BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2011-2014
Innhold Del 1 Rådmannens generelle kommentar 1 Del 2 Fremtidig driftsstruktur i oppvekst- og kulturetaten 5 Del 3 Fremtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune 57 Del 4 Hovedoversikter Hovedoversikt driftsbudsjett 71 Hovedoversikt investeringsbudsjett 73 Anskaffelse og anvendelse av midler 74 Budsjettskjema 1A, 1B, 2A 75 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 78 Oversikt over kommunale fondsmidler 78 Oversikt over kommunale garantier 80 Del 5 Driftsbudsjett Tiltak 81 Del 6 Driftsbudsjett 2011 kommentarer og hovedtall 99 Sektor 1 Administrasjon og styring 102 Sektor 2.1 Barnehager 105 Sektor 2.2 Grunnskolen 109 Sektor 3.1 Helsetjenesten 114 Sektor 3.2 Pleie og omsorg 116 Sektor 4 Sosialtjeneste og barnevern 120 Sektor 5 VAR-sektor 123 Sektor 6 Nærmiljø og naturvern 125 Sektor 7 Kultur- og kirkeformål 127 Sektor 8 Bolig, næring, samferdsel og brann 134 Sektor 9 Skatter, rammetilskudd og finansposter 138 Talldel for driftsbudsjett 2010-2013 140 Del 7 Økonomiplan 2012 2014 145 Del 8 Investeringsbudsjett 151 Del 9 Vedlegg 173 Stillingsendringer 173 Satser for egenbetaling, gebyrer mv. 174 Avgiftsskjema VAR 178 Kostra-analyse 179 Kontoplan 207
Om dokumentet Dokumentet er bygget opp slik at det kan fungere som et oppslagsverk over rådmannens budsjettforslag, mer enn et dokument som skal leses fra perm til perm. I del 1 har rådmannen gitt sine overordnende kommentarer til budsjett og økonomiplan. Del 2 og Del 3 inneholder to saker som er bestilt av hovedutvalgene knyttet til vurdering av fremtidig driftsstruktur innen henholdsvis oppvekst og kulturetaten og omsorgstjenesten. Diss har en nær kopling til budsjett og økonomiplan, og inkluderes derfor i dette dokumentet. Sakene vil bli behandlet parallelt med budsjett og økonomiplan. Del 4 inneholder en del økonomiske oversikter. I Del 5 er det gitt en oversikt over tiltak i driftsbudsjettet. For å holde en oversiktlig budsjettprosess er dette tiltak i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 2010. Det vil si at listen omfatter alle tiltak som er gjort i løpet av 2010 og som skal videreføres. Dette er spesielt relevant i år, siden en i vedtatt budsjett for 2010 vedtok uspesifiserte innsparingskrav som er blitt fordelt i løpet av året. Omtalen i Del 6 beskriver situasjonen på de ulike tjenestesektorene, og gir en nærmere forklaring til budsjettet og hva som er de primære utfordringene for driften i 2011. De resterende årene i økonomiplanperioden er omtalt i Del 7, hvor handlingsrommet i årene fremover er beskrevet nærmere. Investeringsbudsjett, med omtale av de ulike prosjektene, er gitt i Del 8. Del 9 gjengir oversikter over foreslåtte stillingsendringer i perioden, og en mer detaljert oversikt over kommune gebyrer og avgifter. Det er også lagt inn en vurdering av ressursbruk og tjenestetilbud i Karmøy, med utgangspunkt i Kostra tall for 2009. Det også lagt inn en oversikt over kontoplanen kommunen benytter i budsjett og regnskap.
Rådmannens generelle kommentar En helt nødvendig tilpasning av utgiftsnivået Et stadig mer presset driftsbudsjett Den økonomiske situasjonen i Karmøy har blitt stadig mer presset gjennom flere år. Selv om Karmøy er en lavinntektskommune har lav lånegjeld og eiendomsskatt fra lokal industri har likevel gjort det mulig å opprettholde en høy ressursbruk på tjenestene. Imidlertid har driftsbudsjettet blitt strukket stadig lengre. Kommunens egenfinansiering av investeringer har blitt svekket gjennom flere år. Fra 2004 til 2009 falt overføringene fra drift til investering fra over 30 mill. kroner til 0. Det er etter hvert blitt mange år siden kommunen budsjetterte med et netto driftsresultat i nærheten av 3 prosent, som er målet på en kommuneøkonomi i balanse. Dette betyr at kommunen har gjort seg avhengig av et høyt investeringsnivå for å finansiere løpende drift. Dette skjer ved at kompensasjon for merverdiavgift som betales i investeringsregnskapet har kunnet blitt brukt til å saldere driftsbudsjettet, noe som er en svært uheldig situasjon. Regelverket er nå endret, og denne mvakompensasjonen fra investeringer skal fases ut av driftsbudsjettene frem til 2014. Dette gir en betydelig utfordring for driften fremover. Bufferne er brukt opp Karmøy har tradisjonelt hatt en del penger på bok. Fondsreserver er en sikkerhet som gjør det mulig å håndtere uforutsette saker som oppstår. I dag har kommunen tilnærmet ingen disponible fondsmidler igjen til driftsformål. Gjennom de siste årene har disse fondsreservene enten blitt brukt til å dekke en manglende budsjettbalanse eller er blitt bundet opp til å dekke kommunens forpliktelser til å finansiere T forbindelsen. Økende lånegjeld Samtidig med dette øker også gjelden. Lave finansutgifter har frigjort ressurser som da har kunnet blitt brukt i det direkte tjenestetilbudet. Høyere rente og avdragsutgifter spiser nå opp dette handlingsrommet, selv om vi i dag hjelpes av et lavt rentenivå. Selv om gjeldsveksten skyldes den lave lånegjelden kommunen i utgangspunktet har hatt, og ikke høy investeringstakt, tilsier dette forsiktighet med nye investeringsprosjekter. Rådmannen prioriterer investeringer som har en positiv effekt for driftsøkonomien. Behov for tilpasning av utgiftsnivået Den ovennevnte utviklingen har medført at kostnadene i kommunene ikke står i forhold til kommunens inntektsnivå. Kommunen må nå ta betydelige grep for å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Dette er grep mange kommuner har måttet ta tidligere, men som en har unngått i Karmøy frem til nå. Budsjettarbeidet i 2010 og statsbudsjettet 2011 Budsjettet i 2010 var starten på den nødvendige tilpasningen av utgiftsnivået i kommunen. Det ble lagt inn innsparingskrav på over 20 mill. kroner, bare starten på et større arbeid. I vedtatt økonomiplan 2010 2013 er det lagt til grunn at det må spares inn over 55 mill. kroner i perioden 2010 2012 for å holde et minimum av økonomiske balanse i budsjettene. En vil fortsatt ligge langt under det anbefalte målet om et netto driftsresultat på 3 prosent. Tilleggsutfordringer har oppstått med redusert eiendomsskatt på grunn av nedbygging av aktiviteten i lokal industri, og ved at forventet refusjon fra ressurskrevende brukere har blitt betydelig nedjustert. 2010 har derfor blitt et år hvor budsjettreduksjoner har stått sentralt. Karmøy kommune er forventet å få en reell oppgavekorrigert vekst i de frie inntektene på rundt 17 mill. kroner. Dette er i forhold til anslag på regnskap for 2010. Fordi skatteinngangen har vært lavere - 1 -
enn forutsatt er dette anslaget lavere enn vedtatt budsjett. I forhold til vedtatt budsjett legger statsbudsjettet opp til en reell vekst på 12 mill. kroner. Dette skal dekke kommunens utgifter til endringer i demografien. Til sammenligning anslås det at nye barnehageplasser i 2011 alene vil koste kommunen rundt 10 mill. kroner. Her er det blant annet en utfordring at veksten i antall barnehageplasser øker raskere enn antall barn i gruppen, blant annet fordi oppstart av nye barnehageplasser i pressområder gir økt tendens til å etterspørre barnehageplass. Omsetning Det budsjetteres i 2011 med en driftsomsetning på 2,1 mrd. kroner, en vekst på rundt 4,2 prosent fra vedtatt budsjett 2010. Totalomsetningen inklusiv investeringsdelen av budsjettet er på 2,39 mrd. kroner. Det foreslås investeringsutgifter på 229 mill. kroner, herav 20 mill. kroner i utlån av Startlån. Av dette utgjør investeringer på VAR området 50 mill. kroner. Investeringene er investering ved låneopptak (179 mill. kroner), refusjoner mv. (34 mill. kroner) og minste tillatte overføringer fra driftsbudsjettet (16 mill. kroner). Overføring fra drift er knyttet til utfasing av mva kompensasjon fra investering i driftsbudsjettet. Gebyrendringer Innenfor selvkostområdet holdes vann og kloakkavgiftene uendret, mens renovasjonsavgiften kostnadsjusteres med 2,7 prosent. Barnehageprisene holdes uendret, i tråd med sentrale føringer. Prisene i SFO og i kulturskole økes med 5 prosent utover kostnadsjustering, dvs. en samlet økning på 8 til 8,7 prosent Gebyrene for tekniske tjenester settes slik at de gir full kostnadsdekning for kommunen (selvkost), dette er gebyrer som tradisjonelt har vært lave i kommunen. Endringen medfører en økning i byggesaksgebyrene på i overkant av 30 prosent og kart og oppmålingsgebyrene med 3,8 til 5 prosent. Egenandeler i pleie og omsorg økes, særlig for de høyere inntektsgruppene. Samtidig økes månedstaket også utover prisveksten. En full oversikt er gitt i eget vedlegg. Tid for strukturreform en satsing på kvalitet Karmøy kommune har på flere sektoren en svært desentralisert driftsstruktur. Denne driftsstrukturen har i hovedsak lagt fast siden sammenslåingen av syv kommuner til Karmøy kommune i 1965. Kommunen har i dag 27 grunnskoler, flere små omsorgsinstitusjoner, en rekke botilbud med så lite som fire boenheter og et grunnleggende tankesett om ha ett av alt i alle de fem sonene som utgjør dagens soneinndeling av kommunen. På de 45 årene som er gått siden sammenslåingene har samfunnsutviklingen gått sin gang. Kommunikasjoner og reisemønstre er endret dagens samfunn preges i stor grad av mobilitet. Folketallet har økt, med med betydelige lokale variasjoner mellom ulike deler av kommunen. Kravene til tjenesteproduksjonen er forandret, og krav om bedre tilrettelegging for spesialiserte oppgaver og tjenester gjør det naturlig å tenke på sentralisering av enkelte aktiviteter. Strukturene kommunen driver etter må tilpasses både økonomiske forutsetninger og en kommune i stadig utvikling. Den økonomiske situasjonen aktualiserer dette nå, da kostnader knyttet til et desentralisert tilbud må veies opp mot behovet for å opprettholde det kvalitative innholdet i tjenestene. Når det nå legges frem en rekke strukturelle grep og i tillegg signaliseres med videre arbeid for å rasjonalisere driftsstrukturene, er dette et grep som gjøres for å sikre at kommunen har et minimum av handlingsrom som trengs for å møte fremtidens utfordringer både knyttet til demografiske endringer og krav til kvalitet i tjenestene. - 2 -
En strukturreform i Karmøy nå handler om å sikre kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) peker på at små driftsenheter generelt gir små fagmiljøer som gjør kommunen mindre attraktiv i kampen for å rekruttere nødvendig fagkompetanse, samtidig som det blir vanskeligere å utnytte personalressursene på en god og fleksibel måte. I tillegg blir driften mer sårbar og gir en lavere grad av robusthet på fag og evnen til å håndtere faglig krevende utfordringer. Alternativet til strukturreform kan ikke være nye runder av ostehøvelkutt hvor kvaliteten rammes over alt. I del tre av budsjettdokumentet legges det frem en sak om fremtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune. I del to av budsjettdokumentet legges det frem en sak om driftsstrukturene innenfor oppvekst og kulturområdet. Etter en rekke strukturendringer i barnehagesektoren de siste årene foreslås det ikke nye grep der, mens det foreslås enkelte tiltak på kulturområdet. Det foreslås å utarbeide både barnehageplan og kulturbruksplan i 2011. De mest omfattende strukturtiltakene som nå foreslås er innenfor skolesektoren. I løpet av de neste 4 årene foreslås det nedleggelse av 6 skoler, i tillegg til at 2 skoler slås sammen til nye Torvstad skole, mens de resterende slås sammen med eksisterende skoler. I vurderingene er det tatt hensyn både til å sikre en akseptabel driftsøkonomi ved de enkelte enhetene, prognoser for elevtall i ulike områder av kommunene og kapasitet til å ta i mot elevene fra disse skolene. I tillegg til de fire minste skolene, foreslås det i tillegg å legge ned Sørhåland og Håvik skoler. Dette er relativt små skoler med en svak driftsøkonomi. I tillegg ligger disse i områder uten forventet vekst og hvor behovet kan dekkes med færre skoler. Klare prioriteringer i en tid med nedskjæringer Når rådmannen nå følger opp vedtaket i gjeldende økonomiplan om å styrke budsjettbalansen, er det gjort med klare prioriteringer. Det foreslås som nevnt over å starte en strukturreform i Karmøy kommune. Bare innenfor skolesektoren vil forslagene frigjøre 16 18 mill. kroner. Kvalitet prioriteres foran å verne driftsstrukturene. Inntektsgrunnlaget utnyttes i større grad. Det foreslås å øke eiendomsskatten fra boliger fra 6 til 7 promille. I tillegg økes betalingssatser utover vanlig kostnadsvekst, mens gebyrene for tekniske tjenester legger opp til full kostnadsdekning. Som lavinntektskommune er det viktig å utnytte inntektsmulighetene. Vedlikehold har vært skjermet fra kutt i 2010, og foreslås styrket i 2011. Nedleggelser av kommunale barnehager har gjort at vedlikeholdsbudsjettet kan fordeles på færre enheter. I 2011 2014 foreslås det å styrke vedlikeholdet av skolebygg tilsvarende det teknisk sektor (renhold, energi og vedlikehold) sparer på at det blir færre skolebygg å drifte. Vedlikeholdet innenfor VAR sektor styrkes også. Vedlikeholdsbudsjettet er lavt og etterslepet er allerede stort. Kutt i vedlikehold ville vært en svært kortsiktig måte å saldere budsjettene på. Barnevernet styrkes. Det er lagt inn midler til to nye årsverk. I statsbudsjettet er det lagt inn midler kommunen kan søke på. Kriteriene er imidlertid ikke klare tidsnok til å ta hensyn til dette i budsjettforslaget, og rådmannen vil komme tilbake til dette. Barnevernet er en sektor hvor ressurssituasjonen er særlig presset i Karmøy. Kommunen har lav ressursbruk innen områdene sosialtjeneste og kommunehelsetjenesten. Det foreslås ikke nye innsparinger på disse sektorene, men tiltak som er iverksatt i 2010 videreføres. Det foreslås ikke tiltak på næringsområdet, selv om kommunen har en relativ høy ressursbruk på disse områdene. Omstillingsutfordringene tilsier fortsatt satsing på disse områdene. - 3 -
Karmøy bruker relativt mye på de store sektorene, barnehage, skole og pleie og omsorg. I hovedsak videreføres tiltakene som er iverksatt i 2010, mens det er lagt vekt på å unngå nye ostehøvelkutt i de nye tiltakene. Nye tilpasninger i utgiftsnivået i 2011 er derfor i stor grad knyttet til konkrete aktiviteter og endringer i driftsstrukturen. Det foreslås relativt store kutt innen kultur og kirkeformål. Dette er områder Karmøy i dag bruker mye ressurser. Det foreslås også betydelige kutt på administrasjon, selv om Karmøy kommunene allerede har en lav ressursbruk på dette området sammenlignet med andre kommuner. Styrking av næringsgrunnlaget i kommunen Næringslivet i Karmøy kommune står overfor en omstillingsutfordring. Gjennom flere år har næringsutviklingen i kommunen vært lav, og i perioden 2007 til 2009 mistet Karmøy i følge SSB nesten 1000 arbeidsplasser. Kommunen vil derfor gjennomføre en ekstraordinær satsing for å styrke den langsiktige næringsutviklingsevnen i kommunen og regionen, et prosjekt som skal ha en varighet på inntil 6 år. Gjennom dette arbeidet skal næringsgrunnlaget styrkes, og bidra til å utvikle de beste og mest kommersielt lovende prosjektene. Et satsingsområde blir økt knoppskytingsaktivitet fra eksisterende næringsliv. Arbeidet skal bidra til at innovative og levedyktige forretningsideer som ligger utenfor den enkelte bedrifts kjernevirksomhet blir kommersialisert. Målet er å utvikle en bredere og mer robust næringsstruktur i kommunen. For å oppnå dette må det legges til rette for å styrke bedriftenes konkurranseevne og det må arbeides for å få et mer allsidig næringsliv innenfor flere bransjer. Med en bred eierplattform fra næringslivet skal Karmøy opprette et eget aksjeselskap som skal ivareta omstillingsprosessen. Karmøy ønsker at den langsiktige styrkningen av næringslivet i kommunen og regionen skjer på næringslivets egne premisser. Karmøy kommune skal også satse videre på reiselivet. Her legger reiselivsplanen føringer for det videre arbeidet. Våren 2011 skal Norwegian Travel Workshop arrangeres i Haugesund. Dette er Norges største arrangement for reiselivsaktører, og er en gyllen mulighet for å promotere Karmøy. I samarbeid med Destinasjon Haugesund og Haugalandet skal kommunen legge til rette for å profilere kommunen før, under og etter arrangementet. Kommunen ønsker å videreutvikle reiselivsproduktet Karmøy gjennom kurs, konferanser og informasjon til reiselivsnæringen. Satsingsområdene i Karmøy er i følge reiselivsplanen Avaldsnesområdet med Visnes, Skudeneshavn og de unike strendene. Rustet for fremtiden Raske endringer i befolkningssammensetningen og stadig høyere krav til kvalitet stiller Karmøy overfor utfordringer i årene fremover. Det er viktig å sikre oss armslag for å kunne håndtere dette. Med de grep som foreslås nå på struktursiden, og det løp som er lagt for videre arbeid med fremtidens tjenestestruktur, vil kommunen få frigjort betydelige ressurser. Dette vil sette kommunen i stand til å opprettholde en høy tjenestekvalitet, og samtidig få et handlingsrom til å kunne møte den økte etterspørselen etter kommunale tjenester vil komme i årene fremover. Dette vil likevel bli en krevende prosess som rådmannen er helt sikker på at det politiske og administrative, i nært samarbeid med de ansatte, vil klare. Rådmannen, oktober 2010 Arnt Mogstad - 4 -
1 Framtidig driftsstruktur i oppvekst og kulturetaten Karmøy kommune 1.0 BAKGRUNN FOR SAKEN 1.1 Vedtak i HSK sak 28 10 Hovedutvalget behandlet i junimøtet d.å. notat fra oppvekst og kultursjefen vedr. lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. I den forbindelse vedtok HSK følgende: Dagens driftsutgifter innen oppvekst og kulturetaten er for høye. Om Karmøy kommune skal være i stand til å levere et godt tjenestetilbud også i årene fremover, må en vurdere om dagens struktur er formålstjenlig. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ber derfor om å få forelagt sak i løpet av høsten 2010 der det foretas en helhetlig vurdering av fremtidig driftsstruktur innen hele oppvekst og kulturetaten. I disse vurderingene skal en legge særlig vekt på en fremtidsrettet drift som er optimal med tanke på kvalitet og ressursutnyttelse. Forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt administrasjonen i oppvekst og kulturetaten til behandling. 1.2 Historikk omkring skole, barnehage og kultur strukturen i Karmøy kommune 1.2.1 Skolestrukturen Det har i alle år siden kommunesammenslåingen i 1965 vært politisk enighet om å beholde et desentralisert skoletilbud i kommunen. Dagens skolestruktur gjenspeiler dette. I Karmøy har vi i dag 22 skoler på barnetrinnet og 5 skoler på ungdomstrinnet. Antallet på barnetrinnet er det samme som ved kommunesammenslåingen. Åkra kommune var tidlig i gang med bygging av den første ungdomsskolen. Den ble tatt i bruk i 1965. Etter sammenslåingen ble de fire andre ungdomsskolene bygd opp over noen år med Vormedal som den siste i 1979. Vi har i dag totalt 27 grunnskoler. To skoler har blitt lagt ned i løpet av disse 45 årene, Feøy og Fosen, mens to nye er kommet til, Grindhaug og Mykje. I tillegg ble det i 2009 gjort vedtak om å slå sammen Hauge og Håland skoler til Torvastad skole. Sammenslåingen vil bli gjennomført når ny Torvastad skole er bygget i 2014. Skolestrukturen i Karmøy følger dermed i hovedsak mønsteret fra 1965. Befolkningsøkningen har ført til bygging av Grindhaug og Mykje skoler. Ellers har økningen blitt ivaretatt gjennom nybygging (Norheim skole) og utvidelse av eksisterende skoler. Det har stort sett vært politisk enighet om å opprettholde strukturen. Forslag om små strukturendringer har blitt avvist fordi en har lagt vekt å ha et skoletilbud i nærmiljøet. Ved å holde på den samme strukturen i 45 år har en hatt veldig stabile forhold for elever og foreldre, men samtidig har en unnlatt å - 5 -
2 rasjonalisere driften, og det vi står med i dag, er en kostbar skoledrift kommunen ikke har råd til å videreføre. Når statlige midler tildeles, får kommunen overføringer ut fra et beregningsgrunnlag som tilsier at kommunen skulle hatt færre skoler. Dermed er det ikke samsvar mellom tilførte offentlige midler og antallet skoler som skal drives. Karmøy ligger innenfor gjennomsnittlig bruk av økonomiske midler i skolen, men midlene skal fordeles på svært mange skoler, noe som fører til relativt høye strukturkostnader og dermed trangere rammer for den daglige drift. Dette gjør seg også gjeldende når det gjelder bygningsmassen. Budsjettmidler til bygningsmessig vedlikehold og serviceavtaler for skolene er gjennomsnittlig kr. 66, pr. m2 pr. år. Anbefalte normtall for å unngå forfall er derimot kr. 170, pr. m2. Karmøy har ikke hatt råd til et tilfredsstillende vedlikehold i mange år. Gjennom årene er det opparbeidet et vedlikeholdsetterslep. Det er i og for seg en egen sak, men en skolestruktur med færre skoler og med færre utearealer vil bli lettere å håndtere. 1.2.2 Barnehagestrukturen Den første barnehagen i Karmøy kommune, Avaldsnes barnehage, ble bygd i 1971 på dugnad av ivrige frivillige og kunne flytte inn i nye, moderne lokaler i februar 1972. Siden fulgte flere lag og foreninger som av idealistiske grunner bygde og drev barnehager. Kommunestyret har hele tiden hatt som politikk at barnehager skal bygges og drives av private. Private aktører var tidligere ensbetydende med foreldregrupper eller lag og foreninger som på idealistisk grunnlag drev barnehager. Kommunen skulle bare drive barnehager i de tilfeller der private ikke meldte sin interesse. Etter hvert som arbeidsgiveransvaret ble mer krevende med lønnsforhandlinger og riktig praktisering av avtaleverk, gikk kommunen på 90 tallet ut og tilbød private drivere mulighet for hjelp ved at kommunen overtok personalet, og at personalet i neste omgang ble lånt ut til barnehagene. Dette var et tiltak for å hjelpe til med å opprettholde fortsatt privat engasjement. I begynnelsen av 90 tallet begynte private firmaer å engasjere seg i barnehagevirksomhet. Først som utbyggere med hovedsakelig foreldregrupper som drivere. Etter noen år ble private firmaer både utbyggere og drivere. Etter som behovet for barnehageplasser bare økte med årene, ble private firmaer dominerende aktører i barnehagesektoren i Karmøy. Da flere politiske partier på Stortinget den 11. juni 2002 inngikk barnehageforliket, ble grunnlaget lagt for en stor utbygging av barnehager og tilsvarende stort behov for drivere. I Karmøy har en fortsatt holdt på at private skal stå for barnehageutbygging og drift. Derfor har økt behov i hovedsak blitt dekket av private aktører som innenfor de statlige rammevilkår, har gjort bygging og drift av barnehager til en næring. Uten engasjementet fra private hadde kommunen selv måtte stå for utbygging og drift av nye barnehager. De har dermed bidratt til at kommunen kan tilby alle barn og foreldre barnehageplass med et faglig godt tilbud. - 6 -
3 De siste årene har det vært mange nyetableringer og omstruktureringer med fokus på mer rasjonell drift, noe som har ført til større driftsenheter. Kommunen har hatt en del små og gamle barnehager. Disse er nå nedlagt, oppgradert eller erstattet med nybygg. Det er oppført to nye kommunale barnehager, Skudeneshavn og Bygnes. En er nå i sluttfasen på omstrukturering av barnehagesektoren i Karmøy. Framtidige utfordringer for kommunens del blir mest vedlikehold og oppgradering av eldre barnehager. I dag har kommunen full barnehagedekning. 1.2.3 Kulturstrukturen Også innen kultur er femsone tenkningen mønsteret for dannelsen av strukturen. På samme måte som i skolestrukturen har en lagt vekt på å gi et desentralisert kulturtilbud i kommunen. Innbyggerne skal i størst mulig grad ha de samme muligheter uavhengig av hvor de bor. Kulturhus Etter hvert som lokaler er blitt tilgjengelige, har hver sone fått sitt kulturhus. Kulturhusene brukes fast av lag, foreninger, kulturskolen og aktivitetstilbud som kommunen driver for ungdom. I tillegg er der enkeltarrangementer. Aktivitetene ved de enkelte kulturhus kan variere i innhold og omfang. Da ingen kulturhus er bygget for formålet, men er blitt overtatt etter annen kommunal virksomhet, kan utgangspunktet for å drive aktiviteter være forskjellig fra sone til sone, men gjennom årene har en utrustet kulturhusene slik at de kan være arena for et mangfold av kulturuttrykk og aktiviteter likevel savnes tilrettelagte rom til f.eks dans, whiteboks og noen steder til musikk. Kulturhusene stilles i utgangspunktet gratis til disposisjon for brukerne da en anser denne ressursen som en del av den livskvalitet det skal være å bo i Karmøy kommune. I den grad lokaler ved enkelte anledninger blir leid ut til kommersielle aktører, betales leie. Idrett Idrettshaller er bygd opp over tid. I dag har vi én idrettshall i hver sone. I tillegg har vi minihaller ved Mykje og Avaldsnes skoler. Karmøyhallen har også svømmehall i full størrelse med et bredere aktivitetstilbud. Ved Vormedal har en også 25 m basseng. Ved Skudenes, Åkra og Bø ungdomsskoler er det bygget mindre svømmebasseng, 12,5 m. Disse bassengene er bygget for kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet, men har samtidig også vært et tilbud for publikum på kveldstid. Oversikten viser besøkende ved de forskjellige svømmetilbud. Karmøyha. Vormedal Bø Skudenes Åkra 2007 35148 4801 1106 1002 2008 37266 4936 993 955 843 2009 46268 5548 793 833 731-7 -
4 I 2009 var der driftsproblemer ved Bø og Skudenes I Karmøy har vi ni idrettsanlegg som i hovedsak nyttes til fotball. På Torvastad er også friidrettsanlegg med fast dekke. Disse er både bygd og driftet i et samarbeid mellom idrettslagene og kommunen. Strukturen på idrettsanleggene er god, og rådmannen vil ikke foreslå endringer. I kommunen er det ellers bredt tilrettelagt for fysisk aktivitet og friluftsliv gjennom turstier, lysløyper og andre aktivitetsområder. Museer Karmøy har fire museer. Museet i Mælandsgården, Skudeneshavn forteller om byen som vokste frem av sildefisket. Åkrehamn Kystmuseum og Karmøy Fiskerimuseum forteller historien om kystkulturen og fisket som har vært så viktig for Karmøy. I Visnes grubemuseum fortelles historien om det særegne gruvesamfunnet, Norges største kobberverk, som på 1800 tallet hadde 3000 innbyggere. I tillegg har vi Nordvegen historiesenter som presenterer norgeshistorien med særlig vekt på Vikingtiden. Museene drives av organisasjoner med økonomisk støtte og faglig medvirkning fra Kamøy kommune. Nordvegen er kommunalt, men drives i samarbeid med Karmøy kulturopplevelser. Bibliotek Etter kommunesammenslåingen i perioden 1965 1978 ble åtte folkeboksamlinger lagt ned eller slått sammen med andre bibliotek. I 1970 ble Karmøy folkebibliotek etablert som hovedbibliotek i Karmøy kommune og lokalisert i Kopervik. I årene 1979 1990 drev biblioteket også bokbuss for å gi bedre dekning i utkantene av kommunen. Torvastad filial flyttet til Bø i 1979, og Vedavågen filial ble lagt ned i 2000. Høsten 2006 gjenåpnet folkebiblioteket på Norheim. Karmøy folkebibliotek har nå seks avdelinger med Hovedbibliotek i Kopervik og filialer på Bø, Feøy, Norheim, Skudenes og Åkra. Utlånene fordeler seg slik: Sted: Enheter Andel % Hovedbibliotek 182 775 73,0 Åkra filial 26 706 10,7 Norheim filial 14 446 5,8 Skudenes filial 12 838 5,1 Bø filial 12 140 4,8 Feøy filial 1 498 0,6 Totalt utlån 250 403 100,0 Bibibliotekvirksomheten drives etter Lov om folkebibliotek (1985). Folkebiblioteket er kommunalt og en del av kultursektoren i oppvekstt og kulturetaten. - 8 -
5 Foreninger og lag I Karmøy har det i alle år vært et stort engasjement fra lag og foreninger når det gjelder kulturaktiviteter. Mange av disse har egne lokaler der det daglig foregår varierte aktiviteter. Kommunens engasjement og støtte til disse aktivitetene kan være forskjellig. Disse vil ikke bli spesifisert i beskrivelsen av hver enkelt sone da denne utredningen dreier seg om den kommunale struktur. 1.4.1 Økonomi og driftsstruktur Kommunens fremste oppgave er å skape gode leve og oppvekstvilkår for innbyggerne. Da sju kommuner i 1965 ble til Karmøy kommune, var det viktig å skape ro omkring reformen. En måte å gjøre det på var å opprettholde strukturen fra de tidligere kommunene. I utformingen av karmøysamfunnet har det i alle år etterpå vært enighet om at folk i størst mulig grad skal få sine tilbud i nærmiljøet. Det vil i noen sammenhenger også være et mål på kvalitet, men samtidig vil en så desentralisert organisering føre til at vi får mange små enheter og store strukturkostnader. Det fører i neste omgang til at en del midler som blir brukt til å opprettholde strukturen, vil måtte tas fra penger som skal gå til direkte tjenesteyting. Karmøy kommune er i dag i en slik situasjon at en ikke kan opprettholde dagens ordning uten at tjenestekvaliteten reduseres. Det må derfor tas strukturelle grep der målet er å opprettholde best mulig kvalitet gjennom optimalisering av strukturen. Det betyr ikke nødvendigvis at bare små enheter som er dyre i drift må bort, men at en også må se på effekten av å slå sammen enheter som er noe større, og som samlet gir god innsparing. Uansett hvordan en snur og vender på det Karmøy kommune er liten i utstrekning og tett befolka samtidig som den er svært desentralisert. Det er en situasjon som ut fra dagens rammer ikke er økonomisk bærekraftig. 2.0 BEFOLKNING OG BARNETALL (grunnlagsmateriell er utarbeidet av teknisk etat) 2.1 Generelt Med hjelp av prognoseverktøyet Kompas, er det utarbeidet en prognose for befolkningsutviklingen i Karmøy de neste 20 årene. Prognosen viser utviklingen i de ulike sonene i Karmøy, og som grunnlag i verktøyet ligger følgende kriterier: Dagens befolkning og aldersfordeling Fødselsfrekvenser Dødssannsynligheter Eksisterende boligmasse Boligbygging Boligavgang Flytting, både eksternt og internt 2.2 Karmøys arealpolitikk og marked - 9 -
6 Karmøy har i sin arealpolitikk et uttalt mål om at det skal være tilgjengelige boligarealer i alle deler av kommunen. Dette målet må en si er nådd gjennom oversiktsplanleggingen. Det er ikke dermed sagt at det er byggeklare arealer til enhver tid i alle soner, men det er arealer som i arealplan er godkjent for boligbygging. Karmøy har gjennom sin arealplanlegging ingen tradisjon for politisk å styre befolkningsveksten innenfor områder som er godkjent til boligformål, og som er teknisk byggeklare. Det er markedet som har fått bestemme utviklingen. Her er det mange faktorer som er med på å påvirke folks preferanser. Pr i dag er det ikke grunnlag for å si at man kjenner til faktorer som i nær framtid vil endre de preferanser som en ser i dagens marked. Befolkningsprognosen vil derfor bli en framskriving av de trender en har sett de siste årene. Ser en markante endringer i boligbyggingen, omsetningen av bruktboliger eller markante endringer i flyttemønsteret, vil det være naturlig gjennomføre en ny framskrivning. Det er det under enhver omstendighet relevant å gjøre for å se prognosen i relasjon til faktisk utvikling. 2.3 Boligbygging Boligbygging er en sentral faktor for befolkningsutviklingen. I prognosen har en tatt utgangspunkt i boligbyggingstallene de siste år, og byggeprognosen slik den framkommer i vedtatt boligbyggeprogram for 2010. En har lagt til grunn en samlet boligbygging på 295 boliger per år fram til 2015. Etter 2015 er boligbyggingen økt til 315 boliger, der all økning er lagt til sone 5. Boligbyggingen vil naturligvis ikke være lik hvert år, men over tid tror en at det gitte anslaget er på et realistisk nivå. Og er det avvik fra den faktiske boligbyggingen, er det størst sannsynlighet for at prognosen er for høy enn for lav. Oppsummert er følgende boligbygging lagt til grunn: 2010 2015 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 25 90 75 40 65 2016 2030 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 25 90 75 40 85 2.4 Befolkningsutvikling for hele kommunen, fordelt på soner 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Sone 1 5420 5350 5403 5278 5229 5230 5248 Sone 2 9365 9614 10433 11614 12591 13429 14159 Sone 3 7715 7743 8192 9185 9985 10692 11315 Sone 4 7616 7514 7784 7825 7908 8028 8157 Sone 5 6855 7346 7812 7790 8084 8497 8966 SUM 36971 37567 39624 41692 43797 45876 47845-10 -
7 På bakgrunn av det som er sagt over, er det ikke overraskende at prognosene er en videreføring av den utviklingen en har sett de siste årene. Ingen befolkningsøkning i sone 1, ubetydelig økning i sone 4, vekst i sone 3 og 5 og betydelig vekst i sone 2. 2.5 Befolkningsprognose, fordelt på alder og soner Se saksvedlegg, TABELL 1 2.6 Fødselsstatistikk Karmøy kommune 1999 til 2009 Se saksvedlegg, TABELL 2 2.7 Avsluttende kommentar Tabell som viser aldersgruppen 0 15 år i hver sone for 2010 og 2030. År 2010 År 2030 År 2010 2030 Endring Elevt./årskull Elevt./årskull Endring I % Sone 1 1077 969 108 67 61 10,0 Sone 2 2505 3144 639 157 197 25,5 Sone 3 1806 2222 416 113 139 23,0 Sone 4 1641 1623 18 103 101 1,1 Sone 5 1910 2025 115 119 127 6,0 8939 9983 1044 559 624 11,7 De nyeste prognosene fra oktober 2010 for befolkningsutviklingen i kommunen og i hver enkelt sone, samsvarer godt med fødselsstatistikken fram til 2009. Sone 1: Ser vi befolkningen fram til 2030 vil sonen ha færre innbyggere enn den har i dag. I tillegg vil gjennomsnittsalderen øke og nedgangen i barnetallet vil være på ti prosent. Det er mye når gjennomsnittet for kommunen er en økning på nesten tolv prosent. Gjennomsnittlig barnetall per årskull vil ligge ned mot 60 barn. Sone 2: Veksten i sone 2 er den høyeste i kommunen. I gruppen 0 15 år vil det bli en økning på 25,5% i følge prognosene. I 2030 antas årskullene av barn og ungdom å ligge på 197 mot i dag 156. Sone 3: Sone 3 vil også få høy vekst. Årskulltallet for gruppen 0 15 år vil gå fra 113 til 139. Dette tilsvarer en økning på 23 %. Sone 4: I denne sonen viser prognosene at situasjonen vil være tilnærmet slik den er i dag et gjennomsnittlig årskull rundt 100. Sone 5: Den største usikkerheten er knyttet til sone 5 der utviklingen i Kolnesområdet kan bli sterkere dersom utbyggingsaktørene finner grunnlag for det. En forutsetning er naturligvis at investeringene i overordnet infrastruktur blir gjort. Dersom det ikke blir gjort investeringer, vil veksten bli lavere enn forutsatt i prognosen. - 11 -
8 Prognosene viser at hvis utviklingen går som planlagt, vil årskullene stige fra 119 til 127 barn. Dette er en mindre økning enn det en skulle tro. 3.0 BESKRIVELSE AV KAPASITET OG FRAMTIDIG BEHOV SKOLE Rådmannen mener det i utgangspunktet er fornuftig å vurdere forholdene i hver sone for seg. På ungdomstrinnet er enhetene så pass store at det for tiden ikke er aktuelt å endre strukturen potensialet ligger på barnetrinnet. 3.1 Skoler sone 1 3.1.0 Generelt om sonen Det er 4 barneskoler og en ungdomsskole i sone 1. Skolene har jevnt over god plass. Skudeneshavn og Sørhåland skoler er rene bokmålsskoler, mens Sandve og Ferkingstad er nynorskskoler. Så langt har det ikke vært tradisjon for språkdeling på barneskolene i sone 1. Vurdering Barnetallet ser ikke ut til å bli større enn at det i sonen vil være grunnlag for to barneskoler mot fire nå. Ser en på tabell 3 i saksvedleggene, viser den at Skudeneshavn og Sørhåland i 2003 hadde 377 elever til sammen, mens tallet for 2010 er 313. For Sandve og Ferkingstad er tilsvarende tall 183 elever i 2003 mot 144 i 2010. Den samlede nedgang i sonen fra 2003 til 2010 tilsvarer den størrelse Sørhåland skole har i 2010. Denne trenden fortsetter. I følge prognosene vil årskulltallene komme ned mot 60, og i praksis kunne en klart seg med en skole på 3 paralleller i hele sonen. En lokalisering av en slik skole i området mellom Skudeneshavn og Ferkingstad ville ikke gitt mer enn maksimalt 10 min skyss. Totalt sett mener rådmannen at det i sone 1 vil være god dekning med to skoler, Skudeneshavn og Ferkingstad. Dette vil gi god driftsøkonomi og et godt skoletilbud for elevene. 3.1.1 Skudeneshavn skole Skudeneshavn skole er bygget som en 2 parallell skole. I dag er det 210 elever fordelt på 11 klasser. Det gir god plass til elevene. Skolen har kapasitet til å ta imot flere elver og danne flere klasser. 3.1.2 Sørhåland skole Skolen har en klasse på hvert trinn og et elevtall 101 som gir et gjennomsnitt på 14,4 elever pr. klasse. Skolen har gode romforhold for elevene. 3.1.3 Sandve skole Skolen er fådelt og vil fremover ha i overkant av 30 elever. Elever og lærere har gode arbeidsforhold. Sandve skole er en tredelt skole, dvs. at elevene er delt på tre klasser. Dagens elevtall er 36. En del av bygningen er grendehus og brukes som kroppsøvingssal. 3.1.4 Ferkingstad skole - 12 -
9 Skolen har tilfredsstillende forhold for elever og ansatte. Elevtallet er i dag 108 fordelt på 7 klasser. Skolen har god romkapasitet og er nylig oppgradert med ekstra klasserom, bibliotek, grupperom og elevtoaletter. Det er også foretatt rehabilitering med bl.a. opprustning av ventilasjonsanlegg. 3.1.5 Skudenes ungdomsskole Ungdomsskolen har i dag 223 elever fordelt på 9 klasser, og vil fremover ha 9 10 klasser. Skolen har hatt svingende elevtall de siste 7 årene og er nå nede på 220. Prognosene viser fortsatt nedgang i elevtall kanskje ned mot 180 i 2030. 3.1.6. Tabell og grafikk som viser elev og klassetall for skolene i sone 1 fra 2003 til 2010. Se saksvedlegg TABELL 3 3.2 Skoler sone 2 3.2.0 Generelt om sonen Det er fem barneskoler og en ungdomsskole i sone 2. Sone 2 er den sonen i kommunen som har størst vekst. Samtlige skoler har god eller akseptabel driftsøkonomi. Vurdering For tiden er veksten og presset størst i fordelingsområdet til Åkra skole. Grindhaug har plass til flere elever i klassene, og det samme gjelder Sevland. Skulle det tette seg mere til, vil en vurdere intern rokering av elevfordelingen. I 2003 var det på barnetrinnet 1078 elever mot 1091 i 2010. Ser en på prognosene for de neste 20 årene, er veksten stor. Sonen vil få kapasitetsproblemer med årskull på rundt 200 elever. Det vil si et elevtall tilsvarende 10 paralleller på barnetrinnet og 7 på ungdomstrinnet i 2030. Kapasiteten på barnetrinnet er i dag er 2,5 på Vedavågen, 1,5 på Sevland, 2,5 på Grindhaug, 1 på Åkra og 1 på Ådland til sammen 8,5 paralleller. Det fører til en underkapasitet på 1,5 paralleller. Elevtallet på ungdomstrinnet vil komme opp mot 600 i dag er det 480. Selv med nybygg og rehabilitering vil Åkra ungdomsskole få utfordringer på lang sikt, men skal ha plass til 21 klasser. Sone 2 er den sonen der utfordringene blir klart størst når det gjelder skolekapasitet på lengre sikt. Rådmannen vurderer det slik at sonen foreløpig forblir som den er, og at en har tid til å vurdere situasjonen som vil oppstå på sikt. En kan imidlertid tenke seg at med den ekspansjon som forventes i Åkra området, kan det bli behov for mer areal til sentrumsfunksjoner. En løsning kan være å legge ned Åkra skole, frigjøre arealene til sentrumsfunksjoner og bygge en ny 3 parallell skole der også Ådland skole inngår. En ser allerede i dag at det kan bli en utfordring - 13 -
10 å finne passende tomt, 35 40 dekar. Om en slik løsning skulle være aktuell, bør tomtespørsmålet vurderes raskt. 3.2.1 Ådland skole Ådland skole er rehabilitert og har i tillegg fått nybygde klasseromsarealer. Skolen tilfredsstiller i dag behovene for areal og arbeidsplasser for ansatte og elever. Det er samsvar mellom elevtilgang og kapasitet med mulighet til å ta flere elever innenfor hver klasse. 3.2.2 Grindhaug skole Skolen er blitt utvidet med et nytt bygg for undervisning. Den eldre bygningsmassen er rehabilitert, og skolen framstår i dag som en moderne skole med gode forhold for elever og lærere. Skolen har plass til flere elever innenfor dagens klasser. 3.2.3 Åkra skole Til tross for utvidelse med to klasserom er skolen i dag på grensen av hva den kan ta imot av elever. I tillegg er de fleste klasserommene små. De siste årene har mange unge familier etablert seg i gamle Åkra. Tendensen ser ut til å fortsette. Skolen har 207 elever fordelt på 11 klasser. I 2003 hadde skolen 7 klasser med 136 elever. 3.2.4 Sevland skole Sevland skole ble utbygget og rehabilitert i 2004. Elevtallet var 210. Når det i dag er 30 elever mindre, skyldes det at det har vært liten boligbygging i området. Skolen har kapasitet til å ta imot flere elever. For å få bedre balanse i forholdet mellom vekst og skolekapasitet, ville jevnere fordeling av boligbygging være en fordel. 3.2.5 Vedavågen skole Elevtallet har de siste 7 årene variert mellom 290 på det høyeste og 256 på det laveste. I 2010 er tallet 270. Klassetallet vil normalt være på 16 17. På grunn av språkdeling vil klasstallet ligge to til tre klasser over normal klassedeling. Skolen har kapasitet til å ta imot flere elever innenfor dagens rammer. Skolen har fått nytt tilbygg med bibliotek og undervisningsareal. Forholdene for elever og tilsatte er tilfredsstillende, men skolen har for liten gymnastikksal. 3.2.6 Åkra ungdomsskole Skolen er under full rehabilitering og utbygging. Den nye Åkra ungdomsskole skal stå klar til bruk i 2012. Skolen vil da være fullt oppdatert på alle områder og framstå som en ny skole der forholdene er lagt godt til rette både for elever og tilsatte. Skolen har i dag 480 elever fordelt på 18 klasser. 3.2.7 Tabell og grafikk som viser elev og klassetall for skolene i sone 2 fra 2003 til 2010 Se saksvedlegg TABELL 4 3.3 Skoler sone 3 3.3.0 Generelt om sonen - 14 -
11 Det er fire barneskoler og en ungdomsskole i sone 3. Klassetallet har vært stabilt i sonen, men med en nedgang på 86 elever fra 2003 til 2010. Ser en på de siste årene, har nedgangen flatet ut. Eide og Kopervik har god driftsøkonomi, og den er akseptabel på Stokkatrand. Sund skole har den svakeste driftsøkonomien av dagens skoler. Kopervik og Stokkastrand har hatt økning i elevtall, mens Eide og Sund har nedgang. Vurdering: Skolenes kapasitet dekker behovene i dag selv om Sund skole overføres til Kopervik. Det vil også være kapasitet i sonen til å dekke behovet i 2030 uten Sund skole. Stangeland ungdomsskole trenger mer areal til kontorer og arbeidsplasser for lærerne, men er ellers dimensjonert for å ta imot elevflokken i 2030. 3.3.1 Eide skole Elevtallet på Eide er i 2010 på 294 og har de siste 10 årene blitt redusert med om lag 60 elever. Skolen har godt med klasserom, men de er små. Gymnastikksalen er liten og den eldste del av bygningsmassen er lite egnet sett i forhold til dagens behov. Ellers er skolen i god stand og kan ta imot flere elever innenfor eksisterende klassetall, og klassetallet kan også utvides. 3.3.2 Sund Elevtallet ved Sund skole er blitt halvert siden 2003 og har i dag 23 elever. Det er god plass på skolen, men som driftsenhet er den økonomisk ugunstig. 3.3.3 Kopervik skole Skolen er relativt ny og moderne med gode lokaler og har de nødvendige fasiliteter. Elevtallet er 313 og klassetallet er 14. Skolen har hatt en økning i elevtallet, men kan ta imot flere elever innenfor dagens klasser. Skolen er også mottaksskole for elever med fremmedspråklig bakgrunn. 3.3.4 Stokkastrand skole Skolen har stabilt elevtall på om lag 140 og klassetallet varierer mellom 7 og 8 alt etter om en på et enkelt klassetrinn overstiger delingstallet. Bygningene har kapasitet som er tilpassa behovet. Gymnastikksalen og ett klasserom er relativt nye, mens de eldste lokalene i den gamle trebygningen er lite tidsmessige. 3.3.5 Stangeland ungdomsskole Stangeland ungdomsskole har et elevtall som har stabilisert seg på om lag 350. I 2003 hadde skolen 40 flere elever. Klassetallet varierer mellom 13 og 14. Skolen har et særlig tilrettelagt tilbud for funksjonshemma. Skolen trenger mer areal til grupperom, arbeidsplasser for lærere og kontorer. 3.3.6 Tabell og grafikk som viser elev og klassetall for skolene i sone 3 fra 2003 til 2010. Se saksvedlegg TABELL 5-15 -
12 3.4 Skoler sone 4 3.4.0 Generelt om sonen I sone 4 er det opprinnelig 6 barneskoler. Det er allerede vedtatt å slå sammen Hauge og Håland skole til Torvastad skole, og Feøy skole ble lagt ned fra august 2010. Elevtallet har gått nedover fra 795 i 2002 til 711 i dag. Prognosene viser fortsatt en utvikling med svak nedgang og i 2030 vil årskullene ligge på rundt 100 elever. Vurdering Torvestad skole vil få god driftsøkonomi. Ved Avaldsnes skole er driftsøkonomien god, mens Håvik skole ligger på grensen til det akseptable. Kvalavåg ligger klart under grensen. Optimal driftsøkonomi får en med to store skoler i sonen. Avaldsnes skole har fått en oppgradering de siste årene og ny kroppsøvingssal er tatt i bruk. Den gamle paviljongen må ha en fullstendig oppgradering/nybygg og har kapasitet til å dekke sonens behov sammen med Torvastad skole to 2 parallelle skoler vil gi god dekning. Bø ungdomsskole vil få mer enn nok kapasitet. 3.4.1 Håvik skole Håvik skole har de siste årene blitt oppgradert teknisk. Skolen er i god stand og dekker dagens behov. Skolen har 112 elever fordelt på 7 klasser. 3.4.2 Kvalavåg skole Kvalavåg skole er i god stand. I dag er elevtallet 27. Det er god plass på skolen, men som driftsenhet er den økonomisk ugunstig. Skolen inneholder også grendehus. 3.4.3 Avaldsnes skole Skolen har om lag 260 elever og vil ut fra dagens elevtilgang ha 14 klasser. Skolen har godt med klasserom og har fått minihall til kroppsøving. Den gamle paviljongen er kondemnabel til bruk som klasserom. Denne må erstattes med nybygg. Skolen er ellers i god stand og kan ta imot flere elever innenfor eksisterende klassetall, og klassetallet kan også utvides. 3.44 Hauge skole Hauge har 7 klasser og 120 elever. Kommunestyret har allerede vedtatt å slå sammen Hauge og Håland skoler til Torvestad skole. 3.4.5 Håland skole Håland har 9 klasser og 190 elever. Kommunestyret har allerede vedtatt å slå sammen Hauge og Håland skoler til Torvestad skole. 3.4.6 Bø ungdomsskole Bø ungdomsskole har i dag i 333 elever fordelt på 13 klasser. Prognosene sier at årskullene i 2030 vil ligge på om lag 100 elever. Ser en på fødselsstatistikken vil en få - 16 -
13 en del år der klassetallet vil kunne gå ned til 9. Skolen vil i framtida ha god kapasitet i forhold til elevtall. 3.4.7 Tabell og grafikk som viser elev og klassetall for skolene i sone 4 fra 2003 til 2010. Se saksvedlegg TABELL 6 3.5 Skoler sone 5 3.5.0 Generelt om sonen Sone 5 er den sonen det er mest usikkerhet med. Det har vært stor utbygging i flere områder på fastlandet, men det har ikke gitt så store utslag på elevtallet som en skulle tro. Ser en på fødselstallene de siste 10 årene, ligger et årskull på om lag 120 elever. Prognosene fram til 2030 viser årskull på 127. Sonen er i vekst, men ikke med de store utslagene. En hurtigere utbygging enn det som er planlagt, vil føre til større elevtilgang. Dersom kommunen etablerer større boområder i sørlige del av fastlandet for å tiltrekke seg folk som ser det fordelaktig å bo i landlige omgivelser og gunstig plassert i forhold til T forbindelsen, er vi i en situasjon som ikke er med i prognosene. Vurdering På barnetrinnet vil framtidig elevtall i praksis tilsvare 6 paralleller. Norheim og Mykje dekker til sammen 4 mens Kolnes tar 1,5. En utvidelse av Mykje skole med en halv parallell gir plass til elevene ved Tuastad skole. Behovet på fastlandet vil da være dekket i henhold til fødselstall og prognoser. Rådmannen mener likevel at det i planleggingen av den påtenkte utbyggingen i nordlige del av fastlandet, bør avsettes areal til offentlig formål (skole, kultur/grendehus, barnehage..). 3.5.1 Norheim skole Norheim skole er en av våre nyere skoler, bygget for to paralleller og tilrettlagt for variert pedagogisk arbeid. Skolen har 287 elever fordelt på 14 klasser. Det er plass til flere elever innenfor eksisterende klasser. 3.5.2 Mykje skole Mykje er vår nyeste og mest moderne skole. Den er bygget som en 2 parallell skole og tilrettelagt for variert undervisning. Skolen har i dag 331 elever og 16 klasser. Det betyr at spesialrom må brukes til klasserom. 3.5.3 Tuastad skole Skolen har i dag bare 45 elever som er fordelt på 4 små klasser. Skolen er dyr i drift og ligger ikke i tilknytning til tettbebyggelse eller utbyggingsområde. - 17 -
14 3.5.4 Kolnes skole Kolnes har 203 elever på 12 klasser. Bygningsmassen er et konglomerat av bygninger fra eldre og nyere tider. Pedagogisk sett er deler av skolen lite tilrettelagt for dagens pedagogikk. Skolen har kapasitet til å ta imot flere elever. 3.5.5 Vormedal ungdomsskole I henhold til fødselstall og prognoser skolen ha kapasitet til å dekke behovet fram til 2030 med et elevtall som tilsvarer 15 klasser. 3.5.6 Tabell og grafikk som viser elev og klassetall for skolene i sone 4 fra 2003 til 2010. Se saksvedlegg TABELL 7 3.6 Kommuneomfattende tiltak skole 3.6.1 Kulturskole Kulturskolen drives i henhold til Opplæringslova 13 6, Musikk og kulturskoletilbod: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Karmøy kulturskole gir et variert opplæringstilbud innen kulturfag. Statistikk for 2009 viser at skolen har om lag 1100 elevplasser der 590 er på musikkundervisning, 203 innen teater, og resten fordeler seg på dans, visuelle kunstfag og andre kunst og kulturuttrykk. Det er 21,5 årsverk ved skolen. Skolen legger vekt på å gi kvalitativt gode tilbud og er blant de bedre i landet. Skolen er desentralisert og arbeider bare i delvis tilrettelagte lokaler. Det er i langtidsbudsjettet satt av midler til en ny avdeling ved Karmøy kulturhus. Ellers har en gode erfaringer med å legge opplæringen til kulturhus. Det forutsetter imidlertid en forutsigbar tilrettelegging. Rådmannen mener det er viktig å ta med kulturskolen når framtidig struktur innen kultur planlegges og utvikles. 3.6.2 Karmøy voksenopplæringssenter Voksenopplæringen drives etter Lov om voksenopplæring og er en del av det ordinære skoletilbudet i kommunen. Den er lokalisert på Bygnes i leide lokaler. I tillegg gis det opplæring på andre steder i kommunen. Det er 24 årsverk i skolen. Av disse er om lag 10 knyttet til spesialundervisning for voksne. Resten er i hovedsak opplæring av fremmedspråklige. 3.6.3 Elever med fremmedspråklig bakgrunn Grunnskoleelever med fremmedspråklig bakgrunn får tilbud om å starte i velkomstklasse for senere å gå på den skolen de normalt sokner til. Velkomstklassene er lokalisert til Kopervik skole for barnetrinnet og Stangeland ungdomsskole for ungdomstrinnet. 3.6.4 Alternative læringsarenaer grunnskolen - 18 -