PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave Mai 2014
Forord Statens vegvesen Region midt arbeider med reguleringsplan for fv.17 og fv.720 Østvik Sprova Malm i Verran og Steinkjer kommune. Planarbeidet baserer seg på vedtatt kommunedelplan for samme strekning. Kommunene er planmyndighet og skal vedta planen. I forbindelse med dette arbeidet er det avdekket dårligere grunnforhold i Holmvikbogen enn undersøkelsene i forbindelse med kommunedelplanen viste. Dette medfører at linja som ble vedtatt i kommunedelplanen ikke kan bygges, hverken med kombinert fylling/bru eller bare bru. Kostnadsberegning som ble utført i februar 2014 viser at den linja som ble vedtatt i kommunedelplanen vil gi høyere kostnad enn det som lå til grunn da vedtak i fylkeskommunen og kommunene om bompengesamarbeidet ble gjort i 2013. Grunnforhold og kostnader har derfor medført at det er satt i gang vurdering av varianter av den vedtatte linja innenfor kommunedelplanens korridor B, samt vurdering av tilknytning mellom fv.17 og Malm. Planprogrammet gir en oversikt over det ekstra utredningsarbeidet som er planlagt utført, og hvordan dette skal behandles videre. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/asbjørn Moe E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tlf: 02030 Uttalelse til planprogrammet sendes til: Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Side 2
Innhold 1 Formål...4 2 Grunnlag...4 2.1 Gjeldende plangrunnlag...4 3 Planområdet...4 4 Omfang av utredningsarbeidet...5 4.1 Alternative linjer...5 4.2 Alternative linjer i kommunedelplanen...7 4.3 Kombinasjon av linjer som skal utredes...8 4.4 Vegstandard...8 5 Forslag til utredningsprogram...8 5.1 Metodikk...8 5.2 Prissatte konsekvenser...9 5.3 Ikke-prissatte tema...9 5.4 Sammenstilling...11 5.5 Andre konsekvenser...11 6 Planprosess...11 6.1 Prosess...11 6.2 Informasjon og medvirkning...12 7 Framdriftsplan for planprogram og reguleringsplan...12 Side 3
1 Formål Planprogrammet gjør rede for grunnen til planarbeidet, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativ og behov for utredninger. Formålet er å klarlegge hvilke tilleggsutredninger som må gjøres for å velge alternativ. 2 Grunnlag 2.1 Gjeldende plangrunnlag Kommunedelplanen fv.17 og fv.720 Kvarving Sprova Malm, vedtatt i Steinkjer kommunestyre 6.2.2013 og i Verran kommunestyre 13.2.2013. 3 Planområdet Området som vil bli omfattet av utredning av alternative linjer for fv.17 fra Beitstadsundet og fram til Sprova og for fv.720 fra Strømnes/Holmvik og fram til Malm. Reguleringsplanen skal dekke hele strekningen fra Østvik til Sprova og til Malm sentrum. For strekningen fra Østvik og fram mot Beitstadsundet brukes linje i vedtatt kommunedelplan, med noen justeringer. Reguleringsplanområdet omfatter 2 kommuner, Verran og Steinkjer. Planprogrammet blir behandlet av begge kommunene, og reguleringsplanen blir presentert i 2 planer, en for hver kommune. Side 4
4 Omfang av utredningsarbeidet 4.1 Alternative linjer Figur 4.1: Oversiktskart. Vedtatt linje i kommunedelplan er vist med svart strek. Røde linjer er nye varianter. 1 og 2 er alternative veglinjer inn til Malm. Side 5
Kort beskrivelse av de forskjellige delstrekningene. Fv.17 - Strekning A er ca. 580 m lang bru over Beitstadsundet og ca. 950 m lang tunnel gjennom Strømnestangen. - Strekning B er 630 m lang bru over Beitstadsundet og ca. 370 m lang tunnel i Strømnestangen. - Strekning C er 670 m lang tunnel gjennom Holmviktangen. - Strekning D er veg i dagen rundt Holmviktangen. - Strekning E er veg i dagen fram til Sprova. - Strekning F er veg i dagen, med kobling til eksisterende fv.17 nord for Hjellosen og bruk av eksisterende veg fram til Sprova. Kombinasjonen BKCE er den bearbeidete kommunedelplanlinja. Fv.720 - Strekning 1 er linje vedtatt i kommunedelplanen. - Strekning 2 er kobling til eksisterende veg ved Holmvik, og bruk av eksisterende veg til Malm. Side 6
4.2 Alternative linjer i kommunedelplanen Figur 4.2: Linjer som ble utredet i kommunedelplanen. Røde linjer i korridor B. - Alternativ B2b tilsvarer strekning A over Beitstadsundet og søndre tunnelpåhugg ved Strømnes. Tunneltraseen i strekning A er justert slik at linja går på land rundt Holmvikbogen. - Alternativ B2a tilsvarer strekning B over Strømnes, men går videre i kort tunnel og på land rundt Holmvikbogen. - Alternativ B5 tilsvarer strekning C. - Alternativ B6 er lik strekning F. - Alternativ B7 tilsvarer strekning E. Side 7
4.3 Kombinasjon av linjer som skal utredes - ACE kombinert med både 1 og 2. - BCE kombinert med både 1 og 2. - ADE kombinert med 1. - BDE kombinert med 1. - ACF kombinert med 1. - ADF kombinert med 1. Dersom det i utredningsarbeidet skulle vise seg at andre kombinasjoner kan være interessante er det mulig å gjøre en vurdering av disse ut fra forskjeller som kommer fram i de ovenstående kombinasjoner, i og med at alle delstrekningen er representert. 4.4 Vegstandard o Fv.17, Østvik Kryss fv.720 Vegklasse H4, 3,5 m kjørebanebredde, 1 m oppmerket midtdeler og 1 m skulder. Total vegbredde 10 m. Ikke avkjørsler. o Fv.17, Kryss fv.720 - Sprova Vegklasse HØ2, 3,0 m kjørebanebredde og 0,75 m skulder. Total vegbredde 7,5 m o Fv.720, i ny trase. Vegklasse HØ2, 3,0 m kjørebanebredde og 0,75 m skulder. Total vegbredde 7,5 m Det planlegges ikke egne gang-/sykkelveger. 5 Forslag til utredningsprogram 5.1 Metodikk Generelt Statens vegvesens Håndbok 140 for konsekvensutredninger skal benyttes. Konsekvenser deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. For hvert tema defineres influensområdet. Dette er det området innenfor hvert tema der virkninger av tiltaket forventes å kunne opptre. Egenskaper, omfang og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer der dette er hensiktsmessig. Metodikk for prissatte konsekvenser For beregning av prissatte konsekvenser skal siste godkjente versjon av EFFEKT benyttes. Alternativenes netto nytte og nettonytte/ kostnadsforhold beregnes. Det beregnes prissatte konsekvenser for alternativer som vil gi ulike endringer i netto nytte og som vil ha ulikt netto nytte/kostnadsforhold. Effektberegningene baseres på trafikkberegninger fra kommunedelplanen. Metodikk for ikke prissatte konsekvenser De ikke-prissatte temaene utredes i henhold til håndboka med verdivurderinger, omfangsvurdering og konsekvensvurdering som angis på en ni-delt skala. Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket, samt redegjøre for avbøtende tiltak. Side 8
0 alternativet Konsekvensene vurderes opp mot et 0-alternativet som er dagens fv. 17 fra Østvik til Sprova og dagens fv. 720 inn til Malm. 5.2 Prissatte konsekvenser Generelt Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av netto nytte/kostnadsforholdet ved de ulike alternativene. Det skal i alle alternativer beregnes prissatte konsekvenser for alle aktører. Trafikant og transportbrukernytte Det skal beregnes nytte for Trafikant- og transportbrukere. Kjøretøykostnader beregnes på grunnlag av drivstoffkostnader, distanseavhengige driftskostnader. Direkteutgifter til for eksempel bom og kollektivbilletter beregnes. Tidskostnader beregnes for kjøring på strekning og eventuell forsinkelse, for eksempel i kryss. Det offentlige Budsjettvirkning for det offentlige synliggjøres gjennom beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslag for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG- metoden innenfor en usikkerhet på +/- 25%. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Ulykker Det beregnes samfunnskostnader for forventet endring i trafikkulykker. Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene. Dersom noen av alternativene ikke beregnes i EFFEKT fordi de ansees å ha like virkninger er det spesielt viktig at støy og luftforurensing også vurderes. Skattekostnad Skattekostnad skal beregnes for den delen av tiltaket som finansieres over offentlige budsjetter. Da det her legges opp til delvis bompengefinansiering, skal det kun beregnes skattekostnad for den delen av investeringen som ikke bompengefinansieres. 5.3 Ikke-prissatte tema Her beskrives dagens situasjon og omfang og konsekvenser av de ulike tema i forhold til den bearbeidete kommunedelplanlinja. Naturmiljø Dagens situasjon Elgbeitelokalitet Strømnestangen. Elgbeite/trekk Elda Hjellelva Fjellvåk Strømnes Sjøørret Holmvikbekken Konsekvenser - Mindre inngrep i sjøareal Holmvikbogen. - Alle alternativ ivaretar oppgang sjøørret i Holmvikbekken. - A er bedre enn B vedrørende vilt. Side 9
- F er bedre enn E vedrørende vilt. - D vil gi større inngrep i naturmiljø, men lite verdifulle områder. - Strekning A over Beitstadsundet gir tilnærmet samme konsekvenser som B. Kulturminner og kulturmiljø Dagens situasjon Kulturlandskap med dyrkede arealer, gårder, fjord og åser. Lite kulturminner som berøres. Konsekvenser - Vesentlig forbedring ved at veglinja ikke krysser over Holmvikbogen. - A gir mindre inngrep ytterst på Strømnestangen men mer inngrep nærmere gården til Benum. - D gir større inngrep enn C. - 1(720) gir større inngrep enn 2(720). Nærmiljø og friluftsliv Dagens situasjon Lite bruk av areal som berøres. Idrettsanlegg Sprova. Konsekvenser - Bedring ved ikke inngrep i sjøareal Holmvikbogen. - Lite forskjell på A og B. - Lite forskjell på C og D. - F dårligere enn E pga. mer nærføring til boliger. - 2 dårligere enn 1 pga. mer bebyggelse langs linja, konsekvenser avhenger hvor mye tiltak som blir gjort langs 2. Landskap Dagens situasjon Beitstadsundet, Strømnestangen og Holmvikbogen er viktige landskapselement. Konsekvenser - Stor fordel å unngå inngrep i sjøareal Holmvikbogen. - A bedre enn B fordi mer av Strømnestangen bevares. Inngrep mer synlig fra Hjellbotn ved B. - D dårligere enn C pga. dyp skjæring i Holmviktangen. - E har større terrenginngrep enn F, men inngrepene er lite synlig fra omgivelsene. - 1 dårligere enn 2 pga. inngrep i kulturlandskap langs Beitstadsundet. Kommunal veg følger terrenget. Naturressurser Dagens situasjon Dyrkajord, elles ikke naturressurser langs linjene. Konsekvenser - Linjer rundt Holmvikbogen vil beslaglegge mer dyrkajord enn kommunedelplanlinja. Side 10
- A dårligere enn B pga. større arealinngrep i dyrkajord. - D dårligere enn C pga. større arealinngrep i dyrkamark og beite. - E gir nye barrierer og beslaglegger mer landbruksareal enn F. 5.4 Sammenstilling Ikke prissatte og prissatte konsekvenser skal sammenstilles i henhold til metodikk i håndbok 140. Sammenstillingen gjøres for de kombinasjoner av strekninger som er beskrevet i pkt. 4.3. På grunnlag av dette vil det bli anbefalt en løsning, og reguleringsplan utarbeidet for denne linja. 5.5 Andre konsekvenser ROS analyse Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) for det valgte alternativet. Den skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdi og sikkerhet med hensyn til natur, miljø og samfunn. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og konsekvensen dersom hendelsen inntrer som igjen gir risikonivå. Uakseptabel høy risiko vil medføre vurdering av avbøtende tiltak som må identifiseres og vurderes. Det skal utføres en egen risikoanalyse av tunnel av eget uavhengig foretak. Tekniske forhold Geologi/geoteknikk Det er allerede utført omfattende grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet. Disse må imidlertid suppleres slik at de blir tilstrekkelig for vurdering av gjennomførbarhet av de nye varianter av vegtrasèene samt grunnlag for kostnadsberegning. Når det gjelder geologi så skal det gjøres en vurdering av påhuggsområder og fjellkvalitet i forbindelse med tunneltrasèer. Større fjellskjæring skal også gis en geologisk vurdering. Det vil bli utarbeidet egne geologiske og geotekniske rapporter. Konstruksjoner Det skal utarbeides et forprosjekt for aktuelle bruer og tunnelportaler. Forprosjektet skal omfatte en teknisk vurdering av bruer og tunnelportaler samt kostnadsoverslag og tegninger. Deponiområder Mulige deponiområder inngår som en del av utredningen dersom disse er lokalisert. 6 Planprosess 6.1 Prosess Formannskapene i Steinkjer og Verran skal fastsette planprogrammet. De to kommunene skal også fremme og behandle respektive reguleringsplaner før vedtak i de respektive kommunene. Hvilket eller hvilke alternativ som skal fremmes i reguleringsplanen vil søkes avklart gjennom den konsekvensutredning som gjøres og Side 11
kommunenes behandling av innholdet i bompengepakkens søndre del. 6.2 Informasjon og medvirkning Det er anledning til å komme med uttalelser når planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn. Forslaget til reguleringsplan vil bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn før behandling i kommunen. Det vil bli arrangert åpent møte i høringsperioden. I tillegg kan enkeltpersoner og organisasjoner komme med innspill under hele planprosessen. 7 Framdriftsplan for planprogram og reguleringsplan Planarbeidet forutsettes skje etter følgende tidsplan. Hva Når Offentlig ettersyn av forslag til Juni-juli 2014 planprogram Fastsetting av planprogram August 2014 Utarbeiding av teknisk plan for aktuelle Juni-September 2014 linjer Utarbeide reguleringsplan med utredning September-November 2014 Offentlig ettersyn av reguleringsplanen Januar-Februar 2015 Endelig vedtak reguleringsplan April 2015 Side 12