Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Propille er minst like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs

Bakgrunn Mange leger som har befatning med pasienters førerkortspørsmål føler et visst ubehagsaspekt. Rollen som pasientens advokat kan komme i konflikt med rollen som sakkyndig premissleverandør. Pasientens behov for å kjøre kan stride mot fellesskapets behov for beskyttelse mot potensielt risikable sjåfører. Ubehaget kan reduseres ved å klargjøre legens sakkyndigrolle. En eventuell avgjørelse om å fravike reglene tas av forvaltningen, ikke legen. Kjennskap til regelverket og hvilke opplysninger som vektlegges, letter imidlertid legens oppgave og bidrar til raskere saksbehandling for pasienten.

Adressa.no 28.01.13

Folkehelseinstituttet har kalkulert ut fra sine by the road undersøkelser at det foregår ca 150.000 rusturer daglig i Norge! Grunn til å ta det alvorlig?

IS-1437: Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort. Denne er også ute på papir UGYLDIG!! Ny versjon har lagt på nett, men er nå trukket inntil den er revidert! Kommer bare i nettversjon? IS-1348: Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker - fra september 2011. Bare nettversjon. Det er nå foretatt en enda en ny revisjon pr mars 2013, så man må følge godt med for å få med seg endringene

IS-1348 heter nå IS-2070 i den nye versjonen IS-1437 Legeveilederen for attestutskriving er trukket tilbake, men skal revideres og man skal foreløpig forholde seg til IS-2070

Hensikten med veilederen Denne veilederen gir anvisning på når helsekravet ikke er oppfylt og fylkesmannen skal sende melding til politiet med tilråding om at førerkortet helt eller delvis inndras Videre skal fylkesmannen vurdere og fatte vedtak i søknader om dispensasjon fra helsekravene. Veilederen gir detaljert anvisning på hvorledes disse søknadene skal behandles og vurderes. Helsedirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen i dispensasjonssaker.

Når inntrer så meldeplikten??? Meldeforskriften 2 pkt 2, sier: Dersom legen antar at innehaver av førerkort har en midlertidig helsesvekkelse som ikke vil vare ut over 6 mnd, skal han gjøre vedkommende oppmerksom på at han i følge førerkortforskriftenes 11 a ikke har lov til å føre motorvogn. Det må noteres i journalen at advarsel er gitt. Pasienten er juridisk forpliktet til ikke å kjøre motorvogn. I noen tilfeller vil forbruket/situasjonen gjøre det naturlig med skriftlig melding til pasienten og fylkesmannen umiddelbart. Dersom tilstanden antas å vare mer enn seks måneder, utløses meldeplikten etter Helsepersonelloven 34 og forskrift om leges melding om at innehaver av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav av 13. juli 1984 nr.1467 2. Legen skal gi skriftlig melding til pasienten og fylkesmannen (ikke politiet eller trafikkstasjonen). Førerkortinnehaveren skal innlevere førerkortet til politiet. Meldeplikten går foran taushetsplikten, jfr. Helsepersonelloven 21,jf. forskriftens 5.

IS-2070 gjelder ikke bare medikamenter og rus! Men omhandler også: Syn Psykiske lidelser Utviklingshemminger Kognitiv svikt Nevrologiske lidelser Medikamenter Rusmiddellidelser ADHD Generell helsesvekkelse Nevrologiske lidelser Hjerte/kar-sykdommer Diabetes Respirasjonssvikt Hørselssvekkelse Førlighetssvekkelse Førerkort med geografisk begrensing

Kort sagt ALLE helsekrav for å oppfylle førerkortforskriften Kap. 16 Medikamenter Ved medikamentbruk som "reduserer årvåkenhet eller kjøreevne" er ikke førerkortforskriftens helsekrav oppfylt Kap. 17 Rusmiddellidelser Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4: "Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne."

Dette er forbudsgrenser for rusgivende medikamenter i trafikken der sjåfør ikke har resept. Hvis man har resept på behandling blir det individuell vurdering Det er beregnet rusdoser som tilsvarer forskjellige alkoholpromiller for individer som ikke bruker medikamenter fast - enkeltinntak!

Alkoholpromille ~ 1 Alkoholpromille ~ 0,2 Referanseområde Serumprøver µmol/l 0,065 0,13 0,70 2,0 Ikke markedsført 0,005-0,050 0,060 0,220 0,10 0,40 0,70 4,0 0,050 0,40 (2-5t) 0,010 0,050 (12t)

Hvor lenge etter inntak er virkestoffet i kroppen Folkehelseinstituttet.no

Et benzodiazepin er et benzodiazepin, alle virker over GABA-receptoren Substans Indikasjon/ salgsnavn Halveringstid i timer Ekvipotens til 5 mg diazepam Tid til maksimal virkning Angst og uro T ½ mg timer Alprazolam Xanor 12 0,25-0,5 1-2 Diazepam* Stesolid, Vival, Valium 20-72 5* 0,5-1,5 Oksazepam Alopam, Sobril 10-15 15-25 2-4 Klonazepam Rivotril 30-40 0,25-0,5 0,5-1 Søvnvansker T ½ mg timer Flunitrazepam Flunipam 24 0,25-0,5 1-1,5 Nitrazepam Apodorm, Mogadon 24 5 1,5-2 Zolpidem Stilnoct, Zolpidem 2,4 5-10 0,5-1 Zopiklon Imovane, Zopiklon 4-6 3,75-5 1-2

IS1348 2010 IS-1348 2011 gabapentin, pregabalin

Tabell 1 En del viktige medikamenter og grensene for døgndoser i forhold til helsekravet for førerkort og dispensasjonspraksis Medikamentgrupper Medikament t/2(*) Oppfyller helsekravene Dispensasjon for lavere klasser gis Dispensasjon for høyere klasser kan gis Dispensasjon for lavere klasser kan gis Dispensasjon for høyere klasser gis ikke Dispensasjon uansett klasse gis ikke Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende medikamenter Diazepam (20-50 t) 10 mg 11-15 mg 16-20 mg > 20 mg Oksazepam (10-15 t) 30 mg 31-50 mg 51-65 > 65 mg mg Alprazolam (**) (12 t) 0,5-1 mg > 1,0 mg Klonazepam (**) (30-40 t) 0,5-1 mg > 1,0 mg Nitrazepam (21-28 t) 7,5 mg 7,6-10 mg 11-15 mg > 15 mg Flunitrazepam (18-26 t) 1 mg 1,1-1,5 mg 1,6-2 mg > 2 mg Zopiklon (4-6 t) 7,5 mg 7,6-10 mg 11-15 mg > 15 mg Zolpidem (0,8-4 t) 10 mg 11-15 mg 16-20 mg > 20 mg Opioider (***) Antihistaminer som sedativum Alimemazin (5 t) 10 mg 11-15 mg 16-20 mg > 20 mg Antihistaminer ellers (****) Antipsykotika (****) Antidepressiva (****) Antiepileptika (****) (*****) Prometazin (13 t) 25 mg 26-50 mg 51-75 mg > 75 mg Hydroksyzin (15-25 t) 25 mg 26-50 mg 51-75 mg > 75 mg Gjeldende fra 31.03.2013

Merknader til tabellen, se stjernepunkt i tabellen Medikamentenes halveringstid kan være betydelig lengre hos eldre personer og særlig ved leversykdom.. ** Dispensasjonsadgang for alprazolam og clonazepam skal være trang. Alle som bruker alprazolam eller klonazepam må søke dispensasjon. *** Opioider. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer 300 mg morfin eller mindre, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. **** Antipsykotika, antidepressiva, de fleste antihistaminer og antiepileptika er tatt ut av tabellen. Årsaken er at grunnsykdommen har større betydning for evt. kjøreevne enn medikamentet. Helsekravet skal vurderes opp mot helheten ***** Pregabalin og gabapentin. I monoterapi ved terapeutisk dosering og etter tilvenning, foreligger det ikke dokumentasjon på at det er spesielt trafikkfarlig. Helsekrav for lette klasser er oppfylt. For tunge klasser må det søkes om dispensasjon uansett. Pregabalin har et misbrukspotensial.

Flere medikamenter fra tabellen? Kap. 16.6 Kombinasjoner av flere av de nevnte medikamentene vil som regel gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn det som framgår av tabellen. Vanligvis må veiledende doser for den eller de medikamentene som står i tabellen, reduseres med 50 %. Tilsvarende; ved bruk av tre og fire ulike medikamenter må veiledende doser reduseres med opp til 67 % og 75 % Kap. 16.2: Kombinasjoner av flere av medikamentene vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn det som framgår av tabellen. Førerkortforskriftens helsekrav er ikke oppfylt ved slike kombinasjoner.

Danskene har det slik etter 2008 :

Opioider 16.5.3 Opioider gis mot sterke smerter. De har i tillegg en viss sederende og euforiserende (ruslignende) virkning, men det skjer en betydelig tilvenning når det gjelder disse virkningene. Ved bruk av opioider alene, innenfor veiledende dosegrenser, vil derfor ikke meldeplikten etter helsepersonellovens 34 bli utløst. Ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer 300 mg morfin eller mindre, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Hvis legen vurderer at medikamentet gir sedasjon eller annen virkning som er trafikkfarlig, for eksempel hvis pasienten er syk, svekket eller gammel, inntrer likevel meldeplikten. Hvis legen er i tvil, må fylkesmannen få melding.

Førerkortsaker pga. legemiddelbruk 2010 Totalt 32 000 saker på landsbasis 535 per 100 000 i Oslo/Akershus 1 078 per 100 000 som landsgjennomsnitt (1%) 2 443 per 100 000 i Møre og Romsdal 2011: ~1 500 førerkort anmodet inndratt Bare i Møre og Romsdal Per oktober 2012: 1200 førerkort anmodet inndratt

Drepte i trafikken i Møre & Romsdal 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

NORD-TRØNDELAG: De vanligste funn av i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring i 2012. Antall og prosent av blodprøver hvor det er gjort bred analyse. (G.Middelkoop, FHI) Eksempel på medikamentnavn / forklaring Totalt antall positive funn Stoffnavn Prosent 1 Alkohol 149 73 % 2 THC Virkestoffet i cannabis 31 34 % 3 Klonazepam Rivotril 28 31 % 4 Metamfetamin 27 30 % 5 Amfetamin Dexedrine, Dexamine, Metamin, Deksamfetamin 21 23 % 6 Diazepam Valium, Vival, Stesolid 11 12 % 7 Alprazolam Xanor 5 5 % 8 Metadon 4 4 % 8 Zolpidem Stilnoct 4 4 % 10 Morfin Heroin, Dolcontin 3 3 %

SØR-TRØNDELAG: De vanligste funn av i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring i 2012. Antall og prosent av blodprøver hvor det er gjort bred analyse. (G.Middelkoop, FHI) Eksempel på medikamentnavn / forklaring Totalt antall positive funn Stoffnavn 1 Alkohol 287 64 % Prosent 2 Klonazepam Rivotril 93 42 % 3 THC Virkestoffet i cannabis 80 36 % 4 Metamfetamin 71 32 % 5 Amfetamin Dexedrine, Dexamine, Metamin, Deksamfetamin 61 27 % 6 Diazepam Valium, Vival, Stesolid 33 15 % 7 Alprazolam Xanor 20 9 % 8 Morfin Heroin, Dolcontin 8 4 % 8 Oxazepam Sobril, Alopam 8 4 % 10 Metadon 7 4 %

AKERSHUS: De vanligste funn av i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring i 2012. Antall og prosent av blodprøver hvor det er gjort bred analyse. (G.Middelkoop, FHI) Eksempel på medikamentnavn / forklaring Totalt antall positive funn Stoffnavn Prosent 1 Alkohol 675 60 % 2 THC Virkestoffet i cannabis 241 39 % 3 Klonazepam Rivotril 205 33 % 4 Amfetamin Dexedrine, Dexamine, Metamin, Deksamfetamin 173 28 % 5 Metamfetamin 170 28 % 6 Diazepam Valium, Vival, Stesolid 112 18 % 7 Alprazolam Xanor 40 7 % 8 Metadon 29 5 % 8 Morfin Heroin, Dolcontin 29 5 % 10 Kodein Paralgin forte, Pinex Forte 26 4 % 10 Zopiklon Imovane, Zopiclone 26 4 %

G.Middelkoop, FHI: 13 9 Clonazepam 2012 22 Norway % 38 39 42 31 33 31 32 55 41 30 40 50 31 40 34 33 52

G.Middelkoop, FHI: 0 0 Cocaine 2012 0 Norway 1 % 74 cases 2 0 2 1 1 0 27 0 1 1 2 1 0 1 5 2 4 22

Prøvetakings rutiner - forskrifter IS-13/2002 IS-14/2002 Laboratoriemessige krav i forbindelse med Rusmiddeldiagnostikk i biologisk materiale Skal ivareta både prøvegivers og prøvetakers rettssikkerhet og interesser Basert på allment aksepterte internasjonale retningslinjer IS 13 omhandler vanlige prøver til medisinsk diagnostikk, slik som man vanligvis gjør det på legekontorene IS 14 er prøver tatt under påsyn med underskrevet kontrakt om hvilke stoffer som skal undersøkes og eventuelt hvilke konsekvenser resultater eller uteblivelse fra prøvetaking skal ha. Kvalitetssikring av prøvens gang gjennom laboratoriet, to uttak, dvs prøven analyseres 2 ganger med uttak fra 2 forskjellige prøveglass før svar avgis.

Kap 17.5 Dispensasjonspraksis Dispensasjon for de lavere førerkortklassene A, B, M, S og T (gruppe 1) kan gis når alkohol-, stoff-eller medikamentfrihet er dokumentert over en lengre periode (normalt 1 år, minst 6 måneder), og søkeren har forpliktet seg til og vist at han kan gjennomføre deltakelse i oppfølgende behandling/kontroller. Kontrollene vil oftest basere seg på klinisk inntrykk, samt eventuelt urin-, blod-og/eller andre prøver. Ved alkoholmisbruk er det særlig prøvene CDT % (carbohydrat deficient transferrin), EtG (etylglucuronid), EtS (etylsulfat), leverprøver og MCV (mean cellular volume) som er aktuelle. For medikamenter og illegale rusmidler vil det for hvert stoff finnes spesifikke markører i urin eller blod, eventuelt spytt eller hår

Dispensasjonspraksis forts. Vurdering av dispensasjonsspørsmål er ingen strafferettslig vurdering. Det må i disse sakene foretas en skjønnsmessig vurdering av validiteten og konsekvensene av de prøvesvar som foreligger. En dispensasjonsvurdering skal ikke bygges på prøver alene, men på en kombinasjon av klinisk og laboratoriemessig verifikasjon av opphørt skadelig bruk. I praksis betyr dette at testing i førerkortsaker i all hovedsak kan skje i henhold til IS -13/2002 som omhandler medisinsk diagnostikk og behandling, men man bør vurdere behovet for prøvetaking etter IS-14/2002 hvis det f. eks kan være vanskelig å fastslå at det virkelig er prøvegivers urin som leveres.

Omfang av selve testingen Krav til abstinens eller aksept for kontrollert bruk Yrkessjåfører 5 år med kontroll? Avtalte prøver vs. Stikkprøver Hyppighet Begrenset eller omfattende screening på rusmidler Generelle vs. Individualiserte kontrollopplegg Respons på fravær Sykdom Ferier etc. Valg av biologisk materiale Innkallingsrutiner

Omfang av selve testingen kap 17 rusmiddellidelser Hvilket kontrollopplegg, for eksempel hvilken hyppighet av urinprøver som kan anses betryggende, vil måtte vurderes individuelt, men et kontrollopplegg i tråd med det som er beskrevet i Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (IS-1701), kan vanligvis anses som betryggende Urinprøver for å kontrollere forsvarligheten av den medisinske behandlingen bør avlegges to ganger i uken de første tre månedene etter oppstart, deretter etter individuell vurdering, men ikke mindre enn to ganger årlig.

Tabell med oversikt over alkoholenheter og innhold av gram alkohol Volum% alkohol Innhold angitt som volum (cl) per glass Alkoholinnhold angitt i gram per glass Juleøl, sterkøl 5,5-9,9 33 14,5-26,1 Øl, pils 4,5 35-50 12,6-18 Lettøl 2,5 35 7 Rødvin, hvitvin (svakvin) 7-15 12 6,7-14,4 Hetvin (sterkvin) 15-22 7,5 9-13,2 Likør 15-60 4 4,8-19,2 Brennevin 37,5-43 4 12,0-13,8 1 Alkoholenhet (1 AE) er i Norge definert som 15 ml (12,8 g) ren alkohol Eksempler på 1 AE er: En flaske (33 cl) pils på 4,5 vol % Et glass (15 cl) vin på 12 vol % Et lite glass (7,5 cl) sterkvin 20 vol % Et lite glass (4 cl) brennevin 40 vol %

Biomarkører Virkningsmarkører Prøvemateriale Tid før normalisering etter abstinens (indirekte markører) MCV Blod Normaliseres i løpet av 2 4 mnd. GGT Blod 1 4 uker ASAT Blod 2 3 uker ALAT Blod 2 3 uker CDT Blod 2 4 uker Inntaksmarkører Prøvemateriale Tid før normalisering etter abstinens (direkte markører) Alkohol Blod < 12-15 t Acetaldehyd* Blod Addukter vedvarer flere dager etter at etanol er eliminert Etylerte fettsyrer* Blod 24 99 timer Etylglukuronid Urin, Opp til 5 dager i urin, (EtG) Blod 36 timer I blod Etylsulfat (EtS) Urin, blod Som for EtG

Biomarkører, forts. GGT (gamma-glutamyltransferase) er et enzym som finnes i lever, men også i andre vev som tarm, nyre, pancreas, milt og hjerne. En rekke sykdomstilstander kan gi forhøyet GGT. Eksempler på dette er: overvekt, fedme, nyresykdom,diabetes, røyking, akutte overdoser eller terapeutisk bruk av legemidler (NSAIDs, P-piller, fenytoin, fenobarbital, warfarin) GGT er mer følsom for intensitet enn frekvens på inntak. Overvekt/fedme kombinert med etanol har additiv effekt på GGT. Ved etanolabstinens og uten andre årsaker til forhøyet GGT, vil GGT-verdiene normaliseres i løpet av 1-4 uker. Klinisk anvendelse: 1) Ved enkeltstående undersøkelse: moderat/tungt misbruk. 2) Ved gjentatte undersøkelser (hv. 2-4 uke): moderat/tungt misbruk (> 40 gr etanol/d) Onni Niemelä, Biomarkers in alcoholism, critical review, Acta Clinica Chimica, 377, (2007), 39-49

Biomarkører, forts. CDT% Transferrin er et globulært protein som i fysiologisk sammenheng transporterer jern og kobber. Transferrin dannes i lever og har en halveringstid på 7-10 dager. Moderat til tungt etanolinntak hemmer inkorpereringen av sialinsyremolekyler. Graviditet, jernmangel, karbohydratfattig glykoprotein syndrom (CDG), fulminant hepatitt og uttalt alkoholisk leversykdom kan gi forhøyede verdier. CDT kan måles med direkte kvantifisering, men oppgis i dag vanligvis som CDT%. CDT% er andel av asialo-, monosialo og disialotransferrin delt på total mengde transferrin. CDT har relativt lav sensitivitet. Onni Niemelä, Biomarkers in alcoholism, critical review, Acta Clinica Chimica, 377, (2007), 39-49

(5) 12-18 % 64-80 % (4) 4,5-9 % (3) < 2,5% (2) < 0,9% (1) < 0,5% (0) (6) = hexasialo (1-3%) (7) = heptasialo (< 1,5%) (8) = ocasialo (< 0,5%)

Biomarkører på eksponering for etanol CDT% har lav sensitivitet 40-80 mg etanol/d, dvs mer enn 4 alkoholenheter/døgn, er ofte nødvendig for å få et positivt utslag på testen. Sensitiviteten er således generelt for lav til å bruke analysen som et screeningverktøy i en generell populasjon. Data tyder på at CDT er mer sensitiv på endring i etanolinntak. > 30% endring i %CDT indikerer abstinens eller tilbakefall. St. Olavs referanseområde er < 2,5 %, varierer fra lab. til lab. Klinisk anvendelse: Ved enkeltstående undersøkelse: moderat/tungt misbruk (> 50-80 gr etanol/d) Ved gjentatte undersøkelser (hv. 4 uke): moderat/tungt misbruk; > 30% endring i CDT % indikerer abstinens eller tilbakefall. Sikker abstinens i 4 uker vil gi pasientens nullverdi for CDT hvis det ikke foreligger interfererende tilstand Onni Niemelä, Biomarkers in alcoholism, critical review, Acta Clinica Chimica, 377, (2007), 39-49

Biomarkører, forts. Etylglukuronid (EtG) Etylsulfat (EtS) Etylglukuronid (EtG) og etyslufat (EtS) dannes ved konjugering av etanol av henholdsvis UGT og sulfonyltransferase. Mindre enn 0,1% av etanoldosen konjugeres til disse to metabolittene. Både EtG og EtS har betydelig lengre halveringstid enn etanol og kan således påvises i blod og urin etter at etanol er eliminert. Påvisningsvinduet vil avhenge av etanoldosen. Påvisningsvinduet i urin vil vanligvis være: - 24 t ved inntak av 0,25 g etanol/kg = 17,5 gram alkohol hvis 70 kg - 48 t ved inntak av 0,50 g etanol/kg = 35 gram alkohol hvis 70 kg - inntil 5 døgn etter omfattende inntak av etanol

EtG/EtS «Falsk positiv» prøve Ved inntak «alkoholfritt» øl og vin Matvarer som inneholder eller er fremstilt med bruk av etanol Munnskyllevann etc. Oftestst kortvarig positiv prøve (< 24 timer) ved en kvantifiseringsgrense på 0,1 mg/l. Anbefaling Pasientene informeres om muligheten for denne type «falske» positive prøvesvar legges inn en forsinkelse på 24 t mellom innkalling og tidspunkt for prøveavgivelse. Konsentrasjonen av EtG og EtS er Avhengig av urinens fortynningsgrad Opererer således med kreatininkorrigerte verdier som normaliseres svarende til en kreatininverdi på 100 mg/l, EtG1oo

Biomarkører på eksponering for etanol Etylglukuronid (EtG) Etylsulfat (EtS) Dannes ved konjugering av etanol av henholdsvis UGT og sulfonyltransferase. Mindre enn 0,1% av etanoldosen konjugeres til disse to metabolittene. EtG og EtS har betydelig lengre halveringstid enn etanol Kan således påvises i blod og urin etter at etanol er eliminert. Påvisningsvinduet vil avhenge av etanoldosen. 24 t ved inntak av 0,25 g etanol/kg = 17,5 gram alkohol hvis 70 kg 48 t ved inntak av 0,50 g etanol/kg = 35 gram alkohol hvis 70 kg Inntil 5 døgn etter omfattende inntak av etanol

Flytskjema for testing Høy grad av sikkerhet: EtG/EtS 2 g/uke Forenkling etter en periode med dokumentert abstinens? Totalavhold Rimelig høy grad av sikkerhet: EtG/EtS 1 g/uke + stikkprøver Forenkling etter en periode med dokumentert abstinens? Alkohol Middels grad av sikkerhet: Kun stikkprøver av EtG/EtS (innen 24 t etter varsling) Forenkling etter en periode med dokumentert abstinens? Lavt/middels konsum akseptert CDT%, GGT, γcdt% EtG ved behov/ stikkprøver

Utelukke opiatbruk: Opiater i urin 3 g/uke +/- stikkprøver med bred rusmiddelscreening Utelukke ethvert rusmiddelbruk med rimelig høy sikkerhet: Bred rusmiddelscreening i urin 3 g/uke Utelukke amfetaminbruk: Urinprøve 2 g/uke +/- stikkprøver med bred rusmiddelscreening Andre rusmidler og legemidler Utelukke bruk av spesifikke stoffer eller stoffgrupper med rimelig høy sikkerhet Utelukke benzodiazepinbruk: Urinprøve 1-2 g/uke + /- stikkprøver med bred rusmiddelscreening Utelukke rusmiddelbruk med middels grad av sikkerhet: Stikkprøver med 24 t varsel (spesifikke stoffer eller bred screen) Utelukke cannabisbruk: Urinprøve 1 g/uke +/- stikkprøver med bred rusmiddelscreening Forenkling etter en periode med dokumentert rusfrihet? Sjeldnere prøvetaking kombinert med stikkprøver Kun stikkprøver Håranalyser kombinert med stikkprøver i urin? Utelukke bruk av andre stoffer? Kontakt lege ved Avd. For klinisk farmakologi

Utelukke sidemisbruk Følg retningslinjene for alkohol- og/eller rusmiddelmisbruk Bruk av forskrevet legemiddel Kontrollere at forskrevet dose overholdes Serumkonsentrasjonsmålinger (Gjentatte over tid) Verifisere inntak (kvalitativ kontroll) Urinprøver (hyppige eller stikkprøver)

Never give up Avd. for klinisk farmakologi www.stolav.no/farma