Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007
EUs Vanndirektiv og systematisk forvaltning Karakterisering (& klassifisering) Vann tilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner Miljøforbedrende tiltak
Karakterisering av miljørisiko - 2015 Karakterisering (def.): En vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) Avgrensning i håndterbare VFer elv Innsjø Kystvann grunnvann 2) Typifisering av VFer med ensartet naturtilstand 3) Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede) tom 2015! 4) Forenklet vurdering av miljøvirkninger.
Grov-..fullkarakterisering Grovkarakterisering Foreløpig gjennomgang mest basert på nasjonale datasett offentliggjøres og rapporteres til EU ihht artikkel 5 Fullkarakterisering i 2007 Mer detaljert gjennomgang i utvalgt vannområde innen hver vannregion (første planfase) Mer bruk av lokal kunnskap og grålitteratur Egen karakteriseringsveileder 1. juni 07 Om karakterisering i Vannforskriften: 15: Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utføre karakterisering innen utgangen av 2007 19: For vannområder som det iht. 29 ikke planlegges for i første periode, kan fristen for å gjennomføre oppgavene angitt i 15 utsettes til senest utgangen av 2009
Belastninger og risikovurdering ift miljøtilstand i 2015 Tre kategorier er brukt i risikovurderingen: uten risiko (der vi er rimelig sikre på at det allerede er godt vannmiljø) mulig risiko (der vi er usikre på dagens tilstand og hvordan den kan utvikle seg) risiko (der vi er rimelig sikre på at det må gjøres tiltak for å nå miljømålet). Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) går inn i kategorien risiko.
Påvirkninger som er vurdert ( jmf Kap 6) Belastningstype Forurensning Langtransportert forurensing Endring av hydrologisk regime Morfologiske endringer Biologiske påvirkninger Eks rivkraft/aktivitet som medfører belastning Avløp - Industri - Jord- og Skogbruk Fiskeoppdrett - Gruver, pukkverk, grustak - Avfallsplasser langtransportert m fl.. Sur nedbør Uttak (landbruk, husholdninger, industri) Vannkraft (dammer, overføringstuneller, effektkjøring, temperaturendringer, vannstand) Landbruksaktiviteter (ny jordbruksmark) Landbruksaktiviteter Byutvikling og industrietablering Flomforbygning Samferdsel (kulvert, gjenfylling) Regulering (dammer) Spredning av arter, sykdommer, rømning Fiske (inkludert sportsfiske)
Avgrensing av vannforekomster a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser ift vannforekomster innsjøer > 0,5 km 2 elver med nedbørfelt > 10 km 2 Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen
Antall vannforekomster ift landareal i Europa No. of surfacewaterbodies 40000 600000 No. of surfacewaterbodies MS size km2 35000 500000 30000 25000 400000 No. of SWB 20000 15000 300000 200000 Size of MS, km2 10000 5000 100000 0 AT BE BG CY CZ DK EE FI FR DE EL HU IE IT LV LT LU MT NL PL PT RO SK SI ES SE UK 0
Samlet karakterisering Norge, overflatevann Prosentandel av overflatevann med risiko
Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Miljøtilstand i hele Norge (elv/innsjø) Hele Norge Mulig risiko 22 % Risiko* 27 % Ingen risiko 51 % * Innenfor gruppen "Risiko" representerer 17 % sterkt modifiserte vannforekomster. Disse vil få tilpassede miljømål. 19 %
Viktig påvirkningsfaktor fysiske inngrep Elv, antall Innsjø, antall N 50 % H 18 % N 55 % H 16 % A 9 % A 6 % P 23 % P 23 % Elv, lengde H 2 % N 36 % Innsjø, areal Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF 19 % av antallet) vannkraft (> 2000 VF) Norge ca 20 % av vannkraft i Europa vandringshindre ikke fullstendig kartlagt før 2007 N % A 7 % P 20 % P 17 % A 7 % N= 12.197 H 40 %
Karakterisering pr vannregion elv/innsjø 100 4 90 14 18 14 14 14 11 4 80 10 12 10 12 70 42 63 68 60 % av antall vannforekomster (n=12 381) 50 60 92 40 76 73 76 76 30 20 44 25 16 10 23 13 16 0 Glomma Vest-Viken Sør-Vest Vestlandet Møre og Romsdal Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannregioner Trøndelag Nordland Troms Finnmark * Innkluderer også sterkt
Utvalgte regioner VR Vestlandet
VR Sør-Vest Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Vannregion Sør-Vest Mulig risiko 25 % Ingen risiko 13 % Risiko* 62 % * 43 % representerer sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
VR Møre og Romsdal Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Vannregion Møre og Romsdal Ingen risiko 76 % Mulig risiko 10 % Risiko* 14 % * 12 % representerer sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
Påvirkninger på elv (km) Biologisk belastning Moderat Betydelig Forurensing lokal Sur nedbør Fysiske inngrep 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000
Betydelig påvirkning på elver Påvirkningstype Ant elv VF i Norge SMVF uten minstevannføring 561 Langtransportert 463 Landbruk 439 Fremmede arter 260 Annen biologisk belastning (rømt fisk, gyro) 217 Spredte avløp 209 SMVF Urbane felt 201 Kommunalt punkt utslipp 186 Forurenset grunn 179 SMVF flomsikringsforbygning 127 SMVF annet 92
Vann-nett GIS baserte IKT systemet Arbeidsverktøyet for involverte i gjennomføringen av vannforskriften Innsynsløsning kommer snart Her er mye samlet.
Karakterisering ift klassifisering Vurdering av belastninger/ påvirkninger ut i fra kjent kunnskap. Karakterisering i 3- delt skala Klassifisering i 5- delt skala Kunnskap om tilstanden i vannforekomsten basert på eksisterende data Ny og revidert overvåking av tilstanden i vannforekomstene (iht. nye kvalitetselementer) Midlertidig (SFTs) klassifiseringssystem Nytt, nasjonalt biologisk og kjemisk klassifiseringssystem 2007 2008 Innen 2009
Mer konkrete miljømål enn tidligere Tilstrebe naturtilstanden Unntak for SMVF eks. vankraft Biologiske klassegrenser Bestandssammensetning Naturlig artssammensetning Kjemisk tilstand Prioriterte stoffer (miljøgifter) Eutrofiering Hydromorfologi fysiske forhold Vannføringer Vandringsforhold Vannmengde - grunnvann Interkalibrering Grensene skal kalibreres internasjonalt for sammenlignbare vanntyper Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget dårlig Norges GIG: Tilstand miljømål Miljømål tilfredsstilt (må opprettholdes) Tiltak nødvendige for å nå miljømål
Sammendrag - karakteriseringen Grovkarakterisering = foreløpige resultater egner seg best for å gi et oversiktsbilde viktig utgangspunkt for gjennomføringen av Vanndirektivet Store regionale forskjeller Dårligst der flest bor For kystvannet er forholdene dårligst på Øst- og Sørlandet Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge Data synliggjør belastning pr sektor Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgiftutslipp og fremmede arter er blant de viktigste i Norge
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) inviterer til den årlige fagsamlingen Vassdragsseminaret 2007 i Trondheim 12.-13. november. Tema for årets seminar: Utfordringer til norske energi- og vassdragsforvaltere Energi og vassdragsforvaltning i inn og utland Vannforskriften og dagens vannforvaltning Det regionale arbeidet med vannforskriften Småkraft Medvirkning og informasjon i vanndirektivarbeidet Verktøy og avbøtende tiltak Påmelding innen 1. november 2007. NB! Begrensede plasser. Se mer informasjon og foreløpig program vedlagt eller gå til www.nve.no eller http://www.dirnat.no/