PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA

Transkript

1 Vennskapsbånd PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA 2012/2013 Et prosjekt om vennskap, lek og tilhørighet.

2 Presentasjon av barnehagen: Nesåsen Barnehage SA er en foreldre-eid barnehage som ble startet i Vi har 54 plasser til barn i alderen 1-6 år og en personalgruppe bestående av både faglærte og ufaglærte medarbeidere i begge kjønn og alder fra år. Bakgrunn for prosjektet: Vi har de siste årene jobbet med årsprosjekter vedr kompetanseheving hos personalet, i tillegg til det Rammeplan pålegger oss og de tre profilene våre. Vi opplever at det å sette fokus ved å ha årsprosjekter, engasjerer og bidrar veldig positivt til arbeidet i barnehagen. Engasjerte voksne bidrar til at barna lærer og erfarer, og får gode utviklingsmuligheter i barnehagen. Barna drar nytte av engasjementet hos de voksne. Vi har i barnehageåret 2011/2012 arbeidet aktivt med Det er mitt valg (DMV). Hele personalet var på kurs i DMV med Lions høsten Alle avdelingene bruker dette undervisningsmaterialet som en del av arbeidet med sosial kompetanse. Vi ønsket å videreføre arbeidet med DMV(sosial kompetanse) og samtidig legge enda mer vekt på vennskap og lekens betydning for vennskap og sosialkompetanse. Derfor valgte vi å ha et eget prosjekt for barnehageåret 2012/2013 med fokus på vennskap, lek og tilhørighet, som vi kalte Vennskapsbånd. Beskrivelse av prosjektet: Vi startet prosjektet høsten 2012 ved at hele personalgruppen først var på et kurs med Ivar Haug vedr LØFT for barn. Dette handlet om å ta tak i det barnet er god på og at de voksne finner lysglimtene i hvert barn hver dag. Senere på høsten var personalet på et heldagskurs med Kari Pape der tema var Lek: Gjør plass for leken og gi alle en plass het kurset.

3 Med utgangspunkt i disse kursene ville vi se på hvordan det var i vår barnehage i forhold til lek. Hva leker barna med? Hvem leker med hvem? Er det noen som ikke leker med noen? Hvordan er voksenrollen i barnas lek og når de leker? Etter kurset hadde vi på et senere personalmøte, drøftinger i personalgruppen på hvordan vi trodde at det var hos oss. Har vi en opplevelse av at alle har noen å leke med? Eller opplever vi at det er noen som leker alene og ikke har venner? Er alle voksne delaktig i leken? Med bakgrunn i disse drøftingene og i de spørsmål vi stilte i prosjektrapporten, så bestemte vi oss for å bruke metoden til Kari Pape, for å kartlegge leken over en bestemt tid. Vi valgte å kartlegge inneleken når det var frilek og kartleggingen skulle være over en måned.

4 Vi tok utgangspunkt i kartleggingsskjemaet som Kari Pape har utarbeidet (boka: Fra plan til praksis 3). Hver avdeling hadde sitt skjema, hvor senvaktene loggførte når de kom på jobb; hvor barna lekte, hvem lekte med hvem og hva gjorde de voksen. På denne måten fikk vi satt det i system og alle avdelingene fulgte opp dette over en måned. Hva fant vi ut av kartleggingen? På småbarnsavdelingen, Habasutt fant de ut at alle barna lekte med noen, enten samlek med noen eller parrallellek ved siden av noen. Dette er vanlig for denne aldersgruppen. En gryende rollelek begynner hos noen av 2 åringene, men mange av de yngste leker ved siden av hverandre.

5 Ved kartleggingen fant de ut at ingen barn lekte alene hele tiden, eller uten at andre barn var til stedet. På småbarnsavdelingen så de også at de voksne var mye til stedet med barna. De observerte at når voksne tar initiativet til lek, leker barna i en fin gruppe. Leken varer lengre når voksen er til stedet, noen ganger i min. Dette er litt etter hva leken innebærer og hvor aktiv den voksne er. De opplever at de små barna trenger voksen som deltar i leken. Hva ble voksne bevisst på? Kartleggingen var med på å bevisstgjøre personalet til å dele barna i mindre grupper. Dette var viktig også under andre deler av dagen som feks måltidet og i utetiden. De så at når en større gruppe barn lekte uten at en voksen var aktivt til stedet, så flyter lekene rundt. Det blir ikke så god leksituasjon for verken store eller små. Kartleggingen viste også at noen av de eldste barna virret litt rundt og ikke fikk i gang god lek. Personalet begynte da med at de fast tok ut mindre grupper fra avdelingen, med de eldste barna, for å gi de litt mer utfordrende leker. Til eksempel besøkte de storbarnsavdelingene eller de lånte leker som de eldre barna leker med (kaplaklosser, hammer-mosaikk, perler, smålego o.l). Dette for å gi litt mer utfordringer og nye innspill i leken. På denne måte fikk de også en voksen som var aktivt tilstedet og kunne veilede i lekeprosessen(turtaking, benevning, dele på osv). På de to storbarnsavdelingene gjorde de lignende resultater fra kartleggingen. De opplevde begge avdelingene at alle barn hadde noen å leke med, og at det ikke var noen som alltid stod utenfor. Enten var barna i lek med flere barn, med en voksen eller bare med et barn. De drøftet også etter observasjonene og kartleggingen, at vi som barnehage må ha rom for at barn noen ganger velger å leke alene. Men bare at ikke dette alltid skjer for det samme

6 barnet. Her er observante voksne viktig, som får med seg det som skjer. Begge storbarnsavdelingene kartla at de voksne var flinke til å fordele seg på avdelingen. På den ene avdelingen var de voksne til stede både i lek og som observatør utenfor lek. På den andre storbarnsavdelingen kartla de at voksenrollen var en deltaker litt fra sidelinjen, både deltakende i lek og også her som observatør eller til stedet i nærheten av leken. Barna var allikevel i fokus, og ved å være i nærheten, mente de at den voksne kunne for eksempel lese en bok eller være en samtalepartner med et annet barn, selv om den voksne ikke var en tilskuer til leken som foregikk like ved. De kartla at de voksne også alltid var sammen med barna, det var ingen som gjorde praktiske oppgaver hele tiden. I løpet av barnehagedagen må de voksne også gjøre praktiske oppgaver, men de opplevde at i frileketiden var de voksne tilsteder på avdelingen.

7 Ved kartleggingen og det at personalet satte fokus på lek og vennskap, erfarte de nå bedre å oppdaget de barna som de tidligere også hadde følt kunne trenge en hjelpende hånd til å knekke lekekodene og komme godt inn i et lekesamspill. De opplevde også slik som småbarnsavdelingen, at det kunne være litt virring blant noen barn, i perioder. Denne kartleggingen hjalp de til å være mer fokusert på å være tilstedet i de situasjonene med de barna og gi de råd og veiledning til de når de så at de hadde behov for det. Den voksne tok gjerne initiativ med det barnet som virret og så tok de to kontakt med andre barna og den voksen kunne gi innspill til lek. Ved å bruke barnas interesser, for eksempel byggelek med Lego, kunne barna få mer felles opplevelser og erfaringer, som de så barna senere nyte godt av og fikk de til å finne hverandre på egenhånd. Vi erfarte også at barnehagen måtte anskaffe litt andre leker som utfordret på andre måter enn de vi hadde, som for eksempel ulike spill og andre konstruksjonsleker.

8 Sluttord/konklusjon: Vår oppgave som voksne er å ta leken på alvor, og å legge forholdene til rette for barna. Leken er som et prøverom der barna leker med identiteter uten å bli stilt til ansvar, men det er ikke bare lek. De som er med i leken må hele tiden passe på hva de gjør, hvordan de bidrar og sier, for at leken skal bringes videre. De må lære seg lekekodene. Vår rolle som voksen i barnehagen er å lage gode rammer for leken og lære barn lekekodene og støtte de i dette prøverommet. Viktig at barna får opplevelser og erfaringer. Barna observerer, hører og ser hva vi voksne gjør og dette tar de med seg videre i leken. Det er viktig at barna kan lekekodene og har litt fantasi når de skal videre til skolen. Det gjennom leken vennskap oppstår og det er lettere å bli en del av det sosiale fellesskapet og få en tilhørighet til andre hvis en kan det å leke og forstår lekekodene. En av personalet observerer tre jenter i lek på lillerommet, de leker legekontor. En er pasient/barnet, en er hennes mamma og en er legen. Barnet (pasienten) har brukket beinet. Du trenger en sprøyte sier legen,

9 og du skal si at du syns det er vondt. Hun (legen) jobber masse med å spjelke beinet. Den voksne må gå ut av rommet en tur, og når hun kommer tilbake til legekontorleken, så har legekontoret blitt skiftet til å være bilen til mammaen og barnet med brukket bein er på tur til barnehagen.. Den voksne observerer videre: Mammaen sier til barnet når de er i bilen at de nå skal kjøre til barnehagen og at barnet kan være i barnehagen selv om hun har brukket beinet. Barnet har også fått en premie hos legen. Hun har fått et kjede. Men det må mamma ta med seg hjem, fordi det kan bli ødelagt i barnehagen sier mammaen før de kommer frem til barnehagen Vi har med dette prosjektet fått enda mer kunnskap om leken og dens betydning for vennskap og tilhørighet. Vi ser betydningen av tilstedeværende voksne som følger med og som også er litt leken Ref Kari Pape: Vi må minne oss selv om hva det vil si å være barn. For et barn er det en selvfølge å leke, uten å tenke på at leken skal være nyttig for dem i framtiden. For barnet er det å delta i lek med andre barn forbundet med den gode barndom! Å stå utenfor dette sosiale fellesskapet tilhører barndommens skyggeside. Dannelse handler om å bli seg selv, sammen med andre. Leken er barnets egen. Kristin Myhren Ødegård, 2012/2013