Globalt økonomisk værvarsel for 2011 Presentasjon på: Generalforsamling FHL/FHS 2011 Av: Senioranalytiker Eirik Larsen Bergen, 7. april 2011
Aller først: Takk for sist 2
Agenda Økonomiske utsikter: 1. halvår 2011 Så ble vi tatt på sengen igjen Sorte svaner Arabisk opprør Katastrofen i Japan Økonomiske utsikter Den globale gjeldssituasjonen Uløste problemer for eurosonen Brasil Russland Valuta- og rentesituasjonen Prognoser og vurderinger Eirik Larsen Senioranalytiker / Chief Technical Analyst DnB NOR Markets VRR RMB Tlf: 22.01.76.55 Mob: 911.93.600 E-post: eirik.larsen@dnbnor.no Web: https://www.dnbnor.no/markets 3
2011 så langt januar februar Inflasjonsfrykt i ESB Oppjusterte vekstanslag Lav inflasjon lav rente Internasjonal gjeldsfrykt Norge: boligpriser og gjeldsoppbygging Uroen eksploderer i den arabiske verden Kraftig økning i oljeprisen Stigende råvarepriser Økte risikopremier 4 mars FNs sikkerhetsråd vedtar aksept for militære aksjoner mot Libya Varsel om at første renteheving i EU er fremskyndet Svakere dollar Spreadutgang EU-USA Høyere oljepris Stigende EURUSD Økte risikopremier Katastrofe i Japan: Jordskjelv, tsunami og atomkrise Aksje-kollaps Yen-appresiering Flukt til "kvalitet"
Ikke første gang vi "tas på sengen": Begivenheter som i sterk grad har påvirket både makro og finans 1998: Pengene som forsvant 2002: Tilliten som forsvant 2000: Dot.com Eventyret som forsvant 2008: Bankene som forsvant 2001: Tryggheten som forsvant 2010: Luftslottet som forsvant 5
Makrobildet har likevel blitt lysere mens trusselbildet er mørkere TR III-10: HR I-11: Oppsvinget etter resesjonen i ferd med å ebbe ut Oppsvinget har fått feste, men utfordringene er mange 6
Lyspunktene Økt privat etterspørsel erstatter lagerendringer og eksport Investeringene stiger! Veksten har tatt seg opp i de fleste land! Ledigheten har toppet => større fremtidstro og optimisme! Den globale økonomien er både omstillingsdyktig vekstkraftig! Høy ledighet +budsjettkut t gir oss lave renter lenge! 7
Vi har gått fra Den Store Resesjonen til den globale gjeldskrisen! Historisk tilbakeslag (-5% fra Q1-08 til Q1-09) Skattesvikt, utgiftsøkninger, bankreparasjon, motkonjunkturtiltak Budsjettunderskuddene har eksplodert: 1980-2007: -3% 2008-2010: -7% Statsgjelden: Fra 73% til 97% bruttogjeld på tre år 8
Hvorfor er høy statsgjeld så alvorlig? 1. Utestengelse fra lånemarkedet: Høy gjeldsgrad => økt risiko for utestengelse => betydelig økte risiko for mislighold 2. Varig tap av vekstevne: Undersøkelser viser at dersom et land oppnår en gjelsgrad på 90% av BNP (eller høyere) står man i fare for å miste vekstevnen på mer varig basis M.a.o.: kan ikke redusere gjeldsproblemene gjennom høyere, økonomisk vekst 3. Innstramninger avstedkommer sosial uro? Statens inntekter må økes: Høyere skatter Høyere avgifter Statens utgifter må reduseres: Dårligere tilbud til befolkningen (helse, skole, transport osv.) Høyere pensjonsalder /dårligere pensjonsordninger Sosial uro => politisk handlingslammelse 9
Hvad nu, eurosonen? 10
Ett skritt frem og to tilbake Marsmøtet i European Council skulle ha: Lagt frem europakten: Langsiktig plan for samkjøring og større konvergens mellom medlemslandene Løse den akutte krisehåndteringen: Bedre Hellas lånevilkår Bedre Irlands lånevilkår Utvide den effektive utlånskapasiteten til: Det Midlertidige krisefondet (EFSF) til 440 mrd EUR Det Permanente krisefondet (ESM) til 500 mrd EUR Nå blir alt utsatt: "The preparation of the ESM treaty and the amendments to the EFSF agreement, to ensure its EUR 440 billion effective lending capacity, will be finalized so as to allow signature of both agreements at the same time before the end of June 2011." På grunn av: Angela Merkel tapte delstatsvalget i Baden-Württemberg Finland uten regjering i påvente av nyvalg (medio april) Portugal uten regjering (tidligst ultimo mai) 11
Dyrt å være fattig PIIGS-landene må betale vesentlig høyere rente enn Tyskland 12
Høy risiko ved å låne ut penger til de "fattige" Risikopremiene (forsikring mot mislighold) er svindyre 13
Råvareprisene har steget over hele linjen 14
Og oljeprisen skal videre opp, tror vi Prognosen er oppjustert for 2011/2012. Uforandret 2013-2015 15
Renteutsiktene påvirkes Men det ER forskjellig syn på inflasjonstrusselen 16
Markedets respons er spread-utgang og en stigende EURUSD-kurs! 2 år EUR swap 2 år USD swap EURUSD-kurs Rente-spread 17
"Alle" forventer sterkere krone! 18
Vi er litt mer "edru" i kronesynet Stabil krone: Vårt anslag for oljeprisen i 2011 og 2012 er 105 dollar fatet Venter stabil utvikling for volatiliteten Ser for oss en liten økning i rentedifferansen, gitt rentehevinger fra Norges Bank Kronen ingen "trygg havn" Vanskelig å være negativ til kronen, men gitt de tradisjonelle driverne er vi heller ikke spesielt positive til kronen Sterkere mot EUR, svakere mot USD Risikofaktorer: Økt markedsuro =>svakere NOK Flere rentehevinger fra Norges Bank? =>sterkere NOK For pessimistiske til oljeprisen? =>sterkere NOK 19
Valutaprognosene 20
Russland Back on track etter finanskrisen Men inflasjonen er fremdeles gjenstridig og et hovedproblem for myndighetene: Mål om 6-7% prisstigning i år ikke realistisk Inflasjon trolig nærmere 10% i år Privat forbruk holdes oppe: Tradisjonelt lav sparing Reallønnsvekst, fallende ledighet og redusert låneopptak Anslag konsumvekst på 4,8% i år Russland medlem av WTO i løpet av sommeren? Parlamentsvalg i desember og presidentvalg neste vår 21
Markedet: Forventer svekkelse Russiske rubler (RUB) Regime: "Styrt flyt" (siden 1998) Utvidet kurv-korridor: 32,45-37,45 Sterkeste rubel siden 2008: PPP: rubel er i dag 84% overvurdert i forhold til US-dollar Sentralbanken intervenerer tidvis Sterk valuta er likevel en del av myndighetenes plan for bekjempelse av inflasjonen Pengepolitisk: Tvilsomt om videre rentehevinger vil gjennomføres pga. faren for økt kapitalinngang fra utlandet 22
RUBNOK 23
Brasil Har passert Italia som verdens 7. største økonomi Brasil slapp "billig" unna den globale resesjonen Eksplosiv vekst (BNP) på 7,5% i fjor og trolig rundt 5% i årene fremover; drevet frem av: Investeringer Privat forbruk Forbruksveksten anslås til rundt 5% neste fem år deretter enda høyere Brasil oppgradert av Fitch (BBB) Bedre lånebetingelser Økte investeringer/kapitalinngang Høy inflasjon gir høye renter og derigjennom sterk(ere) valutakurs 24
Markedet: Forventer svekkelse Kurs 4. april: 1,62 Brasilianske Real (BRL): Styrket med om lag 40% i senere år Løftet av: Store utenlandske direkteinvesteringer Høye renter; 11,75% (carry trades) PPP: Real er i dag om lag 46% overvurdert i forhold til US-dollar Ny president ny politikk Prioritet: Forhindre ytterligere appresiering av real Virkemidler: Begrensninger på adgangen til å short-selge dollar mot real (fra 4. april 2011) Heving av reservekrav Mulige skattereduksjoner øremerket for landets eksportindustri Markedet: Forventer svekkelse men kjøper fortsatt real! 25
Fortsatt stigende real i norsk regning? 26
Kortsiktig tendens er imidlertid ned! 27
Takk for oppmerksomheten! 28
Memo: Vekst- og inflasjonsanslag 29
Disclaimer Denne analyse er utarbeidet i samsvar med Alminnelige forretningsvilkår for DnB NOR Markets (kan fåes ved henvendelse til DnB NOR Markets eller på internett https://www.dnbnor.no/markets/merinfo/forretningsvilkaar.html). Analysen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DnB NOR Markets garanterer ikke at informasjonen i analysen er presis eller fullstendig. Uttalelsene i analysen reflekterer DnB NOR Markets oppfatning på det tidspunkt analysen ble utarbeidet, og DnB NOR Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne analyse skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller valuta. DnB NOR Markets påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne analysen. DnB NOR ASA ("DnB NOR") og/eller andre selskaper i DnB NORkonsernet eller ansatte eller tillitsvalgte i konsernet, kan være market maker i, handle med eller ha posisjoner i omtalte eller beslektede instrumenter eller valuta, eller yte finansielle råd og banktjenester i denne forbindelse. Regler om konfidensialitet og andre interne regler begrenser utvekslingen av informasjon mellom ulike enheter i DnB NOR, hvilket innebærer at ansatte i DnB NOR som har utarbeidet denne analyse er forhindret fra å bruke og være kjent med tilgjengelig informasjon i DnB NOR og andre selskaper i DnB NOR-konsernet og som kan være relevant for mottakerens avgjørelser. Denne analyse er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon. DnB NOR Markets - en enhet i DnB NOR ASA - organisasjonsnummer i Foretaksregisteret NO 984 851 006. 30