Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Still face eksperimentet Zoe
Atypiske barn Barn med Downs syndrom vs. andre barn (Smith et al. 1988, Mundy et al. 1988) Barn med Downs syndrom Hypo-reaktive Lite eksplorering av leiker når dei er saman med vaksne Eksplorerer leiker når dei er aleine Vert stimulert utan bruk av objekt Etterspør i liten grad leiker eller hjelp med leiker nonverbalt Andre (normale) barn Breitt aktiveringsband Eksplorering av leiker ein viktig del av samspelet Foreldre snakkar om leiker og oppmuntrar til bruk av leiker Etterspør leiker og hjelp med leiker. 16.10.2012 side 7 Magne Mæhle
Moderne utviklingspsykologi Relasjons og samspelsorientert Vektlegg barn som aktive bidragsytar til det samspelet dei sjølv inngår i: Korleis individuelle og artsspesifikke kjenneteikn hos eit barn verkar inn på samspelet med viktige andre Måten barnet blir fortolka og verdsett av viktige andre Noen viktige (overlappande) forskingsområde: Tidleg tilknyting Temperamentsforsking Tidleg samspel Til saman gir desse noen breie standardar for: Kva som kjenneteiknar god utvikling og psykisk helse Kva som representerer utviklingsstøtte Kva som representerar risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar Derfor: Kva det er viktig å fokusere på i arbeid med barn i trøbbel
Forts. Solid forskingsmessig grunnlag for betydinga av dei tidlege relasjonane for barns utvikling: Funksjonelt Strukturelt Barnet som motor i samspelet Individuelle kjenneteikn Artstypiske kjenneteikn Children don t develop on their own: They only develop within relationships
Individuelle forskjellar Individuelle forskjellar innafor ei gruppe ofte større enn forskjellar mellom gruppene Temperamentsforsking: Opptatt av forholdet mellom barnets eigenskapar samspelet med omgivelsane (Goodness of fit ) Representerer ei transaksjonell forståing av utvikling Paradoks innafor denne forskinga: 1. Vektlegging av individualitet 2. Vektlegging av genetikk Auka fokus på samspel Auka fokus på miljøfaktorar Delt vs. ikkje delt miljø
Individuelle forskjellar Delt miljø: Den miljømessige påverknaden som er delt mellom søsken i ein familie og som bidrar til å gjera søsken like. Ikke-delt miljø: Aspekt ved miljøet som ikkje er delt mellom søsken. (skuldast ofte spesielle kjenneteikn ved det enkelte barnet) Nummer i søskenflokken Kjønn Temperament: Delte hendingar blir til ikkje-delte opplevingar fordi barn reagerer ulikt på tilsynelatende like hendingar: Delte hendingar har ikkje-delt effekt. (skilsmisse, død, rusproblemer hos foreldre Barnets individualitet påverkar foreldras måte å vere foreldre på Genetiske forskjellar skaper ikkje-delt miljøpåverknad Det er det ikkje-delte miljøet som er det effektive miljøet, når det gjeld psykologisk utvikling (Plomin et al. 2001).
Film (still face father)
Tidleg samspel og hjernen si utvikling Spedbarnet sitt samspel med det tidlege omsorgsmiljøet påverkar hjernen si utvikling og legger grunnlaget for fungering seinare i livet Sped- og småbarnsalderen viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk (nettverk av hjernecelleforbindelsar) Etablering av utviklingsvegar (på godt og vondt) som seinare kan vere vanskelig å endre Dei to første leveåra: Danning, oppkopling og utveljing av synapsar (nerveforbindelsar) Forsterkning av dei som blir aktivert Dei som ikkje blir aktivert blir utsett for ein tynningsprosess (omsorgsvikt) use it or loose it Mishandling, overgrep: Feiloppkopling av nerveforbindelse Erfaringsbasert aktivering av gener Epigenetikk.
Brain development
Tilknytningsteori
side 25 16.10.2012 Dr. philos Magne Mæhle
side 26 16.10.2012 Dr. philos Magne Mæhle
side 27 16.10.2012 Dr. philos Magne Mæhle
EVERYDAY ATTACHMENT
Tilknytingsteori som grunnlag for å forstå åtferd og utvikling Ei teoretisk, omgrepsmessig og normativ ramme for å for beskrive og forklare barns åtferd og barns samspel med viktige andre. Gir meining til ulike handlingar og responsar frå barnets side Bakgrunn for å forstå både samspelsvanskar og foreldre sin frustrasjonar. Gir spesifikke (normative) føringar for kva som representerer utviklingsstøttande omsorg Sensitivitet Kontingens Tilknyting og hjerneutvikling side 31
Hva er tilknytingsteori Ein teori om menneskeleg utvikling med basis i biologi/evolusjonsteori: Noen grunnleggjande menneskelege kjenneteikn, spesielt tydeleg i spedbarnsalder og tidlig barnealder har utvikla seg fordi dei har evolusjonsmessig overlevingsverdi. Behov for tilknyting eit grunnleggjande menneskeleg behov frå krybbe til grav : all of us, from cradle to the grave are happiest when life is organized as series of excursion, long or short, from the secure base provided by the attachment figure (Bowlby,1988)
Tilknytning Eit emosjonelt band individet utviklar til en annen som oppfattast som sterkare og klokare til å klare seg i verden Biologisk basert åtferdssystem som vert utløyst av stress Kjenneteikna ved: a) Retta mot spesifikke personar b) Hierarki av tilknytingspersonar c) Ønsket og behovet for nærhet og kontakt er vedvarande Utviklast i løpet av barnets første leveår
Tilknytningsåtferd: Ulike typar åtferd som aukar sjansen for at barnet skaffar seg og opprettheld nærhet og kontakt med ein omsorgsperson. (Gråt, smil vokalisering, peking, følgje etter) Barns tilknytingsåtferd blir gjerne aktivert ved smerte, trøttleik, sjukdom, skremmene opplevingar, og at omsorgspersonen ikkje er tilgjengelig (Separasjon) Men: Eksplorering må også forståast som tilknytingsåtferd
Trygg base Avhengig av tilknytingsforhold, brukar barnet Omsorgsgjevar som ein trygg Base for leik og utforsking: Ein utviklingsmessig forløpar for kognitive representasjonar og vaksen tilknyting.
Boulder Boy (film)
Tilknytning som utgangspunkt for å forstå skeivutvikling og psykiske vanskar hos barn Barn er født med evne til å bli tilknytta sine omsorgsgjevarar. Barns åtferd og tenking vert organisert med det formålet å oppretthalde desse tilknytingsrelasjonane, som igjen er nøkkelen til fysisk og psykisk overleving Barn opprettheld ofte slike relasjonar med stor kostnad for eigen fungering. Forstyrrelse av følelsar og tenking som stammer frå tidlige tilknytingserfaringar, kjem vanlegvis av foreldre sin manglande evne til møte barnets behov for trøst, tryggleik, affekt- og åtferdsregulering og emosjonell støtte.
Faser i utvikling av tilknyting (Bowlby) 1. Orientering og signal med avgrensa evne til å skilje mellom menneske (0-3mnd) 2. Orientering og signal retta mot ein eller fleire personar som barnet kjenner igjen (3-6mnd) 3.Oppretthallding av nærleik til bestemte personar ved hjelp av bevegelsar og signal.(6-7mnd - 2-3 år) 4. Danning av målkorrigert partnerforhold (ca 2-3 år og vidare)
Utviklingsmessige endringar Utviklingsmessige endringar Ved 12 månaders alder: Foreldre vert brukt som trygg base Ved 4 års alder: Barnets tilknytingsåtferd er basert på tankar om foreldre sine perspektiv som også inneber forhandlingar og kompromiss målkorrigert partnarskap De første fire årene avgjerande for evne til samarbeid innanfor nære relasjonar. Mal for framtidige partnarskap. (IMW) Behovet for å søke hjelp og støtte frå tilknytingsfigurar held fram gjennom ungdomsalder og vaksen alder Mønstre av foreldre- barn relasjonar blir ofte gitt vidare frå generasjon til generasjon
Typer tilknyting (Ainsworth) Trygg tilknyting ca 70% (40):Brukar mor (omsorgsgjevar) som trygg base for leik og utforsking. Blir uroleg når mor blir borte. Positiv emosjonell reaksjon når mor kjem tilbake, søkjer kontakt. Ikkje reservert overfor fremande med mor til stedes. (B) Utrygg - Unnvikande ca. 20%:Lite utforskande. Lite uro ved separasjon frå mor, ignorerer henne når ho kjem tilbake. ikkje reservert for framande (A) Utrygg - Ambivalent ca.10%: Lite utforsking med mor tilstades. Svært utroleg når mor blir borte. Ambivalente når mor kjem tilbake. Tilbakehaldande overfor framande med mor tilstades.
Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen
BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet sender villedende signaler Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 JEG TRENGER AT DU TAR I MOT MEG NÅR JEG SØKER DEG, MEN
BEGRENSET TRYGGHETSSIRKEL Barnet sender villedende signaler Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 1.JEG TRENGER STØTTE TIL UTFORSKNING, MEN
Desorganisert tilknyting Utrykkjer er det uløyselige paradokset som oppstår når ein foreldrefigur både er kjelda til barnets frykt (overgrep, mishandling) og hamn for barnets tryggleikssøking Desorganisert tilknytingsmønster viser seg typisk ved ei rekkje motsetningsfulle handlingar og responsar som kan opplevast som uforståelege og provoserande, for eksempel ei blanding av klenging, hyling avvising, sinne, kontrollering og passivitet
DESORGANISERT SIRKEL 1999 - Cooper, Hoffman, Marvin & Powell Jeg trenger deg, men du er så skremt eller skremmende, så jeg har ingen å søke til, -jeg vet ikke hva jeg skal gjøre
Film:D-infant
Betydninga av tilknyting for seinare utvikling Tryggleik Orderedness Multi-generasjonelle longitudinal studier: Barn frå trygge tilknytingsrelasjonar: Betre sjølvtillit Predikerar Betre samspel med vener og andre vaksne (lærarar) Betre til regulere eigne emosjonar Meir fokusert, nysgjerrige og motivert i skolesamanheng Betre problemløysingsferdigheter. Fungering seinare i livet: Sosial Akademisk Familie
Betydningan av tilknyting for seinare utvikling (forts.) Utrygge og spesielt Desorganiserte tilknytingsrelasjonar predikerar: Svake sosiale ferdigheiter Dårligare evne til emosjonell og åtferdsmessig regulering Åtferdsproblem Dårligare kommunikasjonsferdigheter Mindre akademisk nysgjerrigheit og motivasjon Auka risiko for psykiske vanskar i barndom, ungdom og voksen alder Kvalitet på omsorg i neste generasjon (AAI)
Forts. Rutter et al. (1998) 111 foreldrelause barn adoptert frå Romania Storbritannia demonstrere dette. Ca. halvparten vart adoptert før dei var 6 månader. Den andre halvparten var mellom 6 mndr. og 2 år: Alle barn vist forsinka utvikling på adopsjonstidspunktet. Alle vart undersøkt igjen 4 år etterpå. Sjølv om det hadde vore ei positiv utvikling i begge gruppene, hadde den gruppa som vart adoptert før 6 månaders alder ein signifikant sterkare utviklingsspurt. I tillegg ei gruppe seint adopterte: Vel 75% av de seinest adopterte (opp til 42 måneder) viste alvorlege symptomer Dei typiske utvilingsmessige avvika som barn utsett for vedvarande traume og omsorgsvikt viser: dårleg emosjonell regulering, hypersensitivitet, høg aktivering og hyperaktivitet gjer at desse barn har eit dårlegare utganspunkt både for læring og 16.10.2012 Dr. philos Magne Mæhle sampel med andre.
The Adverse Childhood Experience (ACE) Study (Felitti et al., 1998-2012) Retrospektiv kohort studie i San Diego N=30.000: (19000) Sterk og akkumulerende sammenheng mellom det å være utsatt for misbruk eller omsorgssvikt og helse i voksen alder. ACE: : Psykisk mishandling Fysisk mishandling Seksuelle misbruk, Foreldre som misbruker rusmidler Foreldre med psykiske lidelser Vold i heimen, Kriminalitet i heimen, 52% av informantene hadde opplevd minst 1 av disse belastningsfaktorene 6,2 % hadde 4 eller flere Sterk interkorrelasjon: Flertalet av de som hadde vært utsett for en belastningsfaktor hadde vært utsett for minst en til Økt forekomst av sjukdom både psykisk og fysisk
ACE forts. Økt sykdomsforekomst for personer som hadde vært utsett for fire eller flere belastningsfaktorer sammenlikna med de som ikke hadde vært utett for noen: Depresjon: 4.6 (460%). Selvmordsforsøk 12.2. For alkoholmisbruk 7,4 Sprøytenarkomani 10.3. Fysiske sykdommer : Hjerte/kar sykdom 2,2 Kreft 2,4. Mediert via livsstil: Studien identifiserer en rekke kjente medierende faktorer som gir økt risiko for sjukdom: Røyking Misbruk av rusmidler Dårlig koshold/fedme/mangel på fysisk aktivitet Seksuell risikoatferd
Verdt å tenke over 16 åringer har det høyeste innslaget av barneverntiltak Barvernsbarn blir oftere sosialklienter Barnvernsbarn har høyere risiko for selvmord Halvparten av guttene og 16% av jentene har vært siktet for forbrytelser når de er i begynnelsen av 20- årene (Kristoffersen og Clausen, 2007)
Barn med plasseringstiltak per 31. desember, etter alder og tiltak. 2010 Alle 0-22 år: 12 492 2036 (nye) Gutar: 6 878 Jenter: 5 614 0-2 år: 522(4,2%) 331 (16%) 3-5 år: 837 176 6-12 år: 3 427 411 13-17 år: 5 273(42,2%) 947 (46,5%) 18-22 år: 2 432 110
Skjebne vs utviklingsvegar Film (Bob)