Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014 Stvg. Formannskap AU / 30.09.2014 Stvg. Formannskap / 02.10.2014 FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saken tas til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag Det er utarbeidet en fagrapport som viser at innføring av forkjørsregulering har gitt en positiv effekt på trafikkforholdene langs hovedveinettet. Antall ulykker har gått ned, og det er tydeligere for bilistene hvem som har vikeplikt i kryss. Statens vegvesen har gått gjennom hovedveinettet i kommunen og utarbeidet en rapport hvor de anbefaler hvilke veier som bør forkjørsreguleres. Rådmannens støtter de vurderingene som Statens vegvesen har gjort, og vil følge opp med nødvendige skiltvedtak. 1
... Sett inn saksutredningen under denne linja FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Bakgrunn for saken I 2012 utarbeidet Statens vegvesen region øst rapporten «Tydeliggjøring av vikepliktsforhold i kryss og vurdering av forkjørsregulering av veger». Rapporten oppsummerer erfaringer med fokus på trafikksikkerhet i forbindelse med innføring av forkjørsregulering av flere veistrekninger i Norge, siden 70-tallet. Rapporten anbefaler at det må igangsettes et systematisk arbeid med innføring av forkjørsregulering på et vesentlig større veinett enn i dag, både innenfor og utenfor tettbygd strøk. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen her lokalt startet opp med en gjennomgang av alle fylkesveier og noen kommunale veier i Stavanger kommune, med sikte på forkjørsregulering. I belønningsavtalen er det satt av kr. 2 mill i 2014, 2015 og 2016 til sammen 6 mill kr, for skilt og oppmerking i forbindelse med forkjørsregulering. I den sammenhengen inngår forkjørsregulering som et tiltak for å gi bedre framkommelighet for kollektivtrafikk. Denne saken gir en orientering om dette arbeidet og hvordan det er planlagt fulgt opp administrativt. Statens vegvesen vil sette i gang et tilsvarende arbeid i de andre kommunene på Nord Jæren på et senere tidspunkt. Fakta Forkjørsregulering av hovedveinettet Rapporten «Tydeliggjøring av vikepliktsforhold i kryss og vurdering av forkjørsregulering av veger» konkluderer med at forkjørsregulering på generelt grunnlag ikke medfører et betraktelig høyere fartsnivå og flere trafikkulykker. Rapporten er basert på gjennomgang og analyser av erfaringene med forkjørsregulering (fart, trafikkulykker, type ulykker og alvorlighetsgrad) over en lengre tidsperiode. Undersøkelsene er gjennomført på flere fylkes- og riksveier i Sandefjord, Hamar, Bærum, Trondheim, Akershus, Vestfold, Nordland, Oslo, Drammen, Horten. Det baseres óg på en undersøkelse gjennomført av SINTEF utført i 1978 som omfatter 803 vekryss over hele landet. Undersøkelsene viser den trafikksikkerhetsmessige effekten av å forkjørsregulere hovedvegnettet. Resultatene viser totalt sett en nedgang i ulykker, størst er nedgangen i kryssulykker, men for noen ulykkestyper noe økning. Størst er nedgangen for ulykker med lav alvorlighetsgrad. Overholdelse av vikeplikt for biler i veikryss og gående i gangfelt er forbedret. Fartsnivået før og etter forkjørsregulering varierer, noen få strekninger har en økning på 5-10%, mens noen kan ha redusert fart tilsvarende. Dette kan skyldes andre lokale forhold. Rapporten konkluderer med at en konsekvent bruk av forkjørsregulering av det overordnede veinettet vil være mer i tråd med hva trafikantene i dag oppfatter som en naturlig regulering og ofte praktiserer. Ulykker som skyldes misfortåelser om vikepliktsforholdene reduseres. For kollektivtrafikken vil en forkjørsregulering innebære bedre framkommelighet for bussen og høyere komfort for passasjerene. På det forkjørsregulerte vegnettet vil bussen kunne kjøre uten stopp eller nedbremsing på grunn av vikeplikt for høyre og for passasjerene vil dette være en klar forbedring. Trafikk fra sideveiene vil bli nedprioritert. I kryss med høy sideveistrafikk vil forholdene bli noe forverret, dvs at tiden for å komme ut på hovedveien kan øke. For å avbøte dette kan det være aktuelt å vurdere andre kryssløsninger som rundkjøring, lysregulering etc. Dette vil særlig være aktuelt i kryss hvor bussen kan få forsinkelser med å komme inn på hovedveien. Det vil og være behov for å vurdere trafikksikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende. På hovedveinett med lave fartsgrenser kan det være aktuelt å vurdere behovet for opphøyd gangfelt eller andre fartsdempende tiltak. 2
Syklister har vikeplikt for biler ved kryssing av kjørevei fra gang- og sykkelvei. På grunn av at flere syklister ikke kjenner til, og dermed ikke overholder dagens regler, er det behov for å vurdere endringer, slik at sikkerheten for syklister kan forbedres. Ved å trekke vikelinjen foran gang- og sykkelveien får syklistene forkjørsrett på lik linje med bilene. Veinettet i Stavanger På fylkesveier i Stavanger kommune er veikryssene stort sett basert på høyreregelen. Rapporten fra Statens vegvesen lokalt (vedlegg) viser hvilke veier som blir foreslått forkjørsregulert. Rapporten gir en vurdering om hvilke veier som vil få en positiv gevinst ved forkjørsregulering og anbefaler å gå videre med 19 fylkesveier og 6 kommunale veier som i dag er høyreregulert. Det kjøres rutebuss på alle disse veiene per i dag og det er ikke lagt opp til endringer i dette som følge av ny rutestruktur etter 2016. Rapporten peker og ut hvor det er nødvendig å gjennomføre krysstiltak før skiltingen kan iverksettes. Fremgangen foreslås inndelt i to faser hvor de enkleste veiene blir prioritert først. Første fase omfatter følgende veier: fv. 393 Breidablikkveien/Auglendsdalen/Haugåsveien/Auglendsveien/Ullandhaugveien fv. 402 Ullandhaugveien/Madlamarkveien fv. 405 Regimentveien fv. 411 Løkkeveien/Borgermester Middelthons gate/tastagata/dusavikveien/eskelandsveien, fv. 412 Randabergveien/Gjerdeveien/Gabbroveien, fv. 445 Kvernevik Ring, fv. 448 Eikesetveien/Godesetdalen, Klubbgata/Kongsgata, Arne Rettedalsg Madlasandnes Heddeveien. Disse veiene krever ikke krysstiltak før skiltendring. Skilting av disse veiene kan påbegynnes i høst og kan utføres enkeltvis. Neste fase tar for seg de veiene som krever krysstiltak, eller delvis ligger i andre kommuner. Det gjelder: fv. 390 Kristine Bonnevies vei fv. 395 Madlaveien fv. 413 Eskelandsveien/ Tastamyrveien fv. 441 Åmøyveien/Hegrevergveien Tellusveien/Tjensvolltorget/Morgedalsveien. I tillegg er det en noen veier som munner ut i hverandre og som må vurderes og skiltes i sammenheng. Dette gjelder følgende område: fv. 414 Misjonsveien, fv. 415 Stokkaveien/Nedre Stokkavei/Gustav Vigelands vei, fv. 416 Øvre Stokkavei, fv. 417 Christian Skredvigs vei/adjunkt Hauglands gate, fv. 418 Holbergs gate, fv. 420 Wessels gate og Eiganesveien. I tillegg må disse gatene på Våland vurderes og skiltes i en sammenheng fv. 421 Muségata fv. 404 Fylkeslege Ebbels gate/armauer Hansens vei. 3
Kartet under viser hvilke veier som foreslås forkjørsregulert. Grønne veier er foreslått i 1 fase og de blå i 2 fase. Veier med stiplet rød farge er de viktigste kollektivtraséene. Skiltmyndighet Stavanger kommune har skiltmyndighet, dvs har myndighet til å fatte vedtak vedrørende fartsgrenser og vegtrafikkskilting på kommunale, fylkes- og riksveier i henhold til skiltforskriften. Unntaket er E39. Dette har kommunen, som en av få kommuner, hatt siden «frikommuneforsøket» tidlig på 1990 tallet. Skiltmyndigheten er delegert til rådmannen v/direktør for kultur og byutvikling. Saksbehandlingen foregår ved at vegholder fremmer forslag til skiltplan. Dette drøftes så i samarbeidsgruppen for trafikksikkerhet, som er en tverrfalig høringsinstans for denne type saker. Her møter representanter fra Politiet, Statens vegvesen, Stavanger parkering, Stavanger kommune v/park og vei og transportplanavdelingen. Transportplanavdelingen leder møtene. Etter saken har vært behandlet her fattes det vedtak og skiltingen kan effektueres. I saker om forkjørsregulering av fylkesveier vil det være Statens vegvesen som utarbeider skiltplan og gjør den faglige vurderingen av eventuelle behov for tiltak i kryss. Deretter oversendes saken til Stavanger kommune og videre behandling i samarbeidsgruppen for trafikksikkerhet. Etter dette kan vedtak fattes. I saker som medfører større omlegginger av skiltingen blir det fulgt opp med eget informasjonsopplegg rettet mot publikum. 4
Vurdering Det er en god faglig dokumentasjon for at forkjørsregulering av hovedveinettet vil medføre en klarere forståelse for vikepliktsforholdet og reduksjon i antall ulykker. Dette vil gi en prioritet av trafikken på hovedveinettet og dermed bedre forholdene for kollektivtrafikken. Samtidig viser rapporten fra Statens vegvesen at forkjørsreguleringen har ført til en fartsøkning på opptil 5-10 % noen steder og at det derfor kan være nødvendig å supplere med fartsdempende tiltak på hovedveier med lav fart. Vi har totalt 37 fylkesveier i Stavanger og 29 er viktige kollektivtraseer. Vi støtter Statens vegvesen i deres vurdering om at det vil klargjøre vikepliktsforholdene og dermed innebære en traikksikkerhetsgevinst å vikepliktsregulere hovedvegnettet. Det vil samtidig øke fremkommeligheten for kollektivtrafikken og komforten for brukere. Vikepliktsforholdene for syklister som sykler i veibanen vil på samme måte bli forbedret. For syklister som sykler på parallell gang- og sykkelvei må en vurdere om det er mulig å inkludere denne i forkjørsregulering. Det betyr at for hver strekning som skal forkjørsreguleres må det gjøres en faglig vurdering av behovet for tiltak i kryss og på gang- og sykkelveinettet. Rådmannen er enig i den prioriteringssrekkefølgen som Statens vegvesen har foreslått og anbefaler at arbeidet gjennomføres så raskt som mulig. Det innebærer at en starter med veiene som kan skiltes umiddelbart uten ombygginger, og at det foregår et parallellt arbeid med å vurdere nødvendige krysstiltak på de andre veiene. Det er avsatt midler i belønningsordningen til å gjennomføre dette. Det skal utarbeides en informasjonsplan for gjennomføringen. Det er svært viktig at publikum bli godt informert i forkant av denne omlegginen slik at vi unngår misfortåelser og at publikum er godt inneforstått med omleggingen. Å ferdes i trafikken er «samspill» og i en situasjon med høye trafikkmengder så skal det lite til før misforståelser oppstår og ulykker inntreffer. Sakene behandles som ordinære skiltsaker i henhold til delegasjonsreglementet, dvs at Statens vegvesen som vegholder utarbeider det faglige grunnlaget og deretter høring i samarbeidsgruppen for trafikksikkerhet, før skiltvedtak fattes. Konklusjon Rapporten viser at forkjørsregulering av det overordnede veinettet gir en positiv gevinst i forhold til trafikksikkerhet og fremkommelighet. Det vil innebære en prioritering av hovedvegnettet på bekostning av sideveinettet. Det kan være behov for gjennomføring av tiltak i noen kryss med høy sideveistrafikk. Rådmannens støtter de vurderingene som er gjort. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Kristine C Hernes fung rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Hildegunn Hausken transportplansjef Saksbehandler: Mads Jarle Vigdel 5
Vedlegg: Gjennomgang av overordnet vegnett for å tydeliggjøre vikepliktsforhold... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 6