Vitamin D Hvem skal ha tilskudd? Indikasjon og nytte av måling?



Like dokumenter
Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

VITAMIN D-MANGEL. AHUS, Innvandrerhelse i allmennpraksis

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)

Vitaminer er organiske forbindelser som er essensielle, og som må tilføres gjennom kosten

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

NYHETSAVIS NR. 1/2010

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Helse og rusavhengighet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi

Etniske og geografiske variasjoner i vitamin D status: Årsaker og helsemessige konsekvenser. Prøveforelesning Kristin Holvik 21.

Vitamin D-mangel, muskelkraft og smerter hos immigranter

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon


Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Legemidler ved hypothyreose

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Måling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

D-vitaminmangel hos sykehjemsbeboere

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Henoch-Schönlein Purpura

Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Interim rapport 4. kvartal 2007 NattoPharma ASA

1. LEGEMIDLETS NAVN. Nycoplus vitamin D3 800 IE kapsel, myk 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Effekt av vitamin D-tilskudd på 25(OH)D-status

contraception containing estrogen and salivary cortisol in healthy females using estrogen contraception Kristine Kollerøs Panton Hormonlaboratoriet

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital


Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Vitaminer (A, D, E og K)

Depresjonsbehandling i sykehjem

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?


Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalt dosering avhenger av hva pasienten lider av i samsvar med tabellen under: Tilsvarende I.E. vitamin D 3 /dag

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Antibiotikabruk i norske sykehus

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Kortvoksthet og vekstretardasjon

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Sjømat og helse hos eldre

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Kva var gjort på forhånd?

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Intensiv trening ved spondyloartritt

Transkript:

Vitamin D Hvem skal ha tilskudd? Indikasjon og nytte av måling? Emnekurs: Legemiddelbehandling skal/skal ikke? RELIS, Oslo, den 15. og 16. februar 2016 Kirsten Valebjørg Knutsen Forsker og spes. allmennmedisin Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin, UiO

3

Disposisjon Definisjoner/Begrep Vitamin D-metabolisme og analysemetoder Vitamin D-nivå Sammenheng helse og vitamin D-nivå? Effekt av vitamin D-tilskudd? Vitamin D-tilskudd? - Hvem, hva og hvordan Oppsummering - skal/skal ikke 4

Definisjoner/Begrep Vitamin D Inntak: Vitamin D: 10µg =400IE= 5ml tran Kolekalsiferol, vitamin D 3 (sol / fet fisk) (tilskudd i Norge) Ergokalsiferol, vitamin D 2 (høydose kapsler ikke i Norge etter 2014) Vitamin D i blodet måles som serum 25(OH)D i nmol/l > 50 nmol/l Tilfredsstillende (nmol/l ng/ml x 2,5) 5

Vitamin D-metabolismen Vitamin D-kilder: Kost og endogent fra UVB Metabolisme: Lever: Hydroksylering til 25(OH)D Klinisk mål for vitamin D-nivå Ikke aktiv Nyrene (+ andre vev): Hydroksylering til 1,25(OH) 2 D Aktivt Andre metabolitter: - Hydroksylering i 24-posisjon - Epiformer av metabolittene Dahl et Thorsby, Tidsskr Nor Laegeforen 2014 6

Analysemetoder for vitamin D Immunologiske metoder Antistoffbasert (immunoassays) Fordeler -egnet for automatisering -billig? (billig utstyr, dyre reagenser) Ulemper -hva måles? Interferens? -unøyaktig i lave eller høye nivåer Kromatografiske metoder Separasjon - Deteksjon (UV, MS) Kromatogram Fordeler -nøyaktige målinger -skiller de ulike metabolittene Ulemper -krever spesialkompetanse -dyrt? (dyrt utstyr, billige reagenser)

VITAMIN D-STATUS Globalt: Ingen klar sammenheng mellom breddegrad og vitamin D-status Stor forekomst av vitamin D-mangel i solrike land i Midtøsten Livsstil og kultur Vitamin D-mangel er hyppig, spesielt hos risikogrupper Barn, gravide, eldre og immigranter Europa: Ingen syd-nord gradient i vitamin D-status Høyere vitamin D-status i Skandinavia, spesielt blant eldre Befolkningen i Skandinavia tar hyppigere kosttilskudd og oppholder seg gjerne i sol Ved migrasjon: Høy prevalens av Vitamin D-mangel og denne øker med økende botid i landet de har migrert til. Immigranter fra Midtøsten og Asia (sør, sentral og vest) har den høyeste risiko for Vitamin D-mangel (Lips 2010, Martin 2016) 8

Serum-25(OH)D målt i allmennpraksis. Multietnisk pasientpopulasjon. (2005-2007) Geografisk bakgrunn N = 1729: 829 77 285 103 264 121 50 Knutsen, KV 9

Vitamin D-nivå gjennom året (2005-2007) N=829 N=248 N=652 N=1729 Knutsen, KV 10

N = 591, Migrasjonshelse Oslo, 2010 Age: range years 0-88 Eggemoen AR et al BMJ Open 2013 11

Hvilke problemer har vi når optimal verdi for vitamin D skal bestemmes? Store variasjoner i analysemetodene for 25(OH)D Usikkerhet ved sammenligning med - konklusjon av tidligere studier Publikasjoner: Publikasjonsbias: Er studier med negative funn publisert? Effekt eller assosiasjon(tverrsnitt-, observasjonsstudier eller RCT) Andre faktorer: årstid, livsstil og kosthold (kalsium) Genetiske forskjeller og etnisitet betydning for 25(OH)D-nivå? Er 25(OH)D en god markør for vitamin D-nivå? DBP? Fritt-25(OH)D? Epiformer? hjerte- og karsykdom brudd 12

Hvilke begrensninger/problemer ved anbefalingene til NNR 2012: Vitamin D Vanskelig å komme med klare anbefalinger pga: Stor heterogenitet i studiene Stor variasjon i bruk av analysemetoder Mange studier har kombinert vitamin D og kalsium 13

NNR 2012 forts Evidens for en svak sammenheng mellom vitamin D-konsentrasjon og: Benhelse 10-20µg/d + kalk reduserer risiko for brudd hos eldre på institusjon. Total mortalitet Økt mortalitet <50 nmol/l sannsynlig To nordiske kohortstudier; U-formet kurve Svensk: Økt <46 nmol/l og >98 nmol/l* Dansk: Lavest mortalitet: 50-60 nmol/l** NNR 2012, Lamberg-Allardt et al SR for NNR5 2013 *Michaëlsson et al 2010, ** Durup et al 2012 14

15

Hva er et optimalt vitamin D-nivå? 16

Store langsgående studier på gang Should vitamin D supplements be recommended to prevent chronic diseases? Meyer, Holvik et Lips BMJ 2015 17

Anbefalinger om 25(OH)D-verdier/grenser Definerte for lave grenser Mangel Insuffisiens Adekvat/optimalt Risiko for bivirkninger Begrunnelse Utfall IOM 2010 Endocrine Society 2011 >50 nmol/l Ingen sikker helsegevinst >75nmol/L >125 nmol/l Benhelse <50 nmol/l 50-75 nmol/l 75 nmol/l Multiple NNR 2012 30-50 nmol/l >50 nmol/l tilstrekkelig helseutfall Benhelse (Mortalitet) DACH 2012 Global Rickets Consensus 2016 >50 nmol/l optimalt <30 nmol/l 30-50 nmol/l >50 nmol/l tilstrekkelig Benhelse Rakitt IOM= Institute of Medicine. Konklusjon etter litteratur gjennomgang var at 25(OH)D nivå >50 nmol/l sannsynligvis dekket behovet hos 97,5% av befolkningen når det gjelder effekt på benhelse. NNR 2012= Nordic Nutrition Recommandations 2012. (Nordiske ernæringsanbefalinger) DACH= The Nutrition Societies in Germany, Austria and Switzerland Global Rickets Consensus 2016 (Horm Res Paediatr 2016/JCEM 2016) 18

Hva har legene som rekvirerer Vitamin D-analyser å forholde seg til? Hva oppgir laboratorier i Norge på sine hjemmesider? (Desember 2015) Fürst medisinske laboratorium Hormonlaboratoriet Aker OUS Metode Referanseområde i nmol/l Tolkning 25(OH)D nmol/l kromatografisk 50 150 < 12,5 alvorlig mangel < 25 mangel < 50 suboptimalt nivå kromatografisk 37 131 > 50 mht benhelse (IOM) > 75 effekt manglende dokumentasjon Akershus US kromatografisk _ < 25 uttalt mangel 25-49 moderat til lett mangel 50-75 gråsone, trolig tilfredsstillende 76-125 godt nivå Haukeland USS kromatografisk 50 113 - UNN Tromsø kromatografisk 50 150 < 25 mangel voksne < 30 mangel barn < 50 suboptimalt nivå > 75 gunstig nivå barn og voksne Vestre Viken Drammen kromatografisk 50-200 >375 risiko kalsifisering 19

Hva er pasientens vitamin D-status? Analyse av 25(OH)D-nivå i blod Analysemetode Årstid Skal vi begrense antall vitamin D-analyser? Anamnese Få vitamin D-kilder Livsstilsfaktorer Risikogruppe? Andre sykdommer/medikamenter som kan påvirke vitamin D-opptaket og metabolisme 20

Nordiske anbefalinger Daglig anbefalt vitamin D-inntak: 10 µg (400 IE) for barn og voksne opp til 74 år 20 µg (800 IE) for eldre ( 75 år) (NNR 2012) Disse anbefalingene forutsetter noe vitamin D-produksjon fra utendørs aktivitet i sommersesongen. For personer med liten eller ingen soleksponering anbefales et vitamin D-inntak på 20 µg/dag. Øvre sikre inntaksnivå Representerer et daglig inntak folk flest kan ha hele livet uten at det oppstår risiko for helseskade for vitamin D satt til: 25 µg/dag for småbarn (0 12 mnd.) 50 µg/dag for barn (1 10 år) 100 µg/dag for ungdom og voksne (EFSA, European Food Safety Authority, NNR 2012) 21

Hvem følges opp mht. vitamin D-status? Gravide Kosthold med lite vitamin D Minimal soleksponering (UVB)

Hvem følges opp mht. vitamin D-status? Gravide Barn i vekst 10µg/d vitamin D er adekvat dose for barn fra fødsel til 12 mnd. alder for å forhindre rakitt, uavhengig av om barnet fullammes eller ikke.

24

25

Hvem følges opp mht. vitamin D-status? Gravide Barn i vekst Pasienter med sykdom som påvirker absorpsjon Inflammatoriske tarmsykdommer Etter fedmeoperasjoner Pasienter på medikamenter som påvirker metabolismen Eks. thiziddiuretica, antiepileptika Pasienter med TBC og granulomatøs sykdom 1,25 (OH) 2 -D-reguleringen kan være ute av kontroll Eldre, obs ved nedsatt nyrefunksjon Arvelige forstyrrelser/gen-mutasjoner i vitamin D-syntesen eller metabolismen. Sjelden spesialist oppgave.

Knutsen KV, Utposten 2013 27

Hva er best for din pasient? Sol? Vitamin D-rikt kosthold? Tran? Svelgetabletter? Tyggetabletter? Vitamin D-dråper? Ofte flere i samme familie med lave vitamin D-verdier Hvilken type vitamin D-inntak kan pasienten fortsette med som vedlikeholdsbehandling/tilskudd? 10 μg/5 dråper 10 μg/tablett eller 20 μg/tablett 20 μg/tablett Resept 10 μg/5 ml (1 ts) 3-5 μg/100 g 0,4 μg/100 g Flere i kombinasjon med kalsium Calcigran Forte Kalsium med Vitamin D3 Nycoplus Calcigran 28

SKAL ha fokus på risikogruppene tenke anamnese gi kost- og solråd årstid vitamin D-tilskudd i «måneder med R i» SKAL IKKE screene alle for serum- 25(OH)D gi vitamin D som en årlig mega-dose vurdere om behov for å analyser serum-25(oh)d vurdere om/når behov for ny kontroll av serum-25(oh)d velge vitamin D-tilskudd i form av D3 fremfor D2 gjerne velge vitamin D i en tilskudds form pasienten lett kan fortsette med (uten resept?) 29

Takk for oppmerksomheten!