MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR?



Like dokumenter
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Frokostmøte SYE

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Kultur og miljø STRATEGIER

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Sentralkjøkken fra 2005

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Sunn og økologisk idrettsmat

Alle har vi noen minner

Rapport fra prosjektet «Kosthold og mattradisjoner» finansiert gjennom Virkes OU-fond og Frie midler 2013 fra. Utviklingssenter for sykehjem i Oslo

Pizza No.1 Miss piggy Skinke og sjampinjong. No.2 Pepperoni Pepperoni, paprika og ananas.

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Helsefremmende skoler

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

MODUL: MAT OG ERNÆRING

Kompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Prosjekt bedre matomsorg

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Bakgrunn for utredningen

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen?

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Beboerundersøkelsen resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

Å bli gammel i et ukjent landskap

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger


utvalgte pastøse sauser

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:...

Velge gode kilder til karbohydrater

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Hva er egentlig (god) helse?

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

mat, bevegelse og trivsel et bedre liv med diabetes

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester?

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Kommunal ernæringspolitikk

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

Vanlig mat som holder deg frisk

HELSE OG OMSORG MODUL: TIMER (21-30 timer fordelt på 5 dager og 16 timer egenarbeid)

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Tips til en glutenfri søndagsfrokost/brunsj?

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

støttebøyler for servanter

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

Hele Norges Mills majones!

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Transkript:

MATTRADISJONER OG ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE HOS ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN- HVILKE UTFORDRINGER STÅR HELSEVESENET OVERFOR? KOSTRELATERTE SYKDOMMER ENDRINGER I KOSTEN VED MIGRASJONEN ETNISK MAT I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE? RÅVARER OG TIPS FOR TILLAGING ERFARINGER/FORSLAG TIL TILRETTELEGGING Ved Gunnhild Aakervik Lektor i ernæring, helse og miljøfag, norsklærer/lærebokforfatter Pedagogisk ansvarlig Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA) gunnhild@mangfold.no

Mangfold i Arbeidslivet (MiA) Arbeider for bedret mangfold i arbeidslivet Er en ideell stiftelse - stiftet av offentlige institusjoner og næringsliv, fagforeninger og ideelle organisasjoner www.mangfold.no Arbeider med internasjonale Leonardo da Vinci-prosjekter Intercultural workplace, (2004 2007) Immigrants Access to Language and Society (2001 2004) Pakistani Women in Nursing and Care (2000-2003) Søknad 2006 Improve Life Quality for Elderly Ethnic and National Minorities within health, nursing and care in Europe som er rettet mot opplæring for pleiepersonell og kjøkkenpersonell Søknad 2006 Somali women in Nursing and Care Arbeider med kvinneprosjekter, kosthold helse og arbeidsliv for minoriteter Arbeider med kartlegging, lederopplæring, pilotkurs, kompetanseutvikling og publisering av faglitteratur innen disse feltene

ENDRINGER I KOSTHOLD OG HELSE VED MIGRASJONEN Identitet i forhold til egne tradisjoner, religion, matkultur og livsstil MER SUKKER FETT KJØTT MINDRE GRØNT OG FRUKT KOSTHOLD OG HELSE Endringer ved migrasjonen TREKK VED LIVSSITUASJONEN I NORGE Liten tilgang på informasjon om kosthold og helse RÅVARER OG TILGJENGELIGHET

EN ØKNING AV FETT OG SUKKER I KOSTEN Stort karbohydratinntak Brus og spesielt cola til daglig og fest Helmelk Mettet fett, stort konsum av olje og smør Lite flerumettet fett Stort forbruk av rødt kjøtt, frityr Mc Donald, pizza og potetgull Manglende mosjon Manglende innpass i samfunnet Ofte gode mattradisjoner i hjemladet Kostrelaterte sykdommer på fremmarsj

HVORFOR TILRETTELEGGING FOR MINORITETENES KOSTHOLD? Gode minner Livskvalitet for entniske og nasjonale minoriteter Opplevelser HVORFOR TILPASSE KOSTHOLDET? Trygghet Sunn hverdagsmat Kulturelt akseptabel

NOVA Rapport 0/05 OMSORGSTJENESTER MED MANGFOLD? Er eldre blant etniske minoriteter sykere enn etniske nordmenn? NOVA-rapporten viset til Manglende informasjonsmateriell eller strategi for å formidle informasjon om tjenestetilbud til etniske minoriteter Mange vil lengst mulig ha hjelp av familie/personlig nettverk (et nettverk som kan avta i Norge). Stereotype oppfatninger av familienettverk som ikke alltid stemmer (s. 39) Språkproblemer Kostholdet - erfaringer med holdninger blant personalet (s. 48) Tanken på en særegen tilrettelegging varierer (s.49) Stortingsmelding 49- (2003-2004) viser betydningen av fleksible og individuelle løsninger

KOSTHOLD I INSTITUSJONER FOR SPESIELLE GRUPPER Hvilke erfaringer kan det bygges på: Tilrettelegging for eksempel for: Kost for diabetikere Glutenfri mat Kosthold for innvandrere/muslimer Hvordan kan slike erfaringer bygges videre på for å gi en god omsorg til etniske minoriteter i pleie- og omsorgsarbeid?

FRA ARBEID MED PAKISTANSK KOSTHOLD OG MAT TILPASSET DIABETES

Nazra kom til Norge for fire år siden, tok del i aktivitetene til Asiatisk helsegruppe, begynte på yrkesrettet opplæring og norskopplæring rettet mot pleiearbeid. En fremtidig kjøkkenassistent med tilleggskompetanse?

HVORDAN LAGE FORSKJELLIGE INTERNASJONALE MATRETTER? Hvordan kan du kartlegge spesielle trekk ved matkulturen for aktuelle beboere? Grunnkunnskap om matvaner og matretter fra ulike land med eksempler fra Irak, India/Pakistan og Vietnam Kartlegg hva beboerne selv kan ønske om mulig Hvordan er basiskosten? Hvilke råvarer brukes? Hvilket krydder brukes? Hvordan er tilberedningen?

OPPLÆRING OG KVALIFISERING FOR ETNISK MATLAGING RÅVARER/ MATRETTER Ris Bønner Grønnsaker Fisk og kjøtt. EKSEMPEL PÅ LANDOMRÅDE Pakistan INDIA RESSURSPERSONER Kjøkkenassistenter Pakistanske ansatte Pakistanske pårørende Pleiere og andre ansatte Kokker MATRETTER Dhal og spinat med potet Ris Kylling masala Kikerter i sterk saus Pakistan INDIA TILBEREDNING Storkjøkkenet Det enkelte sykehjem Avdelingen Catering i nærmiljøet

RÅVARER OG KRYDDER Ingefær og hvitløk Løk i de fleste retter Grønnsaker i kostholdet Flerumettede oljer Yoghurt og kefir i daglig kosthold Frukt- tørket og frisk (mango, fiken og granatepler) Krydder- garam masala (varmt krydder) Tandori masala Kardemommefrø Korianderfrø, fersk koriander og persille

Sunn mat fra Sri Lanka Spinat, bønner og brun ris

Sakina utvikler kulturelt akseptable og rimelige matretter. Mer fisk og mindre mettet fett Her med - Makrell Tandori i Asiatisk helsegruppe

KUNNSKAPSUTVEKSLING OG SELVTILLIT I ARBEID MED KOSTHOLD OG ERNÆRING

Gode råvarer Grovt brød, ananas og rødkål

EN POSITIV FOKUSERING- NYE UTFORDRINGER Se muligheter fremfor problemer når etniske minoriteter bruker pleieog omsorgstjenestene Bygg på erfaringene og kunnskapene til minoritetsspråklige ansatte Få til praktiske løsninger på avdelinger etter behov Ressurspersoner fra personale med beboeres etniske bakgrunn Få frem god praksis og erfaringslæring Evaluering av nye tiltak kan; Fremme nettverk og gode ideer for løsninger Praktisk organisering av tilberedning og tilbud om mat tilpasset nye beboere/pasienter/brukere Fremme tro på egne ressurser på arbeidsplassen Fremme muligheter for tilpasset matservering og kunnskapsutvikling Avdekke behov ved brukerundersøkelser/evaluering

ANSATTE ETTERLYSER KULTURKUNNSKAP/FORSTÅELSE Informasjon om forskjellige kulturer: Ulike tenkemåter med vekt på språk, religion, mat, sykdomsforståelse, vaner, ritualer og tradisjoner Informasjon om at det blir flere med innvandrerbakgrunn som får et hjelpebehov Rettslig krav på hjelp til tross for språkproblemer og kommunikasjonsproblemer Ansattes egen rolle/opplevelse En må være seg selv, man ha bevissthet og kulturforståelse i forhold til andre. Ansatte må få tid og rom for å jobbe med informasjonen (NOVA 9/05) s.112

Eksempel på case Oppgave 1: På et sykehjem har det kommet flere beboere med minoritetsspråklig bakgrunn. De kommer fra Pakistan, Somalia, Vietnam, Bosnia og Irak. Du har fått ansvaret med å veilede om tilrettelagt kosthold. Velg ut en eller to grupper og kom med eksempler. Hva vil du anbefale til frokost, middag og kvelds? Hva vil du anbefale til kaffen? Oppgave 2: På et sykehjem har det kommet flere beboere med minoritetsspråklig bakgrunn. De kommer fra Pakistan, Somalia, Irak, Bosnia og Chile. Disse beboerne begynner å glemme norsk som andrespråk og noen føler seg triste og ensomme. Du har fått ansvaret for å tilrettelegge for en god livskvalitet for beboerne med minoritetsbakgrunn med kommunikasjon i stellsituasjoner og daglige situasjoner. Hvordan vil du gjøre dette og hva vil du legge vekt på for å skape trygghet og trivsel?