HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE



Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Framgangsmåte i mobbesaker 1

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Handlingsplan mot mobbing og annen krenkende atferd

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Handlingsplan mot mobbing.

Handlingsplan mot mobbing

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

MÅL: Årlivoll skole skal være en trygg læringsarena fri for mobbing, vold og krenkende handlinger av noe slag.

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing

ÅRSHJUL OG HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

Handlingsplan mot mobbing på Gudeberg skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Studiedag om mobbing

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Melding til Sandved bydelsutvalg /11

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Moen skole PLAN FOR GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

Plan for trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne.

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

SMØRÅS SKOLE PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

Trivselsplan for Fjelltun, Resahaugen, Heia og Idse skoler. Et godt sted å være, et godt sted å lære

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

Hadsel videregående skole

Tiltaksplan mot mobbing

Transkript:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse hvert år - 5.- 10.klasse gjennomfører Elevinspektørene, som er en undersøkelse på nettet som alle skolene gjennomfører. - 1.-4.klasse gjennomfører skolens egen undersøkelse. Elevene får med seg skjemaet hjem og får hjelp til å fylle ut spørsmålsarkene. Mellom 1.- 15. februar skal undersøkelsen tas for alle elevene på skolen. Rektor er ansvarlig for at undersøkelsen gjennomføres og selve arbeidet med å bearbeide resultatene for hele skolen Kontaktlæreren gjennomfører mobbeundersøkelsen i sin klasse. Kontaktlærer bearbeider resultatene i sin klasse Problemer som kommer fram omkring klassemiljøet arbeider klassen og kontaktlærer med. Avdekkes det problemer som går på skolemiljøet skal elevrådet være med på arbeidet. FAU skal være med på å vurdere tiltak som skal gjøres på skolen etter at undersøkelsen er gjennomført og resultatene er lagt fram 1.2 Inspeksjonsrutiner - Inspektørene skal være synlige, og ha på seg refleksvester. - Om morgenen går inspektøren ut 8.25 for å møte de som kommer med bussene. 8.30 låses dørene opp så elevene får komme inn i klasserommene ( barneskolen) - I langfriminuttet skal inspektørene ( to lærere) ut 10.10. Læreren som har klassen har ansvar for elevene mens de spiser fra 10.40 10.55. - Det skal være et sikkert område foran skolen / ved inngangspartiet. Her skal det alltid være en inspektør. - Det siste friminuttet skal det være minst en inspektør. - Lærer som har klassen har ansvar for elevene fram til 14.10. Inspektør passer på at elevene kommer seg på bussen. - Inspektør skal ta tak i episoder som skjer ute i friminuttene med en gang og kontaktlærer skal få beskjed så fort som mulig og helst samme dag. 1.3 Kommunikasjon lærer elev / lærer foresatte - Tema mobbing skal tas opp på foreldremøte med alle foreldre to ganger mens elevene går på skolen ( 1.-10.kl) Rektor er ansvarlig for at temamøtene om mobbing blir gjennomført. - Trivsel og klassemiljø er det naturlig å ta opp på alle klasseforeldremøter.

- Foreldrene oppfordres til å si ifra til kontaktlærer så fort som mulig hvis det er mistanke om mobbing. - I elevsamtaler og i foreldresamtaler skal det snakkes om mobbing. Det skal stilles konkrete spørsmål om tema. Kontaktlærer er ansvarlig for at dette blir gjort. Hvordan trives du på skolen? Blir du mobbet / plaget av andre elever? Kjenner du til at andre elever er innblandet i mobbing? Plager du andre elever?. 1.4 Ved mistanke om mobbing - Informasjon gjennom observasjon og samtale med offer. Kontaktlærer skal følge opp og snakke med de involverte. Det er viktig at kontaktlærer allerede i løpet av dagen tar opp saken med eleven. ( kontaktlærer må ha en reserve de dagene han ikke er tilstede) Renholdere/ vaktmester / andre ansatte på skolen/ bussjåfør og andre elever oppfordres til å si fra til kontaktlærer hvis de ser mobbesituasjoner på skolen / skolevei. Ved noen enkeltepisoder kan saken bli løst her. Ved mindre episoder: - Vi tar affære på stedet og markerer tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas. Ikke diskuter. - Vurderer melding med hjem bruker lavterskelprinsippet. - Følger opp plagere og mobbeoffer med spørsmål om hvordan det går. - Følger opp foreldrene. - Informerer rektor om saken, og sier ifra at vi gjør det.

2. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket. Definisjon av mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Enkeltepisoder kan være så alvorlige at de blir behandlet som en mobbesak. (med ujevnt styrkeforhold mener vi ujevn alder, kjønn, størrelse, flere mot en) Samtaleoppskrift 1. Undersøkelse for å sikre faktainformasjon. - Informasjon kan komme frem på mange måter. Lærere oppdager mobbing. Foreldre kan oppdage mobbing, mobbing kommer fram gjennom mobbeundersøkelse, eller at medelever sier i fra. - Ansvarlig : Kontaktlærer og den som oppdager mobbingen. 2. Første samtale med offer. - Start samtalen med å si at du vet at eleven blir mobbet. - Gi eleven støtte. - La eleven fortelle uten å presse. - Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert. - Si at du skal informere videre. Plageren og plagerens foreldre blir informert. - Avtal nytt møte. - Referat fra samtalen skal skrives og legges i offerets mappe. - Kontakt de foresatte til eleven. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Første samtale med plagerne. Individuelle samtaler: - hent eleven - klargjør at du vet om mobbingen - si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert - spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i en diskusjon) - gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart - du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet - dersom ja, spør hva eleven kan bidra med - avslutt og gå med eleven til klassen - Skriv ned en avtale med plageren om forbedring. - Hent ut neste elev med en gang og følg samme oppskrift for samtalen. - Referat fra samtalen skal skrives og legges i plagerens mappe.

Ansvarlig: kontaktlærer Gruppesamtale med plagerne, (se vedlegg for oppskrift) 4. Samtale med foreldre til offer. - Forklar grunnen til møtet. - Spør hvordan de oppfatter situasjonen ( du får da vite hvor mye de vet). - Gi støtte, ikke gå i forsvar. - Markèr at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres. - Si at rektor er informert. Ansvarlig: kontaktlærer 5. Samtale med foreldre til plagerne. - Informer kort om elevsamtalene. - Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert. - Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp. - Kall inn de foresatte til hver plager hver for seg. - De involverte foreldrene bør møtes etterpå. - Avtal kontakten videre. Ansvarlig: kontaktlærer og rektor 6. Oppfølgingssamtaler med offer. - Samtale om status i saken. (Her bør det snakkes om forbedring og avtaler som ble gjort). - Samtalen bør holdes innen en uke. Ansvarlig: kontaktlærer 7. Oppfølgingssamtale med plagerne. - Samtale om status i saken. (Her bør det snakkes om forbedring og avtaler som ble gjort). - Samtalen bør holdes innen en uke. Ansvarlig: kontaktlærer 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er : - FAU, skolehelsetjenesten og PPT. - Kontaktlærer i samråd med rektor tar kontakt med disse i mobbesituasjoner, hvor det er behov for hjelp utenfra. Ansvarlig: kontaktlærer og rektor

2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid. Det må jobbes bevisst med klassemiljø i alle klasser. Trivsel, trygghet og inkludering bør være tema gjennom hele skoleåret. - Å etablere et trygt miljø i klassen. - Støtte utviklingen av et positivt selvbilde. - Sosial kompetanseutvikling. - Støtte til å bygge opp ett nettverk. Ansvarlig: kontaktlærer 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid. - Episoder og alvorlige saker skal alltid drøftes på team. - Rektor vurderer om større deler av personalet, utover de som er involvert, skal informeres. Eksempelets kraft: Når skolen tar tydelig affære i små og store saker vil det ha en sterk forebyggende virkning.

3. Forebygging Mål : Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 3.1 Relasjon/ forhold lærer elev og klasse Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at gruppa oppleves som et trygt sted å være Det betyr - at læreren skal ha tillit og respekt - at læreren skal kunne sette klare grenser og være tydelig overfor elevene. - at læreren tør å være voksen. Ta upopulære avgjørelser og vise hvem som bestemmer. - at læreren må vise at han bryr seg om alle elevene. Vise likeverd. - å unngå forskjellsbehandling av elever. (viktig at noen tør å si fra) - vise trygghet Tiltak på skolen for å skape gode relasjoner. - elevsamtaler ( minst en om høsten og en om våren) - turer som trivselstiltak - samlingsstund ukeslutt, for å prate om uka som har gått. Hva har vært bra / mindre bra? - klassens time regelmessig i alle klasser ( minst en gang i måneden) - lærerne må samarbeide / snakke sammen 3.2 Relasjon/forhold elev - elev Elevene i gruppa tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Det betyr - å ta vare på og hjelpe hverandre - å vise likeverd og inkludere alle. - å være sammen med alle. - å beskytte hverandre - å være tydelige tørre å si fra og gripe inn. Tiltak på skolen for å få til positive relasjoner mellom elevene - ha klasseregler synlig i klasserommet. - ta det opp jevnlig snakke om det! - jobbe med forskjellige trivselstiltak på skolen, f. Eks. elevkvelder - få til lek aktivitetsgrupper på tvers av klasser( småskolen) 3.3 Relasjon / forhold lærer forsatte / samarbeid med hjemmene Relasjonen mellom lærer og den enkeltes elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe

Det betyr - at de foresatte følger opp barna med lekser, utstyr og oppmuntring. - at de foresatte er positive til skolen og at de opplever trygghet overfor skolen og de ansatte. - at de foresatte sier ifra til skolen hvis de er usikre eller uenige om noe. Tiltak på skolen som bidrar til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar til best mulig utvikling av godt læringsmiljø for elevene - klasseforeldremøte - foreldresamtaler. - uformelle samtaler gjennom skoleåret - invitere foreldre med på turer og aktiviteter - ha åpen skoledag - bruke foreldre og besteforeldre som ressurspersoner på skolen. - arrangere hyggekvelder / elevkvelder - voksne som viktige rollemodeller. Unngå å baksnakke hverandre tørre å si fra hvis det er noe som vi ikke liker/er uenig i) - skolen må vise tydelig vilje til å ta signaler på alvor. Invitere til åpenhet. 3.4 Skolestart for eleven og klassen Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Læreren møter klassen på en positiv og trygg måte. Det betyr - at elevene ser fram til å begynne på skolen. - at elevene er kjent med klassen og kontaktlæreren sin. - at eleven vet hvor klasserommet er. Tiltak på skolen. - opplegg / faste møtepunkter mellom barnehagen og 1.klasse ( 4 samlinger, ute/inne) - 1.klasse m/ foreldre får invitasjon til første skoledag - fadderopplegg - trygge rammer/ faste rutiner er viktig å ha den første perioden - kontaktlærer sender ut ei tegne-/ leksebok som ungene kan tegne litt i og ha med på skolen første dagen. 3.5 Overgangen mellom barnetrinn og ungdomsskole. Tiltak på skolen - vi kan markere overgangen til ungdomsskolen den siste skoledagen når alle er samlet.

4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig Forebygging. - Trinnvise turer jevnt i året. Elevene blir godt kjent og har det trivelig sammen. Noen turer og aktiviteter planlegger vi på tvers av trinn for å skape trivsel og trygghet elevene imellom. - Fadderordning. Fadderne møter sine fadderbarn om våren for å få til en god overgang barnehage skolestart. Ansvarlig : Lærerne i 1.kl og 5.klasse planlegger noen aktiviteter sammen med barnehagegruppa. - Første mandagen i måneden skoleåret gjennom skal vi ha et kulturkvarter i en felles samling for alle. Litt underholdning rulleres fra hvert trinn. - Temaet, mobbing, skal tas opp ofte for å få en åpenhet rundt temaet. Foreldremøter, klassemøter, elevsamtaler er det naturlig å snakke om mobbing. - Elevinspektørene og egen mobbeundersøkelse for de yngste tas hvert år. - Minst to elevkvelder i halvåret skal vi ha. (FAU hjelper til her.)