PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORSK JEKTEFARTSMUSEUM - BODØSJØEN

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORSK JEKTEFARTSMUSEUM - BODØSJØEN Utarbeidet av Bodø kommune Byplan Dato 12.02.2016 Side 1 av 39

Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Bakgrunn... 5 2.1 Hensikten med planen... 5 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 5 2.3 Tidligere vedtak i saken... 6 2.4 Utbyggingsavtale... 7 2.5 Krav om konsekvensutredning... 7 3 Planprosessen... 9 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, Planprogram... 9 4 Planstatus og rammebetingelser... 10 4.1 Overordnede planer... 10 4.1.1 Kommuneplanens arealdel... 11 4.1.2 Gjeldende reguleringsplaner... 11 4.1.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 11 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 12 5.1 Beliggenhet og tilstøtende arealbruk... 12 5.2 Dagens arealbruk... 12 5.3 Stedets karakter og bebyggelse... 12 5.4 Landskap... 16 5.5 Kulturminner og kulturmiljø... 16 5.5.1 Marinarkeologiske forekomster... 17 5.6 Naturverdier... 17 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder... 18 5.8 Trafikkforhold... 20 5.9 Barns interesser... 22 5.10 Universell tilgjengelighet... 24 5.11 Teknisk infrastruktur... 24 5.12 Grunnforhold... 26 5.13 Støyforhold... 26 5.14 Risiko- og sårbarhet... 27 5.15 Analyser/ utredninger... 27 Side 2 av 39

6 Beskrivelse av planforslaget... 27 6.1 Planlagt arealbruk... 27 6.1.1 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål... 27 6.1.2 Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives... 27 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming... 28 6.3.1 Bebyggelsens høyde og fotavtrykk... 28 6.3.2 Antall arbeidsplasser... 28 6.5 Bil- og bussparkering... 28 6.5.1 Sykkelparkering... 29 6.6 Tilknytning til infrastruktur... 29 6.6.1 Utforming av veger... 29 6.6.2 Varelevering... 29 6.6.3 Tilgjengelighet for gående og syklende... 29 6.6.4 Felles atkomstveger, eiendomsforhold... 30 6.7 Universell utforming... 30 6.8 Uteoppholdsareal... 30 6.9 Kollektivtilbud... 30 6.10 Kulturminner... 31 6.11 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett... 31 6.12 Plan for avfallshenting... 31 6.13 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS... 31 6.14 Rekkefølgebestemmelser... 31 7 Konsekvensutredning... 31 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget... 31 8.1 Overordnede planer... 31 8.2 Landskap og stedets karakter... 32 8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi... 32 8.4 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven... 32 8.6 Trafikkforhold... 32 8.7 Barns interesser... 33 8.8 Universell tilgjengelighet... 33 8.9 Energibehov energiforbruk... 33 8.10 ROS... 33 8.11 Teknisk infrastruktur... 38 Side 3 av 39

8.12 Økonomiske konsekvenser for kommunen... 38 8.13 Konsekvenser for næringsinteresser... 39 8.14 Interessemotsetninger... 39 Side 4 av 39

1 Sammendrag Forslagsstiller Nordlandsmuseet ønsker å legge til rette for etablering av et nasjonalt jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Bygget skal etableres rundt en fullrigget Anna Karoline, der den ligger i dag, som eneste bevarte jekt. Bygget får et fotavtrykk opp mot 2000 m², og den høyeste delen av bygget blir opp mot 23 meter høgt. Eksisterende bygninger i Bodøsjøen friluftsmuseum vil etter hvert bli vurdert reetablert innenfor museumsområdet som ledd i en helhetlig historieformidling. Planprogram for detaljreguleringsplan for Norsk jektefartsmuseum Bodøsjøen ble vedtatt i Komité for plan, næring og miljø 1.september 2015. 2 Bakgrunn Jekta Anna Karoline er den eneste bevarte originale nordlandsjekt. Den befinner seg i dag i et tett bygg på museumsområdet i Bodøsjøen og er i svært dårlig forfatning. Båten er lite tilgjengelig for publikum. Det har vært jobbet i mange år i forskjellige organisasjoner og på forskjellige forvaltningsnivå for å finne en løsning for formidling av jektas historiske betydning for Bodø og Nord Norge. Nå er planer og finansiering klar for å gi jekta oppgradering i et eget jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Det lages ny reguleringsplan for å samstemme nødvendig utvidet bruk av areal til museumsformål til ny plan- og bygningslov. 2.1 Hensikten med planen Bodøsjøen friluftsmuseum omfattes av en gammel reguleringsplan fra 1985. Fordi inngrepet i det historisk viktige området blir stort, og området er båndlagt etter lov om kulturminner i kommuneplanens arealdel, lages det ny reguleringsplan: Detaljregulering for Norsk Jektefartsmuseum Bodøsjøen. Prosjektet skal bygges omkring en fullrigget "Anna Karoline" der den står på historisk grunn i Bodøsjøen. Jektefartprosjektet har et fotavtrykk på mellom 1500 og 2000 m² BYA. Det skal planlegges atkomst, veier, stier og parkering for buss og bil. Det er også tenkt plassering av et utendørs amfi i området. Planarbeidet har videre som målsetting å binde sammen de kulturhistoriske elementene i Bodøsjøområdet (se beskrivelse av disse i kapittel 5) - som danner kimen til bosetting i Bodø. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Nordlandsmuseet er forslagsstiller til planen. Bodø kommune v/byplan utarbeider reguleringsplanen. Planavgrensningen omfatter privat areal på ca.1500m²- for det meste veiog friareal. Disse arealene vil ikke få endret reguleringsstatus, bortsett fra Kvernhusveien hvor sykkel/gangvei endres til fortau og plasseres på vestsiden av Kvernhusveien. Dette for å unngå overvannsproblematikk for eiendommene som har atkomst ut i Kvernhusveien. Bodø kommune eier rundt 1500m². Dette arealet er regulert til friareal i tilknytning til pumpehus, samt veiareal. Disse arealene vil heller ikke få endret reguleringsstatus bortsett fra pumpehusets fotavtrykk og atkomst til dette. Det resterende areal i planområdet eies av Nordlandsmuseet, ca. 45 da. Planforslaget viser privat kjørevei inne på museumsområdet. Bodø kommune må ha atkomst til pumpehuset. Dette avtalefestes gjennom forhandlinger mellom Bodø kommune og Nordlandsmuseet. Side 5 av 39

Gårds- og bruksnummer Arealstørrelse 37/41 45,078da Nordlandsmuseet 37/345 911 m² Bodø kommune (BK) 37/1 1026 m² i privat eie 37/387 411 m² BK 37/388 57m² BK 37/224 600m² BK 37/6 Noen få m² i privat eie 37/22 414 m² i privat eie 2.3 Tidligere vedtak i saken I Bystyremøte 28.10.2010 gir Bodø kommune sin tilslutning til at det utredes nytt jektehus i Bodøsjøen. Eventuelt kommunal økonomisk medvirkning til nytt jektehus i Bodøsjøen tas stilling til når utredningen er ferdig, og vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeiding av økonomiplan. 2011: Nordlandsmuseet og Bodø kommune går sammen om å planlegge et jektemuseum i Bodøsjøen. Fylkeskommunen støtter tiltaket. 2012: Arkitektene Rintala/ Eggertson utarbeider skisseprosjekt for utforming av jektemuseet. 2013: Nordlandsmuseet får finansiert arbeidet med et forprosjekt der siktemålet er en realisering i 2016. Dette med basis i skisseprosjektet. Utvikling fra et «jektemuseum» til et «jektefartsmuseum». 2015: 12.februar 2015 ble det i bystyresak 15/1 gjort følgende vedtak: 1. Bodø kommune er positive til å medvirke i realisering av «Anna Karoline» - Norsk jektefartsmuseum i Bodøsjøen. En kommunal medvirkning forutsetter at det oppnås en økonomisk spleis sammen med Nordland fylkeskommune og staten. Søknad om statlig medvirkning sendes Kulturdepartementet innen 1.mars 2015 2. Bodø kommunes medvirkning innarbeides i økonomiplanen for 2016-2020 3. Det arbeides for at «Anna Karoline»- Norsk jektefartsmuseum blir realisert som et fyrtårnprosjekt innenfor DA-Bodø. 11.september 2015 ble det klart at Regjeringen bevilger over 30 millioner til Norsk jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Jektefartsmuseet planlegges å stå ferdig i 2018. Etter 60 år med akkedering vil Anna Karoline endelig bli sikret en framtid og vil kunne vises frem til publikum på en god måte og i en historisk setting. Side 6 av 39

Her overbringer regjeringen det glade budskap om finansiering av Norsk jektefartsmuseum. Det feires med marsipankake. 2.4 Utbyggingsavtale I vedtatt planprogram er det beskrevet at det skal utarbeides en utbyggingsavtale som inneholder avklaringer rundt vei, vann og avløp. Ny vannledning og pumpeledning ned til museet vil bli privat. Det har vært diskutert muligheten for at Bodø kommune skal overta hele friluftsområdet med nytt og påstående museumsbygg. Uansett konklusjon ligger en slik avklaring langt fram i tid. En kan ikke legge dette til grunn i forestående planarbeid. I eksisterende reguleringsplan er det regulert gang- og sykkelvei langs Kvernhusveien. Byteknikk har spilt inn til planarbeidet at det er tilstrekkelig med fortau langs Kvernhusveien. Fortau bør videreføres ned til eksisterende parkeringsplass. Fortauet bør legges på vestsiden av Kvernhusveien for å unngå problem med overvann for beboerne i Kvernhusveien som har utkjørsel til Kvernhusveien. Dette gir også en bedre trafikksikkerhet og sammenheng med overordnet gang- sykkelveinett. Innspillet er lagt inn i planforslaget som har ligget på høring. 2.5 Krav om konsekvensutredning Ved planoppstart ble det vurdert mulighet for parkering på landbruksareal langs Kvernhusveien, på del av teltcampingsarealet og på arealet som i dag er regulert til Telekommunikasjonsanlegg. Side 7 av 39

Avmerket de areal som ble vurdert til parkeringsareal i planfasens begynnelse. Alle disse arealene eies av private. Videre er det etter all sannsynlighet kulturminner her, noe som igjen krever arkeologiske undersøkelser før en kan vedta reguleringsplan for området. Kommunen har fått avslag fra grunneierne om tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser på de to nordligste arealene. En ny bestemmelse i Oreigningsloven åpner for mulighet til å tvinge gjennom arkeologiske undersøkelser på et areal der grunneier ikke godtar et slikt inngrep. Men kommunen ønsker i utgangspunktet å basere seg på frivillighet. Så lenge det er mulig å gjennomføre prosjektet på en bra måte uten å beslaglegge privat areal, er det tilstrekkelig. Det sørligste alternativet er uaktuelt som framtidig parkeringsareal pga. allerede kjente kulturminner og eksisterende antenneanlegg. Siden omtalte landbruksareal og teltplassareal ikke lenger inngår i reguleringsplanen, utløser planforslaget slik det nå framstilles, med ny planavgrensning, ikke et lovpålagt krav til konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver flere tema som ønskes vurdert for å få et best mulig vedtaksgrunnlag for reguleringsplanen. Det gjelder tema som biologisk mangfold, friluftsliv, nærmiljø og folkehelse, kulturminner og kulturmiljø, landskap og estetisk utforming, teknisk infrastruktur, trafikkløsninger og annet. Nevnte tema er grundig bearbeidet i planprosessen. Planbeskrivelsen gir således utfyllende konsekvensvurderinger av disse. Side 8 av 39

3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, Planprogram 9.desember 2014 informerte Byplan om reguleringsplanen i et folkemøte. Folkemøtet var i regi av Nordlandsmuseet. 10.januar 2015 ble det i Avisa Nordland annonsert oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for Norsk jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Samtidig ble det varslet oppstart for forhandling om utbyggingsavtale. Grunneiere, berørte naboer, interne og eksterne høringsinstanser ble samtidig tilskrevet. Frist for innspill ble satt til 20.februar 2015. Det ble samtidig varslet oppheving av reguleringsplan for Bodø Lufthavn Hangåsbukta, plan-id 1156_02. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 16 innspill, både fra privatpersoner og offentlige instanser. Ny reguleringsplan for jektefartsmuseet omfattet deler av Hangåsbuktaplanen. Grunnen til at hele den gamle planen ble varslet opphevet, var at Byplan mente kommuneplanens arealdel ville ivareta de øvrige reguleringsformål som ikke kom inn under jektefartsplanen. I høringsrunden kom det innspill på at dette var uheldig, bl.a. fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkeskommunen mente oppheving av gammel plan burde behandles som en separat planprosess ved høring og offentlig ettersyn. Fylkesmannen krevde at det måtte utredes flere alternativer for parkeringsareal i tillegg til landbruksarealet- som først foreslått. På bakgrunn av disse innspillene ble det gjennomført en begrenset høring med utvidet planavgrensning. Byplan har gjennomført flere møter med grunneiere og privatpersoner som er naboer til planområdet. Grunneierne av landbruksareal og teltcampingareal har avslått å gi tillatelse til arkeologiske undersøkelser på sine eiendommer. Dette ut fra egne planer og forretningsavtaler som omfatter de aktuelle areal. Dette betyr i praksis at kommunen ikke kan vedta reguleringsplan for Bodøsjøen med det innhold og omfang som skissert i oppstarten av planarbeidet. På bakgrunn av det som er kommet fram i planprosessen så langt, velger Byplan å innskrenke planområdet slik at de negative konsekvensene for berørte naboer og grunneiere blir minst mulig. Etter 60 år med jobbing for å løfte Anna Karoline fram til Bodøfolket og landet forøvrig, ble det den 10.september 2015 klart at fullfinansiering av Norsk jektefartsmuseum var på plass. Bodø kommune har gått en diskusjonsrunde med seg selv og regionalt planforum (møte 2.september 2015) om hvorvidt reguleringsplanen skal tilrettelegge for bilparkering knyttet til områdets friluftsbruk. Fylkesmannen var en av flere i regionalt planforum som mente at en må utfordre de som bruker friluftsområdet til å ankomme Bodøsjøen gående eller syklende. Fylkeskommunen mente på sin side at parkering for friluftsformål godt kan skje opptil 1 kilometer utenfor planområdet, f.eks. på Albertmyra ved den nye AMK-sentralen. Side 9 av 39

I vedtatt reguleringsplan for Albertmyra er det regulert inn en parkeringsplass. Videre er det regulert inn en parkeringsplass ved Gamle riksvei vis á vis Kirkely ved Bodin kirke (se kart til høyre). Bodøsjøen er og har vært et populært friluftsområde. Parkering i forbindelse med friluftsbruken har fram til nå ikke hatt betydelig konflikt/konkurranse med museets bruk av området (unntatt ved spesielle arrangement). De til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser legges til grunn for krav om parkering. Ved en utvidelse av eksisterende parkeringsplass og tilrettelegging for manøvreringsareal for buss vil museet ha nok parkeringsareal innenfor sin egen eiendom. Det vil i planbestemmelsene åpnes for at innenfor areal avsatt til museumsformål, kan museet velge å bruke areal til manøvreringsareal for buss/ bussoppstilling. Videre skal museet kunne - gjennom nye vurderinger av formidlingsopplegg og museale prinsipper, planlegge for rokkering av eksisterende bygningsmasse innenfor museumsområdet. Bodøsjøen friluftsområde benevnes i friluftskartleggingen for Bodø kommune som et nærfriluftsområde. Dette innebærer at de som ansees som brukere av friluftsområdet vil bo i gang/sykkelavstand til området. Det er derfor ikke ønskelig (i tråd med overordna myndigheters holdning), å legge til rette parkering for brukere av friluftsområdet. Det vil være opp til museet, eventuelt å inngå avtaler om parkering for brukere av friluftsområdet i perioder når museet har lavsesong. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Området omfattes av kommuneplanens arealdel 2014 2016 (se kartutsnitt nedenfor) Side 10 av 39

4.1.1 Kommuneplanens arealdel Området er regulert til friareal, LNRF-areal, vei og parkering. Museumsarealet er båndlagt etter lov om kulturminner. Kartutsnittet er hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett(www.bodo.kommune.no) 4.1.2 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet for nytt jektefartsmuseum er del av en eldre reguleringsplan med planid 1156_02; plannavn: Bodø lufthavn, Hangåsbukta. Ingen tilgrensende reguleringsplaner. 4.1.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland 2013-2025 slår fast at målet for arealforvaltningen i Nordland er bærekraftig og forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings- friluftslivs- og miljøinteresser. Side 11 av 39

Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Viktige nasjonale mål er: Sikring av et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivaretagelse av det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Noen av kravene som skal etterstrebes i henhold til RPR for universell utforming er: Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og tilstøtende arealbruk Planområdet er på vel 50 dekar, og ligger i Bodøsjøen, under 3 kilometer fra Bodø sentrum. Planområdet grenser mot Saltfjorden i sør og vest, landbruksareal mot nord og mot uregulert bebyggelse og LNRF-areal mot nord og øst. 5.2 Dagens arealbruk I dag brukes området aktivt som nærfriluftsområde for beboere fra Sentrum, Rønvik og Skeid Alstadområdet. Nærliggende skoler og barnehager bruker området aktivt til rekreasjon og undervisning. Videre er Bodøsjøen friluftsmuseum i bruk ved større arrangement som StHans-feiring, "Elvelangs", Husflidsdager og en rekke åpne arrangement i museets regi. 5.3 Stedets karakter og bebyggelse Planområdet ligger i Bodøsjøen, rett sørvest for Bodø flyplass og på nedsiden av Bodøsjøen camping. Det omfatter noen strandnære kalkberg nedenfor bebyggelsen i Bodøsjøen. I hjertet av planområdet ligger totalt 14 gamle bygg tilhørende Nordlandsmuseet. De ulike bygg er Side 12 av 39

følgende (alle bilder av museumsbyggene i Bodøsjøen er sakset fra Nordlandsmuseet sin hjemmeside http://nordlandsmuseet.no/bodosjoen_friluftsmuseum/): Jektehuset som rommer Anna Karoline. Jekta er bygget i 1876. Kvern fra Leiranger i Steigen. Fra 1800 eller eldre. Hunstadhuset. Fra Hunstad. Ca. 200 år gammelt. Stabbur ved Hunstadhuset. Fra Hernes i Bodø. Kvern Stabbur ved Hunstadhuset Hunstadhuset Rorbu fra Kuholmen i Skrova. Satt opp i Bodøsjøen i 1939. Rorbu fra Skrova Stabbur fra Saltdal. Fra ca. 1800. Side 13 av 39

Stabbur fra Saltdal Smie fra Saltdal. Smie fra Saltdal Mathildestua. Fra Breivik i Bodø. Opprinnelig husmannsstue fra Seines ved Saltstraumen. Mathildestua fra Seines Kirkebuer fra Rognan. Kirkebuer fra Rognan Stall til Nordlandshest/Lyngshest. Stall fra Rognan. Plass til en hest. Side 14 av 39

Stall til Nordlandshest Åttringsnaust. Åttringsnaust Båtbyggenaust fra Rognan i Saltdal Båtbyggernaust fra Rognan i Saltdal Gamme Byggene er plassert ut i Bodøsjøen i tidsrommet fra 1939 til 1992. Museet vil etter hvert ta opp til ny vurdering endelig plassering av byggene innenfor museumsområdet - for å få en helhetlig framstilling av den historie de skal fortelle. Planbestemmelsene ivaretar dette. Side 15 av 39

Nytt Jektefartsmuseum satt inn i landskapet i museumsområdet. Tidlig illustrasjon. Mindre endringer forventes gjennom detaljprosjekteringen. 5.4 Landskap Landskapet er åpent og relativt flatt. Det består av gressplen, grusveier, holmer, sandstrand, våtmarksområde med dam, lav buskvegetasjon og fjellflora ispedd hagestauder fra nærliggende boliger. Friluftsområdet åpner seg mot sør og dette gir gode lys- og solforhold. Området er utsatt for vestavind. Fremtredende vindretning gjennom året er fra øst. Landskap og vegetasjon demper østavinden noe. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Bodøsjøen var et svært viktig område i jernalder og middelalder. Det store gravfeltet som er pløyd bort like nord for Bodøsjøen camping (Id 18556), og de andre gravminnene som er synlige på overflaten i nærområdet (Id 45030, 54827, 9237 og 28282), vitner om det. Det samme gjør gårdshaugen på Bodøgård (Id 58286) og Bodin kirke (Id 83917). Deler av Bodin kirke dateres helt tilbake til middelalderen. Det overpløyde gravfeltet som man anslår har bestått av minst 13 gravhauger, er påvist på bakgrunn av flyfoto (tatt i 2009) hvor vekstsporene i åkeren kommer til syne. Årsaken til at disse avtrykkene vises, er at fotgrøften, som er en del av selve gravminnet, skaper ulike vekstvilkår for gresset. På flyfotoet tatt i 2009 kan flere av gravhaugene anslåes å ha en diameter på ca. 20 meter(målt på bakgrunn av den indre diameter til vekstsporene). Den største gravhaugen har antagelig vært omtrent 30 meter i diameter. Det er påvist til sammen 13 synlige rundhauger og (båtformede) langhauger på flyfotoet som er tatt dette året. Fra en tidligere registrering av Harald E. Lund i 1963 er det kjent at det skal ha vært bortimot 20 gravhauger her, og at det er gjort funn av både sverd og skjelettdeler. Fylkeskommunen gjennomførte kartlegging av kulturminner i uke 34 2015. Rapport fra denne kartleggingen viser at utbyggingstiltakene som planlegges i forbindelse med Jektefartsmuseet ikke vil berøre kulturminner i området. Kartet under viser hvor kulturminnene ligger. Alle disse er kjent fra tidligere, men kulturminnene er nå kontrollregistrert og kartfesting rettet opp. På grunn av manglende aksept fra grunneier er det ikke gjennomført undersøkelse av landbruksareal langs Kvernhusveien og område for teltplass. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 for denne delen av planområdet er ikke oppfylt. I planforslaget er området tatt ut. Bare Kvernhusveien er med i nytt planforslag. Veien er en videreføring av Side 16 av 39

reguleringsformålet fra eksisterende godkjent reguleringsplan. Fortau (alternativ til gangsykkelvei) er i planforslaget lagt på vestsiden av Kvernhusveien. Kartet er hentet fra Fylkesmannens rapport om kulturminner i Bodøsjøen datert 1.9.2015. 5.5.1 Marinarkeologiske forekomster Det har vært dialog med Norges Arktiske Universitet vedrørende tiltak i fjæra/sjøen. UiT vurderer tiltaket som er planlagt såpass begrenset i omfang at sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være liten. Hensyn presiseres i bestemmelsene. 5.6 Naturverdier Det er gjort registreringer av planter innenfor planområdet, oppdatert i notat fra Bernt Gunnar Østerkløft 16.3.2015. Ifølge miljøvernsjef i Bodø kommune Jan Wasmuth er det ikke rødlistede arter i denne oversikten. Kartet over viser registreringer som ligger i Miljødirektoratets naturbase. Det er registrert arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse. Side 17 av 39

Sommeren 2014 ble det gjennomført supplerende naturtypekartlegging i bl.a. Bodøsjøen. Arbeidet ble gjennomført av Miljøfaglig utredning, i samarbeid med Fylkesmannen på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. En naturtype i denne kartleggingen ble gjennomført innenfor planområdet. Det er naturtype Strandeng og strandsump. Det er området som på folkemunne kalles Dammen. Lokaliteten omfatter en grunn brakkvannspoll rett nedenfor friluftsmuseet og avgrenses nokså skarpt mot fastmark på tre kanter samt mot sjøen i sør. Det finnes flere små strandengbukter på nordsiden av Saltenfjorden, men få slike sumper/poller. Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (9 daa) og artsmangfold, lav vekt på rødlistearter og middels på tilstand. Samlet sett betyr dette en verdi lokalt viktig C. Men sett i sammenheng med nærliggende strandsystemer settes verdien her opp til viktig - B. Innenfor dette arealet i Bodøsjøen reguleres det til friluftsformål. Skjøtsel og hensyn: Det bør vurderes å endre formen på gangstien på utsiden for å bedre vannutskifting i pollen noe. For øvrig er det viktig å unngå fysiske inngrep. Reguleringsplanen legger en hensynssone på dammen. Planbestemmelsene setter krav til at vannutskifting må sikres i dammen. Pollen er redusert i størrelse pga. at det er etablert hovedavløpsledning øst for dammen og ut i fjorden. Fugleforekomster: Det er registrert 201 ulike fuglearter ifølge Miljødirektoratets naturbase. Det er gjort en vurdering på å få utført en ny kartlegging av fuglebestanden i området. Men i samråd med miljøvernsjef Jan Wasmuth har en vurdert at grunnlagsmaterialet i eksisterende naturbase er tilfredsstillende for å kunne hensynta fuglelivet i planleggingen. Wasmuth understreker at Bodøsjøen friluftsmuseum er så «urbanisert» at sårbare arter ikke nester i byggeområdet. Spesielle naturverdier: I Bodøsjøen er det registrert arealer med ålegrassamfunn. Denne lokaliteten er viktig (Boområde), og utgjør en av 18 registrerte naturtypeforekomster i kommunen. Dette er det vestligste kjente ålegrassamfunnet i Bodø. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer. Slike enger er på retur i store deler av verden. Trusselbildet er trolig sammensatt, hvor både eutrofiering av kystvannet, høyere havtemperatur, tilslamming (nedsatt sikt/lystilgang) og direkte inngrep påvirker i negativ retning. Ålegrasenger finnes på grunne bløtbunnsområder, både på leire, mudder og sand. Det er funnet ålegras i tidevannssonen, men vanligst er det å finne ålegrasenger fra ca. 0,5-1 meters dyp. Den skisseprosjekterte plasseringen av bygningsmassene vil bli liggende innenfor naturtypens avgrensning, men i hvilken grad disse vil medføre direkte ødeleggelse av områder med marine blomsterplanter er vanskelig å fastslå ut fra foreliggende kunnskap om naturtypen. Områdene som er aktuelle for jektefartmuseum og naust er imidlertid til en viss grad berørt av fysiske inngrep, og synes å ligge utenfor fjæresonen som tørrlegges på lavvann. Gitt at en holder seg over tørrfallsonen, kan det være grunn til å tro at direkte inngrep i ålegrasengene unngås. Dette forhold ivaretas gjennom planbestemmelsene. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Friluftsmuseet er et viktig nærfriluftsområde for omkringliggende boligområder, samt for Rønvik og Sentrum. Nærliggende skoler og barnehager bruker området mye; minst 1 gang pr. måned høst, vår og vinter. Side 18 av 39

Ungene bruker området i liten grad som «strøkslekeplass» - dvs. at de kommer til området uten foreldre - på fritiden. Utenom større arrangement, brukes området til familieutflukter (barnefamilier) det brennes bål, lekes i fjæra, spilles ball på gressplenen foran jektebygget, barneorienteringsløp og bading i fjorden. Området er et populært hundeluftingssted.(egne observasjoner). Pensjonister /voksne bruker områder som startpunkt, stoppunkt eller vendepunkt på tur langs kyststien fra tidlig morgen til sent på kvelden. Noen kjører og parkerer på museets parkeringsplass, noen sykler og andre kommer gående. Det er ikke gjort konkrete tellinger på friluftsbruken, men ut fra slitasje og søppel i området kan en konkludere med at bruken er stor. Side 19 av 39

Bildene (fotograf: David Losvik) er tatt fra et medvirkningsopplegg med 4.klassetrinnet ved Alstad barneskole - som ledd i reguleringsarbeidet. Som en ser varierer aktivitetene under fri lek fra fotball til vennesludring/matpakkespising på berg og benker. Av skolefag som ble gjennomført i Bodøsjøen friluftsområde kan nevnes matte, musikk, gym og naturfag. 5.8 Trafikkforhold Oversiktskart som viser overordnet vegnett. Rv Olav V s Kvernhusveien Planområdet Side 20 av 39

Planområdet ligger i Bodøsjøen ut mot Saltenfjorden (friluftsmuseet). Kvernhusveien danner atkomstveg inn til friluftsområdet fra Bodøsjøveien, Bodøsjøen Camping, kommunal pumpestasjon, telekommunikasjonsanlegg (Telenor) og 7 boligeiendommer. Bodøsjøveien er hovedvegforbindelsen inn til Bodø sentrum fra området. Bodøsjøveien munner ut i Gamle riksveg som videre kobler seg på hovedårene Rv80 og Olav V gate. Bodø kommune Bodø kommune Terje Bodøgård, Jan Oscar Bodøgård, Sunni Heikes, Eirik Heikes Grunneiere vist på kartutsnittene. Veiareal og parkeringsareal videre inn i museumsområdet eies av museet. Bodøsjøveien har en fartsgrense på 40 km/t og en ÅDT på 4385 (tall fra 2013). Det meste av trafikken er rushtidstrafikk. Det knyttes en viss usikkerhet til trafikkutviklingen i Bodøsjøveien pga. pågående arbeid på RV80. Det er derfor ikke estimert framtidig vekst i trafikken, da det sannsynligvis blir mindre jobbkjøring som belastes Bodøsjøveien. Fordi Bodøsjøveien er en viktig skolevei er den sikret med humper mellom krysset Kvernhusveien og krysset Bodøsjøveien- Gamle riksvei. Trafikktellinger gjort i Kvernhusveien og Rorbuveien viser følgende tall: Kvernhusveien, ÅDT=428, sep.2015. Rorbuveien, ÅDT=116, sep.2015. Tallene forventes ikke å øke ut fra bedre tilrettelegging for gående og syklende. De fleste gående og syklende ankommer Bodøsjøen friluftsområde via Rorbuveien og fra Kyststien. Gang- og sykkelvei Fra gamle riksveg til Kvernhusveien er det G/S-vei på 2,5 meters bredde. Den er skilt fra kjørevei med et smalt grøntbelte. Fra Kvernhusveien og opp til Bodøsjøen skole er det 3 meter bredt (bredden varierer noe) opphøyd fortau. Fra Bodøsjøen skole mot RV 80 er det på nytt gang-sykkelvei med grøntbelte mellom kjørevei og myke trafikanter. I sykkelplanen for Bodø kommune er Bodøsjøveien definert å være en av hovedtraséene for sykkel. Langs Kvernhusveien er det regulert inn 3 meter bred G/S -vei imot bebyggelsen. Denne er ikke opparbeidet. G/S-vei omdefineres til fortau og sikres bygd gjennom en utbyggingsavtale. Fortauet legges på vestsiden av Kvernhusveien Del av eksisterende reguleringsplan som omfatter atkomst til camping- og museumsområdet, skal videreføres i reguleringsplan for Jektefartsmuseet. Side 21 av 39

Kollektivtilbud Rute 2 har stoppested ca. 300 meter fra museets parkeringsplass. På hverdager midt på dagen går bussen 4 ganger i timen fram til klokken 17:00. Fram til klokken 19 går bussen 3 ganger i timen. Senere 1 gang i timen fram til siste buss som passerer litt over klokken 23:00. Noe mindre frekvens på lørdager. På søndager går ikke bussen på formiddagen. Første buss går klokken 16:45 fra byen. Parkering Det er ikke tilrettelagt spesielle parkeringsareal med tanke på friluftsbruken av området. I planområdet er det tilrettelagt ca. 20 parkeringsplasser tilhørende museet. De som dyrker friluftsinteresser bruker også denne parkeringsplassen. Fram til i dag har dette ikke vært problematisk bortsett fra på spesielle arrangement når friluftsområdet «inviterer» andre grupper enn bare lokale brukere av nærfriluftsområdet. Disse aktivitetstoppene skaper trafikkaos. Arrangører har tatt hensyn til i den senere tid. Det settes opp busser bl.a. når det arrangeres «Elvelangs». Elvelangs er en happening hvor Bodøfolk inviteres til en gåtur langs elva fra Maskinisten til Bodøsjøen. Langs ruta er det tilrettelagt med ulike opplevelser for øyne, ører og ganer. Skoler og barnehager fra nærområdene går og sykler ved bruk av planområdet i skoletiden. 5.9 Barns interesser 22.september hadde Byplan og 4.klassetrinnet en befaring i Bodøsjøen friluftsområde. Informasjon om planer for jektefartsmuseum og reguleringsplanarbeid var sendt til skolen i forkant, sammen med følgende spørsmål/tema som ønsket diskutert med barna: 1. Bruker dere friluftsområdet i Bodøsjøen utenom skoletiden? Hvilke transportmiddel bruker dere for å komme hit da? (bil, buss, sykkel, gange?) 2. Kommer dere hit uten at det er et planlagt arrangement her? 3. Hva gjør dere i Bodøsjøen i skoletida? 4. Hva synes dere er bra med området? 5. Hva synes dere er mindre bra? 6. Hva tenker dere om at det skal bygges et stort nytt museum her som gjør at vi kan få se nærmere på jekta Anna Karoline komme inn i den. Det blir kafe og historiefortellinger om hvordan grunnlaget for byen vår ble lagt. Dagen før, i samfunnsfagtimen, hadde lærere og elever diskutert det som planlegges i Bodøsjøen. Dette kom opp: Området brukes månedlig/ noen ganger etter skoletid. Når vi har uteskole i området brukes det til: Arbeide i ulike fag, stasjonsarbeid, elevene leker, lærer om naturen i området, griller mat, studerer dyrelivet i fjæra. For å komme til Bodøsjøen går eller sykler vi. Det som er positivt med området er: Sletta for å sparke fotball, fjæra, bunkersene fra krigen, fin natur, god plass for å leke på, stranda, Negative faktorer: Søppel i området, lite innbydende sanitære forhold, ingen lekestativer. Side 22 av 39

Som tilrettelegging ønsker elevene seg: Flere leke/ klatrestativer, fotballmål, bedre toalettforhold, mindre søppel, flere benker til å sitte på, kiosk. Alle elevene mener at det ikke skal tillates bilkjøring inn i området. I Bodøsjøen ble Byplans representanter møtt med et mylder av unger, sykler, kråker og magre strandmakker. Ungene hadde fri lek før skolefagene skulle starte. Fag som matte, norsk, musikk og naturfag. Noen unger spilte fotball på plenen foran jektenaustet, andre klatra i trær, noen samla fjærmakk og ting og tang i fjæra - i kvite isbokser. Et par stykker sykla rundt på området. De fem lærerne hadde følgende punkt ut fra planforslaget som skisseres: Bodøsjøen friluftsområde er ett av flere nærfriluftsområder skolen bruker i sin uteskolevirksomhet. Bodøsjøen brukes flere ganger i året ikke om vinteren. Fagene som foregår ute er norsk, matte, musikk og naturfag. Ungene er redd for at nytt museum skal ødelegge for uteskolebruk av Bodøsjøen. Sletta foran stornaustene brukes endel til ballspill. Ungene trenger ikke så mye tilrettelegging bare de har god plass å springe rundt på. Flere av ungene forteller at de bruker området flere ganger månedlig på fritiden, da sammen med foreldre/foresatte. De griller, går i fjæra og spiller ball på sletta. Stort sett alle sier de går eller sykler til Bodøsjøen. Når det er store arrangement som Elvelangs, settes det opp busser slik at folk kan komme seg til området uten å havne i parkeringskaos forteller lærer Liv Texmo som også er med på å arrangere Elvelangs. Kyststien brukes av skolen til å komme seg til Bodøsjøen - av de som ikke sykler. Både barne- og ungdomsskoleklasser bruker Bodøsjøen friluftsområde. Informasjon om rutebusser etc. er viktig å bringe ut til folk for å hindre at så mange kjører selv. Det bør ikke tilrettelegges i hjel i Bodøsjøen. Det eneste de voksne kan komme på som mangler i Bodøsjøen er et gapanaust eller lignende slik at de har ly hvis det regner mye. Det stilles spørsmål til hvorfor byggene trekkes så langt ned i fjæra. Greit at bygget som skal huse jekta blir liggende langt ned i fjæra, denne plasseringen er gitt. Men de andre bygningsdelene bør kunne trekkes lengre opp på land. Et knippe unger la fram sine synspunkter for oss rundt et parkbord i le av åttringsnaustet. Konsentrasjonen ble forstyrret av F-16fly og kråker på tjuvtokt i ubevoktede skolesekker. Men ungene holdt tråden: De ønsker ikke biltrafikk inn i området. Handicappede kan få kjøre inn. Side 23 av 39

Det må tilrettelegges for sykkelparkering. De nye byggene må få gammeldagse farger. Bygga kan være moderne inni men gammeldagse på utsiden. Ødelegg ikke det gamle tema som er i Bodøsjøen Lag til en lekeplass som er gammeldags eller før hadde de kanskje ikke lekeplasser? Spennende med museum Behold gressletta til fotball. Så har ungene noe å gjøre når foreldrene tvinger barna med på museum.(utsagn på skjemt men litt rot i erfaringer kanskje). Dette gjør de i Bodøsjøen: griller, bader, finner småkryp, ser på fin natur med dam og skog. Fuglene må ikke bli skremt bort når nytt museumsbygg kommer. Ut fra det som kom fram i samtalene med barna, kan det virke som at de er lite i Bodøsjøen utenom ved arrangement som Elvelangs og arrangement i museets regi, og i skolesammenheng. Ungene er delt i synet på det arkitektoniske uttrykket på planlagte bygg. Noen synes de ser flott ut, mens andre mener de bør se mer gammeldagse ut. Og rød på farge med torvtak. 5.10 Universell tilgjengelighet Nytt bygg skal tilfredsstille krav om universell tilgjengelighet. Atkomst til nybygget vil være universelt utformet. Det vil tilrettelegges for parkering for forflytningshemmede i nærheten av inngangen til Jektefartsmuseet. 5.11 Teknisk infrastruktur VA-planer skal utarbeides i samarbeid med Byteknikk og godkjennes av Byteknikk for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m. Tele og el må føres fram til nybygg. Det må tas hensyn til eksisterende nettstasjoner innenfor planområdet. Nye nettstasjoner må stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater. Avstanden gjelder også til utstikk som er direkte knyttet til bygget. Følgende må spesifikt ivaretas i plan med bestemmelser: Hvis nettselskapet angir behov for plassering av ny nettstasjon, må det settes av plass til dette. Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til areal regulert til utbyggingsformål. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Side 24 av 39

Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og det er generelt 5 m byggegrense rundt nettstasjon. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygget. Området ligger innenfor område hvor det er planlagt framføring av fjernvarme. Kartutsnitt nedenfor viser av plassering av kabler i grunnen i og rundt planområdet. Kartet er mottatt fra Nordlandsnett 30.1.2015. Kartutsnittet visereksisterende kabelnett i og rundt planområdet. Det ligger en kommunal avløpsledning øst for dammen. Den munner ut i fjorden. Kart nedenfor viser ledningstraseen. Side 25 av 39

Kommunal avløpsledning 5.12 Grunnforhold Kart over løsmasser hentet fra NGU s karttjeneste. Kartet vise at planområdet består av bart fjell med stedvis tynt dekke samt et stort areal med tynn marin avsetning. I følge NGU s karttjeneste er ikke området utsatt for skred. 5.13 Støyforhold Planområdet berøres av innflygningskorridor til Bodø hovedflystasjon. Planområdet ligger innenfor rød støysone, noe som kan medføre behov for støyreduserende tiltak. Luftforsvaret planlegger å flytte sin drift i 2016, noe som vil medføre en drastisk reduksjon av støynivået. Området er ikke utsatt for støy fra biltrafikk eller andre kjente støykilder. Blå prikk viser planområdet. Side 26 av 39

Temakart «støysoner flyplass» til kommuneplanens arealdel. 5.14 Risiko- og sårbarhet Se ROS-analyse 8.10 5.15 Analyser/ utredninger Det er gjennomført konsekvensutredning bl.a. på tema biologisk mangfold, friluftsliv, nærmiljø og folkehelse og kulturminner og kulturmiljø. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Planen legger opp til bygging av nytt nasjonalt jektefartsmuseum med tilhørende uteområder. Planen omfatter atkomst, eksisterende friareal og parkering. Deler av planområdet som tidligere har vært regulert til museumsformål foreslås avsatt til friluftsformål. Området omfatter et eksisterende museumsbygg. Dagens bruk av området blir ikke endret med nytt reguleringsformål. 6.1.1 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Planområdet reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens 12-5: Bebyggelse og anlegg; institusjon. Vann- og avløpsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; offentlig kjørevei og privat kjørevei, fortau, parkeringsplass. Grønnstruktur, friareal, friluftsområde. Bruk og vern av sjø og vassdrag. Hensynssone. 6.1.2 Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives Bebyggelse og anlegg (BIN 1 og BIN 2) Formålet er satt av til oppføring av nytt museumsbygg, samt åpning for framtidig omplassering av eksisterende museumsbygg. Bebyggelsesformålet er delt i 2. Innenfor BIN 1 kan det tillates parkering midlertidig eller permanent i forhold til museets Side 27 av 39

behov.( Permanent parkering for forflytningshemmede). Innenfor BIN 2 tillates ikke tilrettelegging for parkering. Vann- og avløpsanlegg er et eksisterende anlegg med offentlig toalett. (BVA) Offentlig kjørevei med fortau er reguleringsformål videreføres, med en mindre justering fra eksisterende reguleringsplan. Eksisterende parkeringsplass utvides med ca. 10 biloppstillingsplasser. Privat vei inn i museumsområdet videreføres fra eksisterende reguleringsplan.(skv, FT og SPA ). Friareal øst for Bodøelv utvides noe for å sikre grøntareal langs elva. Videre avsettes areal nord for BIN 2 til friareal. Dette er en videreføring av arealbruk i kommuneplanens arealdel.(gf) Strand, froskedam og odden mot sør hvor kyststien munner ut/starter avsettes til friluftsområde. Området brukes i dag til friluftsaktivitet og det er ønskelig å definere dette med et sterkere reguleringsformål som ivaretar friluftsinteressene. Spesielt når det skal skje store forandringer i det øvrige museumsområdet.(lf) Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (VNS). I dette området er det forekomster av Ålegress, en sjelden naturforekomst som skal ivaretas. Hensyn til dette sikres i planbestemmelsene. Hensynssone (H560) skal sikre froskedammen mot forringelse. Det er allerede gjort inngrep rundt dammen som påvirker biotopens eksistens på en negativ måte. Gjennom planbestemmelsene skal dammens eksistens sikres på best mulig måte. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming 6.3.1 Bebyggelsens høyde og fotavtrykk Jektefartsmuseet skal bestå av tre bygg som er knyttet sammen: 1. Servicebygget over 3 plan med resepsjon, garderobe, toaletter, kafe, auditorium, kontorer 2. Jektehuset med utstilling av Anna Karoline og historien bak. 3. Aktivitetshallen med utstillinger, egenaktiviteter og visninger Utekafe mot sjøsiden, gangsti forbi anlegget på sjøsiden Det høyeste bygget skal romme en fullrigget Anna Karoline og har en høyde på 23 meter. De to andre byggene har en mønehøyde på ca.10 meter. Glasskorridorer knytter byggene sammen. Totalt har alle byggene en grunnflate på ca. 2.200m². Byggene er ikke detaljprosjektert enda. Det brukes i hovedsak trematerialer, limtrekonstruksjoner, fasader i kvalitetsfuru. 6.3.2 Antall arbeidsplasser Tiltaket planlegger en bemanning på 5,5 årsverk. 6.5 Bil- og bussparkering I kommunens parkeringsbestemmelser med krav til antall parkeringsplasser ved nye bygg er idet ingen av de beskrevne virksomheter/tiltak som Norsk Jektefartsmuseum faller inn under. Side 28 av 39

Det settes derfor et generelt krav til parkering i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende parkeringsnorm. Tiltakshaver må dokumentere oppfyllelse av parkeringsdekning for sin virksomhet. Bodøsjøen ligger i sone C hvor krav til bilparkering ved Kulturinstitusjoner er 0,3. I tillegg skal det legges til rette for 2 bussoppstillingsplasser. Innenfor BIN 1 kan museet tilrettelegge for manøvreringsareal for større kjøretøy som buss, og midlertidig parkering ved topper i besøkstall. Dette må beskrives i en situasjonsplan som viser totalbildet av oppgradering innenfor museumsområdet. Dvs. Jektefartsmuseet og rokkering av øvrige museumsbygg. Det avsettes ikke parkeringsplasser øremerket brukere av friluftsområdet i planen. Bodøsjøen er et mye brukt friluftsområde. Nærliggende skoler og barnehager sykler og går til Bodøsjøen. Stedet er i Salten friluftsråd sin kartlegging definert som et nærfriluftsområde. Det betyr at området er målpunkt for de som bor i gang- og sykkelavstand. Som omtalt tidligere i planbeskrivelsen er det regulert 2 parkeringsplasser med en kapasitet på rundt 50 biler i en avstand på henholdsvis 1km og 0,5 km fra Bodøsjøen. Disse kan benyttes av turgåere som besøker aksen Bodøsjøen, Nordland kultursenter og Bodøelv elvepark. 6.5.1 Sykkelparkering Det skal tilrettelegges for 40 sykkelparkeringsplasser sentralt i planområdet. 6.6 Tilknytning til infrastruktur Hovedatkomst for biltrafikk til området skjer via Kvernhusveien, fra Bodøsjøveien om rundkjøring Gamle Riksvei fra hovedferdselsårene Olav V s gate og Riksvei 80. Fotgjenger- og sykkeltrafikk til friluftsområdet kommer i større grad via Rorbuveien og Kyststien. 6.6.1 Utforming av veger Kvernhusveiens reguleringsbredder fra eksisterende plan videreføres. Kjørebredde er 6 meter, gang- og sykkelvei er 3 meter. Annen veigrunn er på 1,5 meter. Vegen inn i museumsområdet skal ha en bredde på 6 meter. I planforslaget flyttes gang- og sykkeltrase på vestsiden av Kvernhusveien, og det foreslås fortau i stedet for gang-sykkelvei. Intern atkomstvei til Jektefartsmuseet skal heves slik at stigningen på veien fra parkeringsplassen inn i museumsområdet tilfredsstiller krav til universell utforming. Eventuelt at en skiller gang- og biltrafikk slik at gangatkomst får universell utforming. 6.6.2 Varelevering Jektefartsmuseets aktivitet vil kreve rutinemessige tilkjøringer av varer. Opparbeidelse av ny atkomst vil gjøre dette mulig. Detaljer rundt vareleveranser skal vises i situasjonsplan i forbindelse med byggesøknad. 6.6.3 Tilgjengelighet for gående og syklende Gående og syklende har 3 innfallsporter inn i området; via Kvernhusveien, fra Rorbuveien og fra Kyststien. Gang- og sykkeltrafikk forbi parkeringsplassen skal defineres slik at det er trygt Side 29 av 39

for de myke trafikanter. Det skal sikres en trygg atkomst fra Kvernhusveien til friluftsområdet gjennom museumsområdet. 6.6.4 Felles atkomstveger, eiendomsforhold Atkomsten via Kvernhusveien inn i friluftsmuseumsområdet er felles for 7 private boligeiendommer, Telenor, Bodøsjøen camping, kommunalt avløpsrenseanlegg og kommunal pumpestasjon. Som tidligere beskrevet er atkomsten delt på 3 ulike eiendommer hvorav Bodø kommune eier Kvernhusveien; private eier store deler av Båtstøveien og 60 meter av atkomstveien inn i museumsområdet mot eksisterende parkeringsplass. Museet eier det øvrige av atkomsten inn til museums-/friluftsområdet. 6.7 Universell utforming Atkomstveien fra parkeringsplass og inn i friluftsområdet skal heves slik at stigningsforhold, belysning og ledelinjer tilfredsstiller krav til universell utforming. Videre stilles det krav til 3 parkeringsplasser for forflytningshemmede ved inngangen til Jektefartsmuseet. Teknisk forskrift ivaretar t krav til universell utforming i nybygget. 6.8 Uteoppholdsareal Bodøsjøen friluftsmuseum har vært åpen for offentligheten og skal fortsatt være det. All bilkjøring inn i området er forbudt med unntak av museets styrte behov. Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon I friluftsområdet tillates ikke fjerning av vegetasjon bortsett fra skjøtsel som f.eks. mekanisk fjerning av svartelistede arter. I BIN 1 planlegges uteoppholdsarealene - inkludert planteplaner - gjennom overordnede planer for museumsområdet. Turveier Tråkk og snarveier forsterkes slik at disse skåner for generell slitasje i området. Atkomst fra museumsområdet til Kyststien justeres slik av amfibiedammen får tilfredsstillende utskifting av vann. Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse Utomhusplan skal utarbeides i forbindelse med byggesøknad. Den skal vise parkeringsløsninger, ny bru over Bodøelv, plassering av bygg, atkomster i bygg for personal, publikum, vareleveranser o.a., hensyn til kartlagte naturforekomster, hensyn i forhold til havnivåstigning, søppelhåndtering for bygg og friluftsområde, beskrivelse av stisystem etc. 6.9 Kollektivtilbud Det er rutebusstopp 300 meter fra museumsområdet. Fylkeskommunen oppfordres til å øke frekvensen på busstilbudet på søndager. Side 30 av 39

6.10 Kulturminner Innenfor planområdet er det ikke funnet automatisk freda kulturminner. Planbestemmelsene ivaretar kulturminner som evt. skulle dukke opp i byggeperioden. 6.11 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Plan for vann- og avløp skal utarbeides som en del av jektefartsprosjektet. Byteknikk skal godkjenne VA-planen. Eierskap og plikter tilknyttet VA-strukturen avklares i en utbyggingsavtale om det ansees nødvendig/hensiktsmessig. 6.12 Plan for avfallshenting Det skal utarbeides plan for avfallshenting i samråd med IRIS. 6.13 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Se ROS-analyse kapittel 8.10. 6.14 Rekkefølgebestemmelser Det vil knytte seg rekkefølgekrav til ferdigstilling av utearealer og parkeringsanlegg. Se bestemmelser. 7 Konsekvensutredning Ved planoppstart ble reguleringssaken vurdert dithen at det måtte en konsekvensutredning til for å utrede virkningene av planlagt endring i reguleringsformål fra landbruk til parkering. Dette er nå ute av planforslaget. En har derfor valgt bort konsekvensutredning i dette planarbeidet. Planbeskrivelsen gir utfyllende beskrivelse og vurderinger av de tema som ellers ville hørt med i en konsekvensvurdering (biologisk mangfold, friluftsliv, nærmiljø og folkehelse, kulturminner og kulturmiljø, landskap og estetisk utforming, teknisk infrastruktur, trafikkløsninger). Nevnte tema er grundig bearbeidet i planprosessen. 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Bygging av Norsk Jektefartsmuseum i friluftsområdet i Bodøsjøen vil endre området ganske mye. Museumsbygget vil rage 23 meter over bakken og dominere utsikten mot Saltenfjorden. Bygget er delt opp slik at en beholder utsikt gjennom glassveggene som binder de tre bygningselementene sammen. Det forventes at dette nasjonale museet vil bli en stor attraksjon både for lokalbefolkningen i Bodø og for turister som kommer i buss fra hurtigrute og cruisebåter. Området vil få en nødvendig oppgradering både estetisk og bruksmessig. 8.1 Overordnede planer Tiltaket i Bodøsjøen er i tråd med overordnede planer og er en lenge ønsket og planlagt bevaringsløsning for Anna Karoline, verdens eneste bevarte jekt. Side 31 av 39

8.2 Landskap og stedets karakter Landskapet vil endre karakter ved tilføring av et stort nytt bygg. Samtidig vil det åpnes en ny horisont ved at det skapes et nytt landemerke over de landemerkene som Nordlandsjekta en gang i tida utgjorde på vågene i Nordland også på vågen utenfor Bodøsjøen. 8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Bygningsmassen i Bodøsjøen friluftsmuseum er samlet over en lang tidsperiode, og plassert kanskje noe tilfeldig. Tidligere museumsformidling gikk ut på å hente inn og plassere verneelement samlet slik det er gjort på Maihaugen og i Bodøsjøen. Moderne historieformidling handler derimot om å presentere museumsobjektene i sitt rette element der de opprinnelig ble bygd. Nordlandsmuseet har tanker om å vurdere de museale elementer i Bodøsjøen på en ny måte hva gjelder plassering og formidling. Dette vil bestemmelsene i reguleringsplanen gi åpning for. 8.4 Forholdet til kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven Planlagt tiltak vil ikke komme i konflikt med hensynene i naturmangfoldloven, herunder naturverdier, biologisk mangfold, verdifull vegetasjon eller økologiske funksjoner. Bodøelva skal sikres i planbestemmelsene. Det vil knyttes bestemmelser til areal avsatt som friluftsområde som ivaretar eksisterende naturverdier. 8.5 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Gressletta foran dagens stornaust vil få en annen funksjon enn i dag. Dette arealet blir en del av nybygg og tilrettelagt ankomstsone til museet. Elever på besøk i området i dag bruker gressletta til å sparke fotball i «frilekstimen» Ca. 10 % av et klassetrinn på besøk i friluftsområdet utøver denne aktiviteten(egne observasjoner). Noen av barna ønsker at denne aktiviteten fortsatt skal være tilgjengelig etter at nytt museumsbygg kommer. Museumsområdet benyttes imidlertid i liten grad som strøkslekeplass, og muligheter for ballspill er til stede nærmere ungenes bosteder. Velkomstsonen til jektefartsmuseet vil fremstå med samme åpenhet som i dag, så muligheter for fri lek på arealet ivaretas. Dagens bruk av friluftsområdet opprettholdes. 8.6 Trafikkforhold Vegforhold Planen vil ikke endre på vegsystemet i området. Det skal utarbeides en ulempeplan som viser hvordan anleggsfasen gjennomføres med minst mulig negative konsekvenser for beboerne i Kvernhusveien og Båtstøveien, brukerne av campingplassen og brukerne av friluftsområdet og vedlikehold av VA- anleggene. Trafikkøkning Det blir økt trafikk av busser og gjester til museet. Atkomstforholdene oppgraderes og gjør tilgjengeligheten bedre for de med nedsatt mobilitet og for gående og syklende. Side 32 av 39