Redusert bortvalg fra ord til handling Hvordan få ungdom til å fullføre videregående opplæring med høyest mulig kompetanse? Idéhefte for videregående skole
Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer i Akershus fylkeskommunes prosjekt Redusert bortvalg i en lærende organisasjon. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen, Kunnskapsløftet fra ord til handling. Bjertnes, Drømtorp, Holmen, Kjelle og Strømmen videregående skole har deltatt i prosjektet. De fem prosjektskolene har prøvd ut ulike tilnærminger til hvordan man bør arbeide for å oppnå en høyest mulig kompetanse for alle elever. Dette arbeidet har tatt utgangspunkt i Eifred Markussens forskning, og Markussen har også deltatt i arbeidet med å utvikle to ulike hovedmodeller. Den ene modellen er rettet mot arbeidet i ungdomsskolen og samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole. Den andre er rettet mot arbeidet i videregående skole. Vi har valgt å kalle modellene for IKO-modeller (modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom). I arbeidet har vi tatt et oppgjør med de blanke arks tenkning. Vi mener at vi må bruke den kunnskapen vi kan innhente om den enkelte elev til målrettet tilrettelegging, slik at hver elev kan få en opplæring med utgangspunkt i sitt ståsted. Det er samtidig viktig at vi ikke stigmatiserer elever slik at oppfølgingen føles negativ, eller at vi medvirker til en selvoppfyllende profeti. Dette heftet er en oppsummering av arbeidet med å tilpasse hovedmodellen for videregående skole til de lokale forholdene ved den enkelte prosjektskole. Vi håper at arbeidet vi har gjort, og erfaringene vi har høstet, også kan komme andre skoler til nytte. Lykke til med utviklingsarbeidet. Øyvind Sæteren prosjektleder 2
FORORD... 2 HØY KOMPETANSEOPPNÅELSE FOR ALLE ELEVER... 4 OM PEDAGOGISK FORANKRING OG MODELLUTVIKLING... 4 MODELLUTVIKLING PÅ ORGANISASJONSNIVÅ... 5 IKO-MODELLEN I PRAKSIS... 6 IKO I FORBINDELSE MED SKOLESTART... 6 Kontekstuell vurdering... 7 Bruk av kunnskap om elevene til planlegging... 8 KARTLEGGING... 8 FRAMDRIFTSPLAN OG ANSVARSFORDELING... 9 OPPFØLGING... 10 Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse... 10 Oppfølging av elever mot planlagt kompetanse på lavere nivå... 10 IKO-ARBEID GJENNOM HELE SKOLEÅRET... 11 KORT OPPSUMMERING ARBEID MED BORTVALG... 12 LAV KOMPETANSEOPPNÅELSE EN ORGANISASJONSUTFORDRING... 12 ULIKE EKSEMPLER FRA PROSJEKTET... 14 Eksempler på identifisering underveis i skoleåret.... 14 EKSEMPLER PÅ MALER FOR KARTLEGGINGSINTERVJU... 16 Eksempel 1. Intervjuguide fra Strømmen vgs... 16 Eksempel 2. Intervjuguide fra Bjertnes vgs... 17 EKSEMPLER PÅ OPPFØLGING RETTET MOT FULL KOMPETANSE.... 18 Eksempel 1. Individuell periodeplan... 18 Eksempel 2. Matematikk og golf... 19 FOR KONTAKT:... 20 3
Høy kompetanseoppnåelse for alle elever Et av målene med utviklingen av IKO-modellen har vært å redusere bortvalget i videregående skole. Bortvalg inneholder flere momenter, bl.a. at elevene velger bort enkelte fag (stryk/ig), eller hele skolen (slutter). Målet med å redusere bortvalget er satt fordi vi ønsker å gi alle elever en høyest mulig kompetanseoppnåelse. Dette innebærer å: Hindre at elever slutter før de oppnår en relevant kompetanse. Hindre at elever mangler karaktergrunnlag (ikke består kurset). Hindre at elever stryker i fag de har kapasitet til å bestå. Redusere elevenes fravær til et minimum. Gi et kompetansegivende tilbud til elever som ikke har kapasitet til å bestå alle fag (kompetanse på lavere nivå). For å lykkes med å nå målet nevnt over, har vi fokusert på å utvikle modeller tilpasset den enkelte skoles egenart. Disse ulike tilnærmingene kan man finne ved å gå inn på den enkelte skoles hjemmeside. I modellutviklingen har vi ønsket å lage strukturelle løsninger som skal sikre at alle følger opp til rett tid det man er blitt enige om er viktig. Det har også vært et mål at en godt beskrevet modell skal forenkle spredningsarbeidet, og være en hjelp i arbeidet med å sette nye medarbeidere inn i hvilke rutiner som gjelder ved skolen. Om pedagogisk forankring og modellutvikling Det er utfordrende å arbeide med ungdom som har ulikt ståsted, lærer i ulikt tempo og har ulike mål, og modeller kan ikke alene gjøre at vi som pedagoger lykkes. Modeller skal være en støtte i en hektisk skolehverdag, men nøkkelen til å lykkes ligger i den enkelte medarbeiders pedagogiske tilnærming. Dersom skolen har en felles pedagogisk forankring og den enkelte pedagogs arbeid er i tråd med denne, vil vi trolig oppnå best resultat. IKO-modellen er utviklet med utgangspunkt i en holdning om at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring og utvikling, og at det er 4
skolens rolle å tilrettelegge for dette. Dersom en elev ikke lykkes, bør det være en bekymring for alle lærerne som har eleven, og for skolens ledelse. I tillegg til denne holdningen, legges det til grunn at elevene selv må engasjere seg i egen læring. Det hjelper ikke at skolen tilrettelegger på beste måte, dersom eleven ikke vil lære. Modellutvikling på organisasjonsnivå Figuren under er ment som en illustrasjon på hvilke områder som påvirker arbeidet med utvikling og implementering av modeller i en organisasjon. Modeller vil være en del av organisasjonens struktur, men må være tilpasset skolens pedagogiske forankring. Videre må det sikres at organisasjonen har nødvendig kompetanse til å ta modellen i bruk og at det eksisterer en kultur som gjør at man vil lykkes med modellbruken. Først når alle disse faktorene spiller sammen, kan en ha mulighet med å lykkes med målet om god faglig og sosial læring og utvikling for alle. Struktur: Modeller møter, gruppestørrelse opplæringsarenaer Kultur: Endringsvilje samarbeidsvilje rom for ledelse God faglig og sosial læring og utvikling for alle Kompetanse: Didaktikk pedagogikk fag ledelse Felles Felles pedagogisk forankring holdning 5
IKO-modellen i praksis I dette kapittelet gir vi en oversikt over hva som er viktig å sikre i skolenes IKO-arbeid. Prosjektskolene har utviklet ulike tilnærminger tilpasset egen virksomhet, og noen av disse presenteres i et eget eksempelkapittel i slutten av heftet. IKO i forbindelse med skolestart Gjennom å ha fulgt nærmere 10000 elever på Østlandet, har NIFU STEP kommet fram til en del faktorer/kjennetegn som ofte er til stede når elever velger bort videregående opplæring. For de av dere som ønsker detaljert informasjon om dette, vil vi henvise til sluttrapporten fra prosjektet (Bortvalg og kompetanse. Rapport nr 13 2008). Første del av IKO-arbeidet er rettet mot identifisering, og ved identifisering før skolestart ser vi etter elever som på bakgrunn av noen kjennetegn kan stå i fare for å velge bort videregående skole. Prosjektet har på grunnlag av Markussens forskning definert noen grenseverdier for hvilke elever som kan være i denne gruppen, disse er: 1. Elever tatt inn på førstevalg, med karaktersnitt 2,5 eller lavere. 2. Elever tatt inn på andrevalg eller dårligere, med karaktersnitt 3 eller lavere. 3. Elever med spesialundervisning eller andre tiltak i ungdomsskolen. Høyt fravær er en faktor med stor betydning for om elever på sikt velger bort videregående opplæring. Grunnen til at fravær ikke er tatt inn i punktene over er at vi i videregående ikke har tilgang til elevenes fravær fra ungdomsskolen. 6
Kontekstuell vurdering Det er alltid viktig at vi foretar en helhetsvurdering av den enkelte elev uavhengig av de tallmessige kriteriene. Som en hjelp til dette har vi i det følgende klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen: Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU STEP har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariable har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Minoritetsspråklighet: Analysene viser at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har større sannsynlighet både for å slutte og for å ikke bestå, sammenlignet med majoritetsungdommene. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i 7
forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende. Bruk av kunnskap om elevene til planlegging En viktig begrunnelse for det første identifiseringsarbeidet er at den mottakende skolen skal være godt forberedt ved skolestart. I tilfeller der man har elever som tilfredsstiller kriteriene, men man mangler ytterligere kunnskap om elevene, er neste skritt å kontakte avgivende ungdomsskole. På denne måten får man god oversikt over hva som er utfordringen til den enkelte elev. NB. I kontakten med ungdomsskolen er det viktig å kontrollere at eleven/foresatte har samtykket til at informasjon kan utveksles. Når skolen så har dannet seg et bilde av årets elevgruppe, er tiden inne for å sette sammen gruppene. Kartlegging Kunnskap om den enkelte elev er viktig for god tilrettelegging, og elevenes egne fortellinger er vår viktigste inngang. Det bør derfor tas en målrettet samtale med alle nye elever etter skolestart. Det kan være en fordel å vente til elevene har dannet seg et bilde av hvordan det er å være elev ved en ny skole og hvordan man oppfatter klassemiljøet. I samtalen er det viktig vi kartlegger områder vi vet påvirker muligheten for bortvalg, og det er viktig at alle kontaktlærere spør om de samme områdene. I tilfeller der vi ser et behov for tett oppfølging av eleven, er didaktisk relasjonsmodell et godt planleggingsverktøy. En individuelt rettet opplæring må ta utgangspunkt i den enkelte elevs ståsted, elevens læreforutsetninger. En oversikt over disse blir derfor et viktig mål for kartleggingsarbeidet. Vurdering Elevens læreforutsetning Innhold Metoder Rammer Figur 1. Didaktisk relasjonsmodell Mål 8
I prosjektet har vi funnet det nødvendig å utvikle en intervjuguide tilpasset hverdagen ved den enkelte skole (se eksempelkapittel). Intervjuguiden skal hjelpe den enkelte intervjuer å dekke områdene vi vet påvirker sannsynligheten for bortvalg, som: Har eleven et mål med sin utdanning, og er det i tilfelle realistisk? Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? Hvordan trives eleven med skole generelt, og den nye spesielt? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i fellesfag og i programfag (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes eller studieveiledning osv.)? Framdriftsplan og ansvarsfordeling For å sikre at resultatene for den enkelte elev blir så gode som mulig, er det viktig med systematikk og tydelig ansvarsfordeling under hele IKOarbeidet. Under følger et eksempel på en plan for arbeidet i forkant av oppfølgingsdelen. Rutiner IKO Tid Ansvarlig Analysere data og søknadspapirer. Sette opp en liste over elever som skal prioriteres ved intervju. Informasjon til kontaktlærere, sette sammen klasser. Før skolestart Rådgiver Sende ut informasjon om elevintervju til Første uke Rådgiver elever/foresatte etter skolestart Prioriterte elever intervjuet. Innen 5. sept Kontaktlærer Intervjuene gjennomført med alle elever. Innen 12. sept Kontaktlærer Faglærere kartlegger behov for tiltak. Innen 12. sept Faglærere Klasselærermøte gjennomføres Innen 19. sept Kontaktlærer Foreldremøte gjennomføres Oktober Kontaktlærer Tiltak ferdig utarbeidet. 1. oktober Kontaktlærer /faglærer 9
Oppfølging Læring er en individuell prosess, og tiltak må derfor som nevnt ta utgangspunkt i den enkelte elevs læreforutsetninger og mål. Dersom man har fulgt trinnene i IKO-modellen, vil man ha kartlagt om eleven bør sikte mot full kompetanse eller planlagt kompetanse på lavere nivå. Etter dette er det viktig å definere hvilke tiltak man tror vil gi effekt i forhold til elevens utfordringer, læreforutsetninger og mål. Videre er det vesentlig å ta stilling til hvordan man skal vurdere effekten av tiltaket, slik at man eventuelt kan justere underveis eller finne andre tiltak. Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse De fleste elever i videregående skole vil kunne oppnå full kompetanse som et resultat av vår oppfølging. I noen tilfeller kan det hende at individuelle, konkrete periodeplaner i enkelte fag er løsningen. I andre tilfeller kan tverrfaglig arbeid som engelsk i arbeidsbrakka eller matematikk på byggeplassen være riktig tiltak. Dette må avgjøres i det enkelte tilfelle, men det som er avgjørende er at den enkelte elev er med på å planlegge (og evaluere) hva som skal til for at vedkommende vil kunne makte en ståkarakter i faget (ene). Oppfølging av elever mot planlagt kompetanse på lavere nivå Alle elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får kompetanse på lavere nivå. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. De fleste elever vil som tidligere nevnt kunne klare å fullføre og bestå med en god tilrettelegging, og vi mener at riktig bruk av IKO-modellen vil minimalisere andelen elever som stryker eller slutter. Det vil likevel være en del av elevene som i første omgang ikke har mulighet til å få full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ. Et slikt opplæringstilbud må gi elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller 10
c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Innholdet i en slik opplæring bør rettes mot behov for kompetanse som arbeidslivet har når det gjelder ungdom som ikke har fullt fagbrev. Det er utarbeidet en egen rapport i prosjektet som beskriver hvilke krav og forventninger som gjelder for den enkelte bransje som er kartlagt i prosjektet (totalt 231 bedrifter). Rapporten, En ressurs for arbeidslivet, kan lastes ned fra www.kjelle.vgs.no Praksisbrevordningen er et alternativ til å lage egne opplæringsmodeller. Dette er en kombinasjonsutdanning der deler av programfagene tas i bedrift mens skole dekker et utvalg fellesfag. Det er utviklet ulike modeller for alternative opplæringsmodeller i prosjektet, og de som er interessert i detaljerte beskrivelser kan kontakte Kjelle vgs. Skolen har i samarbeid med ulike bedrifter utviklet åtte ulike utdanninger innen fem utdanningsprogram. Drømtorp vgs. har utviklet en annen variant for oppfølging, Dine muligheter, der eleven kan søke seg til et eget tilbud der de følges tett opp samtidig som de er en del av den klassen de er tatt inn til. IKO-arbeid gjennom hele skoleåret Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet tidlig i skoleåret, vil det være en del elever vi ikke får fanget opp. Det er derfor viktig at vi kontinuerlig arbeider med å identifisere elever som kan være i ferd med å velge bort skolen. I dette arbeidet er det flere ting vi ser etter, men det viktigste er selvfølgelig manglende mestring i fagene og stort fravær. En elev er identifisert som bortvalgsutsatt med en gang vedkommende ligger an til IG eller stryk, eller har høyere fravær enn det en bør forvente av en ungdom. For å sikre at vi så raskt som mulig fanger opp ungdom som kan være i ferd med å velge bort skolen, er det viktig at skolen har et system for å følge opp resultater mellom terminoppgjørene. Strykkarakter 11
eller IG, samt høyt fravær er klare indikatorer på manglende mestring, og når dette oppdages, er det derfor viktig med rask reaksjon fra skolens side. Kort oppsummering arbeid med bortvalg Det finnes ingen enkle oppskrifter på hvordan man kan lykkes i arbeidet med å minimalisere bortvalget i videregående skole. Vi har likevel høstet noen erfaringer som vi avslutningsvis ønsker å si noe om. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Sosial og faglig læring og utvikling for alle elever krever at skolen som organisasjon fungerer godt. Dersom et ledd svikter, vil vi ikke lykkes. Som nevnt tidligere i heftet er samspillet mellom pedagogikk og organisasjonens struktur (modeller, system) avgjørende. To spørsmål blir derfor viktige: Har skolen en felles holdning om at alle elever skal lykkes med sin faglige og sosiale utvikling? Og dersom man har det, har man gode systemer (modeller) for å omsette denne holdningen til praktisk pedagogisk arbeid? 12
I prosjektet har prosjektskolene samarbeidet med NTNU for å utvikle egen organisasjonen. For å analysere egen virksomhet og finne ut hvor vi er gode og hvor vi bør forbedre oss, har vi benyttet oss av en modell som vi mener kan være til hjelp. Modellen deler en organisasjon i fire områder, og evnen til stadig å forbedre det enkelte område sier noe om i hvilken grad man er en lærende organisasjon. Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktig Læringsevne Minimert bortvalg Har vi gode: verktøy og modeller? Identifisere fare for bortvalg raskt Har vi: riktige møtearenaer? Finne nye tiltak/løse problem Klarer vi å: definere og beslutte? Lære av erfaring Bruker vi enkeltsaker som utgangspunkt for: gruppelæring? møtearenaer og informasjonsflyt? felles holdning? nødvendig kompetanse? definere tiltak som gir effekt? forankre beslutninger? kompetanseheving? enkel- og dobbelkretslæring? forbedring av områdene? 13
Ulike eksempler fra prosjektet Eksempler på identifisering underveis i skoleåret. Rutiner for oppfølging av fravær Ved uvarslet fravær, faglærer ringer eleven innen en time etter skolestart for å signalisere at dette er uvanlig, og at vi er bekymret for at noe har skjedd eleven. Ved gjentakende uvarslet fravær, sendes varsel om nedsatt ordenskarakter. Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) tas det møte med eleven og ev. foresatte og det meldes bekymring til et pedagogisk møte. Tiltak utredes og iverksettes. Når fravær overstiger 3-5 dager (dersom ikke sykdom) tas det møte med elev, og pedagogisk møte varsles. Tiltak utredes og iverksettes. Rutiner for varsling ved fare for stryk eller IG Faglærer melder fra til kontaktlærer og pedagogisk møte med en gang en elev står i fare for å få karakteren 1 eller mangler vurderingsgrunnlag. Tiltak utredes og iverksettes I tillegg til at skolen har egne meldingsrutiner, har man også satt i system pedagogiske og didaktiske diskusjoner i forbindelse med karaktersetting ved midttermin og termin. Overvåking av karakterutvikling og fravær. Gruppe Navn Kar.inn u-sk Nor s Frav. Nor m Eng Mat Nat Krø Pf1 Pf2 PFT Tim Dag Karsnitt Utvikl 1NBA NN 2,7 2 2 1 2 2 2 3 3 5 0 2 2,25-0,45 1NBA NN 4 4 3 4 4 5 3 4 4 4 12 1 3,90-0,10 1NBA NN 3 3 3 2 3 4 5 4 5 5 2 1 3,70 0,70 1NBA NN 3 3 2 1 2 2 2 3 3 4 0 0 2,50-0,50 1NBA NN 3,4 3 3 4 5 4 5 5 5 5 3 0 4,24 0,84 1NBA NN 2,8 3 3 3 3 3 4 5 5 5 4 0 3,68 0,88 1NBA NN 4 3 3 3 3 5 4 5 5 5 3 0 4,00 0,00 1NBA NN 3,4 3 3 3 3 3 3 4 4 4 1 0 3,34-0,06 1NBA NN 3,9 3 3 4 3 4 4 5 5 5 0 1 3,99 0,09 1NBA NN 3 2 3 2 3 4 4 5 4 5 0 1 3,50 0,50 1NBA NN 3,6 3 3 4 2 4 3 3 3 4 0 2 3,26-0,34 3,35 2,91 2,82 2,82 3,00 3,64 3,55 4,18 4,18 4,64 3,49 0,14 14
Tabellen med karakteropplysninger inneholder informasjon som er verdt å diskutere i større grupper/seksjoner. Her er flere spørsmål relevante: Hva skal til for at de to elevene består engelsk? Hva er årsaken til at noen elever har negativ karakterutvikling, mens snittet er positivt? Hva skal til for at alle elever skal få en positiv karakterutvikling? Snittkarakterene varierer fra 2,91 i ett fag til 4,64 i et annet har vi lik vurderingspraksis? Osv. 15
Eksempler på maler for kartleggingsintervju. Eksempel 1. Intervjuguide fra Strømmen vgs Begrunnelse for valg av utdanning (Med utgangspunkt i karrieremappe fra ungdomsskolen) Hvorfor har du søkt dette utdanningsprogrammet og denne skolen? Hva har du tenkt å bruke denne utdanningen til? Hvis du tenker deg 5 år fram i tid, hva håper du å ha oppnådd med utdanningen din? Har du venner eller kjente her på skolen? Forventninger Hva er du mest spent på som elev på Strømmen? Hvordan vil du beskrive en god lærer? Hvilke arbeidsmetoder hjelper deg til å lære best mulig? Hvilken snittkarakter har du som mål første halvår? Hvilke forventninger har du til Strømmen vgs for at du skal lære mest mulig? Er det noe du mener skolen bør hjelpe deg ekstra med? Hvordan bør samarbeidet mellom deg, foreldre og kontaktlærer være? Tidligere skoleerfaring Hvilke fag likte du best? Hvorfor? Hvilke fag likte du minst /syntes du var vanskeligst? Hvorfor? Fortell om en lærer du har hatt som du likte særlig godt. Hvorfor? Hvordan ville en klassekamerat beskrive deg som medelev? Hvis en lærer du hadde på 10. trinn skulle beskrive deg som elev, hva ville han/hun si? Var du mye borte fra skolen i fjor? Hva var i så fall årsaken til det? Har du hatt spesiell tilrettelegging / spesialundervisning / fritak for fag tidligere? Hvis ja, hvilke opplevelser / erfaringer har du i så fall hatt? Fritid helse m.m. Hva gjør du på fritiden? Hobby, idrett, dataspill, venner, jobb? Er det noe om din helse eller dine hjemmeforhold som skolen bør kjenne til? Behov for tiltak Hvis ja, hvem følger opp:.. JA Nei Frist for iverksetting:. Krever tiltaket IOP? JA Nei Signatur:. Hvis ja, hvem følger opp Frist for iverksetting: 16
Eksempel 2. Intervjuguide fra Bjertnes vgs Eleven eier sin egen framtid Utviklingssamtalen Læreren ved Bjertnes videregående skole Vil kan skal Ønsker muligheter og begrensninger skal. Valg og konsekvenser Reflektere rundt hvordan dette påvirker framtiden sammen med eleven Spørsmål Har du noen tanker om hva du vil? Har du noen plan for hva du ønsker å bli? Hva er målet ditt for dette skoleåret? Hva vil du gjøre for å nå målet? Du sa - kan du si mer? Hvorfor spørsmål fører ofte til bortforklaringer og unnskyldninger De syv sosiale handlingskompetansene Selvbestemmelse, selvhjulpenhet, ansvar, troverdighet, respekt, samarbeidsvilje, mottakelighet Taushetsplikten Elevene skal vite hvem som skal se samtalen; trygghet for eleven Subjekt subjekt Ikke noe menneske er mer menneske enn andre! Elevens mål Store eller små. Målene skal være elevens egne subjektive mål Didaktisk relasjonsmodell Helheten rundt eleven; elevens forutsetninger, mål, rammer, innhold, arbeidsmåter og vurdering Konklusjon/oppsummering Hva fikk du ut av denne samtalen? Aktiv lytting Nikke, vise anerkjennelse, oppklarende spørsmål, øyekontakt Varhet, ikke moralisere eller være forutinntatt Være bevisst ditt eget og elevens kroppsspråk, ikke legg ordene i munnen på eleven, se eleven 17
Eksempler på oppfølging rettet mot full kompetanse. Eksempel 1. Individuell periodeplan En faglærer melder bekymring til pedagogisk møte om at syv elever på Vg1 ligger an til karakteren 1 til første termin. Man blir enige om at den enkelte elev skal få konkrete planer for hva de må lære i neste periode for å kunne begynne arbeidet mot karakteren 2. Alle elevene består, og fire av elevene får karakteren 3 i standpunkt. Målene for opplæringen er hentet fra følgende fag Matte for Vg1P yrkesfag Organisering: Eleven har matte 3 timer pr uke, samlet i èn økt (Samme som resten av klassen) Eleven vil følge temabeskrivelsen til resten av klassen Innhold i opplæringen : For å nå målene skal eleven arbeide med følgende: Levere inn oppgaver hver uke Løse oppgaver for lav kompetanse ut fra temabeskrivelsen Løse matteoppgaver fra naturbruk Vurdering av mål Læringsmålene er forankret i kompetansemålene som tilhører temabeskrivelsen for perioden 29.09.07 04.11.07. Læringsmålene er identisk med vurderingskriteriene for lav kompetanse. Ved ja på alle læringsmålene ligger eleven an til 2 pr 04.11.07. 1. Du kan navngi tilfeller hvor overslag brukes Nei Ja 2. Du kan regne enkle oppgaver med og uten kalkulator Nei Ja 3. Du kan sette inn tall i en enkel formel Nei Ja 4. Du kan gjenkjenne formlike figurer Nei Ja 5. Du kan gjengi i hvilke trekanter Pytagoras`setning kan Nei Ja brukes 6. Du kan regne ut hypotenusen i en rettvinklet trekant Nei Ja 7. Du kan regne ut lengde, vinkel, areal og volum av Nei Ja enkle geometriske figurer 8. Du kan velge rett måleenhet og måleredskap ved Nei Ja praktiske oppgaver. 9. Du kan beregne målestokken på kart og tegninger. Nei Ja 18
Eksempel 2. Matematikk og golf Våren 2008 gjennomførte Drømtorp i samarbeid med Mørk golfklubb i Østfold et prosjekt der matematikken sto i fokus. Ideen er hentet fra England hvor de har svært gode erfaringer med opplæring og undervisning på eksterne arenaer. Hypotesen var i utgangspunktet at elever som lå i fare for å stryke i matematikk kunne få muligheter til å forbedre karakteren. Skolen hadde allerede gjort tiltak ved å sette inn en ekstra matematikklærer, og dette prosjektet skulle være et supplement rettet mot enkeltelever. Etter en uke med intensiv matematikkundervisning på Mørk, gjorde elevene oppsiktsvekkende stor fremgang. Sju av elleve elever besto eksamen i matematikk ved årets slutt. Dette var elever hvor alle tidligere lå an til å stryke i faget. De resultatene elevene oppnådde på Mørk og de tilbakemeldinger skolen har fått fra lærere, elever og foreldre, har ført til at Drømtorp vgs har fortsatt denne metodikken og tankegangen, og har i år på et tidligere tidspunkt enn forrige skoleår gjennomført et tilsvarende prosjekt på Myrens sportssenter i Oslo. Der var klatring motivasjonen og opplevelsen for å delta, men hovedfokuset var på det faglige innholdet, først og fremst matematikken. Dette prosjektet ønsker vi å fortsette, men da å holde det tidlig på høsten. På den måten vil elever med matematikkvansker kunne få en «flying start», og uansett kunne få en mestringsfølelse i form av klatring. Når man bruker andre arenaer, er nye opplevelser viktige, men hovedinnretningen må likevel være det faglige innholdet og elevenes faglige utvikling. 19
For kontakt: 63 86 28 00 post@kjelle.vgs.no WWW.kjelle.vgs.no 64 84 50 20 post@strommen.vgs.no WWW.strommen.vgs.no 67 07 31 10 post@bjertnes.vgs.no WWW.bjertnes.vgs.no 64 91 46 00 post@dromtorp.vgs.no WWW.dromtorp.vgs.no 66 85 53 00 post@holmen.vgs.no WWW.holmen.vgs.no 20