Verken syk eller helt frisk

Transkript

1 Verken syk eller helt frisk Mobilitet og skjulte utfall En delstudie til Skjulte utfall etter hjerneslag Charlotta Hamre, fysio, phd-stud. Seksjon for fysioterapi, Avd. for klinisk service/ Seksjon for hjerneslag, Geriatrisk avd., Medisinsk klinikk, Ullevål

2 Dagens behandling Store Moderate Ingen/ lette utfall - forebygging, nye medisiner - nye behandlingsmetoder reperfusion (Wardlaw 2009) -organisert behandling / slagenhet (Organised inpatient stroke unit care, 2013)

3 Det gikk heldigvis bra Eller? Anders følte seg: - Fortere sliten - Klarte ikke å konsentrere seg - Søvnproblemer - Husket dårligere - Ble svimmel - Begynteå føleangst livskvalitet (Dhamoon 2010, Naess 2010) mulighet for å komme tilbake i arbeid (Daniles m.fl. 2009, Wolfenden& Grace 2009, Morris 2011) deltagelse i samfunnet (Edwards m.fl. 2006, Van Zandvoort 1998, Nys m.fl 2005, Staub & Bogousslavsky 2005)

4 Skjulte utfall Foto: colourbox.com Lette motoriske, kognitive og emosjonelle symptomer som ikke blir fanget opp ved dagens undersøkelser Dagens kunnskapsnivå er mangelfullt, spesielt i forhold til yngre personer med hjerneslag

5 Skjulte utfall vi rekommanderer at BBS kompletteres med andre balansetest grunnet dens takeffekt ved test av personer med lette hjerneslag Usefulness of the Berg Balance Scale in stroke: a systematic review (Blum& Korner-Bitensky2008)

6 Kognitive vansker Akuttharoppmot90%problempåetområde Mellom ca % har nedsatt kognitiv funksjon 1-3 år etter slaget (Srikanth mfl. 2003, Shopin mfl. 2013, Jaillard 2009, Ihle-Hansen mfl. 2012)

7 Kognisjon og mobilitet Motoric cognitive risk syndrome (Kognitiv svikt og redusert ganghastighet) (Verghese et al 2013, 2014, Buracchio 2010) Påvist også hos personer med hjerneslag (Plummer et al 2013) Balanse og gangparametere som risikomarkører (Assayag et al 2015) Foto: colourbox.com

8 Hvordan planlegge og finne veien Foto: colourbox.com Foto: colourbox.com Viktig for å beholde deltagelse i aktiviteter Personer med lette hjerneslag rapporterte nedsatt orienteringsevne + angst for ikke å finne frem (van der Ham et al 2013, RGC 1990)

9 Angst og depresjon Etter hjerneslag påvist høyere forekomst av angst og depresjon 31% oppga depresjon i et tidsperspektiv 5 år (Hacket & Pickles 2014) Ca. 20% depresjon, 24% angst, flere kvinner enn men (Carod-Artal et al 2009) Hvis medregnet lett til moderat -> øker til ca. 45% depresjon, 39% angst (Barker-Collo 2007)

10 Angst, depresjon og mobilitet påvirker deltagelse i P-ADL og I-ADL (Mayo 2002) minsket deltagelse i fritids-, familie-og sosiale aktiviteter og vansker med å komme tilbake til arbeidsliv (Schmidt et al 2004, Muren et al 2008) men relasjonenmellom de emosjonelle symptomene og fysiske funksjonsnedsettelsene er ikke vel forankrede og fortsatte studier trengs (Bolbeckeret al 2011, Barker-Collo 2007, Metz 2007)

11 Så Dagens situasjon Det er behov for å utvikle og strukturere diagnostikk, oppfølging og rehabilitering av lette eller ikke synlige utfall Det er sannsynlig at fremtidige slagenheter må utvide sitt fokus på, og kunnskap om denne gruppen (Thomassen et al 2012, Acutestroke center-thechangingfocusonstroke unit care.)

12 Studien tar sikte på å evaluere motorisk funksjon og mobilitet (gange, balanse og romlig orienteringsevne) se etter sammenheng mellom mobilitet og kognisjon og mobilitet og emosjon (angst og depresjon). om nedsatt motorisk funksjon og mobilitet ved baseline påvirker aktivitet og deltagelse etter 12 mnd.

13 Prosjektgruppe Charlotta Hamre, fysio., MSc, Avd. Klinisk service/geriatrisk avd. (stipendiat) Gro G. Tangen, fysio., phd, forsker, Aldring og Helse (hovedveileder) Brynjar Fure, lege, phd, forskningsleder Kunnskapssenteret (prosjektleder, biveileder) Jorunn Helbostad, fysio, professor, NTNU (biveileder) Torgeir B. Wyller, lege, professor, UiO (biveileder)

14 Samarbeid Hovedstudie: Hidden impairments after cerebral stroke Delstudie: v/georgios Vlachos, overlege, PhD-stip. Skjulte utfall i subakutt/kronisk fase etter lette hjerneslag vurdert med Canadian Occupational Performance Measure v/elisabeth Kjelgaard, spesialergoterapeut, MSc

15 Samarbeid Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom tverrfaglig personale: lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier OUS Ullevål Seksjon for hjerneslag Bærum sykehus, Vestre Viken Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering

16 Design og metode Inklusjonskriterier: år (arbeidsfør alder) -lette utfall (NIHSS 0-3 ved utskrivelse) - førstegangs hjerneslag (infarkt eller blødning) - OUS, Ullevål og Bærum sykehus Eksklusjonskriterier - premorbid kognitiv svikt (IQCODE>3,2) - nytt hjerneslag innen 12 mnd.

17 IQCODE

18 Metode Baseline 3 mnd 12 mnd Gjennom hovedprosjektet registreres: - sosiodemografiske variabler - klassifisering av type hjerneslag - kognitive tester - tester for angst og depresjon - deltagelse i arbeidsliv, sosiale- og fritidsaktiviteter.

19 Måleinstrumenter Balance Evaluation Systems Test (BESTest) (som gir en profil på ulike balanseproblemer) Mini-BESTest (kort versjon, fokus på dynamisk balanse) (Horak mfl. 2009) (Franchignoni mfl. 2010) -> Utprøvd på personer med hjerneslag, lavere takeffekt (Tsang mfl. 2013, Chinsonkram 2014, Dahl & Jørgensen 2014)

20 BESTest I. Biomekaniske begrensinger VI. Stabilitet under gange II. Stabilitetsgrenser/ loddrett posisjon V. Sensorisk orientering III. Antisipatoriske posturale justeringer IV. Reaktiv postural respons (Horak et al 2009) Foto: colourbox.com

21 BESTest 6 seksjoner + Mini-BESTest Horak m. fl I. Biomekaniske begrensinger 1. Understøttelsesflate 2. Holdning/ loddlinje 3. Ankelstyrkeog bevegelsesutslag 4. Hofte/overkropp styrke lateralt 5. Sette seg ned på gulvet og reise seg opp II. Stabilitetsgrenser / midtlinje 6. Sitte i midtstilling og lene seg sideveis 7. Funksjonell rekketest - fremover 8. Funksjonell rekketest - sideveis III. Antisipatorisk stillingsendring 9. Sittende til stående 10. Reise seg opp på tå IV. Reaktiv postural respons 14. Reaksjon ved skyv - forfra 15. Reaksjon ved skyv - bakfra 11. Stå på ett ben 16. Korreksjon vha kompensatorisk skritt fremover 12. Vekselvis berøring av trappetrinn 13.Løfte armene i stående 17.Korreksjon vha kompensatorisk skritt bakover 18. Korreksjon vha kompensatorisk skritt til siden V. Sensorisk orientering 19. Sensorisk integreringfor balanse (Mod.CTSIB) 20. Skråbrett lukkede øye VI. Stabilitet under gange 21. Gange-flatt underlag 22. Endring i ganghastighet 23. Gange med horisontale hodebevegelser 24. Gange og snu 180 grader 25. Gå over hindring 26. Timed Up and Go(TUG) 27. Timed Up and Gomed Dual Task

22 Måleinstrumenter forts. Gangfunksjon vurderes ved Ganghastighet Timedup and Go med og uten kognitiv distraksjon (dual task). (Padsiadlo& Richardson 1991) Romlig orienteringsevne vurderes med Floor Maze Test (Sanders et al 2008, Tangen et al 2015)

23 Floor Maze Test (Sanders et al 2008, Tangen et al 2015 (Her vist av Mette, sykepleier på Hukommelsesklinikken, OUS, Ullevål)

24 Fremdriftsplan Inklusjon 2016 Ferdig 1 års kontroll 2017/2018 Artikkelskriving og sluttføring av avhandling 2019

25 Takk til Tverrfaglig team, Seksjon for hjerneslag, OUS Ullevål Prosjektgruppen v/ G. Tangen, B. Fure, J. Helbostad, T.B. Wyller Prosjektmedarbeidere v/ H. Ihle-Hansen, G. Vlachos, E. Kjelgaard, M. Ursin Seksjon for hjerneslag, Ullevål Geriatrisk avdeling, Bærum sykehus