BKK sitt konsernresultat for 2015 er 846 mill. kroner, mot et resultat for 2014 på 775 mill. kroner. Inntekt fra investering i tilknyttet selskap bidrar til å løfte resultatet, da konsernets eierandel i Småkraft AS i desember ble solgt med en regnskapsmessig gevinst. Områdeprisen for 2015 var 19,8 euro/mwh, mot 27,1 året før. Resultateffekten av kraftprisfallet dempes av inntektsbidrag fra kraft- og valutakontrakter, samt en økning i årets vannkraftproduksjon på 17 prosent. Hovedtall for 2015, og endring fra 2014: Energiinntekter 1 904 mill. kroner, økning 4 prosent Overføringsinntekter 1 299 mill. kroner, økning 4 prosent Telekominntekter 383 mill. kroner, økning 19 prosent Andre inntekter 372 mill. kroner, økning 15 prosent Driftsresultat 1 299 mill. kroner, tilnærmet uendret Hovedtall, side 2 Årsberetning, side 5 Regnskap BKK-konsern, side 20 Regnskap BKK AS, side 85
2 Hovedtall 2015 2014 2013 2012 2011 2010* 2009* 2008* 2007* 2006* Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr 3 958 3 730 3 895 4 178 4 870 3 717 4 164 4 121 3 818 3 563 Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr 1 937 1 930 1 997 2 281 2 960 1 622 1 947 2 910 2 067 2 406 Driftsresultat (EBIT) mill. kr 1 299 1 300 1 395 1 696 2 398 1 082 1 288 2 380 1 556 1 879 Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr 324 277 162 89 239 228 235 277 186 151 Netto finansposter mill. kr 90-27 -102-173 -277 176 693-869 56-48 Resultat før skattekostnad mill. kr 1 390 1 273 1 293 1 523 2 120 1 258 1 981 1 511 1 611 1 831 Konsernresultat mill. kr 846 775 687 820 1 094 587 1 113 772 997 1 167 Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner 5 692 5 251 4 599 5 550 7 400 3 979 7 569 5 290 6 803 7 937 Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr 20 919 19 366 19 507 17 651 19 638 18 177 17 719 18 817 16 941 15 704 Egenkapital mill. kr 7 048 5 993 6 401 6 407 5 663 6 301 7 139 7 543 7 857 7 660 Netto rentebærende gjeld mill. kr 10 035 9 207 8 444 7 735 7 706 7 005 7 225 5 067 5 079 5 352 Sysselsatt kapital mill. kr 11 496 9 857 9 611 9 151 8 440 8 076 9 384 7 902 8 477 8 771 Anvendt kapital mill. kr 16 305 14 305 13 664 13 080 12 466 12 009 13 161 11 612 12 228 12 476 Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr 1 431 1 494 1 442 1 560 1 558 1 271 1 486 1 776 1 580 1 310 Utbetalt utbytte mill. kr 400 800 800 800 1 300 1 300 1 207 904 745 617 Utbytte pr aksje kroner 2 710 5 415 5 415 5 415 8 800 8 800 8 170 6 120 5 045 4 175 Av-/nedskriving på varige driftsm./immat.eiendeler mill. kr 638 629 601 585 562 540 659 530 511 527 Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr 338 352 287 280 188 276 225 168 115 50 Investering i ny kapasitet mill. kr 1 621 945 822 495 651 427 575 481 360 324 Likvide midler mill. kr 1 229 1 236 2 302 1 105 2 772 1 422 269 2 068 1 551 470 Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 6,4 5,1 5,5 6,3 4,8 4,2 4,5 5,6 5,4 5,6 EBIT interest coverage 4,3 3,4 3,9 4,7 3,9 2,8 3,0 4,6 4,0 4,4 FFO interest coverage 5,9 4,7 5,0 5,5 4,1 3,8 3,6 4,7 4,5 4,3 FFO/rentebærende gjeld prosent 15,0 16,3 16,7 23,0 24,0 17,7 20,8 34,5 26,7 35,1 Netto rentebærende gjeldsgrad prosent 58,7 60,6 56,2 54,2 57,5 52,4 50,1 39,6 38,9 40,9 Rentebærende gjeldsgrad prosent 61,4 63,5 62,2 57,6 64,8 57,0 51,0 48,5 45,5 41,1 Egenkapitalandel prosent 33,7 30,9 32,8 36,3 28,8 34,7 40,3 40,1 46,7 48,8
3 Hovedtall 2015 2014 2013 2012 2011 2010* 2009* 2008* 2007* 2006* Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 48,9 51,7 51,3 54,6 60,8 43,6 46,8 70,6 54,1 67,5 ROACE før skatt prosent 12,2 13,4 14,9 19,3 29,0 12,4 14,9 29,1 18,0 21,5 ROACE etter skatt prosent 6,5 7,4 7,6 10,5 14,9 5,7 12,3 9,8 11,8 14,3 Avkastning på anvendt kapital prosent 6,7 7,1 6,6 7,9 12,0 5,7 10,5 9,0 9,9 11,2 Totalrentabilitet prosent 5,3 5,4 5,1 5,8 8,1 4,9 7,8 6,4 7,8 9,4 Egenkapitalrentabilitet prosent 13,0 12,6 10,7 13,7 18,4 8,8 15,3 10,2 13,0 15,4 Skatteprosent prosent 39,2 39,1 46,9 46,0 48,2 52,6 43,8 48,9 38,1 36,2 HMS-nøkkeltall Årsverk pr. 31.12 eks. lærlinger antall 1 084 1 089 1 099 1 065 1 042 1 041 1 083 1 055 986 952 Lærlinger antall 56 61 52 41 40 43 44 37 25 27 Kvinneandel prosent 23,9 23,8 23,8 23,9 23,3 22,9 22 22 21 21 Sykefravær prosent 5,0 4,0 3,9 4,7 4,3 4,5 5,1 4,9 5,4 5,2 Skadefraværsfrekvens (H1) 6 4 5 6 6 11 4 5 9 11 Skadefrekvens (H2) 10 10 15 14 17 25 15 15 20 20 Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh 6 749 6 745 6 745 6 710 6 710 6 697 6 675 6 661 6 661 6 660 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 8 305 7 126 6 117 8 261 6 535 5 001 6 732 7 205 8 371 5 514 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 699 1 699 1 699 1 686 1 686 1 685 1 685 1 682 1 682 1 674 Magasinbeholdning GWh 2 945 2 221 2 520 2 028 2 918 1 575 2 098 2 303 2 598 2 948 Hel og deleide kraftverk antall 35 35 35 34 34 34 33 32 32 33 Andel kraftproduksjon i Norge prosent 5,9 5,0 4,6 5,6 5,2 4,4 5,1 5,1 6,1 4,6 Systempris - Nord Pool euro/ MWh 21,0 29,6 38,1 31,2 47,1 53,06 35 44,7 27,93 Områdepris Bergen Nord Pool euro/ MWh 19,8 27,1 37,6 29,0 45,9 51,8 33,7 39,15 25,74 Nettvirksomhet NVE-kapital (inkl. merverdier) mill. kr 3 933 3 706 3 696 3 482 3 445 3 251 3 117 3 035 2 849 2 993 Avkastning på NVE-kapital prosent 2,7-0,9 12,5 2,0 3,2 12,8 7,3 6,2 6,4 8,5 Mer(-)/mindre(+) inntekt, saldo mill. kr -271-205 47-204 9 81-131 -19 81 110 Levert energi regionalnett GWh 8 865 8 090 8 531 8 607 7 772 8 385 7 792 7 621 7 911 7 578 Levert energi distribusjonsnett GWh 5 182 4 860 5 177 5 170 4 829 5 229 4 880 4 887 4 858 4 776
4 Hovedtall 2015 2014 2013 2012 2011 2010* 2009* 2008* 2007* 2006* Fjernvarme Varmesalg GWh 230 198 224 205 186 224 177 157 147 119 Elkraftproduksjon GWh 39 35 33,4 27 5 17 4 26 31 36 Telekom Omsetning mill. kr 447 376 337 385 386 390 382 355 303 212 Varekostandel prosent 39 31 29 23 25 37 36 36 39 45 *Nøkkeltall fra 2010 til 2006 er ikke omarbeidet i henhold til ny regnskapsoppstilling. EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat pr aksje/earnings per share Netto rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Anvendt kapital Vedlikeholdsinvesteringer Likvide midler EBITDA interest coverage EBIT interest coverage FFO interest coverage FFO/rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeldsgrad Egenkapitalandel EBITDA-margin ROACE før skatt ROACE etter skatt Avkastning på anvendt kapital Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Skatteprosent Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. Bokført EK inkl. minoritet + Rentebærende langsiktig gjeld + Rentebærende kortsiktig gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer - Finansielle anleggsmidler Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer (Driftsresultat + Ordinære avskrivninger)/finanskostnader Driftsresultat/finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) /Finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Rentebærende gjeld (Rentebærende gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer)/(rentebærende gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer + Egenkapital) Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) (Egenkapital) / Eiendeler (Driftsresultat før avskrivninger) / Brutto driftsinntekter Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt - Finansinntekter etter skatt - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt - Finansinntekter etter skatt) / Gjennomsnittlig anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt) / Gjennomsnittlig totalkapital Resultat etter skatt / Gjennomsnittlig egenkapital Skattekostnader / Resultat før skatt Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på www.nve.no Driftsresultat / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning.
5 Årsberetning kraftselskapene i landsdelen og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. 2 500 2 000 1 937 1 930 1 997 Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til Økonomiske resultater Sammenlignbare tall for 2014 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at Mill. kroner 1 500 1 000 500 1 299 1 300 846 775 1 395 687 hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, fjernvarme og fellesmåling av energi. regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. BKK avlegger i samsvar med regnskapslovens 3-9 årsregnskap - 2015 2014 2013 Brutto driftsresultat (EBITDA) Driftsresultat Årsresultat Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede for konsernet etter International Financial Reporting Standards (IFRS), som er godkjent av EU. Selskapsregnskapet til BKK AS og regnskap for datterselskaper utarbeides i henhold til 14% 12% 13,0 % 12,6 % 10,7 % infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og NGAAP. 10% fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Årsresultat Resultatet for 2015 ble 846 mill. kroner (775 mill. kroner). 8% 6% 6,7 % 7,1 % 5,3 % 5,4 % 6,6 % 5,1 % Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Økt inntektsbidrag fra kraft- og valutakontrakter på 200 mill. 4% Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. kroner sammenlignet med året før bidrar til økning i energisalg 2% Hovedkontoret ligger i Bergen. BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større på tross av fall i kraftprisene. Netto driftsinntekter ble 3 209 mill. kroner (3 092 mill. kroner). Driftsresultat er 1 299 mill. kroner (1 300 mill. kroner). Resultat før skatt ble 1 390 mill. kroner (1 273 mill. kroner). Skattekostnaden ble 544 mill. kroner 0% 2015 2014 2013 Egenkapitalrentabilitet Avkastning på anvendt kapital Totalrentabilitet
6 (498 mill. kroner), hvorav 272 mill. kroner (221 mill. kroner) er grunnrenteskatt. Utvidet resultat i perioden ble 609 mill. kroner (-383 mill. kroner). I 2015 var det et positivt estimatavvik (inkl. effekter i TS) for pensjoner på 498 mill. kroner, mot et negativt estimatavvik -459 mill. kroner i 2014. Totalresultat for 2015 ble 1 455 mill. kroner (392 mill. kroner). kraftkontrakter inngått med sikringsformål utgjør -19 mill. kroner (-104 mill. kroner), realisert gevinst på kraftsikring i 2015 er 220 mill. kroner (214 mill. kroner). Inntektsbidrag fra valutakontrakter i 2015 var 46 mill. kroner (-52 mill. kroner). Se også note 9 til konsernregnskapet for en spesifikasjon av urealiserte verdiendringer. Inntekter fra kraftoverføring var 1 299 mill. kroner (1 246 mill. kroner). Inntekter fra salg av fjernvarme var 128 mill. kroner (116 hvorav pensjonskostnader utgjør 142 mill. kroner (-7 mill. kroner). Endringen skyldes engangseffekt ved levealdersjustering av konsernets pensjonsforpliktelse som reduserte resultatført pensjonskostnad i 2014. Aktiverte egne investeringsarbeider ble 403 mill. kroner (355 mill. kroner), økningen fra 2014 hovedsakelig på grunn av høy aktivitet i investeringsprosjekter innen nettvirksomheten og kraftproduksjon. Avskrivninger og nedskrivninger ble 638 mill. kroner (629 mill. kroner), med høyere avskrivningsgrunnlag. Avkastning 2015 2014 2013 mill. kroner). Telekominntektene ble 383 mill. kroner (322 mill. Andre driftskostnader ble 464 mill. kroner (475 mill. kroner). Tall i prosent Avkastning på anvendt kapital 6,7 7,1 6,6 Totalkapitalrentabilitet 5,3 5,4 5,1 Egenkapitalrentabilitet 13,0 12,6 10,7 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2015 en omsetning på 3 958 mill. kroner (3 730 mill. kroner). Energiinntekter utgjorde 1 904 mill. kroner (1 839 mill. kroner). Produksjonsverdien av vannkraft var 1 503 mill. kroner (1 676 mill. kroner). Områdeprisen (euro/mwh) var 27 prosent lavere enn i 2014, mens vannkraftproduksjonen er økt med 1,2 TWh (17 prosent). Urealiserte verdiendringer på kroner), en økning på 60 mill. kroner sammenlignet med samme periode året før. Økningen skyldes i hovedsak fiberutbygning i samarbeid med Bergen Fiber AS. Netto telekominntekt pr. 31.12.2015 ble 273 mill. kroner (259 mill. kroner). Andre driftsinntekter har økt med 49 mill. kroner sammenlignet med året før, i hovedsak på grunn av økt omsetning for entreprenørvirksomheten i nettselskapet. Driftskostnader Driftskostnadene i 2015 ble 1 910 mill. kroner (1 791 mill. kroner). Lønnskostnadene ble 1 015 mill. kroner (843 mill. kroner), Driftsresultat Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er 1 937 mill. kroner (1 930 mill. kroner). Driftsresultat er 1 299 mill. kroner (1 300 mill. kroner). Produksjonsselskapet hadde et driftsresultat på 960 mill. kroner (900 mill. kroner). Driftsresultat for nettselskapet ble 279 mill. kroner (316 mill. kroner). Fjernvarmevirksomheten har et driftsresultat på 37 mill. kroner (30 mill. kroner), og telekomvirksomheten har et driftsresultat på 88 mill. kroner (101 mill. kroner).
7 Netto driftsinntekter og driftsresultat for de største datterselskapene: Resultatandeler tilknyttede selskaper 1400 1200 1273 1226 BKK Nett AS (i mill. kroner) 2015 2014 100 90 80 91 84 BKK Varme AS (i mill. kroner) 2015 2014 Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 324 mill. kroner (277 mill. kroner). Avskrivning av merverdier utgjorde 49 mill. kroner, som er omtrent det samme som i 2014. I desember 1000 800 600 400 200 0 Nto. driftsinntekter 587 616 EBITDA 279 316 Driftsres. 70 60 50 40 30 20 10 0 63 58 37 30 Nto. Driftsinntekter EBITDA Driftsres. 2015 ble aksjene i Småkraft AS solgt til det tyske investeringsfondet Aquila Capital med regnskapsmessig gevinst. BKK eide 20 prosent av aksjene i selskapet. Andre finansposter Netto resultat av andre finansposter ble -234 mill. kroner (-304 mill. kroner). Rentekostnader ble 281 mill. kroner (363 mill. kroner). Handelsporteføljer for rente og valuta bidro til netto BKK Produksjon AS (i mill. kroner) Telekomvirksomheten* (i mill. kroner) resultat av finansposter med 8 mill. kroner (-12 mill. kroner). 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 1629 1567 1172 1121 960 900 2015 2014 300 250 200 150 100 273 259 145 153 88 2015 2014 101 Skatter Skattekostnaden i 2015 ble 544 mill. kroner (498 mill. kroner), hvorav 272 mill. kroner (221 mill. kroner) er grunnrenteskatt. 200 50 0 Nto. driftsinntekter EBITDA Driftsres. 0 Nto. driftsinntekter EBITDA Driftsres. * BKK Marked AS og BKK Fiber AS sett under ett.
8 Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra drift i konsernet var på 1 431 mill. kroner (1 494 mill. kroner). Konsernets investeringsaktiviteter var på -1 858 mill. kroner (-1 457 mill. kroner). Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på 379 mill. kroner (-892 mill. kroner). Kontantstrøm 2015 2014 Endring Tall i mill. kroner - fra drift 1 431 1 494-63 - fra investeringsaktiviteter -1 858-1 457-402 - fra finansieringsaktiviteter 379-892 1 272 Likvide midler pr. 01.01 1 229 2 084-855 Likvide midler pr. 31.12 1 181 1 229-48 Pr. 31.12.15 var konsernets totalkapital 20 919 mill. kroner (19 366 mill. kroner) og egenkapitalen var 7 048 mill. kroner (5 993 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 33,7 prosent (30,9 prosent). Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 10 305 mill. kroner (9 207 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 1 371 mill. kroner (1 320 mill. kroner). Gjennomsnittlig løpetid i innlånsporteføljen var 3,1 år ved utgangen av 2015, mot 4,1 år ved utgangen av 2014. Det har i 2015 vært god aktivitet i BKK-papirer. Pr 31.12.2015 var bankbeholdningen 391 mill. kroner, og kortsiktige finansielle plasseringer (kommunepapirer) utgjorde 790 mill. kroner. I tillegg kommer trekkfasiliteter i selskapets hovedbank på 1 500 mill. kroner. Låneforfall 3 000 2 500 2 000 Mill. kr 1 500 1 000 500-2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Konsernets investeringer i varige driftsmidler (i mill. kroner): 2015 2014 2013 Kraftverksanlegg 458 468 401 Nettanlegg 1 327 650 591 Fjernvarmeanlegg 59 22 12 Tele-/bredbåndsanlegg 84 90 70 Andre investeringer 31 66 35 Sum investeringer 1959 1 297 1 109 Av investeringsbeløpet omfatter 338 mill. kroner (352 mill. kroner) reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Netto investeringer i tilknyttede selskaper utgjorde 19 mill. kroner (204 mill. kroner) i 2015. Utbytte og disponering av årets resultat Morselskapet BKK AS viser et resultat (NGAAP) på 750 mill. kroner (571 mill. kroner). Styret foreslår et utbytte på 450 mill. kroner for 2015. Utbyttet anses forsvarlig i forhold til selskapets soliditet og tilgang til finansiering av drift og investeringer fremover. Vurderingen av selskapets soliditet og muligheter for finansiering er sett i sammenheng med forventet økonomisk utvikling, herunder resultat,
9 kontantstrømmer til/fra drift og planlagte investeringer. Styret foreslår at årets resultat disponeres slik Tall i mill. kroner Avsatt til utbytte 450 Overført fra fond for vurderingsforskjeller 456 Overført til annen egenkapital -156 Årsresultat 750 Strategi og rammevilkår BKK skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eierne. BKK er et ledende konsern på Vestlandet og i den norske fornybarnæringen. Gjennom realisering av visjonen Vi gir morgendagen nye muligheter, skal BKK fremstå som en ledende drivkraft på satsinger innen fornybar energi, fremtidsrettet infrastruktur og konkurransedyktige kundeløsninger. Økonomisk hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 prosent av markedsverdien av konsernets egenkapital. oppnå vekst fremover gjennom investeringer innen kjerneområdene, vannkraft og videreutvikling av et fremtidsrettet strømnett i regionen. BKK skal utnytte mulighetene restruktureringen av bransjen gir til å sikre og øke verdiskapningen, og til å befeste og utvikle posisjonen som en ledende drivkraft. Utbyttepolitikk Utbyttet fra BKK tilfører eierne verdier som kommer samfunnet til gode. Samtidig gjør BKK investeringer i infrastruktur og ny fornybar energi som legger grunnlag for økt verdiskaping for eiere og samfunn for øvrig. BKK skal tilstrebe tilfredsstillende lønnsomhet i all virksomhet. Det er et mål at 70 prosent av resultat etter skatt i BKK AS over tid skal utdeles som ordinært utbytte. Ved fastsettelsen av størrelsen på det ordinære utbytte skal det, for de nærmeste årene, tas hensyn til: i. Forventet resultat etter skatt i BKK AS Det er et mål at konsernets finansielle styrke skal være på et nivå som sikrer at konsernet oppnår en konkurransedyktig kredittvurdering, som tilsvarer en kredittvurdering på minimum BBB+ (etter S&Ps kategorier). Rammevilkår og eksterne trender BKK opplever et økende konkurransepress på en betydelig del av konsernets satsingsportefølje. Omgivelsene er mer uforutsigbare og endringstakten er høyere enn noen gang tidligere. Energisektoren er preget av store omskiftninger drevet frem av klimaendringer, miljøutfordringer, politikk, økonomi, teknologi og sosiale forhold. Økt satsing på fornybar energi og ønske om mindre avhengighet til fossile brensler, særlig kull, er en tydelig global trend. I Norden har denne trenden ført til økt produksjonskapasitet, økende kraftoverskudd, og sammen med blant annet lave brenselspriser, har det resultert i fallende ii. Investeringsbehov og investeringsmuligheter kraftpriser og forventninger om lave priser i årene som BKKs konsernstrategi er virkemiddel for å angi strategisk iii. Muligheter og risiko knyttet til BKKs finansiering i kommer. retning, samt bidra til å forvalte og utvikle konsernets verdier i tråd med vedtekter og økonomiske mål. BKK skal i hovedsak lånemarkedene Hele den norske fornybarnæringen utfordres av de lave prisene, som sammen med høyt investeringsnivå og krav til
10 avkastning og utbytte, gir et økt fokus på kostnadsreduksjoner, effektivisering og konsolidering. Nye aktører kommer inn i markedet, og tar særlig en rolle i kundegrensesnittet. Småskala lokal energiproduksjon, lagringsteknologi og styring av energisystemer åpner for nye forretningsmuligheter som ligger nærmere kunden i verdikjeden. Vannkraftens fremtidige rolle og dens verdi blir satt på prøve. Det forventes at både sol og batteri vil få innpass i det nordiske markedet i større grad fremover og det vil være behov for å integrere dette på en dynamisk måte med resten av systemet. Arbeid med design av kraftmarked og tilhørende prisingsmekanismer blir dermed viktig. BKK overvåker faktorer som har betydning for energiproduksjon, nett- og fibervirksomhet og sluttbrukermarked. Utviklingen innen produksjon og forbruk av energi samt utbygging og oppgradering av strømnettet i Norden vies mest oppmerksomhet. Det vektlegges utvikling av robuste strategier som tar høyde for raske skift, slik at selskapet kontinuerlig settes i posisjon til å være en aktiv aktør som er med og påvirker utviklingen av energisektoren. Markedsutvikling Ressurstilgang i form av nedbør, samt kostnadsutvikling på termiske kraftproduksjon er de viktigste prisdriverne i det nordiske kraftmarkedet. 2015 ble et varmt, vått og vindfullt år. Ressurssituasjonen som var normal ved inngangen til året bygget seg opp gjennom vinteren og våren, og var på sitt høyeste i juni med et overskudd på hele 18 TWh. Dette ga fallende spotpris og prisforventning for resten av året. Kombinasjonen av høye tilsig og høy fyllingsgrad i vannmagasinene ga i tillegg svært lave priser i siste del av sommersesongen. Prisene tok seg noe opp igjen på høsten, etter en tørr periode og en hydrologisk balanse som nærmet seg normalt nivå. En ekstrem våt, mild og vindfull desember satt imidlertid igjen et betydelig press på prisene. Ved utgangen av året viste den hydrologiske balansen et overskudd på 18 TWh i Norden. Systemprisen ble i gjennomsnitt 21,0 euro/mwh i 2015, det laveste siden 2000. I Bergen ble kraftprisen i gjennomsnitt 19,8 euro/mwh. Gjennom 2015 var det en vesentlig nedgang i prisforventningene på lang sikt. Hovedårsaken var et kraftig fall i olje-, kull- og gasspriser i 2015, med tilhørende svake langsiktige utsikter. I tillegg preger et stadig økende volum av fornybar produksjon markedet, og virker negativt på prisutviklingen både på kort og lang sikt. Nyheter om en forsert avvikling av svensk kjernekraft, som følge av svak prisutvikling, var ikke tilstrekkelig til å bremse fallet i det langsiktige markedet. Innfasing av ny uregulert sol- og vindkraft i det Europeiske kraftsystemet fortsetter, og i 2015 ble det også installert store mengder offshore vindkraft i både Tyskland og UK. Også i Norden øker den fornybare kraftproduksjonen, og 2015 gikk svensk vindkraftkapasitet forbi den danske og de har til sammen over 7000 MW vindkraftkapasitet inn i det nordiske systemet. Elsertifikatmarkedet har vært preget av høy levering fra uregulert kraft inn i systemet og prisen har vært svært lav med kontinuerlig oppbygging av kapasiteten. Det har kommet regulatoriske avklaringer gjennom året som er positivt for elsertifikatmarkedet. Sannsynligheten for overinvestering
11 synes å ha blitt noe redusert samtidig som norske myndigheter Vannkraftproduksjonen i 2015 var 8,3 TWh, som er ca. 17 har uttalt tydelig ønske om ikke å videreføre systemet etter prosent mer enn på samme tid i fjor. Akkumulerte tilsig per ved 2020. Statnett tok investeringsbeslutning på kabler til Tyskland og England, dog med noe forsinket oppstart. Samtidig har de utsatt ferdigstillelse av Sauda Samnanger oppgraderingen på mer eller mindre ubestemt tid. Dette ansees som negativt for euro/mwh 40 35 30 25 20 15 10 5 Kraftpriser, månedssnitt utgangen av året var 142 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 724 GWh høyere enn på samme tid i fjor. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 48 GWh kraft og 0 GWh varme hittil i år. Kraftproduksjonen er 17 prosent lavere BKK-områdets muligheter til økt markedsadgang. 0 Jan FebMar Apr Mai Jun Jul AugSep Okt NovDes enn i 2014. Økt markedskobling, både finansielt og fysisk, har stort fokus i Bergen 2015 System 2015 System 2014 Ved utgangen av 4. kvartal (ut uke 53) var magasinfyllingen for Europa og er positivt for markeder og optimal flyt av kraft. de norske kraftmagasinene på 82,5 prosent. Dette er ca 11,3 Samtidig er opplevelsen at det går sent med nettutvikling og prosentpoeng over mediannivået for uke 53. Så langt i år har økt utvekslingskapasitet. Konsekvensene av dette ble synlig i sommermånedene hvor Tyskland stengte utvekslingen ved grensene for å beskytte den store mengden uregulert produksjon i Tyskland, og kraften ikke fikk flyte fritt fra et lavprisområde til et område med høyere priser. Tilsvarende er det utfordringer med overføringskapasiteten på kontinentet og mye avhenger av nord-sør forbindelsen internt i Tyskland. Denne forbindelsen er viktig for dynamikken mellom andel uregulert vind og sol mot regulerbar vannkraft i Norden, samt prisingen av kraft og fleksibilitet. Forretningsområder BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Forretningsområde Energi består av selskapet BKK Produksjon AS og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Offshore AS, Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, Aqua Imara AS og annen kraftproduksjon. det nyttbare tilsiget vært på 153 TWh, noe som er 23 TWh mer enn normalt.
12 Nøkkeltall produksjon 2015 2014 2013 entreprenørvirksomheten i BKK Nett AS skilt ut i et eget avtalen overtar Statnett med virkning fra 1. januar 2016 store Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh 6 749 6 745 6 745 selskap, BKK EnoTek AS, med 119 ansatte. BKK Elsikkerhet AS utfører myndighetspålagte kontroller og tilsyn for å forebygge deler av BKK Netts eksisterende sentralnettanlegg. Bakgrunnen for transaksjonen er at EUs tredje Vannkraftproduksjon faktisk GWh 8 305 7 126 6 117 Installert ytelse (BKKs andel, vannkraft) MW 1 699 1 699 1 699 Magasinbeholdning GWh 2 945 2 221 2 520 Hel- og deleide kraftverk (vann) Andel av kraftproduksjon i Norge Systempris Nord Pool Områdepris Bergen Nord Pool antall 34 34 34 prosent 5,9 5,0 4,6 euro/ MWh euro/ MWh 21,0 29,6 38,1 19,75 27,1 37,6 Varmekraftproduksjon GWh 48 58 59 BKK Produksjon AS har konsesjonssøknader til behandling hos NVE/OED som utgjør til sammen ca. 250 GWh i fornybar kraftproduksjon. Forretningsområde Infrastruktur består av selskapene BKK Nett AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Fiber AS. BKK Nett AS sin virksomhet er eierskap og drift av eget strømnett. Fra 1.1.2016 er den konkurranseutsatte ingeniør- og brann og ulykker knyttet til elektriske anlegg. BKK Fiber AS leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked AS sine kunder, samt internt i BKK-konsernet. Nettvirksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Tillatt inntekt i nettvirksomheten pr. 31.12.2015 ble lavere enn forventet, noe som hovedsakelig skyldes høye kostnader ved ikke-levert energi (KILE), samt en lav NVE-rente. Resultatet er også preget av uforutsette reparasjonskostnader etter uværet «Nina», på tross av forventet forsikringsoppgjør på 25 mill kroner for utbedringer som følge av «Nina». Omsetning utenom den regulerte monopolvirksomheten utgjorde 17 prosent (14 prosent) av samlede driftsinntekter for nettselskapet i 2015. Statnett SF og BKK Nett AS har inngått avtale om at Statnett kjøper BKK Netts eksisterende og nye sentralnett. Avtalen har en ramme på rundt 3,5 mrd. kroner over tid. På bakgrunn av elmarkedspakke forventes å bli tatt inn i norsk lov og at alle anlegg i transmisjonsnettet da trolig må overtas av Statnett. BKK Nett bygger ferdig ledning og kabel på strekningen Kollsnes - Mongstad. Dette prosjektet forventes ferdigstilt mot slutten av 2016. Sammen med eksisterende 300 kvledning Fana - Kollsnes vil denne utgjøre første del av ytre ring. Partene har tilrettelagt for at Statnett overtar kraftledningen Fana - Kollsnes - Mongstad fra 1. januar 2018. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 8865 GWh i 2015. Dette er en økning på 9,6 prosent i forhold til samme periode i 2014. Det totale forbruket fordeler seg på alminnelig forsyning med 53,8 prosent, leveranse til industri med 39,2 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7,0 prosent.
13 2015 2014 2013 Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Mer(-)/mindre(+) inntekt, saldo mill. kroner -271-205 47 Kundetjenester AS, BKK Energitjenester AS og BKK Varme AS. BKK Varme er flyttet til forretningsområde Kunde fra Levert energi Regionalnett Levert energi distribusjonsnett GWh 8 865 8 090 8 531 GWh 5 182 4 859 5 177 forretningsområde Energi fra og med 2015. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS, Enivest AS og Bergen Fiber AS. Leveringsavbrudd i nettet registrert pr. 31.12.2015 er 0,393 promille. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er i regnskapet for 2015 estimert til 95 mill. kroner, mot 54 mill. kroner i 2014. De høye avbruddskostnadene inneværende år skyldes i hovedsak uværet «Nina» i januar 2015. BKK Elsikkerhet AS leverer tilsynstjenester for å påse at kundenes pålagte oppgaver i henhold til tilsynsloven og DLEforskrifter blir ivaretatt. Selskapet selger i all hovedsak tilsynstjenester til nettselskaper i regionen, og over 90 prosent av leveransen er til BKK Nett AS. Det leveres også relaterte tjenester som kurs og rådgivning. I 2015 har selskapet utført rundt 14.500 kontroller på elektriske installasjoner på vegne av sine kunder. BKK Fiber AS bygger ut og drifter fiberbasert infrastruktur og telekommunikasjonsløsninger til alle BKKs satsinger og markedssegmenter. I 2015 har selskapet omsatt for 236 mill. kroner og driftsresultatet er på 73 mill. kroner. BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat næringsliv og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. Ekstern omsetning i 2015 er 402 mill. kroner. Dette er 65 mill. kroner høyere enn i 2014. Høsten 2013 inngikk BKK en samarbeidsavtale med Lyse om økt satsing på fiberutbygging i privatmarkedet i BKK sitt konsesjonsområde. Det ble i denne forbindelse etablert et nytt selskap, Bergen Fiber AS, som forestår denne utbyggingen. Bergen Fiber er eid med 15 prosent av BKK Marked AS og 85 prosent av Lyse Fiberinvest AS.
14 BKK Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordringstjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Ekstern omsetning i 2015 var 17 mill. kroner. Dette er 1 mill. kroner lavere enn i 2014. BKK Energitjenester AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Selskapet er også ansvarlig for konsernets satsing på lokale energiløsninger. Ekstern omsetning i 2015 var 35 mill. kroner, noe som er tilnærmet uendret sammenlignet med fjoråret. 4 GWh over nivået i fjor. Ekstern omsetning i 2015 ble 132 mill. kroner som er 11 mill. kroner høyere enn i 2014. Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: 2015 2014 2013 Omsetning mill. 586 390 348 kroner Varekostnad prosent 32 21 17 * Tall for 2014 og 2013 er ekskl. BKK Varme. Foretaksstyring hensiktsmessig i forhold til konsernets struktur innenfor de rammer som konsernets organisasjonsform og eierskap setter. Gjennom god eierstyring skal BKK bygge tillit og sikre en bærekraftig forretningsførsel. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i BKK finnes på bkk.no. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 8 styremøter. Ved siden av den løpende driften har styret arbeidet med strategi og strategisk planlegging, herunder større investeringer i kjernevirksomhet. Styret har engasjert seg i det strategiske HMS-arbeidet, risikostyring og kvalitetsforbedring. BKK Varme AS leverer fjernvarme basert på avfallsvarme til bygg innenfor konsesjonsområdet i Bergen. Det er i 2015 omsatt 230 GWh fjernvarme med en fornybarandel på 95 prosent. Omsetningen av fjernvarme er selv med et mildt år hele 31 GWh over fjoråret. Høy fornybarandel skyldes at det milde været reduserte behovet for spisslast som normalt produseres med olje/gass, samt at BIR i perioden har hatt god tilgjengelighet på avfallsenergianlegget. Selskapet eier også en dampturbin i BIR sitt forbrenningsanlegg. Kraftproduksjonen fra Fana kraftvarmeverk var 39 GWh som er BKK sin foretaksstyring er innrettet helhetlig med sikte på å realisere konsernets langsiktige mål. Foretaksstyringen er basert på vedtektene og styrevedtatte verdigrunnlag og styringsprinsipper. Ut fra dette skal etablerte styringsprosesser og organisasjonen skape aktiviteter som sikrer fremdrift, målrealisering og kontroll. Eierstyring og selskapsledelse Styret har vedtatt at overordnet styring skal baseres på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det er Risikostyring og internkontroll BKK søker en helhetlig risikostyring med basis i rammeverket gitt av ISO 31000. Håndtering av risiko er viktig for verdiskaping og måloppnåelse og BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyring og -kultur. Risikostyringen er innrettet for å styre risiko slik at den er i samsvar med selskapets risikoappetitt, og gir høy grad av sikkerhet for oppnåelse av målet om null skader på mennesker og mål knyttet til fortjeneste og kapital.
15 Risikostyringen skal også ivareta andre samfunnshensyn som sikker forsyning av energi uten avbrudd, bærekraftig utnyttelse av naturressurser og utvikling av naturmiljø. De største risikofaktorene knyttet til BKKs fortjeneste og kapital på kort sikt vurderes å være utviklingen i kraftinntektene, finansiell risiko, markedsrisiko i konkurranseutsatt virksomhet, nedskrivningsrisiko og KILErisiko. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har betydning og medfører svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer i noen grad den kortsiktige markedsrisikoen ved å handle finansielle kraftinstrumenter. Det er etablert fullmakter og rammer, og status for all handelsvirksomhet rapporteres løpende til ledelsen. Finansiell risiko omfatter risiko relatert til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for motparts- og likviditetsrisiko. På lengre sikt er risikoeksponeringen størst mot kraftmarkedet, hvor både utvikling av rammebetingelser fra myndighetenes side og teknologiutvikling knyttet til fornybar energi står sentralt. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter også særegne skatter og avgifter for kraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Andre vesentlige risikofaktorer er knyttet til utviklingen i våre strategiske eierposisjoner, risiko i investeringsprosjekter, kredittrating og utvikling i relativ effektivitet i forholdt til andre kraft- og nettselskaper. Med basis i risikoanalyser knyttet til sentrale mål, vurderer styret årlig en overordnet risikoramme for konsernet som blant annet påvirker rammene for kraft- og finansiell handel. Risiko overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til styret. Forretningsområdene ivaretar løpende risikostyring på sine områder både for strategisk og operativ risiko, herunder også med tanke på samsvar og korrekt rapportering. Kontrollfunksjonene i BKK ivaretas av flere nivå; gjennom styret, revisjonsutvalget, internrevisjon, eksternrevisjon og gjennom løpende internkontroll i virksomheten. Internrevisjonen skal støtte styret og konsernledelsen med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets systemer for internkontroll, risiko- og virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal også være en bidragsyter til kontinuerlig forbedringsarbeid. Internrevisor rapporterer til styret. BKK arbeider med en systematisk tilnærming til internkontroll gjennom prosesser som sikrer sammenheng mellom styringssystemene, ansvarsdeling, uavhengig kontroll og et tilstrekkelig kontrollmiljø i organisasjonen. Risiko i finansiell rapportering Pålitelig finansiell informasjon legger grunnlaget for godt funderte beslutninger internt og for øvrige interessenter. BKK
16 leverer regnskaper både etter IFRS og NGAAP. Feil i regnskaper, finansielle prognoser eller prosjekt- og investeringsvurderinger, representerer blant annet risiko for omdømmetap, søksmål, tilleggsskatt og uheldige investeringsdisposisjoner. Internkontrollen skal bidra til lav risiko for feil i regnskaper og annen finansiell rapportering. Prosessen for finansiell rapportering er dokumentert i konsernet sitt kvalitetssystem. Med basis i vesentlige transaksjonsprosesser og vurdering av risiko for feil/mislighold knyttet til prosessene, er det etablert nøkkelkontroller og løpende dokumentasjon. Det gjennomføres årlig evaluering av internkontrollen for konsernet som en helhet og på selskapsnivå. Gjennom konsernet sin fullmaktstruktur og attestasjonsprosedyrer søkes risikoen for finansielle misligheter redusert. Samfunnsansvar Å være samfunnsansvarlig er en av BKKs fire grunnverdier. Grunnverdiene legger rammer for hvordan konsernet skal styres og medvirke til bærekraftig utvikling. Det skal utvises ansvarlighet og respekt overfor samfunnet som har gitt oppdraget med å forvalte ressursene. Samfunnsansvar og verdiskaping må være i harmoni. Samfunnsansvar er integrert i foretaksstyringen gjennom verdigrunnlaget, konsernprinsipp, etikk i BKK, strategier, mål og handlingsplaner. BKK er ett av Norges ledende konsern innen produksjon av klimavennlig energi og fremtidsrettet infrastruktur, og er en betydelig samfunnsaktør med virksomhet som berører både natur og mennesker. Konsernet utarbeider årlig samfunnsansvarsrapport som redegjør for betydning og konsekvens av virksomheten for forhold som berører samfunn, arbeidsforhold og miljø. Anbefalingene til den internasjonale rapporteringsstandarden (Global Reporting Initiative) blir fulgt. Årlig samfunnsansvarsrapportering benyttes systematisk til å identifisere, analysere og anbefale tiltak som skal medvirke til bærekraftige samfunn. Forbedringstiltakene retter seg først og fremst mot miljø og klima, men også mot arbeidsforhold og interessenter. Etikk i BKK For å opprettholde høy etisk standard, har BKK etiske retningslinjer som gir felles ståsted og tydelig retning for holdninger og adferd som forventes av styret og den enkelte medarbeider. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag. Konsernets kvalitetssystem beskriver fremgangsmåte ved varsling av kritikkverdige forhold og tilhørende håndtering av varsel. Ledere gis opplæring i konsernets etiske retningslinjer og prosedyre for håndtering av varsling. Det gjøres årlig opp status over antall og type varsler, med rapportering til konsernledelsen. Alle ansatte skal gjennomføre obligatorisk e-læringskurs om etikk. Klima- og miljøpåvirkning BKK skal ta vare på naturmangfoldet, og sikre at virksomheten bidrar til bærekraftig utnyttelse av naturressurser og utvikling av naturmiljø. Dette innebærer at BKK skal forbedre miljøprestasjoner og skape miljøgevinster og bidra til å redusere klimaeffekter. Forurensing og utslipp til luft, vann og grunn skal unngås, og naturinngrep skal være skånsomme. Redusert energiforbruk, gjenbruk og gjenvinning skal ha høy prioritet i virksomheten.
17 Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Miljøtiltakene er delvis pålagt av myndighetene og delvis frivillige i samarbeid med lokale krefter og nasjonale forskningsmiljø. Slike vurderinger gjennomføres løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. Det har ikke vært noen alvorlige miljøhendelser i 2015. Det blir gjennomført konkrete tiltak for å optimalisere forholdene for fisk i elvene, blant annet ved utsetting av fisk, utlegging av gytegrus og graving av fiskehøler. Det bygges terskler for å heve vannspeilet av estetiske grunner eller for å bedre forholdene ved lav vannføring for særlig laks og sjøørret i elvene. Fisketrapper blir bygget for å fjerne vandringshindre for laks og sjøørret og utvide området der fisken kan leve. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Pr. 31.12.2015 hadde konsernet 1 193 medarbeidere, inkludert 56 lærlinger. Nøkkeltall 2015 2014 2013 Årsverk eks. lærlinger 1084 1 089 1 099 Lærlinger 56 61 52 Kvinneandel 23,9 % 23,8 % 23,8 % Likestilling og diskriminering Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Andel kvinner i ledende stillinger er 30 prosent, noe som er 5 prosentpoeng høyere enn kvinneandelen i konsernet (24 prosent). Det var ved utgangen av 2015 fem kvinner blant de ni medlemmene i konsernledelsen. Av totalt 33 nyansatte i konsernet i 2014 var 7 kvinner. Dette tilsvarer 21 prosent, noe som er 4 prosentpoeng høyere enn i 2014. BKK rekrutterer fra fagområder som historisk sett har hatt en lav kvinneandel. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 99,2 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2014. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2015 på 4,3 prosent som er 0,3 prosentpoeng høyere enn i fjor. Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,8 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,5 prosent.
18 Skadefrekvensen (H1-verdien skader med fravær) for konsernet i 2015 er 6, dette var en økning fra 4 i 2014. Det har totalt vært 13 skader som har medført fravær. økning av rapporterte farlige forhold og uønskede hendelser i forhold til i fjor. Styret forutsetter at det forebyggende arbeidet fortsatt får høy prioritet og vil følge utviklingen nøye. Som følge av at vi har hatt en alvorlig skadesituasjon over flere år (både skader med og uten fravær) har vi i enda større grad prioritert det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. HMS-nøkkeltall Mål 2015 2014 2013 Sykefravær < 4,5 4,3 % 4,0 % 3,9 % Herav korttidsfravær (1-16 dager) 1,8 % 1,7 % 1,7 % Tiltak på tvers av konsernet: Herav langtidsfravær (>16 dager) 2,5 % 2,3 % 2,2 % Tydeligere og sterkere strategisk og operativt fokus Antall fraværsdager 12 715 11 664 11 118 på HMS-arbeidet Skjerpe lederansvar for prioritering av HMSarbeidet Innføring av leder-til-leder samtaler om HMS Forbedret bruken av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel Styrke verneombudenes rolle Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr Vi vil fortsatt ha sterkt fokus på innrapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for å kunne sette oss i bedre stand til et godt forebyggende arbeid. Det har vært en god Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens Total (H2) Skadefravær (F Verdi) null 6 4 5 null 10 10 15 254 112 112
19 Utsikter fremover Det er forventet at Norden vil være preget av kraftoverskudd og lave priser i årene som kommer. De lave prisene utfordrer den norske fornybarnæringen. Sammen med endringer i reguleringen av nettvirksomheten, kan dette bidra til strukturelle endringer. BKK møter de lave prisene med å øke effektiviteten og fokusere på kostnadsreduserende tiltak. Fremover skal BKK i hovedsak oppnå vekst gjennom investeringer innen kjerneområdene. BKK skal være en ledende aktør innen utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Statnett overtar disse. BKK Nett AS skal videreutvikles som et av Norges ledende distribusjonsnettselskap. Fra og med 2016 har BKK skilt ut den konkurranseutsatte entreprenørvirksomheten fra BKK Nett til selskapet BKK EnoTek. På denne måten møter BKK regulatoriske krav og bygger samtidig opp et entreprenørselskap med betydelig kompetanse og potensial. BKKs inntjening er i stor grad basert på vannkraftproduksjon. Usikkerheten som er knyttet til produksjonsvolum og kraftpris medfører risiko for svingninger i BKKs økonomiske resultat. Om valutaforhold mellom euro og norske kroner holder seg stabilt, og det blir normal utvikling for nedbør og tilsig i Norge gjennom 2016, vil lave brenselpriser og høyt kraftoverskudd sette sitt preg på BKKs inntjening. For 2016 forventer styret dermed et underliggende resultat etter skatt som er lavere enn i 2015. Som følge av forventningen om at EUs tredje elmarkedspakke skal bli tatt inn i norsk lov og at alle anlegg i transmisjonsnettet da trolig må overtas av Statnett, er det fra 1.1.2016 inngått avtale om at Statnett kjøper BKK Netts eksisterende og nye Bergen, 31.12.2015 6.04.2015 sentralnettsanlegg. BKK Nett skal ferdigstille byggingen av ledningene Kollsnes-Mongstad og Mongstad-Modalen før Oddvard Nilsen Styreleder Steinar Bysveen nestleder Ranveig Frøiland Kathrine Duun Moen Torill Selsvold Nyborg Hermann Saue Kristine Njærheim Henning Villanger Morten Bildøy Svein Raa Davidsen Trude Kremner Espen Hammersland Jannicke Hilland konsernsjef
20 Resultatregnskap BKK-konsern Beløp i mill. kr note 2015 2014 2013 Inntekter fra energisalg 9, 25 1 904 1 839 1 989 Inntekter fra kraftoverføring 25 1 299 1 246 1 331 Telekominntekter 25 383 322 296 Andre driftsinntekter 25 372 323 279 Brutto driftsinntekter 3 958 3 730 3 895 Energikjøp -132-133 -180 Overføringskostnader -321-313 -288 Varekostnad -296-192 -176 Netto driftsinntekter 3 209 3 092 3 250 Aktiverte egne investeringsarbeider 11 403 355 313 Lønnskostnader 26, 29-1 015-843 -927 Avskrivninger og nedskrivninger 10, 11-638 -629-601 Eiendomskatt og konsesjonsavgifter 27-196 -200-196 Andre driftskostnader 28, 30-464 -475-443 Driftskostnader -1 910-1 791-1 855 Driftsresultat 1 299 1 300 1 395 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 13 324 277 162 Finansinntekter 9, 31 67 76 98 Finanskostnader 9, 31-301 -380-362 Netto finansposter 90-27 -102 Resultat før skattekostnad 1 390 1 273 1 293 Skattekostnad på grunnrente 32-272 -221-298 Skattekostnad på overskudd 32-272 -278-308 Skattekostnad -544-498 -606 Årsresultat 846 775 687 Årsresultat fordelt på: Ikke-kontrollerende eierinteresser 5-1 8 BKK-konsernets andel 841 776 679 Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultatet 21 5 692 5 251 4 599 som er tilordnet selskapets aksjonærer Utvidet resultat BKK-konsern Beløp i mill. kr note 2015 2014 2013 Årsresultat 846 775 687 Poster i utvidet resultat som senere kan reklassifiseres til resultatet: Andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper 13 11-25 4 Omregningsdifferanser valuta vedr. tilknyttede selskaper 13 109 100 23 Poster i utvidet resultat som senere ikke kan reklassifiseres til resultatet: Estimatavvik pensjoner 24 577-545 82 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner 24, 32-186 172-25 Estimatavvik pensjoner i tilknyttede selskaper 13 98-86 24 Sum utvidet resultat i perioden 609-383 108 Totalresultat 1 455 392 795 Totalresultat fordelt på: Ikke-kontrollerende eierinteresser 6-2 8 BKK-konsernets andel 1 449 394 787
21 Oppstilling av finansiell stilling BKK-konsern Beløp i mill. kr note 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2013 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 10 546 662 585 Varige driftsmidler 11 12 437 11 369 10 704 Investering i tilknyttede selskaper 13 4 810 4 448 4 053 Øvrige finansielle anleggsmidler 15 772 888 964 Derivater 16 131 35 75 Sum anleggsmidler 18 697 17 403 16 381 Omløpsmidler Varer 17 25 26 21 Fordringer 18 625 569 609 Kortsiktige finansielle plasseringer 19 5 6 218 Derivater 16 140 133 193 Bankinnskudd, kontanter og lignende 20 1 181 1 229 2 084 Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg 12 247 Sum omløpsmidler 2 223 1 963 3 125 Sum eiendeler 20 919 19 366 19 507 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital 21 4 724 4 724 4 724 Opptjent egenkapital 2 277 1 229 1 634 Ikke-kontrollerende eierinteresser 47 41 43 Sum egenkapital 7 048 5 993 6 401 Gjeld Avsetning for forpliktelser 22 1 244 1 616 1 178 Rentebærende langsiktig gjeld 23 8 501 9 796 9 520 Derivater 16 40 1 4 Sum langsiktig gjeld 9 785 11 412 10 702 Rentebærende kortsiktig gjeld 18, 23 2 715 641 1 009 Betalbar skatt 32 439 429 495 Annen rentefri gjeld 18 857 818 820 Derivater 16 76 74 80 Sum kortsiktig gjeld 4 086 1 961 2 403 Sum egenkapital og gjeld 20 919 19 366 19 507 Bergen, 31.12.2015 06.04.2016 Oddvard Nilsen styreleder Steinar Bysveen nestleder Ranveig Frøiland Kathrine Duun Moen Kristine Njærheim Torill Selsvold Nyborg Hermann Saue Henning Villanger Morten Bildøy Svein R. Davidsen Trude Kremner Espen Hammersland Jannicke Hilland konsernsjef