Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning

Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning

Struktur Struktur Økte utfordringer av et klima i endring (klimatilpasning) Oversettelsesutfordringen Forankringsutfordringen Samordnings(koordinerings)utfordringen Kan lærende nettverk øke lokal tilpasningskapasitet?

Aktuelt tema Fra årets embetsoppdrag fra Klima- og miljødepartementet til Fylkesmannen. Oppdragsnr. 5.4 Mange kommuner oppgir nettverk og samarbeid som viktige suksessfaktorer for å lykkes med klimatilpasning og komme fra plan til handling. Vi ber derfor FM om å få tilsendt et kort notat med følgende vurderinger: Dersom det finnes et (eller flere) nettverk i fylket der klimatilpasning er adressert som forvaltningen er involvert i: Beskriv hvordan nettverket er organisert Gjør en vurdering av nytten av nettverket. Dersom det ikke finnes nettverk der klimatilpasning er adressert: gjør en vurdering av om det er behov for å opprette et eller om det er andre nettverk/samlinger/arenaer der klimatilpasning bør inn som tema.

Et klima i endring bidrar til økte utfordringer Klimaendringer i Norge= temperaturendring, mer vann og ekstremnedbør Økte utfordringer for vannmiljø Økt risiko (sannsynlighet x konsekvens) for ekstremhendelser og naturskade Økt fokus på skader fra overvann, sørpeskred, flomskred (små vassdrag), kvikkleireskred og stormflo

Utfordringer generelt Oversettelsesutfordringen Fra naturvitenskapelig kunnskap om klimaendringer til kunnskap om samfunnets respons Fra globale og nasjonale forventede effekter til nedskalerte effekter og implikasjoner for lokal planlegging og politikk Kunnskapsfragmentering (konsulenter, manglende institusjonell hukommelse) Få tematiserer klimaendringer og naturfare i planer Forankringsutfordringen Fra kunnskap til handling (hva utløser politisk engasjement og forankring)? Institusjonell forankring og ansvarsplassering Relativt nytt policy-felt Fremdeles en del uavklart: overvannshåndtering. Hvilket forvaltningsnivå, hvilken sektormyndighet?

Kunnskapsbehov og kunnskapsoversettelse. 1. GLOBAL OPPVARMING 2. REGIONALE KLIMAENDRINGER 3. EFFEKTER FOR HYDROLOGI (MENGDE, TIMING), NATUR OG BYGD STRUKTUR 6. POLITISKE OG FAGLIGE AVGJØRELSER OM «KLIMAROBUSTE» TILTAK, SAMT IVERKSETTING 5. KRAV TIL REGIONALE OG LOKALE PLANER OG STRATEGIER 4. DIREKTE OG INDIREKTE EFFEKTER FOR VANNMILJØ

Utfordringer generelt Samordningsutfordring På tvers av sektorer innad i kommunen (tverrsektorielt samarbeid) Studier viser at det særlig er vanskelig å få til samarbeid mellom VAV og Plan På tvers av statlige sektorer Den mangfoldige regionale stat

(Hentet fra Stigen 2011)

Utfordringer generelt Stor samordningsutfordring På tvers av sektorer innad i kommunen (tverrsektorielt samarbeid) Studier viser at det særlig er vanskelig å få til samarbeid mellom VAV og Plan På tvers av statlige sektorer Den mangfoldige regionale stat Den mangfoldige fylkesmannen På tvers av forvaltningsnivåer Mellom offentlig og privat sektor

Økende bruk av nettverk/ samarbeid for å sikre samordnet innsats av offentlige aktører

Nettverk og samarbeid Bredt samfunnsmessig formål (kompleks) som løses gjennom felles, strategisk handling Gjensidig avhengige, men operasjonelt uavhengige aktører Nettverk «produserer» i liten grad direkte handling Handler om å aktivisere og ansvarliggjøre andre aktører fordi en ikke kan løse oppgaven alene Ikke bare konsensus, også spenninger og forhandlinger Skyggen av hierarkiet initiering og virkemidler Institusjonell lagdeling: den hierarkiske logikken (sektormyndighet) eksisterer parallelt med nettverkslogikken

Omfang: Samarbeidsarenaer brer om seg Deltar du i samarbeid med eksterne aktører på følgende ansvars- og oppgaveområder? (Adm ledere og politikere i fylkeskommunene, 2014) Klimatilpasning 27 Vann forvaltning 27 Folkehelse 38 Regional utvikling 72 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Lærende nettverk kan de øke lokal tilpasningskapasitet? Kanskje spesielt viktig på akkurat dette policyfeltet fordi det er så mange ledd med oversettelse fra global klimaforskning til lokal planlegging og beslutningstaking Betydningen av boundary organisations som legger til rette for negotiations between science assessments and decision-making and in the context of regional and local adaptation» (Corfee-Morlot mfl 2011:182) Eksempler på lærende nettverk for lokal klimatilpasning Fremtidens byer Norsk vann Forskningsprosjekt: EU-prosjekt, Interreg-prosjekt Klimaprosjekt Troms (pilot)

Hvordan kan lærende nettverk bidra? Hva kan nettverk bidra til i klimatilpasningssammenheng?

KLIMAPROSJEKT TROMS KLIMAPROSJEKT TROMS Et 2-årig samarbeidsprosjekt med deltakere fra tre forvaltningsnivåer + forskning (2012-2014) DSB NVE Met. FM Troms (projektleder) FK Troms 2 (4) casekommuner: Tromsø og Lyngen Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv

Målsetninger Målsetninger Bidra til økt kunnskap og ivaretakelse av effektene av klimaendringene i regional og kommunal planlegging Bedre kommunenes bestillerkompetanse knyttet til skredfarekartlegging Pilotprosjekt for Klimaservicesenteret (KSS) Gjennom å: Kartlegge dagens og fremtidens klimautfordringer i Troms (Klimaprofil Troms) Kartlegge tilgjengelige klimaprojeksjoner og hva man trenger mer kunnskap om på hvilket plannivå Tilrettelegge klimadata/kart/informasjon som kommunene kan benytte i planleggingen Samordne nasjonale føringer i en «Klimahjelper»

Klimahjelperen Et verktøy for å bistå kommunene gjennom å: Samordne nasjonale føringer: Hvilket lovgrunnlag, forskrifter, nasjonale føringer og veiledere må man forholde seg til? Koblinger plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven Hvorfor og hvordan? Konkrete eksempler Klimahjelperen Konkrete anbefalinger for ivaretakelse av hvert enkelt tema: Havnivåstigning/stormflo Skred Flom Overvann Ikke en veileder, men et verktøy for kommunene

Bidra til å ivareta klimaendringshensyn i kommunal planlegging

Nasj mynd + forskere : om kommunal planleggingshverdag Kommunene: om klimaendringer + tilpasning Hva rapporterer deltakerne at Hvordan Klimaprosjekt kan lærende Troms nettverk har bidratt bidra? til? Alle deltakere (kom, FK, FM NVE, DSB, Met) opplever utvikling av større forståelse for hverandre + oversettelse

«Vi består av ulike forvaltningsnivåer med ulikt ansvar og dybdekunnskap, men har i prosjektet utviklet et slags felles utgangspunkt. Nå snakker vi samme språket og er trygge på hverandre. Vi trenger tid til å snakke sammen for å bli trygge og komme videre. Vi kommer fra forskjellige kulturer. Utgangspunktet var å gå fra kunnskap til praksis. Vi visste når vi gikk i gang med prosjektet hva vi ønsket å oppnå, men det tok litt tid å finne ut konkret hvordan vi skulle gjøre det ( ) Nå vil det være lettere i neste omgang» (deltaker fra statlig myndighet).

Nasj mynd + forskere : om kommunal planleggingshverdag Kommunene: om klimaendringer + tilpasning Hva rapporterer deltakerne at Hvordan Klimaprosjekt kan lærende Troms nettverk har bidratt bidra? til? Utvikler «Oversettelsesverktøy» sammen: - Klimahjelper: samordner og fortolker av nasjonale krav - Klimaprofil Troms - Bestillerskjema - Faktaark for skredvifter Alle deltakere (kom, FK, FM NVE, DSB, Met) opplever utvikling av større forståelse for hverandre + oversettelse

Hva slags kunnskapsoversettelse?. 1. GLOBAL OPPVARMING 2. REGIONALE KLIMAENDRINGER 3. EFFEKTER FOR HYDROLOGI (MENGDE, TIMING), NATUR OG BYGD STRUKTUR 6. POLITISKE OG FAGLIGE AVGJØRELSER OM «KLIMAROBUSTE» TILTAK, SAMT IVERKSETTING 5. KRAV TIL REGIONALE OG LOKALE PLANER OG STRATEGIER 4. DIREKTE OG INDIREKTE EFFEKTER FOR VANNMILJØ

Men får de hjelp i de siste tre trinnene? «Vi er veldig opptatt av forankring hos politikerne. For det er jo de som skal beslutte planen. Kommunen er opptatt av næring og unger og andre ting også. Så det er veldig konkurranse om å få plass som samfunnsområde, også for klimaendringer. For det er så mange andre ting som er viktig i en kommune, eldreomsorg, hvor skolene skal være...» (deltaker fra en kommune).

For klimatilpasning er også lokalpolitikk! Hvordan bevisstgjøre, forankre og forplikte? Hvordan få kommunale sektorer til å jobbe sammen, og sørge for best mulig kunnskapsgrunnlag, faglige vurderinger og anbefalinger for en klimarobust, demokratisk styrt arealutvikling? Hvordan «oversette» budskapet til et språk som snakker til politikerne? Må FM jobbe mer tverrfaglig innad i embetet for å bistå kommunene i dette?

Takk for meg! gro.hanssen@nibr.no

Hvem er de viktigste aktørene på samarbeidsarenaene? (Adm ledere i fylkeskommunene, 2014) Private bedrifter 8 18 33 40 Arbeidslivsorg 18 16 47 47 Frivillige org 27 27 40 72 Andre statlige sektormynd 53 64 64 73 Fylkesmannen 53 56 76 91 Kommuner 93 100 96 98 0 20 40 60 80 100 120 Klimatilpasning Vannforvaltning Folkehelse Regional utvikling