Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder
Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka har økt betydelig de siste årene i store deler av verden. Stephenson et al, 2013 Kartlegging av bivirkninger av psykofarmaka er nært knyttet til pasientsikkerhet. Sohn et al, 2011
Viktige faktorer for effekt av psykofarmaka 1. Pasientens særtrekk 2. Legemiddelets farmakokinetikk generelt og hos den individuelle pasienten 3. Stoffets farmakodynamiske egenskaper Psykofarmaka, Lingjærde og Aarre, 2015
Kasuistikk Kvinne 88 år Angst og depresjon Svekket konsentrasjon og hukommelse, vondt i kroppen, vekttap Cipramil, Remeron, Vival, Atacand, Albyl-E, Simvastatin, Lanzo, Fosamax.
Definisjon - bivirkninger WHO: En uønsket og potensielt skadelig virkning av et legemiddel i doser som anvendes til forebygging, terapi eller diagnostikk.
Inndeling av bivirkninger Type Alvorlighet Hyppighet Aronson og Ferner, 2003
Bivirkninger - betydning Milde til alvorlige bivirkninger Utfall av behandling Etterlevelse Livskvalitet Tolerabilitet vs. alvorlighet Sykdomsinnsikt vs. tolerabilitet Mago et al 2014, Dibonaventura et al 2012, Hofer et al 2004
Metoder for kartlegging av bivirkninger
Metoder - pasient Fremgangsmåte 1. Spontane meddelelser fra pasient Metodeeksempel 2. Åpne spørsmål Har du plagsomme bivirkninger? 3. Spørsmål om og evt. registering av spesifikke bivirkninger 4. Intervju basert på skala UKU-skalaen 5. Spørreskjema som pasienten selv fyller ut Hodepine? Skjelving? Emosjonell avflatning? Barnes akatisiskala? UKU-selvgraderingsskala Lærebok i psykiatri, Malt et. al 2012
Metoder strukturert kartlegging Bred kartlegging av bivirkninger Intervju/observasjonsbasert Selvrapportering Symptomspesifikke bivirkningsskalaer Intervju/observasjonsbasert Selvrapportering
Metode bred kartlegging Navn Udvalg for Kliniske Undersogelser Side Effect Scale (UKU-SERS-Clin) Matson Evaluation of Drug Side Effects (MEDS) Merknader 48 punkter og global skåre. 90 punkter, undersøkelse, intervju med personal, journal.
Metode bred kartlegging selvrapportering Navn UKU-SERS-Pat The Liverpool University Neuroleptic Side Effect Rating Scale (LUNSERS) Glasgow Antipsychotic Side Effect Scale (GASS) Systematic Monitoring of Adverse Events Related to TreatmentS (SMARTS) My Medicines and Me Questionnaire (M3Q) The Side Effect and Life Satisfaction Inventory (SEALS) Merknader 48 punkter. 51 punkter, 10 lurespørsmål. Utviklet for antipsykotika. 22 punkter. Utviklet for antipsykotika. 11 punkter. Utviklet for antipsykotika. 32 punkter, inkludert åpne spørsmål. 38 punkter. Utviklet for antiepileptika.
Metode UKU UKU side effect rating scale er den mest brukte omfattende bivirkningsregistreringen. Utviklet for bruk i forskning og klinisk praksis Baseres på all tilgjengelig informasjon Tid 30 minutter The UKU Side effect Rating Scale, Lingjærde et al, 1987
Metode - UKU
Metode selvrapportering UKU Lindström et al, 2001
Somatisk kartlegging Følg opp parametre for metabolsk syndrom. Vekt! Bentetthet?
Serumspeil og CYP Serumspeil av psykofarmaka kan være nyttig. CYP-testing?
Utfordringer
Feilkilder kartlegging og rapportering av bivirkninger Symptomer på psykisk lidelse Symptomer på somatisk lidelse Aldring Polyfarmasi Attribuering
Utfordringer - kasuistikk Kvinne 88 år Angst og depresjon Svekket konsentrasjon og hukommelse, vondt i kroppen, vekttap Cipramil, Remeron, Vival, Atacand, Albyl-E, Simvastatin, Lanzo, Fosamax.
Feilkilder - verktøy
Feilkilder - symptomer Kirin et al, 2014
Utfordringer hvilke pasienter? Grundig kartlegging er vanskelig gjennomførbart i klinikken. Hvilke pasienter skal prioriteres til en grundigere gjennomgang? Er selvrapportering godt nok?
I klinikken do no harm Spør! Ta mulige bivirkninger på alvor. Meld fra om mulige nye bivirkninger. Husk avveiningen mot forverring av psykisk lidelse ved seponering.
Konklusjoner Kartlegging av bivirkninger av psykofarmaka er viktig og vanskelig. Strukturert kartlegging gir mer informasjon om bivirkninger. Selvrapporteringsverktøy kan være et godt bidrag i den kliniske hverdagen. Spør pasienten!