Rapport fra prosjektet «Kosthold og mattradisjoner» finansiert gjennom Virkes OU-fond og Frie midler 2013 fra. Utviklingssenter for sykehjem i Oslo

Transkript

1 Rapport fra prosjektet «Kosthold og mattradisjoner» finansiert gjennom Virkes OU-fond og Frie midler 2013 fra Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Foto: Sidsel Hjelme Ingrid Blokhus, prosjektleder Side 1 av 7

2 foto: Grefsenhjemmet Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Mål... 3 Organisering... 4 Gjennomføring... 4 Evaluering... 6 Konklusjon... 7 "Skal friste de eldre".. Vedlegg 1 Side 2 av 7

3 Innledning Interne ansatte- og brukerundersøkelser på Grefsenhjemmet viser at mange av våre beboere ønsker å spise norsk husmannskost. Grefsenhjemmets ansatte har en variert matkulturbakgrunn. Ansatte med en ikke-norsk tradisjonell matkultur kan være unge, etnisk norske eller ha matkultur fra andre land. De som har matkultur fra andre land kan samtidig ha behov for et forsterket uttrykks- og ordforråd for å kunne kommunisere med beboere og medarbeidere på sykehjemmet. Bakgrunn Undervisningsansvarlig på Grefsenhjemmet hadde som formål i 2013 å lage et tiltak for ansatte som ville gi et språklig løft, øke kompetansen innen norsk husmannskost, og øke ansattes trivsel på tvers av avdelingene. Vi fikk i september 2013 tilbud om et kurs med praktiske matlagings øvelser gjennom stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet. Mål (Hentet fra søknaden) Grefsenhjemmet sykehjem er et ideelt sykehjem tilknyttet stiftelsen Grefsen menighet. Hovedmålsettingen er at Grefsenhjemmet skal være et godt sted å være, både for beboere og ansatte. Vi ønsker at våre ansatte i sykeavdelingene skal kunne utøve omsorg og pleie på en måte som gjør at både beboerne og ansatte trives og kan være fornøyd med jobben som er gjort. Beboernes måltider skal oppleves som en hyggelig stund på dagen. At maten er appetittlig; ser god ut, lukter godt, og har forventet konsistens er viktig for beboerens matlyst. Disse kvaliteter ved måltidene har Oslo kommune beskrevet i sine tertialrapporter når det gjelder vektendring av beboere på sykehjem i Oslo («Objektive kvalitetsindikatorer»). 1 Beboerne på sykehjemmet ønsker seg vanlig norsk husmannskost. Det er ikke en selvfølge at de ansatte vet hva dette vil si kanskje fordi de selv spiser moderne retter eller er vokst opp i en annen matkultur. Ansatte ved Grefsenhjemmet har gitt uttrykk for å være opptatt av maten beboerne spiser, samt måltidsopplevelsen. Foto: Sidsel Hjelme 1 Side 3 av 7

4 Dette ser vi av ansattes svar på matundersøkelser, tilbakemeldinger via avvikssystemet, og tilbakemelding til nærmeste leder. Lokale tiltak, som «fest i hverdagen» der fargete servietter og annet bordpynt i hverdagen tas i bruk, er igangsatt etter de ansattes eget initiativ. Grefsenhjemmet ønsker å gi sine ansatte i sykeavdeling et løft der vi styrker faglærte- og ufaglærtes kunnskap om den praktiske gjennomføring av god ernæringsprinsipper. Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA) 2 holder 1-2 dagers kurs i gode grep og matlaging /små mellommåltider på sykehjem. Kursene tar utgangspunkt i boka «Mat og måltider i hjemmetjenesten og i eldreomsorg», samt «Supper for gammel og ung». Disse kursene har blitt holdt på flere sykehjem og i hjemmetjenesten (Gullhaugen, Hovseterhjemmet, Stovner hjemmetjeneste), med opplæring av i første omgang minoritetsspråklige ansatte. Målet har vært å kjenne til norsk matkultur, begreper, sammensetning av kost og enkle grep for å lage små måltider som kan passe. Her er det inkludert «smørbrødkonkurranse» og enkel ernæringslære, samt ernæringssituasjonen og mat og måltider for eldre. Organisering Kvalitetskoordinator Ingrid Blokhus var ansvarlig for prosjektet. Lektor i ernæring, helse og miljøfag og pedagogisk ansvarlig i stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet Gunnhild Aakervik ledet og stod for kursets innhold. Grefsenhjemmets kokk Gani Dautaj sørget for tørrvarer og annet mat som ble brukt til praktisk matlaging alle kursdager da maten skulle være det som var tilgjengelig for ansatte på gruppekjøkkene til vanlig. Avdelingsledere Anne Rønningen, Beata Raciniewski, Mariann Østreng, Maja Wetterhall, Kristine B. Bøe og sekretær i sykeavdeling Tone Mårud sørget for påmelding av ansatte samt koordinering i avdeling slik at de påmeldt kunne delta alle tre dager. Daglig leder Julie Mittet var kvalitetskoordinatorens støttespiller og ga støtte til tiltaket slik at det kunne gjennomføres selv når utfordringer dukket opp. Kurslokalene. foto: Grefsenhjemmet Hovedfinansiering à ,- kr fikk vi gjennom Virke. For å kunne tilby kurset til ansatte på samtlige sykeavdelinger og mottakskjøkken søkte vi om ,- «Frie midler 2013» fra Utviklingssenter for sykehjem i Oslo. 2 Side 4 av 7

5 Kurset gikk over tre dager i løpet av fire uker i januar/februar Dette for å minke belastningen på avdelingene. Kurset var heldagskurs men begynte kl slik at ansatte kunne delta i stell, noe som gjorde innleiing av ekstrabemanning billigere. Dermed kunne vi sende flere på kurs. Ansatte har historisk sett vært noe sliten i januar. Kurset ble tilbudt litt ut i januar for å kunne fungere som et morsomt «løft» for personalet. Personalet fikk vise sine egne matlagingsferdigheter, de fikk delta i matlagingskonkurranser av praktisk verdi (som for eksempel lage smørbrød, mate hverandre med bind for øynene), og kurslokalene var utenfor huset for at ansatte ikke ville føle seg forpliktet til å delta i avdeling. «Bistand med spising» foto: Grefsenhjemmet Gjennomføring Femten ansatte fra sykeavdelingene, terapiavdeling og mottakskjøkkenet var påmeldt 3- dagers kurset. Femten deltagere ganger 3 dager gir 45 «deltagelsesmuligheter». Av disse 45 muligheter var det kun 4 som ikke ble benyttet; dvs at 4 deltagere ikke møtt grunnet ferie eller andre grunner. Prosjektleder var til stedet på deler av alle kursdagene for å bistå med henting og fiksing av utstyr og for å påse at kursets innhold ble opplevd av ansatte som relevant. Kursleder har mange års erfaring med språk og kultur og sammen med hennes ernæringskunnskap rammet hun dette inn i en sykehjemssetting. Daglig leder og styreleder for Grefsenhjemmet samt to avdelingssykepleiere var til stedet under noen deler av kurset. Ansatte fortalte etterpå at de opplevde tilstedeværelsen som en positiv annerkjennelse av deres rolle i beboerens matsituasjon. Kurslederens stil var uformell og svært fleksibel. Ut i fra ansattes kjennskap til norske uttrykk og interesse for diagnoser (for eksempel diabetes) som gjaldt «sine» beboere kunne kurslederen relatere kursets innhold til de ansattes hverdag. En ulempe var en til tiders støyende atmosfære da kursdeltagerne delte erfaringer med hverandre, mens forelesningen foregikk. Side 5 av 7

6 Høydepunktene på hver kursdag var en matlagingsseanse. Ansatte lagde vassgraut, havrevafler, smørbrød, og egne rett. De øvde på «bistand til spising» med bind for øynene. De fikk «hjemmelekser» der de blant annet måtte spørre sykehjemmets beboere om «dugurd» og lage flatbrødsoll og havrevafler i avdeling. Hjemmeleksene ble utført i varierende grad og purret på av kursleder. Vaffellaging ble i største grad gjennomført. Gjennom kurslederen ble Fagforbundet tipset om gjennomføring av kurset. Journalisten Sidsel Hjelme ga oss tillatelse til å bruke de bildene hun tok. Vedlagt er hennes artikkel fra Fagbladet nr Havrevafler. foto: Grefsenhjemmet. Evaluering Deltagernes evaluering av kursdagen ble foretatt muntlig av ansattes leder og av prosjektleder etter hver kursdag. Evalueringen ble skriftlig formidlet til kursleder dagen etter. En måned etter endt kurs ble kursleder invitert «opp i avdelingene» for å se om tiltaket hadde gitt effekt. Dessverre var kun 2 deltagere på jobb den aktuelle dagen; de ga midlertidig god tilbakemelding og fortalte at både havrevafler blir nå laget i avdeling og at bevisstheten rundt smørbrødporsjoner er økt. Vi spurte ikke beboerne om eventuell effekt av kurset. Side 6 av 7

7 foto: Grefsenhjemmet Konklusjon Ledergruppen opplevde at kurset var positiv for arbeidsmiljøet. Det var fordelaktig at tiltaket var konkret og tidsbegrenset. Grefsenhjemmet, i samarbeid med stiftelsen Mangfold i Arbeid samarbeider om en videre satsing på skriftlig og muntlig kompetanseheving på språk. Kursleder ønsker å fortsette å bruke mat og beboernes matsituasjon som læringsverktøy. Side 7 av 7