Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome



Like dokumenter
Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Storkarsykdom hos gamle

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Summary of findings (SoF) tabell

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Ergoterapi og demensutredning

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Sammendrag. Innledning

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

ICF anvendt i forskning

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Homocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i familien

vi kognitiv funksjon ett år etter sykehusinnleggelsen

Verken syk eller helt frisk

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Hjertekarregisteret videre planer

Demens med Lewylegemer

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

smertekartlegging blant

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

frontotemporal lobar degeneration: FTLD semantic dementia: SD IMP CDR 5:7:4:3 0.5:1:2:3 frontotemporal dementia: FTD Ikeda M et al.

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

hva virker og hva virker ikke?

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Transkript:

1 Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome Stipendiat/spesialist i klinisk gerontopsykologi Jørgen Wagle, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse; Geriatrisk avdeling, Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål, E-mail jowagle@gmail.com

2 List of papers I. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Eiklid K, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Association between ApoE ε4 and cognitive impairment after stroke. Dement Geriatr Cogn Disord 2009; 27: 525-33. II. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Eiklid K, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Cognitive impairment and the role of the ApoE ε4-allele after stroke a 13 months follow-up study. Int J Geriatric Psychiatry 2010; 25: 833-42. III. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Early post-stroke cognition in stroke rehabilitation patients independently predicts functional outcome at 13 months. Dement Geriatr Cogn Disord (accepted). IV. Farner L, Wagle J, Engedal K, Flekkøy K, Wyller TB, Fure B. Depressive symptoms in stroke patients a 13 month follow-up study of patients referred to a rehabilitation unit. Journal of Affective Disorders, 2010; 217: 211-18.

3 Forekomst kognitiv svikt og demens etter hjerneslag Ca. 15000 personer rammes av hjerneslag i Norge årlig. 55-82% av pasienter med førstegangsslag utviser kognitiv svikt i tidlig fase (Rasquin et al. 2004; Nys et al. 2007, Lesniak et al. 2008). 25-30% oppfyller diagnostiske kriteria for demens tre måneder etter slaget (Barba et al. 2000; Tatemichi et al. 1993, Pendlebury & Rothwell 2009). Av pasienter med kognitiv svikt som ikke oppfyller demensdiagnose ( Vascular Cognitive Impairment No Dementia ) utvikler anslagsvis 40-50% demens over en 5-års periode (Wentzel et al. 2001; Ingles et al. 2002; Serrano et al.2007). Kognitiv svikt i tidlig fase er assosiert med: - Kognitiv svikt senere i forløpet (van Zandvoort et al. 2005) - Avhengighet i ADL-funksjoner (Larson et al. 2005) - Depressive symptomer og redusert livskvalitet (Nys et al. 2006) -Død (Patel et al. 2002) - Psykososial belastning på omsorgsgiver (Thommessen et al. 2001)

Risikofaktorer for kognitiv svikt og demens etter hjerneslag 4 Sosiodemografiske faktorer (alder, utdannelse) Slagkarakteristika (lokalisasjon, størrelse) Vaskulære risikofaktorer (inkl tidligere slag, diabetes mellitus, atrieflimmer) Kognitiv reduksjon forut for slaget Genetisk sårbarhet - ApoE ε4???

5 Lokalisert påkromosom 19. Apolipoprotein E-genet (ApoE) Genet koder for plasmaproteinet apolipoprotein E (APOE), som bl.a.regulerer omsetningen av fettstoffer i kroppen og er viktig for reparasjon, regenerasjon og vekst av celler (Mahley & Rall 2000). Genet er polymorft, og opptrer vanligvis i tre ulike alleler (former): ApoE2, ApoE3og ApoE4. ApoE4er en sterk risikofaktor for Alzheimer s sykdom med sen debut (Corder et al 1993), og er assosiert med redusert kognitivt funksjonsnivåetter traumatisk hodeskade og muligens ved normal aldring (Waters and Nicoll 2005).

The distribution of APOE genotypes in a meta-analysis of 45 studies from 17 countries (n=14799) (Dallongeville et al. 1992) 6 Allele ε2 ε3 ε4 ε2 0,6% 10,7% 1,6% ε3 62,4% 22,3% ε4 2,3%

7 ApoE ε4 og kognitiv svikt etter hjerneslag Lite studert og resultatene er ikke entydige: Ballard et al. (2004): APOE epsilon4 and cognitive decline in older stroke patients with early cognitive impairment: The ApoE e4-carriers were 2.5 times more likely to have cognitive impairment no dementia Rowan et al. (2005): Impact of ApoE e4 on Poststroke Cognition in Subjects over75 Years of Age: No outcomes significantly associated with ApoE e4 Baum et al. (2007): No association between ApoE e4 and post stroke cognitive impairment (measured by the MMSE).

8 Hypotese Hjerneslagpasienter med ett eller to ApoE ε4-alleler vil utvise en større forekomst av kognitiv svikt etter slaget.

9 Forsøkspersoner 152 pasienter innlagt påslagrehabiliteringsposten, OUS, Ullevål, med diagnostisert iskemisk eller hemorragisk hjerneslag. Eksklusjonskriterier: - pasienter uten norsk som morsmål - alvorlig syns- eller hørselssvekkelse - alvorlig psykiatrisk lidelse/rusmisbruk Antall dager mellom sykehusinnleggelse og testing: Mean 18.3 dager (SD 13.4)

10 Metode 1. Måling av kognitiv svikt etter hjerneslaget: The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) 2. Foreslåtte risikofaktorer for kognitiv svikt etter slaget: a) Sosiodemografiske (alder, utdannelse,kjønn) e) Nevrologisk svekkelse: b) ApoE-genotype -National Institute of Health Stroke c) Kognitiv svikt før slaget Scale (NIHSS) -The Informant Questionnaire on Cognitive f) Topografisk lokalisasjon og Decline in the Elderly (IQCODE) alvorlighetsgrad: d) Vaskulære risikofaktorer: - The Oxfordshire Community Stroke Inklusive hypertensjon, hyperlipidemi, Project Classification (OCSP) diabetes mellitus, angina pectoris, atrieflimmer, myokardialt infarkt, tidligere slag, tidligere TIA, sigarett røyking.

Sosiodemografiske og kliniske data (n = 152) 11 Alder, mean (SD) 76.8 år (10.5) Kjønn 47% kvinner / 53% menn Type slag: - Infarkt 84% - Intracerebral blødning 15% - Infarkt med blødning 1% Slaglokalisasjon: -Høyre hemisfære 41% - Venstre hemisfære 43% - Annet (bilateralt, hjernestamme, 16% lillehjerne) Nevrologisk utfall: Total NIHSS-skåre, mean (SD) 6.8 (6.7) Tidligere slag 29% Kognitivt reduserte før slaget: IQCODE-skåre 3.44+ 18%

Forekomst av kognitiv svikt målt med RBANS (n=152) 12 RBANS-indeks Ingen svikt (>10.prosentil) Mild svikt (2.3-10. prosentil) Alvorlig svikt (<2.3 prosentil) Innlæring 69% 3% 28% Visuopersepsjon/ konstruksjon 62% 4% 34% Språk 51% 16% 33% Oppmerksomhet 30% 9% 61% Utsatt hukommelse 53% 17% 30% Total Skala 39% 12% 49% (MMSE-SKÅRE) 26.8 (2.4 SD) 22.9 (3.6 SD) 16.7 (8.4 SD)

Sammenhenger mellom foreslåtte risikofaktorer og tilstedeværelse av kognitiv svikt etter hjerneslaget (n = 152) Ingen kognitiv svikt (RBANS Total Index 77.5) n = 60 Kognitiv svikt (RBANS Total Index < 77.5) n = 92 p-verdi 13 Sosiodemografiske variabler: - Alder, år - Utdannelse, år - Kjønn, kvinner 76.4 (10.6) 11.5 (3.7) 26 (43) 77.1 (10.5) 11.1 (3.5) 45 (49) 0.691 0.474 0.511 Genetisk disposisjon: - ApoE ε4 positive 6 (10) 29 (32) 0.003** Kognitiv reduksjon forut for slaget: - IQCODE (n= 53 + 78) 3.11 (0.20) 3.30 (0.38) 0.006** Vaskulære risikofaktorer: - Hypertensjon (behandlet) - Hyperlipidemi (behandlet) - Diabetes mellitus (behandlet) - Sigarett røyking - Angina pectoris (behandlet) - Atrieflimmer - Tidligere myokardialt infarkt - Tidligere slag - Tidligere TIA 26 (43) 3 (5) 11(18) 13 (22) 9 (15) 19 (32) 10 (17) 12 (20) 8 (13) 42 (46) 12 (13) 17 (19) 24 (26) 15 (16) 21 (23) 17 (19) 32 (35) 20 (22) 0.868 0.163 1.000 0.568 1.000 0.260 0.831 0.067 0.208 Slagkarakteristika: Type - Infarkt - Blødning -Infarkt med blødning 53 (88) 7 (12) 0 (0) 75 (82) 15 (16) 2 (2) 0.360 OCSP-klassifikasjon - TACS - PACS - LACS - POCS Lokalisasjon - Høyre - Venstre - Annet (bilateral, hjernestamme, lillehjerne) Nevrologisk svekkelse - NIHSS Total skåre 1 (2) 22 (37) 28 (47) 9 (15) 28 (47) 21 (35) 11 (18) 3.3 (3.1) 24 (26) 47 (51) 18 (20) 3 (3) 35 (38) 45 (49) 12 (13) 9.1 (7.4) <0.001** 0.304 <0.001**

Uavhengige risikofaktorer for kognitiv svikt etter hjerneslag (RBANS Total Index 77.5) 14 Kognitiv svikt n (%) Ingen kognitiv svikt n (%) Odds Ratio (OR) for kognitiv svikt med 95% konfidensintervall (KI) Ujustert p-verdi Justert p-verdi ApoE ε4- positiv 29 (32) 6 (10) 4.1 (1.6 to 10.7) 0.003 3.7 (1.2 to 11.6) 0.022 IQCODE 3.44+ 20 (26) 3 (6) 5.7 (1.6 to 20.5) 0.007 9.2 (2.3 to 37.2) 0.002 Total or partial anterior stroke syndromes NIHSS Total Skåre > 5 71 (77) 23 (38) 5.4 (2.7 to 11.1) <0.001 3.2 (1.3 to 8.0) 0.013 57 (62) 9 (15) 9.2 (4.0 to 21.0) <0.001 7.3 (2.7 to 19.7) <0.001

ApoEog relasjon til kognitiv svikt målt ved IQCODE (før slaget) og RBANS Total Index (etter slaget) 15 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 % av pasienter med kognitiv svikt før slaget ε3/ε2 (n=16) ε3/ε3 (n=84) ε4/ε3 (n=27) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 ε4/ε4 10 (n=4) 0 % av pasienter med kognitiv svikt etter slaget ε3/ε2 (n=21) ε3/ε3 (n=96) ε4/ε3 (n=30) ε4/ε4 (n=5)

Sammenligning av kognitive profiler etter slaget (ApoE ε4 positive vs ApoE ε4 negative) 16 ApoE ε4-negative (n = 117) ApoE ε4-positive (n = 35) p-verdi RBANS Indeks-skårer: - Innlæring - Visuospersepsjon/konstruksjon - Språk - Oppmerksomhet - Utsatt hukommelse - Total skåre 89.0 (19.7) 83.5 (18.7) 79.6 (13.7) 71.7 (11.2) 82.8 (15.3) 76.3 (14.7) 80.6 (13.8) 81.1 (17.8) 73.1 (9.8) 68.2 (9.0) 76.7 (10.0) 68.7 (7.5) 0.006** 0.511 0.002** 0.060 0.007** <0.001** - Svekket motorisk funksjon i dominant hånd (NIHSS 5b > 0) - Afasi (NIHSS item 9 > 0) 28 (24) 39 (33) 6 (17) 8 (23) 0.492 0.299 - Mini Mental Status Examination 22.3 (6.9) 20.3 (8.4) 0.234

17 Konklusjon studie 1 Tilstedeværelse av ett eller to ApoE ε4-alleler kan være en signifikant uavhengig risikofaktor for kognitiv svikt etter et hjerneslag, og spesielt innenfor funksjoner knyttet til episodisk innlæring/utsatt hukommelse og språk.

18 Studie 2 Kritikk mot studie 1: Den påviste assosiasjonen mellom ApoE ε4og kognitiv svikt i tidlig fase etter slag kan skyldes at ApoE ε4-positive kommer seg saktere enn ε4-negative, og at det således ikke er uttrykk for en irreversibel kognitiv svikt. Dersom det er tale om en irreversibel kognitiv svikt,vil ytterligere kognitiv svekkelse over tid kunne forventes blant ApoE ε4-positive sammenlignet med ApoE ε4-negative. Målsetning med studie 2 var åteste ut denne hypotesen i et 13 måneders longitudinelt oppfølgingsstudie.

19 Forsøkspersoner Ved 13 måneders oppfølgingsundersøkelse: - 76 pasienter (50%) bodde hjemme - 28 pasienter (18%) i sykehjem -24 pasienter (16%) var døde - 24 pasienter (16%) hadde trukket seg dvs. av 152 pasienter inkluderte ved baseline, gjennomførte 104 pasienter oppfølgingsundersøkelse etter 13 måneder. Antall dager mellom sykehusinnleggelse og oppfølgingsundersøkelse: -Mean 408.4 dager (SD 41.2)

20 Metode 1. Måling av kognitiv svikt etter hjerneslaget: The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) 2. Foreslåtte risikofaktorer for kognitiv svikt etter slaget: a) Sosiodemografiske (alder, utdannelse, kjønn) e) Nevrologisk svekkelse: b) ApoE-genotyping - National Institute of Health Stroke c) Kognitiv svikt før slaget Scale (NIHSS) -The Informant Questionnaire on Cognitive f) Topografisk lokalisasjon og Decline in the Elderly (IQCODE) alvorlighetsgrad: d) Vaskulære risikofaktorer: - The Oxfordshire Community Stroke Inklusive hypertensjon, hyperlipidemi, Project Classification (OCSP) diabetes mellitus, angina pectoris, atrieflimmer, myokardialt infarkt, tidligere hjerneslag, tidligere TIA, sigarett røyking.

Kognitive prestasjoner, ADL fungering, og depressive symptomer ved baseline og 13 måneder etter slaget (n =104) 21 Kognitive prestasjoner: RBANS Index Skårer -Innlæring -Visuopersepsjon/konstruksjon -Språk -Oppmerksomhet - Utsatt hukommelse -Total Skåre Baseline 13 måneder p-verdi 89 (25) 82 (34) 76 (22) 70 (18) 82 (22) 73 (20) 89 (39) 94 (45) 82 (25) 65 (18) 83 (29) 78 (29) 0.317 <0.001** 0.406 0.990 0.034* 0.001** MMSE Total skåre 25 (7) 25 (9) 0.990 ADL-fungering: - Barthel Index -mrs 16 (9) 3 (3) 18 (7) 3 (3) 0.001** 0.147 Depressive symptomer: - MADRS skåre 7 (9) 6 (9) 0.540

Risikofaktorer for kognitiv svikt 13 måneder etter slaget (RBANS Total Index 77.5) 22 Kognitiv Svikt n (%) Ingen kognitiv svikt n (%) Ujustert OR (95% CI) p-verdi Justert OR (95% KI) p-verdi ApoE ε4-positiv 18 (35) 7 (14) 3.4 (1.3 to 9.1) 0.014 3.6 (1.1 to 12.1) 0.038 Alder 80 yrs 33 (64) 22 (42) 2.4 (1.1 to 5.2) 0.032 2.7 (1.0 to 7.8) 0.058 IQCODE 3.44 13 (28) 4 (8) 4.5 (1.4 to 15.1) 0.014 4.3 (1.1 to 17.6) 0.041 Tidligere slag 23 (44) 8 (15) 4.4 (1.7 to 11.1) 0.002 7.5 (2.4 to 23.9) 0.001 Total or partial anterior stroke syndromes 36 (69) 23 (44) 2.8 (1.3 to 6.3) 0.011 2.1 (0.7 to 6.3) 0.211 NIHSS Total Skåre > 5 26 (50) 12 (23) 3.3 (1.4 to 7.7) 0.005 4.3 (1.3 to 13.7) 0.015 OR (95% KI) = Odds Ratio med 95% konfidensintervall

ApoE-genotype og kognitiv fungering målt ved IQCODE (før slaget) og RBANS Total Index (ved baseline og 13 mnd etter slaget) 23 IQCODE (før slaget) (n= 96) RBANS Total Index ved baseline (n= 104) RBANS Total Index etter 13 mnd (n= 104) ApoEallele No. subjects (%) Median (IQR) p-value No. subjects (%) Median (IQR) p-value Median (IQR) p-value ε3/ε2 12 (13) 3.06 (0.25) 14 (13) 81.0 (27.0) 87.0 (28.8) 0.346 0.018 ε3/ε3 61 (63) 3.04 (0.33) 65 (63) 75.0 (21.0) 82.0 (31.5) 0.007 ε4/ε3 19 (20) 3.19 (0.58) 21 (20) 70.0 (12.0) 65.0 (18.5) ε4/ε4 4 (4) 3.31 (0.41) 4 (4) 62.0 (2.3) 62.0 (0.0)

Sammenligning av kognitive profiler ved baseline og 13 måneder (ApoE ε4-positive vs ApoE ε4-negative) 24 Baseline 13 måneder ApoE ε4- negative ApoE ε4- positive p-verdi ApoE ε4- negative ApoE ε4- positive p-verdi (n= 79) (n= 25) (n= 79) (n= 25) RBANS Index skårer: -Innlæring 94.0 (23.0) 83.0 (25.0) 0.012* 91.0 (36.0) 77.0 (27.0) 0.001** - Visuopersepsjon/ konstruksjon 82.0 (33.0) 78.0 (27.5) 0.532 97.0 (46.0) 85.0 (44.5) 0.598 -Språk 82.0 (23.0) 71.0 (16.5) 0.024* 84.0 (25.0) 71.0 (25.0) 0.179 - Oppmerksomhet 70.0 (18.0) 65.0 (11.5) 0.188 70.0 (21.0) 62.0 (8.0) 0.035* - Utsatt hukommelse 85.0 (23.0) 76.0 (14.5) 0.031* 91.0 (29.0) 71.0 (16.5) 0.002** - Total skåre 77.0 (21.0) 65.0 (11.5) 0.007** 83.0 (32.0) 62.0 (17.0) 0.003** Mini Mental Status: Total skåre (0-30) 25.0 (7.0) 26.0 (8.0) 0.459 26.0 (8.0) 22.0 (12.3) 0.054 Orientering tid (0-5) 4.0 (2.0) 4.0 (2.0) 0.021* 5.0 (2.0) 2.5 (4.0) 0.004** Orientering sted (0-5) 5.0 (1.0) 5.0 (2.0) 0.630 5.0 (1.0) 5.0 (1.0) 0.556

25 ApoE ε4 og andre utfallsmål Ingen assosiasjon mellom ApoE ε4 og andre utfallsmål ved baseline eller 13 mnd, inklusive: -død - institusjonalisering - ADL-fungering (Barthel Index and Frenchay Social Activity Index) - nevrologisk svekkelse (NIHSS) - depressive symptomer (MADRS)

Potential mechanisms by which there are APOE ε4 genotype differences in response to acute brain injury (Horsburgh et al. 2001) 26

27 Konklusjoner ApoE ε4representerer en uavhengig, signifikant risikofaktor for kognitiv svikt både ved baseline og 13 måneder etter hjerneslaget ApoE ε4 er gjennom oppfølgingsperioden assosiert med progresjon i kognitiv svekkelse, spesielt påoppgaver relatert til episodisk innlæring og hukommelse.

28 Wulffmorgenthaler TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN