Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert

Transkript

1 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert

2 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt over noen matvarer 7 Hva er den best kilde til vitamin K? 7 Anbefalt inntak av vitamin K 7 Mangel på Vitamin K 8 K-vitaminets funksjon i kroppen 8 Absorpsjon og omsetning 8 Syntese av proteiner 8 Osteoporose (Benskjørhet) 19 Hva skyldes osteoporose? 19 Spedbarn- hva skal man særlig være oppmerksom på? 10 Symptomer på overdosering av K-vitamin 10 Vitamin K og andre legemidler 11 Konklusjon 11 Kildehenvisninger 12 2

3 Innledning Vi valgte vitamin K som emne for vårt prosjekt, først og fremst fordi Hanne Thomassen foreslo det for oss og fordi vi syntes det hørtes spennende ut. Ingen av oss hadde hørt noe særlig om dette vitaminet fra før, så spesielt interessant var det å lære om hvor viktig vitamin K er for enkelte funksjoner i kroppen. Det viste seg å finnes mye litteratur om emnet. Det meste fant vi på internett, men også noen bøker og tidsskrifter ble benyttet. I denne oppgaven har vi skrevet om struktur, kilder til vitamin K, vitaminets funksjon i kroppen, spedbarn og vitamin K og hvordan vitamin K virker sammen med andre legemidler. Litt om vitaminer Vitaminer er en gruppe livsviktige næringsstoffer. Vita betyr liv, og amin er et kjemisk navn på et stoff som man opprinnelig trodde fantes i alle vitaminer. Vitaminer har svært ulik kjemisk bygning og vidt forskjellige funksjoner i kroppen. De har felles at alle er organiske stoffer som må tilføres kroppen i små mengder for at cellene våre skal fungere normalt. Vitaminer deles inn i to grupper; fettløselige og vannløselige. Hvilken av de to gruppene et vitamin tilhører kan være nyttig å vite. Dette kan bland annet fortelle oss noe om i hvilke matvarer de finnes, og hvilke tilbredningsmåter de måtte tåle. Vannløselige vitaminer blir for eksempel lettere vasket ut ved koking av maten enn de fettløselige. Fettløselige vitaminer finnes stort sett i matvarer som inneholder en del fett. Disse kan dessuten lagres i kroppen, noe som betyr at det 3

4 daglige inntaket kan variere mye uten at dette får noen betydning for kroppen. Dersom man får i seg for lite vitaminer over lang tid, kan dette føre til mangelsykdommer. Men klare mangelsykdommer er relativt sjeldent her i Norge, da kosten vår dekker de fleste behov. Mindre vitaminmangel er derimot mer vanlig. Det kan føre til slapphet, nedsatt appetitt og økt tendens til infeksjonssykdommer. Vitamin K Vitamin K ble oppdaget av den danske professoren og Nobelprismottaker Henrik Dam, i Måten han oppdaget vitaminet på var at han ville teste ut viktigheten til kolesterol ved å mate kyllinger med kolesterol-fattig mat. Men etter noen uker fikk dyrene kraftige blødninger, og det merkelige var at blødningene ikke ville gi seg selv om man foret dyrene med kolesterol igjen. Henrik Dam forstod etter hvert at en annen forbindelse i tillegg til kolesterol hadde blitt fjernet fra kyllingenes kost. Og denne forbindelsen ble kalt koagulasonsvitaminet eller K-vitamin. Vitaminet har lenge vært kjent for sin viktige rolle i koagulering av blodet, men forskningen har økt og det har blitt mer og mer tydelig at vitaminet også er viktig for visse ben-byggende proteiner. Det har blitt observert en tydelig forskjell i antall tilfeller av osteoporose (benskjørhet) hos mennesker som får i seg lite K vitamin og hos de som får i seg mer. I Kina, der grønnsaker med mye K vitamin er mer brukt enn mange andre steder er det betydelig færre som er rammet av osteoporose. 4

5 Det finnes to naturlige former av vitaminet: - Fyllokinon (kalles K 1 - vitamin) finnes i grønne planter. Fyllokinon er fettoppløselig, det lagres i små depoter i leveren. - Menakinon (kalles K 2 - vitamin) som lages av bakterier i tarmen. I tillegg finnes en variant av vitaminet som kalles K 3, eller menadion. Denne er syntetisk, og kan aktiviseres i leveren. Vitamin K er nødvendig for dannelsen av proteiner som er involvert i reguleringen av blodkoagulering. Selv om vitaminet er nødvendig for syntesen av andre proteiner også, som de i plasma, benvev og nyrer er eneste kjente mangelsymptom defekt koagulering av blodet. Vitamin K er et fettløselig vitamin, noe som betyr at opptaket i kroppen øker med økende fettmengde i måltidet. På samme måte som andre fettløselige vitaminer er absorpsjonen avhengig av normal galleproduksjon. Opptaket til kroppen skjer overveiende i øvre tynntarm, mens det som dannes i tykktarmen (K 2 ) har liten tilgengelighet. Det totale lager av vitamin K i kroppen er lite, og består av ca. 90 % menakinon og 10 % fyllokinon. Det er viktig med jevn tilførsel av vitamin K, fordi omsetningen i kroppen er meget rask. Overinntak vil avgis med galle, og store mengder tapes i urin. Vitamin K s struktur Vitamin K er en gruppe kjemiske stoffer som alle inneholder 2-metyl- 1,4-naftokinon-gruppen. (Kinoner er oksiderte difenoler, med hydroksylgruppe i orto- og para-stilling.) I vitamin K1 eller fyllokinon, er en 20-karbonfytyl-gruppe knyttet til molekylet, mens K2 eller menakinon, har en polyisoprenyl sidekjede. (se figur 1) 5

6 Figur 1; Struktur til noen vitamin K-aktive stoffer. Fyllokinon syntetiseres i planter, mens menakinon syntetiseres av bakterier i tarmen. Kilder i kosten Vitaminet finnes som fyllokinon i grønnsaker. Særlig i mørkegrønne grønnsaker som: - Avokado - Spinat - Brokkoli - Vindruer - Kål Andre gode kilder, en lang rekke matvarer fra både dyr og planter innholder K- vitamin. De beste kildene er: - Lever Nyre Kornprodukter Frukt Figur 2: Kilder til vitamin K i kosten. 6

7 Tabell 1; Vitamin K-innhold i noen matvarer. Matvare Mengde Vitamin K (microgram) Olivenolje 1 spiseskje 6,6 Soyaolje 1 spiseskje 26,1 Majones 1 spiseskje 11,9 Brokkoli (kokt) 1 kopp (hakket) 420 Spinat (rå) 1 kopp (hakket) 120 Kål (rå) 1 kopp (hakket) 547 Hva er den beste kilden til Vitamin K? Grønnsaker inneholder klart mest av vitaminet, men ernæringseksperter har konkludert med at kroppen absorberer mer fra olje. Anbefalt inntak av vitamin K Hvor høy vitamin K-status bør være hos voksne mennesker blir bestemt ut i fra opprettholdelse av normal konsentrasjon av plasma protombin. Studier og en rekke undersøkelser har vist at kosthold med lite vitamin K, kan medføre mangelsymptomer Det vil si at bakteriell syntese av menakinon ikke er tilstrekkelig til å eliminere vitamin K fra kosten. På bakgrunn av disse studiene er det anbefalt at voksne individer bør ha et daglig inntak på ca 1µg (microgram) per kilo kroppsvekt. Det skal sies at dette vil være nok til å opprettholde normal koagulasjon av blodet, men antagelig ikke nok til å oppnå ønsket effekt i forhold til benskjørhet. 7

8 Mangel på vitamin K Bortsett fra spedbarn er det sjelden at friske mennesker lider av mangel på vitamin K. Likevel er det noen legemidler som ved lang tids bruk kan gi mangelsymptomer. Dette gjelder: Antibiotika Syrenøytralserende midler Blodfortynnende preparater av den typen som inneholder warfarin og dikumarol. Det eneste kjente symptomet ved mangel på K-vitamin er økt blødningstendens. K-vitaminets funksjon i kroppen Vitaminet spiller en sentral rolle i prosessen som får blod til å strøkne (koagulasjon). Det bidrar også til å gjøre ben hardt ved å binde kalsium til benvev. Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom vitamin K-inntak og styrken til skjellettet hos eldre. Absorpsjon og omsetning Absorpsjonen er avhengig av normal galleproduksjon, normal funksjon av pankreas og grad av fett i kosten. Vitaminet transporteres fra tarmen der det blir produsert, primært via lipoproteiner. Til å begynne medkonsentreres vitaminet i leveren, men distribueres deretter til alle kroppens vev. Vitamin K skilles ut fra kroppen på tre forskjellige måter. Noe delvis degradert vitamin K skilles ut i galle, noe konjugeres til vannløselige metabolitter som skilles ut i tarmen. Noe vil også skilles ut via urinen. Syntese av proteiner Proteiner er bygget opp av aminosyrer. 8

9 I leveren spiller vitamin K en viktig rolle i syntese av noen proteiner. Denne prosessen kalles karboksilering. Det vitamin K gjør er å karboksilere glutaminsyre til γ-karboksi-glutamylresiduer i protombin. I fravær av vitamin K vil proteinene fortsatt syntetiseres, men de vil ikke bli aktive. Karboksilering av proteiner fører til at de kan binde kalsium ioner. Det er også identifisert andre K vitaminavhengige proteiner i benvev, nyrer og plasma. Men deres funksjon er ikke kjent. Osteoporose (benskjørhet) Osteoporose betyr at benvevet har mistet så mye kalsium at det ikke lenger er så sterkt som før. Antall osteoporoserammede øker stadig. Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Svakere skjelett, tap av kroppshøyde og brudd ble før i tiden regnet for å være et normalt aldringstegn. Nå viser undersøkelser at gjennomsnittsalderen for de rammede kan være så lav som 60 år, og at mange 50 åringer allerede er affisert. Den gode nyheten er at osteoporose kan bli effektivt forebygget og behandlet hos de fleste. Figur 3: Benvev med osteoporose. Hva skyldes Osteoporose? Gjennom hele livet brytes det ned ben og nytt bygges opp. Hvis det brytes ned mer ben enn det bygges opp, blir skjelettet svekket. Selv om benstrukturen kan synes normal fra utsiden, kan det være svakt på innsiden, og dette betyr økt fare for brudd. Det kan sammenlignes med 9

10 en bygning der for mange støttepilarer er tatt bort. Mengde ben i knoklene øker jevnt fra barndommen til en alder mellom 25 og 35 år. Da er skjelettet på sitt sterkeste. Etter 35 års alder vil benvevet gradvis miste litt av sin styrke fordi man begynner å miste noe kalsium. Figur 4: Bilde som illustrerer at benvevet mister sin styrke etter 35 års alderen. Spedbarn hva skal man særlig være oppmerksom på? En sjelden gang kan koagulasjonen av blodet fungere litt dårlig hos nyfødte. Dette er fordi baktreiefloraen hos spedbarn ennå ikke er godt nok utviklet til å produsere nok vitamin K. De fleste barn får derfor en sprøyte med K-vitamin i låret rett etter fødselen. Dette for å forebygge alvorlige blødninger. Imidlertid er det mistanke om at kunstig tilførsel av vitaminet kan settes i sammenheng med litt økt risiko for kreft senere i livet. Her er det helsevesenets oppgave å være oppdatert, og gjøre det de mener er best. Men foreldre står fritt til å protestere mot kunstige tilskudd. Barn skal stadig ha tilskudd med K-vitamin, hvis de har en forøkt blødningsrisiko. Det kan være en tidlig fødsel eller moren er i behandling med medisin mot epilepsi. 10

11 Symptomer på overdosering av K-vitamin Overdosering av spedbarn med K-vitamin er kun meget sjeldent beskrevet. Dessuten er det sannsynligvis ingen risiko for barnet. Hvis feildosering hurtig stoppes. Vitamin K og andre legemidler K-vitamin nedsetter virkningen av blodfortynnende medisin. Behandling med parafinolje, kolestyramin og orlistat (Xenical), nedsetter opptagelse av fettoppløselige vitaminer. Folk som behandles kronisk med antibiotika og personer med kronisk galleveisobstruksjon er spesielt sensitive for vitamin K- mangel. Personer som behandles med, eller lider av det som er nevnt over bør få sin vitamin K-status sjekket. Hvis man er i tvil, så må lege kontaktes. Eller man kan spørre på apoteket Det bør også nevnes at behandling med vitamin K kun skjer ved intravenøs injeksjon. Konklusjon Kostholdet i Norge dekker de fleste av våre behov for vitaminer. Men det er blitt vurdert til å gi for lite vitamin K, særlig i forhold til forebygging av benskjørhet. Inntaket av vitamin K kan økes ved å spise mer mørkegrønne grønnsaker. Spesielt for eldre, men det gjelder alle aldersgrupper. Tatt i betraktning at mange kvinner tar østrogen tilskudd for å motvirke benskjørhet, med kjent fare for brystkreft, burde det forskes 11

12 mer på effekten av vitamin K. Norske matvarer bør analyseres for vitaminet. Vi vet ennå ikke alt om vitamin K og dets effekt på kroppen vår, men vi har nå sett at det spiller en viktig rolle i flere av kroppens funksjoner. Samtidig som vi vet at stort inntak ikke gir noen bivirkninger. Så da kan det vel konkluderes med at vitamin K er enda en god grunn til å spise grønnsaker. Kildehenvisniger

13 13