Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.03.2014 14982/2014 2014/1562 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/7 Komitè for levekår 06.03.2014 Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring Forslag til vedtak Bodø kommune avgir følgende uttalelse: - Kommunen ser at det ikke er lagt opp til de store strukturelle endringer i Bodø kommune. - Den relativt store forventede elevtallsnedgang i fylket ikke vil ha de samme store utslag i Bodø kommune. - Kommunen er oppmerksom på det friere skolevalg til videregående skoler. Det friere skolevalg vurderes til å kunne ha ulike konsekvenser som Bodø kommune ber fylkeskommunen følge og være oppmerksom på, samt eventuelt justere over tid. Konsekvensene kan være: o At elever fra Bodø kommune kan bli presset ut av egen kommunen for å ta videregående. Dette kan ha uheldige konsekvenser for gjennomføringsmuligheter. På den annen side kan konsekvensene være: o At flere elever fra andre kommuner vil søke studieretninger i Bodø kommune. Det kan være positivt for Bodø kommune og de videregående skoler her. Således kan flere elever være med å gi økt grunnlag for et stort og variert tilbud på de videregående skoler i kommunen. Dette vil medføre kapasitetsutfordringer. Det forutsettes at fylkeskommunen gjør tilhørende nødvendige investeringer. Sammendrag og vurderinger Nordlands Fylkeskommune har d. 18. februar 2014 utsendt følgende: «Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring» (se vedlegg). Svarfrist er den 7. mars 2014. Det er utarbeidet en høringsuttalelse basert på noen hovedpunkter som Bodø kommune vil fokusere på. Saksbehandler: Ulrik B. Thomsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side57
Trykte vedlegg: Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring høring, fra Nordlands Fylkeskommune Side58
Vår dato: 17.02.2014 Vår referanse: 14/6598 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Til alle høringsinstanser Strukturplansak - strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring - høring Fylkestinget skal i juni 2014 behandle strukturplansak som omhandler strategiske føringer for hvordan den fremtidige tilbudsstrukturen i videregående opplæring skal håndteres i et langsiktig perspektiv. Høringsdokumentet tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger for å nå målene om kvalitet i opplæringen, bedre gjennomføring og mindre frafall. Med bakgrunn i føringer gitt i vedtatte økonomiplan for 2014-17 skal tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Høringsdokumentet inneholder en del spørsmål innenfor en del tema som jeg ønsker tilbakemeldinger på. Jeg er interessert i å vite hvilke reaksjoner, tanker og innspill høringsinstansene kan gi oss i de gitte problemstillingene. Innspillene skal danne grunnlag for saksdokumentet som legges fram for fylkestinget i juni 2014. Innspill kan sendes enten pr. post eller elektronisk på e-postadresse: post@nfk.no Høringsfrist: 7. mars 2014 Med vennlig hilsen Oddleif Olavsen fylkesråd for utdanning Adresse Postmottak Dir.: 75 65 02 33 Saksbehandler: Bjørnar Nystrand Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Utdanning 8048 Bodø Faks: Tilbud, inntak og formidling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: post@nfk.no Side59
Strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring Innledning I denne høringen inviteres høringsinstansene til å komme med innspill til strategier for hvordan man bør innrette de videregående opplæringstilbud i Nordland fram mot år 2020. Det vil være aktuelt å gjennomføre strukturelle endringer både som følge av en forventet elevtallsendring, endrede behov og som følge av endrede økonomiske rammer. Høringsuttalelsene vil bli innarbeidet i en strukturplansak som skal behandles i fylkestinget i juni 2014. Høringen tar for seg de viktigste elementene der fylkeskommunen har handlingsrom for å gjøre endringer og tilpasninger. Det overordnede målet for den videregående opplæringen er å øke antallet som gjennomfører opplæringen innenfor en periode på 5 år. Skolen skal svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom flere tiår i et arbeidsliv i endring. Nasjonale myndigheter fastsetter utdanningsprogram, læreplaner og fag og timefordeling. Fylkeskommunenes dimensjonerer og tilbyr videregående opplæring. Mandatet for strukturplansaken er Fylkesting-sak 115/13 - Økonomiplan 2014-17 og budsjett 2014 hvor det sies at «Det fremmes en egen strukturplansak for fylkestinget i juni 2014, der tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet og arbeidsmarkedets behov for kompetanse» Fylkeskommunen har iverksatt store investeringer i skolesektoren. En viktig prioritering er å sørge for mest mulig moderne og hensiktsmessige skolebygg og det er igangsatt svært mange byggeprosjekter knyttet til våre videregående skoler. Driftskostnadene må tilpasses de betydelige kapitalkostnadene. I økonomiplanen for 2014-2017 er det planlagt at utdanningssektoren skal redusere driftskostnader med 45 millioner kroner i forhold til 2013-nivå. 1. Utviklingstrekk og utfordringer i Nordland Utvikling i arbeidslivet og folketallet Den store etterspørselen etter arbeidskraft som følge av høgkonjunktur de senere år har ført til mangel på kvalifisert arbeidskraft. Krisene i internasjonal økonomi har påvirket Nordland i mindre grad hittil, men det er tegn på at veksten nå flater ut. Ved langtidsplanlegging av utdanningstilbud må det forventes at etterspørselen vil svinge i årene fremover som følge av varierende konjunkturer, og andre forhold. Side60 2
Etterspørselen styres i tillegg av behov for tjenestetilbud, spesielt videreutvikling av velferdsordninger. Utviklingen innenfor offentlig sektor styres både av behov i befolkningen, utvikling av tilbud, men også offentlige budsjetter og prioriteringer. Mangelen på arbeidskraft har i stor grad blitt kompensert ved innvandring av arbeidskraft, mens utflyttingen fra fylket har gjort at tilgangen på arbeidskraft er blitt relativt mindre enn i andre fylker som har opplevet en relativt sterkere vekst i befolkningen. Ut fra SSBs middelalternativ for forventet befolkningsutvikling i Nordland når fylket 252 000 innbyggere innen 2024 og 259 000 innbyggere innen 2034. Prognosen viser at veksthastigheten forventes å bli langt lavere enn for landet totalt sett. Mens veksten i et 10-års perspektiv ventes å ligge på 4,7 % i Nordland, ventes veksten nasjonalt å nå 12,3 % de neste 10 årene. Prognosen antyder derfor en enda langsommere befolkningsvekst enn hva vi har i dag. De tiltakene som antas gi størst effekt er økt attraktivitet i sentrums- og bykommuner, økt jobbskaping innenfor kunnskapsarbeidsplasser og økt innvandring til fylket. Bolyst i aldersgruppen 20 til 40 år sier noe om Nordlands attraktivitet i den tidlige fasen av vår arbeidskarriere hvor de fleste av oss stifter familie. I Nordland utgjør denne aldersgruppen 23,7 % av befolkningen i 2013 sammenlignet med 26,7 % i landet totalt. Det var 57 000 personer i denne aldersgruppen i 2013. Fra 2010 har antall personer i aldergruppen 20 til 40 år økt forsiktig i Nordland. Den negative trenden er brutt og erstattet med en moderat positiv trend. Gruppen har imidlertid vokst med 7,2 % på 10 år i Norge, mens i Nordland er det en nedgang på 7,7 %. Det er urovekkende at utviklingen er svakere både i by- og landkommunene i Nordland sammenlignet med Norge. Utfordringen med å holde på unge voksne er sterkest i omlandskommunene i Nordland. Bykommunene har noe mindre negativ utvikling med et fall på 4,4 % siste 10 år. Også her er veksten svakere enn landsgjennomsnittet, med den konsekvens at andelen eldre øker mer i Nordland. Utviklingen er uheldig både for tilgangen på arbeidskraft og for samfunnsutviklingen. I aldersgruppen 30 til 40 år er det derimot blitt hele 20 % færre innbyggere enn i 2003. Nordland har dermed en stor utfordring med å holde på innbyggere i den tidlige fasen av karriere og familieliv. Endringer i arbeidsstyrken skjer både som følge av demografiske endringer med tilgang og avgang av arbeidssøkere og etterspørsel etter arbeidskraft. Flyttebevegelser i befolkningen, endringer i alderssammensetningen ved at arbeidstakere når pensjonsalderen mens nye aldersgrupper kommer til er de viktigste faktorene for endringer i arbeidsstyrke. I tillegg kommer etterspørsel etter arbeidskraft. I de senere årene har vi registrert at veksten er bremset av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette kunne ha blitt en langt sterkere begrensende faktor for samfunnsutviklingen hadde det ikke vært for en sterk vekst i arbeidsinnvandringen. Denne er blitt langt sterkere enn prognosert og har betydd mye for verdiskaping og sysselsettingsvekst i næringslivet og dekning av behov i offentlig sektor. Det har utviklet seg en sterk nasjonal konkurranse om arbeidskraften som både fører til økt nettoutflytting og at deler av arbeidslivet sliter med å konkurrere om tilgjengelig arbeidskraft. Ved hjelp av demografiske og økonomiske modeller finner Statistisk sentralbyrå at det norske utdanningssystemet er tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft på mange områder. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot Side61 3
industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. Strukturelle endringer gir seg uttrykk ved at antallet industriarbeidsplasser går ned både som følge av at produksjon overtas av andre land, innføring av ny teknologi og effektivisering av arbeidsprosesser. En del arbeidsplasser i industrien forsvinner ikke, men overføres til andre næringer for eksempel til økonomisk tjenesteyting. Ved siden av olje og gass vil næringspolitiske initiativ gå i retning av en videre satsing på industriutvikling, mineralsatsing, fiskeri og havbruk og andre deler av havets ressurser (tang og tare). Det er fortsatt underdekning av fagutdannet arbeidskraft innen bygg- og anlegg. Aldringen av befolkningen tilsier en betydelig sysselsettingsvekst i helse- og omsorgssektorene. Mest sannsynlig vil det fortsatt bli vekst innen teknologiske yrker, tjenesteyting og helse- og omsorgssektoren. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år framover. Mange forhold ved samfunnsutviklingen vil være svært vanskelig å forutse. Innenfor en 15-års horisont vil det oppstå ny teknologi, nye fagfelt og nye produksjonsområder som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av for arbeidsmarkedet. Dette får konsekvenser for planleggings- og beslutningssystemene. En må sikre tilfredsstillende informasjonsflyt mellom aktører med ansvar på området som skoleeiere, arbeidsmarkedsmyndigheter og organisasjoner som representerer etterspørselssiden. Økt vekt på samarbeid mellom aktørene og bedre forankring av virksomme system, som for eksempel studiesentra og karrieresentra kan bidra i den operative planleggingen. Både studiesentra og karrieresentra er utviklet for å bedre tilpasningen på arbeidsmarkedet og har innsikt som kan bidra til målretting av tilbudene. Opplæringskontorene har en innsikt i arbeidslivet som kan utnyttes strategisk. Fylkesprognose over 16-18 åringer (SSB-tall) Side62 4
Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og prognosene er ikke like i hele fylket. Byområdene, og spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen fram mot 2020. Her viser prognosene en nesten flat kurve før en stigning fra ca. 2022. Erfaringsmessig følger søkertall til videregående opplæring ikke direkte denne prognosen, men den gir indikatorer som må tas med i planleggingen. Dette er en fylkesoversikt og tallene er ikke like i hele fylket. Byområdene, spesielt Bodøområdet har ikke denne markerte nedgangen ned mot 2020. Her viser prognosene en nesten flat kurve før man får en stigning fra ca. 2022. Utfordringer i opplæringen Kan vi på en bedre måte bruke de muligheter regelverket og systemet gir til å tilpasse elevenes vei fram til studie-, fag- og yrkeskompetanse? Det må være bredde i valg for elevene ved skolene slik at flere gjennomfører og består. Skolen må utfordres til å finne flerfaglige løsninger som ikke genererer økte kostnader, men gir bedre ressursutnyttelse. Kan en debatt i denne saken bli en debatt om hvordan vi best kan organisere videregående opplæring i Nordland for at flest mulig elever skal fullføre og oppnå ønsket kompetanse? Heller det enn en kamp om hvor tilbudet skal ligge innenfor en region? Strukturdebatter med fokus på hvor tilbudet skal ligge gir ofte liten grad av innovative forslag. Disse debatter hører hjemme i de årlige struktursaker i desember. I denne saken ønsker vi å diskutere de mer strategiske grep på fylkesnivå. Et spørsmål som er hvorvidt det å bruke prognoser fra SSB et for enkelt bilde av elevtilfanget framover? Tas det for eksempel høyde nok for tilfanget av minoritetsspråklige og ikke minst antall vandrere med rett i skolesystemet i Nordland? «Vandrere» er en samlegruppe for alle som ikke har normal progresjon i utdanningsløpet. Her er de som slutter, tar permisjon, gjør omvalg og som kommer tilbake senere. Omvalgsprosenten ligger på mellom 4 og 6 prosent og gjelder de som gjennomfører et årstilbud, men som neste år velger et annet tilbud på samme nivå eller nivået under. Ser en også på antall elever som vandrer / ikke følger normal progresjon i skolesystemet og regner inneværende skoleår som et normalår, utgjør denne elevgruppen over 20 % av et årskull elever. I tillegg er det ikke tatt med de rettighetselevene fra yrkesfag som står utenfor skolesystemet på Vg3. Hvordan kan vi gi ungdommen i Nordland valgmuligheter og et godt skoletilbud samtidig som vi sikrer mest mulig nærhet til hjemmet? Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan vi gjennomføre tiltak som medfører reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? 2 Stortingsmelding nr. 20 «På rett vei» Et av hovedområde i denne meldingen behandlet i 2013 er fleksibilitet og relevans i videregående opplæring. De tre hovedutfordringene som skal møtes er for lav gjennomføring, at får få ender opp med fag-svennebrev/yrkeskompetanse og at opplæringen ikke er tilstrekkelig relevant. Side63 5
Tiltakene i meldinga bygger på tre prinsipper; godt grunnlag for livslang læring, fleksibilitet i utdanningsprogrammene og økt relevans i opplæringa. Stortingsmelding 20 har etter behandling i Stortinget i juni 2013 blitt til 72 tiltak som det skal jobbes videre med og som iverksettes etter hvert. Meldingen varsler at hele tilbudsstrukturen på nasjonalt nivå skal gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet vil sørge for høringsrunder i forbindelse med implementeringen av de ulike tiltakene. Tiltakene vil påvirke tilbudsstrukturen og organiseringen av videregående opplæring i Nordland i årene framover. Disse endringer må tas høyde for gjennom de årlige struktursaker. I denne forbindelse finner vi grunn til å trekke frem at meldingen fokuserer på større fleksibilitet innen yrkesfagene, praksisretting og alternative modeller. Her ønsker Stortinget at fylkene tar initiativ for flere alternative modeller enn den tradisjonelle 2+2 modellen som er mest vanlig. Nordland fylkeskommune er med i en utprøving på en vekslingsmodell i helse og oppvekstfagene ved to videregående skoler / to kommuner.. Videre jobbes det med andre utradisjonelle modeller. Vår erfaring er at fleksibilitet kan være ressurskrevende og by på større utfordringer å gjennomføre der det er færre elever. Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes i Nordland for best mulig nytteverdi for elevene våre? Vi velger også å trekke frem et av de øvrige tiltakene i meldinga; rett til påbygging til generell studiekompetanse for de som har fullført og bestått fagbrev. Det er i dag slik at mange som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram, som gir mulighet til å oppnå fagbrev, hopper av løpet og tar påbygg til studiekompetanse istedenfor læretid. For mange av disse elevene blir dette året med komprimert teori i tøffeste laget og de ender ofte opp uten fullført og bestått eksamen eller fullført fagutdanning. For å motivere til å fullføre yrkesfagløpet, gir denne endringen elevene rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført og bestått fagbrev. Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? 3. Utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland Fylkestinget (FT) vedtok i 2013 nye utviklingsmål for utdanningssektoren i Nordland. Den viktigste målsettingen er økt gjennomføring innenfor den videregående opplæringen. I tillegg skal man ivareta et godt læringsmiljø og også legge bedre til rette for de høyt presterende elevene. I FT-sak 24/14 «Tilstandsrapport 2013», ble nåsituasjonen for gjennomføring vist. Her ble resultatdata presentert og vurdert opp mot målene som er satt for sektoren. Side64 6
Indikator Mål Status Fullført og bestått etter 5 år 75 % i 2018 Overgang Vg1 Vg2 87 % i 2018 61,3 % i 2013 (2007-kullet) 80,3 % i 2012 Overgang Vg2-Vg3 y-fag 75 % i 2018 59,7 % i 2012 Sluttere i skoleåret 4 % i 2017-2018 5,8 % i 2012-2013 Det er pr i dag stort avvik mellom status og mål. Hovedutfordringen er gjennomføringen i yrkesfagene, i overgangen fra Vg2 til VG3/opplæring i bedrift er det mange som faller fra. FT-sak 24/14 gir også føringer for arbeidet med å nå målene: Arbeidet med å nå utviklingsmålene krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats over tid. Mange av tiltakene som er etablert i prosjektene «En bedre skole for elevene våre» og i Ny GIV, har vist seg å ha positiv effekt og skal derfor videreføres. Videreutvikling av dialogen mellom skoleeier og skoler/lærebedrifter skal ha fokus. I 2013 har fylkesutdanningssjefen gjennomført besøk ved alle skolene, hvor det har vært satt fokus på elevens læring. Hovedmålet er å bidra til utvikling av kvaliteten på opplæringen gjennom tettere dialog og samarbeid, og gi skoleeier innsikt i skolenes styrker og utfordringer. Det lages en rapport fra hvert skolebesøk som viser status og behovet for videre oppfølging. En oppsummering av funn vil danne grunnlaget for oppfølging av skolene i 2014. Dialogmøter mellom skoleeier og opplæringskontorene vil bli gjennomført i 2014. Fokuset vil være lærlingenes og lærekandidatenes læring. Det er viktig for skoleeier å få innsikt i hvordan arbeidet i opplæringskontorene og samarbeidet mellom opplæringskontorene og skolene, påvirker målet med økt gjennomføring av videregående opplæring. For å oppnå resultater må vi ha et system for oppfølging og dialog, i alle ledd i organisasjonen og mellom de ulike aktørene innen videregående opplæring og eksterne aktører. Med bakgrunn i vedtatte utviklingsmål er det laget et strategidokument som gir retning for prioriteringer og innsats både hos skoleeier, skolene og lærebedriftene. Strategidokumentet danner grunnlaget for utdanningsavdelingens og skolenes handlingsplaner som skal vise hvordan det arbeides for å nå utviklingsmålene. I strategidokumentet er det angitt tre overordnede områder som skal gis størst fokus Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Styrking av Fag og yrkesopplæringen Side65 7
4. Føringer i økonomiplan for 2014-2017 I vedtatt økonomiplan for 2014-17 gir Fylkestinget føringer på forhold som vil bli tatt videre og behandlet i forbindelse med strukturplansak i juni Fylkestinget angir følgende skoleenheter som vurderes avviklet: Lødingen I FT-sak 33/2010 ble Lødingen vgs. og Sortland vgs. sammenslått. Fra 2015 ligger elevkull i Lødingen på mellom 20 og 25, noe som er et marginalt grunnlag for drift av et eget opplæringssted. Den økonomiske innsparingen forutsetter at LOSA ikke blir gitt som tilbud i Lødingen fra høsten 2014, og at øvrige opplæringstilbud (Vg1 studiespesialisering, Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 IKT-servicefag) avvikles fra høsten 2015. Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember 2014. Bø I Bø har fylkeskommunen et skolebygg der det skoleåret 2012/13 ikke var aktivitet. Skoleåret 2013/14 er det en LOSA-klasse i Bø. Inneværende skoleår er det 6 elever som har tilbud i Bø. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret 2014-15. Steigen Fra 2015 ligger elevkullene i Steigen på rundt 30 personer. De senere år har det vært gitt tilbud innenfor Vg1 studiespesialisering og LOSA i Steigen. Rekrutteringen har vært tilfredsstillende. Avvikling av LOSA fører til at det bare er en klasse innenfor studiespesialisering igjen i Steigen. Dette gir et marginalt læringsmiljø, og opplæringsstedet foreslås avviklet fra høsten 2015. Den formelle nedleggelsen skjer gjennom vedtak i struktursak som behandles i fylkestinget i desember 2014. Drag Det var LOSA-tilbud på Drag noen år frem til 2012. Senere har det ikke vært opplæringsaktivitet på Drag. Drift på stedet er allerede avviklet gjennom vedtak om nedleggelse av LOSA. Vedtaket får virkning fra og med skoleåret 2014-15. Side66 8
5. Effektivisering av tilbudsstrukturen naturbruk Det vises til Fylkeskommunens økonomiplan for 2014-2017 ( side 60) der det er sagt at ; «For å frigjøre driftsmidler til andre formål er det behov for gjennomgang av tilbudsstrukturen innenfor landbruksfaglig opplæring. I den sammenheng vil det bli gjort en grundig vurdering av de to landbruksskolene.» Problemstillinger som vil bli lagt til grunn er at på den ene siden er det store forskjeller i søkningen til utdanningstilbudene og på den andre side er det behov for å gjøre store investeringer på disse skolene dersom undervisningstilbudet skal videreføres som i dag. I generalplanen ( plandokument knyttet til fremtidig bygningsmessige behov) er det antydet at investeringsbehovet vil ligge på over 100 mill. kr. Det vil derfor bli gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig å ha en tradisjonell landbruksskole på ett sted i fylket. Dette må sees opp mot elevenes mulighet for å ta Vg1 naturbruk ved skoler som tilbyr utdanningsprogrammet, men ikke er tradisjonelle landbruksskoler, ved skoler i andre fylker eller gjennom alternative opplæringsmodeller. Det må inngås avtale med ekstern kompetanse for å få en vurdering av problemstillingen. Denne vil ikke være ferdig før behandling av strukturplansaken i juni. Det tas imidlertid sikte på at man i juni kan presentere et faktagrunnlag og nærmere skissere aktuelle problemstillinger, men beslutninger i forhold til dette må utsettes til behandling av struktursak i desember 2014. 6. Regionalisering Fylkestinget vedtok i desember 2013 FT-sak 119/13 om friere skolevalg- å endre antallet inntaksområder fra 11 til 3. Elevene har nå et større geografisk område der de fritt kan velge hvilket tilbud de vil søke. Gis ikke tilbudet innenfor egen region, kan elevene som tidligere velge fritt i hele fylket. ( i tillegg finnes noen tilbud man kan søke fritt til innenfor fylket eller i hele landet) Fylkestinget uttalte i desember i forbindelse med behandling av økonomiplanen: «Gjennom friere skolevalg legges det til grunn en regional samordning av tilbud. Dette er både et tiltak for å få en bedre styring med tilbudsstrukturen, bygge mer robuste fagmiljø og øke oppfylling i klasser. «Økonomisk innsparing er ikke et primært mål, men en viss økonomisk innsparing forventes fra 2016. Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? Kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? Side67 9
7. Læreplasser Læreplassituasjonen i Nordland er ikke tilfredsstillende og er et av hovedelementene for at gjennomføringsgraden er for lav. Populære fag mangler læreplasser. Dette gjelder fag som elektro, mange fag innenfor teknikk og industriell produksjon, og ikke minst helse- og oppvekstfagene. Samtidig er situasjonen ulik innen disse fagene. Kanskje er det for mange elever som velger TIP og elektrofag? Bransjene har tidvis problemer med å tilby nok læreplasser. Dette er bransjer som har lang erfaring med rekruttering gjennom lærlingeordningen og generelt gjør en god jobb på dette felt. Innenfor helse og oppvekstfagene, der helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider dominerer, er det de framtidige arbeidsplassene som svikter i opplæringsløpet. Mange kommuner, barnehager og helseforetak har ikke tatt sin naturlige rolle i opplæringsløpet og tilbyr for få læreplasser. I forhold til eget rekrutteringsbehov framover skulle læreplasstilbudet vært mangedoblet. Spesielt i disse fagene er det svært mange som ikke fullfører sin videregående utdanning innenfor normert tid. Innenfor andre utdanningsprogram, spesielt service og samferdsel, bygg og anleggsteknikk og restaurant- og matfag, er det mangel på søkere og de ledige læreplassene fylles ikke opp. Innen disse fagområdene er det stor mangel på søkning og nyrekruttering gjennom opplæringssystemet. Manglende læreplasser vil kunne påvirke dimensjoneringen av de tilbudene som gis. Det er problematisk å ta inn elever i opplæring som ikke kan fullføres på grunn av manglende læreplasser. Vi må arbeide for at skolene i samarbeid med næringslivet inngår reelle partnerskapsavtaler som forplikter til samarbeid gjennom hele opplæringen. Her kan funksjonen formidlingskoordinator, som nå er etablert på alle skolene, bidra. Ved å legge praksisopplæringen utenfor skolen på små fagområder vil en i større grad få en sammenheng mellom læreplasser og skoleplasser. I tillegg vil en ta høyde for den store elevgruppen som ikke finner skolen som utdanningssystem tilfredsstillende. Det er igangsatt mange tiltak for å forbedre formidlingen til læreplass og få lærebedriftene til å ta imot flere lærlinger. Den viktigste er Samfunnskontrakten forplikter avtalepartnerne å arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter øke med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til 2015. Dette er den forpliktende målsettingen som Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, satte i 2011. Temaet har også betydelig fokus i Nordland. Gjennom Prosjekt fagopplæring er skolene gitt et større ansvar for formidlingsprosessen. Nærmere og tettere samarbeid og samhandling med opplæringskontorene er et annet viktig tiltak. Regionale møter mellom fylkesrådet og lokalt arbeidsliv, videregående skoler og opplæringskontor er gjennomført i 2013. Ennå tettere samarbeid og samhandling med partene LO, NHO og også KS for å belyse situasjonen og utvikle nye tiltak vil være viktig. Hvordan bør vi jobbe videre for å utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Side68 10
8. Ny utfordring i overgang skole - læreplass En nasjonal forskriftsendring angående inntak og rettigheter vil gi en stor utfordring framover. Fra og med formidlingsåret 2014 har alle med ungdomsrett som er formidlingsklar til læreplass rett til enten læreplass eller et annet opplæringstilbud innen 1.septemer. Dette gir fylkeskommunen en stor utfordring. Hittil har det vært slik at for de fleste som blir formidlet til læreplass, skjer formidlingen i september, oktober og begynnelsen av november. Det blir et stort arbeid å få til denne tidsetablerte prosedyre endret hos bedriftene, et arbeid som er startet på gjennom informasjon til bedriftene og påvirkning gjennom opplæringskontorene. Et scenario er at det må opprettes mange Vg3-tilbud rundt om på skolene, og at disse tappes for elever etter hvert som bedriftene «henter ut» til læreplasser utover høsten. Da blir fylkeskommunen sittende med både kostnadene til disse nye Vg3-tilbud og må samtidig ut med tilskudd til lærebedriftene for lærlingene. Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? 9. Bygningsmessige forhold I FT-sak 122/13 «Sluttrapport for rullering av generalplaner skolebygg» slås det fast at vesentlige endringer i tilbudsstruktur vil gi bygningsmessige utfordringer. Mindre avvik basert på endringer i tilbudsstrukturen med bakgrunn i politiske føringer, som for eksempel friere skolevalg og etablering av nye tilbud, kan endre forutsetningene i generalplanene. Det samme kan uventede endringer i bosettingsmønstret, endrede rettigheter, nasjonale føringer og endringer i utdanningsprogrammene gjøre. Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? 10. Oppfyllingsgrad tilbudsstruktur Et viktig element for oppfylling av elevplasser, må være at tilbudsstrukturen holdes på et så nøkternt nivå som mulig. Dette er komplisert siden det er mange faktorer som spiller inn. Faktorene er ofte utenforliggende, og utenfor fylkeskommunens kontroll. Søkertallet er sterkt førende for hvilken struktur som blir gjeldende. Søkertallet og hvordan disse fordeler seg på de ulike tilbudene er ikke mulig å forutsi i forkant, da det kan være store forskjeller i søkermønster fra år til år. Samtidig har vi demografiske forskyvninger som gjør at søkerne nødvendigvis ikke får tilbud på sine førsteønsker. Side69 11
Noe beror også på tilfeldigheter. Vi trekker frem følgende eksempel: skoleåret 2012-2013 var det 778 ledige elevplasser, tilsvarende 7,7 % pr 1.10. 2012. Årsaken til dette var en spesielt stram struktur og tilfeldigheter som gjorde at vi fikk så god oppfylling. Dette tallet er lavt sammenlignet med andre år. Inneværende skoleår har vi 947 ledige elevplasser (9,3 %) pr. 1.10.2013. Dette er et tall som ligger nærmere et normalår, sammenlignet med tidligere. Strukturen er heller ikke like stram som foregående år, men heller nærmere et normalår. For fremtiden vil det derfor bli viktigere å fokusere på hvor mange vi klarer å få inn i klassene i stedet for å fokusere på ledige pulter. Vi har i dag ca. 550 klasser fordelt på alle skolene i Nordland. Deler vi antall ledige plasser på antall klasser, vil vi se at gjennomsnittet er lavt 1,4 pulter i 2012-13 og 1,7 pulter pr klasse i inneværende år. I betraktning av dette, vil det ikke være enkelt på kort sikt å kutte klasser på grunn av ledig kapasitet. Med den forventede elevtallsnedgangen er det viktig å opprettholde en så nøktern tilbudsstruktur som mulig. Bruk av kombinasjonsklasser bør derfor fortsatt være et tiltak for å unngå ikke igangsetting av tilbud. Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? 11. Reduksjon av kostbare tilbud? Utdanningsprogrammene musikk, dans og drama (MDD) og idrettsfag (ID) er studieforberedende utdanningstilbud som krever ekstra ressurstilførsel. Samtidig har begge utdanningsprogrammene stor ledighet i dag, sammenlignet med øvrige utdanningsprogram. Inneværende skoleår har musikk, dans og drama ledighet på 14,3 %, mens idrettsfag har 16,2 %. Snittet ellers ligger på 9,3 %. Noe av problematikken er at mange elever velger seg ut av utdanningsprogrammet etter Vg1 når de opplever et stort antall uketimer som en belastning og videre den begrensede mulighet til fordypning i studieforberedende fag. Mange elever på disse studieretningene har ikke planer om å bruke sin fagkompetanse innenfor en karriere etter videregående skole. De bruker i stor grad den studieforberedende kompetansen til videre studier utenom fagområdet, samtidig som de får mulighet til å dyrke sin fritidsinteresse i skoletiden. Ved skoler som bare har to paralleller innen studiespesialiserende utdanningsprogram blir kombinasjonen med tilbud innen musikk, dans og drama eller idrettsfag spesielt kostbar fordi studiespesialisering må ha ekstra ressurser for å tilby tilstrekkelig med fag. En endring som medfører innbytte av enten idrettsfag eller MDD til studiespesialisering kan redusere kostnader betydelig, samtidig som vi styrer elevene i en retning som kanskje er mer hensiktsmessig. Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? 12. Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region? Gjennom FT-sak 119/2013 «Friere skolevalg» er det vedtatt en reduksjon av antall inntaksområder fra 11 til 3. Dette medfører at vi får store inntaksområder med flere skoler i hvert område. Side70 12
Dersom det gis føringer om færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region, kan dette medføre at flere elever må belage seg på hybellivet. I ytterste konsekvens kan dette ramme fagsvake elever, samt minoritetsspråklige som av kulturelle hensyn ikke kan reise hjemmefra. En gjennomgang av parallelle tilbud viser at «naboskoler» i samme region i noen tilfeller konkurrerer med samme tilbud. Det er en del ledighet ved disse tilbudene. Ved å samle parallelle tilbud til færre skoler i regionen, kan det øke mulighetene for at den faglige kompetansen ved gjeldende skole styrkes. Skolene i regionen vil på denne måten få utdanningsprogram som de får et spesielt ansvar for å utvikle. Her gjelder det å bygge opp egen fagkompetanse, forholdet til bransjen og læreplasstilgang. Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hva bør være prosedyrene for oppretting av nye tilbud? 13. Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Det kan være hensiktsmessig å definere minimumstilbud av utdanningsprogram på skole-, regionog fylkesnivå. Dette vil gi føringer som fremtidig tilbudsstruktur bør styres etter. Søkertallene vil være styrende for den endelige strukturen, også i fremtiden, men for å ta høyde for elevtallsreduksjonen som er forventet i hele fylket, skal føringene hjelpe oss til en «riktigere» styring av strukturen. Nedenfor viser vi et forslag til hvordan utdanningsprogram på Vg1-nivå kan fordele seg på de ulike nivå: Alle skoler: Studiespesialisering Utdanningsprogram som bør tilbys på de fleste skoler: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstsfag Side71 13
Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogram som bør tilbys minimum i regionen: Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Naturbruk Tilbud som bør tilbys minimum i fylket? Det tenkes at disse tilbud ligger på Vg2- og Vg3-nivå. Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? 14. Oppsummering: Fylkesrådet inviterer høringsinstansene til å gi innspill på utviklingen av videregående opplæring i Nordland fram mot 2020, både det som skal foregå i skolene og den del arbeidslivet tar ansvar for. Forslag om organisering, strukturelle forhold og samarbeidsformer er det anledning å fremme. Spørsmål knyttet til de ulike elementene i høringen det særlig ønskes tilbakemelding på. Utfordringer i opplæringen Hvilke tiltak bør satses på for at ungdom skal knytte seg bedre til skolen og gjennomføre utdanningsløpet? Kan dette gi reduksjon av tomme elevplasser og vandrerne i skolesystemet i Nordland? Regionalisering: Hvordan kan man styrke samhandlingen mellom skoler og mellom skoler og arbeidsliv innenfor inntaksregionene? På hvilken måte kan det etableres regionale fora som samordner og foreslår endringer i tilbudsstrukturen? St.meld.nr. 20 Hvordan bør slike fleksible opplæringsmodeller og praksisretting utformes for best mulig nytteverdi for elevene våre? Side72 14
Hvordan kan den nye ordningen innenfor påbygging til generell studiekompetanse best mulig innrettes i forhold til dagens ordning? Læreplasser Hvordan utvikle et enda tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet slik at antallet læreplasser øker? Hvordan arbeide med svakt organiserte bransjer eller bransjer med svake opplæringstradisjoner? Ny utfordring i overgang skole læreplass Hvordan kan de nye utfordringene i overgang fra skole læreplass håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte? Hva vil skolene bidra med i forhold til økt ansvar når det gjelder formidling av læreplasser? Bygningsmessige forhold Har høringsinstansene forslag til smartere utnytting av bygningsmassen? Oppfyllingsgrad - tilbudsstruktur Hvilke andre tiltak kan øke oppfyllingsgraden? Reduksjon av kostbare tilbud Kan terskelen for inntak på ID og MDD gjøres høyere ved å redusere antall tilbud? Færre parallelle utdanningsprogram/tilbud i samme region Hvordan kan vi sikre et godt og relevant tilbud ved samordning av tilbud? På hvilken måte kan skolene bidra til faglig styrking av «sine» utdanningsprogram? Egne fortrinn og profileringsområder for skolene? Hvordan ivareta marginale tilbud? Hvordan håndtere oppretting av nye tilbud? Forslag til minimum tilbud av utdanningsprogram på skole-, region- og fylkesnivå Hva er høringsinstansenes reaksjoner, tanker og innspill på viste oversikt/inndeling? På hvilken måte kan en slik inndeling være til hjelp i arbeidet med struktursaker? Side73 15