Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer innsjøarealet (> 0,5 km2) 5 ganger så stort som det totale arealet av ferskvann Av Norges fylker har 14 grense til marine områder Innbyggertallet til de kommunen som grener til marint område utgjør 73.1 % av Norges totale innbyggertall
Kystvann i Norge og Europa Andelen kystvann er stor i Norge, liten andel marint i de fleste andre land.
Globalt perspektiv - kystvann Kapasiteten i den globale fiskeflåten er 2.5 ganger større enn det havet kan produsere av ressurser til å fiske på. Oppdrett Fiskeri Det blir avgjørende at kystvann med god status opprettholdes!
Trusler påvirkninger
Overvåking - kyst Overvåking er et hjelpemiddel for å kontrollere om miljømålene nåes God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning
Kystvann
Vanntyper 1. Åpen eksponert kyst 2. Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård 3. Beskyttet kyst/fjord 4. Ferskvannpåvirket fjord 5. Oksygenfattig fjord 6. Strømrike sund
Basisovervåking Referanseverdier Påvirkede områder (trend)
Bakgrunn for stasjonsnett Nasjonal overvåking av biologisk mangfold kyst (DN-utredning 2005-2) Forslag til marine verneområder Typologi rapport (Moy et al. 2003)
Prinsipper for etablering av et stasjonsnett Geografisk spredning Pågående eller planlagt overvåking Flere typer belastning Lokaliteter med mulig risiko og risiko Sammenheng med overvåking av ferskvann
Pågående overvåking HI sin overvåking Kystovervåkingsprogrammet SFT Overvåking av miljøgifter (JAMP) SFT Stasjoner som VERITAS har overvåket for ulike etater Ulik overvåking i nord
Aktører NIVA HI HiBo DNV ApN UiB UiTø UiO
Kart over foreslåtte stasjoner
Antall foreslåtte stasjoner Skagerak Nordsjøen Makroalger på hardbunn Bløtbunnsfauna Referanse 24 25 0 Trend Referanse 28 29 9 32 31 8 Planteplankton og støtteparametre Trend 32 31 11 Norskehavet Referanse 40 30 9 Trend 36 31 17 Barentshavet Referanse 30 26 8 Trend 22 21 9 Tot. Ref stasjoner 126 112 25 Tot. i påvirkede områder 118 112 46
Hva skal overvåkes Biologiske kvalitetselementer: Planteplankton Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fysiske og kjemiske støtteparametre Hydromorfologiske støtteparametre
Metoder Følger standarder der de finnes Norsk standard (NS) Iso standard OSPAR standard
Tiltaksorientert overvåking Kvalitetselementer som min skal overvåkes: Planteplankton Tang og tare og sjøgress Bunnfauna hardbunn Bunnfauna bløtbunn Hydromorfologi Temperaturforhold Oksygenforhold Saltholdighet Næringsforhold
Overvåking i forhold til belastning Forurensning Eutrofiering inkl. oksygensvikt Tang, tare og sjøgress Bunnfauna bløtbunn Morfologiske endringer Nedslamming Tang, tare og sjøgress Bunnfauna bløtbunn Hydromorfologi Endring i strandlinja Makroalger og sjøgress Hydromorfologi
Prosesser Kyst innenfor grunnlinja Kartlegging av naturtyper Overvåking biologisk mangfold Vanndirektivet SEAPOP Andre prosjekter i regi av fylkeskommunen Hav MAREANO Overvåking hav Forvaltningsplan for Barentshavet Forvaltningsplan Norskehavet EU sitt havdirektiv
Sammenhengen mellom overvåkingsprosjekter Biologisk Mangfold -overvåking Hot spots og trua natur Vanndirektivet Vanlig natur/ hverdagsnaturen Trua arter Ansvarsarter Viktige områder for biologisk mangfold Vanlige arter Arter i vanlige naturtyper Verna områder/ Beskytta områder
Overvåking vanndirektiv kontra biologisk mangfold overvåking Kvalitetselement VRD Kystvann BM Kystvann Planteplankton Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Dyreplankton Fisk Pattedyr Fugl Utbredelse viktige naturtyper Fysisk-kjemiske støtteparametre Hydro-morfologiske støtteparametre
Takk for oppmerksomheten