RAPPORT: SKOLESTRUKTUR 8/4/2013 Nore og Uvdal kommune Denne rapporten vurderer alternative organiseringer av grunnskoletjenesten i Nore og Uvdal kommune. Målet er å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag for å ta en avgjørelse i saken om fremtidig skolestruktur i Nore og Uvdal kommune. Rapporten har et langsiktig fokus.
Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Mandat og organisering... 3 2. PEDAGOGISK PLATTFORM OG HELHETLIG LÆRINGSMILJØ... 5 2.1 Sentrale og lokale føringer... 5 2.2 Fem grunnleggende ferdigheter... 6 2.3 En organisasjon for læring; helhetlig læringsmiljø... 6 3. EKSISTERENDE SKOLESTRUKTUR MED SKOLEBESKRIVELSER... 8 3.1 Dagens skolestruktur... 8 3.2 Dagens skoleanlegg... 10 3.2.1 Rødberg barne- og ungdomsskole 1-10... 10 3.2.2 Uvdal skole 1-10... 12 3.2.3 Nore skole 1-7... 14 3.2.4 Tunhovd oppvekstsenter... 16 4. BEFOLKNINGS- OG ELEVTALLSPROGNOSER... 18 4.1 Arbeidsgruppens prognoser... 19 4.1.1 Hele kommunen (2013-2026)... 19 4.1.2 Elevtallsprognose for hele barnetrinnet 6-12 år... 21 4.1.3 Elevtallsprognose for ungdomstrinnet 13-15 år... 22 5. VIKTIGE MOMENT I VURDERINGEN AV NYE SKOLESTRUKTURER... 23 5.1 Organisatoriske og pedagogiske moment... 24 5.1.1 Elevenes faglige og sosiale kompetanse/læringsutbytte... 24 5.1.2 Ressursutnyttelse... 25 5.1.3 Uteområder, tilrettelegging for fysisk aktivitet... 26 5.1.4 SFO... 28 5.1.5 Skolestørrelse... 29 5.2 Nærmiljømoment... 33 5.3 Moment som gjelder reisevei og skoleskyss... 34 5.4 Langsiktig plan- og utviklingsmoment... 36 5.5 Behov-, kapasitets- og bygningsmessige moment... 38 5.6 Økonomiske moment... 39 6. ALTERNATIVE STRUKTURLØSNINGER MULIGE VEGVALG FOR FRAMTIDEN... 41 6.1 Forutsetninger og premisser... 41 6.2 Alternativ 0 Videreføring av dagens skoler og skolestruktur... 43 6.3 Alternativ 1 to barneskoler: Rødberg og Uvdal... 45 6.4 Alternativ 2 to barneskoler: Uvdal og Norefjord... 47 Side 1
6.5 Alternativ 3 en felles barneskole på Rødberg... 49 6.6 Oppvekstsenter i Tunhovd... 51 6.7 Ungdomsskole... 51 7. OPPSUMMERING OG ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER... 52 8. VEDLEGG... 54 Litteraturliste... 54 kostnadsoverslag for å oppgradere Uvdal skole og samfunnshus - 2011... 54 Side 2
1. Innledning Rapport: Skolestruktur 1.1 MANDAT OG ORGANISERING Utgangspunktet for denne rapporten er en diskusjon om fremtidig skolestruktur i Nore og Uvdal som har pågått over lengre tid. Denne diskusjonen resulterte i første omgang i prosjektet og rapporten «Helhetlig læringsmiljø» som skulle legge grunnlaget for utvikling av en skole som fremmer læring, trivsel og helse, samt utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene (K-sak: 18/12 20.02.2012). Prosjektet «Helhetlig læringsmiljø» hadde en bred forankring, og både valgte foreldrerepresentanter, politikere og skoleledere la ned et betydelig antall arbeidstimer i prosjektet. Rapporten ber i punkt 7.2.2 punkt 2 side 18 om en utredning av skolestrukturen i Nore og Uvdal kommune, og kommunestyret stilte seg i k-sak 103/12 bak rapporten og igangsetting av en videre utredning. I sak 3/13 punkt 3 ble denne bestillingen ytterligere konkretisert i følgende vedtak: Framtidig skolestruktur: Det opprettes en arbeidsgruppe som skal utrede fremtidens skolestruktur med tanke på antall skoler, plassering av disse og tilhørende skolegrenser. Minst følgende alternativer skal utredes: a. Barneskole Uvdal og Rødberg b. Barneskole Uvdal og Norefjord c. Barneskole Rødberg I tillegg skal muligheten for fortsatt oppvekstsenter i Tunhovd vurderes. I den forbindelse bør det også sees på alternative undervisningsformer ved hjelp av teknologiske løsninger som kan muliggjøre en form for «fjernundervisning». Når det gjelder ungdomsskolen, forutsettes det at det så snart som mulig opprettes dialog med Rollag kommune, Buskerud fylkeskommune og Numedal videregående skole for å se på muligheten for samarbeid og felles utnytting av ressurser. Utredningen av fremtidig skolestruktur skal bygge på punkt 7.2.2 punkt 2 s. 18 i rapport «Helhetlig læringsmiljø», og i tillegg minst følgende punkter: Befolkningsprognoser basert på historiske og faktiske tall, forventninger, målsettinger og befolkningsendringer som følge av ulike tiltak og bedriftsetableringer Praktiske skyssordninger Økonomiske konsekvenser Elevenes reisevei til skolen Uteområder og muligheter for tilrettelegging for fysisk aktivitet SFO-ordning Side 3
Hovedutvalget for LK blir styringsgruppe og får ansvaret for å opprette arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal ikke konkludere. Arbeidsgruppen skal legge fram sin utredning for kommunestyret innen 02.09.2013 slik at vedtatte endringer kan tas med i økonomiplanen for 2014, og vedtatt skoleordning iverksettes fra høsten 2014. Arbeidsgruppen ble opprettet av Hovedutvalget for livsløp og kultur i sak 11/13, den ble bestående av: Betty-Karin Nørstebø (leder), Målfrid Toeneiet, Lars Granhaug, Kari K. Redalen og Leif E. Ågesen (sekretær). Kari K. Redalen som representerte barnehagene i arbeidsgruppen trakk seg fra gruppa underveis i arbeidet på grunn av habilitetsspørsmål. Gruppen ble gitt fullmakt til å benytte ekstern kompetanse, og arbeidsgruppen har fått noe ekstern bistand fra skoleplanlegger Terje Gregersen ved Norconsults seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling i Bergen. Side 4
2. Pedagogisk plattform og helhetlig læringsmiljø Rapport: Skolestruktur 2.1 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER Kommunebarometeret Grunnskole Beste 5 % Kommune n Plassering Vekting i % Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste 4 år 42,5 39,8 191 15 % Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste år 43,3 37,8 372 5 % Snitt nasjonale prøver 5.trinn siste 4 år 2,10 1,78 368 20 % Snitt nasjonale prøver 8.trinn siste 4 år 3,33 3,15 94 20 % Andel elever som ikke har bestått vgs innen 5 15,1 28,1 260 10 % år; snitt siste 4 år Andel elever pr pc 1,3 1,3 20 5 % Trivsel 7.trinn, snitt de siste 5 år (Over 92 84 270 5 % 100=bra) Trivsel 10.trinn, snitt de siste 5 år (Over 89 86 81 5 % 100=bra) Mobbing 7.trinn, snitt de siste 5 år (Under 65 89 206 2.5 % 100=bra) Mobbing 10.trinn, snitt de siste 5 år (Under 58 106 95 2.5 % 100=bra) Andel ansatte i sfo uten relevant utdanning 10 74 % 352 5 % Andel av lærere uten godkjent utdanning 0 6 % 416 5 % Kommunens nøkkeltall målt mot de beste kommunene Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 108 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig folkevalgte i kommunestyret en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra - database, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttets kommunedatabase og Kommuneproposisjonen. Tabellen viser oppdaterte tall fra 2012. Det er totalt 429 kommuner i Norge, og tallene i farget kolonne refererer seg til plassering blant de 429. Grønn celle indikerer at en har plassert seg høyt oppe på skalaen, rød celle er varsellampa som blinker. Tallene som omfatter trivsel og mobbing er hentet fra en egen nettbasert undersøkelse som gjennomføres hvert år i alle skoler og som heter Elevundersøkelsen. Tallene i tabellen omfatter kun grunnskoleområdet som er vektet 20 % av kommunens totale skåre. Dersom en setter grunnskoleområdet til 100 %, så vil de ulike områdene nevnt i tabellen (Vekting i %) få tallverdier som vist i kolonnen helt til høyre. Som det framgår av oversikten så er grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver viktigst. Side 5
2.2 FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den generelle lærerplanen er videreført. Intensjonen er at norske elever skal møte kravene i kunnskapssamfunnet gjennom fem ferdigheter innen: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy 2.3 EN ORGANISASJON FOR LÆRING; HELHETLIG LÆRINGSMILJØ Skolen skal være en organisasjon for læring, og man kan i dag med større tyngde si at man vet hva som virker og ikke virker dersom målet med skoledrift er høyt læringsutbytte. Alle barn og unge i Norge kan lære mer. Skolen kan hjelpe flere elever bedre. Kommunene er skoleeiere og har en viktig plass i oppgaven det er å nå de målene en ønsker i utdanningspolitikken. Betydningen av aktive skoleeiere blir stadig klarere i Norge og i andre land (Fra boka: Skoleeier som kvalitetsutvikler v/jøsendal, Langfeldt og Roald 2012). Videre siteres det; Aktive skoleeiere på lokalt og regionalt nivå er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i grunn og videregående skole. For at skolene skal nå høye faglige resultater, øke gjennomføringsgraden og bidra til sosial utjevning, er mobilisering av lokalt engasjement og utviklingskraft grunnleggende viktig. En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig kompetanse og kompetente skoleledere. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Kompetanseutvikling er et kommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov, i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. jfr. Kompetanse for kvalitet 2012-2015- videreutdanning for lærere (Udir). Lærere og skoleledere er de viktigste aktørene for elevenes og skolenes læring. Deres innsats krever bevisste, dyktige, støttende og ambisiøse skoleeiere som vil noe. Denne kunnskapen må Nore og Uvdal som skoleeier ta inn over seg og bruke i det arbeidet som skal utføres på arenaen skole i årene fremover. Kommuneplanens samfunnsdel for Nore og Uvdal kommune (2010 2021) legger vekt på kvalitet og kompetanse i skolene altså innholdet i skolen. Rapporten «Helhetlig læringsmiljø» tar tak i dette og tar for seg punktene læringsutbytte, kompetanse, ressursutnytting, skolen i samfunnet og trivsel og psykososialt miljø. På grunnlag i kommunebarometeret, og nasjonal og internasjonal forskning, kom arbeidsgruppen fram til anbefalte mål og viktige tiltak for skolene i Nore og Uvdal. Anbefalingene ble systematisert gjennom utarbeidelse av målsetninger og forslag til tiltak for den enkelte bidragsyter som skal skape en bedre skole i Nore og Uvdal (Helhetlig læringsmiljø, kapittel 7): Overordnet målsetning: Alle elevene i Nore og Uvdal skal oppleve mestring, trygghet og utvikle høy faglig og sosial kompetanse ut fra den enkeltes forutsetninger. Side 6
Denne overordnede målsetningen ble konkretisert i delmål og tiltak som følger: Rapport: Skolestruktur Skoleeier/skolesystem: Nore og Uvdal kommune skal ha kvalitets- og målbevisst skoleeier og skolesystem. Dette skal nås gjennom en strategi- og handlingsplan, samt årlige handlingsplaner for skolene i Nore og Uvdal med klare satsningsområder. Konkret måloppnåelse og resultat skal systematisk rapporteres oppover i systemet. Det bes også om en gjennomgang av skolestrukturen i Nore og Uvdal kommune. Skoleledelse: Nore og Uvdal skal ha en tydelig, tilstedeværende og kvalifisert skoleledelse. Dette skal nås gjennom styrking av skoleledelsen og kompetanseheving. Lærer/kompetente voksne: Alle ansatte i undervisningsstillinger skal være kompetente, med henhold til faglig, pedagogisk og sosial kompetanse. Dette skal nås gjennom gode og konkurransedyktige betingelser, aktiv jobbing med å beholde faglærte lærere, utarbeide en forpliktende plan for veiledning av nyutdannede lærere, kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning, aktiv rekruttering av fagpersonell og styrke skolens kompetanse på sosiale utfordringer. Foreldre/foresatte: Alle foreldre/foresatte skal være positive bidragsytere og støtte opp om sine barns skolehverdag og læringsutbytte. Dette skal nås gjennom styrking av foreldre/foresattes kompetanse og motivasjon til å følge opp sine barn bl.a gjennom foreldreskole, samarbeid hjem-skole og bevisstgjøring for å heve ambisjonsnivået. Elev: Øke elevenes trivsel, samt faglige og sosiale kompetanse. Dette skal nås gjennom å øke det faglige tilbudet og minstetimetallet, øke trivselen blant elevene gjennom vennegrupper, trivselsledere, forbedring av skolenes utemiljø og trygge skoleveier, og forbedre SFO- og ferietilbud. Som man kan lese ut av kommunebarometeret ligger Nore og Uvdal kommune et godt stykke ned på lista når det gjelder viktige målepunkter som nasjonale prøver, andel elever som består videregående skole innen 5 år og andel lærere med godkjent utdanning. Disse resultatene gir grunnlag for at Nore og Uvdal kommune nøye bør vurdere hvilke grep som må gjøres for skolene i kommunen, både kvalitetsmessig og strukturmessig, for raskest mulig å få kontroll på elevenes læringsutbytte. Side 7
3. Eksisterende skolestruktur med skolebeskrivelser 3.1 DAGENS SKOLESTRUKTUR Nore og Uvdal kommune har i dag 4 skolekretser med til sammen 303 elever i skoleåret 2012/13. Det er skolen i kommunesenteret Rødberg som har flest elever (kombinert barne- og ungdomsskole). Kartet viser at kommunen er stor i utstrekning med delvis mye spredt boligbygging i dag. Side 8
SKOLE OMRÅDE ÅRSTRINN ANTALL ELEVER 2012/13 Rødberg barne- og Fra Dokkeberg / Trollstua 1-7 97 ungdomsskole mot Uvdal skolekrets, til og med Odden som grenser til Nore krets. Vikangrend tilhører Rødberg skolekrets. Vestsida av nordre del av Norefjord; Midtstigen og Kollandsrud hører til Rødberg skolekrets. 8-10 98 Uvdal skole Fra kommunegrensa mot Hol kommune i nord, til og med Strømmen nord for 1-7 84 Nore skole Tunhovd oppvekstsenter Trollstua. Fra kommunegrensa mot Rollag og til og med Wetterhusgrend Fra kommunegrensa mot Hol kommune til og med boligfeltet i Tunhovd 1-7 18 (24 barn er bosatt i skolekretsen) 1-4 6 Side 9
3.2 DAGENS SKOLEANLEGG 3.2.1 RØDBERG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 1-10 Nøkkeltall for skoleåret 2013/14: Skoletype: Kombinert 1-10 skole Elevtall: 97 elever på barnetrinnet, 98 elever på ungdomstrinnet Antall barn SFO: 35 elever Elevkapasitet: 140 elever på barnetrinnet og 125 elever på ungdomstrinnet Netto læringsareal: ca. 1460 m 2 (eks. gymnastikksal) Uteareal / skoleplass: ca. 6 daa + eksterne arenaer / naturlekeplass Generelle læringsareal : 12 klasserom og 15 grupperom + auditorium med 54 sitteplasser Spesialrom: Kunst og håndverk, sløydsal, skolekjøkken m/ kantine, bibliotek kort vei til sentralt bibliotek. Gymsal og svømmebasseng er samlokalisert med samfunnshus. I samfunnshuset ligger også arealer som skolen kan benytte i skolevirksomheten. Muligheter for sambruk med andre offentlige funksjoner i nærheten. SFO har sambruk i med kunst og håndverk og skolekjøkkenet. VURDERING AV SKOLEANLEGGET Beliggenhet Rødberg barne- og ungdomsskole ligger i kommunesenteret Rødberg. I tillegg til elevene fra Rødberg skolekrets tar skolen i dag mot elever fra Tunhovd krets, og fra og med skoleåret 2013/14 overføres elevene fra Nore midlertidig til Rødberg. Rødberg skole har kommunens eneste ungdomsskole. Skolen ligger tett ved kommunens hovedbibliotek, kino, sentralbaneanlegg /all - idrettsanlegg og svømmebasseng. Kapasitet Som det framgår av ovennevnte nøkkeltall så har skolen kapasitet til å romme et elevtall på 260-270. Men da har skolen brukt sin kapasitet, og det vil trolig redusere mulighetene for fleksibel bruk samt at det vil være lite å gå på dersom litt optimistiske utviklingsprognoser på elevsida skulle slå til. Dette gjelder både inneareal og uteareal. Vurdering av skolebygningene Rødberg skole (hovedbygningen) ble totalrehabilitert i 2008 og tatt i bruk 01.01.09. Både når en vurderer plass, fleksibilitet, miljømessig / innemiljø, estetikk og klima så framstår lokalene som flotte. Paviljongen som har lokaliteter til småtrinnet og sfo, er av bra standard, men her er det noe behov for oppussing. Bygninga fikk ny heis og tilpasset inngangsparti i 2012. Side 10
Uteområdet Det området som i dag er inngjerdet skoleområde er ikke tilfredsstillende stort nok for en elevgruppe på 200. Det som hjelper på er at en har trafikksikker tilgang på ballbinge og naturgitt lekeområde på den ene siden av bygningene (50-60 m fra bygningene), samt et mindre baneanlegg for de eldste på den andre siden av skolen. Skolen har også en del gode lekeapparat tett innpå skolebygningene. Allidrettsanlegget Rødstubben som vil stå ferdig fra og med skolestart høsten 2013, vil løfte kvaliteten og kapasiteten på uteområdet betydelig. Dette området kan kunne brukes av de eldste elevene i friminuttene da avstanden mellom bygg og bane er 110 m i luftlinje / 75 m fra nærmeste skoleport og ballområde som brukes i dag. Adkomsten skal trafikksikres og gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere. Oppgraderingsbehov Hovedbygningen vil holde god standard i mange år gjennom god oppfølging på vedlikeholdssida. Paviljongen bør en vurdere å foreta ei oppgradering på for å få bygget opp på samme nivå som hovedbygningen. Behov for noe oppgradering av uteareal. Side 11
3.2.2 UVDAL SKOLE 1-10 Nøkkeltall for skoleåret 2013/14: Skoletype: Fulldelt barneskole 1-7 Elevtall: 84 elever Antall barn SFO: 35-40 barn Elevkapasitet: 125-140 elever Netto læringsareal: ca. 600 m 2 (eks. gymnastikksal) Uteareal / skoleplass: ca. 6 daa + ekstern naturleikeplass Generelle læringsareal: 7 klasserom, 3 grupperom Spesialrom: Kunst og håndverk, sløydsal, skolekjøkken og bibliotek. Gymsal er samlokalisert med samfunnshuset. I samfunnshuset ligger også arealer som skolen kan benytte i skolevirksomheten. SFO har sambruk i med kunst og håndverk og skolekjøkkenet. VURDERING AV SKOLEANLEGGET Beliggenhet Uvdal skole ligger i Uvdal sentrum vel 300 meter fra butikk, kirke og herredshus m/bibliotek. Skolen ligger ved FV 40 og har gangfelt inn til butikk og herredshus. Skolens nærmeste naboer er Uvdal barnehage, hvert fall frem til den er blitt re-lokalisert, og med en gård på den andre siden. Kapasitet Vurdering av skolebygningene Skoleanlegget er en tradisjonell klasseromsskole med delvis mye gang- og trafikkareal. Bygningen er gammel og fremstår som noe slitt. Skolen disponerer de funksjonene som en barneskole bør ha for dette elevtallet. Spesialrommene er komplette. Skolen savner flere grupperom til arbeid i mindre grupper og en til en oppfølging i enkelte situasjoner. Uteområdet På forsiden av skolegården er det et lite grøntområde. Her er det balansestativ, husker, sandkasse, samt trær, flaggstang og et gressområde. Utenfor dette ligger en større asfaltert plass (ca. 20x50m). Her spilles det slåball og sykles, hoppetau, paradis, ballkasting m.m. På vinteren er det skøytebane her. Det er også en ny ballbinge. Oppkjørte skiløyper på naboens innmark om vinteren. Gapahuk i gangavstand. Leikeplass på baksiden med huskestativ og sandkasse. Fin akebakke på vinteren. Side 12
Oppgraderingsbehov Skolen er fra midten av 1960-tallet og det har vært lite oppgradering siden skolen ble bygget. To nye klasserom ble bygget midt på 1990-tallet. I fjor ble det lagt nytt gulv i gymsalen. Det ble også lagt nytt belegg i gangen, skiftet vinduer i de fire hovedklasserommene og satt inn nytt ventilasjonsanlegg i samfunnshuset. I løpet av høsten vil skolens hovedinngangsparti bli pusset opp. Det blir også nye sanitæranlegg, samt at det kommer to nye grupperom. Opplegg for varmtvann vil også bli skiftet. Ved langsiktig drift av Uvdal skole trenger skolen en kraftig oppgradering for å kunne drive god undervisning etter dagens standard og forventninger. I 2011 utarbeidet firmaet Søndergaard Rickfelt AS et kostnadsoverslag for å oppgradere Uvdal skole og samfunnshus. Dette kostnadsoverslaget er vedlagt. Arbeidet med oppgradering er påbegynt, og de siste to år er skolen oppgradert for 6-7 millioner. Blant annet er følgende tiltak gjenstående: Bedring av arbeidsforholdene for ansatte Oppgradering av skolekjøkken Nytt skolebibliotek Utbedring av SFO lokaler. Ombygging til mer fleksibel klasseromsløsning Skoleanlegget trenger nye vinduer og dører. Behov for noe oppgradering av uteareal på baksiden. Side 13
3.2.3 NORE SKOLE 1-7 Nøkkeltall for skoleåret 2012/13 Skoletype: Fådelt barneskole 1-7 Elevtall: 18 elever (elever bosatt i skolekretsen er 24, også neste år) Antall barn SFO: 4 elever, i tillegg 2 barn som venter på buss. Elevkapasitet: ca. 80 elever på barnetrinnet Netto læringsareal: ca. 300 m 2 (eks. gymnastikksal) Uteareal / skoleplass: ca 4 daa + ekstern naturleikeplass Generelle læringsareal: 5-6 klasserom, 3 grupperom medregnet arealet i Norehallen. Spesialrom: Kunst og håndverksrom m/sløyddel og skolekjøkken. Gymsal er samlokalisert med samfunnshuset. I samfunnshuset ligger også egne SFO-rom og andre rom som skolen kan benytte i skolevirksomheten. Folkebibliotek er samlokalisert med skolebiblioteket. VURDERING AV SKOLEANLEGGET Beliggenhet I Norefjord sentrum rett ved fjorden. Fartsregulert fylkesveg rett ved siden. Gang og sykkelvei til skolen fra nord og øst. Nærhet til butikk og Numedal Videregående skole. Kapasitet Siden det bare er 5 klasserom må elevtallet være slik at noen årstrinn går sammen, slik det gjorde da Rødberg og Nore skole var sammen (1-4 kl brukte kun to klasserom). Vurdering av skolebygningene Selv om bygget er fra 1957 gir utforming og rominndeling en fleksibel løsning. Hver klasse har egen inngang og garderobeplass. Ved fullt belegg med elever vil det være for lite grupperom. Høyere belegg vil også redusere mulighetene for fleksibel bruk, og det er et stort oppgraderingsbehov for å tilfredsstille dagens krav til standard. Skolen fikk i -94 tilbygg med skolekjøkken og 1 klasserom. Det samme gjelder SFOlokalene som egentlig blei bygget som dagsenter for HVPU. SFO har egne lokaler som er meget godt egnet for inntil ca.15 barn Når det gjelder SFO er gymsalen i Norehallen alltid disponibel. Numedalshallen noen ganger etter avtale. Kulturskolerom, scene, formingssal er disponible i tillegg til meget godt egnede og trivelige SFO-lokaler. Biblioteket er vegg i vegg. Side 14
Uteområdet Uteområdet ved Nore skole er meget bra. Uteområdet består av fotballbane m/grusdekke som er skøytebane om vinteren, leikeplass med mye utstyr, en liten skog m/lavvo, en asfaltert bane og et leikeområde på nordsida av skolen. Med litt mer asfalt har vi basketballbane. Det er utendørs volleyballbane med grasdekke, lysløype like ved, Numedalshallen m/idrettsbane og ikke minst fjorden til padling og roing. I tilknytning til lysløypa er det satt opp en gapahuk og uteskolemulighetene er nesten ubegrenset. I nærområdet er det avsatt areal til skileikanlegg. Oppgraderingsbehov Oppgraderingsbehovet her vil ligge omtrent på samme nivå som ved Uvdal skole. Blant annet må følgende tiltak gjøres: Bedring av arbeidsforholdene for ansatte Ombygging til mer fleksibel klasseromsløsning Skoleanlegget trenger nye vinduer og dører. Største oppgraderingsbehov er i Norehall-delen. Der trengs totalrenovering. Dette er noe som må gjøres uavhengig av skolestruktur fordi samfunnshuset jo skal være et forsamlingslokale i nærmiljøet. Side 15
3.2.4 TUNHOVD OPPVEKSTSENTER Nøkkeltall for skoleåret 2013/14: Skoletype: 1 klasse for fire elever Elevtall: 4 elever Antall barn SFO: 3 elever Elevkapasitet: 40 elever på barnetrinnet Netto læringsareal: ca. 130 m 2 (eks. gymnastikksal) Uteareal / skoleplass: ca 4 daa Generelle læringsareal: 3 klasserom Spesialrom: Sløyd/formingsrom, skolekjøkken VURDERING AV SKOLEANLEGGET Beliggenhet Oppvekstsenteret ligger midt i bygda Tunhovd med gangavstand til de fleste hus og gårder. Det er bare fra en grend ca. 5 km fra bygda hvor det er behov for skoleskyss. Kapasitet Vurdering av skolebygningene Eldre bygning som ikke har vært tilgodesette med større investeringer ut over løpende vedlikehold. Med det belegget en har i skolen og barnehagen i dag, så er forholdene tilfredsstillende. Skolegården har et totalareal på 3802 m2. Plassen er lys og lun med sol hele året. Uteområdet En del av uteområdet er asfaltert og brukes som ballplass. Her er det lekeapparater som husker, klatrestativ, båt og bussmodell og i tillegg ei stor leikestue. Det er også laget ei grillbu på plenområdet og det er noen lauvtrær som blir brukt av barna til klatretrær. Mulighetene for å bruke området rundt skolen er gode. Oppkjørte skiløyper i tilknytning til skolen. Ellers er det lysløype ca 1 km fra skolen som holdes oppe hele vinteren. Fra lysløypa blir det kjørt opp løyper innover i marka. Jordene kan selvfølgelig også brukes til andre skiaktiviter som hopping og løyping i skoletida og i SFO-tida. Fra skolen kan man følge en sti ned til fjorden som ligger nedenfor. Om sommeren kan man bade ved brygga 1-1 ½ km unna. Der er det grillplass med bord og krakker og fint område for uteleik, uteskole og fiske. Det er utarbeidet orienteringskart over to områder i nærheten som skolen kan få ved å henvende seg til idrettslaget i bygda. Dette som her er beskrevet er aktuelt for bruk både av skolen i skoletida og i SFOtida. Side 16
Oppgraderingsbehov Samme behov som ved Uvdal og Nore dersom en skal legge samme standardkrav til grunn, men bygningsmassen er mindre, og elevgrunnlaget er pr. tiden lite. Side 17
4. Befolknings- og elevtallsprognoser Definisjonen på en prognose er at den er «en forutsigelse, bygd på mer eller mindre sikre indisier». Den skal «beskrive forventninger om en mulig framtid». Det vil si at et godt utgangspunkt er de tallene man vet med sikkerhet, i dette tilfellet vil det si faktiske fødselstall så langt man vet. Ut over dette er det mer eller mindre kvalifisert gjetning. Man kan ta utgangspunkt i kommuneplanen; og hvilke mål og strategier kommunen har de neste årene for boligplanlegging, næringsutvikling, rekruttering av arbeidskraft, skoler og barnehager, forventninger og målsetninger, for å nevne noe. Klarer vi å tallfeste hva vi tror, er vi langt på vei i denne «kvalifiserte gjetningen». SSB sine befolkningsprognoser bygger på komponentene fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. For å illustrere usikkerheten om den fremtidige utviklingen gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om disse fire komponentene med betegnelsene L (lav), M (middels) og H (høy). Betegnelsen hovedalternativ brukes om MMMM, som angir at mellomalternativet er brukt for alle komponenter. LLML og HHMH gir henholdsvis lavest og høyest befolkningsvekst. Disse regnes imidlertid som mindre realistiske, da de forutsetter at alle komponenter antar relativt ekstreme verdier gjennom hele perioden som prognosen gjelder for. Kommunen benytter i dag SSB sitt hovedalternativ til forventet befolkningsutvikling. SSB mangler lokalkunnskap, og kjenner ikke til de målsettinger og tiltak som blir vedtatt på lokalpolitisk plan. Prognosene tar derfor ikke hensyn til dette. Et viktig spørsmål vil være; hvilke forventninger skal vi i Nore og Uvdal velge å ha til befolkningsutviklingen? Bør kommunen ha tiltro til egne tiltak? Vi kan innfinne oss med en nedadgående kurve, eller vi kan velge å ha tro på de målsetningene vi setter oss og de tiltakene som settes i verk. Arbeidsgruppen ønsker at dette skal gjenspeiles i prognosene som benyttes. I tillegg mener vi at skolene i kommunen skal ha en viss overkapasitet for å sikre fleksibilitet i forhold til endringer og økninger i elevtall. Ved eventuell tilflytting bør det ikke stå på kapasitet i skolene i kommunen. Kommuneplanens hovedmål er «Vekst og trivsel i Nore og Uvdal». Alle visjoner, målsetninger, strategier og tiltak skal i sum gi vekst. Vi ønsker å satse på vekst, og velger oss derfor en positiv utvikling. Vi i arbeidsgruppen har derfor tatt utgangspunkt i hovedalternativet og prognosealternativet for høyest befolkningsvekst, og valgt et gjennomsnitt av de to. Vi får da en prognose som ligger mellom SSB`s alternativ for høy (HHMH) og middels (MMMM) vekst. I figurene under ser vi hvordan disse alternativene (scenarioene) slår ut for kommunen samlet og for grunnskoleelevene. Side 18
4.1 ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSER Rapport: Skolestruktur 4.1.1 HELE KOMMUNEN (2013-2026) Nore og Uvdal kommune har i perioden 2000-2009 hatt en delvis stor nedgang i folketallet. I år 2000 bodde det 2 764 personer i kommunen. I 2009 er innbyggertallet redusert med 261 personer til 2 500 personer. I perioden etter 2009 og fram til i dag (2013), har det vært en liten vekst i folketallet. Pr. 01.01.2013 utgjør folketallet 2 540 personer. Økningen skyldes i hovedsak økt utenlandsk innvandring. FIGUR 1: ARBEIDSGRUPPENS BEFOLKNINGSPROGNOSE I figuren over ser vi arbeidsgruppens prognosebane (lilla stiplet linje) for befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal. Det er denne prognosebanen som blir lagt til grunn for elevtallsutviklingen i denne rapporten. Denne prognosen legger seg mellom SSB`s to alternativer for høy befolkningsvekst (HHMH) og middels vekst (MMMM). Arbeidsgruppen mener at denne prognosebanen samsvarer med kommuneplanens målsettinger og intensjoner. Dette innebærer tiltak som skal skape bolyst i kommunen, attraktive boliger, gode skoler og barnehager, arbeidsplasser, for å nevne noe. Dette er fokus hos både politikere og kommuneadministrasjon. Arbeidsgruppens prognose tar utgangspunkt i den samla historiske veksten som har vært i kommunen, siste 4 år og viderefører denne som hovedgrunnlag. I de siste årene har det vært en liten positiv vekst. Arbeidsgruppen presiserer at økt befolkningsvekst krever stor innsats av alle i kommunesamfunnet. Side 19
FIGUR 2: ARBEIDSGRUPPENS ELEVTALLSPROGNOSE - HELE GRUNNSKOLEN Alle prognosealternativ forventer at elevtallsnedgangen skal fortsette fram til 2018. I 2008 var det 354 elever i grunnskolen i kommunen. Inneværende skoleår 2012/13 går det i underkant av 300 elever i grunnskolen. På kort og mellomlang sikt forventer prognosene at elevene i grunnskolen stabiliserer seg mellom 260-270 elever. På lang sikt forventes en liten økning i elevtallet til rett under 300 grunnskoleelever. SSB`s alternativ (LLML) for lav vekst, innebærer en ytterligere elevtallnedgang til rundt 250 elever i 2026. Dersom denne trenden videreføres, innebærer dette at elevtallet vil reduseres med over 100 elever eller en elevtallsnedgang på nesten 30 prosent over 20 år (2007-2026). Det betyr at det er god plass og rikelig med elevkapasitet i de eksisterende skoleanleggene og med dagens organisering av grunnskoletjenestene (skolestruktur). Side 20
4.1.2 ELEVTALLSPROGNOSE FOR HELE BARNETRINNET 6-12 ÅR Rapport: Skolestruktur Elevtallprognosen på barnetrinnet gir et framtidig elevtall mellom 180 200 elever i hele kommunen. Med arbeidsgruppens prognose innebærer dette en relativ stabil elevtallsutvikling på kort og lang sikt for kommunen som helhet. Flesteparten av disse elevene vil høre til Rødberg og Uvdal skoler. Kullene vil trolig ligge mellom 20-35 elever pr. år fremover. FIGUR 3: ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSE BARNETRINNET 6-12 ÅR Side 21
4.1.3 ELEVTALLSPROGNOSE FOR UNGDOMSTRINNET 13-15 ÅR En svak elevtallsnedgang i barnetrinnet gir også en nedgang i ungdomstrinnet. Det forventes at elevtallet på ungdomstrinnet vil ligge mellom 80-100 elever innover prognoseperioden og klassestørrelsene vil ligge mellom 25 35 elever pr. klasse. FIGUR 4: ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSE - UNGDOMSTRINNET 13-15 ÅR Side 22
5. Viktige moment i vurderingen av nye skolestrukturer Skolestruktur er et utelukkende lokalpolitisk valg og kommunen bestemmer selv hvordan de kommunale grunnskoletjenestene skal organiseres og innrettes. Det betyr at Nore og Uvdal kommune står fritt til å prioritere skolestørrelser, skoletyper og skolested - utfra rene lokalpolitiske hensyn og prioriteringer. Nore og Uvdal kommune er en tjenesteprodusent som skal levere gode tjenester til sine innbyggere. Denne rapporten danner grunnlaget for hvordan den framtidige organiseringen og driften ved de kommunale grunnskoletjenestene på barnetrinnet skal utvikles i et langsiktig perspektiv. Sentralt i denne satsingen står kvalitet i tjenestene gjennom gode læringsesultater. Dette kapittelet omtaler 6 hovedmomenter som preger det offentlige ordskiftet i kommunale skolestruktursaker. Disse momentene inneholder de punktene kommunestyret i Nore og Uvdal har bedt oss om å vurdere skolestrukturen på grunnlag av. Ikke alle momentene er like viktige for Nore og Uvdal i skolestrukturdebatten. Kapittelet er ikke uttømmende på fokusområder, men prøver å sortere i de viktigste hovedmomentene som det offentlige ordskiftet i skolestruktursaker omhandler. 1) Organisatoriske og pedagogiske moment: Hvordan sikre en skolestruktur som gir bærekraftige, robuste fag- og elevmiljø? Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Hvordan sikre en pedagogisk plattform som ivaretar kvalitet i opplæringen og som gir gode arbeidsvilkår for elever og ansatte. Vil større fagmiljø virke positivt på framtidig rekruttering av pedagogisk personale? En, to eller flere skoler i kommunen? 2) Nærmiljømoment: Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i kommunen? Hvordan sikre god folkehelse gjennom plassering av skoleanlegg og tilrettelegging av trygge gang- og sykkelveier? 3) Skoleskyss og reisevei: Nore og Uvdal er en kommune med spredt bosetning. Mange elever må skysses til skole. Økt sentralisering vil øke skyssbehovet for flere elever. 2) Langsiktig plan- og utviklingsmoment: Hvordan tilpasse og dimensjonere grunnskoletjenestene etter samfunnsutviklingen og de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen? Interkommunalt samarbeid? 3) Økonomisk moment: Side 23
Nore og Uvdal kommune har høy ressursbruk i grunnskoletjenesten og ligger over mange sammenlignbare kommuner når det gjelder økonomiske rammer. Det kan i dag ikke dokumenteres samsvar mellom høy ressursbruk og læringsresultater. 5) Kapasitets, behovs-, bygningsmessige moment: Hvordan sikre elever og ansatte et mest mulig likeverdig fysisk opplæringsmiljø. Hvilke skoleanlegg bør det satses på? Hvilke skoleanlegg kan og bør fases ut på grunnlag av pedagogisk funksjonalitet, bygningsmessig standard, mv? 5.1 ORGANISATORISKE OG PEDAGOGISKE MOMENT 5.1.1 ELEVENES FAGLIGE OG SOSIALE KOMPETANSE/LÆRINGSUTBYTTE De ulike alternativene vi skal drøfte består av en eller to barneskoler. I tillegg skal det tas hensyn til en eventuell opprettholdelse av Tunhovd oppvektsenter. Slik vi ser det vil et fortsatt oppvekstsenter i Tunhovd være en direkte følge av at reiseveien blir vurdert som for lang for elevene ved de andre alternativene. Dette vil bli en vurdering kommunestyret må ta sett i sammenheng med hvilken størrelse som vil være akseptabelt for et oppvekstsenter ut fra faglige og sosiale argumenter. Oppvekstsenter omtales i kapittel 5.1.5, og vi vil i det følgende drøfte fordeler og ulemper ved 1 kontra 2 barneskoler. I følge elevtallsprognosene vil vi med to barneskoler ha klassestørrelser på 10-20 elever. I noen tilfeller og årskull kan vi risikere at det er en noe mindre klassestørrelse. Det vil også kunne variere mellom skolene slik at ved en skole kan være 15 elever i klassen på et gitt årstrinn, mens det på den andre skolen kan være kun 5 elever. Er det en barneskole i kommunen vil det fortsatt være variasjoner fra år til år på elevkullet, men en kan ta utgangspunkt i at klassestørrelsen vil være på 20-40 elever. Det er vanskelig å si noe eksakt tall på hva som er mange nok medelever for at elevene skal kunne oppøve seg sosial kompetanse, men ved begge scenarioene vil en kunne ha elevgrupper som er store nok til at man får god øving i sosial kompetanse. I scenarioet med to skoler er det også mer aktuelt å samarbeide i fag og organisering med «nabotrinn», klasser over eller under i forhold til sammenslåing av klasser i enkelte fag/opplegg. Ved å ha to barneskoler blir også klassestørrelsen noe mer sårbar for årskullsvariasjoner enn om man har en barneskole i kommunen. I scenarioet med en barneskole får man litt mer stabil klassestørrelse og minsker muligheten for veldig små elevgrupper. Avhengig av størrelsen på årskullene vil man eventuelt kunne opprette to permanente parallellklasser ved en skole om kullet skulle komme opp i en viss størrelse (f.eks et kull med 28 elever vil kunne gi to parallellklasser med 14 elever i hver klasse) om man mener at det er en slik organisering som fremmer læringsutbyttet best mulig for elevene. Et annet moment som bør vurderes i denne sammenhengen er om kommunen fortsatt skal ha en kombinert barne- og ungdomsskole eller om man i denne prosessen skal skille skoleslagene fra hverandre. En 1-10 skole gjør at elevene ikke har mulighet til miljøskifte i løpet av det 10-årige grunnskoleløpet. Skolemiljøet kan bli ekstra krevende da barn og ungdommer har forskjellige behov for hva de ønsker å gjøre i friminuttene. Det er ekstra krevende å lede en kombinert barne- og ungdomsskole. Selv om begge er pedagogiske institusjoner er dette to vidt forskjellige skoleslag. Det er forskjellige fokusområder i barne- og Side 24
ungdomsskoler. Det krever mer av det pedagogiske utviklingsarbeidet å få disse skoleslagene til å bevege seg i samme retning og tilnærmet samme fart enn om barne- og ungdomsskole var adskilt. Å skille ut ungdomsskolen for seg selv i Nore og Uvdal kommune fører til at denne skolen blir ganske liten og følgelig mere sårbar. I forhold til punktet med økt læringsutbytte for elevene er det naturlig å henvise til rapporten «Helhetlig læringsmiljø» og sidene 9 og 10 i konklusjonen til gruppen som har jobbet med læringsutbytte. Både punkt 1 lærere og systemtiltak og punkt 2 samarbeid hjem-skole. Begge disse punktene er det naturlig å jobbe med for å fremme elevenes læringsutbytte. Dette er tiltak det kan jobbes med uavhengig av hvor mange skoler det er i kommunen. 5.1.2 RESSURSUTNYTTELSE Det er en utfordring for Nore & Uvdal kommune å ha nok faglærte lærere. Ved å konsentrere undervisningen til en barneskole vil man trenge færre lærere totalt for å kunne sørge for at alle elever blir undervist av en faglært lærer, noe som absolutt ikke er tilfellet i dag. Det gir også muligheten til å kunne bygge et noe større fagmiljø for lærere. Det vil også kreve færre skoleledere. Det gjør skoleledernes fagmiljø mindre og mer sårbart, men kan være innsparende i forhold til ressursutnyttelsen. Det vil også kunne gjøre det lettere å få til en tettere oppfølging fra og et tettere samarbeid med fagsjef og politisk styringsnivå. Per i dag er det liten tradisjon for å omplassere/fordele lærere mellom kommunens skoler. Alle lærere som er ansatt i Nore og Uvdal har kommunen som arbeidsgiver. Følgelig er det mulig å disponere lærerressursen noe annerledes enn tilfellet er i dag. Er det skjevfordeling i faglært kompetanse mellom skolene så er det mulig å flytte personale mellom skolene for å utjevne disse forskjellene, for eksempel for at man til enhver tid kan sikre seg at alle kommunens klasser har faglærte kontaktlærere. Eller at alle kommunens elever til enhver tid har faglærte lærere i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Et argument for å ha mer enn en skole i kommunen handler også om lærernes valgmuligheter. Er det kun en skole i kommunen og læreren av ulike årsaker ikke ønsker å fortsette å jobbe der så vil det kun finnes alternativer til lærerjobb utenfor kommunen eller at man må endre stilling for å bli i kommunen. Ved to eller flere skoler finnes det et reelt alternativ om læreren vil skifte jobb i kommunen uten å måtte bytte yrke. Selv om man kun har en barneskole i kommunen får man kun en middels stor skole, slik at fagmiljøet uansett ikke blir veldig stort for lærerne, men klart større enn i dag. Reduserer man antallet barneskoler fra fire til to gjør man det uansett mer oversiktlig og mye enklere å organisere samarbeid på tvers av skolene enn hva tilfellet er med dagens situasjon. Ved tilgang på nok faglærte lærere vil en om man har en skole kunne styrke den tidlige innsatsen. Hvis formålet ikke er å spare penger vil en kunne bruke to pedagoger per klasse i opplæringen, hvert fall på de laveste årstrinnene. Er det ikke nok faglærte lærere vil det uansett kunne gi mulighet for en kraftig styrking med assistent inn i klasserommet for å sørge for tettere oppfølging av elevene. Et sentralt poeng i Kommunebarometeret er bedre resultater på nasjonale prøver. Vi vet at læreren og lærerkompetansen er sentralt i dette arbeidet, gjerne mer enn mer økonomiske midler alene. Derfor kan et organisatorisk grep gjennom større fagmiljø for pedagogisk personale slå positivt ut på rekruttering til læreryrket og gi bedre muligheter for bedre resultater på nasjonale prøver. Side 25
En økt tidlig innsats er noe som vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Det vil også kunne være med på å minske behovet for både spesialundervisning og behov for forsterket norskopplæring for fremmedspråklige elever på lengre sikt. Kommunen har en relativt stor andel spesialundervisning. Her bør det være mulighet til å sørge for bedre dekning av spesialpedagoger med færre skoler og mer samkjøring av timer/opplegg for elever med relativt like utfordringer. Andelen fremmedspråklige elever med behov for forsterket norskopplæring er også sterkt økende. Ved å ha en skole kan man spesialisere lærere som jobber med dette. Kanskje er det også rom for å kunne etablere en mottaksklasse for elever med dårlige norskkunnskaper? Da vil de kunne få opplæring i denne klassen før de kommer ut i de ordinære klassene. Dette vil kunne redusere det langsiktige behovet for språkopplæring og gjør også noe med hvordan lærerne i ordinære klasser kan prioritere sitt arbeid. Mange av disse punktene taler i fordel for en skole, men det vil uansett gjøre det lettere å koordinere dette på tvers av skoler om man har færre skoler enn det man har i dag og en vil kunne få bedre ressursutnyttelse også ved å ha to skoler, kontra de fire man har i dag. Et av hovedsatsingsområdene i rapporten «Helhetlig læringsmiljø» er økt satsing på skole-hjem samarbeid. Et av de viktigste virkemidlene for dette er innføringen av foreldreskole. En foreldreskole vil sannsynligvis være lettere å bygge opp og å gjennomføre jo færre skoler man har. Det som kan være en bakdel er at ved færre skoler blir det lengre reisevei også for foreldre til å komme og delta på slike arrangementer og de føler kanskje mindre «eierskap» til en skole som oppleves lenger unna både fysisk og psykisk og vil muligens vanskeliggjøre et økt foreldresamarbeid, hvert fall i en overgangsfase. 5.1.3 UTEOMRÅDER, TILRETTELEGGING FOR FYSISK AKTIVITET Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og utenom skoletiden. Når man i dag har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt har dette flere årsaker. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er blitt et politisk ønske å legge til rette for, og øke, aktivitetsnivået til barn og unge. En del av dette arbeidet har vært å gjøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet. I 2012 publiserte Helsedirektoratet tall som viste at ungdom i 15-årsalderen er mindre aktiv enn voksne i alderen 65 85 år. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasjon i naturog kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for barn på alle grunnskolens trinn. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet. Skolegårdens tilbud og utrustning er det som bidrar mest til barns inaktivitet i skoletiden. Ser en på den tradisjonelle skolegården er den ofte utformet som en åpen plass og med begrenset mulighet for varierte aktiviteter. I rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (2003) nevner Sosial- og helsedirektoratet følgende punkt over hva et uteareal bør gi: rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Side 26
rom for ulike typer sosial aktivitet trygghet og være trivselsskapende mulighet for endringer av det fysiske miljøet rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet Rapporten kommer også med en oversikt over hensyn en må ta ved plassering av og utforming av skoleanlegget: sikre best mulige solforhold skjerme mot de mest ubehagelige vindene unngå forurensede områder og områder med kald luft trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen En må i arbeidet med utforming av skolegården se på hvordan barna benytter seg av tilgjengelige funksjoner. I dette arbeidet er det naturlig å trekke med barna for å avdekke hvordan arealene faktisk vil bli benyttet. Statlige råd om utearealenes størrelser Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedir, 2003) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Minimumskrav på 50 m 2 netto uteareal per elev. Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m 2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca. 10 000 m 2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene / pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. Men en Side 27
side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-gutt-nedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som størrelsen på uteområdet alene. En reduksjon fra fire til en/to skoler i Nore og Uvdal vil kunne frigjøre ressurser til oppgradering av leikeapparater og uteoppholdsarealene. Mye kan tilrettelegges for å stimulere til økt fysisk aktivitet i friminuttene. Ved å vurdere de anbefalte minstekravene til uteareal fra sosial- og helsedirektoratet opp mot tilgjengelige uteområder på Rødberg skole er det klart at skolen har en utfordring med tanke på tilgengelig uteareal. Utearealene på Rødberg skole er på ca 6 daa. I tillegg kommer arealet på Rødstubben. Rødstubben er imidlertid såpass langt unna skolebygningene at dette vanskeliggjør effektiv bruk i de korte friminuttene. 6 daa uteareal er lite for en skole på ca 200 elever, og siden det er en 1-10 skole er det også et stort spenn i elevenes behov hva gjelder utearealenes utforming. Det er et tankekors at en arealrik kommune som Nore og Uvdal har lite tilfredsstillende størrelse på skolearealet på kommunens største skole. Både Uvdal, Nore og Tunhovd skole vurderes å ha god kapasitet på utearealene. 5.1.4 SFO Skolefritidsordningen skal ha arealer ute og inne som er egnet til formålet. En størst mulig grad av sambruk mellom skolen og SFO vil gi en effektiv bruk av arealene, men det må gjøres tilpasninger for å tilfredsstille de særlige behov som SFO har. I sine særarealer skal SFO ha oppvarmingskjøkken og nærlager. Arealene skal ha nærhet til egnet spiseareal for en større gruppe elever. En oversiktlig sone for hente-/bringesituasjon må plasseres på egnet sted. Kontorplass for SFO-leder plasseres sammen med resten av administrasjonen og ledelsen ved skolen. Skolefritidsordningen reguleres av 13-7 i Opplæringslova: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Større skoler kan gjøre det lettere å inkludere fritidsaktiviteter inn i SFO-tilbudet. Eksempler på aktiviteter som kan være aktuelle. - Musikkskole / Kor / Dans - Idrett / Ski / Fotball / Svømming / Turn / Alpintrening - Matlaging - Ulike kurs som for eksempel foto, film, spansk, engelsk, teater, friluftsliv Størst mulig grad av inkludering av fritidsaktiviteter i SFO gjør at barna får mer tid hjemme etter skoletid. Jf prosjektrapport «Helhetlig Læringsmiljø» bør SFO i Nore og Uvdal kommune fokusere på lesing, fysisk aktivitet og mer kultur inn i SFO. Side 28
SFO bør sees i sammenheng med opplæringslova 13-6 som fastslår at alle kommuner skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, og opplæringslova 13-7a som fastslår at kommunen plikter å ha tilbud om leksehjelp for elever på 1-4. årstrinn. SFO kan også være et godt sosialt og faglig tilbud til elever fra 5-7. årstrinn dersom fritidsaktiviteter i større grad innlemmes i SFO-tilbudet. Organisering og drift av SFO En kritisk suksessfaktor for å få et godt SFO-tilbud etter skoletid er samlokalisering av skole og SFO. Til vanlig er det mange av assistentene som jobber i skolen som også jobber som assistenter på SFO. Det gjør at assistentene kjenner ungene godt og at de også har kunnskap om hvordan dagen har vært for mange av barna som kommer på SFO. Et godt samarbeid med lærerne er med på å fremme et godt SFO-tilbud til barna. Det betinger at det etableres gode muligheter for dialog mellom lærere og assistenter. Ved å legge SFO etter skoletid på et annet sted enn i skolebygget minsker man muligheten for dette samarbeidet/dialogen. En annen helt kritisk suksessfaktor for et godt SFO er at SFO-leder (som i Nore & Uvdal kommune er rektorene) har muligheten til å besøke SFO og ha en oversikt over hvordan den daglige driften fortoner seg. Det gir også SFO-leder muligheten til å kunne følge SFO-personalet tett og få mest mulig kunnskap om de ansattes arbeidshverdag. Ved å legge SFO-driften vekk fra skolebygget så minskes SFO-leders mulighet til å følge opp driften betraktelig. Ved samlokalisering gir man muligheten til å kunne ha sambruk av utstyr. Ved å være i samme bygg kan utstyr som kjøpes til skolen benyttes av SFO og vice versa. Samlokalisering i samme bygg gjør at de samlede vedlikeholdskostnadene kan deles mellom skole og SFO. Ved å redusere antall skoler og dermed få færre, men større SFO-ordninger, så vil man sannsynligvis komplisere hentingen for flere foreldre. Med mere sentraliserte SFO-ordninger vil flere foreldre få lengre kjørevei for å hente barn på SFO. Dette kan selvsagt kompenseres ved å sette opp skyss etter SFO på samme måte som man gjør med skoleskyss. Det blir da et kostnadsspørsmål om man ønsker å tilrettelegge for skyss etter SFO eller om foreldrene skal hente selv. Ved organisert skyss etter SFO mister man et viktig treffpunkt mellom foreldre og de SFO-ansatte. For å få til et godt SFO-tilbud trenger man godt samarbeid mellom hjem og SFO og henting av barn sørger for jevnlig dialog mellom ansatte og foreldre. 5.1.5 SKOLESTØRRELSE I forbindelse med vurdering av endringer i skolestrukturen vil det ofte være en sentral oppgavene å utrede konsekvenser av skolesammenslåinger og etablering av større skolemiljøer. Når vi skal undersøke sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det viktig å se på flere kvalitetsdimensjoner: Elevprestasjoner Elevenes gjennomføringsgrad Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Tilpasset opplæring og like muligheter Samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet Forskningsresultatene spriker når det gjelder sammenlikningen av kvalitet på små og store skoler. Det synes også som det praktiseres en temmelig upresis bruk av betegnelse stor og liten, og vi må derfor starte med å tallfeste en forståelse av hva som er en stor og liten skole. Side 29