ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

Transkript

1 ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE UNDER- OG FEILERNÆRING HOS ELDRE. UTFORDRINGER I NORSKE SYKEHJEM NSH Liv Berven

2 DET GJELDER MANGE 40 % av den norske befolkning dør på sykehjem Vi har en mor eller en far på sykehjem

3 FYLLINGSDALEN USH 188 pasienter 177 årsverk; 350 ansatte 4 seksjoner: Demens: 3 poster, 80 pasienter Korttid/rehab: 2 poster, 54 pasienter Boenheter: 2 poster, 54 pasienter Seksjon for forskning, fag og kompetanse

4 UNDERVISNINGSSYKEHJEM Regionalt ressurssenter med ansvar for forskning, fag- og kompetanseutvikling og undervisning i sykehjemmene i den kommunale helse- og sosialtjeneste. Støttet av Sosial- og Helsedirektoratet (SHD) og hjemkommune Ett USH i hver helseregion + et i Karasjok

5 MÅL OG OPPGAVER Bidra til å heve og sikre kvalitet på pleie- og omsorgsarbeidet i sykehjem. Være sete for fagutvikling og klinisk forskning Løfte geriatrisk omsorgsarbeid opp på et høyt faglig nivå. Bidrag til å heve omsorgsarbeidet faglige prestisje. Bedre rekrutteringen på sykehjem Utvikle gode praksismiljøer for helsefaglige studenter Utrede hvilke kvalifikasjoner personalet bør ha i sykehjem Sørge for kompetanseheving, etter- og videreutdanning av personalet

6 KUNNSKAPSBASSERT PRAKSIS Refleksjon i fagutøvelsen: Implementere Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål Vurdere kunnskapen opp mot skjønn, verdier og preferanser Kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap Gjennomføre litteratursøk - lete!

7 HVORDAN ER MATTILBUDET TIL VÅRE BEBOERE I DAG? Får beboerne nok mat? Blir de mette? Får de riktig mat? Spesialkost? Er maten velsmakende? Får beboerne tid til å spise? Har man alternativer å tilby? Vet vi hvor mye/lite mat den enkelte inntar? Er tidsaspektet problematisk ved det enkelte måltid? Er spisetidene riktig? Er næringsinnholdet i maten i samsvar med kravene? osv

8 MÅL: ØKT LIVSKVALITET Spesielt i sykehjem er måltidene dagliglivets organisator, og mat blir symbol på fellesskap, trøst og mestring. Matlyst kan være livslystens viktigste indikator. (Elvebakken 1993, Thorsen 1993) Vil unngå ernæringsrelatert redusert livsglede når man med enkle tiltak kan unngå dette

9 BAKGRUNN Media har presentert under- og feilernæring som et problem i sykehjem i Norge i dag. Forekomsten av underernæring på ligger % hos institusjonspasienter i Norge Forskningsresultater viser en sterk sammenheng mellom underernæring og helsesvikt. Konsekvensene av under- og feilernæring kan være svekkelse og nedsatt almentilstand, infeksjoner, liggesår, mental forvirring, økt sykelighet, fall - og bruddskader.

10 BAKGRUNN Får inn underernærte og feilernærte pasienter hjemmefra Ernæringsintervensjon kan gi underernærte pasienter vektøkning, forbedring av fysisk aktivitet, redusert liggetid og redusert dødelighet Viktig for livskvalitet!

11 NORSKE REFERANSER PÅ UNDERERNÆRING 52% av menn og 61% av kvinner over 70 år ved innleggelse på sykehus i Oslo var underernært. Mowé M, Bøhmer T. Am Ger Soc 1991; 39: % av pasienter i kirurgisk avdeling var underernærte Revhaug A. Tromsø 1984 Nedsatt vit D status hos 45% eldre i sykehus, 30% hjemmeboende. Mowé M, Bøhmer T, Haug E. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: % av gastro- og ortopedkirurgiske pas ved Aker sykehus i Oslo var underernært. Bruun LI, Bosaeus I, Bergstad I, Nygaard K. Clinical Nutrition 1999; 18(3): Refererer bl a til studie som viser at 70 % av pas i sykehus ikke får i seg nok næring. Her er et nyere dokument fra en Europeisk gruppe som jobber med "hospital malnutrition

12 RUNDSKRIV (13/97) OM KVALITET I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE. Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Både i og utenfor institusjon må brukeren sikres et tilbud om tilstrekkelig næring og væske i forhold til det fysiologiske behov

13 UTFORDRINGER Mange beboere/pasienter med behov hjelp og tilrettelegging. Svelgproblemer hos beboeren Lite personale, lav kompetanse Manglende kunnskaper Smak og lukteforandring som påvirker apetitten Alle måltidene serveres innen et tidsrom på 8-10 timer Legemiddel bivirkninger Munn- og tannstatus Apetittløshet, kvalme, forstoppelse, diaré osv Måltidsmiljøet

14 UTFORDRINGER Etiske problemstillinger Hva er det uttrykk for når en person ikke spiser. Tar vi oss tid til å finne ut dette? Hva er det gode måltid for den enkelte? Hvem skal bestemme hvor mye og hva som skal spises Vet vi hva den enkelte beboer/pasient spiser? Kun det spiste gir næring Når skal den gamle få lov å slippe og spise?

15 UTFORDRINGER Hvordan identifisere risikopasientene Utvikle og utprøve redskap for individuell tilpassing. Hvordan fanger vi opp risiko? Hva er hensiktsmessig for å forebygge/hindre feilernæring? Vi vet at eldre har et lite energibehov pga endret koppsammensetning og lite fysisk aktivitet, men behovet for andre næringsstoffer er IKKE tilsvarende redusert

16 ERNÆRINGSPROSJEKT Deltagelse og forankring i hverdagen på post, prosjektgruppe Prosjektleder rekruttert fra høgskolen, 20% stilling Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Bruke all tilgjengelig ekspertise, referansegruppe Må være kostnadseffektivt for personale, fungere i dagliglivet på posten Frigjøre tid for de som skal arbeide prosjektet

17 HVA KAN VI GJØRE? Individuell tilpassing: Gjennomføre en skikkelig kostsamtale med bruker/pasient og evt pårørende når pasienten/beboeren flytter inn Rimelig valgfrihet i forhold til mat, tilpasset hjelp, variert og helsefremmende kosthold Nye matkort Oppfølgingssamtale og opplæring av beboer/pasient Bruke kostholdet som medisin, for eksempel for treg mage, depresjon osv Gode veierutiner tilgjengelig utstyr

18 Statens Ernæringsråds RETNINGSLINJER Mange som arbeider i helseinstitusjoner der pasienter/beboere oppholder seg lenge, vil hevde at de kjenner disse så godt at de med det blotte øye vil oppdage vekttap. All erfaring tyder på at dette ikke er tilstrekkelig Vektreduksjon går ofte langsomt og strekker seg over lang tid, slik at det ikke er mulig å se forskjell fra dag til dag eller fra uke til uke. Et vekttap på ½ -1 kg i måneden vil ikke være mulig å se før det er gått en tid, men vil på årsbasis utgjøre fra 6-12 kg. Pasienter og beboere i syke-og aldershjem, psykiatriske institusjoner og andre institusjoner der pasienter ofte oppholder seg i lang tid, bør derfor veies en gang i måneden.

19 HVA KAN VI GJØRE? Strekke i måltidene, tidligere frokost senere kvelds Små og hyppige måltider, bruke mellommåltider Ikke bruke lettprodukter; bruke fete varianter av melk/melkeprodukter bruke mer smør, rømme, fløte i og på maten dobbelt pålegg på skivene Bruke hjemmelagete næringsdrikker Bruke berikningspulver i sauser, supper, grøt og drikker

20 SOLSKINNSDRINK, 1 LITER 500 g ( 5 dl) kremfløte = 1810 kcal 500 g ( 5 dl) juice = 220 kcal 6 stk eggeplommer ca. 100 g = 341 kcal 5 ss. ( ca. 100 g) farin = 386 kcal Samlet pr.l kcal Energiinnhold i et vanlig vannglass (ca. 175 g) tilsvarer 482 kcal. Det tilsvarer nesten 1/3 av minste anbefalt kalori inntak

21 HVA KAN VI GJØRE? Systematisert opplæring gjennom internundervisning: Spis for livet ernæring for eldre ved ernæringsfysiolog fra Spesialisthelsetjenesten Spis deg frisk, Når maten er den beste medisin Dysfalgi og ernæring Kom deg vekk, - ellers slår jeg! Marte Meo metoden Ernæring og demens

22 ENERGIBEHOV Sengeliggende 25 kcal x vekt (50 kg = 1250 kcal) Oppegående 30 kcal x vekt (50 kg = 1500 kcal) Sykdom 35 kcal x vekt (50 kg = 1750 kcal) Ved feber øker energibehovet med 10% Drikke: Minst 1,5 liter Væskebehov: 30 ml x vekt (50 kg = 1500 ml)

23 HVOR MYE MAT ER NOK MAT? 1 porsjon middag 2 frukter 2 glass melk eller yoghurt 6 brødskiver m/pålegg tran/trankapsler Dette gir 1600 kalorier - det må kroppen ha for å få nok av de næringsstoffene vi trenger.

24 DE ENKLE MEN GODE RÅDENE Hygge seg med maten, dekke et delikat bord og bruke godt lys og klare farger. Frisk luft og ro! Spise med dem du ønsker å spise med Være fysisk aktiv Være ute i dagslys regelmessig Drikke rikelig God munnhygiene Tilpasset hjelp til den enkelte Servere den maten som de gamle liker

25 GLEDER SEG TIL FAST FISK!!! Gleder seg til fast fisk Beboerne på Lyngbøtunet sykehjem spiser blaut fisk og harde grønnsaker. Men det blir det slutt på når det etterlengtede kjøkkenet kommer tilbake. SYDVESTEN

26 ANSVAR FOR FORMIDLING Dokumentasjon og evaluering. Rapport gjennom geriatrisk formidlingssenter Erfaringskonferanse Deling/formidling av kunnskap på skoler, seminarer osv