Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Transkript

1 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

2 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse blant beboere brukertilfredshet, oppsummering Undersøkelse blant ledelse og pleiepersonell, - måloppnåelse Oppsummering og konklusjon

3

4 En forlengelse av kommunen Kommunen delegert deler av folkehelseloven til oss 3 fulle stillinger + 10 % medisinskfaglig ansvarlig lege Oppgaver innen miljørettet helsevern Samfunnsmedisin Ernæring bistår helsesøstrene, institusjoner mm

5 Søknad 1. mai 2013 Tilsagn om midler juni 2013 Oppstart 2. januar 2014

6 Forebygge underernæring ved sykehjemmene i Indre Østfold Styrke ernæringskompetansen ved sykehjemmene i Indre Østfold Tiltakene skal nå alle medarbeiderne ved sykehjemmene, ledelse, pleie og kjøkken Metoden skal videreformidles til andre

7 Bevisstgjøring av egen rolle i ernæringsarbeidet Stimulere til engasjement og eieforhold til et kunnskapsbasert ernæringsarbeid Dele gode verktøy, tips og tiltak Utvide samarbeidet mellom sykehjemmene og enhet for samfunnsmedisin

8 1. Alle beboerne blir vurdert for ernæringsmessig risiko ved innskrivning, og fulgt opp 1 gang/mnd eller etter annet faglig begrunnet opplegg 2. Alle beboere har 11 timers nattfaste 3. Alle sykehjemmene i IØ har et kostombud 4. Sykehjemmene i IØ har en ressursgruppe for ernæringsarbeid ved sykehjemmene (ledelse, helse-/kjøkkenpersonell og pasienter/ pårørende) i regi av kostombudet 5. Sykehjemmene i IØ har kartlagt beboernes brukertilfredshet

9 1. Invitasjon til å delta - sykehjemmene 2. Kompetanseheving undervisning på alle sykehjemmene, á 3 timer 3. Opprettelse av kostombud med særskilt ernæringsansvar 4. Opprettelse av ressursgrupper for ernæring på sykehjem 5. Kartlegge beboernes brukertilfredshet 6. Undersøkelse i forhold til måloppnåelse blant ledelse- og pleiepersonell

10 Matens betydning i videste forstand både sosialt og ernæringsmessig Behov og anbefalinger Hva er nok mat og hva er spesielt viktig Måltidsfrekvens, nattfaste, behov for ekstra måltider, berikede måltider Behov for tilskudd Sykehjemskost = energi og næringstett kost Når inntrer risiko for underernæring Hva skjer ved underernæring Hvordan vurdere ernæringsmessig risiko Kartlegging og dokumentasjon Hvordan få det til i praksis

11 1. Hva kan vi bidra med for å øke trivselen under måltidene? 2. Hvordan kan vi hindre underernæring hos våre beboere? 3. Hvordan korte ned på nattefasten?

12 Være pådriver for implementering av prosedyrer for kartlegging av ernæringsmessig risiko Være pådriver i ernæringsarbeidet ved sykehjemmet Jobbe for god kultur rundt mat/måltider/ernæringsarbeid Etablere ressursgrupper for ernæringsarbeid ved sykehjemmene Sikre måloppnåelse for sykehjemmene Samarbeide med prosjektmedarbeider på Helsehuset Kostombudet rekrutteres blant sykehjemmets ansatte Det følger stimuleringsmidler med til sykehjemmet

13 Arbeidet jevnt og trutt Oppnådd gode resultater Avhengig av å ha godt samarbeid med ledelsen Avhengig av å ha tid til arbeidet Regelmessige møter med kostombudene i løpet av prosjektperioden et forum

14 Gunfrid besøkte alle sykehjemmene aug/september, målsettinger for arbeid på eget sykehjem Etablere rutiner og prosedyrer for gjennomføring av regelmessig vektkontroll (1 gang/mnd eller etter annet faglig begrunnet opplegg) Innføring av ernæringsjournal for å vurdere risiko for utvikling av underernæring (ernæringsmessig risiko) Opprettet matkontakter på alle avdelinger Opprettet ressursgrupper for ernæring/møter med kjøkken/avdeling/ledelsen

15 Noen har flyttet måltider (middag og kveldsmat) Innføring av tidlig frokost og senkvelds Tettere på de som er undervektige eller i risiko Mat før medisin «Mette beboere sover bedre» Matkort for god oversikt over beboernes preferanser og ev spesialkost Arbeid med informasjon, motivasjon overfor kollegaer, dag- og nattarbeidere

16 Ønsket å gi et ekstra tilbud de ansatte på kjøkkenene Heldagskurs NKL Morten Jahr og Anna Robson

17 Kartlegging av brukertilfredshet blant beboere intervju Spørreskjemaundersøkelse blant ledelse og pleiepersonell Vurdere måloppnåelse i prosjektet

18 Hensikt Metode Resultat Konklusjon

19 Lav prosentandel er blitt intervjuet Antas å være mer mentalt ressurssterke enn sine medbeboere og dermed bedre i stand til å formidle hvordan de ønsker å ha det God smertelindring og respektfull behandling gir et bedre liv på sykehjemmet Måltidene er et viktig sosialt samlingspunkt, undersøkelsen bekrefter viktigheten av god mat

20 De vi har snakket med er i hovedtrekk fornøyd, god helse skaper trivsel og god matlyst Variasjonene er ikke størst mellom sykehjemmene, men er størst på det individuelle plan De sykeste av dem vi intervjuet hadde dårligst matlyst. De oppga også hvorfor de ikke spiste så mye: - dårlige tenner - diabetikere - svelge problem - mage vondt

21 Hensikt kartlegge måloppnåelse Spørsmålene gi svar på om: formål delmål målene for sykehjemmene er nådd

22 Forebygge underernæring ved sykehjemmene IØ Styrke ernæringskompetanse ved sykehj IØ Tiltakene skal nå alle medarbeiderne ved sykehj

23 Bevisstgjøring av egen rolle i ernæringsarbeidet Stimulere til engasjement og eieforhold til et kunnskapsbasert ernæringsarbeid Dele gode verktøy, tips og tiltak

24 Alle beboerne blir vurdert for ernæringsmessig risiko ved innskriving, og fulgt opp 1 gang/mnd eller etter annet faglig begrunnet opplegg Alle beboere har 11 timers nattfaste Alle sykehjemmene i IØ har et kostombud Sykehjemmene i IØ har en ressursgruppe for ernæringsarbeid ved sykehjemmet (ledelse, pleie og kjøkken ev pårørende) (Sykehjemmene i IØ har kartlagt beboernes brukertilfredshet)

25 120% 100% 80% 60% Ja Nei 40% 20% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

26 Ernæringsdrikker fra apotek og egenproduserte Helmelk og fetere smør, fløte og olje E+, melk og puddinger Kakao og frukt, velling og supper Ønskekost

27 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Ja Som tidligere Nei 20% 10% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

28 70% 60% 50% 40% 30% Ja Som tidligere Nei 20% 10% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

29 80% 70% 60% 50% 40% 30% Ja Som tidligere Nei 20% 10% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

30 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% Ja Nei 30% 20% 10% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

31 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% Ja Som tidligere Nei Vet ikke 10% 5% 0% Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydberg Trøgstad n = 45 n = 34 n = 9 n = 22 n = 19 n = 32 n = 24

32 Blitt bedre men fortsatt mye å hente Noen er veldig fornøyd mens andre er mindre fornøyd Mer åpenhet angående ønskekost Flere «nye» produkter Felles opplæring ga felles forståelse nyttig Ressursgruppa -redskap

33 Nye prosedyrer for virksomheten Kostombud/ matkontakt på hver avdeling Veiing 1 gang pr mnd, ernæringsjournal Ernæringstiltak Redusert nattefaste Endring av måltidsrytmen Ressursgrupper på sykehjemmene Større ernæringsfokus og økt kompetanse

34 Endringsarbeid tar tid- arbeidsperioden har vært kort og intens. Noen avdelinger/ sykehjem har kommet lengre enn andre av ulike årsaker Viktig å holde ernæringsarbeidet varmt, støtte opp om det gode arbeidet som pågår Responsen fra beboere og de som arbeider i pleie og omsorg, bekrefter at mat og måltider er en viktig del av omsorgen og livet på sykehjemmet

35 God forankring av prosjektet i ledelsen de takket selv ja til prosjektet Undervisningen har foregått på sykehjemmet Opprettelse av et kostombud med særskilt ansvar i prosjektet og videre arbeid Prosjektmedarbeideren arbeider på sykehjem Prosjektmedarbeider oppsøkt kostombudene Matkontakter på hver avdeling Større samarbeid avd i mellom og med kjøkken gjennom ressursgruppene Større forståelse og stolthet blant ansatte på sykehjemmet for sin omsorgsrolle på flere plan

36