1
Frretningsidé NrdNrsk Reiseliv er et prfilerings- g markedsføringsselskap fr reiselivsnæringen i Nrd-Nrge. Vi skal skape reelle g målbare resultater ved å øke kjennskapen til landsdelen nasjnalt g internasjnalt. Vi vil stimulere til økt verdiskapning g lønnsmhet gjennm tett dialg med samarbeidspartnere g ppdragsgivere. Visjn Fem milliner frventningsfulle besøkende i året! Mål 120 000 flere gjestedøgn i 2011 2
Priritering av markedene NrdNrsk Reiseliv as sendte ut en Questback undersøkelse til reiselivsnæringen g destinasjnsselskaper i Nrd Nrge i august 2010. Her ba vi m tilbakemelding på hvilke markedspririteringer reiselivet i Nrd Nrge hadde. Basert på de tilbakemeldingene vi fikk, sammenhldt med øvrig markedsinfrmasjn tilgjengelig, histrisk trafikkutvikling g vurdert ptensial fr 2011, har NrdNrsk Reiseliv gjrt en markedspriritering. Intensjnen fr gjennmgangen av markedsstrategien var å single ut nen markeder sm er spesielt viktig fr Nrd Nrge g satse sterkere her. Sm en knsekvens betyr det at NrdNrsk Reiseliv as ikke satser eller kutter kraftig i satsningen på andre markeder. Fr å hjelpe ss i evalueringen har vi delt markedene inn i t kategrier, etablerte markeder g markeder under utvikling. Etablerte markeder Dette er markeder der alle tre fylkene har vært aktive g sm vil være svært viktige i fremtiden. Har et strt vlum reisende til NN i dag. På disse markedene skal vi; Styrke prfilering av Nrd-Nrge fr å bygge kjennskap g kunnskap m Nrd-Nrge (frbruker g turperatør). Få en dypere frståelse av markedet g målgrupper Ha et tettere samarbeid med Innvasjn Nrges (IN) kntrer Ha mer aktivitet, enten sammen med IN eller kun NNR Ha en dypere kntakt g utvikling av prduktpakker med turperatører g aktører Ha en tett invlvering med aktørene i Nrd-Nrge Bruke av mer midler til salgutløsende tiltak Stille større krav til avkastning på iverksatte tiltak Følgende etablerte markeder satser NrdNrsk Reiseliv as på i 2011: Nrge, Tyskland, Sverige g Nederland Italia, Spania g Frankrike kmmer inn i kategrien etablerte markeder. Tilbakemeldingen fra reiselivsnæringen sammen med en vurdering av ptensiell avkastning fra disse markedene, gjør at aktivitet på disse markedene nedpririteres i 2011. Da dette likevel er etablerte markeder vil det settes inn et minimum av ressurser fr å ivareta relasjner til turperatører, mttakelse av presse g visningsturer samt distribusjn av reiseguide. 3
Utviklingsmarkeder: Dette er markeder der nen av fylkene har vært invlvert g sm representer et middels vlum, men sm har et ptensial til å vkse fremver. Her skal vi; Satse på prfilering av Nrd-Nrge fr å bygge kjennskap g kunnskap Skaffe ss dypere frståelse av markedet g målgrupper Ha utstrakt samarbeid g aktiviteter gjennm IN-kntrer Ha fkus på utvikling av prduktpakker med turperatører g aktører Ha fkus på invlvering av aktørene i Nrd-Nrge Sette av nen midler til salgsutløsende tiltak På utviklingsmarkeder setter vi ne lavere krav til avkastning på investerte midler sammenlignet med etablerte markeder. Følgende utviklingsmarkeder satser NrdNrsk Reiseliv på i 2011 Strbritannia, Finland, Russland, Danmark, Japan/Kina Nrd Nrge er et strt mråde g har mange reiselivsaktører. I erkjennelsen av dette vet vi at enkelte reiselivsbedrifter g destinasjner vil velge å priritere andre markeder enn hva NrdNrsk Reiseliv as gjør i 2011. Vi har derfr valg å inkludere analyser fr alle markeder vi har vurdert slik at flere kan få ta del i disse. Lykke til! Med vennlig hilsen NrdNrsk Reiseliv as Silje Brandvll Administrerende Direktør 4
Innhldsfrtegnelse Nrd-Nrges viktigste markeder evaluering, utviklingstrekk g markedsaktiviteter 2010...8 Knkurrentanalyse alle markeder...8 Finsk Lappland g Finland...8 Svensk Lappland...11 Island...15 Canada...15 Alaska...16 New Zealand...17 Pris på viktige prdukter:...18 Priser på transprt til Nrdlige mråder gså våre knkurrenter....19 Nrge...20 Situasjnsanalyse...20 Analyse Markedsmiks...24 SWOT...32 Tyskland (Østerrike g Sveits)...33 Situasjnsanalyse...34 Analyse Markedsmiks...37 SWOT...40 Sverige...41 Situasjnsanalyse...41 Analyse Markedsmiks...43 SWOT...47 Nederland (BENELUX)...49 Situasjnsanalyse...50 Analyse Markedsmiks...56 SWOT...60 Finland...61 Situasjnsanalyse...61 Analyse Markedsmiks...63 SWOT...64 Danmark...65 Situasjnsanalyse...65 Analyse Markedsmiks...68 5
SWOT...71 Strbritannia...72 Situasjnsanalyse...72 Analyse Markedsmiks...74 SWOT...79 Russland...81 Situasjnsanalyse...81 Analyse Markedsmiks...85 SWOT...90 Japan...91 Situasjnsanalyse:...91 Analyse Markedsmiks...93 SWOT:...96 Frankrike...97 Situasjnsanalyse...97 Analyse Markedsmiks...103 SWOT...106 Italia...107 Situasjnsanalyse...107 Analyse Markedsmiks...110 SWOT...112 Spania...113 Situasjnsanalyse...113 Analyse Markedsmiks...117 SWOT...122 Plen...123 Situasjnsanalyse...123 Analyse Markedsmiks...125 SWOT...126 USA...127 Situasjnsanalyse...127 Analyse Markedsmiks...129 SWOT...131 Kina...132 Situasjnsanalyse...132 6
Analyse markedsmiks...134 SWOT...135 Asia g Oseania frøvrig...136 SWOT...138 7
Nrd-Nrges viktigste markeder evaluering, utviklingstrekk g markedsaktiviteter 2010 Knkurrentanalyse alle markeder Finland/Finsk Lappland Sverige/ Svensk Lappland Island Canada Alaska New Zealand Prisversikt: hvedprdukter g transprt Finsk Lappland g Finland www.laplandfinland.cm I Finland ligger hvedfkus på utvikling av all-year prdukter i Finland generelt g særlig i Lappand. Følgende verdier står sentralt i strategiplan fr Finsk Lappland 2007 2010: Autentisitet Frbrukers tilfredshet g høyt kvalitet Innvasjn g kreativitet Sikkerhet Respekt fr naturen Satsingsmråder ligger gså rundt frbedring av tilgjengelighet fr utenlandske gjester g utvikling av e-cmmerce innenfr reiselivssektr. Finsk Lappland er preget av sterk vintersesng, men smmersesngen har hatt en psitiv utvikling. Satsinger på smmer innebærer: Ferskvannsfiske - smmer g vinter. Fiske står fram sm større satsing både gjennm visitfinland.cm g laplandfinland.cm Wildlife watching and phtgraphy - Det har vært registrert økning i etterspørsel g tilbud knyttet til turistprdukt basert på wildlife watching g ft Sykling Det satses både på terreng- g landeveissykling. Spesielle mråder fr terrengsykkel er Levi g Yllas Hiking det er t nasjnale hiking-mråder i Lapland: Arctic Circle (Rvaniemi) g Inari. Dette innebærer tilrettelagte merkede stier, bålplasser, gapahuker g hytter (ver 200 hytter i Lapland kan dispneres av turgåere). Også tydelig satsing på MICE i Lapland. Lapland prfilerer gså bær g sppplukking (med g uten guide) under høstaktiviteter på sine websider. 8
Satsinger på vinter innebærer: Alpint Snwbard Langrenn Truger Snøskuter Hundekjøring Reinsdyrkjøring Isfiske Nrdlys Reginer i Lapland YLLAS Yllas er Finlands største heisutbygde fjell g er et av mrådene med størst vekst Alpinanlegget innehar Finlands største gndlheis. En av gndlene er en saunagndl 330 km med langrennsløyper Lain Snw Village med ishtell str utbygging Pallas nasjnalpark Knijänkkä dyrepark ENONTEKIO/KILPISJARVI (Tsilappi) Fkus på fjell g vidde Sterk samekultur Halti er finnenes hellige fjell g har en slags pilgrimsstatus. Det tilbys guidede turer hit, selv m tppen er på nrsk side, g den letteste anmarsjen er fra Kåfjrd i Trms. Pallas nasjnalpark g Malla vandringsløype prfileres gså LEVI Området er bygget rundt et vinterknsept med fkus på alpinanlegg (44 nedfarter) g langrennsløyper (230 km) Utarbeidet en Nrdic Fitness Sprts Park sm bla innebærer nrdic walking Reindeer Park Bike Park - i samarbeid med sykkelprdusenten Kna utvikler de verdens nrdligste Kna Bike Park Adventure Park - via ferrata g høydepark. Tilbud fr barn g vksne basert på mestringsfølelse g klatring (til sammenligning har vi Natur g Utfrdring på Smmarøy) 18-hulls glfbane. MUNIO, OLOS OG PALLAS (Tunturi Lappi) Disse er fjellmrådene i vest Ols g Pallas er alpinanlegg sm gså brukes av gjester til Rvaniemi Finlands eldste nasjnalpark Ppulære vandreruter g snøskuterløyper Sterk samekultur 9
POSIO Ppulært mråde fr fiske, jakt, vandring g isklatring Har verdens nrdligste keramikkfabrikk g ppulært utsalg (Pentik-mäki). PYHÄ LUOSTO Skianlegg nasjnalpark Eurpas eneste aktive ametystgruve. En av få edelstengruver i verden åpen fr turister Midnight Sun Film Festival ROVANIEMI Laplands hvedstad Julenisseland Ranua Wildlife Park Fkus på sprt g velvære Markedsfører det meste av naturbaserte aktiviteter, g har tilbydere sm leier ut det meste av utstyr Elverafting er gså i fkus her INARI (Saariselkä) Saariselkä mtales sm Eurpe s Nrthernmst hliday resrt Ival flyplass er Finlands nrdligste Innehar et mindre alpinanlegg, skuterløyper g langrennsløyper g turistprdukter basert på disse. Smmerstid er fkus på vandring, terrengsykling, fugletitting, fisking, kan g gldpanning SALLA Tradisjnsrikt alpinanlegg Langrennsløyper (110 km) Verdens eldste ski er funnet her, 5000 år gammel Nasjnalpark g stre villmarksmråder 370 km vandreruter, 290 av disse er klassifisert etter vanskelighetsgrad Mange ulike tilbud fr naturguiding, fra båt til ATV SEA LAPLAND (Meri Lappi) Tilbyr isbryter-cruise i Bttenviken med isbryteren Samp. En av Finlands mest ppulære aktiviteter på Tripadvisr Tilbyr snøskuter g bilkjøring (winter driving) på islagte Bttenviken. Kemi Snw Castle blir bygd pp frskjellig hvert år. Ppulær attraksjn. TORNIONLAAKSO (Trnedalen) Aavasaksan Kruununpuist Park er Laplands eldste turistdestinasjn. Imperial Ldge ble bygd i 1882. Destinasjnen baseres på fltt natur g midnattsl. 10
Statistikk fr Finsk Lappland: Finsk Lappland har pplevd en nedgang i antall internasjnale ankmster g vernattinger både i 2009 g i 2010. Nedgang i antall utenlandske gjester var på 15% i 2009 g ligger per august 2010 på - 6,2%. I 2008 km 285 345 utenlandske gjester til Finsk Lappland, i 2009-240 421 g tallet fr 2010 (per august) ligger på 113 066. Dette tallet kmmer garantert pp i desember. Allikevel kan vi se at det var nedgang i antall gjester g gjestedøgn fra alle markedene i periden 2008 2009 g at det blir gså nen justeringer i periden 2009-2010. Desember er desidert en av de mest travle måneder i Lappland g det er derfr vanskelig å vurdere nedgang eller eventuelt ppgang i statistikken fr 2009 2010 akkurat nå (i september). Utviklingen i periden 2008 2009 viste at følgende markedene sviktet Finsk Lappland: UK med ca 10 000 færre ankmster i 2009, Tyskland med 5 000, Frankrike med 3 000 g Nederland g Spania med ca 2 500 hver. Russland, USA, Danmark, Italia g Sverige hadde ca 1 000 færre ankmster hver. Veldig lite endring er registrert fr Kina g Japan i samme periden 2008/2009: Japan 12 934/12 614 g Kina 2 074/2 197. Antall vernatting fr hver nasjn viser at selv m det kmmer færre gjester blir reisemønster uendret gjestene tilbringer 2-3 eller 3-4 netter i Finsk Lappland (avhengig av hvilket marked de kmmer fra). 1 Svensk Lappland www.swedishlapland.cm I følge Optima undersøkelsen er Sverige Nrges nærmeste knkurrent på arktiske pplevelser (det er ingen inf m Finland eller Island var med i undersøkelsen). Disse markeder pririteres av Vist Sweden/ Swedish Lapland: Danmark, Nrge, Finland, Russland, Tyskland, Hlland, Strbritannia, Frankrike, Spania, Italia, USA, Kina g Japan. Pririterade målgrupper Sverige upplevs sm en relativt känd destinatin. Därför har VisitSweden valt att rikta den internatinella marknadsföringen av varumärket Sverige ch svenska destinatiner ch upplevelser till resenärer sm är på jakt efter nya, annrlunda ch spännande resmål, ch har valt ut två intressanta målgrupper. Privat- ch affärsresenärerna i Den glbala resenären ch Det glbala företaget har störst ptential att öka sitt resande till Sverige. Dessa resenärer har str resvana ch ställer höga krav på resmålet. Målgrupperna består av mellan 10 ch 30 prcent av beflkningen på respektive marknad ch delas in i segment för att marknadsföringen ska bli effektiv. De är glbalt 1 http://pxweb2.stat.fi/dialg/varval.asp?ma=020_matk_tau_102_en&ti=visitr+arrivals+ and+nights+spend+in+htels&path=../database/statfin/lii/matk/&lang=1&multilang=en 11
medvetna, scialt engagerade ch förespråkar hållbar utveckling sam-tidigt sm de värdesätter hälsa, ärlighet ch pålitlighet. De har hög dispnibel inkmst, är högutbildade ch har hög internetmgnad. Därför riktar VisitSweden marknadsföringen mt privatresenärer till tre lika segment: DINKs (Duble Incme, N Kids), Active Family ch WHOPs (Wealthy, Healthy Older Peple) 2 Reginer i Svensk Lapland DESTINASJON POLCIRCELN Arjeplg g Arvidsjaur Fkus på snøskutersafari g elgsafari Tilbyr far ch flyg, helikpterlift til høyfjellet fr vandring (gså ptensial fr sykkel/helibiking) Samisk senter (Båtsjui) Fiske g jakt Prfilerer Nasaleden sm gammel samisk sti fra 1600tallet (lurt å kble histrie til vandringsturer) Birdwatching Markedsfører bærplukking BODEN Hvedattraksjn er badeland (NrdPlen) g Festningsmuseet. Har vært militærleir der inntil nylig, g dette har preget byen. GÄLLIVARRE Histrisk basert på gruvedrift sm basisnæring Nærhet til mange nasjnalparker sm er del av verdensarven Plulært laksefiske i elvene Kalix g Kaitum Alpinanlegg (Dundret Resrt) Langrennsløyper av meget høy kvalitet, vert fr Wrld Cup renn Turismen baserer seg i str grad på å tilby turer (alle typer tur tilgjengelig) i naturen, smmer sm vinter. JOKKMOKK Viktig samisk senter- her finnes Samemuseet Ájtte, Sami Dudji g mange kunst- g håndtverksutsalg Jkkmkk-martnan er Nrd Eurpas største vinterfest g starter første trsdag i februar g varer i tre dager. Denne har mer enn 400 års histrie 2 http://www.turism.se/natinell%20strategi%20för%20besöksnäringens%20företag%20 ch%20destinatiner%20juli%202010.pdf 12
KIRUNA Her finnes Riksgrensen alpinanlegg. Meget ppulært g kmbineres fte med Narvik. Også muligheter fr heliskiing i dette mrådet, bla på Kebnekaise Langrenn er gså viktig turistprdukt Vandring er viktig g man finner bla Kungsleden i dette mrådet Terrengsykkel er gså meget ppulært her g er en aktivitet i økning. Blant annet går Rallarvegen fra dete mrådet g inn i Nrge Icehtel er en viktig aktør selger alle slags turer fra underleverandører Man kan besøke verdens største underjrdiske jernmalmsgruve, LKAB InfMine, g Esrange Space Center, sm prfileres sm Nrd-Eurpas eneste sivile rmstasjn PITEÅ Kjent smmerdestinasjn pga en 5km lang sandstrand g Pite Havsbad, Nrdens Riviera. Statistikk fr Nrd Sverige Sverige var et av landene sm hadde ppgang i 2009 når det gjelder antall utenlandske gjester. Antallet tilreisende gjester økte med 3 % i frhld til 2008 3. Nrge, Tyskland g Danmark generer mest turisttrafikk til Sverige g sammen utgjør 58,5% av alle utenlandske gjester. USA er størst marked utenfr Eurpa med sine 356 000 gjestedøgn g Asia følger med sine 335 000 gjestedøgn i 2009. Camping g hytteutleie økt i Sverige i 2009 men det er frtsatt innkvartering på htell sm dminerer. Nrd-Sverige (Västerbtten g Nrrbtten) hadde en økning i antall vernattinger på nesten alle markedene i 2009 sammenlignende med 2008. Mindre vernattinger ble registrert fr tyske, engelske g nederlandske tursiter. Men ellers var det en økning i antall gjestedøgn til g med at det var nedgang fra disse markedene i Sverige fr øvrig. Nrbtten hadde mer økning enn Västerbtten. 3 http://www.scb.se/statistik/nv/nv1701/2009a01/nv1701_2009a01_sm_nv41sm1005.p df 13
Västerbtten hadde en økning i antall gjestedøgn fra Frankrike (5 916 mt 3 808 i 2008), på USA ( 3115 mt 2 204) g Canada (584 mt 416). Alle andre markedene var det nedgang i antall gjestedøgn med den største på Tyskland (med 29 625 i 2009 mt 34 805 i 2008) g på Nederland (med 6 195 mt 8 462). Nrrbtten hadde en fantastisk 2009 med økning i antall gjestedøgn fra alle markedene til g med fra de markedene sm ellers generert mindre trafikk til utlandet. De største økningene i antall gjestedøgn i Nrrbtten var fra Plen (13 156 mt 2 379 i 2008), Japan (med 4 443 mt 2 620), Italia (med 7 187 mt 4 899). Antall tyske vernattinger økt i 2009 med 85 190 mt 14
81 434. Nedgangen ble kun registrert fr UK/Irland med 22 500 mt 25 700 i 2008) g fr USA med 5 458 mt 5 669 gjestedøgn i 2008. Island http://www.visiticeland.cm/ g http://www.nrthiceland.is/ Islands viktigste markeder har vært, g er frtsatt det nasjnale markedet, Nrd Amerika, Nrden g mainland Eurpe. Islandske myndigheter har målsetning m å være i tppen hva gjelder miljøvennlig turisme/ økturisme. Denne satsingen, samt et fkus på bærekraftig frvaltning av diverse naturressurser har vært lønnsm fr Island 4. Et sterkt fkus på slik utvikling kan gi dem et kmparativt frsprang ettersm trender viser at fkus på miljø blir stadig viktigere i valg av reisemål. Sm følge av den øknmiske kllapsen gjør de rådende valutakursene det gunstig fr utlendinger å feriere på Island samt lite gunstig fr islendinger å reise utenlands. Dette kan styrke Island sm reisemål. Islands viktigste prdukter er bl.a. whale watching, samt naturbaserte pplevelsesprdukter sm vandring, fugletitting, ff-rad kjøring/ 4WD safari g fjellturer/fjellklatring. Mange prdukter er relatert til isbreer g de spesielle gelgiske frhldene. Det er en økning i antall aktører sm fkuserer på naturbaserte nisjemarkeder 5. Island kan seile pp sm en knkurrent innen fisketurisme ettersm det er en str fiskerinasjn (med samme utfrdringer Nrges kystsamfunn står venfr) g økt fkus på rekreasjnssjøfiske nasjnalt. Canada Den canadiske turismen ble sterkt preget av den øknmiske nedgangen I 2009. Vancuver var vert fr Vinter OL i 2010 g det er ventet at dette skal ha en psitiv effekt på turismen, g spesielt vinterturismen. USA er frtsatt det største innkmmende markedet, men det har vært en nedgang ver flere år i antall amerikanere sm drar til Canada. Dette begrunnes i en sterkere canadisk dllar versus den amerikanske 6. Canada markedsfører seg spesielt mt: Australia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Japan, Sør- Krea, Mexic, UK g USA 7. 4 http://www.eurmnitr.cm/travel_and_turism_in_iceland 5 http://www.eurmnitr.cm/travel_and_turism_in_iceland 6 http://www.eurmnitr.cm/travel_and_turism_in_canada 7 http://en crprate.canada.travel/crprate/flyut.page?id=325&fid=346 15
Tidlig 2009 ble det annnsert at det ffentlige går inn med CAD 800 milliner til utvikling av infrastruktur g markedsføring i frbindelse med reiseliv. Herunder nevnes spesielt Parks Canada, det nasjnale vandrerutenettet, g markedsføring av Canada i utlandet. Det ffentlige har gså gått inn med stre summer til utvikling av sykkelstier g sykkelparker i British Clumbia. Terrengsykkelturismen har ført til at Whistler har større msetning m smmeren enn m vinteren. En undersøkelse av øk.virkning av stisykkelnettverket i mrådene rundt Vancuver (inkl Whistler g Squamish) viser at brukere sm br utenfr vertsmrådene la igjen til sammen CAD 10,3 milliner i periden 4.juni til 17. September 2006 8. Det er spesielt prvinsen British Clumbia sm er direkte knkurrent til Nrd-Nrge. Canada generelt knkurrerer m de nrdnrske markedene på prdukter sm: alpint/snwbard/tpptur trugeturer hundesledeturer snøskutersafari wildlife-viewing (herunder isbjørnsafari i Manitba sm kan knkurrere med Svalbard) hvalsafari padleturer i kayak g kan urflkspplevelser vandring g villmarkspplevelser (innlandsfiske) Alaska Alaska tar imt gdt ver 1,5 mill turister hvert år staten har hatt økning på 25% i ttal antall mellm 2001 g 2008. Omtrent halvparten ankmmer med cruise g den andre halvparten med fly. Ca 4% kmmer via veinettet 9. I 2010 ser turismen en økning i Alaska til trss fr den vanskelige øknmiske situasjnen. En frandring er at grupper g FIT venter lenger med å bke enn tidligere. Alaska gir cruiseturister gde muligheter fr innblikk i arktisk natur. De verdensberømte fiskemulighetene er ppulære turistprdukt i Alaska g det tilbys blant annet fly-in fiske (sjøflytransprt), charterbåt, havfiske, villmarksldger g fiskecamper. Alaska er gså en ppulær destinasjn fr strviltjakt 10. Flightseeing er gså en meget ppulær måte å ppleve naturen på i Alaska. Turister frbruker fr ver 1,5 milliarder USD hvert år g ca USD 934 per pers per tur. En rapprt fra 2007 viste at charter til Anchrage økte på både det tyske g japanske markedet. Det viktigste markedet fr Alaska er USA, etterfulgt av Tyskland, Canada, Japan g Australia 11. 8 http://www.imba.cm/resurces/science/sea2sky_e_i_study.pdf 9 http://www.cmmerce.state.ak.us/ed/tubus/pub/avsp_2008.pdf 10 McMahn, K. (2007), Dmestic Market Reprt - Alaska Travel & Turism Alaska Exprt Assistance Center U.S. Department f Cmmerce 11 McMahn, K. (2007) 16
Vinterturismen I Alaska savner vlumsammenlignet med smmeren. Nrdlys er en hvedattraksjn. Ellers er det mye nisjeturisme slik sm heliskiing g hundesledeturer. Med økt markedsinnsats kan de bli en større aktør på vintermarkedet. New Zealand New Zealand har gjennm en tidlig satsing på FIT-segmentet g en grønn adventureprfilering blitt en str aktør innen naturbasert turisme. De tar imt rundt 2,4 milliner besøk hvert år. Siste års msetnign var på rundt 6 milliarder. Hvedmarked er Australia, UK, USA, Kina g Japan, g disse står fr ca 70% av de ttale internasjnale ankmster. UK g USA har hatt en markant nedgang det siste året, henhldsvis på 5% g 2 %. Aus. øker 9%, Kina pp 4% g Japan pp 3.5%. NZ myndigheter bruker stre summer på infrastruktur sm kmmer turismen til gde. Eksempel på dette er de mange vandrestiene, bla The Great Walks, et knsept sm markedsfører et titalls stier (Milfrd Track g Ruteburn Track fr eksempel) sm de beste vandreruter i verden. The Great Walks er en av turistmagnetene i NZ. I 2009 ble det vedtatt å bruke NZD 200 milliner på utvikling av et lignende knsept fr sykkel: The Great Rides. Dette arbeidet er i full gang g ambisjnen er å lage sykkelstier sm rekker ver hele NZ. En rapprt viser at internasjnale sykkelturister legger igjen mer per reise enn alle andre internasjnale turister. I NZ er de svært flinke til å lse turistene inn i etablerte ruter, ne sm gjør individuelle reisende enklere å frutse enn fr eksempel i Nrge. Et strt frtrinn er utvalget av vernatting fr alle segmenter. Gd kvalitet på billig vernatting. Samtidig er utvalget av aktiviteter (inkl mange svært stedsegne aktiviteter), bredt ved de fleste destinasjner ne sm øker mersalg g gir kmparativt frtrinn ved valg av reisemål. NZ gir helhetlige inntrykk på mange mråder. Dette gjelder f.eks merking av turløyper gjennm Dept f Cnservatin, turistinf gjennm i-site g kvalitetssikring gjennm Qualmark. 17
I tillegg til at de har en gdt utviklet turisme basert på Mariflkets kultur, knkurrerer NZ hvedsakelig på naturbaserte prdukter sm: vandring g sykkel naturbasert sightseeing wildlife-watching (inkl whale watching) innlandsfiske fjellbaserte prdukter brevandring Kayak-pplevelser alpint g andre vinterpplevelser (dg har de mtsatt sesng så det er ikke reell knkurranse men UK er et strt marker på NZ vinter) Pris på viktige prdukter: VINTER Alle prisene på prdukter er ppgitt i NOK g gjelder fr sesngen 2010/2011. NA står fr nn-available. Lange ekspedisjner med hundespann er NA på Island disse kjøres kun på frespørsel. Fuglesafari er ppgitt sm NA både fr Finland g fr Sverige, siden det er ikke samme type fugleklnier sm vi har i Nrge g sm eksisterer i Canada, Alaska g New Zealand. NO FI SE IS NZ USA CAN Snøskuter 4 t 1300 1700 926 1778 758 892 Kun 5 6 timer: 1397 NA 1 200 1 395 Hundeslede 2,5 t 1100 NOK 1 137 847 Kun 1 t: 849 NA 1 600 1 395 Hundeslede 4 t 1350 NOK 1380 1334 1690 Kun 8 t: 1933 NA 1 821 Hundeslede 5 7 dager ekspedisjn 11 800 16 000 7 716 16 000 8000 12 000 NA NA Fra 7 000 15 114 16 237 Samiske pplevelser 1 600 2 193 1334 NA NA NA NA Snøhtell 1995 2200 974 1462 1427 2139 NA NA NA 2 428 SOMMER Hvalsafari 850 Nk NA NA Fra 340 712 370 576 Fuglesafari 450 1200 NA NA Dagstur: 935 1 178 540 1 780 690 Puffwatching: 205 18
Priser på transprt til Nrdlige mråder gså våre knkurrenter. Transprt FLY per september 2010 (alle prisene er sjekket på www.expedia.n fr januar 2011 g er ppgitt i NOK) Rvaniemi Ival Kiruna Luleå Reykjavik Bdø Trmsø Alta Tky 8 156 7 930 8 425 7 666 6 969 6 874 6 874 7 644 Seul 13 210 14 040 13 502 13 224 7 961 13 284 13 360 14 075 Shanghai 8 539 8 536 13 380 14 981 7 551 11 826 11 551 11 621 Frankfurt 2 643 2 830 3 542 2 493 3 958 2 901 2 901 2 901 Stckhlm 2 502 2 662 1 126 793 1 813 2 197 2 297 2 669 Lndn 2 173 2 360 2 493 2 399 1 763 2 757 2 697 3 054 Paris 2 629 2 816 2 724 2 286 3 657 2 414 2 414 2 414 Marid 3 186 3 113 4 405 2 664 5 095 3 765 3 699 4 254 19
Nrge Situasjnsanalyse Samfunnsøknmi/Privat etterspørsel. Den nrske øknmien er sterk g Nrge lider i liten grad av den internasjnale finanskrisen. Arbeidsledigheten er lav, ne sm tyder på at frbruket vil hlde seg. Privatøknmi Den nrske hushldningens øknmi påvirkes i liten grad av finanskrisen g reisemønstrene har endret seg lite. Nrdmenns ttale ferie- g fritidsfrbruk gikk ned med 5 % i 2009. Dette må ses i sammenheng med finanskrisen internasjnalt. Nedgangen i frbruket på utenlandsferier har sammenheng med at nrdmenn reiste på færre utenlandsferier. Det at frbruket på innenlandsferier gikk ned med 1 prsent, mens antall ferieturer i Nrge økte med 4 prsent, kan tyde på at flere valgte en rimeligere Nrgesferie i 2009 fr å spare penger. prisfølsmheten i markedet I periden 2002-2009 har nrdmenns feriefrbruk økt fra 51 milliarder kr til 71 milliarder kr. Økningen, sm er på 39 %, har fr det meste gått til feriereiser utenlands pga mange direkteruter g flere krte ferier. Innenlands frbruk har økt med 13 %, ne sm kan tilskrives den generelle prisstigningen i periden, mens frbruket på feriereiser utenlands har økt med hele 56 %. Nrge ppfattes gså av nrske ferierende sm et dyrt ferieland. Dagsfrbruk i nrske krner Nrske gjester er vant til nrsk kstnadsnivå, g bruker penger på ferie. Utvikling valutakursen Den nrske krna har hldt seg sterk. Dette gir et knkurransefrtrinn fr internasjnale reiser da en sterk nrsk valuta gir rimeligere utenlandsreiser fr nrdmenn. Vi har sett de siste år at frbruk g antall feriereiser utenlands har økt. Trender I ferieundersøkelse fra 2007 kmmer Nrd-Nrge på tpp sm anbefalt reisemål av nrdmenn sammen med Vestlandet. Lften skårer høyest blant anbefalte steder. Nrd-Nrge ses på sm et ekstisk reisemål Nrd Nrge ferier har fått en økt status i det nrske markedet, ne sm ikke minst målinger m min drømmeferie i Nrge, innehar NN tre av de fem første plassene. Histrisk etterspørsel fra markedet (statistikk) 20
Trafikkutvikling Nrge: Endr Endr 2005 2006 2007 2008 2009 2005 09 2008 09 Nrdland - Htell 559243 578455 590775 600353 639724 +14,4 % + 6,6 % - Camp/hytt er 306920 315700 349235 378010 385341 +25,6 % + 1,9 % Sum Nrdland 866163 894155 940010 978363 1025065 +18,3% + 4,8 % Trms - Htell 487322 489115 519105 522013 515667 + 5,8 % 1,2 % - Camp/hytter 145024 140072 120925 136907 126616 12,7 % 7,5 % Sum Trms 632346 629187 640030 658920 642283 + 1,6 % 2,5 % Finnmark - Htell 231388 235702 222131 227492 234885 +10,1 % + 3,2 % - Camp/hytter 75465 80944 69973 66015 64479 14,6 % 2,3 % Sum Finnmark 288853 316646 292104 293507 299364 + 3,6 % + 2,0 % Nrd Nrge - Htell 151237 115219 120829 119552 105376 30,3 % 11,8 % - Camp/hytter 123398 115485 119375 123460 119556 3,1 % 3,2 % Sum Nrd Nrge 1803537 1939427 197659 + 9,6 % + 1,9 % Statistikkgrunnlaget fra SSB gir kun tall fr ttalt antall nrske gjestedøgn uten å skille på frmål/nasjn. T av tre gjester i Nrd-Nrge er nrsk. Optima undersøkelsen viser at i 2009 representerte nrdmenn 64 % av alle ferie- g fritidsgjestedøgn i Nrge. 67 % av alle ferie- g fritidsreiser ble fretatt i eget land. Nrge sm marked er svært vær -følsmt når det kmmer til ferie på smmeren. Den dårlige nrdnrske smmeren i 2010 har derfr gitt negative utslag på statistikken, spesielt på camping g hyttegrend. Nrske gjestedøgn 625000 575000 564772 560610 559243 578455 590775 600353 525000 539966 540177 537220 Gjestedøgn 475000 425000 375000 378010 325000 275000 År 2000 299770 År 2001 291661 År 2002 320791 Htell År 2003 313150 År 2004 Årstall 305249 306920 År 2005 År 2006 Camping/hyttegrender 315385 År 2007 349235 År 2008 markedet, ne sm ga uttelling i antall nrske gjestedøgn. Tabellen venfr viser utvikling av nrske gjestedøgn ver år i Nrdland. Nrdland Reiseliv hadde en særskilt satsing mt det nrske 21
I 2009 var nrdmenn på16,8 milliner ferie- g fritidsreiser i inn- g utland. Antall reiser er uendret fra 2008, men frdelingen mellm inn- g utland er frandret. Antall ferie- g fritidsreiser til utlandet gikk ned med 7 prsent, mens antall ferie- g fritidsreiser i Nrge økte med 4 prsent. Dette betyr at 67 prsent av alle ferie- g fritidsreiser nrdmenn gjennmførte i 2009, ble fretatt i eget land. Likevel er det verd å merke seg at kun 33 prsent av det ttale ferie- g fritidsfrbruket ble brukt i Nrge. 67 prsent ble brukt på ferie- g fritidsreiser i utlandet. Tilgjengelighet (flyruter, tg etc). Nrd Nrge har en rekke direkteruter inn i landsdelen. Her kan blant annet nevnes: Flyruter direkte: Osl- Brønnøysund Osl Bdø Osl Evenes Osl Trmsø Osl Bardufss Osl Alta Osl Kirkenes Osl Lngyardbyen Rygge Bdø Rygge Trmsø Bergen Bdø Bergen Trmsø Tg: Osl Fauske/Bdø g bussfrbindelse videre Utfrdringen er transprttilbud innad i Nrd-Nrge (buss, båt, ferjer) sm i mange tilfeller ikke er krdinert. Dette er felles fr alle markeder. Også fr nrdmenn på ferie er det en str utfrdring med fr få utleiebiler ettersm stadig flere velger å reise til Nrd-Nrge med fly framfr å kjøre egen bil. Vi ser at vi er knkurransedyktige på flyreiser inn til landsdelen, men taper knkurransekraft på relativt høye flypriser internt i Nrd Nrge. Målgrupper: Målgruppen i Nrge: Målgruppen i følge ptima undersøkelsen (persner sm har vært på ferie i utlandet siste 3 år g er interessert i naturbaserte reiser) dekker 85 % av Nrges vksne beflkning, anslagsvis 3,1 milliner persner. Markedsptensialet er med andre rd strt, slik vi her har definert målgruppen. Svært mange nrdmenn vil, ikke uventet, ha glede av å bruke Nrge sm ferieland. Primærmålgrupper: Gd øknmi 22
Høy utdannelse Unge g eldre par på reise uten barn (andre reisemål står sterkere blant barnefamilier Kjøpekraftige reginer Sentrale Østlands-mrådet Vestlandet Reginalt marked i Nrd-Nrge Nisjer / temaer Fiske (både havfiske g elvefiske) Vandring Sykkel festivaler Relevante turperatører Nrge er primært et frbrukermarked, g få bruker turperatører til reiser i Nrge. Pensjnistgrupper i Nrge pr. buss bruker turperatører/reisearrangører. Dette gjelder både fra vårt primære marked i Østlandsmrådet g reginalt i Nrd- Nrge. På bedriftsmarkedet (kurs/knferanser) brukes reisebyrå fte sm arrangør. Knkurrenter Reiser innenlands knkurrerer med reiser til sl g varme ( Syden ), samt reiser til nærmarkedene sm Sverige, Finland g Danmark. 23