GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg"

Bjarte Kristoffersen
8 år siden
Visninger:

1 GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1

2 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2

3 Innledning Engerdal kommune fikk invitasjon til å delta i konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk». Med denne invitasjonen fikk vi en mulighet til å bedre samhandling mellom avdelinger og kjøkken samt øke kunnskapen blant alle ansatte om viktigheten av ernæring og hva et måltid betyr for pasientene våre. Engerdal kommune er en kommune med ca innbyggere. Andelen av 80 år og eldre er høyt. På grunn av blant annet store geografiske avstander har vi valgt å ha bra med sykehjemsplasser. Vi har 22 plasser fordelt på to avdelinger. I tillegg har vi 7 bemannede omsorgsboliger under samme tak, - disse får også tilbud om å kjøpe middag og spise i fellesskap, noe de velger og gjøre. Her får dagpasienter også spise frokost og middag da de er på besøk. Inn på tunet er et dagtilbud for hjemmeboende demente. Her har også sykehjemspasientene fått invitasjon hvor de åpner for ekstra enkeltdager. I forbindelse med konkurransen, ble det satt ned en komité bestående av kjøkkenpersonale, avdelingssykepleier, ernæringskontakter på avdelingene, enhetsleder og sekretær. Vi ble tidlig enige om at målet vårt med deltakelsen i denne konkurransen ville være å heve bevisstheten om maten og måltidenes betydning for helse og trivsel blant pasienter, ansatte og pårørende på Engerdal Sykehjem. Vi satte opp fire punkter som vi ønsket å fokusere på: Forebygge underernæring hos eldre. Få til en inkludert bruker- og pårørendemedvirkning slik at betydningen for maten og måltidene blir respektert av alle. Et ønske om å gi pasientene økt matlyst samt en god atmosfære rundt måltidene. Kompetanseheving. Brukermedvirkning. 3

4 Beskrivelse Vi kan bekrefte at ernæringsmessige kriterier er ivaretatt jfr. Kosthåndboka fra Helsedirektoratet. Boka er kjøpt inn og distribuert ut til alle avdelinger, til kjøkken og til ledelsen. Den er brukt som et utgangspunkt både i forhold til opplæring, oppslagsverk og forståelse for felles plattform i ernæringsarbeidet. Vi har gitt informasjon og hatt møter med én pasientrepresentant, én pårørenderepresentant samt leder i Engerdal Pensjonistforening. I disse møtene var målet å sikre god kvalitet og brukermedvirkning i ernæringsarbeidet vårt. På våre elektroniske informasjonsskjermer rundt om på sykehjemmet har vi presentert ukemenyen og informasjon om konkurransen vi nå er med i. Det er i tillegg hengt opp informasjonsbrosjyre på hvert pasientrom som et nyttig hjelpemiddel for oss alle. I denne brosjyren kommer det frem at personalet skal være tilgjengelig for både pasienter og pårørende, slik at rett mat til rett pasient og til rett tid blir gjennomført. For å få til dette, kreves økt kompetanse og samarbeid på flere nivåer i enheten vår. En slik kompetanseheving har vært at alle ansatte har sett dokumentarfilmen som omhandler mat og eldre. De ansatte har signert på at de har sett og forstått innholdet. I og med at flere har sett filmen i grupper, har vi opplevd etisk refleksjon på kjente situasjoner som filmen viser. Vi på Engerdal Sykehjem er heldige som har eget institusjonskjøkken. De leverer mat inspirert fra lokale tradisjoner også samisk, noe som kommer frem i ukemenyen. Råvarer som benyttes er kortreist; - for eksempel bær, fisk og kjøtt. Kjøkkenet baker også eget brød og kaker. I alle høytider blir det servert hjemmelaget tradisjonskost av alle slag, som hjemmebrygget øl, stomp, rull, småkaker osv. For å understreke hvor viktig vår betydning for matkultur er, stiller alle ansatte hvert år opp og inviterer til julebord for pasientene. I tillegg blir pasientene invitert av frivillige til julebord og faste hyggestunder med servering av tradisjonskost. 4

5 Vi benytter også årstidene til diverse aktiviteter som omhandler mat; - slik som dyrking av poteter og grilling, og pasientene blir invitert til å delta enkeltdager med «Inn på tunet». Dette kommer også fram i hvordan vi pynter bordene. Til hverdags er bordpynten enkel fordi vi ønsker at det er maten som skal være i fokus. Vi har opplevd at overpyntede bord resulterer i for mye stimuli for pasientene. Vi håper at dette kommer frem i bildepresentasjonen under. Vi har en stabil personalgruppe som kjenner pasientene godt, hva de liker og hva de er vant til å spise. Det blir tatt hensyn til spesialkost, allergier og ønskekost. Et eksempel på at vi har brukermedvirkning er en episode hvor de ansatte mente at pasientene burde sitte i små grupper. I ettertid ble pasientene spurt hvordan de likte dette, hvorpå tilbakemeldingen var klar og tydelig på at de ville sitte ved samme bord. Ellers tilrettelegger vi for små grupper for den enkelte pasient der hvor det er behov for en tettere oppfølging. Betjeningen skal sitte sammen med pasientene under måltidene. Alle avdelinger faller til ro rundt måltidene av respekt for viktigheten av matro. Maten blir ofte servert direkte fra kjele, og tilrettelegges slik at pasientene kan forsyne seg selv. Dette fordi kjeler på bordene er kjent for pasienten samtidig som maten holder lengre og bedre på temperaturen. På hver avdeling er det opprettet ernæringskontakter. Deres hovedoppgave er å kartlegge ernæringsstatus hos pasientene i samarbeid med sykepleier og tilsynslege. Ernæringskontaktene samarbeider også godt med kjøkkenpersonalet, og har ansvar for informasjon i sin avdeling og til kjøkkenet. Ved mistanke om ernæringssvikt hos en pasient, kartlegges dette og nødvendig tiltak iverksettes i samarbeid med pasienten, pårørende og lege. Hver avdeling har postkjøkken, og her tilrettelegges det for eventuell matlaging som vaffelsteking og bollebaking. I tilfeller der pasienter mottar f.eks. poteter og andre råvarer i gave fra bekjente, blir disse tilberedt på postkjøkken og servert aktuell pasient. 5

6 Meny 6

7 Bilder middager i uke 38 MANDAG TIRSDAG 7

8 ONSDAG TORSDAG 8

9 FREDAG LØRDAG 9

10 SØNDAG MULTEKREM 10

11 Miljø Pyntet til middag. Klar for mat. «Selvforsyning». Matglede. Høstpyntet bord. Risengrynsgrøt og frukt. 11

12 Potetåkeren sjekkes. Vaffelsteking på gang. Pletter stekes i finværet. Sponset marsipankake. Morsomme gjester på verandaen må også få litt godis Bollebaking og tv-kos. 12

13 Inn på tunet : Kalvtrøa. Kos med kalvene. Klart for servering i gapahuken. Skjørost, rømme og spekemat. Bildene er godkjent for bruk. Til slutt - håper vi at dette har vært en god lesning, og at vi på en enkel måte har fått fremstilt viktigheten av måltidenes betydning her hos oss på Engerdal Sykehjem. 13

Like dokumenter

MATGLEDE PÅ SYKEHJEM HVA PÅVIRKER DEN?

MATGLEDE PÅ SYKEHJEM HVA PÅVIRKER DEN? Kirsti Strømhaug kjøkkenleder 27 og 28. November 2018 GOD MAT Det som er aller viktigst for matglede på et sykehjem er selvfølgelig god mat. Ha mulighet til å ønske