BRANSJEUNDERSØKELSEN 212 Trender Populære ledere Attraktive arbeidsplasser Lønn og forventninger for Ledere Kommersielle i kanal Annonsør Mediebyrå Reklame og design PR-/kommunikasjonsbransjen Digitale spesialister Rekrutteringsråd for 213
TRENDER MED DIGITALT FOKUS 213 er godt i gang og det samme er jakten på de beste hodene innen området medier og kommunikasjon. Bransjen har lagt bak seg et 212 med både oppturer og nedturer, men det meste har hatt et positivt fortegn i året som har gått. Ikke minst på det digitale området skjer det mye spennende. Mediene selv har hatt mye fokus på kostnadsprosesser i mediebransjen i 212. Nedturen på papir har blitt større enn oppturen på digitalt, hva inntekter angår. Det har ført til at mange har kuttet kostnader og årsverk. Schibsted har varslet om at 4 årsverk skal bort, mens Amedia skal bort med 35. Det er tøffe tak. Samtidig jobber man iherdig for å sikre seg langt større digitale inntekter enn hva man har i dag. Stadig nye betalingsmodeller lanseres. 212 har vist at det finnes betalingsvilje for bl.a. musikk, film og TV-serier, så det er god grunn til å tro at også annet attraktivt innhold på gode distribusjonsplattformer vil være lønnsomt når det er tilgjengelig for publikum. Vi følger nøye med på om noen av de norske mediekonsernene lykkes med å knekke noen koder i 213. For å forenkle litt, har mange følgende fokus: Kutt av kostnader på print og tradisjonell kommunikasjon på den ene siden og på den andre siden rekruttering og utvikling av ny, digital kompetanse. Men selv om mange sliter med å skape betalingsviljen, har medieselskapene stort sett levert pene resultater i 212, slik det ser ut etter diverse kvartalstall. Årsaken er at man har fått bedre kontroll på kostnadene. Blant reklame-, medie- og kommunikasjonsbyråene har det også vært mye offensivitet og positivitet. Lønnsomheten ser også ut til å være god. Kravene til ny kompetanse er stor. Mange av byråene har vært flinke til å møte nye utfordringer og nye behov med ny kompetanse. Vi i Mediabemanning har stor tro på bransjen for medier og kommunikasjon også for 213. Norge går bra kanskje best i Europa. Rentene er lave og lønnsomheten innen medier og kommunikasjon ser stort sett god ut. I bransjen er vi også opptatt av reklameutviklingen. Prognosene fra IRM for 213 indikerer en total oppgang på,5 prosent. Ikke den store økningen, men fremdeles på pluss-siden. Likevel må vi må ikke bli for fokusert på reklameinntektene. Det skjer mye omsetning innen kommunikasjonsbransjen som ikke er en del av reklamemarkedet. Og mediebransjen jobber med nye inntektsstrømmer, samt utvikling av de eksisterende. Vi ser at mange av våre kunder på byråsiden er i ferd med å gjøre seg viktige for annonsørene som forretningsutviklere og bidragsytere i direkte inntektsskapende arbeid. At både kreative og strategiske byråer er på vei inn i denne posisjonen lover godt for fremtiden. Vi tror at forståelse for forretningssystemer og evnen til å øke distribusjon og salg vil bidra til å gjøre fagfolk i vår bransje viktigere og mer attraktive for næringslivet. Også denne gangen håper vi at Bransjeundersøkelsen blir et godt verktøy i forbindelse med rekruttering inneværende år. Det er selskaper med de beste hodene som til enhver tid vinner kampene om kundene. Samtidig er endringene i markedene dramatiske. Det betyr at den kompetansen som var riktig for seks måneder siden, ikke nødvendigvis er den korrekte i dag. Det gjelder å følge med i timen og hele tiden sørge for at laget er sterkt på alle plasser. Lykke til med jakten på de beste! Henrik Sandberg Daglig leder, Mediabemanning
INNHOLD Trender 4 Tillit til ledelsen 7 Bransjens mest populære ledere 8 Schibsted mest attraktiv som arbeidsplass 11 Lønnsnivå delt inn i underkategorier og stillingsnivå Ledere 13 Kommersielle i kanal 14 Annonsør 16 Mediebyrå 18 Reklame og design 2 PR- /kommunikasjonsbransjen 22 Digitale spesialister 24 Rekrutteringsråd for 213 26 Dette er Mediabemanning 27 Mediabemanning AS Rådhusgata 3B No-151 Oslo Tlf: 23 32 71 7 E-post: info@mediabemanning.no www.mediabemanning.no
TRENDER Ansatte i medie- og kommunikasjonsbransjen er mer pessimistiske enn noen gang. Stadig flere tror på en negativ utvikling i økonomien for medie- og kommunikasjonsbransjen. Det er lederne på tvers av bransjen som har flest pessimister blant seg. Ansatte i medie- og reklamebyråene har tidligere år vært mer optimistiske enn resten av bransjen. I årets undersøkelse skiller ikke lenger disse seg ut fra resten av ansatte i andre deler av medie- og kommunikasjonsbransjen. Når vi analyserer gruppen som tror det blir tøffere det neste året, er det ikke noe som tyder på at disse respondentene har mindre tillit til ledelsen eller at de har lavere forventninger til lønnsutviklingen i 213. I det hele er det lite som skiller denne gruppen fra øvrige respondenter. Når vi slår sammen alle svarene ser vi tydelig hvordan forventningene til økonomisk utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen har snudd fra optimisme til pessimisme i løpet av de siste tre årene. Særlig ansatte i medie- og reklamebyråene har endret sin forventning radikalt i løpet av denne perioden. Ansatte hos annonsører har et relativt jevnt forventningsbilde sammenliknet med de andre kategoriene. Mediabemanning kommenterer: Det er faktisk litt overraskende å se at optimismen er så lav som det fremkommer av undersøkelsen. Når vi møter kandidater virker det som at mesteparten ser lyst på sin egen fremtid og at utfordringene i bransjen er til stor del positive. Uansett tror vi det er viktigere enn noen gang å kunne vise til en positiv økonomisk utvikling dersom man skal være attraktiv som arbeidsgiver. Fremtidstro 5% Tror det blir bedre Tror det blir tøffere 4% 3% 2% 1% 29 21 211 Fremtidstro 6% 5% Bedre Tøffere Uendret Vet ikke 4% 3% 2% 1% Ledere Kommersielle Annonsør Mediebyrå Reklame og i kanal design PR/ kommunikasjon Digitale spesialister 4
TRENDER I år har vi gitt alle respondentene alternativer for områder der de ønsker seg faglig utvikling. Det er selvsagt vanskelig å tilby et utfyllende sett med alternativer her, så vi har i år fokusert på ledelse og digitale fagområder. 97% har valgt å svare på dette spørsmålet, og det viser at kategoriene er relevante. Til tross for mye fokus i bransjediskusjoner, på seminarer og i media er det svært få som sier de ønsker faglig utvikling innen automatiserte mediekjøp og annonsenettverk. Til tross for at få av respondentene oppgir at de aktivt søker personalansvar i eksisterende eller ny jobb er det et alternativ for utvikling i ledelse og personalutvikling som kommer på andre plass etter mobile plattformer. Automatiserte mediekjøp, integrasjonsprosjekter og annonsenettverk er til tross for mye fokus i bransjemedier og fora lite interessant som fagområde for ansatte innen medier, markedsføring og kommunikasjon. Mobile plattformer Ledelse og personalutvikling Sosiale medier Prosjektledelse og administrasjon Innsikt og analyse WebTV/digitale TV-Løsninger Salg og forhandlinger Søk/SEO/SEM Ledelse og økonomi/finans Automatiserte mediekjøp Programmering og utvikling Integrasjonsprosjekter Annonsenettverk % 5% 1% 15% 2% 25% 3% 5
TRENDER I 213 vil flere ansatte i medie- og kommunikasjonsbransjen være på jakt etter ny jobb enn vi har målt de fire foregående årene. 73% oppgir at de ikke er negative til et jobbytte i år. Prioriteringene er tilnærmet identiske med fjoråret. Dersom ansatte i bransjen skal bytte jobb er det faglig utvikling, lønn, arbeidsmiljø og tilpassede arbeidsoppgaver som er viktigst. Flere av disse elementene er subjektive, og lar seg vanskelig kommunisere gjennom en vanlig stillingsannonse. Desto mer erfaring kandidaten har, desto høyere er forventningen til tilpasning av oppgavene i stillingen og rammene for arbeidet. Mediabemanning kommenterer: Vi har opplevd at mange kandidater med stabile karrierer og lang erfaring har vært aktive i jobbmarkedet det siste året. Det kan virke som at viljen til å se seg om etter nye muligheter er større nå enn det den har vært de siste årene. 42% svarer at det er sannsynlig at de vil komme til å bytte jobb det neste året. andelen som oppgir at det er lite sannsynlig er bare 27%. Dette tallet viser en større interesse for jobbytte foran 213 enn tidligere. Viktig ved jobbytte Hva er du mest opptatt av slik din jobbsituasjon ser ut for deg de neste 12 månedene? Faglige utviklingsmuligheter Høyere lønn Å få lederansvar der jeg er Å gå opp i lønn Et godt arbeidsmiljø Oppgaver bedre tilpasset min kompetanse Stabil arbeidsgiver Dyktige kolleger Å få faglig utvikling der jeg er Å bytte jobb Å beholde jobben 212 211 % 1% 2% 3% 4% 5% Fleksibel arbeidstid Å få lederansvar Hvor sannsynlig er det at du kommer til å bytte jobb de neste 12 månedene? Omdømmet til ny arbeidsgiver Å opparbeide meg internasjonal erfaring Kort vei til jobben Profilerte kunder Lite sannsynlig Svært sannsynlig Å få personalansvar 212 211 Hverken eller % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 6
TRENDER TILLIT TIL LEDELSEN Totalt sier 45,3% av alle respondenter i undersøkelsen at de har høy tillit til at ledelsen i deres selskap er forberedt på utviklingen i markedet. 15,9% svarer at de har lav tillit. Det er ansatte hos annonsørene, i PR/ Kommunikasjonsbyråene og blant ledere på tvers av bransjen vi finner de som er mest kritiske til ledelsen og deres evne til å takle utviklingen i markedet. Ansatte i Mediebyråene har i likhet med foregående år størst tillit til at deres ledere er på rett vei. Mediabemanning kommenterer: Kan man si at motivasjon er et utslag av tillit til ledelsen? Vi har funnet få andre variabler som så tydelig gir utslag for respondentens tilfredshet og langsiktighet i nåværende jobb. Ikke overraskende er respondenter som tror på en god utvikling i økonomien overrepresentert blant de som har høy tillit. Man kan snu på det og si at tillit til ledelsen gir optimisme. Vi finner også at respondenter som er fornøyd med sin faglige utvikling også har høyere tillit til ledelsen. For respondenter som har høy tillit til ledelsen er faglig utvikling viktigst mens halvparten av de som har lav tillit til ledelsen sier at å bytte jobb er første prioritet. Høy tillitt til ledelsen 6% 5% 4% 3% 2% 1% Annonsør PR/kommunikasjon Ledere Digitale spesialister Reklame og design Kommersielle i kanal Mediebyrå Hva er du mest opptatt av de neste 12 mnd? 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Lav tillit Høy tillit Å beholde jobben Å bytte jobb Å få faglig utvikling der jeg er Å få lederansvar der jeg er Å gå opp i lønn 7
PROFILERTE MEDIELEDERE HER ER BRANSJENS MEST POPULÆRE LEDERE F.v: Harald Strømme, Sondre Gravir og Kjetil Try. Kjetil Try i TRY/APT, Sondre Gravir i Aftenposten og Harald Strømme i TVNorge er de mest populære lederne i den norske medie- og kommunikasjonbransjen. Det viser Mediabemannings bransjeundersøkelse. I 211-undersøkelsen til Mediabemanning delte VGs Torry Pedersen og Kjetil Try førsteplassen. Den gang tok Harald Strømme plass nummer to og Paal Fure i Aegis kom på tredjeplass. I 212 havnet Torry Pedersen på femteplass, mens Paal Fure tok plass nummer fire. Nå er det Kjetil Try som topper listen, Sondre Gravir er toeren, mens TVNorge-toppen Harald Strømme tar tredjeplassen. Spørsmålet som ble stilt var som følgende: «Dersom du skulle fremheve en bedrift i medie- og kommunikasjonsbransjen som du kunne tenke deg å jobbe for, hvilken ville du da nevne?» Totalt svarte snaue 8 personer på undersøkelsen som ble foretatt i siste kvartal 212 og spørsmålet var såkalt uhjulpen eller åpent. ALENE PÅ TOPP Kjetil Try måtte dele førsteplassen sist gang. Nå er han alene på toppen. Han er både overrasket og ikke overrasket over at han er på topplisten. - Både ja og nei. Ja, fordi TRY/APT tross alt er en liten arbeidsplass med 11 ansatte og reklamebransjen er vel heller ikke sentralt plassert i medielandskapet. Nei, fordi jeg delte førsteplassen i fjor med VG-redaktør Torry Pedersen og føler ikke at mine lederegenskaper har dalt betraktelig i kvalitet i året som har gått. Sånn sett var overraskelsen større for ett år siden, sier Kjetil Try. Han synes det er vanskelig å spekulere i hvorfor han er i toppen. - Veldig vanskelig å svare på, men jeg vil tro at det har noe med en ganske åpen og rett frem lederstil å gjøre, sier Try. Og slik beskriver Kjetil Try seg selv som leder: - Jeg er opptatt av folkene mine. Alle 8
PROFILERTE MEDIELEDERE - Hvilken betydning tror du din sterke og positive lederrolle har for rekrutteringen til TRY? - Sikkert noe, men heldigvis består TRY/APT av veldig mange flinke, kloke mennesker som i slike sammenhenger betyr vel så mye som meg. Likevel er det fremdeles sånn at ingen blir ansatt i TRY uten at jeg har snakket med dem. Om ikke annet gir det meg en god følelse av å være viktig. Det er jo alltids noe, sier TRY-toppen. gjerne vært enda yngre og mer glad i å være fremst i de digitale trendene selv, setter i gang for mange prosjekter samtidig, blir noen ganger for fascinert av detaljer og borrer meg for langt ned, sier Gravir. LITE I MEDIENE Gravir er derimot ikke den som figurerer aller mest i mediene selv. Han sier at han ikke er spesielt bevisst på sin fremtreden på redaksjonell plass. skal ha det bra i TRY/APT, og det tror jeg merkes. Min lederstil faller inn under begrepet «management by walking around», sier Try. Og når vi ber ham komme med sine svakheter og styrker som leder, får vi følgende: - Selvopptatt, lat, detaljorientert, for å nevne noen svakheter. Det er vanskelig å snakke pent om seg selv uten å virke breial, men på den annen side er det jo ikke ofte man får muligheten. Jeg tar sjansen på å nevne to styrker som leder: tydelig og selvironi, sier Try. INGEN TILFELDIGHETER Han overlater ikke medie-eksponeringen til tilfeldighetene. - Jeg ligger bevisst litt lavere i media nå enn for ti år siden, og kommenterer eller deltar bare på saker eller programmer hvor jeg kjenner at jeg har virkelig lyst, eller noe interessant å tilføre. Dessuten trekker jeg inn magen hvis det er en fotograf til stede under et intervju, sier Kjetil Try. BLE OVERRASKET Aftenpostens administrerende direktør ble overrasket da vi fortalte ham at han var på premiepallen. - Ja, egentlig. Men det er jo veldig hyggelig da. Jeg tar det som et signal på at de som har blitt spurt legger merke til at det skjer mye positivt i Aftenposten og at de liker de nye produktene våre, sier Sondre Gravir. Han gjør seg noen tanker om plasseringen. - De som har svart har sikkert mange ulike begrunnelser. Men jeg håper det kommer frem at jeg er veldig optimistisk på den fremtidige utviklingen til Aftenposten og at vi er en organisasjon som er offensive og tar riktige grep i den transformasjonen vi nå er inne i, sier Aftenposten-toppen. Gravir beskriver seg selv som følgende type leder. - Åpen, tydelig, god diskusjonspartner, uformell og ekstremt fokusert på ytterligere å styrke Aftenpostens posisjon i leser- og annonsørmarkedet. Det beste jeg vet er kollegaer som blør for drakta, sier Gravir. Men han ser også svakheter som leder. - Litt rask på labben, skulle -Nei, det tenker jeg faktisk veldig lite på. Vi er så opptatt av å eksponere det gode redaksjonelle innholdet vårt så vi kunne sikkert også vært flinkere til å eksponere Aftenposten i seg selv, sier han. Han har også sine tanker rundt Aftenpostens attraktivitet som arbeidssted. -Aftenposten er et veldig attraktivt sted å jobbe det viser søkertallene våre til de stillingene vi nå lyser ut og arbeidsmiljøet internt. Jeg tror dette primært styrkes gjennom produktene våre folk forholder seg til er vi gode der vil folk jobbe hos oss, sier Gravir. 9
PROFILERTE MEDIELEDERE Harald Strømme har hatt og har stor suksess med TVNorge. TVNorge er den TV-kanalen blant de store som leverer de beste økonomiske resultatene. Også i fjor var han blant de tre mest populære lederne, i henhold til tilsvarende undersøkelse foretatt av Mediabemanning. STOR SUKSESS -Det er alltid hyggelig å få anerkjennelse, og både TVNorge og jeg har vært ganske synlige de siste årene. Jeg er ikke overrasket over at bransjen har fått med seg at det skjer spennende ting i TVNorge, og resultatet er nok først og fremst et uttrykk for det, sier sjefen i TVNorge. Han styrer TVNorge, FEM, Vox og Max. Han er også styreleder i radiosatsingen til den nye eieren Discovery. Her finner vi Radio 1, The Voice og Radio Norge. Slik forklarer han hvorfor han er høyt oppe på listen, også denne gangen: - TV har høy-interesse, og vi har hatt sterk medvind etter en kraftig kursendring for snart fire år siden. Vi har jobbet systematisk med kommunikasjon for å fortelle historien om disse endringene. Heldigvis har det blitt lagt merke til, sier Strømme. -Men hva slags type leder er du slik du ser det? - Jeg er først og fremst en leder som staker ut en tydelig kurs, og som skaper engasjement og oppmerksomhet rundt ambisiøse mål. Jeg trives ikke med vedlikeholdsoppgaver, men stimuleres av endring og vekst. Jeg er ambisiøs på TVNorges vegne, og tror det smitter på omgivelsene, sier Strømme. OGSÅ SVAKE SIDER Og slik beskriver Harald Strømme sine svake sider. - Jeg er arrogant, kravstor og selvopptatt. Og slett ikke god nok til å gi folk anerkjennelse. I tillegg er jeg ganske lat og sjenert. I det hele tatt er det jo litt rart at det går såpass bra. Vi får håpe jeg ikke blir avslørt før pensjonsalderen redder meg, sier han. Og om styrkene gir han følgende meddelelse. - Jeg har et mål om å være ærlig, direkte og tydelig. Jeg tror mine gode kollegaer vet hvor de har meg. Men viktigst er det jo at jeg er flink til å ansette dyktige folk, som kan mye mer enn meg om det vi driver med. Jeg mener jeg er en god strateg og taktiker, og har en velutviklet magefølelse for hva folk vil ha. Jeg er sterk på kommunikasjon, er analytisk anlagt, og har en betydelig dose selvironi. Humor er en livsviktig ingrediens i et godt arbeidsmiljø. Og så har jeg lært av ungene mine at det går an å si unnskyld, og at det har en mirakuløs effekt, sier Strømme SYNLIG I MEDIA Kommunikasjonsmannen og topplederen i TVNorge-systemet er også bevisst på kommunikasjon. Han har tidligere blant annet vært journalist i VG samt informasjonsdirektør i TV 2. - Ja, for TVNorge er synlighet helt avgjørende. Vårt prosjekt er å flytte en etablert merkevare i publikums bevissthet. Det er et langsiktig løp, og krever at endringer i produktet støttes og drives frem av målrettet og konsekvent kommunikasjon. Vi jobber planmessig med begge deler. Heldigvis har vi et lettfattelig budskap, og jeg gjentar det så ofte jeg kan. Det er en takknemlig oppgave. Noe har jeg jo lært etter syv års partnerskap med Kjetil Try, sier han. -Hvilken betydning tror du din sterke og positive lederrolle har for rekrutteringen til TVNorge? - Vi har som mål å tiltrekke oss de beste, og det gjør vi, avslutter Strømme. Tekst: Lasse Gimnes Foto: Eivor Eriksen 1
ATTRAKTIVE ARBEIDSGIVERE SCHIBSTED MEST ATTRAKTIV SOM ARBEIDSPLASS Schibsted er den mest populære arbeidsplassen for folk som jobber i medie- og kommunikasjonsbransjen her til lands. På plass nummer to finner vi TRY. NRK OG TV 2 tar tredjeplassen. På plassene bak følger Google, TVNorge, Dinamo, McCann, Aegis og Gambit. Det er konklusjonen etter at nesten 8 personer i Mediabemannings database har svart på følgende spørsmål: «Dersom du skulle fremheve en bedrift i medieog kommunikasjonsbransjen som du kunne tenke deg å jobbe for, hvilken ville du da nevne?». Undersøkelsen ble foretatt i siste kvartal 212. Schibsted gikk helt til topps på samme spørsmål også i 211. Den gang sa konsernsjef Rolf Erik Ryssdal i Schibsted følgende til Mediabemanning: HODENE ER VIKTIGST - Hodene til de ansatte er Schibsteds viktigste eiendeler. I og med at vårt konsern først og fremst er en kompetansebedrift, er det å være en attraktiv arbeidsgiver et viktig konkurransefortrinn, sa Ryssdal. Konsernsjefen i børsnoterte Schibsted med merkevarer som VG, Aftenposten og Finn i sin portefølje sa også følgende: - Vi kan tilby spennende karrieremuligheter, og ikke minst muligheter for intern mobilitet. Samtidig har vi skapt en sterk identitet og kultur. Det å kunne tilby internasjonale opphold er også noe som tiltrekker mange. Samtidig er det vanskelig å få folk til å flytte utenlands for lengre perioder. Mediabemannings ledelse er ikke overrasket over at Schibsted stikker av med førsteplassen på denne problemstillingen. EN STJERNE - Vi kan vel ikke si at det er noen overraskelse at Schibsted går helt til topps. Schibsted har vært en av de førende i den digitale medieutviklingen gjennom mange år, og de har lyktes stort og tatt viktige posisjoner innen medieindustrien. Og mange ønsker gjerne å jobbe hos arbeidsgivere som er digitalt sterke, sier partner Ole Aleksander Janzso i Mediabemanning. Heller ikke daglig leder og partner Henrik Sandberg i Mediabemanning ser på det som en bombe at Schibsted er en særdeles attraktiv arbeidsgiver. - Schibsted har ikke bare blitt lagt merke til her hjemme for sin offensive holdning til den digitale medieutviklingen. Også internasjonalt har Schibsted fått en stor stjerne for lengst. Ja, Schibsted-selskapene har vært førende både hva innhold og forretningsutvikling angår. Folk i bransjen har for lengst fått med seg at Schibsted har vært og er flinke. De trekker mange gode hoder, sier Henrik. 11
ATTRAKTIVE ARBEIDSGIVERE DIGITALT FOKUS Ole Aleksander Janzso forklarer Schibsteds førsteplass blant annet med offensivitet i den digitale utviklingen. - VG og Finn har vært blant de førende i den digitale medieutviklingen i Norge. Når det gjelder rubrikk er Schibsted i den absolutte verdenseliten. På redaksjonelt innhold og kommersiell utnyttelse av dette, så har VG vært en frontfigur over lengre tid. Foreløpig har VG først og fremst lyktes med digitale reklamekroner. Nå gjenstår det å se hvordan VG og Schibsted lykkes hva digitale brukerinntekter angår, sier Janzso. Kjetil Trys TRY/APT tar en fin andreplass hva Attraktive arbeidsgivere angår. Deretter kommer kringkasterne NRK og TV 2 med likt antall stemmer. - Vi ser at toppene fra 211 holder seg i toppen også i 212. Noen endringer er det riktignok, men ingen kan måle seg med Schibsted, sier Janzso. STRØMME FORAN TVNORGE Når det gjelder TV-kanalene, var det kun TVNorges Harald Strømme som kom på listen over de lederne som respondentene mente utmerket seg på en spesielt positiv måte. Verken Alf Hildrum i TV 2 Gruppen eller kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i NRK kom inn på denne topplisten. - TVNorge kom på en sjetteplass på spørsmålet som omhandlet arbeidsgivere, mens TVNorge-sjefen Harald Strømme tok tredjeplassen blant lederne. Blant topp-1 selskapene finner vi Google på en femteplass på denne undersøkelsen. Dinamo og McCann kom begge inn på listen over disse 1 tett fulgt av Mediebyrået Aegis og PR-selskapet Gambit. I løpet av de siste årene har vi sett at det har blitt mer vanlig å flytte seg fra byrå til kanal, fra kanal til annonsør eller fra annonsør til byrå. Dagens ansatte i medie- og kommunikasjonsbransjen mener deres erfaring er relevant på tvers av bransjen. Mange arbeidsgivere ser det samme, og ansetter mindre avhengig av tilhørighet til kanal, byrå eller markedsavdeling enn tidligere. Denne dreiningen har ført til at begrepet attraktiv arbeidsgiver nok er mindre bransjespesifikt enn det tradisjonelt sett har vært blant ansatte i medie- og kommunikasjonsbransjen i Norge. 12
LØNNSNIVÅ LEDERE Lederne hadde en samlet lønnsvekst på 3,2% i 212, dette er mer enn halvering i forhold til 211, da tallet var 6,8%. Ledere er mer opptatt av lederansvar og dyktige kolleger ved et eventuelt jobbskifte. Selv om ledere også prioriterer lønnsvekst er det en lavere andel som svarer at dette er viktig når de skal bytte jobb. Gjennomsnittslønn for ledere fordelt på bransje 1.. 8. FAKTA: Lønnsveksten for ledere er i gjennomsnitt 3,7% siste år Det er unge ledere under 4 år som har sterkest lønnsvekst 1 av 4 ledere oppgir at de er operative med kunder Halvparten av lederne har resultatbonus i sin lønnsavtale 6. 4. 2. Byrå Annonsør Mediekanal Lønnsnivå fordelt på alder Lønnsforventninger 1 8 6 211 212 Samme som i år Vet ikke Lønnsreduksjon 4 5% < vekst 2 > 5% vekst 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år Fremtidstro 6% Bedre Tøffere Uendret 5% 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 13
LØNNSNIVÅ KOMMERSIELLE I KANAL 44% av de ansatte i mediekanal har ikke hatt noe lønnsvekst i 212. Faktisk er det hele 2% som har opplevd at deres lønn er redusert det siste året. 52% forventer et økonomisk tøffere år i bransjen i 213 og 82% forventer lønnsvekst. Selv om optimismen for økonomisk vekst i medie- og kommunikasjonsbransjen er på et historisk bunnivå blant ansatte i mediekanalene, har aldri troen på og forventningen til lønnsvekst vært høyere. Halvparten forventer en lønnsvekst på over 5% i 213. FAKTA: Lønnsveksten for kommersielt ansatte i mediekanalene var i 212 på 3,5%. 44% har ikke opplevd lønnsvekst i 212 Det er ansatte under 35 år og innen digitale felt som har den mest positive lønnsutviklingen Mediabemanning kommenterer: Utviklingen viser mindre optimisme for bransjen og høyere forventninger til eget utbytte. Vi opplever at det er en naturlig forventning til lønnsvekst hos de fleste, men samtidig en visshet om at rammebetingelsene er tøffere hos mange av mediekanalene. Medieselgere diskuterer lønn med bransjekolleger og oppfatningen i markedet er nok at man tror nivået er høyere enn realitetene tilsier. Lønnsnivå 1 8 6 211 212 Lønnsforventninger Vet ikke Lønnsreduksjon Samme som i 212 4 2 5% < vekst > 5% vekst -2 år 3-5 år 6-1 år 11-19 år Fremtidstro 6% 5% Bedre Tøffere Uendret Vet ikke 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 14
LØNNSNIVÅ SVEIN ERIKSEN, CEO SCHIBSTED NORGE SALG Vår undersøkelse viser at 52 % av de kommersielt ansatte i medie- og reklamekanalene tror det blir en negativ økonomisk utvikling i bransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? Ettersom det fortsatt er nedgang i en del av de store kanalene vil jeg anta at markedet vil være stabilt eller gå svakt ned. Men det vil fortsatt være stor vekst i enkelte kanaler som digitalt, både desktop, mobil og «tablet» i tillegg vil Web-TV øke. Basert på ovennevnte, hvordan vil dette påvirke planer om rekruttering eller nedbemanning i 213? Siden vi startet opp i 29, med to personer, har vi nå blitt 24 ansatte, og vi opplever fortsatt sterk vekst, så vi kommer til å fortsette med rekrutteringen. Dog ikke like mye som de foregående årene. 48 % av de kommersielt ansatte i en mediekanal i undersøkelsen forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? Nei, og det er to årsaker til det; 1) Det er ikke tradisjon for så store økninger i arbeidslivet 2) Det kuttes i mange miljøer samtidig som visse kanaler fortsatt gjør det bra. Jeg tror ikke på en så sterk lønnsvekst for bredden av de kommersielle i mediekanalene. Innen hvilke konkrete områder vil dere fokusere på faglig utvikling for deres ansatte? Schibsted satser på mye faglig utvikling for sine medarbeidere, både via sentrale initiativ som KAM-kurs, salgslederkurs, prosjektlederkurs med mer. I tillegg vil vi fokusere på kontinuerlig trening og faglig utvikling innen mediefaget, både ved bruk av interne ressurser, men også med eksterne. Vi vil også sende ansatte på eksterne kurs som for eksempel MRA 1 & 2. Vår målsetning er å ha medarbeidere med sterk faglig forankring. Hva slags type ny kompetanse tror du mediekanalene først og fremst vil etterspørre i år? «Yield» og «revenue»-management, samt innen automatisert kjøp og salg. 15
LØNNSNIVÅ ANNONSØR 72% oppgir at de forventer lønnsvekst. I fjor var tallet 85%. Lønnsforventningene foran 213 er altså noe lavere enn vi målte foran 212. Fasit etter året er at 63% fikk lønnsvekst, og 42% kan skilte med en lønnsvekst på over 5%. Optimismen er lavere enn den var foran 212 og andelen som forventer at det blir tøffere er i år på 42%. Om vi isolerer svarene fra lederne blant annonsørene øker andelen til 53%. Mediabemanning kommenterer: De fleste kandidater vi treffer som ønsker å flytte seg fra en markedsavdeling hos annonsør til for eksempel byrå eller kanal er ofte drevet av en forventning til lønnsvekst og et større fagmiljø. Når vi rekrutterer den andre veien er det et ønske om å følge prosjekter og prosesser helt i havn og ha større fokus på en enkelt merkevare. FAKTA: De ansatte hos annonsørene har i 212 opplevd en lønnsvekst på 5,1% Ansatte hos annonsørene har et lavere lønnsnivå sammenliknet med medie- og kommunikasjonsbransjen 6% av respondentene i denne kategorien jobber i selskaper med mer enn 1 ansatte Lønnsnivå Lønnsforventninger 7. 6. 211 212 Vet ikke 5. 4. 3. 2. Samme som i år Lønnsreduksjon 5% < vekst 1. > 5% vekst Leder Prosjektleder/ koordinator Rådgiver/Spesialist Fremtidstro 5% Bedre Tøffere Uendret 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 16
LØNNSNIVÅ KARL FREDRIK LUND, DIREKTØR PRIVATMARKEDET NETCOM, TELIASONERA NORGE AS Vår undersøkelse viser at 48 % av de kommersielt ansatte hos annonsørene tror det blir en negativ økonomisk utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? På den annen side betyr jo da statistikken at flertallet er positive, eller har en annen holdning. Utviklingen og trenden for mediekonsum tilsier vel heller at behovet for kommunikasjon vil øke, men det kan hende det rent umiddelbart synes som en negativ økonomisk utvikling da bransjen stadig griper om seg mht. antall aktører og flater noe som gjør det litt uoversiktlig. 3 % av de ansatte i markedsavdelinger svarer i undersøkelsen at de forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? 5 % lønnsvekst er så vidt jeg vet om lag 1 % lavere enn hva SSB har lagt opp til, så det kan hende dette er noe optimistisk ja. På den annen side er jo markedsførere optimister da. Innen hvilke konkrete områder vil dere fokusere på faglig utvikling for deres ansatte? Omdømme og merkevareledelse er to sider av samme mynt for meg. Det blir derfor viktig å sikre at flere forstår helheten, og hvordan ny teknologi og ulike spesialområder(fagfelt) best kan tilpasse det totale bildet og våre utfordringer mht. avkastning for markedsinvesteringene. Hva slags type ny kompetanse tror du annonsørene først og fremst vil etterspørre i år? Jeg vil si det samme som jeg svarte i forrige spørsmål, men kanskje legge til økt forståelse og bruk av ROMI-modeller. 17
LØNNSNIVÅ MEDIEBYRÅ Ansatte i mediebyråene har tidligere vært mer optimistiske. Denne gangen var andelen som svarer at de tror det blir tøffere for medie- og kommunikasjonsbransjen doblet i forhold til året før. Andelen som ikke forventer lønnsvekst er 21% høyere enn øvrig i denne undersøkelsen. Mediabemanning kommenterer: Ansatte i mediebyrå er ofte drevet av faglige ambisjoner. Mange opplever at det nå settes krav til salg av nye og flere tjenester. Dette kan bidra til at personer i mediebyråene vil være mer innstilt på å søke muligheter i mer kommersielle miljøer hos for eksempel kanalene og annonsørene. Vi kan bekrefte at ansatte fra mediebyråene er meget opptatt av å få en skikkelig lønnsvekst dersom de skal bytte jobb. FAKTA: Lønnsveksten for ansatte i mediebyråene var i 212 på 6,5% Det er team- og fagledere som har høyest lønnsvekst med 13,5% 59% svarer at lønnsvekst er viktig dersom de skal bytte jobb. Dette er høyere enn resten av bransjen Lønnsnivå Lønnsforventninger 1.. 8. 6. 211 212 Samme som i år Vet ikke Lønnsreduksjon 4. 5% < vekst 2. > 5% vekst -5 år 6-1 år 1 år eller mer Fremtidstro 6% Bedre Tøffere Uendret 5% 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 18
LØNNSNIVÅ RUBEN SØGAARD, ADMINISTRERENDE DIREKTØR MEDIACOM Vår undersøkelse viser at 44 % av de ansatte i mediebyråene tror det blir en negativ økonomisk utvikling i bransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? Jeg tror mange allerede da undersøkelsen ble gjennomført i oktober tok innover seg at 212 ikke kom til å bli et vekstår på linje med de to foregående årene, derfor er det naturlig at en større andel tror vi går tøffere tider i møte i 213. Det kan de sikkert ha rett i. Det er få tegn som tyder på at 213 blir det store vekståret. Jeg tror vi får et år som ligner på 212, variabelt fra måned til måned og med svak tilbakegang når desember er gjort opp. Basert på ovennevnte, hvordan vil dette påvirke planer om rekruttering eller nedbemanning i 213? Vi legger ikke planer basert på hva 8 respondenter *) tror, men arbeider hele tiden med å finne, utvikle og beholde bransjens beste folk. Oppgangstider og nedgangstider har ulike utfordringer når det gjelder bemanning og vi har god trening i begge retninger. 4 % av de mediebyrå-ansatte i undersøkelsen forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? Nei. Det er bare å se på bunnlinjen til byråene bortover, så skjønner man det. Men noen fortjener selvsagt et større løft enn andre. Den sikreste veien til lønnsløft er å øke verdien sin gjennom å tilegne seg ny og gjerne unik kompetanse, sørge for at kundene setter pris på jobben man gjør, øke effektiviteten på hva man får unna, inspirere kolleger osv. Innen hvilke konkrete områder vil dere fokusere på faglig utvikling for deres ansatte? Det åpenbare er at vi fortsetter å styrke den digitale kompetansen, utover det jobber vi spesifikt med unge/nyutdannede for å bygge en sterk grunnmur for en god og lang karriere. Vi kommer også til å jobbe videre med å utvikle gode ledere, både for kundeteam og fagdisipliner. Hva slags type ny kompetanse tror du mediebyråene først og fremst vil etterspørre i år? De som ennå ikke har investert i kompetanse knyttet til det man foreløpig kaller for automatiserte kjøp, vil sannsynligvis gjøre det. *) ca. 1% av respondentene i årets undersøkelse jobber i mediebyrå 19
LØNNSNIVÅ REKLAME OG DESIGN Ansatte i kreative miljøer rapporterer igjen en høy lønnsvekst som primært har kommet de med årslønn under 5. til gode. Denne gruppen har tidligere år vært langt mer optimistiske enn resten av respondentene i undersøkelsen. I år viser svarene at ansatte i reklamebyråene er helt gjennomsnittlige hva fremtidstro angår. Mediabemanning kommenterer: Vi opplever et bra trykk i reklamebransjen om dagen. Det er bevegelser på noen store kontoer som skaper litt usikkerhet, men generelt sett ser vi at de fleste byråene har mye å gjøre. Samtidig opplever vi at det faktum at reklamefolk har moderate lønnsambisjoner foran 213 stemmer godt overens med vårt inntrykk. Bransjens folk er først og fremst opptatt av å jobbe med spennende kunder og sterke merkevarer. FAKTA: Ansatte i reklamebyrå oppgir en lønnsvekst på 8% i 212 Denne gruppen har mer moderate lønnsforventninger enn resten av bransjen I løpet av de siste tre årene har andelen optimister sunket fra 48% til 16% Lønnsnivå Lønnsforventninger 8. 7. 6. 211 212 Vet ikke 5. 5% < vekst 4. 3. Lønnsreduksjon 2. 1. AD Rådgiver/ konsulent Designer Prosjektleder Samme som i år > 5% vekst Fremtidstro 5% Bedre Tøffere Uendret 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 2
LØNNSNIVÅ BENEDIKTE LØVDAL, DAGLIG LEDER KREATIVT FORUM Vår undersøkelse viser at 52 % av de ansatte i reklamebyråene tror det blir en negativ økonomisk utvikling i bransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? Jeg tror dette først og fremst er et utrykk for nøkternhet basert på at vi går ut av et år preget av økonomisk krise i store deler av Europa og at vi fortsatt opererer i et marked preget av usikkerhet. Her hjemme er flere store reklamekontoer i spill ved inngangen av året, og det påvirker også forventningene. Jeg tror bildet for 213 vil være nyansert. Noen bransjer vil fortsatt være påvirket av de svake internasjonale konjunkturene, mens det er lite som tyder på at den norske forbrukeren vil få svekket kjøpekraft. Basert på ovennevnte, hvordan tror du dette vil påvirke planer om rekruttering eller nedbemanning i 213? En viss usikkerhet i både markedsutsikter og bevegelse av reklamekonti kan nok medføre at noen velger å være mer avventende med rekrutteringen enn oppdragsmengden skulle tilsi. Samtidig kan vi forvente fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft innen enkelte fagdisipliner. Digital kommunikasjon i alle former vil nok fortsatt øke, godt hjulpet av vekst i web-tv og mobil. 29 % av de ansatte i reklamebyråene i undersøkelsen forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? Vi har, med noen unntak, hatt en langt mer beskjeden lønnsutvikling i reklamebransjen enn i andre deler av kommunikasjonsbransjen det siste tiåret, og sånn sett er det ikke unormalt at det ligger visse forventninger i bransjen. Samtidig tror jeg det er begrenset hvor mye mer det er mulig å hente på en ren produktivitetsøkning i bransjen Innen hvilke konkrete områder vil dere fokusere på faglig utvikling for deres ansatte/medlemmer? Digital prosjektledelse kommer som nytt kurs i år, ved siden av våre faste kurs innen markeds-juss, prosjektledelse og medierådgivning. Dette i takt med at helhetlige løsninger med et digitalt nav stadig blir viktigere og behovet for prosjektledere som behersker digital produksjon øker. I tillegg kommer vi til å ha et spesielt fokus på mobil i 213, og dette vil prege både våre frokostmøter og konferanser. Hva slags type ny kompetanse tror du reklamebyråene først og fremst vil etterspørre i år? Vi har snakket om mobil i mange år, men nå er ubalansen mellom brukere og reklameomsetning blitt så stor at her vil det tvinge seg frem en endring. Mobil er fortsatt relativt ungt og umodent som reklamemedium/plattform, men her tror jeg det vil skje mye i løpet av kort tid. Web-tv er også et område som vokser og vil kreve tilpassede kommunikasjonsløsninger. 21
LØNNSNIVÅ PR- / KOMMUNIKASJONSBRANSJEN I år er antallet optimister halvert i forhold til same tid I fjor. Også forventningene til lønnsvekst er redusert og mens 62,5% trodde på mer enn 5% lønnsvekst foran 212 er tallet redusert til 41% foran 213. Denne delen av bransjen har i flere år tjent godt sammenlignet med liknende roller i andre deler av reklame- og kommunikasjonsbransjen. Når vi nå i større grad ser at spesielt strategi- og rådgiverkompetansen flyter mer mellom de ulike byråene innen PR, design, reklame og medier, viskes forskjellene i større og større grad ut. Dette kan kanskje forklare den manglende optimismen til denne delen av bransjen; de ser at de tjener godt og har ikke forventninger til at utviklingen skal fortsette. Flere av PR-miljøene har etablert større produksjonsenheter på tekst og mediekontakt og her er lønnsnivåene lavere. Dette skaper større lønnsforskjeller hos ansatte i PR-byråene; strategisk kompetanse lønnes mye høyere enn operativ kompetanse på tekstproduksjon og mediekontakt. Det er en kjensgjerning at behovet for tradisjonelle journalister går ned. Dette gjør nok sitt til at optimismen i denne delen av bransjen blir lavere, og lønnsforventningene følger gjerne i kjølvannet av dette. Lønnsnivå Lønnsforventninger 8. 7. 6. 5. 211 212 Samme som i år Vet ikke 4. 5% < vekst 3. 2. 1. > 5% vekst -5 år 6-1 år 11-19 år 2+ år Fremtidstro 5% Bedre Tøffere Uendret 4% 3% 2% 1% 29 21 211 212 22
LØNNSNIVÅ MORTEN WOLDSDAL, STYRELEDER KOMM Vår undersøkelse viser at 41 % av de ansatte i PR/informasjonsbransjen tror det blir en negativ økonomisk utvikling i bransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? I den økonomisk usikre verden som vi lever i, er det alltid vanskelig å svare kategorisk på denne type spørsmål. Den norske PR- og kommunikasjonsbransjen har imidlertid vokst med anslagsvis ca. 1 prosent i året over lang tid. Jeg har ingen indikasjoner på at denne veksten ikke vil fortsette også i 213. Jeg er derfor optimist på bransjens vegne. Basert på ovennevnte, hvordan tror du dette vil påvirke planer om rekruttering eller nedbemanning i 213? Igjen, vi må som alle andre forholde oss til den økonomiske usikkerheten i verden. Generelt forventer jeg imidlertid at det totalt vil være flere medarbeidere i PR- og kommunikasjonsbransjen ved utgangen av 213 enn det var ved utgangen av 212, slik at veksten også i antall medarbeidere totalt sett vil fortsette. 41 % av de ansatte i PR/Informasjonsbransjen i undersøkelsen forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? Lønnsutviklingen i vår bransje vil i år, akkurat som i tidligere år, variere fra byrå til byrå. I utgangspunktet opplever jeg imidlertid at vår bransje samlet sett er konkurransedyktig også på dette området sammenlignet med andre bransjer som det ville være aktuelt for medarbeiderne i KOMMs medlemsbyråer å jobbe i. Jeg er overbevist om at vi som bransje her vil være konkurransedyktige også i fremtiden. Innen hvilke konkrete områder tror du PR/Informasjonsbransjen vil fokusere på faglig utvikling for sine ansatte i år? Det er totalt sett en meget høy kompetanse i den norske PR- og kommunikasjonsbransjen. Den faglige videreutviklingen vil også i år variere fra byrå til byrå avhengig av hvilke spisskompetanseområder de fokuserer mest på. Rent generelt føler jeg imidlertid at utviklingen innen nye/ sosiale medier og hvordan denne påvirker hele samfunnsutviklingen er et område som alle i vår bransje har et sterkt fokus på. 23
LØNNSNIVÅ DIGITALE SPESIALISTER Definisjonen av Digitale spesialister er personer som oppgir at de primært jobber med digitale medier. Denne gruppen vokser for hvert år og omfatter stadig flere fagområder i vår bransje. Vi måler at respondentene oppgir en lønnsvekst på 4,9%. Under 1% har sett nedgang i sin lønn i løpet av det siste året. Dette er betydelig lavere enn alle andre kategorier. 2 av 3 kan vise til en lønnsvekst. FAKTA: Digitale spesialister er like bekymret for fremtiden som resten av bransjen Deres forventninger til lønn er i blant de høyeste i bransjen Resultatene viser til tross for dette en lavere gjennomsnittslønn enn tidligere år og forklaringen på dette er at kategorien vokser (stadig flere respondenter jobber primært digitalt), og dette bidrar til en forflatning av lønnsnivåene. Mediabemanning kommenterer: Etterspørselen etter digital kompetanse er formidabel og mange bedrifter er villig til å strekke seg langt for å få oppdatert kompetanse om bord. Fremtidstro Lønnsforventninger 5 Bedre Tøffere Uendret Vet ikke 4 3 2 Samme som i år Lønnsreduksjon 5% < vekst 1 > 5% vekst 21 211 212 Lønnsnivå 1.. 211 212 8. 6. 4. 2. Nyansatt Kreative Rådgiver/konsulent Selger Mellomleder Toppleder 24
LØNNSNIVÅ PER HÅKON FASTING, KOMMERSIELL DIREKTØR VG Vår undersøkelse viser at 48 % av de ansatte i digitale fagområder tror det blir en negativ økonomisk utvikling i bransjen i 213. Er det etter din mening grunn til denne pessimismen? Nei. Leserforflytningen mot det digitale fortsetter i uforminsket fart og annonsørenes penger likeså. Annonsørenes digitale strategi og flatene knyttet til dette (egne, kjøpte og fortjente) blir sentralen og «hubben» i markedsplanene fremover - der offline blir koblet på og ikke omvendt slik det var tidligere. Den digitale sentralen blir et «real time research»- verktøy der mye tradisjonell research og analyse blir flyttet til effektive og nye digitale analyseverktøy. Hele det digitale området eller verdikjede om man vil vil oppleve vekst i de nærmeste årene spesielt drevet av det mobile og «tablets». Basert på ovennevnte, hvordan tror du dette vil påvirke planer om rekruttering eller nedbemanning i 213? Digital kompetanse i alle ledd vil være etterspurt og neppe gjenstand for nedbemanning. 42 % av de ansatte i digitale fagområder i undersøkelsen forventer mer enn 5 % lønnsvekst i 213. Mener du at dette er realistisk? Det tror jeg er vel høyt. Det digitale er i større og større grad en del av helheten ja, utgjør helheten - og vil være gjenstand for de samme realøkonomiske rammer som bedrifter for øvrig. Innen hvilke konkrete områder tror du de digitale miljøene vil fokusere på faglig utvikling for sine ansatte? Alle. Digital kompetanse er en dynamisk affære der man er på konstant opplæring. Hva slags type ny kompetanse tror du digitale miljøer først og fremst vil etterspørre i år? Kvaliteten på data og algoritmene blir avgjørende når inntil 4 % av all digital marketing innen noen år vil bli styrt av algoritmer. Vi må få frem innsikt som man kan agere på begge deler krever ressurser og ny kompetanse. Levende bilder og det mobile kompetanse knyttet til dette vil være viktig. Nye dynamiske forretningsmodeller krever digitale businesshoder også. 25
REKRUTTERINGSRÅD FOR 213 I årets undersøkelse ser vi at andelen som sannsynligvis vil bytte jobb i løpet av 213 er økende. Man er mindre bekymret for den økonomiske situasjonen og mer opptatt av mykere verdier som et godt arbeidsmiljø og å ha det gøy på jobb, blant flinke kollegaer. Et annet funn som støttes av vår opplevelse av kandidatene er at grensene mellom de ulike miljøene i bransjen, som pr- og informasjonsbyråer, reklamebyråer og mediebyråer er på vei til å viskes ut i større grad enn tidligere, dvs at en kommunikasjonsspesialist orienterer seg bredere i arbeidsmarkedet, både på kryss av miljøer og på kundesiden. På bakgrunn av disse funnene vil våre viktigste rekrutteringsråd være: 1. Hold på folka dine Nå er også dine mest lojale medarbeidere i markedet. Vi erfarer at kandidater opplever at et jobbskifte ikke er forbundet med høy risiko. Vær derfor en synlig leder, og vis at dine kollegaer er en stor verdi for din bedrift eksternt og internt. 2. Tenk utenfor boksen Vær åpen for at din neste kollega kan være å finne i en annen del av bransjen, det er viktigere enn noen gang og se på alternative løsninger når man skal rekruttere kommunikasjonsspesialister. Å ansette en som er nøkkelferdig og som kommer fra tilsvarende stilling er ofte ensbetydende med at vedkommende får mindre faglig utvikling og at perspektivet i stillingen blir kortere. 3. Faglig utviklingsmuligheter Det viser seg igjen at ansatte først og fremst er ute etter faglig utvikling når de vurderer et jobbskifte. Lytt til kandidatene, spør hva de ønsker seg av faglig utvikling, identifiser konkrete ønsker og sett av tid til å jobbe med dette kontinuerlig. Vær tydelig på hva dere som selskap skal bli bedre på i 213 og hvordan dere planlegger å gjennomføre dette. 4. Konkurransedyktig lønn Dette er vesentlig. Gjør deg kjent med markedet og tilpass lønn, forventninger og krav til dette. Husk at kandidaten heller ikke er ekspert på lønnsnivåer i bransjen, men har forventninger ut fra sin egen erfaring og situasjon. Denne rapporten vil gi deg noen retningslinjer og vi er også behjelpelig med å kartlegge lønnsnivåer i detalj ved behov. 5. Arbeidsmiljø og dyktige kollegaer Vi jobber i en bransje hvor folk er opptatt av åpenhet, kommunikasjon og resultater. Det er hektiske dager og da blir et godt arbeidsmiljø og faglig flinke kollegaer et vesentlig bidrag. Fremhev dette i stillingsbeskrivelsen. En stabil arbeidsgiver, et godt arbeidsmiljø, samt dyktige kollegaer er viktig. Dette er noen av dine aller viktigste KPI er i jakten på din neste kollega. VIKTIGSTE RÅD Faglig utvikling er viktigst når arbeidstakere søker nye jobber. Fokuser på oppgaver og faglige utviklings muligheter i stillingsutlysninger og jobbintervjuer. Slik fanger du oppmerksomheten til de beste kandidatene. Også medie selgerne oppgir at faglig utvikling er det viktigste kriteriet ved jobbytte 26
DETTE ER MEDIABEMANNING Mediabemanning hjelper deg med å finne flinke ledere og fagfolk innen markedsføring, reklame og kommunikasjon. Vi bistår med lederutvelgelse, rekruttering og vikarer til mediehus, byråer og markeds- og informasjonsavdelinger. Vi håper årets Bransjeundersøkelse har gitt deg nyttig informasjon om lønnsnivåer og trender som kan være verdifull for deg i ditt rekrutteringsarbeid. Dersom du skulle ha behov for å gjøre spesifikke kjøringer og uttrekk innen trender eller lønnskategorier for din bedrift, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg så godt vi kan. Vi kan også bistå med en presentasjon av spesielt interessante tall og trender for ledelsen hos deg, hvor dere får bedre innsikt i spesielle forhold som påvirke organisasjonsutviklingen, HR-arbeidet eller lønnsnivået i din bedrift. Ta kontakt med oss dersom du ønsker mer informasjon om våre tjenester og hva vi kan bistå deg med: Du treffer oss på tlf 23 32 71 7 eller mail info@mediabemanning.no Henrik Sandberg Daglig leder Mob: 97 39 816 Mail: henrik@mediabemanning.no Ole Janzso Partner Mob: 977 74 771 Mail: ole@mediabemanning.no Hilde Sem Rådgiver Mob: 452 21 39 Mail: hilde@mediabemanning.no 27
VÅRE TJENESTER Rekruttering Lederutvelgelse I tillegg til komplette prosesser tilbyr vi også enkeltstående tjenester som f.eks. Vikarutleie Stillingsutlysning Kandidatadministrasjon Screening Search Personlighetstesting Bakgrunnssjekk og referanser Organisasjonsutvikling
Mediabemanning AS Rådhusgata 3B No-151 Oslo Tlf: 23 32 71 7 E-post: info@mediabemanning.no www.mediabemanning.no