MØTEINNKALLING. Eldres råd. Møtedato: 23.11.2015. Steinkjer rådhus, Arve Skjevlo i Servicetorget. Tidspunkt: 10:00-12:00

MØTEINNKALLING Eldres råd Møtedato: 23.11.2015 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjevlo i Servicetorget Tidspunkt: 10:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling

Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/16 Innhold Konstituering av eldrerådet - valg av leder og nestleder PS 15/17 Årsbudsjett 2016 - Økonomiplan 2016-2019 PS 15/18 Offentlig ettersyn - kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli-Asp - revisjon PS 15/19 PS 15/20 Representant fra eldrerådet til arbeidet med handlingsplan om tiltak mot vold i nære relasjoner Eventuelt RS 15/1 Igangsatt reguleringsplan Heggesåsen øst - 196/65 RS 15/2 Igangsatt reguleringsplan Søndre Egge barnehage

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd 23.11.2015 15/16 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer KONSTITUERING AV ELDRERÅDET - VALG AV LEDER OG NESTLEDER Trykte vedlegg: Lov om kommunale eldreråd I henhold til Lov om kommunale eldreråd er det rådet selv som peker ut leder og nestleder og velger disse av pensjonistene.

Lov om kommunale eldreråd: Kapittel I. Kommunale eldreråd 1.(Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. Endra med lov 15 juni 2007 nr. 21. 2.(Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. Endra med lov 11 juni 1993 nr. 85. 3.(Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. Endra med lov 15 juni 2007 nr. 21. 4.(Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. Endra med lov 15 juni 2007 nr. 21.

4 a.(skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 58, endra med lov 15 juni 2007 nr. 21 (ikr. 10 sep 2007, etter res. 4 mai 2007 nr. 470). 5-8 gjeld fylkeskommunale eldreråd. Kapittel III. Ikraftsetjing 9.(Ikraftsetjing) Denne lova tek til å gjelde frå 1. januar 1992.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd 23.11.2015 15/17 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 151 Saksbehandler: Gerd Hammer ÅRSBUDSJETT 2016 - ØKONOMIPLAN 2016-2019 Trykte vedlegg: Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019

www.steinkjer.kommune.no ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 2019 Rådmannens forslag 22. oktober 2015

Steinkjer kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 2 Økonomiske rammebetingelser, status, utfordringer og strategier Side 12 Kommunens tjenestetilbud Side 24 Administrasjon og fellesutgifter Side 24 Avdeling oppvekst Side 32 Avdeling helse Side 41 Avdeling samfunnsutvikling Side 55 Avdeling omsorg Side 70 Fellesområdet Side 82 Oversikt drift Side 85 Oversikt investering og finansiering Side 86 Vedlegg Vedlegg 1 Detaljer økonomiplantiltak avdelingene Vedlegg 2 Måleskjema avdelingene Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Innledning Kommunens overordnede mål og prioriteringer Rådmannen legger med dette frem forslag til Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019. Budsjett- og økonomiplan er et av kommunens viktigste arbeidsdokument for perioden 2016-2019 og bygger på kommuneplanens samfunnsdel 2014 2017 samt kommunestyrets gjeldende økonomiplan 2015-2018, kommunestyrets behandling av revidert budsjett i juni 2015, samt klare prioriteringer gjennom politiske vedtak for øvrig. Et fellestrekk i planer og vedtak er forebygging og tidlig innsats mot barn og familier og verdibevarende tiltak infrastruktur og økt kapasitet innenfor omsorgen. Budsjettforslaget er stramt, men det er gitt plass for å prioritere kommunenes fokuserte kjerneoppgaver. Det overordnede målet med dokumentet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2016, men også i fremtiden. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 utgjør i overkant av 1,5 mrd. kroner. Det foreslås å investere for 547 mill. kroner i kommende økonomiplanperiode. Av dette utgjør 98 mill. kroner avgiftsfinansierte investeringer (vann, avløp og renovasjon). Den største enkeltinvesteringen er ny Steinkjer skole. I forarbeidet til budsjettet er det tatt høyde for endringer i befolkningsmengden og alderssammensetningen ut fra prognoser utarbeidet av SSB. Den demografiske utviklingen er med på, i kombinasjon med endrede rammebetingelser og stadig større krav til kvalitet, utfordrer kommunens evne til å levere gode tjenester. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 preges selvsagt av nivået på tidligere års tjenesteproduksjon. I tillegg er det hensyntatt innenfor driften tidligere og kommende års investeringer innen bygg og anlegg. De foreslåtte investeringene i økonomiplanperioden vil øke kommunens gjeld. Kommunens økonomiske handlefrihet vil bli noe redusert i et langtidsperspektiv fordi en større del av kommunenes inntekter skal dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring. Den betydelige satsingen på oppgraderinger både innenfor oppvekst og helse er en ønsket politisk prioritering. Den skal gi barn og unge bedre læringsmiljø, sunne fysiske rammer for omsorgstrengende, bedre idretts- og kulturarenaer for innbyggere i alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. I tillegg til nyinvesteringer har det vært viktig, over år, å synliggjøre en satsing på verdibevaring av eksisterende bygg og anlegg, både fordi det gir lønnsomhet på sikt men også fordi det gir både unge og gamle innbyggere de beste forutsetninger for å lære, oppleve trivsel og bo. Utgiftene til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og kommunale veger er holdt på om lag samme nivå som foregående år. Hensyntatt kommunens andel av den statlige satsingen på vedlikehold av skolebygg og omsorgsbygg legges det opp til en liten økning i utgiftene til vedlikehold. Den sterke satsingen på infrastruktur utfordrer samlet sett den eksisterende tjenesteproduksjonen innenfor gitte økonomiske rammer. Dette har gjort det nødvendig å iverksette flere tiltak som å "holde igjen" på ønsket økning i tjenesteproduksjon, jobbe kontinuerlig med effektivisering av tjenestene samt å redusere aktiviteten på enkelte områder. Samlet sett vil dette sikre et godt økonomisk handlingsrom både på kort og lang sikt i forhold til å gode og velfungerende tjenester i Steinkjer. Side 2 av 86

Det fremlagte budsjettforslaget legger i svært stor grad lagt opp til en videreføring av eksisterende tjenestetilbud og aktiviteten på satsingsområdene videreføres både i forhold til unge og eldre. Satsingsområde forebyggende tiltak barn og unge Av viktige tiltak som videreføres på minst samme nivå som i dag kan nevnes; forebyggende familieteam, opprettholdelse av helsesøstertjenesten med forsterket psykologtjeneste, vridning fra kjøpte tjenester til økt fokus på forebyggende hjemmetiltak i barnevernet, full barnehagedekning og økt innsats i PPT for å redusere behovet for spesialundervisning i barnehager og skoler. Ressursene til miljøterapeuter opprettholdes på samme nivå som inneværende år. Ut i økonomiplan perioden reduseres assistentressursene i skolen noe. Lærertettheten i grunnskolen opprettholdes, det samme gjelder grunnbemanningen i barnehagene. Alternativ opplæring i skolen videreføres. Steinkjer markerer seg som en interessant utviklingsaktør for flere og på mange områder innenfor oppvekst. Dette viser samlet en klar og tydelig satsing som sikrer et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og deres foreldre. Satsingsområde verdibevarende vedlikehold I tillegg til satsinger på ny infrastruktur avsattes midler til drift og vedlikehold samt investeringer i tråd med økonomiplanen. Det er i økonomiplanperioden lagt opp til å avsette ressurser med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold av fremtidig ny eiendomsmasse som ligger på nasjonalt anbefalt nivå. Dette for å drive aktivt verdibevarende vedlikehold. Steinkjer kommunes satsing kan ytterligere styrkes gjennom øremerkete midler i statsbudsjettet. Satsingsområde omsorgsplasser Steinkjer har over mange år hatt en sterk satsing på et samlet godt omsorgsboligtilbud. Antallet sykehjemsplasser er bevisst holdt forholdsvis lavt, mens antallet omsorgsboliger med og uten heldøgns tjeneste er rimelig godt sett i forhold til innbyggertallet. Dette har gitt eldre og omsorgstrengende mulighet til å bo i egen heim samtidig som det er driftsmessig kostnadseffektivt. Forutsetningen for å lykkes med slik fordeling av omsorgsboligmassen er en godt utbygd hjemmebasert tjeneste og rehabiliteringstilbud. Det er foretatt en tilpasning av antallet institusjonsplasser, mens omfanget på hjemmebaserte tjenester opprettholdes og vi fortsetter satsingen på tidlig innsats for hjemmeboende med begynnende eller økende funksjonssvikt gjennom seniorsentret. I tillegg er det innarbeidet på investeringsbudsjettet midler som gjør det mulig med en satsing på velferdsteknologi. Målet er å fremme brukernes muligheter og evner til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Brukerne skal oppfordres og hjelpes til å bevare aktivitetsnivået så lenge som mulig. Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte fremtidens utfordringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Til sammen vil tiltak på disse områdene bidra til både reduserte kostnader og høyere tjenestekvalitet til brukerne. Det har vært en sterk økning av behov for ressurskrevende tjenester og dette ser ut til å fortsette. Det samme gjelder bruken av "brukerstyrt personlig assistanse" som nå er rettighetsfestet. Utviklingen gir utfordringer for omsorgstjenestene for eldre og det vil derfor være nødvendig å se på det samlede tilbudet innenfor omsorgstjenestene i årene fremover bla strukturen på tjenestetilbudet. Side 3 av 86

Andre områder Rus og psykiatri er et satsingsområde i statsbudsjettet og innlagt som en øremerket aktivitet i de frie inntektene. Kommunen har bygd opp et tilfredsstillende tilbud innenfor denne tjenesten lokalisert til Arbeidssentralen. Effekten av samorganiseringen muliggjør en liten reduksjon i aktiviteten ved Leiret verksted. Det gjøres ingen større endringer innenfor kulturtjenestene og både kino, arrangement og bibliotek opprettholdes på dagens nivå. Kulturskolen er vedtatt lokalisert til Samfunnshuset. Økte husleie som følge av ombygging av Samfunnshuset i den sammenheng er lagt inn i budsjettforslaget. Det er fortsatt lagt opp til stor investeringsaktivitet innenfor vann, avløp og renovasjon. Utbetalingene av økonomisk sosialhjelp har også i 2015 vist økning ut over opprinnelig budsjett. Økningen av omfanget har også påvirkning på rammene til dette formålet i 2016. Det er iverksatt en rekke tiltak og aktiviteter som vi mener vil kunne ha virkning for fremtidig utgiftsutvikling. En del av økning i sosialhjelpsbudsjettet er knyttet til flyktninger. Den beste veien for å integrere innvandrere går gjennom utdannelse, arbeid og et bredt aktivitetstilbud. Forbedring av introduksjonsprogrammet for flyktninger vil derfor være viktig i tiden fremover, for å sikre at flest mulig lykkes med å komme inn på utdanning, og senere inn i arbeidslivet. Høsten 2015 har UDI besluttet å etablere to flyktningemottak i kommunen drevet i privat regi - ett for enslige mindreårige med 30 (+ 15) plasser etablert fra første uken i oktober og ett ordinært med 150 (+30) plasser som skal være etablert innen 1.desember. Dette gir kommunen inntekter, men også utgifter. Kommunen mottar statlig tilskudd som vertskommune. Innenfor tildelte ressurser er det nødvendig å etablere kostnadseffektive tjenester. Det vil bli arbeidet med aktivitetstilbudet mot flyktningemottakene utover høsten. Kommunen står overfor store økonomiske utfordringer, og det er avgjørende at tjenesteproduksjonen er mest mulig kostnadseffektiv og at organisasjonen er omstillingsdyktig for å møte endrede krav og behov fra befolkningen. Føringer og pålegg fra staten Økonomiske rammer og profil Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i frie inntekter på 1,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015. For Steinkjer kommune er realveksten i frie inntekter beregnet til 2 % (nominelt 4,7 %) regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2015. Den gjennomsnittlige realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 1,4 % (nominelt 4,1 %). Virkning for Steinkjer kommune Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Steinkjer kommunes frie inntekter på 50,28 mill. kroner i forhold til anslag oppgavekorrigerte frie inntekter i 2015. Den nominell veksten for Steinkjer kommune må erfaringsvis reduseres med 3 mill. kroner som følge av svakere befolkningsvekst sammenlignet med veksten for øvrig i landet. Hensyntas dette er veksten i frie inntekter for kommunen på samme nivå dvs. 1,4 % som den gjennomsnittlige veksten for landets kommuner. Side 4 av 86

Økningen i frie inntekter skal dekke lønns- og prisvekst 2015-2016, demografiendringer, økte pensjonskostnader og nye oppgaver. Følgende er ment som en illustrasjon: i 1 000 kr. Nominell økning frie inntekter oppgavekorrigert 50 280 Lønnsvekst 2015-2016 16 000 Prisvekst / deflator 10 964 Demografikostnader 7 966 Økte pensjonskostnader 3 000 Frie inntekter nedjusteres pga lavere bef.vekst 3 000 Momskompensasjon drift - nedjustert 4 000 Skatteoppkreverfunksjonen tas over av staten - "tap" 1 600 Endr. avdelingsvise rammer ut over prisvekst og demografi 9 007 50 280 55 537 Budsjettforslaget innebærer betydelig effektivisering og omdisponeringer for å kunne gi et tilfredsstillende tjenestetilbud i årene framover til kommunens innbyggere. Oppgaveendringer (innlemminger og korreksjoner) som dekkes innenfor kommunens frie inntekter: Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Tidligere øremerket tilskudd som for Steinkjer kommune utgjør 5,55 mill. kroner i 2015 bortfaller. Side 5 av 86

Fleksibelt opptak i barnehagene Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Ordningen gjennomføres innenfor oppvekstavdelingens tildelte budsjettramme i perioden 2016-2019. Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Kommunens merutgifter i 2016 ved økt maksimalpris utgjør kr. 885.000,-. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Beløpet er ikke spesifisert i statsbudsjettet og inngår i kommunens samlede frie inntekter. Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. Dette har medført økt bruk av brukerstyrt personlig assistanse i kommunen, økningen utgjør 1,9 mill. kroner i 2016. Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i 2016. Ordningen gir mindre inntekter gjennom foreldrebetaling, inntektsreduksjonen er anslått til 1 mill. kroner i Steinkjer. Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Ressursene som brukes i kommunen til slik administrering dekkes innenfor eksisterende stillingsrammer. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene Side 6 av 86

foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner, noe som utgjør anslagsvis 2 mill. kroner som tilskuddsrammen til private barnehager er styrket med. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner (utgjør anslagsvis 2 mill. kroner for Steinkjer kommune), og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Endringen i timetallet medfører en utgift for kommunen i 2016 tilsvarende kr. 650.000,-. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015 2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Anslagsvis utgjør dette et trekk for Steinkjer kommune på 2,6 mill. kroner. Kommunens utgifter til skatteoppkreverfunksjonen (vertskommunesamarbeid mellom Steinkjer, Inderøy og Verran) er langt lavere og det faktiske uttrekket i kommunens budsjett 2016 utgjør 1,03 mill. kroner. Økt lærlingtilskudd i 2016 Utover økningen i 2015 foreslås det i statsbudsjettet for 2016 å øke lærlingtilskuddet med ytterligere 2 500 kroner per lærling. Som kompensasjon foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler forslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 109 mill. kroner i 2016. Tiltak som finansieres utenfor inntektssystemet / statlige midler kommunen kan søke på: Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016. Beløpet fordeles etter innbyggertall og utgjør anslagsvis 2,15 mill. kroner for Steinkjer kommune. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Steinkjer Side 7 av 86

kommune har fått tildelt sin andel av den totale rammen. Denne er fullt utnyttet og gir dermed ikke plass for flere investeringsprosjekter som utløser rentekompensasjon. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Dagaktivitetstilbud til personer med demens Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å legge til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Steinkjer kommune har allerede etablert dagaktivitetstilbud for demente, men det er behov for utvidelse av tilbudet. Flere psykologer i kommunene Regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Steinkjer kommune har i dag ansatt en psykolog. Det forutsettes at denne kommer inn under skisserte ordning (anslått tilskudd kr. 150.000,-). Side 8 av 86

Sentrale inntekter Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Skatt -534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Rammetilskudd -523 408-670 081-681 603-697 298-717 912 Skatt på eiendom -48 400-48 500-48 500-48 500-48 500 Andre generelle -52 181-41 056-40 606-38 689-37 459 statstilskudd Sum sentrale inntekter -1 158 316-1 195 525-1 211 827-1 230 899-1 255 640 Frie inntekter For Steinkjer kommune er anslaget på vekst i frie inntekter for 2016 i statsbudsjettet satt til 50,28 mill. kroner. Det er for Steinkjer lagt til grunn en forventet nominell vekst i frie inntekter på 4,7 % sett i forhold til forventet regnskap for 2015. I økonomiplanperioden er det lagt inn en realvekst for årene 2016-2019 på 1 %. Den kommunale skattøren for 2016 økes med 0,45 prosentpoeng til 11,8 % i 2016. Dette ut fra at det i kommuneproposisjonen ble varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Kommunens skatteinntekter er beregnet til 450,1 mill. kroner i 2016. Skatteinntektene er forventet å øke med 3,5 % fra 2015 til 2016. Videre har regjeringen beregnet en årslønnsvekst fra 2015 til 2016 på 2,7 % og en prisstigning i samme periode på 2,7 %. Dette gir en forventet deflator på 2,7 %. Steinkjer er en minsteinntektskommune og dermed kompenseres omlag 90 % av differansen mellom eget nivå og landsgjennomsnittet med inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er anslått til 119,6 mill. kroner for 2016. Side 9 av 86

Økonomiplan for 2016-2019 Oppgitte tall for skatt og inntektsutjevning er så langt anslag. Når befolkningstall pr. 01.01.16 blir tilgjengelig foretar departementet nye beregninger. Kommuner som har en befolkningsutvikling som avviker fra den gjennomsnittlige utviklingen på landsbasis får korrigert anslaget på skatteinntekter og inntektsutjevning. Steinkjer kommune har over flere år hatt en svakere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet. I kroner betyr dette en mindre inntekt på om lag 3 mill. kroner (erfaringstall fra de siste årene). Rådmannen har lagt til grunn 3 mill. kroner som lavere frie inntekter i forhold til de tall som er oppgitt i statsbudsjettet. Lønns - og prisveksten er beregnet etter deflatoren på 2,7 %. Sammen med økte kostnader i forbindelse med folketallsvekst, aldersendringer samt pensjon, legger dette alene beslag på realveksten i frie inntekter. Rammetilskuddet Sammen med skatteinntektene utgjør kommunens tildelte rammetilskudd for 2016 det som benevnes som kommunens frie inntekter. Rammetilskuddet for 2016 er beregnet til 539,3 mill. kroner. Tabellen under viser hvordan rammetilskuddet er beregnet. Side 10 av 86

Som tidligere nevnt er det flere elementer i budsjettet som delvis finansieres ved økte frie inntekter. På den annen side trekkes kommunen i de frie inntektene når oppgaver faller bort eller finansieres av staten. Dette gjelder bl.a.: Opptrappingsplan for rusfeltet Styrking helsestasjoner og skolehelsetjeneste Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Fleksibelt opptak i barnehagene Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Ny naturfagstime Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Økt lærlingtilskudd i 2016 Skatt på eiendom Eiendomsskatten i kommende økonomiplanperiode er forutsatt lagt på samme nivå som i 2015. Side 11 av 86

Økonomiske rammebetingelser, status, utfordringer og strategier Kommunestyret har i møte 26.03.14 vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2017. Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende for all planlegging i Steinkjer kommune. I økonomiplanen konkretiseres de overordnede målene og prioriteringene i mer konkrete mål og strategier som skal brukes som "ledetråder" i styring i bruken av kommunens ressurser på kort sikt (årsbudsjettet) og mellomlang sikt (økonomiplanen). Et vesentlig moment er at målene både på kort sikt og mellomlang sikt må harmoniseres med de økonomiske rammene. Gjennom arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram har kommunestyret vedtatt at gjeldende overordna mål for kommunen videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Kommunens overordnede mål er videre konkretisert i prioriteringer og tiltak fordelt på programområder og med gjennomgående tema som "bakteppe". For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, har rådmannen transformert kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden til måleskjemaer. Kommunestyret må gjennom økonomidokumentet ta stilling til den foreslåtte oppfølgingen inkl. ambisjonsnivået. Kommunestyrets vedtak vil dermed angi profilen på økonomiplanen/handlingsplanen for perioden 2016-2019 og danner således utgangspunktet for rådmannens videre arbeid med årsbudsjett 2016 / økonomiplan 2016-2019. Årsbudsjettet for 2016 og påfølgende virksomhetsplaner ivaretar 1 års perspektivet og redegjør nærmere for hvordan gitte mål i økonomidokumentet skal nås. Side 12 av 86

Kommunens økonomiske situasjon Regnskapet til Steinkjer kommune viste et positivt netto driftsresultat på 8,8 mill. i 2014 og et regnskapsmessige overskudd på 2,1 mill. Mindre forbruket forklares i hovedsak med: den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 1,4 mill. kroner i mindre inntekter fellesområde diverse utgifter / inntekter viser samlet mindre inntekt på 1,6 mill. kroner. Budsjettsituasjonen i 2015 Budsjettavviksanalysen for perioden januar september 2015 viser et driftsbudsjett i balanse, hovedsakelig som følge av innsparing i avsetningene til dekning av årets lønnsoppgjør. Til tross for stramme driftsrammer innenfor avdelingene prognoseres samlet sett ingen avvik. I likhet med 2014 ser skatteinngangen i 2015 ut til å bli lavere enn opprinnelig budsjettert. Kommunestyret har ved flere anledninger nedjustert skatteanslaget for 2015. Skatteinngangen pr. september gir grunn til å anta at revidert skatteanslag er tilstrekkelig. Budsjettsituasjonen innenfor flere områder har vært krevende. Dette gjelder spesielt forbruket av økonomisk sosialhjelp, krevende omsorgsoppgaver og driften av flyktningevirksomheten. I tillegg var budsjettanslaget når det gjelder momskompensasjon for høgt vurdert. Et for høgt aktivitetsnivå i 2015 er utfordrende for påfølgende budsjettår. Ved eventuell videreføring må denne aktivitetsveksten dekkes innenfor disponible frie inntekter og fortrenger derfor en satsing på andre prioriterte områder innenfor kommunens tjenestetilbud. Netto driftsresultat Netto driftsresultat svekket seg fra 1,8 prosent i 2013 til 0,6 prosent i 2014, målt i prosent av sum driftsinntekter. Side 13 av 86

Befolkningsutvikling 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Barnehage (0-5 år) 1474 1453 1464 1514 1470 1477 1499 1559 1630 Grunnskole (6-15 år) 2627 2635 2562 2542 2574 2665 2691 2693 2716 Videregående (16-19 år) 1213 1213 1230 1202 1190 1152 1113 1108 1098 Voksne (20-66 år) 12447 12587 12633 12677 12694 12611 12659 12676 12714 Eldre (67 år og eldre) 3390 3415 3503 3620 3722 3805 3900 3995 4060 Totalt 21151 21303 21392 21555 21650 21710 21862 22031 22218 Per 1.1.2015 hadde Steinkjer 21 650 innbyggere. Dette er en økning på 95 personer fra 2014. Det er to faktorer som påvirker folketallet i kommunen, fødsels- og flytteoverskudd. Det siste tiåret har det i gjennomsnitt vært et fødselsoverskudd tilsvarende 16 barn hvert år i Steinkjer, hvor årene 2008 og 2009 hadde høyest antall med henholdsvis 66 og 63 barn. I 2014 var fødselsoverskuddet 1 barn. Flytteoverskuddet har vært positivt i hele perioden 2005-2014, og kommunen hadde i 2014 en nettoinnflytting på 91 personer (om lag konstant nivå de siste årene). Av 986 personer som flyttet til Steinkjer i 2014 kom 202 fra utlandet. Nettoinnflyttingen til kommunen er sammensatt av nettoinnflytting innenlands og nettoinnvandring. Det er innvandringen fra utlandet som bidrar til at nettoinnflyttingen er positiv de siste årene (i 2014 var nettoinnflyttingen innenlands negativ med -58 personer mens nettoinnvandringen var positiv med +149 personer). Kommunen har generelt en befolkningssammensetning som avviker fra landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,2 % av befolkningen per 1.1.2015. Tilsvarende andel for fylket og landet var henholdsvis 16,2 % og 14,0 %. Side 14 av 86

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Steinkjer forventes å øke i årene framover og vil være i overkant av 22 200 i 2019. Dette er positivt for kommunen, men vil kunne gi utfordringer knyttet til tjenestetilbud. Videre innbyggervekst forventes hovedsakelig gjennom tilflytting fra utlandet. Press på kommunale tjenester Kommunesektoren har ansvaret for blant annet barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgtjenester. Dette er tjenester som er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes blant annet av den demografiske utviklingen. Investeringsbehov og planer for kommunen Igangsetting av nye investeringsprosjekt, eller utvidelser av allerede igangsatte prosjekt, skal ikke skje før nødvendige bevilgninger inkl. finansieringen er politisk vedtatt. Kommunen gjennomfører en betydelig satsing på bygging av nye barnehager som vil gi en mer kostnadseffektiv drift av de kommunale barnehagene. I budsjettet for 2016 fullfinansieres følgende barnehager (de øvrige er finansiert gjennom budsjett 2015): 2015 2016 Byafossen barnehage 23 869 800 Sannan barnehage 26 346 000 Søndre Egge barnehage 8 900 000 24 700 000 Egge barnehage 26 915 000 1 100 000 Til investeringer i kommunale bygg generelt foreslås det bevilget 24 mill. kroner i økonomiplan perioden. I tillegg kommer 5 mill. kroner øremerket skolebygg i 2016. Det er ikke foreslått investeringsmidler ut over dette med grunnlag i foreliggende opprustningsplan for skolebygg. Rådmannen vil avvente en grundigere gjennomgang av bl.a. endelig skolestruktur før det tas stilling til en videre satsing på skolebygg i økonomiplanen. Bygging av ny Steinkjer skole er i gjeldende økonomiplan oppført med 80 mill. kroner fordelt på årene 2017 og 2018. Beløpet var å oppfatte som en andel av kostnadene ved å bygge ny skole i sentrum. Grundigere gjennomgang gir et samlet kostnadsoverslag på 250 mill. kroner inkl. mva. Beløpet er innarbeidet i økonomiplanen og er fordelt slik: 10 mill. kroner i 2017, 120 mill. kroner i 2018 og 120 mill. kroner i 2019. I statsbudsjettet er det foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skolebygg og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Beløpet fordeles etter innbyggertall og kommunens andel utgjør etter dette om lag 2,1 mill. kroner. En aktiv satsing på investeringer i kommunale veger har vært et bidrag til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep. Denne satsingen videreføres og det foreslås satt av 45,4 mill. kroner i økonomiplan perioden. Side 15 av 86

Innenfor vann, avløp og renovasjon foreslås 98 mill. kroner brukt i økonomiplan perioden. Framføring av kommunalt vann til nye områder og sanering av eldre avløpsanlegg/-ledninger representerer hovedkostnaden. Det foreligger planer for Rismelen aktivitetspark, samlet investering utgjør 24,1 mill. kroner. Videre foreligger det planer for fornying av torget ved Samfunnshuset med en samlet investering på 3 mill. kroner (foreløpig anslag). Rådmannen har ikke funnet det mulig å innarbeide investeringsmidler av et slikt omfang til disse to tiltakene. Rådmannen har innarbeidet 24,1 mill. kroner i investeringsbudsjettet. Innenfor denne rammen må planene for disse prosjektene revideres slik at begge prosjektene kan realiseres i kommende økonomiplan periode. Rådmannen har ikke satt av investeringsmidler i økonomiplan perioden til kulturhusplanene i sentrum. Som en del av budsjettet følger en samlet investeringsoversikt for perioden 2016-2019. Lånegjeld og finansutgifter I tråd med vedtatte økonomiplaner har investeringsaktiviteten de siste årene medført en økning av kommunens langsiktige lånegjeld. Steinkjer kommune har imidlertid en netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter som er moderat sammenlignet med andre (2014: 49,5 % i Steinkjer, 84,6 % Kostragruppe 13). Økte utgifter til renter og avdrag reduserer handlefriheten og gjør kommunen sårbar for renteøkning. Noe av renteutgiftene dekkes innenfor gebyrgrunnlaget og gjennom statlige rentekompensasjonsordninger, noe som må tas med i vurderingene. I hele perioden er det benyttet forskriftenes bestemmelser om at kommunen benytter minste tillatte avdrag som utgangspunkt dvs. avdragene fastsettes ut fra maksimal avdragstid. De avdragsbeløpene som er innarbeidet i budsjettforslaget er høgere enn det minste tillatte avdrag ville gitt. Finansposter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det er budsjettert med følgende gjennomsnittlig renter for kommunens lån for perioden 2016-2019 (pr. 10.10.15 tall hentet fra forwardkurven inkl. rentemargin på 0,55 prosentpoeng): 2015: 2,93 % 2016: 2,83 % 2017: 2,76 % 2018: 2,85 % 2019: 2,85 % Andelen lån med fast / flytende rente er (forutsatt at nye lån etableres med flytende rente): Mars 2016: 42 / 58 Mars 2017: 39 / 61 Mars 2018: 37 / 63 Mars 2019: 27 / 73 Side 16 av 86

Utviklingen i samlet lånegjeld i perioden: Budsjett Forslag budsj. Økonomiplan i 1 000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 Lånegjeld pr. 01.01 1 091 889 1 194 125 1 274 725 1 322 025 1 442 135 Avdrag -41 774-44 000-46 000-48 000-55 000 Avdrag START lån 1) -5 990-7 050-8 120-9 190-10 260 Nye låneopptak 2) 150 000 131 650 101 420 177 300 181 680 Lånegjeld pr. 31.12 1 194 125 1 274 725 1 322 025 1 442 135 1 558 555 1. Avdragene regnskapsføres i investeringsregnskapet 2. Inkl. 40 mill. kroner som opptak av START lån i Husbanken (videreutlånsmidler) hvert år i perioden. Lånegjelda samlet sett øker gjennom perioden. Dette inkluderer låneopptak innenfor VAR området og START lån. Måling av gjeldsbelastningen kan ikke knyttes bare til utviklingen i langsiktig lånegjeld i økonomiplan perioden. Andre måleparametere er kapitalutgiftenes og den langsiktige gjeldens andel av de beregnede driftsinntektene i årene framover. Dette er nærmere definert gjennom etablering av økonomiske handlingsregler vedtatt av kommunestyret. Her fremkommer at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i: lånegjelden ikke bør overstige 60-70 % av kommunens samlede driftsinntekter netto rente- og avdragsutgifter ikke bør overstige 6 % av kommunens samlede driftsinntekter. Fremstilling antatt gjeldsbelastning i perioden: 2015 2016 2017 2018 2019 Driftsinntekter 1 524,5 1 577,9 1 638,7 1710,1 1 788,5 Nto. rente- og avdragsutg. 70,6 70,0 73,2 78,9 89,8 Brutto lånegjeld pr. 31.12 1 194,0 1 274,7 1 322,0 1 442,1 1 558,5 Netto lånegjeld pr. 31.12 657,1 686,5 686,7 772,7 858,5 Renter/avdrag i % av driftsinntekter 4,6 4,4 4,5 4,6 5,0 Brutto lånegjeld i % av driftsinntekter 78,3 80,7 80,7 84,3 87,1 Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 43,1 43,5 41,9 45,1 48,0 Forutsatt 3 % årlig vekst i kommunens driftsinntekter fra 2017 Når all lånegjeld dvs. lånegjeld knyttet til skattefinansierte tjenester, betalingstjenester og videreutlånsmidler tas med (START lån), vil gjeldsbelastningen for kommunen øke år for år. Ved vurdering av kommunens økonomiske handlefrihet må lån knyttet til selvkostområdene og videreutlån av Husbankmidler (start lån) tas med. Hensyntas dette er gjeldsbelastningen for kommunen stabil første del av økonomiplan perioden for deretter å øke betydelig. Side 17 av 86

Beregningene i ovennevnte tabell bygger på at lån knyttet til betalingstjenester (VAR) og START lån har et betydelig volum og utgjør følgende beløp i perioden: i 1 000 kroner 2015 2016 2017 2018 2019 VAR Saldo pr. 31.12 311 931 330 292 345 466 348 767 349 816 START lån Saldo pr. 31.12 224 958 257 908 289 788 320 598 350 338 Andel av samlet lånegjeld 45 % 46 % 48 % 46 % 45 % Finansinntekter og -utgifter Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Renteinntekter og utbytte -4 620-7 250-7 330-7 420-7 500 Renteutgifter og provisjoner og 39 000 36 553 37 928 41 637 45 630 finansutgifter Avdrag på lån 41 774 44 000 46 000 48 000 55 000 Netto 76 154 73 303 76 598 82 217 93 130 finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene -3 800-3 800-3 800-3 800 Totale finansutgifter 76 154 69 503 72 798 78 417 89 330 Side 18 av 86

Det budsjetteres med i hovedsak uendret rente i økonomiplan perioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det i fall ikke andre hensyn tilsier låneopptak tidlig på året. Budsjetterte avdragsutgifter i perioden er anslått å være mer enn tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng gjennom 2016 vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende betingelser med i overkant av 7 mill. kroner. Kommunestyret har ved flere anledning uttalt at kommunen skal ha en avdragsprofil på sine langsiktige lån som ligger over nivået for minimumsavdrag. Rådmannen har hensyntatt dette gjennom følgende avsetning til avdrag i perioden: 2016: 44 mill. kroner 2017: 46 mill. kroner 2018: 48 mill. kroner 2019: 55 mill. kroner Til sammenligning ble 38,3 mill. kroner betalt som avdrag i 2014. Gebyrutvikling Det er i mindre grad innarbeidet økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst. Ellers bestemmes nivået på de kommunale gebyrer gjennom selvkostkalkyler, lover og forskrifter. Nivået på eiendomsskatten foreslås holdt på samme nivå som for 2015. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Steinkjer kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Steinkjer kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesak/kart/oppmåling. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette sikrer at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Eiendomsskatt Samlede inntekter fra eiendomsskatt er anslått til 48,5 mill. kroner i 2016 som er samme nivå som i 2015. Den generelle eiendomsskattesatsen for 2016 for skattepliktige eiendommer er således 6 0/00 (som i 2015). Eiendomsskattesatsene differensieres ved at skattesatsen som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer i 2016 er 4 0/00 (som i 2015). Side 19 av 86

Gebyrer/brukerbetaling Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2015 til 2016 (prosent reell endring er basert på oppgitt deflator fra 2015 til 2016 i statsbudsjettet; 2,7 %): Kommunale gebyrer 2016 2017 2018 2019 Byggesaker 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Oppmåling 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Landbruk 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Vann -3,50 % 2,00 % 4,00 % 4,00 % Avløp -4,00 % 3,00 % 4,00 % 4,00 % Renovasjon 0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % Tømming kloakkslam -10,00 % -8,00 % 0,00 % 3,00 % Parkeringsgebyr 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Sentralkjøkken 0,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Bibliotek 0,00 % 10,00 % 0,00 % 10,00 % Pleie og omsorgstjenester 1) 2,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 2,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Vaksinering 5,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Kommunale barnehager 2) Kommunale skolefritidsordninger 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Kulturskolen 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 1. Gjelder satsene som er statlig bestemt dvs. for inntekter inntil 2 G. For de som har inntekt ut over 2 G er gebyrregulativet tilpasset pålegget om økning til sjølkost. 2. Jfr. statlig makssats økning med 2,9 % i 2016. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Ubundne avsetninger 2 248 4 000 12 032 14 123 15 407 Bundne avsetninger 490 125 125 125 491 Bruk av bundne avsetninger -3 834-4 539-4 779-3 903-2 091 Bruk av tidligere års regnsk.messig mindreforbruk Bruk av ubundne fond Netto avsetninger -1 096-414 7 378 10 345 13 807 Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger -1 096-414 7 378 10 345 13 807 Alle endringene knytter seg til bevegelser på fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam. Pr. 01.01.15 hadde disse fondene innestående 17,3 mill. kroner. Sum bruk av fond innenfor dette området beløper seg til 13,7 mill. kroner i løpet av perioden 2016-2019. Side 20 av 86

Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Vurdering av den økonomiske utviklingen Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 Sum inntekter -1 524 535-1 577 396-1 591 472-1 611 570-1 636 391 Sum utgifter 1 455 027 1 508 309 1 508 796 1 511 308 1 524 254 Brutto resultat -69 508-69 088-82 676-100 262-112 137 Netto finansutgifter og inntekter 70 604 69 503 72 798 78 417 89 330 Netto resultat 1 096 414-9 878-21 845-22 807 Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner -1 096-414 7 378 10 345 13 807 Overført til investeringer 2 500 11 500 9 000 Årsresultat 0 0 0 0 0 Driftsbalansen Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og således ha økonomisk evne til å gjennomføre de mål og strategier som er lagt for økonomiplan perioden. Kommunen har en langsiktig strategi for å øke de økonomiske reservene ytterligere (disposisjonsfondet) samt i større grad ha egenkapital til investeringer. Dette er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Side 21 av 86

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et positivt netto driftsresultat vil gjøre det mulig å sette av midler til frie fond samt finansiere noe av investeringene over drifta. Netto driftsresultat er videre en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Steinkjer kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Etter at momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet nå inntektsføres i investeringsregnskapet har Teknisk beregningsutvalg for kommunal fylkeskommunal økonomi anbefalt et netto driftsresultat i kommunene på minimum 1,75 % over tid. Den økonomiske situasjonen for kommunen er krevende og økte utgifter som skal dekke behovet for et endret tjenestetilbud må i stor grad dekkes gjennom effektivisering og omdisponering av ressurser. Dette fremkommer i tabellene for hver avdeling som differansen mellom "Nye tiltak" og "Innsparingstiltak". Budsjettforslaget inneholder ikke "reserver" med unntak av avsetninger til disposisjonsfondet. Hovedbudskapet er derfor en videreføring av en aktiv økonomistyring i alle ledd og tilpasning av aktivitetsnivået til de enhver tid gjeldende budsjettrammer. Oppsummering driftsutgifter Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 RÅDMANNEN MED STAB 119 185 121 144 121 094 125 344 126 094 AVDELING OPPVEKST 397 912 412 537 413 342 419 874 428 128 AVDELING HELSE 178 835 167 550 167 981 168 071 168 171 AVDELING 168 455 173 047 172 497 172 307 172 307 SAMFUNNSUTVIKLING AVDELING OMSORG 312 178 320 743 325 173 330 868 335 513 FELLESOMRÅDET -93 309-85 389-82 684-81 030-78 030 Driftsutgifter per 1 083 258 1 109 632 1 117 403 1 135 434 1 152 183 tjenesteområde Korr. finansutgifter i 3 800 3 800 3 800 3 800 tjenesteområdene Korr. avsetninger i tjenesteområdene Brutto resultat (KOSTRA) -75 058-82 093-90 624-91 665-99 657 Side 22 av 86

Utvikling i økonomiske nøkkeltall Steinkjer 2013 Steinkjer 2014 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto 6,0 % 6,1 % 21,0 % 0,6 % 6,4 % 7,6 % driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger 46 540 47 920 45 996 46 260 48 610 46 497 Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,0 % 0,7 % 4,0 % -2,5 % 1,2 % 1,3 % driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger 35 020 35 856 38 325 57 316 58 160 56 883 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 50,7 % 49,5 % 54,2 % 81,4 % 79,3 % 83,1 % Side 23 av 86

Kommunens tjenestetilbud ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Beskrivelse av dagens virksomhet Budsjettområdet omfatter rådmannens driftsbudsjett og stabsfunksjonene: personaltjenesten, økonomitjenesten, plan- og utredningstjenesten og IKT/kontorstøtte. Innenfor driftsbudsjettet sorterer fellesutgifter (kontingent KS, diverse felles utgifter, formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, avsetning lønnsoppgjør mv.) og næringsarbeid (hovedsakelig kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS). Den viktigste målsettingen for rådmannen er å følge opp de vedtak som fattes av de politiske organer. Viktige plandokumenter i den sammenheng er kommuneplanen og årsbudsjett/økonomiplan. Plan- og utredningstjenesten sitt ansvar er fokus på kommunens langsiktige og strategiske planlegging og arbeid, kommuneplanarbeid, samfunnsplanlegging, arealplan, interkommunalt samarbeid inkludert Inn- Trøndelagsregionen, overordnede utviklingsrettede oppgaver og samhandling med næringsselskapet. IKT- og kontorstøttetjenesten sitt ansvar er IKT-drift og utvikling, post- og arkivtjenester, politisk sekretariat, hjemmeside- og informasjonsarbeid og servicetorget. Utgifter til post for hele kommunen er tilpasset forbruk. Utgiftene til politisk virksomhet er tilpasset dagens aktivitet. Godtgjøringene er justert for den alminnelige lønnsveksten. Økonomitjenesten har oppgaver som budsjett/økonomiplan, økonomistyring, innkjøp, økonomistøtte for avdelingene, utredning og saksbehandling av økonomisaker, finans, utbetaling START lån, vederlagsberegning institusjon, fakturering. Krav til innsparinger gjør at tjenestens foreslås nedbemannet med 0,5 årsverk i 2016 totalt antall årsverk i 2016: 6 årsverk. Gjennom Inn-Trøndelags samarbeidet er det etablert felles: skatteoppkreverkontor lønn- og regnskapskontor. Personaltjenesten har ovenfor rådmannen ansvar for generell forvaltning på personalområdet, herunder den formelle tilsettings- og oppsigelsesmyndigheten. Det direkte personalansvaret for den enkelte ansatte ligger i linjen, men personaltjenesten legger en del føringer for hvordan dette håndteres gjennom prosedyrer, retningslinjer og reglementer. Personaltjenesten forvalter den overordnede kontakten mot arbeidstakerorganisasjonene og deres hovedtillitsvalgte. HMS og generell oppfølging sykemeldte er en vesentlig del av personaltjenestens virkeområde. Det direkte oppfølgingsansvaret ligger imidlertid i linjen. Personaltjenesten skal i denne sammenheng stimulere til forebygging og tidlig intervensjon, slik at sykefravær og frafall fra arbeidslivet reduseres mest mulig. Personaltjenesten har videre ansvar for lærlingordningen i kommunen, og forvalter til en hver tid 30 lærlinger med ungdomsrett. I tillegg har kommunen 5 10 andre lærlinger eller lærekandidater. Da Side 24 av 86

Steinkjer kommune ikke er tilsluttet noe opplæringskontor, håndteres de oppgavene et slikt kontor normalt har, av personaltjenesten. Tjenesten er også overordnet ansvarlig for rekrutteringsarbeidet i kommunen. Personaltjenesten har også ansvar for det overordnede kvalitetsarbeidet i kommunen. På alle områder skal personaltjenesten være en pådriver ovenfor linjeledelsen vedrørende god og effektiv ledelse, være utviklingsrettet, mulighetssøkende og støttende. Utfordringer og mål De samlede administrative fellestjenestenes målsetting er å følge opp politisk arbeid og politiske vedtak, forvalte personalressursene best mulig, fokusere på samfunnsplanleggingen, understøtte innbyggere, ansatte og politikere i forhold til IKT og service og sikre økonomiforvaltning. Utfordrende områder er innkjøp med krevende regelverk og arbeid med konkurransegrunnlag og anbud, samt utvikling av e-handel,. Steinkjer har det overordnede ansvaret for innkjøp i flere omkringliggende kommuner og dagens ressurser utfordres kapasitetsmessig. Det er tatt initiativ til å gjennomgå omfanget og fremtidig kompetansebehov i innkjøpsarbeidet slik at vi sikrer kompetanse og kvalitet i bemanningen og tilpasser ressursene i tråd med at behovene og kravene endrer seg. Kommunen ansatte i 2014 egen advokat. Juridisk kompetanse innad i egen organisasjon er av vesentlig betydning og har redusert utgiftene betraktelig. Mye av arbeidet har dreid seg om barnevern. Kommuneadvokaten utfører i tillegg rådgivningsoppdrag som omfatter de fleste rettsområder samt utreder og avgir betenkninger om rettslige problemstillinger knyttet til kommunens myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon, eierstyring og om organisatoriske spørsmål. Likeledes ytes bistand i forbindelse med kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsinngåelse samt juridisk rådgivning i tilknytning til kommunens engasjement i aksjeselskap og interkommunale samarbeid. Behovet for juridisk bistand er økende og det må vurderes hvorvidt stillingsendringer/omstillinger kan frigjøre ressurser til økt kapasitet på området. Steinkjer kommune har for høyt sykefravær. Fraværet koster og det jobbes målbevisst for å redusere dette. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at vi fremstår som en attraktiv arbeidsplass med ansvarlige ledere og medarbeidere vi når målene om bruk av rett kompetanse vi fremmer arbeidsglede og stolthet over eget og andres arbeid det stimuleres til kreativitet, nytenking og fremtidstro Steinkjer kommune jobber målbevisst med å øke kompetansen i hele organisasjonen og har utviklet egen kompetanseplan i samarbeid med personalenheten. Videre er det fokus på omstilling/effektivisering og innovasjon samt bruk av lærlinger. Kommunens vedtatte IKT-strategi skal sikre at vi møter forventingene om flere digitaliserte og mer tilpassede tjenester for innbyggere, næringsliv og organisasjoner samt ansatte med mål om å bedre tjenestekvalitet, forenkle dialogen med de som bruker kommunens tjenester og samtidig bruke ressursene mer effektivt i kommunen. Et fremtidig tiltak i så måte er å erstatte tradisjonell post og papirutsendinger med digital post. Side 25 av 86

De siste års naturhendelser har forsterket fokus på beredskapsområdet og det praktiske beredskapsarbeidet er tillagt enhet for plan og utredning. Innenfor samfunnssikkerhet arbeider enheten med å forebygge uønskede hendelser gjennom systematisk risikostyring. Sentralt i dette arbeidet er oppfølgingen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, som ble behandlet i k-styret i 2015. Arbeidsomfanget innenfor dette området må følges fremover. Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett 119 185 119 185 119 185 119 185 Teknisk justering 17 459 17 459 17 459 17 459 Lønn 21 196 21 196 21 196 21 196 Pris 505 505 505 505 Deflator 1 144 1 144 1 144 1 144 Justering pris og deflator Inn-Trøndelag IKT -227-227 -227-227 Lønnsoppgjør 2016 - korrigering avsetning -5 160-5 160-5 160-5 160 Budsjettendringer inneværende år -14 750-14 750-14 750-14 750 Lønnsoppgjør 2015 - helårsvirkning -15 492-15 492-15 492-15 492 Nedleggelse asylmottak - bortfall av tilskudd -874-874 -874-874 Overflytting kommuneoverlege fra helse til plan 1 616 1 616 1 616 1 616 og utredning Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan -750-800 3 450 4 200 Felles - kommunal andel husleie nytt helsehus 5 000 5 000 IKT- og kontorstøttetjenesten - valgutgifter -750-750 Personaltjenesten - økning antallet 100 100 100 100 lærlingeplasser Plan og utredning - avvikling senter for -200-200 -200 gjenreisningsarkitektur Plan- og utredningstjenesten - redusert tilskudd -500-500 -500 bredbånd Rådmannen - økte effekter interkommunalt -100-200 -200-200 samarbeid Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 0 0 0 0 aktivitet Tiltak fra politiske vedtak 100 100 100 100 Økning formannskapets disposisjonsfond 100 100 100 100 Innsparingstiltak -1 759-3 119-3 892-4 661 Rådmannen - generell reduksjon driftsmidler -11-15 -37-53 Felles - reduksjon formannskapets -200-200 -200-200 disposisjonskonto Felles - redusert tilskudd kirkelige fellesråd 0-99 -100-100 Felles - reduserte opplæringskostnader 0 0 0-100 Felles - reduksjon driftsmidler -16 0 0-100 Personal - reduserte driftsutgifter -84-91 -85-85 Personal - redusert ramme HMS-tiltak 0-25 -20-20 Personal - redusert bemanning med 0,5 årsverk 0 0-179 -303 Økonomitjenesten - gradvis reduksjon av -82-114 -280-402 bemanning med 0,6 årsverk Skatteoppkreverfunksjonen - statliggjøring fra 01.07.2016-1 030-2 060-2 060-2 060 Side 26 av 86

Kontorstøttetjenesten - reduksjon utgifter porto -60-60 -60-160 og kopiering Kontorstøttetjenesten - økte salgsinntekter -130-130 -130-130 Kontorstøttetjenesten - reduserte utgifter endring 0 0-100 -100 av telefoniordning Kontorstøttetjenesten - gradvis reduksjon med 1 0-161 -383-521 årsverk Plan og utredningstjenesten - redusert kjøp av -146-164 81 12 konsulenttjenester Plan og utredningstjenesten - redusert bemanning 0 0-339 -339 Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak 6 322 4 997 1 915 9 154 Kjøp av tjenester IKT Inn-Trøndelag - økte utgifter 697 697 697 697 ut over pris og deflator Økt tilskudd Brannvesenet Midt IKS ut over 1 000 1 000 1 000 1 000 deflatorvekst Kirkelige Fellesråd - redusert tilskudd som følge av -250-250 -250-250 avgiftsøkning fellesrådet Nytt asylmottak - bruk av vertskommunetilskudd 912 912 912 912 til senere fordeling Brannvesenet Midt IKS - opplæring deltids 582 582 582 582 brannpersonell Helsehus - endrede forutsetninger husleie jfr 0 0-5 000 2 254 gjeldende økonomiplan Mottak og integrering av flyktninger - utgifter til 3 251 1 826 3 744 3 729 senere fordeling Kontorstøttetjenester - økte utgifter skjema på 30 30 30 30 hjemmesiden Kontorstøttetjenesten - økte utgifter 0 100 100 100 interkommunalt arkiv Plan og utredningstjenesten - reduserte 100 100 100 100 gebyrinntekter Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme 125 807 123 072 123 467 130 687 Budsjettbeskrivelse Pris- og lønnsvekst Kommunen kompenseres i 2016 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 2,7 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for 2016. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Lønnsveksten fra 2015-2016 er i statsbudsjettet 2016 anslått til 2,7 %. Rådmannen har i budsjettforslaget forholdt seg til dette. Rammen for lønnsoppgjøret styrkes med 16,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2016. Omfanget av kompensasjon av lønnsvekst innenfor variabel lønn er beregnet etter samme prosent som fast lønn. Side 27 av 86

Pensjonskostnader I budsjettforslaget er det innarbeidet følgende satser for pensjonskostnader fra 01.01.16 (arbeidsgivers andel): KLP fellesordningen 15,8 % KLP sykepleierordningen 16,5 % SPK (lærere) 12,5 % Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er i hovedsak prisjustert. Interkommunalt samarbeid Steinkjer kommune har sammen med Inderøy og Verran kommuner etablert felles IKT-tjeneste, lønns- og regnskapskontor (omfatter også Snåsa) og skatteoppkrevertjeneste. Disse tjenestene er organisert som 27-samarbeid. De fire kommunene sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge samarbeider om drifta av Inn- Trøndelag DMS. Samarbeidet er organisert med folkevalgt nemnd. Ut over dette er kommunen også deltakere i Brannvesenet Midt IKS, KomRev IKS og KomSek IKS. Tabellen nedenfor viser budsjettbeløpene i 2015, samt det som er satt av i forslag til budsjett 2016. Oppr. Budsjett 15 Budsjett 2016 Endring Inn-Trøndelag IKT 11 797 000 12 813 000 1 016 000 Inn-Trøndelag regnskap og lønn 6 188 800 6 343 000 154 200 Inn-Trøndelag skatteoppkrver 2 057 500 1 083 000-974 500 Inn-Trøndelag DMS inkl akuttplasser 2 531 000 7 008 000 4 477 000 Brannvesen Midt IKS 18 585 000 20 616 000 2 031 000 KomRev IKS 1 370 000 1 410 000 40 000 KomSek IKS 221 500 228 100 6 600 Inn-Trøndelag skatteoppkrever gjelder kun 1. halvår jfr statsbudsjett 2016. Inn-Trøndelag DMS den store økningen er knyttet til finansieringsendring akuttplasser jfr statsbudsjett. Kirkelig fellesråd Kommunens driftstilskudd til Kirkelig fellesråd utgjør kr 11 620 400 i 2016: Driftsramme 2015 opprinnelig budsjett 11 576 400 Helårsvirkning i 2016 av lønnsoppgjøret i 2015 294 000 Økte inntekter ¹) -250 000 Budsjettert driftsramme for 2016 11 620 400 Virkningen av lønnsoppgjøret for 2016 kommer i tillegg. Avgifter for festeavgift for gravsted skal etter gravferdsloven 21 fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Etter en oppjustering av satsene for 2011 foreslås ingen endringer for 2016 når det gjelder disse satsene. Satsene er slik: Festeavgift for kistegrav kr. 120,- pr./år Festeavgift for urnegrav kr. 60,- pr./år Side 28 av 86

Økonomiplan for 2016-2019 Så langt har kommunen ikke tatt gebyr for kremasjon ¹ ) når det gjelder egne innbyggere. For 2016 foreslås dette endret. Satsen som gjelder kremasjon av bosatte utenfor kommunen foreslås også oppjustert: Felles diversepost som disponeres av rådmannen er ført opp med kr. 400.000, - som i 2015. Kommunen er medlem av Intro Innherred som bl.a. har som mål å profilere Nord - Trøndelag som arbeidssted for unge arbeidssøkende med høyere utdanning. Som en del av dette har kommunen hatt stilling som trainee sist i 2014. Det er ikke innarbeidet stilling som trainee i økonomiplan perioden. Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger er ført opp med kr 720000. Dette er kr 100000 lavere enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan/økonomiplandokumentet. Kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS er ført opp med 2,98 mill. kroner som i 2015. Som bevilg ning til Kunnskapsparken AS er ført opp kr 200000. I tråd med politiske signaler er det tatt høyde for at tilskuddet til Visit Innherred finansieres av driftsbudsjett fra 2016 og ikke i form av overføring fra næringsfondet som tidligere. Steinkjer er medlem i Inn - Trøndelag brannvesen IKS. Det er for 2016 innarbeidet kjøp av tjenester tilsvarende kr 20034500, en økning på kr 1 449500 (7,8%) i forhold til 2015. Av økningen utgjør 1 mill. kroner Steinkjer kommunes andel til abonnement og dr ift av det nye nødnettet i 2016. I tillegg kommer kr 582000 til opplæring av deltids brannpersonell jfr forslag til statsbudsjett 2016. Steinkjer kommune fører en offensiv bredbåndpolitikk. I økonomiplanen er det lagt inn 1 million kroner i 2016, og 500000 kroner de påfølgende år. Kommunestyret har forhåndsdisponert midlene for 2016-18 til større utbyggingsprosjekt for bredbånd i kommunen. Utbetaling av midlene vil imidlertid først skje etter at anleggene er ferdigstilt, slik at det er god likviditet i årene framo ver. For å også gi plass for mindre prosjekt de nærmeste årene legges det opp til at de små prosjektene som trenger mindre kommunal støtte kan disponere noe av de forhåndsdisponerte midlene de kommende år og skyve midlene til de store prosjektene litt ut i tid, - uten å øke budsjettene. IKT Inn - Trøndelag er et interkommunalt samarbeid for kommunene Verran, Inderøy og Steinkjer. Budsjettet for IKT tjenesten utgjør kr 19531000 hvor av Steinkjer kommunes andel er kr 12813000, som er en netto utgifts økn ing med om lag kr 600000 sammenlignet med 2015. Hovedårsaken til dette er lønns - og prisvekst 2016, samt noe høyere kostnader til lisenser. Til kjøp av tjenester fra Inn - Trøndelag regnskap og lønn er det i 2016 budsjettert på samme reelle nivå som i 201 5. Side 29 av 86

Regjeringen har i statsbudsjettet 2016 foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Anslagsvis utgjør dette et trekk for Steinkjer kommune på 2,6 mill. kroner. Kommunens utgifter til skatteoppkreverfunksjonen (vertskommunesamarbeid mellom Steinkjer, Inderøy og Verran) er langt lavere og det faktiske uttrekket i kommunens budsjett 2016 utgjør 1,03 mill. kroner. Kommunens andel av utgiftene til Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor for første halvår 2016 er på samme reelle nivå som i 2015. Investeringer Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Nye aktive investeringer i økonomiplanen 600 Kontorstøtte - teknisk utstyr og møbler 600 møterom i Rådhuset Tidligere vedtatte ikke påbegynte 10 100 9 100 9 100 9 100 investeringer Økonomitjenesten - utvikling 800 500 500 500 økonomisystem Felles IKT-investeringer 5 100 5 100 5 100 5 100 IKT skole/barnehage 3 000 3 000 3 000 3 000 Kirkelig fellesråd 1 200 500 500 500 Sum 10 700 9 100 9 100 9 100 Kontorstøtte - teknisk utstyr og møbler møterom i Rådhuset 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 600 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 600 0 0 0 0 Det er behov for og foreta investeringer i møterommene i Steinkjer Rådhus i forhold til teknisk utstyr og bedre kommunikasjonsløsninger. Det er avsatt kr 600 000 til detet formålet i 2016. Økonomitjenesten - utvikling økonomisystem 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 800 500 500 500 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 800 500 500 500 0 Det er i økonomiplan 2015-2018 avsatt kr 500 000 i perioden 2016-2018 til utvikling av økonomisystemet. Den årlige rammen til utvikling av økonomisystemene utvides til også og gjelde 2019. Side 30 av 86

Felles IKT-investeringer 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 5 100 5 100 5 100 5 100 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 5 100 5 100 5 100 5 100 0 Det er avsatt et årlig beløp på 5,1 mill kroner til felles IKT-investeringer i IKT-samarbeidet. Dette beløpet avsettes som et årlig rammebeløp, og fordeles på underprosjekter av styret i forbindelse med behandling av årsbudsjett. Rammen på 5,1 mill kroner utvides også til 2019, dvs ut over gjeldende økonomiplan. For 2016 har styret vedtatt følgende bruk av investeringsrammen: Tiltak Kostnad Brannsikring 300 000 Sikker sone 600 000 Servere 200 000 Kabling 500 000 Kantsvitsjer 500 000 SAN utvidelse 300 000 Recovery site fase 2 200 000 Backup utvidelse 1 500 000 Driftsplattform klienter 1 000 000 Totalt 5 100 000 IKT skole/barnehage 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 3 000 3 000 3 000 3 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 3 000 3 000 3 000 3 000 0 Investeringer knyttet til IKT i barnehage og skole er budsjettert under enhet for IKT og kontorstøtte. Det er avsatt 3 mill. kroner årlig i gjeldende økonomiplanperiode. Dette utvides med samme beløp også for 2019. Det blir utarbeidet egen plan for bruk av midlene på grunnlag av kartlegging av behov ved alle barnehagene og skolene. Kirkelig fellesråd 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 200 500 500 500 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 200 500 500 500 0 I tillegg til det årlige tilskuddet til investeringer lik kr 500 000, er det behov for et utvidet tilskudd i 2016 på kr 700 000 til investeringer i maskiner knyttet til kirkegårdsdrift. Side 31 av 86

AVDELING OPPVEKST Foto: JA Reklame Beskrivelse av dagens virksomhet Avdeling for oppvekst omfatter til sammen 22 tjenesteenheter: 12 grunnskoler (10 barneskoler og 2 ungdomsskoler), 7 kommunale barnehager, kulturskole, voksenopplæring, samt PPT. Spesialpedagogisk hjelp og assistentressurs for barn med særlige behov i barnehage er knyttet til tre av de kommunale barnehagene. Spesialundervisning av fosterheimsbarn fra Steinkjer som er bosatt i andre kommuner er koordinert dirkete under oppvekstsjefen. Det er en privatskole i kommunen (Steinkjer Montessoriskole med ca. 110 elever). Her har kommunen et ansvar i forhold til spesialundervisning og skoleskyss. Kommunen har tilsyns- og veiledningsansvar for 23 private barnehager. Oppvekstsjefen er tillagt arbeidsgiveransvar for Utviklingveiledere for ungdomstrinnssatsingen i Nord-Trøndelag og Vitensenteret i Nord-Trøndelag. Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager. Om lag 1 200 barn har plass i kommunale og private barnehager. Høsten 2015 er det ca. 15 søkere til barnehageplass som ikke har tilbud om plass. Dette er barn som har søkt etter søknadsfristen, og barn som ikke var fylt ett år innen 31.08.2015. I følge befolkningsprognoser kan det forventes at antall barn i barnehagealder blir litt lavere neste år, for deretter å øke jevnt fra og med 2017 og utover i perioden fram mot 2030. Fra årsskiftet 2016 ferdigstilles Egge barnehage og Byafossen barnehage, mens ny barnehage på Sannan ferdigstilles våren 2016. Bygging av ny barnehage i Søndre Egge barnehage påstartes våren 2016, og forventes ferdigstilt våren 2017. Dette medfører at behovet for økt barnehagekapasitet på grunn av prognosert barnetallsøkning fra 2017, i stor grad kan ivaretas med kommunale barnehageplasser. Det er usikkert hvordan dette konkret vil gi utslag for driften av private barnehager i de aktuelle kretsene. I gjeldende økonomiplan er det lagt inn utbygging av Tufbakken barnehage og Sørlia barnehage. Det legges fram egne saker med konkretisering av investeringer og drift. Utfordringer og mål Overordnet målsetting er at barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn. Sentrale målsettinger i grunnskolen er at elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Det er også et overordnet mål at alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Side 32 av 86

For å nå disse målene iverksettes ulike strategier og tiltak. Innenfor grunnskolene iverksettes det tiltak på bakgrunn av den årlige kvalitetsmeldingen. Tiltakene er knyttet til områdene læringsmiljø, læringsresultater, spesialundervisning, gjennomføring av videregående opplæring og kvalitetsarbeid. Innenfor barnehagesektoren er det særlig fokus på språk og sosial kompetanse. Det skal utarbeides en egen kvalitetsplan for barnehagene i løpet av 2016. Kompetanseutvikling innenfor disse områdene er sentralt virkemiddel for å nå målene. Avdelingen står overfor store budsjettutfordringer i planperioden. Dette er særlig knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage, utgifter knyttet til fosterheimsplasserte barn og økte utgifter til skoleskyss. Konsekvensene av ny barnehagestruktur, samt foreslåtte endringer i regelverket om tilskuddsberegning til private barnehager er noe usikre. Antall elever i grunnskolen er økende, og antall barn i førskolealder øker fra og med 2017. Dette forutsetter økt ressursbruk dersom dagens tilbud skal opprettholdes. For å holde avdelingens økonomiske ramme må det, i økonomiplan perioden, iverksettes både langsiktige og kortsiktige tiltak. Tjenesteproduksjonen må reduseres på flere områder. Fra 2018 foreslås det iverksatt omfattende tiltak på de fleste tjenesteområdene i avdelingen. I hele planperioden er det er prioritert å beholde lærerressurser i skolen og grunnbemanning i barnehagene. Det er også ønskelig å opprettholde ressurser til kompetanseheving og utviklingstiltak i skolene og barnehagene. Det er videre ønskelig å holde læremidler og driftsmidler på dagens nivå. Dette innebærer at oppgaver og tjenester som ikke er direkte lovpålagte må reduseres, og tiltak og ressursbruk som ikke kan relateres direkte til kjernevirksomheten, må nedprioriteres. Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett 397 912 397 912 397 912 397 912 Teknisk justering 4 062 4 062 4 062 4 062 Pris 508 508 508 508 Deflator 3 554 3 554 3 554 3 554 Budsjettendringer inneværende år 5 487 5 487 5 487 5 487 Lønnsoppgjør 2015 - helårsvirkning 5 587 5 587 5 587 5 587 Nedleggelse av asylmottak - bortfall av tilskudd -100-100 -100-100 Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan 1 385-622 478 478 Oppvekst - endrt tilskudd private barnehager -3 670-4 570-3 470-3 470 Oppvekst - mindre reduksjon leirskole jfr 130 130 130 130 rådmannens forslag Oppvekst - mindre reduksjon miljøterapeaut i skole 275 275 275 275 jfr rådmannens forslag Oppvekst - reduksjon assistent skole med 3 årsverk -700-700 -700-700 fra 01.08.15 Oppvekst - reduksjon kulturskolen -220-220 -220-220 Oppvekst - reduksjon leirskole -150-150 -150-150 Oppvekst - reduksjon miljøterapeauter skole med 2-550 -550-550 -550 årsverk fra 01.08.15 Oppvekst - reduksjon skolesvømming -150-150 -150-150 Oppvekst - reduksjon spesialpedagogikk/øremerket -230-230 -230-230 Side 33 av 86

tiltak barnehage med 1 årsverk fra 01.08.15 Oppvekst - reversering reduksjon kulturskolen jfr 220 220 220 220 rådmannens forslag Oppvekst - reversering reduksjon skolesvømming jfr 150 150 150 150 rådmannens forslag Oppvekst - strukturendring kommunale barnehager -2 500-5 000-5 000-5 000 Oppvekst - økt tilskudd/likebehandling private 1 500 1 500 1 500 1 500 barnehager Oppvekst - økte foreldrebetalingssatser i kommunale -97-141 -141-141 barnehager fra 01.01.15 Oppvekst - økte lærerårsverk 500 500 500 500 Oppvekst - økte utgifter kommunal 6 877 8 314 8 314 8 314 barnehagestruktur Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 3 691 6 503 11 934 20 188 aktivitet Innsparingstiltak -8 311-9 214-10 964-11 214 Skole - reduserte utgifter ordinær undervisning -850-850 -850-850 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner Skole - reduserte utgifter spesialundervisning -1 300-1 300-1 300-1 300 fosterhjemsplasserte elever andre kommuner SFO - 2 % økning av foreldrebetalingssatsene fra -102-105 -105-105 01.01.16 SFO - redusert kompensasjon demografijustering -200-200 -200-200 Skole - redusert kompensasjon demografijustering -2 400-2 400-2 400-2 400 Oppvekst - generell reduksjon driftsposter (ikke -509-509 -509-509 komp pris/deflator) Skolesvømming - reduserte utgifter/omfang 0-300 -300-300 Leirskole - reduserte utgifter/omfang 0-300 -300-300 Skole og barnehage - redusert ramme variabel lønn 0-100 -200-200 Skole - redusert bemanning assistenter 0-200 -650-900 Oppvekst - redusert bemanning stabstjenester 0 0-300 -300 Barnehagene - økt makspris foreldrebetaling -950-950 -950-950 Barnehagene - endring av finansiering ikkekommunale -2 000-2 000-2 000-2 000 barnehager Kulturskolen - redusert tilbud/bemanning 0 0-300 -300 Voksenopplæring - redusert bemanning 0 0-300 -300 PPT - redusert bemanning 0 0-300 -300 Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak 6 770 7 150 7 150 7 150 Kompetanse for kvalitet - økte ramme 100 100 100 100 Vitensenteret - økt tilskudd 50 50 50 50 Skole - økte utgifter undervisning 800 800 800 800 fosterhjemsplasserte elever fra andre kommuner Barnehage - redusert inntekt barn i barnehage fra 150 150 150 150 andre kommuner Skoleskyss - bortfall rabatt fylkeskommunen 200 200 200 200 Økt tilskudd private barnehager - korrigering 1 700 1 700 1 700 1 700 demografi reduksjon Barnehagene - nasjonalt minstekrav foreldrebetaling 1 000 1 000 1 000 1 000 og gratis kjernetid Barnehagene - likeverdig behandling kommunale og 2 000 2 000 2 000 2 000 private barnehager Skole - ny naturfagtime fra 01.08.2016 270 650 650 650 Kulturskolen - økte stillingshjemler 0 0 0 0 Side 34 av 86

Kulturskolen - økt husleie i samfunnshuset 500 500 500 500 Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme 410 996 411 278 416 060 424 064 Budsjettbeskrivelse Fellesområde Kommunen er i gang med innføring av ny læringsplattform (Office 365). I tillegg er det behov for oppgraderinger knyttet til det skole- og barnehageadministrativt systemet (Oppad). Driftsutgifter knyttet til dette må prioriteres innenfor avdelings ramme som er avsatt til drift og utvikling av IKT. Fra 2018 er det lagt inn en nedbemanning i oppvekststaben med 0,5 årsverk. Tiltaket innebærer at oppgaver i staben må bortfalle og/eller i større grad overføres til enhetene. Det vil bli iverksatt en prosess knyttet til denne omstillingen. Barnehage Påstartet utviklingsarbeid og kompetansehevingstiltak i barnehagene videreføres. I dette inngår tiltak i Steinkjerprosjektet, som er et samarbeid med NTNU om forskning på små barns psykiske helse. For øvrig legges det opp til kompetanseheving i tråd med ny kompetanseplan. Arbeidet med en felles kvalitetsplan for barnehagene i Steinkjer er planlagt ferdigstilt i løpet av 2016. Bemanningstettheten i de kommunale barnehagene er lavere enn i sammenlignbare kommuner, og også lavere enn i de private barnehagene i kommunen. Kostra data for 2014 viser at "Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirkomhet i kommunale barnehager" er 6,4 i Steinkjer, 6,0 i Ringsaker, 5,7 i Elverum og 6,2 i Kostra gruppe 13. Ny barnehagestruktur vil medføre enda lavere bemanningstetthet. Av hensyn til kvaliteten på det pedagogiske tilbudet og i et forebyggingsperspektiv, hadde det vært ønskelig med økt bemanning i de kommunale barnehagene, men dette er vanskelig å prioritere innenfor de gitte rammene. Ny barnehagestruktur gir ca. 40 nye kommunale barnehageplasser i 2016 og tilsvarende i 2017. Utbygging av Sørlia barnehage og Tufbakken barnehage er da ikke medregnet. Det er en viss usikkerhet knyttet til hvordan økning av kommunale barnehageplasser konkret gir utslag for antall private barnehageplasser. I budsjett og økonomiplan legges det opp til full utnyttelse av samtlige kommunale barnehageplasser. Kapasitetsutnyttelsen må vurderes fortløpende, og driften må eventuelt tilpasses søkergrunnlaget til enhver tid. Fra 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ut fra to år gamle regnskap, og ikke budsjett. Regnskapstallene skal oppjusteres med pris- og lønnsvekst i kommunesektoren, samt justeres for økt makspris på foreldrebetaling. Konsekvensene av ny barnehagestruktur forutsettes å gi en effekt på 3-5 % reduksjon av satsene to år etter at tiltakene iverksettes fullt ut. Utanningsdirektoratet har utredet to modeller for ny finansiering av private barnehager. Regjeringen foreslår at nåværende ordning som baserer seg på utgiftene i den enkelte kommune videreføres i stor grad. Det foreslås endringer knyttet til beregning av pensjonsutgifter, samtidig som det foreslås at minimumsandelen økes fra 98 prosent til 100 prosent. Det foreslås også en mer differensiert ordning for kapitalkostnader. Foreløpige beregninger tyder på at dette vil medføre at kommunenes utgifter og tilskuddet til de private barnehagene videreføres på dagens nivå. Side 35 av 86

Fra 1. mai 2015 er det innført en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling for familer med lav inntekt. Fra 1. august 2015 ble det også innført en ordning med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer for familier med lav inntekt. Det er foreløpig vanskelig å beregne eksakte utgifter for denne ordningen. Utgiftene for 2016 er prognosert ut fra innkomne søknader i 2015. Befolkningsprognoser viser at antallet barn i alderen 1-2 år øker med ca. 20, mens antallet barn i alderen 3-5 år øker med ca. 40 neste år. Antallet 0-åringer er økende. Innføring av nye moderasjonsordninger for familier med lav inntekt og økt antall 0-åringer kan bidra til at en større andel velger barnehageplass, og at de velger oppstart i barnehage tidligere. Samlet vil dette innebære at det ikke kan forventes noen nedgang i antall barnehageplasser i 2016. Dette sammenfaller med foreløpige prognoser om opptak og inntak av barn i de private barnehagene. Behovet for spesialpedagogisk hjelp og styrking i barnehagene har økt de siste årene. Dette har blant annet sammenheng med økt kartlegging og at barn starter tidligere i barnehage. I årene 2010 2014 har antall barn som får spesialpedagogisk hjelp vært noe økende. Det er utarbeidet en egen strategi med tanke på å snu utviklingen. Fra høsten 2015 er antallet redusert. Dette innebærer tiltak knyttet til innhold, omfang og organisering. Fra høsten 2015 er stillinger knyttet til barn med særlige behov organisert under tre kommunale ressurbarnehager (Tufbakken, Egge, Sannan). Formålet med denne organiseringen er tettere oppfølging av ansatte og bedre faglig og økonomisk ressursutnyttelse. Kommunen mottar øremerket statstilskudd knyttet til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn. Disse ressursene fordeles til barnehagene etter søknad. Samlet ressurs tilsvarer om lag 0,5 årsverk. Grunnskole Skoleåret 2015/2016 er det i overkant av 2 500 elever i de kommunale skolene i kommunen. Det er en økning med ca. 40 elever (1,5 %) fra forrige skoleår. I følge befolkningsprognoser kan det forventes en forholdsvis rask og jevn økning av antall elever i årene framover. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er faktoren som beskriver lærertettheten i skolen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer er forholdsvis lik landsgjennomsnittet og andre sammenlignbare kommuner. Kostra data for 2014 viser at "Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. årstrinn" er 13,6 i Steinkjer, 12,7 i Ringsaker, 14,9 i Elverum og 14,6 i Kostra gruppe 13. Gruppestørrelsen er noe lavere på de laveste trinnene, og noe høyere på ungdomstrinnet i Steinkjer. Dersom gjennomsnittlig gruppestørrelse skal holdes stabil, vil dette kreve at antall lærerårsverk endres i takt med endringer i elevtallsutviklingen. Med tanke på å bedre tilpasset opplæring og redusere spesialundervisningen, hadde det vært ønskelig med bedre lærertetthet, men dette er vanskelig å prioritere innenfor de gitte rammene. Det er i budsjettet forsøkt å opprettholde lærertettheten ved at økte ressursrammer som følge av elevtallsøkningen i størst mulig grad benyttes til lærerstillinger. Steinkjer ungdomsskole har et tidsbegrenset statlig tilskudd av 5 lærerårsverk fram til og med skoleåret 2016/2017. Bortfall av dette tilskuddet vil medføre en økning i gruppestørrelsen med 10 % ved Steinkjer ungdomsskole. Gjennom økte rammer for avdelingen opprettholdes forøvrig lærertettheten på dagens nivå i planperioden. Fra høsten 2016 økes antall lærere med 6 årsverk, hvorav 5 årsverk er knyttet til elvtallsøkning og 1 årsverk er knyttet til ekstra uketime med naturfag på mellomtrinnet. Side 36 av 86

Høsten 2015 ble støttetjenestene i skolene redusert med til sammen 3 årsverk assistenter og 1 årsverk miljøterapeut. I budsjettet for 2016 er det forutsatt en videreføring av dagens ressurser til disse støttefunksjonene. Fra høsten 2017 er det er det lagt inn en reduksjon med 1 årsverk assistent, og ytterligere 1 årsverk fra høsten 2018. Dette medfører at enkelte skoler får redusert viktige støttefunksjoner i arbeidet med enkeltelever og i det systemrettede arbeidet for å skape gode læringsmiljø. Ressursene til miljøterapeuter er videreført på dagens nivå i hele planperioden. Det er utarbeidet en egen strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole, som omfatter tiltak knyttet til innhold, omfang og organisering. Andelen elever som får spesialundervisning har de siste årene ligget stabilt rett i underkant av 10 %, og ser ut til å være nedadgående. Fra skoleåret 2011/12 til skoleåret 2015/16 er det nedgang i spesialundervisning på 2,2 %. Erfaringene fra Steinkjer ungdomsskole viser at to-lærersystem i basisfagene kan være et godt grunnlag for å kunne redusere behovet for spesialundervisning. Økte ressurser som følge av elevtallsutviklingen bør i størst mulig grad benyttes til målrettet innsats der andelen spesialundervisning er størst og lærertettheten dårligst. Dette innebærer en målrettet ressursinnsats, hvor ressursene prioriteres til tolærersystem i basisfagene. Forutsetningene for at dette skal bidra til bedre tilpasset opplæring og redusert spesialundervisning, er at ordningen organiseres med to likeverdige faglærere med god faglig, pedagogisk og relasjonell kompetanse. I budsjettet for 2016 videreføres ressurser til alternative opplæringsarenaer på ungdomstrinnet. Fordeling av midlene og organisering av tilbudet skjer i samsvar med vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur høsten 2013. Steinkjer kommune har etablert SFO for elever i ungdomsskole og videregående skole som en frivillig tilsynsordning. Tilbudet må ses i sammenheng med det samlede tilbudet til denne gruppen som inkluderer ordning med avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ressursene til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid videreføres. Dette innebærer videreføring av aktivitet knyttet til prioriterte utviklingsområder i 2015: Lesesatsing (Innføring av SOL) LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) Trivselslederprogrammet Sykkelgård Steinkjer kommune deltar i den statlige videreutdanningsordningen for lærere (Kompetanse for kvalitet) med 12 lærere inneværende skoleår. I budsjettet er det tatt høyde for at kommunen kan ha noen flere deltagere neste skoleår, avhengig av hvilke ordninger som benyttes. Avdelingen har avtale med Dampsaga Bad som brukes til svømmeopplæring. Barneskolenes 3. klassinger får svømmeopplæring en gang hver uke i skoleåret, og ungdomsskolene deler på svømmeopplæring og tilgang til Dampsaga Bad i 10 timer per uke i skoleåret. Avdelingen har egen svømmeinstruktør. Nye krav i reviderte læreplanen medfører at det også må gjennomføres svømmeopplæring på mellomtrinnet. Det er ikke tatt høyde for økte ressurser knyttet til dette. Fra 2017 er det lagt inn en reduksjon med kr 300 000 til svømmeopplæring. Dette betyr at avtalen med Dampsaga Bad må reforhandles, og tiltak som innebærer redusert svømmeopplæring må iverksettes. Aktuelle tiltak kan være redusert antall timer i bassenget for enkelte årstrinn, redusert svømmeinstruksjon og ny organisering av tilbudet for å redusere skyssutgiftene. Side 37 av 86

I avdelingens budsjett har det vært lagt inn ressurser i tråd med vedtatt rammeplan for leirskole. Det har vært satt av ressurser til følgende tiltak: Svarttjønna 3. årstrinn (Dagsopplegg) Hoøya 5. årstrinn (Dagsopplegg) Skolevalgt leirskole 7. årstrinn (3-4 overnattinger) Lokal tur 8. årstrinn (1 overnatting) Nordheim 9. årstrinn (2 overnattinger) I budsjettet er det fra 2017 lagt inn en reduksjon knyttet til leirskole med 300 000 kroner. Omfanget av den reduserte rammen innebærer at enkelte tiltak må bortfalle eller reduseres. Dette må innarbeides ved revisjon av rammeplan for leirskole. Fylkeskommunen har vedtatt bortfall av rabattordning for kommunes skyssutgifter med virkning fra høsten 2016. Dette innebærer en økning av skyssutgiftene med 5 %. I tillegg kommer noe økte skyssutgifter som følge av elevtallsøkning. Samlet er det innarbeidet økte skyssutgifter for å dekke dette. Skolefritidsordning (SFO) Alle skolene har egen skolefritidsording (SFO), med unntak av Skarpnes skole som har samarbeidsavtale om SFO med private barnehager. Tilbud og åpningstid varierer noe ut fra de lokale behov. Bemanningsnormen er maksimalt 18 barn pr. ansatt. Det er full behovsdekning ved SFO. Andelen elever som benytter SFO, har de siste årene vært ganske stabilt, med ca. 40 % av elevene på 1.-4. trinn. KOSTRA-tall viser at betalingssatsene i Steinkjer er av de høyeste i landet. Elevtallet varierer noe ved de ulike skolene på grunn av variasjon i elevkullene. Tilbudet i SFO videreføres på samme nivå. Kulturskole Kulturskolen har det siste året en økning i elevtallet til ca. 570 elevplasser fra høsten 2015 (510 elevplasser skoleåret 2014-15). Økningen er først og fremst på dans. Etter bortfall av gratis kulturskoletime (innført i 2013 og fjernet fra 01.01.15), har kulturskolen måtte foreta en omstilling innenfor virksomheten tilsvarende 0,5 årsverk. Noe er kompensert med økt salg, men hovedsakelig er økt elevopptak til denne stillingsressursen forklaringen på omstillingen og følgelig elevtallsøkningen. For å utvikle Kulturskolen er det behov for å utvide maksimale stillingshjemler fra 10,77 årsverk til inntil 12 årsverk. Dette gir muligheter for at Kulturskolen i mindre grad skal kjøpe tjenester fra andre kommuner, og at de i større grad kan selge tjenester til lag/foreninger og andre kommuner. I tillegg kan flere elever tilbys plass i kulturskolen. Dette bidrar til at Kulturskolen i større grad har egen kompetanse for å drive sin virksomhet, og at de kan beholde mer kompetanse ved at de selger tjenester til andre. Det bidrar også til å redusere ventelistene. Økonomisk finansieres dette ved at kjøp av tjenester reduseres, mens salg av tjenester øker. Inntekt på elevavgift øker også. Samlet dekker dette opp merutgiftene. Kulturskolen selger dirigenttjenester til korpsene samt forestår aspirantopplæring. Kulturskolen har utfordringer knyttet til å ivareta etterspørselen på disse tjenestene fullt ut. Grunnskolene og korpsene etterspør samarbeidstiltak der kulturskolen også må bidra med reell egenandel. Det er ikke rom for dette innenfor kulturskolens budsjett. Det er vedtatt flytting av kulturskolen fra Dampsaga til samfunnshuset. Som følge av dette vil skolens husleieutgifter øke. Dette er innarbeidet i budsjettet. Side 38 av 86

Oversikter viser at betalingssatsene i Steinkjer er høyere sammenlignet med andre kommuner. Prisnivå og mulighet for deltagelse henger nøye sammen. For å stimulere til økt deltagelse ville det vært ønskelig med lavere satser og innføring av moderasjonsordninger. På tross av dette foreslås det en økning i satsene med 2 % fra 01.01.2016, og det er ikke funnet rom for innføring av moderasjonsordninger. Fra 2018 er det foreslått å redusere rammen til kulturskolen med kr 300 000. Dette innebærer at kulturskolen innenfor rammen må redusere eller effektivisere sin virksomhet. Både kjernevirksomhet og kjøp/salg av tjenester må vurderes. Omfanget av reduksjonen er så omfattende at det vil kreve en større omlegging av tilbudet i kulturskolen. Voksenopplæring Som følge av økt antall innvandrere, økning i antall flyktninger til Steinkjer og opprettelse av asylmottak i kommunen, har elevtallet økt. Skolen gir opplæring til asylsøkere, arbeidsinnvandrere og inngiftede, elever fra andre kommuner og flyktninger i introduksjonsprogrammet. I løpet av skoleåret 2015-2016 vil skolen ha ca. 450 elever, fordelt på 230 asylsøkere, 110 flyktninger på introduksjonsprogram og 110 innvandrere. Tilbudet ved skolen er i stor grad finansiert av øremerket statstilskudd ut fra elevtall og aktivitet. Deler av statstilskuddet er nå mer knyttet til prosjekt. I tillegg har skolen en del salg av tjenester til andre kommuner. Skolen må til enhver tid tilpasse sin aktivitet ut fra elevtall og tilskudd. Høsten 2013 flyttet Voksenopplæringa til Campus. Beliggenheten gir bedre muligheter for samarbeid med ungdomsskole og videregående skole. Etter flyttingen i nye lokaler hadde skolen fortsatt store utfordringer med hensyn til tilstrekkelig areal. Skolen har undervisning både på dag og ettermiddag/kveld, noe som er krevende med hensyn til organisering og ressursbruk. Tilstrekkelig areal er den største utfordringen for voksenopplæringen. For å opprettholde nødvendig drift, må skolen nå leie eksterne lokaler. Den beste løsningen på sikt er at skolen får tilgang på økt areal på Campus. Skolen opplever økning i antall søknader til grunnskoleopplæring. En betydelig del av den voksne befolkningen mangler grunnleggende ferdigheter. De har rett på opplæring i deler av fag eller hele enkeltfag etter opplæringsloven. For å ivareta opplæringen av flere flyktninger og elever fra nyopprettede asylmottak, er det behov for å utvide maksimale stillingshjemler fra 18,5 årsverk til inntil 27,5 årsverk. Dette vil også medføre ytterligere behov for lokaler. Økonomisk finansieres dette gjennom økt statstilskudd. Fra 2018 er det foreslått å redusere rammen til voksenopplæringen med kr 300 000. Dette innebærer at voksenopplæringen innenfor rammen må redusere eller effektivisere sin virksomhet. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter Opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt, jfr. Opplæringslovens 5-6. For det første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Den store saksmengden i PPT er fortsatt en utfordring for kommunen, og antallet aktive saker har økt fra 467 høsten 2014 til 525 denne høsten. Det er likevel en nedgang sett under ett de siste tre årene. PPT fortsetter å arbeide for at saksbehandlingstiden skal bli i samsvar med gjeldende rett, i nært samarbeid med Side 39 av 86

avdeling oppvekst, barnehager og skoler. Denne høsten settes det i verk ytterligere tiltak i avdelingen for å redusere antall aktive saker i PPT. Medarbeidere i PPT er engasjert som veiledere i forhold til LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) ved flere av skolene i Steinkjer, der det arbeides systematisk med læringsmiljø og andre aktuelle områder. Videre er PPT deltakere i kommunens Ressursteam oppvekst/beredskapsteam mobbing, der det arbeides med komplekse utfordringer knyttet til barn/elever i barnehage/skole. Fra 2018 er det foreslått å redusere rammen til PPT med kr 300 000. Dette innebærer at PPT må redusere eller effektivisere sin virksomhet tilsvarende 0,5 årsverk. Investeringer Nye aktive investeringer i økonomiplanen Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2016 2017 2018 2019 250 250 250 250 Inventar og utstyr skoler 250 250 250 250 Sum 250 250 250 250 Inventar og utstyr skoler 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 250 250 250 250 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 250 250 250 250 0 Side 40 av 86

AVDELING HELSE Foto: JA Reklame Beskrivelse av dagens virksomhet Budsjettområdet omfatter de 8 tjenesteenhetene: NAV, Barn og familie, Avlastning barn og unge, Dag- og døgnrehabilitering, Arbeidssentralen, Legevakt og legetjenester, Barnevern og DMS Inn-Trøndelag. Fire av enhetene har døgnkontinuerlige tjenester. Legevakt og legetjenester og DMS Inn-Trøndelag har tilbud gjennom interkommunalt samarbeid. I tillegg har avdelingen folkehelsekoordinator, ansvar for salgs- og skjenkebevillinger, systemansvar for kommunens Koordinerende enhet, kommunehelsekoordinator og rådgiver for miljørettet helsevern i Inn- Trøndelagsamarbeidet. Disse områdene utgjør 6,5 årsverk og 7 ansatte. Avdelingen har i alt 155,83 årsverk fordelt på rundt 221 medarbeidere. Sykefraværet var 7,77 % andre kvartal 2015. NAV Steinkjer Enheten består av psykiatriske sykepleiere, økonomisk rådgiving, disponeringsveiledning, voksen TIO, ungdomsteam, kvalifiseringsprogrammet og sosialt team med i alt 18,3 årsverk og 21 ansatte. Antall brukere ved NAV har økt, og det gjøres en kontinuerlig innsats for å få ungdom og unge voksne, flyktninger, sykmeldte, uavklarte og arbeidsledige tilbake til skole, arbeid og aktivitet. Det er satt i gang en rekke tiltak overfor de ulike brukerne, for å få de over fra passiv støtte til aktivitet og et liv med verdighet. Barn og familie Tjenesteenheten har 22,75 årsverk og 35 ansatte. Enheten gir tjenester innen svangerskapsomsorg, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, vaksinasjonskontor, helsetjeneste for flyktninger og asylsøkere, fysioog ergoterapitjenester for barn, Forebyggende familieteam og Åpen Barnehage. Enheten gir hjelpe- og støttetjenester til barn i alderen 0-20 år og deres familier som er relatert til utvikling, oppdragelse, helse, habilitering, vaksinasjoner og veiledning til ved feriereiser og opphold i utlandet. Avlastning barn og unge Tjenesten har 12,7 årsverk og 25 ansatte. Avlastning gis i form av hjemmeavlastning og /eller tilbud i avlastningsbolig. Så langt i 2015 er det gitt tilbud til 34 barn. De som søker avlastning har krav på tjenesten så lenge de innfrir kriteriene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det er kun omfanget av tjenesten kommunen kan være med å styre. Side 41 av 86

Det er pr i dag tett samhandling om oppfølging mellom barneverntjenesten og avlastningsenheten. Dette samarbeidet er et alternativ til barneverntiltak, og reduserer behovet for mer kostnadskrevende fosterhjemsplasseringer. Dag- og døgnrehabilitering Enheten har 17,8 årsverk fordelt på 26 ansatte bestående av sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logoped, tilsynslege, kokk og assistenter. 9 privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale er i tillegg tilknyttet enheten. Tjenesten har sin base ved Egge Helsetun. Dagrehabiliteringstilbudet har ca. 1000 henvendelser årlig. I tillegg har de fysikalske instituttene ca 3 000 henvendelser årlig. Døgnrehabiliteringstilbudet har 9 korttids rehabiliteringssenger. Det er et tilbud til personer som har behov for rehabilitering og døgnkontinuerlig tilsyn, pleie og oppfølging etter sykehusopphold, sykdom, skade eller ved gradvis funksjonsfall. Det er stort fokus på selvhjulpenhet, fysisk-, psykisk- og sosial mestring under oppholdet. Enheten er involvert i flere prosjekt som har som mål og finne alternative løsninger på å møte fremtidens utfordringer i forhold til demografi og krav om helsetjenester. Arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Enheten har 15,79 årsverk fordelt på 23 ansatte bestående av hjelpepleiere, fysioterapeut, sosionomer, psykiatriske sykepleiere, helsefagarbeider, omsorgsarbeidere, snekker og assistenter. De store utgiftene ved enheten er lønn og husleie. En stadig økende aktivitet legger press på driftsbudsjettet. Enheten har flere tiltak for folk med spesielle behov: Verksted for folk med store psykiske problemer. Rehabilitering og kvalifiseringstiltak (LIA) for mennesker med Rus- og Psykiatri (RoP)-utfordringer. Dagtilbud med tilrettelagte arbeidsoppgaver for mennesker med ulike typer funksjonssvikt. Oppsøkende virksomhet for tyngre rusmisbrukere(ambulant team) Lavterskel skadeforebyggende treffsted for folk med store rusproblemer. Arbeid og arbeidsavklaring (aktivitetsplikt) for hovedsakelig ungdommer som går på NAV. Hjelpemiddelutlevering til både institusjoner og privatpersoner i kommunen. Enheten gir direkte hjelp til 120 personer med problemer relatert til rus og psykiatri, samt et dagtilbud til 30 mennesker med funksjonssvikt i 2015. I tillegg bidro Arbeidssentralen i 2014 til at totalt 2000 mennesker med varige behov fikk et hjelpemiddel, samt at 600 brukere fikk lånt ett eller flere hjelpemidler på korttidslån. Dette tilbudet vil videreføres i årene framover. Legevakt og legetjenester Legevakta har 11,8 årsverk og 21 ansatte. Tjenesteenheten omfatter, interkommunal legevakt med kommunene Snåsa og Verran, psykososialt støtteteam, fastleger, offentlig legearbeid, turnusleger og kreftsykepleietjeneste. Tjenesteenheten administrerer 19 avtaler med privatpraktiserende leger og en fastlønnet fastlege. Kommunen har utlyst ledig legehjemmel i 2015, og er i prosess i forhold til tildeling/ansettelse av ny lege. Side 42 av 86

Barnevern Barneverntjenesten har 26,7 årsverk og 27 ansatte. Tjenesten er styrket med 3,7 årsverk gjennom statlige midler fra juni 2014, herunder en stilling øremerket som leder for Barnevernvakt i Nord Trøndelag, som Steinkjer kommune er vertskommune for. Tjenesten har ansatt barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, psykiatrisk sykepleier og pedagoger. Tjenesten har også ansatte med kompetanse innen familieterapi og sped- og småbarnsveiledning. DMS Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer og HMN og HNT. Det er etablert 16 sengeplasser og 6 dialyseplasser ved senteret. 10 av sengene er intermediære senger for pasienter innlagt fra sykehuset. 4 er interkommunale akutte døgnplasser(kad) for pasienter innlagt fra legevakt og fastleger. 2 senger er kommunale korttidsplasser for Steinkjer kommune. Det er 36 ansatte ved senteret som fordeler seg på 3 leger, 2 fysioterapeuter, 30 sykepleiere/spesialsykepleiere og en leder. Samlet er det 24,11 årsverk inkl. ett legeårsverk. Siden medio 2013 er bemanningen økt grunnet etablering av KAD og økt dialysetilbud. Ut over dette kjøpes det farmasøyttjeneste ved Sykehus Apoteket. I 2015 er det etablert et poliklinisk fysioterapitilbud til hjemmeboende kreftpasienter i regionen. Utfordringer og mål Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 01.01.2012 med mål om en gradvis tilpassing av tjenesteproduksjon og "sørge for-ansvar" fram til 2016. Det betyr at kommunens tjenester i denne økonomiplanperioden skal dreises mot forebygging, rehabilitering og samhandling for en friskere befolkning. Avdelingen ivaretar store deler av arbeidet med utvikling og tilpassing av samhandling i helseområdet både internt i kommunen og opp mot de 3 kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Folkehelseprofilen for Steinkjer 2015 utgitt av Folkehelseinstituttet, viser blant annet at kommunen fortsatt har høyere andel av: psykiske symptomer og lidelser i aldersgruppen 15-29 år arbeidsledige 15-29 år uføretrygdede 18-44 år barn av enslige forsørgere røyking blant kvinner skjelettplager og muskelsykdommer enn landet forøvrig. Dette gir kommunen en del utfordringer innenfor helse- og velferdsområdet. Det vil være god økonomi i å satse på forebygging og rehabilitering for å øke aktiv deltagelse i samfunnet for disse målgruppene. Side 43 av 86

NAV Steinkjer Utfordringer: Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er styrket i løpet av 2015. Dette er hensyntatt gjennom en styrking av budsjettet med 2,0 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett 2015. Det er samtidig en forventning om at de tiltak som er satt i verk for å redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal gi resultater tilsvarende 500 000 kroner. NAV registrerer en bekymringsfull utvikling i økning av ungdommer innenfor rusmiljøet i Steinkjer. Dette er sammenfallende med erfaringer gjort av legevakt, barnevern og politi. Undersøkelser viser også at psykiske lidelser er den største årsaken til at unge blir uføre. Psykiske lidelser henger ofte sammen med rus, noe brukerplankartleggingen viser for både 2014 og 2015. Videre har det vært en betydelig økning av flyktninggruppen inn til NAV. Antall flyktninger som har vært i landet kortere enn 5 år og som søker økonomisk sosialhjelp, er økt fra 16 i 2011 til 31 i 2015. NAV erfarer at det er mangel på norskkunnskap som er den største utfordringen for å få arbeid. Økningen av antall flyktninger som har behov for bistand fra NAV, har ført til betydelig overforbruk på økonomisk sosialhjelp til denne gruppen. Det er behov for å se på om det bør gjøres noe med introduksjonsprogrammet for å påvirke utviklingen av sosialhjelpsbehov hos gruppen flyktninger. Generelt ser NAV Steinkjer en økning av brukere inkl. ungdommer med sammensatte utfordringer innen rus og psykiatri. Det vil være en nødvendig strategi å snu denne utviklingen gjennom forebygging og tidlig tverrfaglig innsats. Økte boutgifter er en av hovedårsakene til at budsjettene er overskredet, da denne økte betydelig i 2014 med ca. 1,8 millioner kroner. En generell husleieøkning samt at husleien til Steinkjerbygg ble regulert opp til gjengs leie, fører samlet sett til at flere brukere må ha hjelp, og at NAV må inn og dekke høyere beløp. Mål og strategi: I 2014 ble det etablert en ordning med «arbeid for sosial hjelp», dette har vært en suksess som har redusert antall ungdommer på økonomisk sosialhjelp. Det er lagt frem forslag om å øke ressursen til ordningen til 70 % stillingsressurs ved Arbeidssentralen. Dette vil på sikt redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Psykiatritjenesten i NAV overføres til Arbeidssentralen sammen med eksisterende psykiatri kompetanse der. I tillegg overføres 1,1 årsverk fra omsorg til samme tjeneste. Til sammen blir dette 7,6 årsverk og vil føre til en mer robust tjeneste både med tanke på faglighet og sårbarhet. Målet er et lavterskeltilbud som skal være forebyggende med tanke på at brukerne skal evne å stå i jobb og aktivitet. For å bedre tilgangen til arbeidsmarkedet for flyktninger, har NAV og flyktningetjenesten inngått et tettere samarbeid. Målsettingen er at bedre norskkunnskap og samfunnsforståelse skal bidra til at flyktningene kommer raskere i arbeid. Nye tiltak som "JobbHuset" og "Ung i aktivt liv" vil også bidra til å få ungdommene tilbake til skole og ut i arbeidsliv, og bort fra passiv økonomisk sosialhjelp. Kompetansesenter for gjeldsrådgivningssaker i Nord-Trøndelag har som mål å bistå NAV-kontorene til å løse tunge gjeldssaker. Kompetansesenteret skal bevirke at brukere får kvalitativ god hjelp i komplekse gjeldssaker, samt at det lokale NAV-kontoret i større grad kan få muligheten til å jobbe forebyggende og komme tidligere inn med økonomisk rådgivning. Side 44 av 86

Barn og familie Utfordringer: Flere av tjenestene ser en negativ utvikling i barne - og ungdomsgruppen med økende tendens til overvekt. Mange mangler aksept og god opplevelse av egen kropp, og mange har lav mestring på ulike og flere arenaer. Dette gir seg ofte utslag i psykiske plager og utfordringer. Frafall i kroppsøvingstimer og dusjvegring på skolen viser seg allerede i barneskolen. Flere unge sliter med sin psykiske helse, og for noen fører dette til skolevegring. Koordinering rundt barn med sammensatte og langvarige behov er lovpålagt. Dette er et ressurskrevende arbeid, både tids- og kompetansemessig. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, Forebyggende familieteam og BUPP registrerer mange familier med høyt konfliktnivå. Kommunen mangler ressurser til oppfølging. Foreldreveiledning er en oppgave det burde vært rom for å bruke mer tid på. Flere oppgaver legges til helsestasjon og skolehelsetjenesten fra statlige myndigheter. Antall vaksiner i vaksinasjonsprogrammet har økt både i helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Sentrale myndigheter benevner helsestasjonene og skolehelsetjenesten som avgjørende instanser for forebygging og tidlig innsats i forhold til barn og unges psykiske og fysiske helse. Det er stort behov for tjenester i forhold til barn, ungdom og mødres psykiske helse. Det burde vært større rom for dette arbeidet både i helsestasjonen og i skolene, jfr. Primærhelsetjenestemeldingen. Tjenestetilbudet ved Åpen barnehage er effektivt og gir tilbud til mange forsørgere og familier med behov for støtte. Tilbudet er tidligere redusert og samkjørt med Home Start, og kan ved ytterligere reduksjon sees i sammenheng med andre lignende tjenestetilbud, for eksempel ordinær barnehage. Dette kan føre til økt veiledningsbehov ved helsestasjon. Mål og strategi: Fysio og ergoterapitjenesten for barn og Helsestasjon og skolehelsetjenesten er de som ofte setter i gang koordineringsarbeid hvor det kreves tverrfaglig samhandling rundt barn og familier med komplekse utfordringer. Dette er ressurskrevende. Dette er noe alle tjenester som arbeider med innbyggere med komplekse og sammensatte behov ville ha dratt nytte av. Det søkes skjønnsmidler for å prøve ut en slik modell for koordinering av tjenester. I oppfølgingen av familier med et høyt konfliktnivå, er et godt tverrfaglig samarbeid nødvendig. Slik oppfølging er ressurskrevende, og medfører også behov for veiledning av ansatte. En god strategi vil være å satse på kompetanse innen veiledning og familieterapi. Dette er et satsingsområde i økonomiplanperioden. Avlastning barn og unge Utfordring: Ut fra Helsedirektoratets føringer skal foreldre til barn med funksjonsnedsettelse kunne stå i arbeid på lik linje med andre. Slik det er i dag, er ikke tilsyn innvilget i et slikt omfang at det dekker behovet foreldre har for å kunne stå i jobb. Dette gjelder spesielt i skoleferier, men også før og etter skoletid. Ut over avlastningstilbudet er det et utvidet tilsyn ved skolene. Tilbud ut over dette gis ved avlastningsenheten. Dette kan gi utfordringer ut fra dagens budsjettramme. Stadig større sprik i brukergruppen gir Avlastningsenheten utfordringer i hvordan det kan gis gode og individuelle tjenester. Å endre brukerturnus Side 45 av 86

vil kunne gi innsparing tilsvarende 100 000 kroner, men hver enkelt ansatt må da følge opp flere brukere enn tidligere. Mål og strategi: Målet for avlastning barn og unge er å kunne gi gode tjenester der myndighetskrav i følge lovverk og kvalitetsforskriften følges. Dette klarer enheten ved å gi gode brukerturnuser, hvor brukermedvirkning og individuell oppfølging gis. Videre utvikling av samarbeid med barneverntjenesten vil kunne effektivisere oppfølgingen av barn og foreldre, og samtidig gi bedre kvalitet i tilbudet. Tilsynet før og etter skoletid vil kunne utvikles ved at enheten tar over hele ansvaret og logistikken av tilsynet i samarbeid med avdeling for oppvekst og videregående skole. Disse utviklingsområdene vil prøves ut i økonomiplanperioden. Dag- og døgnrehabilitering Utfordringer: Flere oppgaver og krav fra 2.linjetjenesten. Mange nye henvendelser og flere oppgaver fører til økte ventelister. Ressurskrevende brukere som krever 1:1 bemanning, eller tett tverrfaglig oppfølging i samarbeid med 2. og 3.linjetjenesten. Demografiske utfordringer. Prosjekt skal følges opp og overføres i ordinær drift. Ivareta rehabiliteringsfokus og kompetanse i en travel hverdag med mange oppgaver og krevende brukergrupper. 50 % driftstilskudd fysioterapi som prosjekt, reduseres i budsjettet for 2016. Uforutsigbart budsjett når brukere krever store ressurser. Pasienter som ikke har rehabiliteringspotensiale tar opp rehabiliteringsplasser for di ordinære sykeheimsplasser er belagt. Mål og strategi: Det er et mål at enhetens satsing på velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering vil gi flere innbyggere mulighet til å bli mer selvhjulpen i hverdagen, og bidra til at de kan bo lengre i egen heim. Enhetens kompetanse vil kunne nyttes i rehabilitering av flyktninger og yngre personer med rus og psykiatriutfordringer. Dette vil i følge sentrale føringer være et viktig satsingsområde framover. Rehabiliteringstjenesten vil være en viktig ressurs i Inn-Trøndelagsregionen, både med tanke på utvikling av sterke kompetansemiljø og regional tjenesteyting innen området, med for eksempel salg av rehabiliteringsplasser. Primærhelsetjenestemeldingen har fokus på kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud for å møte befolkningens utfordringer knyttet til livsstilssykdommer og kroniske sykdommer. Det er en viktig strategi at tjenestetilbudet dreies i denne retningen. Side 46 av 86

Arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Utfordringer: Samlokalisering av tjenester i enheten medfører noen økte driftskostnader. Utleie av LIA: Rehabilitering og Kvalifisering flyttes i sin helhet fra i Lia gård til Arbeidssentralens lokaler på Nordsia. Dette innebærer at Lia gård kan leies ut. Det foreslås at Leiret verksted reduseres med 0,5 årsverk. Det vil gi en innsparing i lønnsutgifter på 275 000 kroner i 2016. Dagtilbud for psykisk utviklingshemmede reduseres med 0,5 årsverk. Det vil gi en innsparing på 250 000 kroner. 20 personer har tilbud ved Leiret verksted i dag. En lavere aktivitet i tjenesten vil føre til at ikke alle som mottar dagens tilbud kan få opprettholdt tjenestenivået. Mål og strategi: Samorganisering av rus- og psykiatritjenesten(rop) i 2016, vil gi en god synergieffekt i forhold til et samlet og styrket kompetansemiljø, som vil føre til et kvalitativt bedre koordinert tjenestetilbud. Legevakt og legetjenester Utfordringer: Kommunen kan få utfordringer med rekruttering av nye fastleger hvis ikke fastlønn kan tilbys. Det er en betydelig økning i kvinneandel nyutdannede leger. Det er signaler om at de i større grad vil velger fastlønnstillinger framfor avtalehjemler. Kostnad pr fastlønnet lege beregnes til ca. 200 000-400 000 kroner. Dette vil kunne gi økonomiske utfordringer i årene som kommer. Det er behov for økning av antall legehjemler i kommunen. Pr i dag er det kun ledighet på 1 liste til fastlegene i Steinkjer. Det er i tillegg gitt signaler fra fastlegene om at de ønsker reduksjoner på listene, fordi samhandlingsreformen gir fastlegene flere oppgaver. Gjennomsnittsalderen på legene i Steinkjer er høy. Flere av legene er ute av legevaktkjøring på grunn av alder over 60 år, noe som gir utfordringer i å dekke alle vakter på legevakt. En ny legehjemmel er utlyst for 3. gang. Ny akuttmedisinforskrift stiller større krav til legevakttjenesten. 80 % av alle henvendelsene til legevaktsentralen skal normalt besvares inne to minutter. Nye krav til grunnkompetanse for legevaktsleger er regulert i samme forskrift. Der stilles det også krav til bakvakt i spesielle situasjoner. Alt helsepersonell knyttet til legevakttjenesten skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Det er lagt opp til en overgangsordning på 3 til 5 år, alt etter hvilke krav det gjelder. I budsjettet ligger forslag om reduksjon av 50 % kreftsykepleierstilling tilsvarende 250 000 kroner. Gjenværende ressurs kan i økonomiplanperioden sees i sammenheng med samorganisering av interkommunal kreftkompetanse i DMS Inn-Trøndelag. Mål og strategi: Målet for enheten er at tilgjengeligheten til fastleger i Steinkjer skal bedres, og at tjenesteytingen ved legevakta skal være i tråd med ny akuttforskrift. Kommunen har ansvar for at det finnes tilbud om legehjelp til alle innbyggere og de som midlertidig oppholder seg i kommunen. Ansvaret omfatter også en fastlegeordning. Kommunen er avhengig av god legedekning i forhold til legevaktsordningen. Det er viktig at kommunen tilbyr en alternativ tilknytning i form av fast lønn hvis det ikke er søkere til avtalehjemler. Fastlegene er en av de viktigste aktører innenfor alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og det må jobbes for å rekruttere flere gjennom god og Side 47 av 86

målretta omdømmebygging. Utredning rekrutteringsstrategi leger som ble politisk behandling i 2015, gir råd om hvordan rekrutteringsutfordringer kan løses. Barnevern Utfordringer: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), har startet flere prosesser knyttet til endringer i ansvarsfordeling mellom det statlige og kommunale barnevernet, og en evaluering av Lov om barneverntjenester. BLD har også satt i gang flere gjennomganger av fosterhjemsomsorgen, Fylkesnemndene, tolketjenester og barnevern over landegrenser. Dette kan få stor betydning for arbeidet i det kommunale barnevernet. I påvente av avklaring på alle disse ulike utredninger og endringer, har Bufetat allerede startet en nedskjæring i sitt tilbud til kommunene, herunder både tiltak og oppfølging. Dette skjer uten at det er tilflytt kommunene ressurser for å møte flere arbeidsoppgaver og ansvar. Barneverntjenesten ser utfordringer knyttet til at bistands- og hjelpetjenester i kommunal og/eller statlig regi nedbemannes. Dette fordi barneverntjenesten er avhengig av å samarbeide med andre instanser for at familier skal få den hjelp de trenger for å skape positiv endring. Det er i statsbudsjettet lagt inn en økning på 15 000 kroner pr. måned for den kommunale egenandelen ved plassering av barn og unge i institusjon. I 2016 vil egenandel for plassering i institusjon dermed være 85 000 kroner. Det legges inn en budsjettøkning på 1,26 mill. kroner tilsvarende dagens bruk av 7 institusjonsplasser. Barneverntjenesten ønsker å styrke egne ressurser på tiltakssiden for å kunne jobbe faglig og etisk godt i de familier tjenesten har kontakt med. Det foreslås derfor at avsatte ressurser i budsjett for 2015 omdisponeres slik at en kan dekke utgifter til drift av barnevernvakt for Nord-Trøndelag. Mål og strategi: Det er ett mål over en 4-5 års periode, å kunne få en stagnasjon kontra stadige økninger i antall plasseringer utenfor familien. På bakgrunn av tydelige tilbakemeldinger ved Landsomfattende tilsyn tjenesten har hatt de siste fire år, er det påstartet ett utviklingsarbeid i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten, NAV arbeidslivssenter; Morgendagens Barnevern. Dette er nødvendig utviklingsarbeid for tjenesten for å kunne drive forsvarlig i henhold til lovkrav. Omstilling og endring i det statlige barnevernet vil føre til relativt store konsekvenser knyttet til både meroppgaver og meransvar, uten at dette kompenseres økonomisk eller med mer personell. Mandatet til barneverntjenesten er utvidet kraftig de siste tre årene. Dette fører til større press på en allerede presset medarbeidergruppe. For at barneverntjenesten skal kunne møte de økte kravene, og ha mulighet til å jobbe kvalitativt, faglig og etisk godt med de familiene vi er satt til å bistå, er det nødvendig å starte på en utvikling av egne tiltak, samt jobbe godt med egne rutiner og økning av faglig kompetanse. Dette må gjøres både internt i kommunen, men også opp mot samarbeid med andre kommuner, for best mulig utnyttelse av ressurser, samt faglig kompetanse. DMS Inn-Trøndelag Utfordringer: Samarbeidsavtalen med HNT vil revideres i løpet av planperioden. HNT har gitt signaler om at de vil vurdere sin delaktighet i samarbeidet om de ti intermediære sengene. Side 48 av 86

Drift av KAD-senger er lagt inn i budsjettet med 4,085 mill kroner, dette er videreført gjennom frie midler i statsbudsjettet. Mål og strategi I samarbeid med Kreftforeningen videreføres den interkommunale kreftkoordinatorstillingen ved DMS Inn- Trøndelag fra 2016. For å legge til rette for et godt interkommunalt samarbeid innen kreftområdet, vil deler av ressursen legges til den enkelte kommune med mål om deltakelse i fagnettverk. Med bakgrunn i økende antall krefttilfeller, planlegges opprettelse av et tverrfaglig kompetansemiljø i onkologi i Helse- og beredskapshuset. Med utgangspunkt i dette kompetansesenteret vil kommunene nyte godt av veiledning fra ambulerende team. Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett 165 284 165 284 165 284 165 284 Teknisk justering 825 825 825 825 Pris 417 417 417 417 Deflator 558 558 558 558 Justering pris og deflatorvekst Inn-Trøndelag DMS -150-150 -150-150 Budsjettendringer inneværende år 899 899 899 899 Lønnsoppgjør 2015 - helårsvirkning 2 640 2 640 2 640 2 640 Nedleggelse asylmottak - bortfall av tilskudd -628-628 -628-628 Overflytting kommuneoverlege fra helse til plan og -1 113-1 113-1 113-1 113 utredning Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan 490 890 890 890 Helse - Arbeidssentralen - reduksjon av tjenesten -125-125 -125-125 ved Leiret verksted fra 01.04.15 Helse - Arbeidssentralen - reversering red Leiret 125 125 125 125 verksted jfr rådmannens foslag Helse - Arbeidssentralen - videreføring statstilskudd 160 160 160 160 2015 Helse - Barn og familie - reduksjon 0,5 årsverk -50-50 -50-50 fysioterapi fra 01.04.15 Helse - Barn og familie - reversering red 50 50 50 50 fysioterapeut Helse - Barnevern - redusert økning -200-600 -600-600 plasseringsutgifter, jfr økonomiplan 14-16 Helse - Barnevern - økte utgifter 800 1 600 1 600 1 600 fosterhjem/institusjon Helse - delvis tilbakeføring red psykiatrisk sykepleier 75 75 75 75 jfr rådmannens forslag Helse - delvis tilbakeføring red rusarbeid jfr 130 130 130 130 rådmannens forslag Helse - Legetjenester - nytt administrasjonsprogram leger -65-65 -65-65 Side 49 av 86

Helse - omstrukturering psykiatri - reduksjon 1-150 -150-150 -150 årsverk fra 01.04.15 Helse - omstrukturering rusarbeid - reduksjon 2-260 -260-260 -260 årsverk fra 01.04.15 Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 52 83 173 273 aktivitet Innsparingstiltak -3 661-3 718-3 893-5 350 Redusert åpningstid Åpen barnehage -387-387 -387-387 Barn og familie - statstilskudd psykologstilling -300-300 -300-300 Stenging av avlastningsboligen 20 døgn -100-100 -100-100 Avlastningsboligen, vakanse i stilling -200 0 0 0 Redusert pris og deflatorvekst -975-975 -975-975 Reduksjon av generelle driftsmidler -34-17 -142-142 Organisasjonsutvikling/endret struktur avdeling 0 0 0-1 417 helse Salg av rehabiliteringsplasser 0 0 0 0 Virtuelt helserom, framtidig satsing på 0 0-50 -90 helsetjenester i blant annet Helse- og beredskapshus Redusert driftstilskudd fysioterapi -200-200 -200-200 Effektivisere tjenesten ved Leiret Verksted -275-275 -275-275 Dagtilbud for psykisk utviklingshemmede, redusert 0-274 -274-274 aktivitet Arbeidssentralen - øremerket tilskudd -100-100 -100-100 ressurskrevende tjenester Økt legevaktsamarbeid, ny tjeneste til Verran og -40-40 -40-40 Snåsa på grunn av nytt nødnummer Effektivisering av kreftomsorgen -350-350 -350-350 Barnevern generell reduksjon driftsposter -700-700 -700-700 Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak 7 445 7 145 6 945 6 945 Stillingsjustering Åpen barnehage, økning 10 % 0 0 0 0 stilling Stillingsjustering, demografiøkning, Barn og familie 0 0 0 0 Samorganisering av psykiatritjenesten, 80 80 80 80 arbeidssentralen DMS - rammeøkning lønns- og prisvekst 2015 og 830 830 830 830 2016 Akuttplasser - overgang fra øremerket tilskudd til 4 085 4 085 4 085 4 085 rammefinansiering Pasientskadeerstatning 350 350 350 350 Økt ramme økonomisk sosialhjelp NAV 2 000 1 700 1 500 1 500 Arbeidsledelse Arbeid for sosialhjelp 100 100 100 100 Barnevernvakt, videreføring gjennom 0 0 0 0 omdisponering av midler Forsterking av forebyggende arbeid 0 0 0 0 Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme 171 334 171 408 171 123 169 766 Side 50 av 86

Budsjettbeskrivelse Avdeling for helse har en budsjettramme for 2016 på 168,694 mill. kroner, og et innsparingskrav på 3,661 mill. kroner i 2016. Innenfor denne rammen gis det rom for å yte mye god forebygging, helsefremming, habilitering og rehabilitering. Avdelingen står også overfor store budsjettutfordringer i planperioden. Dette er særlig knyttet til økonomisk sosialhjelp ved NAV, barnevern og helsestasjon og skolehelsetjeneste og dagtilbud ved Arbeidssentralen. Foreslåtte tiltak er forsøkt gjort så skånsomt som mulig, men det vil likevel kunne merkes for enkelte brukere at tjenestene blir noe redusert. Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Fra 2016 blir interkommunal kreftsatsning overført til DMS Inn-Trøndelag for å videreføres der. Det vil fremdeles være fokus på systembygging og helhetlig pasientforløp. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektperioden vil bringes videre til DMS Inn-Trøndelag. Det har i 4 år vært et prosjekt for "Læring og mestring for unge voksne med sammensatte psykiske og fysiske helseproblemer". Prosjektet tar en pause nå mens det arbeides for å finne varig finansiering for dette tilbudet. Tilbudets særpreg er tett oppfølging over lang tid av fagpersoner riktig kompetanse i blant annet å gi passe mengde med utfordring og støtte i dagliglivet slik at ungdommen mestrer eget liv. Av 19 deltakere i prosjektet er ca. 15 nå under utdanning, i arbeid eller tilrettelagt arbeid. Finansiering søkes som et spleiselag mellom kommune, NAV, fylkeskommune (utdanning) og Helse Nord-Trøndelag. Samfunnsøkonomisk har det en stor gevinst å hjelpe de unge til utdanning og arbeid framfor avhengighet av økonomisk hjelp fra NAV. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er under planlegging. Steinkjerbygg KF arbeider for å inngå betinget leieavtale med de største leietakerne. Parallelt arbeides det for å komme i gang med prosesser som fremmer god samhandling på tvers av tjenestene som skal leveres innbyggerne i hele regionen. Sintef vil ved hjelp av skjønnsmidler bli involvert i prosjektet som forskningspartner for å fremme samhandlingskultur og ledelse. Dette arbeidet må intensiveres i økonomiplanperioden, for å få fram de positive synergieffektene som forventes av samlokaliseringen av helse- og beredskapstjenestene. Framdriftsplanen viser at huset kan tas i bruk i starten av 2019. I planen ligger det en forventning om aktivitetsutvidelse tilsvarende 4 plasser ved DMS Inn-Trøndelag og 6 plasser ved rehabilitering sengepost. Dette er ikke hensyntatt i økonomiplanen, og det forutsettes også at HNT og de andre kommunene samarbeider om aktivitetsøkningen i 2019. I arbeidet med planlegging av helse- og beredskapshuset vurderes det å slå sammen byggetrinn 1 og 2. Dette er ikke hensyntatt i budsjettet 2016 og økonomiplan 2016-2019. Miljørettet helsevern Den interkommunale stillingen for arbeid med miljørettet helsevern ble utvidet til 60 % fra 01.07. 2015. Miljørettet helsevern er et omfattende område med begrensede ressurser som det må arbeides systematisk med framover for å oppfylle nasjonale forskrifter og krav når det gjelder godkjenning av blant annet alle skoler og barnehager. Side 51 av 86

Samhandlingsreformen førte til ny Lov om folkehelsearbeid og ny Lov om helse- og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter. Ledergruppen i avdelingen har hatt stort fokus på forskning og utviklingsarbeid for å sikre en riktig dreining av tjenesten i tråd med de nye lovene og forskriftene. Ny Stortingsmelding nr. 26. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, og ny nasjonal veileder for habilitering og rehabilitering gir nye føringer og muligheter for videre utvikling av tjenestene i riktig retning. NAV og barnevern er tjenesteenheter som de seneste årene har hatt store utfordringer med å holde aktiviteten innenfor den økonomiske rammen. Barnevern har greid å snu trenden fra kostnadskrevende omsorgsplasseringer, til tiltak i heimen og mer bruk av familienettverk. Dette har gjort at det prognoseres med innsparing i 2015. Denne utviklingen forventes å fortsette, og det budsjetteres med at tjenesten selv skal greie å dekke kommunens egenandel til videre drift av barnevernvakt samt en generell innsparing på 700 000 kroner i 2016. NAV har de siste årene blitt tilført friske midler i løpet av året på grunn av for stort overforbruk av økonomisk sosialhjelp. I budsjettet for 2016 styrkes rammen for økonomisk sosialhjelp med 2 mill. kroner. Dette er noe mindre enn overforbruket på opprinnelig ramme 2015, men det forventes at NAV gjennom en rekke igangsatte tiltak, skal greie å dreie brukerne fra passiv mottak av økonomisk sosialhjelp til aktivitet gjennom skole og arbeid. Det er likevel knyttet usikkerhet rundt flyktningeproblematikken, økning i arbeidsledighet og rus og psykiske lidelser hos ungdommer. Dette er alle faktorer som ved vekst kan føre til økt behov for økonomisk sosialhjelp. Brukerplankartlegging for 2015 viser at kommunen har en økning av rus- og psykiatriproblematikk i befolkningen. Den viser at 80 % av de kartlagte har en sammensatt rus- og psykiatrilidelse, noe som underbygger behovet for et tett samarbeid mellom rus- og psykiatritjenesten. Tall fra Brukerplankartlegging. 18-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55 år og eldre Sum 2014 27 19 32 27 38 143 2013 21 21 32 28 35 137 Samlokalisering av kommunens rus- og psykiatritjeneste ved Arbeidssentralen er under planlegging, og vil iverksettes fra januar 2016. Denne samorganiseringen av rus- og psykiatritjenesten(rop) med felles lokaler ved Arbeidssentralen, vil gi en kvalitativt bedre og mer robust tjeneste med tanke på faglighet og sårbarhet. Det skal ytes forebyggende lavterskeltjenester til innbyggere med behov, slik at de skal evne å stå i arbeid og aktivitet. I henhold til KOSTRA-tallene er helsestasjon- og skolehelsetjenesten lavt bemannet i Steinkjer. Det er derfor bekymringsfullt at det ikke er rom for å følge opp den nasjonale opptrappingen av denne tjenesten, spesielt med tanke på hvor viktig funksjonen er i forhold til forebygging og tidlig intervensjon av risikoutsatte barn, unge og deres familier. Pris- og deflatorvekst på 975 000 kroner er inndratt i avdelingens generelle innsparing. Dette vil gå ut over tjenesteenhetenes driftsbudsjett. Side 52 av 86

I det interkommunale samarbeidet vil det i planperioden være nødvendig å vurdere tettere samhandling rundt ulike tjenestetilbud som barnevern og avlastning. Dette kan også handle om salg av rehabiliteringsplasser og annen kompetansedeling på tvers av kommunegrenser. Effekten av velferdsteknologisatsinga vil kunne være målbar etter hvert som ulike tilbud blir prøvd i større skala. I Stortingsmelding 26 og i statsbudsjettet for 2016 nevnes behovet for å sette inn tiltak tidlig for å forebygge psykiske utfordringer hos barn og voksne, og at kreftpasienter har behov for tettere og bedre tilrettelagt tjenestetilbud i kommunene. Dette vil være et viktig satsingsområde for helse- og rehabiliteringstjenestene i Steinkjer. Samlokalisering av helse og rehabiliteringstjenester i et interkommunalt helse- og beredskapshus vil være i tråd med føringer i Primærhelsetjenestemeldingen (St.meld nr 26.) og Oppgavemeldingen (St.meld.14). Investeringer Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Nye aktive investeringer i økonomiplanen 1 000 1 000 1 000 6 000 Inventar og utstyr - helse- og 5 000 beredskapshus Helse - velferdsteknologi 500 500 500 500 Helse - hjelpemidler, fagprogram, 500 500 500 500 utstyr og IKT Sum 1 000 1 000 1 000 6 000 Inventar og utstyr - helse- og beredskapshus 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 0 0 0 0 Det vil være behov for å investere en del nytt inventar og utstyr i Helse- og beredskapshuset, selv om eksisterende kan flyttes med i den grad det er aktuelt. Dette er beregnet til å koste 5 mill. kroner og er avsatt i 2019. Helse - velferdsteknologi 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 500 500 500 500 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 500 500 500 500 0 Side 53 av 86

Det er behov for innkjøp av utstyr og hjelpemidler til videre utprøving og drift av velferdsteknologi ved Dagog døgnrehabiliteringsenheten og ved avlastningsboligen i Søndre Egge. Det beregnes en årlig kostnad på 500 000 kroner til dette formålet i perioden. Helse - hjelpemidler, fagprogram, utstyr og IKT 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 500 500 500 500 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 500 500 500 500 0 Det er en rivende utvikling i fagprogrammer for de enkelte fagtjenestene og til samhandling på tvers av fagtjenester, avdelinger og mellom 1. og 2. linjetjenester. Dette gir utfordringer i IKT-utstyr som blir for gammelt og servere som må oppgraderes. Det beregnes en kostnad opp mot 500 000 kroner på år i planperioden til dette formålet. Side 54 av 86

AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Foto: JA Reklame Beskrivelse av dagens virksomhet Avdelingen omfatter til sammen 11 enheter; Flyktninge- og aktivitetstjenesten, Bibliotek, Kino- og kulturarrangement, Sentralkjøkkenet, Landbruksenheten, Byggesak og oppmåling, Utbyggingsenheten, Vann og avløp, Renovasjon, Eiendom og Vei, trafikk og park. Avdelingen har i tillegg stab som arbeider i hovedsak med allmennkultur. I utkast til budsjett er det tatt utgangspunkt i følgende: Eksisterende planverk Forebyggende aspekt både i forhold til materielle verdier og mennesker. Hovedoppgavene framover er knyttet til: Yte tjenester til næringsliv og private i rett tid og til rett kvalitet, og styrke samhandlingen med nabokommunene innenfor tjenesteytingen. Bidra til et godt forebyggende folkehelsearbeid gjennom avdelingens innsats i fysisk tilrettelegging, tilrettelegging for kulturlivet og i den daglige tjenesteproduksjonen. Vedlikeholde investert kapital Utfordringer og mål Avdelingens største utfordringer ligger på tre hovedområder; etterslepet på vedlikehold av kommunal infrastruktur, behovet for å opprettholde terskelfrie kulturtilbud til befolkningen innenfor trangere økonomiske rammer, og det høye sykefraværet på enkelte deler av avdelingens tjenestetilbud. Strategiene som ligger i budsjettet tar utgangspunkt i disse utfordringene. Mht vedlikehold av kommunal infrastruktur er det på de skattefinansierte områdene valgt en strategi som utnytter mulighetene investeringstiltak gir til å redusere behovet for tyngre driftstiltak. Dette kommer til uttrykk både på området vei og i forhold til eiendomsmassen. Den relativt høye investeringstakten som kommunen har hatt over en lengre periode, vil etter hvert gi effekt i redusert vedlikeholdsbehov, som budsjettet tar sikte på å forsterke. Mht behovet for opprettholdelse av terskelfrie kulturtilbud overfor befolkningen, legges en strategi som i stor grad medfører vridning fra direkte tilbud over mot tilrettelegging for egen aktivitet. Det klareste uttrykket for dette er bibliotekets ubetjente åpningstid, som er utprøvd allerede i 2015, og Side 55 av 86

gjennom opprettholdelse av Ungdomstjenesten som en uberørt tjeneste i et budsjett som for øvrig innebærer økonomiske innstramminger i de fleste tjenestetilbud. For å redusere sykefraværet på enhet Eiendom som er sterkest berørt av denne utfordringen, er det lagt opp til en utgiftsøkning for å gi større stabilitet i arbeidskraft tilgjengelig på det enkelte tjenestested, for dermed å skjerme arbeidstakere med risiko for sykmelding ut fra belastningen som følger av fraværende arbeidskolleger. Målsettingen er at denne utgiftsøkningen skal gi en utgiftsreduserende effekt tidlig i økonomiplanperioden. Altså en strategi som tar sikte på å bryte en vond sirkel. Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett 168 455 168 455 168 455 168 455 Teknisk justering 1 843 1 843 1 843 1 843 Pris 1 914 1 914 1 914 1 914 Deflator 640 640 640 640 Korrigering pris og deflatorvekst byggesak -2-2 -2-2 Korrigering pris og deflatorvekst VAR -710-710 -710-710 Budsjettendringer inneværende år 1 959 1 959 1 959 1 959 Lønnsoppgjør 2015 - helårsvirkning 2 209 2 209 2 209 2 209 Nedleggelse asylmottak - bortfall av tilskudd -250-250 -250-250 Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan 790 240 50 50 Kultur - redusert festivalstøtte -30-70 -70-70 SU - Kultur - utgifter kunstsenter 300 300 300 SU - redusert husleie Steinkjerhallen -300-300 -300-300 Endring barnehagestruktur - konsekvenser FDVkostnader 1 120 310 120 120 Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 0 0 0 0 aktivitet Innsparingstiltak -7 068-8 501-10 775-12 312 Kulturadministrasjon - Reduksjon overføring til -350-350 -350-350 Dampsaga bad Eiendom - Reduksjon bruk av vikar (netto reduksjon) 100-100 -100-100 Eiendom - Husleieøkning fra VAR -100-100 -100-100 Kulturadministrasjon - Reduksjon i tilskudd til -210-210 -260-300 arrangementer og festivaler Eiendom - Effektivisering av renhold i kommunale 0 0-1 329-2 421 bygg Kulturadministrasjon - stillingsreduksjon -300-600 -600-600 Reduserte utgifter kunstsenter, jfr gjeldende 0-300 -300-300 økonomiplan VTP - Reduksjon drift av veger som følge av -100-100 -100-100 veginvesteringer VTP - Gebyrlegging av Geomatikk gravemeldinger -66-66 -66-66 VTP - Reduksjon forsterkning av veger som følge av -744-90 -219-319 omfordeling VVA investeringsprosjekt VTP - Reduksjon forsterkning veger som følge av -1 200-1 200-1 400-1 400 økte veginvesteringer VTP - Økte parkeringsinntekter (Måsøra) -100-125 -150-150 Side 56 av 86

VTP - Generell reduksjon av vegdrift som følge av -400-400 -400-400 maskininvesteringer Utbygging - Reduserte driftsmidler 0 0-30 -50 Eiendom - Reduksjon av vedlikehold -673-1 241-1 431-1 431 Eiendom - generell reduksjon driftsutgifter -500-500 -500-500 Sentralkjøkkenet - mersalg catering -290-290 -305-320 Næringsavfall - økte inntekter -355-355 -355-355 Bibliotek - reduserte utgifter 0 0-50 -100 Kino og kultur - økte inntekter -220-220 -265-340 Kino og kultur - reduserte utgifter 0 0-45 -60 Støtte/fritidstjenesten - 40 % vakanse -200-200 -200-200 Flyktningetjenesten - stillingsreduksjon (2 x 50 %) -500-500 -500-500 Flyktningetjenesten - generell reduksjon -336-480 -580-630 Aktivitetstjenesten - Bortfall av 1 årsverk -250-525 -525-525 Landbruk - Gebyrlegging driftsplanlegging/økning 0 0-60 -30 øvrige gebyr Landbruk - Overta adm av sykeavløsning fra 0 0 0-90 Avløserlaget Landbruk - effektivisering av drift -250-525 -525-525 Byggesak/Oppmåling - Økte gebyrinntekter -24-24 -30-50 Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak 13 192 14 774 10 053 6 582 Kulturadministrasjon - økt tilskudd i avtaler som 210 210 210 210 indeksreguleres VTP - Økning drift veger/reduksjon vedlikehold 0 0 0 0 veger VTP - bortfall av parkeringinntekter Dampsaga 1 200 1 200 1 200 1 200 VTP - tilleggskostnader brøyting, ekstra veger 285 285 285 285 VTP - tømming sluker 625 300 300 300 VAR - endring nettoutgifter VAR som følge av endret 3 533 3 403 2 327 71 rentebelastning og økt bruk av fond Utbygging - forskyvning utgiftsfordeling fra selvkost 205 205 205 205 Eiendom - Egge vgs bygg G 200 200 200 200 Eiendom - økning husleie Rådhuset ut over beregnet 100 100 100 100 prisvekst Eiendom - Korrigering FDV-kostnader pga endret -71 991 1 181 1 181 bhg-struktur Flyktningetjenesten - videreføring dagens drift 2 830 2 830 2 830 2 830 Introduksjonsstønad flyktninger - økte utgifter 2016 4 075 5 050 1 215 0 som følge av merinntak 2015 og 2016 (15 + 15) Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme 179 171 178 770 171 585 166 577 Budsjettbeskrivelse Avdelingens samla budsjettramme har en forutsigbar, og for enhetene forståelig, kompensasjon for prisstigning. De økonomiske konsekvensene av den demografiske utviklingen er ikke belastet avdelingen, siden avdelingens tjenester retter seg mot hele befolkningen. Avdelingens andel av felles innsparingskrav er for 2016 vel 7 mill, økende til vel 12 mill i 2019. Side 57 av 86

Fellesområdet: Som førende prinsipp ligger at frivillige lag og foreninger skal sikres forutsigbarhet i samhandlingen med kommunen. Hovedtyngden av kommunens midler til kulturområdet er bundet i faste avtaler. Avtaler knyttet til SNK og Campus inneholder prisstigning som ikke er omfattet av prisstigningen som er lagt inn i utgangspunktet for budsjettet. Dette gir en utgiftsøkning på 210 000 kr. For inndekning av dette og fellesområdets andel av øvrig behov for reduksjon av netto utgift i budsjettet, er det i framlagte budsjettforslag lagt inn kutt knyttet til kommunens tidligere forpliktelser overfor Dampsaga bad og kulturbygg med kr 350 000, en reduksjon i Hovedutvalgets disposisjonspost fra 200 000 til 176 000 kr, samt en reduksjon i støtte til festivaler og større arrangement med 210 00 kr. Det er også foreslått en reduksjon i bemanning i kulturstaben, med 1/2 årsverk i 2016 og ytterligere 1/2 årsverk fra 2017. Det er en forutsetning for denne løsningen at det finnes andre løsninger for kommunens ansvar knytta til spillemidler. Dette kan skje innenfor andre stillinger internt i kommunen som allerede har delansvar for spillemiddelområdet evt. i sammenheng med ubesatt folkehelsekoordinatorstilling innenfor avdeling helse, eller gjennom samarbeid med andre kommuner. Veg trafikk og park: Som grunnlag for budsjettet er opprinnelig budsjett 2015 benyttet. Det var i dette budsjettet forutsatt gebyrlegging av Dampsaga Parkeringshus. I vedtak i juni 2015 ble dette tiltaket midlertidig reversert, og inntektstapet for 2015 kompensert. For 2016 og resten av økonomiplanperioden må det finnes inndekning for dette inntektsbortfallet på 1,2 mill. For to av brøyterodene har det vært nødvendig å si opp kontraktene innafor anbudsperioden pga manglende kvalitet i arbeidet. Nytt anbud kun for disse rodene har gitt en kostnadsøkning. I tillegg er det tilkommet en ny veg i løpet av 2015. Samla utgjør dette ca 285 000 kr. For å redusere behovet for annet vedlikehold, og også for å redusere presset på avløpsnettet, har enheten bedt om en styrking av budsjettet for tømming av sluker. Det forutsettes et "skippertak" for tømming i 2016, for å ta igjen forsømmelse over flere år, med en oppfølging i et fast regime for seinere år. Det forutsettes videre at halvparten av kostnadene knyttet til tømming av sluker belastes avløp, siden den positive effekten av dette arbeidet også tilfaller dette tjenesteområdet. Beløpene som er angitt angår VTP sin andel av kostnadene. Driftsoppgaver knyttet til veidrift økes med 600.000. Dette beløpet reduseres tilsvarende på vedlikehold drift. For å holde dagens nivå på vedlikehold/oppgradering av vegnettet, foreslås investeringsbudsjettet økt. For å kompensere for bortfall av inntekter, økning av utgifter og for å håndtere enhetens andel av det totale innsparingskravet i avdelingen, er det foreslått flere tiltak. Det er lagt inn en inntekt på 66 000 kr fra gebyrlegging av gravemeldinger, et område som har vært gebyrlagt over lengre tid i kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med. Som følge av investeringer i gravemaskin, som i henhold til økonomiplan 2015-2018 skal gjennomføres i 2016, og brøytestikksetter forutsatt gjort innenfor ordinært maksininvesteringsbudsjett i 2016, kan driftsutgiftene reduseres med ca 400.000 pr. år. Som følge av økte investeringer til standardheving av vegnettet, kan man påregne en moderat reduksjon av årlige driftsutgifter, i budsjettet lagt inn som en innsparing på 100 000 kr hvert år i økonomiplanperioden. Til grunn for budsjettet er lagt en endring av fordeling av kostnader mellom vann, avløp og vei i fellesprosjekter på investering. Det legges til grunn at dersom de gebyrfinansierte områdene utløser Side 58 av 86

behovet for investeringer, må hovedtyngden av kostnader belastes disse områdene. Dette vil åpne for investeringer på veiområdet som i større grad er begrunnet ut fra rene veifaglige kriterier. En konsekvens av dette vil være besparelser på driftsbudsjettet, beregnet til kr 744 000 i 2016, kr 90 000 i 2017 økende til kr 319 000 i 2019. Det er lagt inn en styrking av investeringsbudsjettet på vei på 1,2 mill, som medfører besparelser på driftsbudsjettet i samme størrelsesorden. Det er i vedtak i HTMN lagt opp til gebyrbelegging av Måsøra, forutsatt at det oppnås et samarbeid med Jernbaneverket mht løsning på Jernbaneverkets område, slik at dette ikke blir et gratisområde som kan benyttes også av andre enn NSBs reisende. Inntektene er beregnet å øke fra kr 100 000 i 2016 til kr 150 000 i 2018. Gebyr- og fondsutvikling Gebyr- og fondsutvikling for selvkost-tjenestene vann, avløp, slam, og renovasjon er forutsatt følgende utvikling i økonomiplanperioden: 2015 2016 2017 2018 2019 Vann - gebyrutvikling -2 % -3,5 % +2 % +4 % +4 % Vann -fondsutvikling, saldo 31.12. 2 922 1 377 230-114 366 Avløp - gebyrutvikling 0 % -4 % +3 % +4 % +4 % Avløp -fondsutvikling, saldo 31.12. 4 618 2 879 1 027-218 -319 Renovasjon - gebyrutvikling 0 % 0 % +1 % +2 % +3 % Renovasjon -fondsutvikling, saldo 31.12. 5 532 4 809 3 866 2 452 1 341 Slam - gebyrutvikling -15 % -10 % -8 % 0 % +3 % Slam -fondsutvikling, saldo 31.12. 1 992 1 837 1 391 883 393 Renovasjon Det er lagt inn en inntektsøkning på kr 355 000 for området næringsavfall. Pga pålegg fra Fylkesmannen vil enheten miste en fast inntekt på næringsområdet fra slamområdet, siden avfallet fra sluktømming ikke lenger skal deponeres i lagune. Dette vil medføre et inntektstap for enheten, som må kompenseres før den foreslåtte inntektsøkningen kan effektueres. Tiltaket krever dermed en vesentlig økning i aktivitet mht trading av avfallsfraksjoner og på mottak av avfall fra næringsområdet. Utbygging: Kostnadsfordeling mellom selvkostområdet og skattefinansiert del av budsjettet har over tid blitt noe skjev, og forskyvingen gir langt på veg en oppretting i denne skjevheten. Utbyggingstakten på ulike områder vil påvirke denne fordelingen, og i øyeblikket foregår store utbygginger på barnehage, noe som gir en forholdsmessig større andel av kostnadene knyttet til skattefinansiert del av budsjettet. Det er derfor foreslått en kostnadsøkning som følge av denne forskyvingen på kr 205 000. Det er også foreslått en reduksjon i utgifter som ikke kan henføres til pågående prosjekt på kr 30 000 i 2018 og 60 000 kr i 2019. Siden slike utgifter ved enhetens er svært begrenset, og omfatter i hovedsak opplæringstiltak og faglitteratur, er reduksjonen i sin helhet knyttet til faglitteratur/abonnement. Side 59 av 86

Kart og oppmåling: Det er lagt inn en svak økning i gebyrinntektene fra oppmåling. Utviklingen i gebyrinntekter i løpet av 2015 tilsier at dette er en sannsynlig videre utvikling i inntektene. Tjenesteområdet betjenes i all hovedsak av en person, og grensen for kapasitet innenfor eksisterende bemanning anses med dette nådd. Eiendom: Overtakelse av deler av bygningsmassen ved gamle Egge videregående omfattet to bygg som begge utløser behov for driftsmidler dersom byggene skal benyttes. Gym-bygget forutsettes overdratt til Egge Idrettslag, eventuelt må kostnadene gjennom streng kontroll av drifta avgrenses til et nivå tilsvarende kostnader som kommunen også før overdragelsen hadde knyttet til bruken av dette bygget. Bruk av G-bygget utløser behov for tiltak, både et visst vedlikehold og driftskostnader. Etter overdragelse er det avklart at energistyring ved bygget ikke er av samme kvalitet som i øvrig kommunal bygningsmasse, noe som vil gi et noe høyere energiforbruk ved dette bygget. Ved opphør av husleiekontrakt for ALTO i 2017, vil dette bygget kunne være en alternativ plassering. Fram til bygget tas i bruk på noen måte, forutsettes det at driftskostnadene holdes på et minimum. Ved budsjettarbeidet for 2015 ble det lagt inn beløp knyttet til FDV-kostnader for nye bygg. Ved en inkurie ble disse tallene lagt inn uten akkumulasjon av utgiftene, noe som var forutsatt i beregningene. Kostnadene er nå beregnet på nytt, og revidert nivå er lagt inn i budsjettet som tiltak. Fra Steinkjerbygg AS er det gitt melding om en husleieøkning som går ut over den prisstigning som er lagt inn i grunnforutsetningen for budsjettet. Dette har sammenheng med de relativt store bygningsmessige tiltakene som er gjort ved Rådhuset. Det må påregnes at tiltakene på sikt vil gi en reduksjon i utgiftene knyttet til eks strøm. Dette er tatt inn som del av innsparingstiltak. Effektivisering av renholdet må bestå av flere faktorer; endring av frekvensen av renhold, bemanningsreduksjon og innføring av tidsriktig renholdsutstyr, blant annet renholdsroboter. Det er lagt inn effekt av slike tiltak i 2018 og 2019. Det er lagt inn en generell reduksjon i driftskostnader på til sammen kr 500 000. Dette består av reduserte strømutgifter som en følge av redusert pris og redusert forbruk ved Rådhuset, samla kr 250 000, reduserte utgifter knytta til kommunale avgifter som en følge av oppsigelse av avtale med Retura, samla effekt kr 190 000 og redusert husleie på kr 60 000. De gebyrfinansierte enhetene betaler husleie for areal som benyttes i Rådhuset. Denne betalingen er de siste årene ikke justert. Det er derfor lagt inn en husleiejustering på samla 100 000 kr. Dette er en beskjeden justering, og det bør legges opp til tilsvarende justering årlig. Det legges opp til en reduksjon av vedlikeholdet på den nyeste delen av bygningsmassen, siden alderen gir rom for en slik reduksjon. Konkret innebærer dette en reduksjon vedlikehold ved skolene Kvam, Beitstad og Byafossen med til sammen 550.000 kr og en reduksjon vedlikehold av barnehagene Egge og Byafossen med 123.000 kr i 2016, og en ytterligere reduksjon av vedlikehold på barnehagene Søndre Egge og Sannan bhg i perioden 2017-2019. Enheten har store utfordringer mht sykefraværet, og som ledd i tiltakene for å redusere dette foreslås det to faste stillinger ansettes i en vikarpool. Midler for finansiering av dette forutsettes i hovedsak tatt fra enhetenes vikarbudsjett, men tiltaket vil medføre en kostnadsøkning i 2016. Forutsetningen for at tiltaket skal gi den ønska effekten er at vikarene faktisk kan gå inn og styrke bemanningen ved tjenestesteder der Side 60 av 86

belastningen på andre ansatte er uforholdsmessig stor som følge av fravær. Som en sideeffekt kan det også påregnes en lettere situasjon for renholdsleder, som dermed kan få frigjort noe tid som i dag benyttes til å finne vikarer, til tettere oppfølging av ansatte. Det må videre legges til grunn at midlene som vil tilflyte kommunen direkte via statsbudsjettet, og også de søkbare midlene i statsbudsjettet, benyttes til en faktisk styrking av vedlikeholdet i bygningsmassen. Sentralkjøkkenet: Det er lagt inn en inntektsøkning fra catering på 290 000 kr. Dette er under det inntektsnivået som enheten har oppnådd i 2015, uten markedsføring. Dette henger sammen med endringen i markedet mht aktører, som må påregnes vil endre seg igjen, og den økningen som er oppnådd i 2015 kan derfor ikke påregnes i økonomiplanperioden. Det er likevel lagt opp til ytterligere en svak økning i siste del av økonomiplanperioden. Mulighetene til å videreutvikle leveranse til hjemmeboende vil være en del av denne inntektsøkningen. Bibliotek: Bibliotekets budsjett er ikke berørt før i 2018 og 2019, der det foreslås en svak kostnadsreduksjon. Tiltaket innebærer at innkjøp av bøker/media må tas ned, men vil ikke påvirke bibliotekets funksjon som terskelfritt tilbud og møteplass. Biblioteket har i 2015 utprøvd en løsning med ubetjent åpningstid for å kompensere for den reelle bemanningsreduksjonen opphør av praktisk samarbeid med Fylkeskommunene medførte. Forsøket er så langt vellykket, og pågangen på både arrangement og biblioteket som møteplass er økende. Kino- og kulturarrangement: Enhetens bidrag inn i den totale kostnadsreduksjonen i avdelingen er foreslått som en reduksjon i annonseringskostnader og gjennom en inntektsøkning knytta til kino. Enheten har i løpet av 2015 gjennomført en effektivisering i annonsering som så langt ikke har gitt noen reduksjon i besøkstallet. Potensialet for ytterligere reduksjon ligger i teknologiske endringer som allerede foreligger, men som må tas i bruk. Den foreslåtte inntektsøkningen vil innebære en moderat økning i billettprisen. Flyktninge- og aktivitetstjenesten: Ved budsjetteringen for 2015 ble opprinnelig budsjett for 2014 lagt til grunn. Det ble dermed ikke tatt hensyn til at budsjettet allerede i 2014 viste en underdekning mht kostnader knytta til bosetting og inkludering. Situasjonen er forsterket ut over i 2014 og 2015, siden sammensetningen av gruppen flyktninger etter hvert vris mer over mot enslige voksne, som utløser større utgifter i utbetaling av introduksjonslønn enn familier gjør. Videre har en kryssfinansiering mellom Flyktningetjenesten og øvrige tjenesteområder innenfor dette ansvaret kommet tydeligere fram gjennom den oppsplittingen av ansvaret som ble foretatt fra 1.8.2014 og fram til 1.10.2015. Den samla underdekningen for ansvaret er på 2,8 mill. Det foreslås en utgiftsreduksjon knyttet til direkte ytelser og aktivitet rettet mot flyktninger økende fra 336 000 kr i 2016 til 630 000 kr i 2019. Det pågår en gjennomgang av heile dette tjenesteområdet, der ett av målene er samkjøring med tilsvarende ytelser fra andre enheter i kommunen opp mot andre grupper. Reduksjonen er derfor et anslag. Det foreslås videre en reduksjon i bemanningen ved enheten på 2 ganger 50 % stilling. Dette må sees i en sammenheng med de innspillene som har kommet i forbindelse med pågående organisasjonstilpasning, der behovet for bidrag fra andre enheter inn mot dette tjenesteområdet er påpekt, og gjennom dette forslaget må effektueres. Side 61 av 86

Innenfor området støtte- og fritid foreslås at 40 % stilling holdes vakant over økonomiplanperioden. Området omfatter kun 220 % stilling hvorav 20 % er knyttet til Bolig- og tildelingskontoret, og tiltaket medfører dermed en sterk reduksjon i bemanningen. Tjenesten utfører effektuering av deler av vedtakene som fattes vedrørende støttekontakt/fritidskontakt/treningskontakt ved Bolig- og tildelingskontoret, og tiltaket må sees i sammenheng med pågående organisasjonstilpasning, der tjenesten bør sammenføyes med annen tilgrensende tjeneste. Det foreslås en reduksjon innenfor aktivitetstjenesten, tilsvarende 1 årsverk, med helårsvirkning fra 2017. Aktiviteten ved aktivitetssenteret må tas ned, eventuelt erstattes med aktivitet drevet av frivillige. Tiltaket vil også i noen grad berøre aktivitetstilbudet ved institusjoner. Landbruk: Avløserlaget kompenseres i dag for utførelse av tjenesten sykeavløsning. I budsjettframlegget er det foreslått et tiltak som innebærer reversering av denne løsning som ble etablert noen år tilbake. I tillegg er det foreslått et tiltak som innebærer gebyrlegging av driftsplanlegging i forbindelse med bygdeutviklingstiltak. Det er også foreslått en budsjettmessig reduksjon på 250 000 kr i 2016 økende til 525 000 kr i 2017-2019. Dette vil innebære enten en effektivisering av tjenesten gjennom et salg av tjenester til nabokommuner, eventuelt gjennom en bemanningsreduksjon. Tiltakene kan eventuelt sees i en sammenheng med pågående høring av eventuelt samarbeid omkring denne tjenesten i Inn-Trøndelagsregionen. Investeringer Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Nye aktive investeringer i økonomiplanen 9 050 1 500 1 500 5 500 VTP - utskifting parkeringsautomater 750 200 200 200 Ladestasjoner EL-biler 1 000 1 000 1 000 1 000 Opprusting skolebygg 5 000 Avvatningsbil avløp 4 000 Renovasjon - ny sorteringsmaskin 2 000 Sentrale idrettsanlegg 300 300 300 300 Tidligere vedtatte ikke påbegynte 48 300 54 250 159 450 158 450 investeringer Maskininvesteringer VTP 500 400 400 400 Utskifting traktor 1 350 Utskifting lastebil 800 Anskaffelse gravemaskin 2 350 Renovasjonsbiler 2 000 2 000 2 000 Steinkjer skole 10 000 120 000 120 000 Kommunale veger 11 200 11 400 11 400 11 400 Parker 300 300 300 300 Vannutbygging 12 000 10 000 8 000 8 000 Avløpsnett 12 000 10 000 8 000 8 000 Renovasjon 1 000 1 000 1 000 Side 62 av 86

Renovasjon - nedgravde containere 2 000 2 000 2 000 1 000 Digitale kartverk 350 350 350 350 Opprusting kommunale bygg 6 000 6 000 6 000 6 000 Inventar og utstyr Dampsaga 250 Pågående investeringer i økonomiplanen 35 500 8 600 6 700 300 Søndre Egge barnehage 24 700 Egge barnehage 1 100 Sykkelgård 200-200 Rismelen aktivitetspark/torget ved 9 200 8 500 6 400 samfunnshuset Utskifting maskiner sentralkjøkken 300 300 300 300 Sum 92 850 64 350 167 650 164 250 VTP - utskifting parkeringsautomater 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 750 200 200 200 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 750 200 200 200 0 Det er behov for løpende utskifting av parkeringsautomater både i forhold til slitasje og tilpasning til nye betalingsløsninger. Det er satt av et årlig beløp tilsvarende kr 200 000 i perioden. I tillegg er beløpet i 2016 høyere for og kunne skifte ut de automatene som i dag ikke tilfredsstiller dagens kortløsninger for betaling. Ladestasjoner EL-biler 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 000 1 000 1 000 1 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 000 1 000 1 000 1 000 0 Det er lagt inn forslag om 1 million hvert år i økonomiplanperioden for investering i ladestasjoner for elbiler. Dersom målsettingen i klima og energiplanen skal nås, er investeringsbehovet 4,5 mill hvert år, men dette er det ikke funnet rom for. Opprusting skolebygg 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 5 000 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 5 000 0 0 0 0 Til investeringer i kommunale bygg generelt foreslås det bevilget 24 mill. kroner i økonomiplan perioden. I tillegg kommer 5 mill. kroner øremerket skolebygg i 2016. Det er ikke foreslått investeringsmidler ut over dette med grunnlag i foreliggende opprustningsplan for skolebygg. Rådmannen vil avvente en grundigere gjennomgang av bl.a. endelig skolestruktur før det tas stilling til en videre satsing på skolebygg i økonomiplanen Side 63 av 86

Avvatningsbil avløp 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 0 0 0 0 I 2019 er det satt av 4 mill. til ny avvatningsbil avløp Renovasjon - ny sorteringsmaskin 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 2 000 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 2 000 0 0 0 0 Det er behov for ny sorteringsmaskin ved Tranamarka, og det er i budsjett 2016 satt av 2 mill kroner til dette formålet. Sentrale idrettsanlegg 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 300 300 300 300 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 300 300 300 300 0 Det er i kommende økonomiplanperiode satt av et årlig beløp på kr 300 000 til investeringer i idrettsanlegg. Maskininvesteringer VTP 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 500 400 400 400 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 500 400 400 400 0 Maskininvesteringer VTP er endret i forhold til gjeldende økonomiplan, og det er lagt inn et flatt beløp på kr 400 000 i perioden så nær som i 2016. Her er beløpet økt til kr 500 000. Dette gir rom for investering i utstyr for maskinell nedsetting av brøytestikker, som vil medføre en besparelse på driftsbudsjettet. Utskifting traktor 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 350 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 350 0 0 0 0 Side 64 av 86

Det er behov for utskifting av en traktor innenfor VTP. Nærmere vurderinger og beregninger gjør at det er nødvendig med en økning av beløpet i forhold til gjeldende økonomiplan. Det er også nødvendig og fremskynde investeringen et år i forhold til gjeldende økonomiplan. Utskifting lastebil 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 800 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 800 0 0 0 Det er i gjeldende økonomiplan innarbeidet utskifting av en lastebil i 2016. Denne utskiftingen flyttes til 2017 og beløpet økes noe i forhold til det som ligger inne i økonomiplan 2015-2018. Anskaffelse gravemaskin 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 2 350 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 2 350 0 0 0 0 Det er behov for en oppjustering av tidligere avsatte investeringsbeløp til anskaffelse av gravemaskin i 2016. Renovasjonsbiler 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 2 000 2 000 2 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 2 000 2 000 2 000 0 Det er i gjeldende økonomiplan innarbeidet et årlig beløp på 2 mill kroner til utskifting av renovasjonsbiler. Beløpet er tatt ut i 2016, men beløpet er innarbeidet for 2019. Steinkjer skole 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 10 000 120 000 120 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 0 10 000 120 000 0 For planlagt utbygging av Steinkjer skole er det satt av samla 250 mill i økonomiplanperioden. Tallet er framkommet gjennom en beregning av antatt arealbehov multiplisert med en standard byggekostnad pr m2. Kostnaden må derfor ikke oppfattes som en styringsramme for prosjektet, men kun som et anslag som gjør det mulig og beregne den kapitalmessig. Side 65 av 86

Kommunale veger 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 11 200 11 400 11 400 11 400 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 11 200 11 400 11 400 11 400 0 For kommunale veger er det funnet rom for en økning av investeringsnivået fra 10 mill. i forutgående økonomiplanperiode, til 11,2 mill. i 2016 og 11,4 mill. pr. år i 2017-2019. Dette vil gi en tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet. Parker 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 300 300 300 300 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 300 300 300 300 0 Det er i gjeldende økonomiplan satt av kr 200 000 til nyanlegg parker. Dette beløpet er økt til kr 300 000, og er forlenget tom 2019. Vannutbygging 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 12 000 10 000 8 000 8 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 12 000 10 000 8 000 8 000 0 Investeringsmidler til vannutbygging ble intensivert i gjeldende økonomiplan. Det er ikke gjort endringer i gjeldende økonomiplan, og beløpet i 2019 er satt på samme nivå som i 2018. Avløpsnett 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 12 000 10 000 8 000 8 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 12 000 10 000 8 000 8 000 0 Investeringene til avløp ble oppjustert i inneværende økonomiplan. Disse beløpene er videreført, og det er satt av tilsvarende beløp i 2019 som i 2018, dvs 8 mill kroner. Side 66 av 86

Renovasjon 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 0 1 000 1 000 1 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 0 1 000 1 000 1 000 0 Det er i perioden 2017-2019 avsatt et årlig generelt investeringsbeløp til renovasjon i tillegg til de spesifikke investeringene til renovasjonsbiler, nedgravde containere og ny sorteringsmaskin. Renovasjon - nedgravde containere 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 2 000 2 000 2 000 1 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 2 000 2 000 2 000 1 000 0 Det er avsatt 2 mill kroner i årene 2016 tom 2018 til nedgravde containere. I 2019 er beløpet redusert til 1 mill kroner. Det har vært nødvendig og avsatte midler til igangsatte prosjekt innenfor renovasjon som gjør det nødvendig å redusere forutsatte framdrift i etablering av nedgravde løsninger. Digitale kartverk 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 350 350 350 350 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 350 350 350 350 0 Det er i gjeldende økonomiplan avsatt et årlig beløp på kr 350 000 til nye digitale kartverk. I forslaget til ny økonomiplan er dette videreført og det er også innarbeidet tilsvarende beløp i 2019. Opprusting kommunale bygg 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 6 000 6 000 6 000 6 000 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 6 000 6 000 6 000 6 000 0 Det er avsatt et årlig beløp til opprusting av kommunale bygg på 6 mill kroner i perioden. Dette kommer i tillegg til det avsatte beløpet til opprusting av skolebygg på 5 mill kroner i 2016. Disse to investeringsprosjektene må sees i sammenheng og det må utarbeides en plan i forhold til hvor disse midlene skal benyttes i perioden. Side 67 av 86

Inventar og utstyr Dampsaga 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 250 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 250 0 0 0 0 Søndre Egge barnehage 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 24 700 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 24 700 0 0 0 0 Det er satt av 24,7 mill til Søndre Egge bhg i 2016. Dette kommer i tillegg til 8,9 mill avsatt i 2015. Prosessen har ikke kommet så langt at det kan avklares at dette vil være den endelige rammen for utbyggingen. Egge barnehage 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 100 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 100 0 0 0 0 Det er satt av 1,1 mill til Egge barnehage i 2016. Dette kommer i tillegg til det som var avsatt i 2014 og 2015. Sykkelgård 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 200 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0-200 0 0 0 Netto finansieringsbehov 200-200 0 0 0 Det er i budsjett 2015 satt av kr 500 000 til prosjektet. Utgifter ført op i 2016 er en forskuttering av spillemidler som kommer til utbetaling i 2017. Rismelen aktivitetspark/torget ved samfunnshuset 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 9 200 8 500 6 400 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 9 200 8 500 6 400 0 0 Det foreligger planer for Rismelen aktivitetspark, samlet investering utgjør 24,1 mill. kroner. Videre foreligger det planer for fornying av torget ved Samfunnshuset med en samlet investering på 3 mill. kroner Side 68 av 86

(foreløpig anslag). Rådmannen har ikke funnet det mulig å innarbeide investeringsmidler av et slikt omfang til disse to tiltakene. Rådmannen har innarbeidet 24,1 mill. kroner i investeringsbudsjettet over tre år. Innenfor denne rammen, må planene for disse prosjektene revideres slik at begge prosjektene kan realiseres i kommende økonomiplan periode. Utskifting maskiner sentralkjøkken 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 300 300 300 300 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 300 300 300 300 0 Det er i planperioden videreført et årlig investeringsbeløp til maskiner ved sentralkjøkkenet lik kr 300 000. Side 69 av 86

AVDELING OMSORG Foto: JA Reklame Beskrivelse av dagens virksomhet Avdelingen for omsorg betjener 1270 brukere/pasienter pr. 01.10.15 fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk er 425 og antall faste ansatte er 720 personer. Pr. 31.12.15. Avdelingen administrerer følgende tjenester: Lovpålagte oppgaver: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), langtidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap, avlastningsopphold, kommunale boliger, matombringing, støttekontakt i boliger for funksjonshemmede og omsorgslønn. Ikke lovpålagte oppgaver: Trygghetsalarm og dagtilbud (i samarbeid med avdeling samfunnsutvikling og avdeling helse) Ansvarsområdet er regulert etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester", Lov om pasient og brukerrettigheter og "Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)". Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdihetsgarantien) ble vedtatt 12.10.11. Dette er en rettighetsforskrift, som er implementert i kommunens serviceerklæringer for de ulike tjenestetilbudene. Bolig- og tildelingskontoret har ansvaret for saksbehandling av alle søknader på tjenester i avdelingen. Oppfølgings ansvar jfr. tildelte tjenester har følgende enheter: Hjemmetjenesten nord hjemmetjenester i seksjonene Beitstad, Kvam og Egge. Hjemmetjenesten sør hjemmetjenester i seksjonene Sentrum 1(hjemmesykepleie), Sentrum 2(Steinkjer eldresenter og hjemmehjelp), Skjeftejordet bofellesskap, Ogndal eldresenter og Sparbu Boliger for funksjonshemmede (BFF) hjemmetjenester i seksjonene Sentrum, Lundflata, Slalåmsvingen, Fergeland og Skjeftelia/Strandvegen. Sykehjem institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem, Stod sykehjem og Egge helsetun, somatisk enhet inkl. Gluggen bofellesskap. Kommunen kjøper 30 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger i bofellesskap ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu og 2 institusjonsplasser ved Inn-Trøndelag DMS. Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en total sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet. (Beste effektive omsorgs nivå). Steinkjer har en godt utbygd hjemmetjeneste Side 70 av 86

(hjemmesykepleie og hjemmehjelp), herunder en innebygget satsing på heldøgns omsorg (HDO) i bolig og bofellesskap. Pasientene i sykehjem er på det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Befolkningsutvikling Befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Steinkjer kommune vil få en økning av de eldste eldre (90 år +) de neste 4 årene. Aldersgruppen 80-89 år vil bli litt redusert i samme periode. Fram til 2019 vil imidlertid de yngste pensjonistene (67-79 år) øke i antall. Forebyggende tiltak i denne aldersgruppen vil kunne utsette behov for omsorgstjenester. Steinkjer forventes å ha 1155 innbyggere i aldersgruppen 80 år + i 2016. Befolkningsutviklingen i kretsene har endret seg de siste årene. Flere eldre velger å kjøpe seg leiligheter med livsløpsstandard i Steinkjer sentrum. Nærhet til ulike tilbud som butikker, lege, transport, kulturtilbud etc gjør det lettere for den enkelte å leve et selvstendig liv lengst mulig. Utvikling i antall tildelte tjenester i løpet av året: Brukerutvikling tjenester 2012 2013 2014 01.10.15 Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp 1174 1211 1188 1172 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 20 16 18 21 Trygghetsalarm 349 333 334 322 Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem 166 185 205 196 Antall korttidsopphold i sykehjem 135 110 95 100 Antall avlastningsopphold i sykehjem 63 25 45 37 Antall avlastningsopphold i bofellesskap 54 71 153 109 Antall korttidsopphold i bofellesskap 83 98 110 112 Omsorgslønn 11 10 14 13 Avslag på søknader 56 81 40 34 Antall brukere er bare delvis med på å belyse utviklingen i tjenestebehov. Erfaringen er at mange av pasientene har mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Status antall omsorgsboliger pr. 01.10.15 Type omsorgsbolig Antall Bofellesskap for eldre. 105 Bofellesskap for funksjonshemmede 41 Bofellesskap psykiatri 16 Omsorgsbolig eldre (eldresenter) 124 Omsorgsbolig funksjonshemmede (med fast personell) 31 Omsorgsbolig frittstående (livsløpsstandard, ikke personell) 73 Sum: 390 omsorgsboliger Side 71 av 86

Status antall sykehjemsplasser pr. 01.10.15 Sykehjem: Ant. plasser Merknader: Steinkjer sykehjem 1. etg. 33 plasser Steinkjer sykehjem 2. etg. 30 plasser Egge helsetun, somatisk 20 plasser Stod sykehjem 29 plasser Reduseres med 6 plasser i 2016 Betania, Lukas-stiftelsen 30 plasser Kommunen kjøper tjenester DMS Inn-Trøndelag 2 plasser Kommunen kjøper tjenester Sum: 144 plasser Utfordringer og mål I vedtatt Kommuneplan 2014-2017 videreføres Kommunedelplan for omsorgtjenester for samme periode. Hovedmål for omsorgstjenesten: Steinkjer kommune skal med sitt arbeid innen omsorgstjenester yte god service, sikre faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Delmål: Sikre virkningsfulle tjenester på riktig tjenestenivå Vektlegge selvstendighet og mestring ved å fokusere på forebyggende og rehabiliterende tiltak Vektlegge brukermedvirkning, slik at brukerne opplever trygghet Tilstrebe og nyttiggjøre den beste tilgjengelige kunnskapen på riktig nivå Videreutvikle og styrke fagkompetansen Utnytte de samlede ressursene på en god måte, slik at de blir tilgjengelige og rettferdig fordelt Undersøke om det vi gjør faktisk bidrar til måloppnåelse, og endre kurs dersom dette ikke er tilfelle Avklare forventninger for å skape forutsigbarhet i tjenestetilbudet Satsningsområder: Forebygging og mestring Boligstruktur Demensomsorgen Sykehjemsplasser Det arbeides nå med ny Kommunedelplan for helse og omsorg 2016 2020. Planprogram skal vedtas i oktober 2015, og kommunedelplan blir lagt fram til høring i juni 2016. Basert på det utfordringsbildet og de hovedutfordringer som kommuneplanen trekker opp, vil kommunedelplanen fokusere på følgende hovedtema: Satsing på forebyggende virksomhet, Målrettet innsats mht utsatte grupper, Helhet og samhandling, Teknologi, Personell og kompetanse, Prioritering, kvalitet og økonomi. "De største endringene i de kommunale helse og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenestene, og det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Dette er resultat av en tredobling av antallet yngre brukere under 67 år. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer omstilling i Side 72 av 86

spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan også forebygge ytterliggere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. Dette vil også gi grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten". Dette er sitat fra Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 som kalles Omsorg 2020. Steinkjer kommune har helt siden oppstarten med Eldre 90 prioritert hjemmetjenesten og utbygging av bofellesskap med HDO. Tross i denne prioriteringen er det den utviklingen som det vises til i Omsorg 2020 som gir Steinkjer de største utfordringene. Det omtales som den nye hjemmetjenesten. I tillegg trenger kommunen institusjonsbaserte tjenester som korttids-, avlastnings-, rehabiliterings og langtidsopphold. Samt andre forebyggende tiltak og dagtilbud for å få en fullverdig helse og omsorgstjeneste. I økonomiplan perioden foreslås det utbygging av 32 nye omsorgsboliger med HDO ved Skjeftejordet bofellesskap. En samling av ressursene fra Ogndal eldresenter og de 8 sykehjemsplassene vi kjøper på Betania vil være en kostnadseffektiv løsning for å drifte de nye omsorgsboligene med HDO. Det betyr at kostnadene for 8 institusjonsplasser kan drifte 16 plasser i bofellesskap med HDO. Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør vil få mer rasjonell drift med å avvikle Ogndal eldresenter som eget tjenestested. Personalressursen ved enheten kan da nyttes mer effektivt. "Større" turnuser er erfaringsvis mer robuste ved ferier, høytider og fravær, og tiltaket er med på å sikre stabil og faglig god drift. Samhandlingsreformens intensjon er at sykdom skal forebygges og at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor. Forventet brukerutvikling med flere 90 åringer og økningen i personer med demens diagnose gir kommunen store utfordringer med hensyn til kapasitet på hjemmetjenester, omsorgsboliger med HDO og institusjonsplasser de kommende årene. Dessuten må vi ta hensyn til at omsorgstjenesten ikke lenger er bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Avdelingen har iverksatt flere tiltak for å møte aktivitetsøkningen: Tiltak Bruk av E-meldinger Innføring av ubetalt spisepause Implementering av Multidose (Ferdig opplagt medisin fra apoteket til pasientene) Bruk av velferdsteknologi Effekt / gevinst Mer effektiv drift gjennom at man bruker mindre tid på å få tak i og ha dialog med legekontor og/eller sykehus "Strekker tida" ansatte er på arbeid, økt rom for brukerrettet arbeid Frigjøre tid til mer pasientrettet arbeid Økt handlingsrom ift. prioritering av tid, samt frigjøre tid til mer pasientrettet arbeid Side 73 av 86

Tjenesteinnovasjon - implementering av hverdagsrehabilitering Organisering av daglig drift Økt fokus på forebygging, flere selvhjulpne innbyggere som mestrer å bo hjemme lenger færre søknader om tjenester Bedre ressursbruk Det forventes at disse tiltakene vil bidra til økt handlingsrom i den daglige driften, og kan nyansere utviklingsbildet noe. Flere av tiltakene er i startfasen og forventes å gi effekt på lengre sikt. Konsekvensene av budsjettforslaget med reduksjon i sykehjemsplasser vil forplante seg til hjemmetjenesten. Den daglige driften ved hjemmetjenestene er sårbar ved små endringer i brukerbildet. For å sikre forsvarlig helsehjelp til brukerne kreves det ofte innleie av ekstra personell. Til tross for tilførte midler knyttet til demografijustering, gir ikke budsjettforslaget rom for å styrke tilbudet til den eldre delen av befolkningen, da deler av disse midlene brukes til å dekke økt tjenestetilbud til yngre brukere. På bakgrunn av innsparingstiltak om å redusere innleie ved fravær kan det bety at opplevd forventet kvalitet av tjenestene vil bli redusert. I tillegg vurderes forslaget som en risiko i forhold til helse-, miljø- og sikkerhet ved seksjonene, som kan føre til flere avvik knyttet til tjenesteytingen, merbelastning på ansatte og økt sykefravær. Videre vil konsekvensen av forslaget påvirke tjenestetilbudet gjennom at det vil tvinge fram en tydeligere prioritering og følgelig nedprioritering av oppgaver. Arbeid i ansvarsgrupper og individuell plan, som er lovfestede rettigheter, kartlegging og oppfølging av ernæring, gjennomgang av medikamentell behandling og aktivisering er eksempler på oppgaver som kan bli berørt av dette. En redusert kapasitet på sykehjemsplasser betyr at funksjonsnivået hos pasienter som får tildelt langtidsopphold i sykehjem, blir lavere enn i dag. Konsekvensen kan også bli lengre ventetid for å få en institusjonsplass. Samt at vi sannsynligvis må forvente økte kostnader på sykehus og DMS for utskrivningsklare pasienter. Omstillingsbehov og utfordringer for tjenesteenhetene for å komme i balanse innenfor budsjettrammen: Hjemmetjenesten nord og Hjemmetjenesten sør Hjemmetjenesten har en uforutsigbar tjeneste, da brukergruppen er i stadig endring. Antall tjenestemottakere er stabilt, men de har mer komplekse helsetilstander som utløser økt behov for tjenestetimer og kompetanse. Dette er delvis kompensert med økte ressurser til ressurskrevende brukere og BPA med 5,1 årsverk. Dagens ressurs situasjon medfører at hjemmesykepleien og hjemmehjelperne i mindre grad kan drive forebyggende arbeid som motivering til egenomsorg, aktivisering i hverdagen og oppfølging på ernæring. Enhetene utfordres ved rekruttering til vikariater og ekstra innleie å skaffe riktig fagkompetanse. Hjemmetjenesten må effektuere de tildelte tjenestene innenfor tilgjengelige ressurser. Enhetene pålegges å redusere ekstra innleie i forhold til prognosert forbruk i 2015. Det kan bety at opplevd forventet kvalitet av tjenestene vil bli redusert. Boliger for funksjonshemmede Enheten har nye ressurskrevende brukere som er kompensert med en økning på 11,8 nye årsverk i 2015. Ved omstilling av tjenestene reduserer de igjen med 2 årsverk i 2016. Brukergruppen som tilhører enheten er et mangfold med ulike diagnoser og hjelpebehov, hvilket krever robuste og tilpasningsdyktige arbeidsmiljø. Tross i denne økningen i årsverk kreves det omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Et økende antall brukere har stort behov for hjelp / bistand til aktivitet. Her er det store forventninger fra brukere og pårørende, da de viser til målene Side 74 av 86

i Stortingsmelding 45 - Frihet og likeverd, - kultur- og fritidstilbud som er likeverdig med befolkningen forøvrig. Det kan bety at opplevd forventet kvalitet av tjenestene vil bli redusert. Sykehjem Både sykehjem og hjemmetjenesten får flere brukere med mer sammensatte sykdomshistorier/ ressurskrevende behandlingsopplegg, terminal pleie, rus/psykiatri-problematikk og økt antall med demens. Grunnbemanningen i sykehjem er nøktern, og det kan gi store utfordringer i forhold til enkeltbeboere som trenger en til en oppfølging i forhold til tillitsskapende tiltak jfr. Lov om pasientrettigheter kap 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen). Ca. 80 prosent av pasientene i sykehjem har en demens diagnose. Denne utviklingen er krevende innenfor tilgjengelige ressurser. Samtidig er det føringer i Omsorg 2020 om økt aktivisering til pasientene i sykehjem. Det legges inn 0,5 årsverk til aktivisering ved demensenheten ved Steinkjer sykehjem. Enheten sykehjem må gjennomføre en omstilling, slik at kostnadene til innleie av ekstrahjelp reduseres. Det kan bety redusert tjenestekvalitet, og pasient og pårørende får ikke innfridd de forventninger de har til kommunens omsorgstjeneste. Kommunen utvidet med 10 nye institusjonsplasser i 2014 2 plasser for palliativ behandling og terminal pleie ved Inn-Trøndelag DMS fra 01.06.14 og 8 somatiske plasser ved Lukas stiftelsen Betania Sparbu fra 01.12.14. Avdelingen administrerer totalt 143 institusjonsplasser og det foreslås å redusere med 6 institusjonsplasser ved Stod sykehjem fra 2016 for å komme i balanse i budsjettet. Samtidig foreslås det å øke kapasiteten med omsorgsboliger med HDO fra høsten 2018, slik at kommunen får en økning med 2 plasser når en ser samlet på institusjonsplasser og omsorgsboliger med HDO. Kommunen kjøper tjenester fra Lukas stiftelsen Betania, Sparbu med 30 sykehjemsplasser og 8 omsorgsboliger i bofellesskap. Kostnaden på disse plassene øker med kr. 3 662 000 i budsjett 2016 i forhold til opprinnelig budsjett 2015, jfr. avtale om full kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt forståelse av avtale om etterskuddsvis oppgjør. Det er startet en prosess med gjennomgang av tilsynslegefunksjonen med mål om etablering av fast sykehjemslegestillinger (2 x 60 % stillinger) ved kommunens sykehjem. Bolig- og tildelingskontoret Bolig og tildelingskontoret har ansvaret for organisering av mottak av henvendelser fra sykehusene i forhold til pasienter som har behov for tjenester. Kommunen har hatt en økning i antall meldte pasienter så langt i 2015 sammenlignet med 2014, hvor gjennomsnittet var 67 pasienter hver måned. Det betyr en økende arbeidsmengde med kvalitetssikring av alle meldinger og videreformidling av informasjon til aktuelle tjenestesteder. Samt saksutredning i saker der pasienten trenger tjenester fra kommunen. 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Antall meldte pasienter fra sykehusene som har behov for tjenester i kommunen 82 74 71 78 80 76 78 93 88 Side 75 av 86

Saksbehandlerne har en streng vurdering i forhold til terskelen for tildeling av tjenester jfr. kommunens skjønnsvurdering i forhold til nødvendig helsehjelp og faglig forsvarlighet. Samtidig må det hensynstas om brukeren kan ha nytte av at det settes inn forebyggende tiltak eks. hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. En slik vridning av ressursene kan utsette behov for omsorgstjenester på et høyere nivå. Kommunen har tatt et langt skritt fremover i forhold til rutiner rundt de kommunale utleieboligene, spesielt i forhold til samhandlingen internt. Steinkjerbygg eier 760 boliger for eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte som kommunen disponerer. Målet er å få flere kommunale leietagere til å kjøpe egen bolig. Det er kontinuerlig vurdering av hvilke type boliger kommunen har behov for. For tiden har kommunen utfordringer med å gi et godt nok boligtilbud til personer som har vanskelig for å bo tett på andre. Ved bolig- og tildelingskontoret har det vært en stor økning av søknader til startlån og tilskudd de siste årene. Utbetaling av startlån for 2015 tegner til å bli ca. 40 mill. Steinkjer er samarbeidskommune med Husbanken og Bolig og tildelingskontoret har programlederansvaret. Forebygging og mestring Avdeling for omsorg har et forpliktende samarbeid med avdeling for helse og avdeling for samfunnsutvikling om Ressurssenteret for seniorer i kommunen. Formålet med opprettelsen av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune lengst mulig. Dette gjøres ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmetjenester og hjelp til deltagelse i samfunnsaktiviteter og kulturtilbud. Samtidig har avdelingene et tett samarbeid i forbindelse med implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenesten og prosjekt hverdagsrehabilitering. Dette vil være to store satsningsområder i den kommende planperioden. Bruk av velferdsteknologi åpner flere mulighetsrom. Det kan gi innbyggerne mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette behov for hjemmetjenester eller institusjonsopphold. Omsorg 2020 i St.meld. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet gir føringer om at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie og frivillige. Dermed kan den også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan brukes i direkte brukerrettet arbeid. Det er ikke enkelt å tallfeste effektiviseringsgevinsten foreløpig, da ny teknologi krever ressurser til implementering også. Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og en aktiv alderdom. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir helse- og omsorgstjenesten flere verktøy å arbeide med. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening, øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Derfor må rehabilitering og egenmestring være en naturlig integrert del av all innsats i helse og omsorgstjenesten. Prosjekt hverdagsrehabilitering har lagt føringer for implementering i daglig drift med dedikerte hjemmetrenere. I en oppstartfase hadde det vært ønskelig med en ekstra ressurs med riktig fagkompetanse på området. Ut fra den økonomiske situasjonen har ikke avdelingen mulighet til å innfri dette i 2016. Det må derfor arbeides med mulighetsrommet innenfor den ressursen som er tilgjengelig. Side 76 av 86

Avdelingen kan ikke iverksette følgende tiltak i 2016 - konsekvenser: Kravet til dokumentasjon og systemarbeid blir ikke godt nok prioritert i perioder pga for få tilgjengelige ressurser. Dette berører også oppfølgingsarbeid i forhold til ernæring, koordinering, IP, forebygging og trivsels fremmende tjenester og tiltak. Kortere liggetid i sykehus medfører dårligere pasienter til hjemmetjenesten og sykehjem. Økt grunnbemanning med høyskoleutdanning som kan ivareta medisinsk faglige prosedyrer ville avhjulpet situasjonen. Lav sykepleierdekning i grunnbemanningen er også sårbart ved ferieavviklingen og annet fravær. Samlet registreres et behov for økt bemanning innenfor hjemmetjenesten og sykeheimene uten at dette er innarbeidet i budsjettforslaget som konkrete tiltak. Avdelingen har behov for omhjemling av stillinger til høyere fagkompetanse. Dette kan ikke gjennomføres uten at enhetene har omstillingsmuligheter innenfor egen enhet. Mangelen på fagkompetanse kan i perioder gi utfordringer med å yte faglig forsvarlig tjenester sett opp mot lovverk. Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett 307 478 307 478 307 478 307 478 Teknisk justering 1 724 1 724 1 724 1 724 Pris 732 732 732 732 Deflator 992 992 992 992 Budsjettendringer inneværende år 5 056 5 056 5 056 5 056 Lønnsoppgjør 2015 - helårsvirkning 5 056 5 056 5 056 5 056 Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan 2 262 3 272 4 312 5 382 Omsorg - redusert økning demenskoordinator -200-200 -200-200 Omsorg - utvidelse demenskoordinator med 50 5 300 300 300 300 stilling fra 2016 Omsorg - Økt tilskudd Betania, jf. lønns- og prisvekst 1 162 2 172 3 212 4 282 foregående år Omsorg - økte utgifter ressurskrevende brukere 1 000 1 000 1 000 1 000 Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 4 223 7 643 12 298 15 873 aktivitet Innsparingstiltak -6 983-10 403-15 738-26 385 Videreføring av avtale om kjøp av 8 plasser ved 0 0-680 -7 752 Lukas stiftelsen Betania Sparbu 01.12.2016-01.12.2018 Redusert innleie ved fravær, mindre til ekstrainnleie -975-975 -975-975 og overtid, samt redusert andre driftsutgifter Avvikling av transporttilbud til dagtilbudet ved -75-75 -75-75 Steinkjer eldresenter Innsparingskrav til Lukas stiftelsen Betania Sparbu -130-130 -130-130 Redusert kompensasjon demografijustering -3 673-7 093-11 748-15 323 Økt inntekt brukerbetaling -500-500 -500-500 Redusere 6 plasser ved Stod sykehjem -1 630-1 630-1 630-1 630 Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak 8 732 10 987 12 553 19 712 Økte utgifter pga ansiennitetsopprykk 552 552 552 552 Utvidelse av tjenesten BPA 1 880 1 880 1 880 1 880 Side 77 av 86

Økte utgifter til kjøp av plassene ved Lukas stiftelsen 2 500 2 500 2 500 2 500 Betania Sparbu Bortfall av tilskudd for ressurskrevende brukere 1 200 3 455 4 180 4 180 "Nye" Skjeftejordet bofellesskap 0 0 841 8 000 Aktivitetsøkning i Boliger for funksjonshemmede 2 600 2 600 2 600 2 600 Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme 322 492 325 757 327 683 328 840 Budsjettbeskrivelse Avdelingen for omsorg har et tjenestetilbud som drives 24 timer i døgnet hele året. Hovedtyngden av utgiftene er knyttet opp mot lønn. Ansatte er den viktigste ressurs, slik at brukerne mottar kvalitativt gode tjenester. Alle tjenestestedene har en effektiv drift, og turnusene har en minimumsbemanning jfr. faglig forsvarlighet. Dette utløser behov for innleie av vikar ved fravær. Avdeling for omsorg har et sykefravær på 11,2 % (1.kvartal) og 9,9 % (2. kvartal) i 2015. Langtidsfraværet er den største utfordringen. Enhetslederne / seksjonslederne har god kunnskap om bakgrunn for fraværet. Det er økt bevissthet både hos ledere og medarbeidere om ansvaret for å bidra til dialog i forhold til å øke nærværet på tjenestestedene. Det kan se ut som at målrettet og lokalt forankret IA-arbeid bidrar til økt nærvær ved flere seksjoner. Kombinasjonen redusert arbeidshelse og høyt arbeidspress gjør at det kreves tett samarbeid mellom leder og ansatt for å finne best mulig løsninger for å øke jobbnærværet. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring, og det rapporteres om at en god del av fraværet ikke kan relateres til jobb. Årlig bruker avdelingen store ressurser til vikarinnleie, derfor er det nødvendig å arbeide kontinuerlig med å finne ordninger som sikrer at enhetene kan utnytte vikar ressursen best mulig og samtidig øke nærværet. Tjenesteenhetene har flyttet ressurser fra vikarinnleie til nye faste stillinger for å opprette ordninger som vikarpool og fast-vikar i 2015. "Helse og omsorgstrappa i Steinkjer kommune for voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre" har som målsetting å sette inn forebyggende tiltak først, og deretter sørge for individuelle tilrettelagte tjenester. Kommunen har en desentralisert struktur innenfor omsorgstjenesten. Den mest kostnadseffektive driftsmåten er å ta hånd om brukerne på nederste del av "omsorgstrappa" dvs sørge for at brukerne bor hjemme så lenge som mulig. Ettersom flere eldre velger å kjøpe seg leiligheter med livsløpsstandard i Steinkjer sentrum, medfører det økt belastning på hjemmetjenesten i det området. Ca. 50 % av brukerne som mottar hjemmesykepleie i sentrum har adresse i en av de nye blokkene. Dette gir effektive tjenester i sentrum. Utfordringen er å omstille ressurser fra distriktene til sentrum, da turnusene krever en minimumsbemanning. Den mest ressurskrevende omsorgen skjer innen for sykeheimer og bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO). For å utnytte BEON-prinsippet er kommunen helt avhengig av en fortsatt god kapasitet på korttids-, avlastnings og rehabiliteringsplasser og en godt kvalifisert hjemmetjeneste og omsorgsboliger med HDO. De siste årene har endringene i den kommunale omsorgssektoren i stor grad vært knyttet til veksten i tjenestemottakere under 67 år. Omsorgtjenesten er ikke lenger bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Denne utviklingen gjelder også i Steinkjer. Side 78 av 86

Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere under 67 år, kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Innslagspunktet er kr 1 043 000 i 2014, og kommunen kompenseres 80 % for lønnsutgifter utover dette beløpet. For psykisk utviklingshemmede er innslagspunktet kr 589 000 høyere, da dette er beregnet i kommunens rammetilskudd. Tilskuddet er ellers uavhengig av diagnose. Brukergruppene er mangfoldig bl.a. rus, psykiatri, medfødte eller ervervede fysiske skader, nevrologiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. Kommunen har 8 nye ressurskrevende brukere i så langt i 2015, og til sammen 45 ressurskrevende brukere. Det prognoseres et tilskudd for disse i overkant av kr 35 mill for 2016. Netto utgift til aktivitetsøkning er på kr 6,7 mill som skyldes utvidelse av tjenestetimer brukerstyrt personlig assistanse (BPA), aktivitetsøkning i BFF og bortfall av tilskudd for ressurskrevende brukere da de har passert en alder på 67 år. Flere av de ressurskrevende brukerne har behov for en til en bemanning hele eller deler av døgnet på grunn av kompleksitet i helsetilstand. Denne utviklingen har resultert i en økning på 16 årsverk i 2015. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble en rettighetsfestet tjeneste fra 2015. Avdelingen har en økning i antall brukere med omfattende behov for tjenester som har fått tildelt BPA. I tillegg har flere brukere fått økt antall timer siste året pga. fall i funksjonsnivå. BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har selv en rettighet til å bestemme om en vil motta denne tjenesten av kommunen eller kjøpe den av private. Aktivitetsøkningen i avdelingen medfører at det meste av demografijusteringen må brukes som innsparingstiltak. I tillegg må avdelingen iverksette andre tiltak som gir effektivisering innenfor dagens drift. Det mest krevende innsparingstiltaket vil være å redusere 6 institusjonsplasser ved Stod sykehjem fra 2016. Redusert kapasitet på det høyeste omsorgsnivået vil mest trolig bety økt belastning på hjemmetjenesten og økte kostnader til overliggere på sykehus og DMS. Økonomidokumentet gir avdelingen føringer om snarlig utbygging av Skjeftejordet bofellesskap med 32 omsorgsboliger med HDO. Dette blir ivaretatt i økonomiplan. Steinkjerbygg forespeiler at et nybygg kan stå ferdig til 01.09.18. Det betyr at de 8 "nye" institusjonsplassene som kommunen kjøper på Betania videreføres til høsten 2018, og ressursene omdisponeres til å drifte 16 omsorgsboliger med HDO på "nye" Skjeftejordet. Utvidet avtale om kjøp av de 8 nye sykehjemsplassene ved Betania gjelder 01.12.14-30.11.16. Kommunen har opsjon på forlengelse av avtalen i inntil 6 år, for 2 år hver gang. De resterende 16 nye omsorgsboligene på Skjeftejordet driftes med bemanningsressurs fra Ogndal eldresenter som er planlagt avviklet jfr. tidligere vedtak. Det legges fram egen sak om utbygging av de 32 nye omsorgsboligene med HDO med bestilling av oppdraget til Steinkjerbygg. De vil være eier av de nye bofellesskapsplassene. Når det gjelder Stod sykehjem vises det til tidligere vedtak (jfr. økonomidokumentet) om å utrede en overgang til et fullverdig eldresenter i Binde. "Rådmann må vurdere summen av bofellesskapsplasser med HDO og antall flyttede institusjonsplasser som følger av dette tiltaket. Det er ikke ønskelig med andre endringer når det gjelder strukturen på eldresentra i kommunen". Ut fra forslaget til økonomiplan, slik vi ser det i dag, betyr det en økning på 2 institusjonsplasser/omsorgsboliger med HDO for perioden 2016-2019. Men det vil midlertidig være 6 færre "plasser" fra 2016 til høsten 2018. Side 79 av 86

Omgjøring av Stod sykehjem til et fullverdig Stod eldresenter må sees i sammenheng med ferdigstillelse av Helse og beredskapshuset i 2019, og da ledige areal på Egge helsetun. Slik økonomiplan 2016-2019 ligger i dag, er det ikke økonomi til å drifte både nye sykehjemsplasser ved Egge helsetun og opprettelse av et Stod eldresenter med omsorgsboliger med HDO fra 2019. Hvis Stod sykehjem skal bli et eldresenter med dagens standard for omsorgsboliger med HDO, betyr det noe ombygging av eksisterende bygningsmasse eller nybygging for å få en mest mulig effektiv drift. Dette er ikke innarbeidet i denne økonomiplanperioden, men vil bli utredet når vi har mer kunnskap om innhold og ferdigdato for Helse og beredskapshuset. Avdelingen må også redusere innleie ved fravær, mindre ekstrainnleie og overtid, samt redusere andre driftsutgifter for å komme i balanse. Det rapporteres jevnlig om at grunnbemanningen ved enhetene er sårbar i forhold til endringer i brukerbildet. Økt effektivisering kan påvirke ansattes arbeidssituasjon og arbeidshelse. Andre innsparingstiltak i avdelingen er avvikling av transporttilbud til dagtilbudet ved Steinkjer eldresenter fra 2016. Hjemmeboende som ønsker dette aktivitetstilbud må da betale skyssen selv. Økning i antall personer med demenslidelser er en av de største utfordringene for den kommunale omsorgssektoren. Ca. 50 % av alle demente bor utenfor institusjon. Å være familie /omsorgsperson for en person med demens, øker risikoen for helseskader. Erfaring viser at pårørende og familien til personer med demens opplever bedre livskvalitet når de får kunnskap og veiledning i å håndtere sykdommen. På bakgrunn av de krevende samordnings- og koordineringsbehovene ovenfor brukergruppen og deres familier, ble det tilsatt demenskoordinator i 50% stilling i 2013. Fra 2016 økes denne stillingen med 15 %. Demenskoordinator har en sentral rolle i å iverksette tiltak, i tett samarbeid med fastlegene, for bedre diagnostisering, utvikle dagens dagtilbud for demente, organisere avlastningstiltak for pårørende, være ansvarlig for pårørendeskole, bygge kompetansesenter/fagutvikling og demensteam for demensomsorgen. Investeringer Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Nye aktive investeringer i 1 200 1 300 1 600 1 900 økonomiplanen Velferdsteknologi avdeling 1 000 1 300 1 600 1 900 omsorg Omsorg - kjøkken Hamrum 200 Tidligere vedtatte ikke påbegynte 1 000 1 200 900 600 investeringer Hjelpemidler og utstyr avdeling 1 000 1 200 900 600 omsorg Sum 2 200 2 500 2 500 2 500 Side 80 av 86

Velferdsteknologi avdeling omsorg 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 000 1 300 1 600 1 900 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 000 1 300 1 600 1 900 0 Det er på samme måte som i avdeling helse behov for og avsette investeringsbeløp til og imøtekomme behov og muligheter innenfor velferdstekonologi. Innenfor avdeling omsorg er en gradvis utskifting til digitale trygghetsalarmer over 4 år, skallsikring/kortlås enkelte dører, GPS, Pilly, Ipad, trygghetspakker/bevegelses-sensorer behov som prioriteres innenfor de avsatte rammer. Omsorg - kjøkken Hamrum 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 200 0 0 0 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 200 0 0 0 0 Det er behov for etablering av kjøkken med spiseplass 2.etg Hamrum for å lage et nødvendig tilbud til beboere med større bistandsbehov enn før. Hjelpemidler og utstyr avdeling omsorg 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 1 000 1 200 900 600 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 1 000 1 200 900 600 0 Investering av hjelpemidler/utstyr (flere takheiser) i sykehjem er et HMS-tiltak for å forebygge belastningsplager hos personalet. Programvare Visma Flyt Arkiv for alle Visma-produktene, gradvis utbygging av internett-tilgang i eldresenter/bofellesskap og sykehjem, flere registreringsterminaler Capitech for å lette administrativt arbeid. Det er avsatt årlige investeringsbeløp i perioden for og imøtekomme disse behovene. Side 81 av 86

FELLESOMRÅDET Driftsutgifter i tjenesteområdene Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Opprinnelig budsjett -91 559-91 559-91 559-91 559 Teknisk justering -523-523 -523-523 Pris -523-523 -523-523 Budsjettendringer inneværende år 5 852 5 852 5 852 5 852 Nedleggelse asylmottak - bortfall tilskudd 1 852 1 852 1 852 1 852 Redusert momskompensasjon drift 4 000 4 000 4 000 4 000 Endringer i tiltak i sist vedtatte økonomiplan 841 3 546 5 200 8 200 Felles - avskrivning tekniske anlegg -664-747 -747-747 Felles - endring momskompensasjon -1 200-1 200-1 200-1 200 Felles - økte utgifter pensjon 3 000 6 000 6 000 6 000 Fellesområdet - Endring avskrivninger tekniske -295-507 -1 853-1 853 anlegg Fellesområdet - Økte utgifter pensjon 3 000 6 000 Budsjettjusteringer fra endringer i demografi eller 0 0 0 0 aktivitet Innsparingstiltak -1 063-1 538-1 339-1 489 Rente og avdragsutgifter - økte overføringer fra -780-780 -780-780 IKT Tekniske avskrivninger VAR - korrigering av -283-758 -559-709 tallene i gjeldende økonomiplan Rest til fordeling (-) / Merinnsparing (+) 0 0 0 0 Nye tiltak -712-712 -712-712 Konsesjonskraft - redusert inntekt 200 200 200 200 Nytt asylmottak -912-912 -912-912 Rest til fordeling (+) / Merutgift (-) 0 0 0 0 Sum ny ramme -87 164-84 934-83 081-80 231 Budsjettbeskrivelse Steinkjerbygg AS Steinkjerbygg KF er etablert fra 01.01.15 og forventes å ha første hele driftsår i 2016. Rådmannen viser til formannskapets innstilling i sak 15/138: 1. 4 mill. kroner av salgsgevinsten ved overdragelsen av aksjer i DH Eiendom AS, Steinkjer Rådhus AS, Bogavegen 24A AS, Steinkjer Tomteselskap AS og Steinkjer Utbygging AS mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg AS defineres som oppspart avkastning. 2. Beløpet blir å inntektsføre i kommunens driftsregnskap for 2015. 3. Fra 2016 blir 8,6 mill. kroner å overføre fra driftsbudsjettet for Steinkjerbygg KF til driftsbudsjettet for Steinkjer kommune. Beløpet prisjusteres i takt med de årlige endringene i konsumprisindeksen. Side 82 av 86

4. Med henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 14/81: Årsbudsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018 pkt. 4 blir følgende beløp i tillegg til beløpet i ovennevnte pkt. 3 å overføre fra Steinkjerbygg KF til kommunen som "effekt av ny selskapsorganisering" (endringer på basis av budsjett 2014): 2015: kr. 100.000,- 2016-2019: kr. 500.000,- hvert av årene. I tillegg viser kommunestyret til gjeldende økonomiplan hvor det er forutsatt et utbytte på 1,5 mill. kroner fra DH-eiendom AS og 0,1 mill. kroner fra Bogavegen 24A AS. Det legges til grunn at også disse utbyttene fortsatt blir overført fra konsernet til kommunen. Rådmannen har hensyntatt dette i årsbudsjett 2016 og økonomiplanen for perioden 2016-2019. Pensjon og premieavvik Kommunen betaler årlig pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Samtidig beregnes netto pensjonskostnad, som regnskapsføres på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Netto pensjonskostnader har til nå vært lavere enn de faktiske pensjonspremiene som kommunen betaler. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Siden oppstart av denne ordningen i 2001 og frem til i dag, har effekten medført en fiktiv inntektsføring hvert år i driftsregnskapet. Dette akkumulerer et premieavvik som påfølgende år kostnadsføres (amortiseres) i driftsregnskapet i henhold til gjeldende amortiseringsprinsipper. Premieavvik ble opprinnelig innført for at kommunene over tid skulle få en jevnere utvikling av pensjonskostnadene, men en kombinasjon av lave renter og høy lønnsvekst har medført en ensidig effekt i driftsregnskapet. For Steinkjer kommune har ordningen til nå gitt et stadig økende premieavvik som må kostnadsføres frem i tid. Premieavviket har frem til og med 2010 vært amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått fra og med 2011 amortiseres over 10 år. Premieavvik som oppstår fra og med 2014 skal amortiseres over 7 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har med dette strammet ytterligere inn på ordningen. Gjenstående akkumulert premieavvik var 125,5 mill. kroner ved utgangen av 20143 (ekskl. arbeidsgiveravgift). Når amortiseringsbeløpet per år blir større enn årets premieavvik, vil effekten av ordningen bli negativ i driftsregnskapet, og det gjenstående akkumulerte premieavviket vil gradvis reduseres. Grunnlagsrenten, eller minstegarantirenten, er den avkastningen på pensjonsmidlene som pensjonskassene er pålagt å gi eierne. Fra og med 2012 ble grunnlagsrenten for pensjonskassene redusert fra 3,0 til 2,5 %. Fra og med 2014 er grunnlagsrenten satt ytterligere ned, til 2,0 %. Dette medfører at kommunene må betale en høyere premie (får en høyere pensjonskostnad). Det er flere usikkerhetsmomenter ved beregningene av pensjonskostnadene for 2016 og årene fremover. Dette er blant annet konsekvenser av uførereformen, ny levealderstariff, levealdersjustering og redusert pensjonsregulering. Side 83 av 86

Investeringer Tidligere vedtatte ikke påbegynte investeringer Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2016 2017 2018 2019 4 1000 4 200 4 300 4 400 Egenkapitaltilskudd KLP 4 100 4 200 4 300 4 400 Sum 4 100 4 200 4 300 4 400 Egenkapitaltilskudd KLP 2016 2017 2018 2019 2020-2025 Investeringsdetaljer 4 100 4 200 4 300 4 400 0 Finansieringsdetaljer 0 0 0 0 0 Netto finansieringsbehov 4 100 4 200 4 300 4 400 0 Det er en økning i egenkapitaltilskuddet til KLP i 2016 sammenlignet med det som ligger inne i gjeldende økonomiplan. Det er i tillegg innarbeidet tilsvarende beløp i hele perioden med en liten årlig økning. Side 84 av 86

Oversikt Drift Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Skatt -534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Rammetilskudd -523 408-670 081-681 603-697 298-717 912 Skatt på eiendom -48 400-48 500-48 500-48 500-48 500 Andre generelle statstilskudd -52 181-41 056-40 606-38 689-37 459 Sum sentrale inntekter -1 158 316-1 195 525-1 211 827-1 230 899-1 255 640 RÅDMANNEN MED STAB 119 185 125 807 123 072 123 467 130 687 AVDELING OPPVEKST 397 912 410 996 411 278 416 060 424 064 AVDELING HELSE 178 835 171 334 171 408 171 123 169 766 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING 168 455 179 171 178 770 171 585 166 577 AVDELING OMSORG 312 178 322 492 325 757 327 683 328 840 FELLESOMRÅDET -93 309-87 164-84 934-83 081-80 231 Driftsutgifter per tjenesteområde 1 083 258 1 122 636 1 125 351 1 126 837 1 139 703 Korr. finansutgifter i 0 3 800 3 800 3 800 3 800 tjenesteområdene Korr. avsetninger i 0 0 0 0 0 tjenesteområdene Brutto resultat (KOSTRA) -75 058-69 089-82 676-100 262-112 137 Renteinntekter og utbytte -4 620-7 250-7 330-7 420-7 500 Renteutgifter og provisjoner og 39 000 36 553 37 928 41 637 45 630 finansutgifter Avdrag på lån 41 774 44 000 46 000 48 000 55 000 Netto 76 154 73 303 76 598 82 217 93 130 finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene 0-3 800-3 800-3 800-3 800 Totale finansutgifter 76 154 69 503 72 798 78 417 89 330 Motpost avskrivinger 0 0 0 0 0 Netto resultat (KOSTRA) 1 096 414-9 878-21 845-22 807 Ubundne avsetninger 2 248 4 000 12 032 14 123 15 407 Bundne avsetninger 490 125 125 125 491 Bruk av bundne avsetninger -3 834-4 539-4 779-3 903-2 091 Bruk av tidligere års regnsk.messig 0 0 0 0 0 mindreforbruk Bruk av ubundne fond 0 0 0 0 0 Netto avsetninger -1 096-414 7 378 10 345 13 807 Netto avsetninger i 0 0 0 0 0 tjenesteområdene Totale avsetninger -1 096-414 7 378 10 345 13 807 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 2 500 11 500 9 000 Årsoverskudd (-)/Årsunderskudd 0 0 0 0 0 (+) Side 85 av 86

Oversikt Investering og finansiering 2016 2017 2018 2019 Nye investeringer 75 350 72 800 178 100 186 200 Nye investeringer 47 350 47 800 157 100 162 200 Nye selvkost investeringer 28 000 25 000 21 000 24 000 Eksisterende investeringer 35 750 8 800 6 700 300 Eksisterende investeringer 35 750 8 800 6 700 300 Eksisterende selvkost investeringer 0 0 0 0 Utlån Husbanken 40 000 40 000 40 000 40 000 Betaling Husbanken 7 050 8 120 9 190 10 260 Andre lån 0 0 0 0 Sum finansieringsbehov 158 150 129 720 233 990 236 760 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Plan 2019 Låneopptak -91 650-64 420-137 300-141 680 Innlån Husbanken -40 000-40 000-40 000-40 000 Mottatte avdrag på utlån -7 050-8 120-9 190-10 260 Øremerkede investeringstilskudd 0-200 0 0 Mva kompensasjon -15 350-10 280-31 700-31 420 Sum ekstern finansiering -154 050-123 020-218 190-223 360 Overført fra drift 0-2 500-11 500-9 000 Bruk av investeringsfond -4 100-4 200-4 300-4 400 Sum intern finansiering -4 100-6 700-15 800-13 400 Sum total finansiering -158 150-129 720-233 990-236 760 2016 2017 2018 2019 Finansieringsbehov 158 150 129 720 233 990 236 760 Ekstern finansiering -154 050-123 020-218 190-223 360 Intern finansiering -4 100-6 700-15 800-13 400 Udekket finansieringsbehov 0 0 0 0 Side 86 av 86

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd 23.11.2015 15/18 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 142 Saksbehandler: Gerd Hammer OFFENTLIG ETTERSYN - KOMMUNEDELPLAN ASPHAUGEN MED NY E6 SELLI-ASP - REVISJON Trykte vedlegg: Brev om offentlig ettersyn dat. 05.10.15 Formannskapets vedtak 24.09.15 Planbeskrivelse alt. A3 og D2 Plankart alt. A3 Plankart alt. D2 Planbestemmelser og retningslinjer alt. A3 Planbestemmelser og retningslinjer alt. D2

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 24.09.2015 15/130 Arkivsaksnr: 2011/1826 Klassering: 142 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad KOMMUNEDELPLAN ASPHAUGEN - MED NY E6 SELLI-ASP, REVISJON. Trykte vedlegg: 1. Planbeskrivelse, alternativ A3 og D2 SVV / Multiconsult 15.09.15 2. Plankart, alternativ A3 SVV / Multiconsult 15.09.15 3. Plankart, alternativ D2 SVV / Multiconsults 15.09.15 4. Planbestemmelser og retningslinjer, alternativ A3 SVV / Multiconsult udatert 5. Planbestemmelser og retningslinjer, alternativ D2 SVV / Multiconsult udatert Ikke trykte vedlegg: Støysonekart, alternativ A3 Multiconsult 13.05.15 Støysonekart, alternativ D2 Multiconsult 12.05.15 Geoteknisk vurdering av traséalternativer Multiconsult 01.09.15 ROS-analyse kommunedelplan Multiconsult 01.09.15 Gjeldende Kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli Asp, vedtatt 05.02.14 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli-Asp legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset (servicetorget 1.etg.) i Dampsaga kulturhus (biblioteket), hos Holbergs Auto på Asphaugen og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn innhentes uttalelse fra: 01. NT fylkeskommune 02. Fylkesmannen i NT 03. NVE region Midt-Norge 04. Direktoratet for mineralforvaltning 05. Sametinget

06. NTE nett 07. Telenor kabelnett 08. Statnett, region Midt-Norge 09. Steinkjer næringsforum 10. Steinkjer næringsselskap 11. Naturvernforbundet i Steinkjer 12. Steinkjer ungdomsråd 13. Steinkjer eldreråd 14. Repr. for barns interesser i plansaker 15. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 17. Egge skytterlag 18. Aspåsen vel 19. Berørte eiendommer Behandling i Formannskapet - 24.09.2015: Plansjef Svein Åge Trøbakk orienterte om nye forhold i saken som blant annet fører til at rådmannen legger til en setning nr to i sitt forslag: Kryss mellom E-6 og fv 17 bygges som kanalisert T-kryss etter vedtak i Samferdselsdepartementet/ Vegdirektoratet. Votering: Rådmannens justerte forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 24.09.2015: Kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli-Asp legges ut til offentlig ettersyn. Kryss mellom E-6 og fv 17 bygges som kanalisert T-kryss etter vedtak i Samferdselsdepartementet/ Vegdirektoratet. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset (servicetorget 1.etg.) i Dampsaga kulturhus (biblioteket), hos Holbergs Auto på Asphaugen og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn innhentes uttalelse fra: 1. NT fylkeskommune 2. Fylkesmannen i NT 3. NVE region Midt-Norge 4. Direktoratet for mineralforvaltning 5. Sametinget 6. NTE nett 7. Telenor kabelnett 8. Statnett, region Midt-Norge 9. Steinkjer næringsforum 10. Steinkjer næringsselskap 11. Naturvernforbundet i Steinkjer 12. Steinkjer ungdomsråd 13. Steinkjer eldreråd 14. Repr. for barns interesser i plansaker 15. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 17. Egge skytterlag

18. Aspåsen vel 19. Berørte eiendommer

Saksopplysninger: Innledning Gjeldende kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli Asp ble vedtatt av Kommunestyret 5.2.2014. Her ble traséalternativ A3 valgt med ny veg øst for Rungstadvatnet. Vegen ble her planlagt i tunnel gjennom fjellpartiet Andsteinen, videre nordover gjennom myrlendt landskap vest for dagens skytebane, gjennom Asphaugen hvor dagens E6 trasé går og deretter fram til ny rundkjøring hvor fylkesveg 17 mot Namsos tar av fra E6, og videre i ny tracè fram til Trøa. Videre arbeid med reguleringsplanen for gjeldende alternativ A3 har vist en kraftig økning av kostnadene til nesten det dobbelte av det som ble anslått ved utarbeidelsen av kommunedelplanen. Det er derfor sett på en optimalisert løsning av vedtatte A3-trasé samt en alternativ trasé D2 som også legges øst for Rungstadvatnet (fig.1), men som passerer Asphaugen mellom Holbergs Auto og bebyggelsen i Aspåsvegen. Begge alternativene er detaljert beskrevet i planbeskrivelsen (vedlegg 1) og er vist som separate plankart i hhv. vedlegg 2 og 3. Det er ellers utarbeidet separate bestemmelser og retningslinjer for de to alternativene (vedlegg 4 og 5). Figur 1. Traséer for alternativene A3 og D2 Overordnet beskrivelse av optimalisert trasé A3 Denne løsningen går i samme trasé øst for Rungstadvatnet som i gjeldende kommunedelplan, men i stedet for tunnel legges vegen i fjellskjæring gjennom Andsteinen og videre nordover etter samme trasé som før. Over Asphaugen er vegen senket ca. 3-4 meter med murer på begge sider, noe som medfører mindre vegfylling enn i vedtatt trasé fram mot den planlagte rundkjøringa nord for Asphaugen. Både sør og nord for Asphaugen er dårlig grunn avdekket og man ønsket derfor å unngå store fyllinger som ville medført kompliserende og kostbare løsninger. Videre nord for rundkjøringa er traséen tilnærmet lik gjeldende kommunedelplan, men plankartet viser nå i tillegg hvordan Oksåsvegen føres under ny E6 i kulvert og tilkoples den gamle E6- traséen litt lenger nord enn i dag. Overordnet beskrivelse av ny trasé D2 Denne traséen er lik A3 i sørenden fram til skjæringa gjennom Andsteinen er passert, men går så lenger øst inn i en ny fjellskjæring like sør for skytebanen, gjennom skytebaneområdet, videre øst for Asphaugen sentrum mellom Holbergs Auto og boligrekka i Aspåsvegen, og deretter fram til rundkjøringen i nord. Tilsvarende som for A3-traseen er også D2-alternativet senket gjennom Asphaugen, dog noe mer enn A3 (6 12 meter), og med relativt slakke skråninger på sidene. Nord for rundkjøringa er D2-alternativet identisk med A3. Vegstandard For begge alternativer dimensjoneres vegen sør for rundkjøringen med vegklasse H5, bredde 12,5 meter, to felt og midtrekkverk, mens den nord for rundkjøringen dimensjoneres etter vegklasse H3, bredde 8,5 meter, to felt og uten midtrekkverk. Det etableres kontrollplass og hvileplass for tunge kjøretøy ved krysset med fv. 17. I tillegg vurderes muligheten for å etablere rasteplass og innfartsparkering.

Lokalvegnettet Lokalvegnettet er ikke å anse som en del av kommunedelplanen, men vil bli utledet i detalj i reguleringsplanfasen. For D2-alternativet er en mulighet å bygge avkjøringsrampe fra sør like nord for Holbergs Auto og i tillegg kjørebru over ny E6 som binder lokalvegnettet sammen på begge sider. Gang- og sykkelbru over ny E6 i kombinasjon med lokalveger på begge sider av E6 og med avkjøring kun i rundkjøringen er en annen mulighet. En tredje variant er å benytte avkjøring til ny lokalveg på østre side fra rundkjøringen, og i tillegg bygge kjørebru over E6. Disse løsningene er skissert i planbeskrivelsen kap. 7.1.3 (vedlegg 1). For A3-alternativet er kun en variant skissert (figur 4.4 i planbeskrivelsen). Her bygges avkjøringsrampe fra sør like nord for Holbergs Auto og lokalvegen føres i bru over ny E6. Lokalvegnettet blir her mer omfattende da all bebyggelse på østsiden av ny E6 må tilknyttes ved Holbergs Auto. For begge alternativer A3 og D2 er det tatt høyde for avkjøringsrampe fra sør ved Holbergs Auto i kostnadsestimatene. Driftsveger for landbruket planlegges med kulvert under ny E6. Myke trafikanter Gående og syklende ivaretas gjennom opprustning av lokalvegnettet og eksisterende E6 langs Rungstadvatnet. Det er her vurdert at trafikken som blir igjen på dagens vegnett, og for nye lokalveger, blir så lav at det er forsvarlig at myke trafikanter deler areal med kjørende. Kostnader Tabell 1. Anleggskostnader (2014-kr). Begge alternativer inkluderer kostnad med avkjøringsrampe og kjørebru for lokalveg. Kostnadsoverslag +/- 25 % (mai 2015). Prosess og metodikk Det ble avholdt folkemøte på Asphaugen 02.07.15 om de forestående planendringer. Oppstart av revisjon av kommunedelplanarbeidet ble formelt varslet 06.07.15. Planarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen i samråd med Steinkjer kommune. Statens vegvesens håndbok H140 Konsekvensanalyser er benyttet som det også ble gjort for gjeldende kommunedelplan for Asphaugen. Kun supplering av konsekvenser som ikke er belyst i gjeldende kommunedelplan er utredet nå. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse samt en vurdering av lokal og regional utvikling. Den samfunnsøkonomiske analysen deles i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og er en systematisk avveining av relevante fordeler mot ulemper. Samfunnsøkonomisk analyse Prissatte konsekvenser: Tallene viser endring i forhold til alternativ 0, dvs. endring i forhold til å beholde dagens veg i samme tidsrom.

Tabell 2. Endring i prissatte konsekvenser i analyseperiode (2022 2061) i 2015-kroner. Tallene er i mill. kr. Begge alternativene har negativ netto nytte, noe som betyr at ingen av dem er lønnsomme. Begge alternativene gir positiv nytte for trafikanter og transportbrukere samt for ulykker. Det er den høye anleggskostnaden og vedlikeholdskostnadene som bidrar til total negativ netto nytte. Investeringskostnaden for D2 er lavere enn for A3. A3 krever store kostnader med stabiliserende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen. D2 kommer best ut med minst negativ netto nytte.. Ikke prissatte konsekvenser: 1. Landskapsbilde: A3 gjennom Asphaugen med ny lokalveg på østsida, vil som vedtatt alternativ medføre store dominerende trafikkarealer som sprenger skalaen i landskapet og forsterker den visuelle barrieren gjennom tettstedet. D2 vil også medføre et stort inngrep og bli en barriere, men i noe mindre grad enn A3. Samlet vurderes alternativene å få litt mer negativ konsekvens enn det som ble vurdert i gjeldende plan på grunn av flere fjellskjæringer. Både A3 og D2 får konsekvens (- -). D2 kommer noe bedre ut enn A3. Selv om D2 har flere fjellskjæringer vil A3 medføre et større inngrep i landskapsrommet sør for Asphaugen, med store dominerende fyllinger. D2 ligger bedre til i landskapsrommet og veglinja ligger i dette området på terreng. I tillegg ligger A3 nærmere Rungstadvatnet, og vil få fyllinger som går nesten ut i vannkanten. A3 berører dermed så vidt et område som er vurdert å ha større verdi (Rungstadvatnet). 2. Nærmiljø og friluftsliv: Begge alternativene ligger i et område som er vurdert å ha liten verdi for friluftslivet ut fra metodikk i håndbok H140. Dette med unntak av området nær Rungstadvatnet som er vurdert å ha middels verdi. Området over Asphaugen er vurdert å ha liten til middels verdi. Begge alternativene gir utfordringer i forhold til tilgjengeligheten til Byafjellet. D2 kommer også i direkte konflikt med skytebanen og dens sikkerhetssoner. Skytebanen må flyttes/justeres i forhold til dagens beliggenhet. Begge alternativene er noe mer negative enn i gjeldende plan på grunn av barrierer som ligger i skjæringer der det tidligere var planlagt tunneler. A3 gir mest støy og støvplager samt størst barrierevirkning på Asphaugen der det bor og ferdes mest folk. D2 er vurdert til (0/-), og A3 er vurdert til (-). D2 er samlet sett noe bedre enn A3. 3. Kulturmiljø: Ingen av alternativene berører kulturmiljøer. 4. Naturmiljø: Begge alternativene berører områder ved Rungstadvatnet og Skuggudalsenget som er definert å ha middels til stor verdi. Ellers har området liten til middels verdi sør for Asphaugen, og liten verdi nord for Asphaugen. Sammenlignet med vedtatt alternativ bedømmes A3 å være noe mer negativt siden tunnel utgår og barriereeffekten øker. A3 gis middels negativ konsekvens ( ). D2 har den samme økning i barriereeffekt, og vil i tillegg på sin side ta større beslag i en naturtype. På den andre siden spares et

myrområde, avstand til Rungstadvatnet er noe større og kryssing av gytebekk er mer gunstig. Samlet sett gis D2 derfor også middels negativ konsekvens ( ). 5. Naturressurser: Området hvor A3 og D2 ligger i skjæring sør for Rungstadvatnet er vurdert å ha liten til middels verdi. Området over Asphaugen med landbruksareal er vurdert å ha stor verdi. A3 beslaglegger ca. 43 daa fulldyrka jord. D2 noe mindre. Det er ikke knyttet driftsmessige ulemper for jordbruk til alternativene, men skogsdriften vil bli mer tungvint og det må sikres muligheter for drifstvegskryssinger av ny E6. Siden barriereeffekten øker kan begge alternativene ha en viss negativ konsekvens for jakt. Både A3 og D2 gis middels negativ konsekvens ( ). Oppsummering: Tabell 3. Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. D2 har noen færre konflikter samt lavere investeringskostnad enn A3.. Andre konsekvenser Grunnforhold: D2 er klart bedre enn A3 med tanke på grunnforhold. A3 vil kreve omfattende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen. Det gjenstår en del grunnundersøkelser i området ved krysset med fv. 17 for alternativet med å føre lokal veg ned hit på vestsiden av E6. Det kan vise seg at å etablere en lokalveg i dette området vil være kostnadskrevende. Dette kartlegges nærmere gjennom arbeid med reguleringsplanen. Deponiområder: Deponiområder utredes i forbindelse med reguleringsplanen. Alternativ D2 vil få et relativt betydelig masseoverskudd av både berg- og løsmasser. Foreløpige beregninger viser et overskudd av faste bergmasser på ca. 100.000 m 3, og et overskudd av løsmasser (jord, myr) på ca. 140.000 m 3. Anleggsperioden: Det er en forutsetning at alle boliger og næringsvirksomhet skal ha tilgjengelighet i hele anleggsperioden.

Det må for A3 alternativet påregnes at E6 må legges om på Asphaugen når den nedsenkede vegen og brua som skal krysse over skal bygges. Det påregnes en byggetid på 1-1,5 år på dette hvor E6 må ha en midlertidig trase over Asphaugen. Ved valg av D2 vil vegen kunne bygges uten store inngrep utover de permanente inngrepene, og man slipper en lengre tids midlertidig omlegging av E6. ROS-analysen for A3-alternativet avdekket risiko kategorisert i rød sone mht. at ekstrem nedbør kan medføre utvasking og utgliding av masser ved Rungstadvatnet, og ellers for påkjørsel av myke trafikanter i anleggsperioden. Lokal og regional utvikling: Både gjeldende alternativ A3 og alternativ D2 har et bedre hovedvegsystem enn dagens veg. Ny veg gir positive virkninger for regional utvikling i forhold til transport- og markedsmuligheter. De lokale virkningene, spesielt markedsmulighetene for Holbergs Auto med bensinstasjon vurderes å være negative med tanke på redusert tilgjengelighet. Område G1 er avsatt til næringsformål i gjeldende kommunedelplan for Asphaugen. En eventuell ny adkomstveg med avkjørsel direkte til fv. 17 vil gripe noe inn i dette området. Statens vegvesens anbefaling Ut fra den samfunnsøkonomiske analysen, vurdering av andre konsekvenser samt måloppnåelse, anbefaler Statens vegvesen alternativ D2 som det beste utbyggingsalternativet.

Saksvurderinger: Nedenfor følger kommunens (rådmannens) kommentarer til SVVs konsekvensvurderinger og anbefaling. A3 vesentlig endret Rådmannen ser nødvendigheten av å få ned kostnadene for prosjektet for at denne strekningen skal bli prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP 2018-2027). I gjeldende NTP har prosjektet fått startmidler i siste år i første periode, det vil si i 2017. Det er avgjørende at veganlegget kommer gang i 2017 ettersom dette vil gi bindinger for midler i første del av neste NTP. Selv om det avsatt midler i NTP er det de årlige budsjettene som bringer midler med seg. For at det skal bli avsatt midler i budsjettet for 2017 må reguleringsplan være vedtatt senest i løpet av mai 2016. Revisjon av kommunedelplanen er derfor prioritert slik at denne kan vedtas inneværende år. Alternativ A3 i sin opprinnelige form ble under detaljering i reguleringsplanfasen funnet å bli nesten dobbelt så dyr som antatt i kommunedelplanen. Rådmannen mener endringene som er gjort for å få ned kostnadene medfører såpass store endringer av A3-alternativet i forhold til dets opprinnelige forutsetninger at det er riktig å se nærmere på en alternativ trasé, dvs. på østsiden av bebyggelsen på Asphaugen. Skjæring i stedet for tunnel gjennom Andsteinen bidrar mest for å få ned kostnadene, men også senkningen av vegen og behovet for mindre fyllinger både sør og nord for Asphaugen har stor betydning. Her er det imidlertid senkningen av vegtraséen som representerer den største endringen for beboerne og næringslivet på Asphaugen. D2 er rimeligere enn A3 fordi man slipper å bygge bro over myra sør for Asphaugen. Anleggsperioden Rådmannen understreker at virkningene for lokalsamfunnet på Asphaugen er vesentlig forskjellig for de to alternativene i anleggsperioden. For alternativ A3 må E6-trafikken opprettholdes ved at det bygges midlertidige traséer for omkjøring som benyttes mens bygging av ny E6 pågår, noe som er en stor ulempe både for beboere og Holberg auto. Dette unngår man i langt større grad for alternativ D2. For A3 må det også bygges et mer omfattende lokalvegsystem enn for D2. Samlet vil dette gi en vesentlig lengre og dyrere anleggsperiode for alternativ A3 enn for D2, og belastningen for beboerne og næringsliv mht. støy og forstyrrelser blir vesentlig større. Rådmannen støtter SVVs vurderinger og punktet taler klart til fordel for alternativ D2. Adkomst og hensynet til Holbergs Auto Når vegen senkes gjennom Asphaugen så forsvinner mye av den markedsføringsmessige effekten for Holbergs Auto. Rådmannen mener derfor at det i reguleringsplanfasen bør vurderes å etablere avkjøringsrampe fra sør ved Holbergs Auto for både alternativene A3 og D2. Rådmannen mener valget av lokalvegnett på Asphaugen vil være avgjørende for tilgjengeligheten til Holbergs Auto, men har forståelse for at dette er detaljer som ikke kan utredes på kommunedelplannivå og derfor må håndteres i reguleringsplanfasen. Det er derfor ikke tatt inn bestemmelse om avkjøringsfelt/-rampe i kommunedelplanen. Rådmannen mener vi først må velge vegtrasé som er til beste for samfunnet totalt sett, og som ivaretar de lokale interesser på en akseptabel måte. Utvidelsesmuligheten til Holbergs Auto synes best dersom alternativ D2 velges, idet området som avsettes til næringsvirksomhet er større østover enn for A3. Rådmannen peker på at området sørvest for rundkjøringen på nordsiden av Asphaugen er avsatt til framtidig næringsvirksomhet, og at dette område gjerne rommer ny virksomhet. I den forbindelse nevnes at Statens vegvesen tilrettelegger for å bygge kontroll- og hvileplass for tunge kjøretøy ved krysset med fv.17, samt vurderer muligheten for å etablere rasteplass og innfartsparkering. Etablering av en hvileplass for tunge kjøretøy og rasteplass gir gode synergieffekter for eksempelvis en bensinstasjon. Hensynet til beboerne i Aspåsvegen Rådmannen framhever at valg av lokalvegnett på Asphaugen har stor betydning for hvordan ny E6 vil oppfattes av beboerne i Aspåsvegen. Ved valg av A3-alternativet låses i stor grad løsningen til hva som er skissert i figur 4.4 i planbeskrivelsen, dvs. en trafikkmaskin med avkjøringsrampe og bru over E6, samt et omfattende lokalvegnett nært opp til husrekken. Selve E6 vil bli lengre unna bebyggelsen i Aspåsvegen for A3- enn for D2-alternativet, men hvorvidt dette vil generere mindre støy enn for D2 er høyst usikkert fordi

muligheten for å skjerme for støy blir mindre med et omfattende lokalvegnett foran boligene. D2-alternativet har også et tilsvarende alternativ med avkjøringsrampe, rundkjøring og bru over ny E6 som nok vil generere mye støy for beboerne i Aspåsvegen, men her er valgmulighetene for lokalvegnettet større og gir rom for mer fleksible løsninger og større muligheter for å skjerme mot støy. Hensynet til beboerne langs dagens trasé over Asphaugen Med nytt A3-alternativ forbedres støysituasjonen vesentlig for beboerne langs dagens trasé på Asphaugen på tross av at farten vil øke. Dette fordi vegen senkes 3-4 meter, og at det vil være mulig å skjerme for støy ytterligere nært kilden. Imidlertid vil disse beboerne bli svært utsatt for støy fra alle kanter i anleggsperioden - som er anslått til å vare i 1-1,5 år for A3-alternativet. Rådmannen framhever at med D2-alternativet blir situasjonen forbedret for disse beboerne i og med at E6 da flyttes bort fra området. Grunnforhold Rådmannen peker på at grunnforholdene rundt Rungstadvatnet er problematiske både langs dagens E6 og på østsiden av vatnet. Også områdene like nord og sør for Asphaugen er pekt på som vanskelige i så måte og er årsaken til at A3-alternativet må senkes 3-4 meter. Grunnforholdene var da også en av kostnadsdriverne for at det opprinnelige A3-alternativet ble vesentlig dyrere enn først antatt, og dette er fortsatt et usikkerhetsmoment for det nye A3-alternativet. Vanskelige grunnforhold på østsiden av vatnet har også vært pekt på av lokale i en årrekke og advart mot. Rådmannen mener det derfor er lurt om ny E6 trekkes lengre øst og bort fra vatnet slik det nå er foreslått i D2-alternativet. Landbruksunderganger, barrierer for vilt og tilgjengeligheten til Byafjellet Rådmannen vil bidra til at Statens vegvesen i reguleringsplanfasen vurderer viltpassasjer hhv. sør for Andsteinen og øst for skytebanen ved valg av alternativ D2. Slike viltpassasjer er etter Rådmannens mening fullt mulig å kombinere med driftsundergangene for landbruk som planlegges i de samme områdene. Disse bør dermed dimensjoneres og utformes noe bredere enn en enkel undergang som kun skal tjenes som landbruksundergang. Det vil også være hensiktsmessig å kombinere med viltgjerder nært disse undergangene. Det er i tillegg pekt på barrierevirkningen for allmennheten som vegskjæringer i stedet for tunnel vil gi mht. tilgjengeligheten til Byafjellet. Tilrettelegging av turstier som ankomst til disse undergangene vil være et godt avbøtende tiltak mot barrierevirkninger for nærmiljøet og friluftslivet i området. Skytebanen Dersom D2-alternativet velges vil eksisterende skytebane (som er i bruk av Egge skytterlag) forsvinne. Rådmannen vil bidra til at Statens vegvesen finner kompenserende tiltak enten ved at anlegget flyttes/justeres etter avtale med skytterlaget, eller ved at skytterlaget gis økonomisk kompensasjon. Rådmannens konklusjon Rådmannen tilrår at begge alternativene (A3 og D2) legges ut på offentlig ettersyn, Rådmannen støtter Statens vegvesen i at alternativ D2 i utgangspunktet er å anbefale. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at D2 er å foretrekke, og at anleggsperioden og grunnforholdene er momenter som taler for alternativ D2. Endelig valg av alternativ gjøres i sluttbehandlingen etter offentlig ettersyn.

Rapport Statens vegvesen Region midt OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id 2015006) EMNE 416474-PLAN-PBL-03_rev00

Forside: Rungstadvatnet sett fra Aspåsen (foto: Multiconsult ASA) Bilder og figurer: Multiconsult ASA om annet ikke er oppgitt 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 2/35

RAPPORT OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa DOKUMENT KODE 416474-PLAN-PBL-03_rev01 EMNE Planbeskrivelse kommunedelplan Asphaugen, ny E6 Selli Asp TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region midt ANSVARLIG ENHET Samferdsel og infrastruktur KONTAKTPERSON Jorunn By 01 15.09.2015 Utgave for offentlig høring, revidert etter innspill fra SVV og Synøve Aursand Jan Olav Sivertsen Synøve Aursand Steinkjer kommune 00 01.09.2015 Utgave for offentlig høring Synøve Aursand Jan Olav Sivertsen Synøve Aursand REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenvegen 15 Trondheim Tlf 73 10 62 00 www.multiconsult.no

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 6 1 Innledning... 7 1.1 1.2 Bakgrunn... 7 Planområdet... 7 1.3 1.4 Planprosess... 7 Vurdering utført i planprosessen.... 8 1.4.1 1.4.2 Senkning av E6 over Asphaugen... 8 Påkjøringsrampe sørover fra Asphaugen... 8 1.4.3 Anleggsperioden... 8 1.4.4 1.4.5 Oksåsvegen... 8 Åpne fjellskjæringer istedenfor tunnel.... 8 1.5 1.6 Målsettinger for planforslaget... 9 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning... 9 1.7 Medvirkning... 9 2 Forhold til annen planlegging... 10 2.1 Rammer og premisser for planarbeidet... 10 2.2 2.3 Kommunedelplan... 10 Lover og forskrifter... 10 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 11 3.1 3.2 Beliggenhet og avgrensning av planområdet... 11 Støy... 12 3.3 3.4 Forurenset grunn... 12 Øvrige forhold i dagens situasjon... 12 4 Beskrivelse av alternativene... 13 4.1 Alternative veglinjer... 13 4.2 Tekniske forhold... 13 4.3 Kostnader... 14 5 Samfunnsøkonomisk analyse... 15 5.1 Metode... 15 5.2 Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse i gjeldene kommunedelplan... 15 5.3 Supplerende konsekvensutredning... 16 5.3.1 Prissatte konsekvenser... 16 5.3.2 5.3.3 Landskapsbilde... 16 Nærmiljø og friluftsliv... 20 5.3.4 5.3.5 Kulturmiljø... 22 Naturmiljø... 23 5.4 5.3.6 Naturressurser... 25 Sammenstilling... 26 5.4.1 Prissatte... 26 5.4.2 Ikke-prissatte... 26 5.4.3 Oppsummering... 27 5.5 Andre konsekvenser... 27 5.5.1 Grunnforhold... 27 5.5.2 5.5.3 Ingeniørgeologi... 27 Vassdrag og flom... 27 5.5.4 5.5.5 Deponiområder... 28 Anleggsperioden... 28 5.6 Lokale og regional utvikling... 28 6 Anbefaling av vegtrasé... 29 6.1 Vurdering av måloppnåelse... 29 6.2 Anbefaling... 29 7 Planbeskrivelse... 30 7.1 Veglinje D2... 30 7.1.1 Tekniske forhold... 30 7.1.2 Gående og syklende... 30 7.1.3 Lokalvegsystem på Asphaugen... 30 7.1.4 Adkomst til dyrka mark og skog... 31 7.1.5 Adkomst til Holbergs Auto... 31 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 4/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 7.2 Konsekvenser av planforslaget... 31 7.2.1 7.2.2 Framkommelighet... 31 Landskap... 32 7.2.3 Nærmiljø og friluftsliv... 32 7.2.4 7.2.5 Naturmiljø... 32 Kulturmiljø... 32 7.2.6 7.2.7 Naturressurser... 32 Adkomst til Holbergs Auto... 32 7.2.8 7.2.9 Område for utbygging på Asphaugen... 33 Deponiområder... 33 7.2.10 Grunnforhold... 33 7.2.11 Anleggsfasen... 33 7.2.12 ROS-analyse (sjekk opp mot nytt alternativ)... 33 7.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser... 34 7.3.1 Avbøtende tiltak... 34 7.3.2 Oppfølgende undersøkelser... 34 Vedlegg... 35 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 5/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 0 Forord Forord Det planlegges ny E6 på strekningen Selli Asp i Steinkjer kommune. Forslaget fremmes som revidert kommunedelplan for Asphaugen. Revisjonen omhandler endring av veglinje, og vegtiltaket er hovedelementet i planen og er derfor gitt størst plass i denne rapporten. Ny kommunedelplan bygger på gjeldende plan fra 2014. Det ble utarbeid konsekvensutredning som en del av gjeldende plan, og foreliggende plan har en supplerende KU for de forhold som er endret. Planmaterialet med supplerende konsekvensutredning for E6 er utarbeidet for Statens vegvesen av Multiconsult. Synøve Aursand har vært oppdragsleder hos Multiconsult. I Statens vegvesen har Jorunn By vært planprosjektleder. Planen skal behandles iht. bestemmelsene i plan- og bygningslovens 11, med utlegging til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Plandokumentene vil være tilgjengelig på Statens vegvesens og kommunens hjemmesider. På grunnlag av planforslaget, samt innkomne høringsuttalelser vil kommunen i samråd med Statens vegvesen ta stilling til om planforslaget skal legges fram til sluttbehandling, evt. om det vil være behov for supplerende utredninger og ny høring. Kommunestyret er godkjenningsmyndighet iht. lovens 11-15. Alle dokumentene er tilgjengelig på Statens vegvesens og Steinkjer kommunes nettsider. Høringsfristen fremgår av oversendelsesbrevet og annonser i pressen. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil Steinkjer kommune avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av kommunedelplan for Asphaugen med ny E6 Selli Asp. Høringsuttalelser sendes til: Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 Steinkjer Eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no Eventuelle spørsmål kan rettes til: Jorunn By Statens vegvesen Region midt Telefon: 948 39 918 e-post: jorunn.by@vegvesen.no 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 6/35

E6 Selli Asphaugen Trøa multiconsult.no Planbeskrivelse 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ved utarbeidelse av gjeldende k ommunedelplan for Asphaugen ble det utført en konsekvens - utredning med utredning av 8 alternative veglinjer. Videre arbeid med reguleringsplanen og ko stnadsoverslaget for gjeldende alternativ har resultert i en økning av kostnadene til nesten det dobbelte av det som ble anslått ved utarbeidelse av kommunedelplan. Det er derfor arbeidet videre med kvalitetssikring av vedtatt trasé og vurdering av alterna tiv løsning. Denne planbeskrivelsen for optimalisert vedtatt trasé og alternativ løsning har med supplerende konsekvensutredning for begge alternativer. 1.2 Planområdet Planområdet ligger like nord for Steinkjer sentrum, i Steinkjer kommune. E6 er hovedferdsel såre for vegtrafikk på langs av Norge. Fv. 17 er «kystriksvegen» og hovedveg mot Namsos. Planområdet strekker seg over ca. 4 km. Figur 1-1 : Oversiktskart 1.3 Planprosess Med m å l om å finne en framtidig løsning for E6 på strekningen Selli Asp ble det sommeren 2011 igangsatt planarbeid med revidert kommunedelplan for Asphaugen. Vedtak om kunngjøring av igangsetting og utlegging av planprogram ble fattet av formannskapet (som planutvalg) i møte 9.6.2011. Planprogr ammet forutsatte at flere alternative traseer skulle utredes, og at hele planområdet for kommunedelplan Asphaugen skulle tas med i ny plan. Etter høringsrunde ble 416474 - PLAN - PBL - 03 15.09.2015/rev_ 01 SID E 7 / 35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 1 Innledning planprogram fastsatt av formannskapet i møte 29.9.2011. Etter ønske fra Statens vegvesen om å utrede alternativ E6-trasé nord for kryss med fv. 17, la formannskapet i november 2012 ut tillegg til planprogrammet ut til ny høring. Tillegget til planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i møte 31.1.2013. Planarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen i samråd med Steinkjer kommune. Vegvesenet og kommunen står begge som forslagsstillere for planforslaget som legges fram. 1.4 Vurdering utført i planprosessen. I planprosessen som har gått siden januar 2013 er det gjort flere vurderinger basert på ulike innspill. Noen av de viktigste, som også danner grunnlag for forslag til revidering av kommunedelplan, er kommentert nedenfor. 1.4.1 Senkning av E6 over Asphaugen Detaljplanlegging og -prosjektering av vedtatt veglinje(a3) medførte at E6 over Asphaugen måtte senkes for å unngå store fyllinger før og etter Asphaugen. Det er dårlig grunn i områdene og etablering av store fyllinger var ikke gjennomførbar uten kostbare og kompliserte tiltak. 1.4.2 Påkjøringsrampe sørover fra Asphaugen Det er i planprosessen stilt spørsmål om å etablere påkjøringsrampe for sørgående trafikk fra Asphaugen. Dette for å unngå trafikk over Eggeområdet. Etter at ny E6 er utbygd, er årlig døgntrafikk i 2040 beregnet til 200 for eksisterende E6. Statens vegvesen vurdere derfor at ulempen med trafikk via Eggeområde, vil være så liten at behovet for påkjøringsrampe ikke er tilstede. 1.4.3 Anleggsperioden I planprosessen som har vært etter 2013 har anleggsgjennomføringen også vært nærmere diskutert. Det må for A3 alternativet påregnes at E6 må legges om på Asphaugen den nedsenkede vegen og bru som skal krysse over skal bygges. Det påregnes en byggetid på 1-1,5 år på dette hvor E6 må ha en midlertidig trase over Asphaugen. Ved valg av D2 vil vegen kunne bygges uten store inngrep utover de permanente inngrepene, og man slipper en lengre tids midlertidig omlegginger av E6. 1.4.4 Oksåsvegen Det planlegges å legge Oksåsvegen i kulvert under ny E6. Det har kommet innspill på å legge den lengre nord i et naturlig lavbrekk i terrenget der. Med en flytting av Oksåsvegen lengre nord så vil det bli en omveg i forhold til dagens situasjon. I og med at det ikke er midtdeler på ny E6 nord for kryss Fv. 17, så forventes det at en del «viltkryssinger» kan skje med en slik flytting, de gående og syklende i hovedsak skal sørover. Ut fra et trafikksikkerhet perspektiv opprettholdes derfor plasseringen av undergangen der Oksåsvegen i dag ligger. 1.4.5 Åpne fjellskjæringer istedenfor tunnel. Det ble i prosessen viktig å se på tiltak som kunne få ned kostnadene med prosjektet. I den forbindelse ble det sett på kostandene med åpne skjæringer istedenfor tunell. Å etablere åpne skjæringer er ikke ønskelig da det vil gi landskapsinngrep og negative konsekvenser for landskapsbilde og naturmiljø. Allikevel ønsker Statens vegvesen å fremme forslag med åpne skjæringer da det for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser gir at dette er den beste løsningen totalt sett med utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske analysen og målsettingen med prosjektet. Vurderinger av løsningen er gjort i kapitel 5. Det forutsettes at det i reguleringsplanarbeidet vurderes avbøtende tiltak for landskapsbildet med hensyn på utforming av fjellskjæringer sammen med hensynet til naturmangfoldet/vilt og plassering 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 8/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 1 Innledning av skogsbilveger. Kryssinger for naturmangfold/vilt og skogsbilveger over og/eller under E6 må ses i sammenheng/kombineres for å finne løsninger som ivaretar flere hensyn. 1.5 Målsettinger for planforslaget Målet med planforslaget er å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet samt å redusere miljøulempene på strekningen. For lokalmiljøet er det et viktig mål å redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg, spesielt langs Rungstadvatnet og på Asphaugen. Dette søkes tilfredsstilt blant annet ved å bedre trafikksikkerheten generelt for alle trafikantgrupper, og spesielt for myke trafikanter ved at man skiller lokaltrafikk og fjerntrafikk. 1.6 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredet i gjeldende plan. Foreliggende beskrivelse vil være en supplerende konsekvensutredning for nye forhold. 1.7 Medvirkning Våren 2015 ble oppstart av revisjon av kommunedelplanen varslet. Medvirkning er sikret gjennom plan- og bygningslovens krav. Det er blant annet avholdt et folkemøte 2.7.2015. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 9/35

multiconsult.no 2 Forhold til annen planlegging E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse 2 2.1 Forhold til annen planlegging Rammer og premisser for planarbeidet Planarbeidet legger til grunn aktuelle stortingsmeldinger om regional arealpolitikk samt Klima- og miljødepartementets og Landbruks- og matdepartementet varsel om innskjerping av jordvern. Det er tatt hensyn til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen samt RPR for universell utforming i planarbeidet. 2.2 Kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for Asphaugen er vist i figuren nedenfor. Korridorene for E6 ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder (områder regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål). Figur 2-1: Kommunedelplan for Asphaugen, vedtatt 05.02.2014. 2.3 Lover og forskrifter Planmaterialet forholder seg til gjeldende lover og forskrifter. Spesielt nevnes hensynet til Vegsikkerhetsforskriften. Forhold som berøres her er ivaretatt i tidligere planfase ved gjeldende kommunedelplan. Da ble det utført en egen analyse. Endringen i veglinjene er vurdert å ikke endre innholdet i denne analysen. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 10/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Dagens E6 ligger vest for Rungstadvatnet. Fv. 17 tar av like nord for Asphaugen i et T-kryss. Prosjektområdet strekker seg ca. 1 km nord for krysset. Den aktuelle vegstrekningen er en del av stamvegrute 7, E6 mellom Ranheim og Fauske. Krysset mellom E6 og fv. 17 er et viktig knutepunkt i Nord-Trøndelag både for person- og næringstransport. Fv. 17 går videre til Namsos. Fv. 17 Asphaugen E6 Rungstadvatnet Figur 3-1: Flyfoto over planområdet. E6 ligger vest for Rungstadvatnet. Fv. 17 tar av i kryss på Asphaugen. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 11/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.2 Støy Dagens E6 har dårlig geometri. Det er randbebyggelse med flere avkjørsler på strekningen. Vegen ligger delvis i kanten av Rungstadvatnet hvor grunnforholdene er så dårlige at det ikke er tilrådelig å utvide E6. På vestsiden av E6 er det en 150 meter lang og opp til 8 meter høy fjellskjæring som er til dels oppsprukket og rasfarlig, og følgelig vanskelig å utvide. Gang- og sykkelveg finnes kun på deler av vegstrekningen. På grunn av stedlige dårlige forhold, samt randbebyggelse og avkjørsler, har dagens veg nedsatt fartsgrense flere steder. I tillegg varierer vegbredden mellom 7 og 10 meter. Trafikkmengden langs strekningen er relativt høy. Det er beregnet 7800 kjøretøy pr. døgn i 2010 sør for krysset med fv. 17. Tungtrafikkandelen er på ca. 14 %. Det er lite støyskjermingstiltak i planområdet i dag. Støyberegninger utført gjennom gjeldende kommunedelplan viser at 42 boliger ligger i rød støysone (>65 db) og 10 i gul støysone (>55 db). Beregning av støy i dagens situasjon vises i tabellen nedenfor. Tabell 3-1: Antall hus i gul og rød sone i dagens situasjon. Rød sone (>65 db) Antall boliger Gul sone (>55 db) 0 Uskjermet 42 10 3.3 Forurenset grunn Forurensninger knyttet til dagens situasjon er i hovedsak begrenset til trafikkrelaterte forurensinger som partikkelavrenning, støv og vegsalting. Det er ofte benyttet fyllmasser ved oppbygging av veg, men det er ikke registrert utførte miljøgeologiske grunnundersøkelser på vegstrekket. Om det er benyttet forurensedes masser i vegen, og eventuelt omfang av dette, er derfor ukjent. Andre miljøgeologiske undersøkelser utført ved prøvetaking langs vegstrekninger viser generelt at øverste masselag i veggrøftene ofte er lettere forurenset som følge av trafikkrelaterte forurensninger. Vegen går i dag forbi et område med verksted og bensinstasjon, og på grunn av aktiviteten her med blant annet nedgravde oljetanker, må det antas å kunne være forurensede masser i grunnen. 3.4 Øvrige forhold i dagens situasjon Det henvises til kapittel 5.3 for øvrig beskrivelse av dagens situasjon med tanke på landskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser. Her er områdebeskrivelse med verdivurdering en del av konsekvensvurderingen. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 12/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 4 Beskrivelse av alternativene 4 Beskrivelse av alternativene 4.1 Alternative veglinjer Det foreligger to aktuelle veglinjer. Alternativ A3 går i samme trasé som A3 i gjeldende kommunedelplan, men istedenfor tunnel legges dette alternativet i en skjæring øst for Rungstadvatnet. Over Asphaugen er vegen senket ca. 3-4 meter med murer på begge sider. Alternativ D2 er også utredet i tidligere kommunedelplanarbeid, men da med tunnel. Alternativet går øst for dagens E6 og bensinstasjonen på Asphaugen. Nytt alt. D2 er lagt i skjæring der tunnel tidligere var aktuelt. Over Asphaugen ligger vegen i skjæring som er ca. 6-12 meter høy. Figur 4-1: Alternativene A3 og D2. Den viktigste forskjell på vedtatt veglinje og nye forslag er at tidligere vedtatt veglinje har tunnel gjennom åsen Andsteinen, mens de nye beskrevet her, har åpne fjellskjæringer. På Asphaugen er det kun D2 som er forskjellig ved at den går øst for Holbergs Auto. 4.2 Tekniske forhold E6 sør for kryss med fv. 17 har to felt og midtrekkverk, vegklasse H5 ut fra Håndbok N100. Figur 4-2: Tverrprofil for H5. E6 nord for kryss med fv. 17 har to felt, vegklasse H3 ut fra Håndbok N100. Figur 4-3: Tverrprofil for H3. Fv. 17 utbedres inn mot krysset. Gående og syklende ivaretas gjennom opprustning av lokalvegnettet. På grunn av liten trafikk kan gående og syklende benytte kjøreveg. Driftsveger planlegges med kulvert under ny E6. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 13/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 4 Beskrivelse av alternativene Krysset E6/fv. 17 utformes som rundkjøring. I alternativ A3 legges lokalveg i bru over E6 på Asphaugen. Det etableres avkjøringsrampe fra sør til Holbergs Auto. Figur 4-4: Lokalvegsystem for A3 I alternativ D2 er det flere ulike løsninger for lokalvegsystem. Lokalvegsystem for D2 er beskrevet nærmere i kapittel 7.1.3. 4.3 Kostnader Kostnadsoverslag +/- 25 % med ANSLAG ble utført i mai 2015. Tabell 4-1: Anleggskostnader (2014-kr). Begge alternativer inkluderer kostnad med avkjøringsrampe og kjørebru for lokalveg. Alternativ A3 med åpen skjæring D2 med åpne skjæringer Anleggskostnad 572 mill. kr (P50-verdi) 526 mill. kr (P50-verdi) 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 14/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.1 Metode I gjeldende kommunedelplan er Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttet. Den ble erstattet av håndbok V712 i 2014. Siden gjeldene kommuneplan benytter H140, er de vurderingen som er gjort her basert på gammel og ikke ny håndbok. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av lokal og regional utvikling. Den samfunnsøkonomiske analysen deles i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og er en systematisk avveining av relevante fordeler mot ulemper. Ikke-prissatte konsekvenser er: landskapsbilde, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og naturressurser. Analysemetoden videreføres i foreliggende beskrivelse, men det er kun en supplering av konsekvenser som ikke er belyst i gjeldende kommunedelplan som utredes nå. Det er vurdert å utføre analysen ved å sammenligne med vedtatt alternativ. Konsekvenser av de nye utredningsalternativene ville da blitt vurdert opp mot den vedtatte veglinja i gjeldende kommunedelplan. Dette kunne fått fram virkninger av de nye alternativene mot det som er vedtatt på en tydeligere måte. Det er valgt å sammenligne mot alternativ 0, siden det er en «supplerende» KU. Konsekvensgraden er dermed økt eller redusert i forhold til det som ble gjort i den opprinnelige konsekvensutredningen. 0-alternativet er dagens situasjon inkludert vedtatte planer. 5.2 Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse i gjeldene kommunedelplan I den samfunnsøkonomisk analysen som ble gjort i gjeldene kommunedelplan kom A3 best ut. På de prissatte tema, mens D2 var bedre på de ikke-prissatte. Både A3 og D2 har tunnel på strekningen i gjeldene plan, noe som bidrar positivt for ikke-prissatte tema. Det er tidligere vurdert at D2 gir mindre barrierevirkning på Asphaugen enn A3. Beregningene vist at både A3 og D2 var samfunnsøkonomisk lønnsomme, og i sammenstillingen ble A3 rangert som det beste alternativet. D2 var også bedre enn alt. 0. Denne analysen er imidlertid basert på for lave anleggskostnader. Nytt anslag som ble utført etter igangsatt arbeid med reguleringsplanen viste høyere kostnader. Tabell 5-1: Resultat fra samfunnsøkonomisk analyse fra gjeldende kommunedelplan. Samlet vurdering av ikke-prissatte Rangering ikkeprissatte Netto nytte prissatte (mill. 2012-kr.) Alt. 0 A3 D2 0 - - - 1 6 3 0 148 67 Rangering prissatte 6 1 4 Samfunns-økonomisk vurdering 0 Usikker avveining => positiv Usikker avveining => positiv Rangering 1 6 1 4 1 Rangeringen er for totalt 9 alternativer inkludert 0-alternativet. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 15/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.3 Supplerende konsekvensutredning I dette kapittelet er det belyst konsekvenser av planforslaget som ikke er utredet i vedtatt kommunedelplan. For hvert tema som omtales er det også beskrevet kort om eksisterende forhold. Følgende tema utredes: Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Grunnforhold Ingeniørgeologi Vassdrag og flom Deponiområder Anleggsperioden 5.3.1 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er beregnet. Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Tallene viser endring i forhold til alternativ 0, dvs. endring i forhold til å beholde dagens veg i samme tidsrom. Tabell 5-2: Endring i prissatte konsekvenser i analyseperiode (2022 2061) i 2014-kroner. Tallene er i mill. kr. Nytte for trafikanter og transportbrukere 400 390 Operatører 0 0 Det offentlige -520-470 Samfunnet forøvrig (ulykker, støy m.m.) 2 15 Samlet Netto Nytte -110-70 Netto Nytte pr. budsjettkrone -0,22-0,14 A3 D2 Begge alternativene har negativ netto nytte, noe som betyr at ingen av dem er lønnsomme. Begge alternativene gir positiv nytte for trafikanter og transportbrukere samt for ulykker. Det er den høye anleggskostnaden og vedlikeholdskostnadene som bidrar til total negativ netto nytte. D2 kommer best ut med minst negativ netto nytte. 5.3.2 Landskapsbilde Områdebeskrivelse og verdivurdering Planområdet tilhører den vanligste landskapsregionen ved Trondheimsfjorden. Regionen preges av store jordbruksområder under marin grense med forholdvis rolige former og konturer. Det bølgende leirbakketerrenget deles opp av og avgrenses av skogkledte åsdrag. Bergformasjoner rundt Rungstadvatnet og øst for Asphaugen danner de overordnede landformene i området. Ryggen av løsmasser på Asphaugen er en markert terrengform som deler planområdet i to landskapsrom: Et lukket småskala landskapsrom rundt Rungstadvatnet, og et åpent storskala landskapsrom mot nord. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 16/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-1: Fra Asp gård mot Asphaugen. Bebyggelsen på Asphaugen ligger på toppen av åsryggen som skiller landskapsrommet ved Rungstadvatnet fra de vide jordbruksområdene nord for Asphaugen. Figur 5-2: Fra Asphaugen sett mot nord. Fv. 17 retning Namsos tar av omtrent midt i bildet. Området preges av markerte skogkledte åser øst for Asphaugen og vekslende forholdsvis flate jordbruksarealer oppbrutt av skogpartier mot nordvest. Sammenhengende skogarealer finnes på østsida av Asphaugen/Rungstadvatnet og på høydedragene på vestsida. Granskog er den dominerende skogtypen i området. Rungstadvatnet er det eneste store vannet i området. Sør- og vestsida av vannet har en buktende strandlinje med odder og viker, og grunne partier med sumpvegetasjon. Både veglinje A3 og veglinje D2 ligger i området som er vurdert å ha middels verdi i henhold til håndbok H140. Omfang og konsekvens Sør for Rungstadvatnet er alternativene like. Ny lokalveg på vestsiden av E6 knyttes til Eggevegen i eksisterende kulvert. Det vil bli en høy ensidig fjellskjæring i området sør for Rungstadvatnet som bør utformes med fjellhyller for å dempe landskapsinngrepet. Ensidig bergskjæring vil ikke være så dominerende i området da det er flere bratte skrenter i området. Figur 5-3: Prinsippsnitt som viser fjellskjæring med hyller i området sør for Rungstadvatnet (Både A3 og D2). Videre øst for Rungstadvatnet etableres en høy skjæring. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 17/35

E6 Selli Asphaugen Trøa multiconsult.no Planbeskrivelse 5 Samfunnsøkonomisk analyse Figur 5-4 : Skjæring gjennom fjellparti øst for Rungstadvatnet som bør utformes med fjellhyller (Både A3 og D2). Den høye skjæringa vil bli dominerende og godt synlige fra området vest for vannet. Ca. 22-26 meter Figur 5-5 : Skjæring for veglinja som går øst for Rungstadvatnet, sett i retning nord (Både A3 og D2). Nord for Rungstadvatnet går A3 og D2 i ulike traseer. A3 går rett fram over myrpartiet og treffer dagens E6 like sør for sentrum av Asphaugen. D2 går i ytterligere en skjæring lenger øst, li k e sør for skytebanen, og går deretter øst for Asphaugen sentrum. Figur 5-6 : Prinsipps nitt av alternativ D2 i skjæring i området ved skytebanen, utkant av myrområdet. 416474 - PLAN - PBL - 03 15.09.2015/rev_ 01 SID E 18 / 35

E6 Selli Asphaugen Trøa multiconsult.no Planbeskrivelse 5 Samfunnsøkonomisk analyse Ca. 2 5-30 meter Figur 5-7 : Illustrasjon av nordligste skjæring for alternativ D2 sett i retning nord. Ca. 2 5-30 meter Figur 5-8 : Illustrasjon av nordligste skjæring for alternativ D2 sett i retning sør. D2 har to dominerende skjæringer, mens A3 har én skjæring. A3 gjennom Asphaugen med ny lokalveg på østsida, vil som vedtatt alternativ medføre store dominerende trafikkarealer som sprenger skalaen i landskapet og forsterker den visuelle barrieren gjennom tettstedet. D2 vil også medføre et stort inngrep og bli en barriere, men i noe mindre grad enn A3. 416474 - PLAN - PBL - 03 15.09.2015/rev_ 01 SID E 19 / 35

E6 Selli Asphaugen Trøa multiconsult.no Planbeskrivelse 5 Samfunnsøkonomisk analyse Holbergs Auto Figur 5-9 : Prinsipps nitt gjennom Asphaugen for A3. Her er vegen senket med murer på hver side med støyskjerm på toppen. Boliger Skjerm/voll vil etableres ca. her Skjerm/voll vil etableres ca. her Figur 5-10 : Prinsipps nitt for alternativ D2 ved Asphaugen. Nord for krysset med fv. 17 er alternativene uendret fra gjeldene kommunedelplan. Samlet vurderes alternativene å få litt mer negativ konsekvens enn det som ble vurdert i gjeldende plan på grunn av flere fjell skjæringer. Både A3 og D2 får konsekvens (- -). Konsekvensen middels negativ rommer mye i henhold til konsekvens vifta i håndbok 140. Når verdien traseene ligger i har middels verdi, vil omfanget kunne variere n oe innenfor dette, men vi havner fortsatt ut på middels negativ konsekvens. D2 kommer noe bedre ut enn A3. Selv om D2 har flere fjell skjæringer vil A3 medf øre et større inngrep i landskapsrommet sør for Asphaugen, me d store dominerende fyllinger. D2 ligger bedre til i landskapsrommet og veglinja ligger i dette området på terreng. I tillegg ligger A3 nærmere Rungstad vatnet, og vil få fyllinger som går nesten ut i vannkanten. A 3 berører dermed så vidt et området som er vurdert å ha større verdi (Rungstadvatnet). 5.3.3 Nærmiljø og friluftsliv Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 5-11 : Asphaugen sett mot øst. 416474 - PLAN - PBL - 03 15.09.2015/rev_ 01 SID E 20 / 35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Det er totalt ca. 60 boliger i influensområdet. De områdene med flest bosatte er på vestsiden av Rungstadvatnet med 13 boliger og «sentrumsområdet» på Asphaugen med til sammen ca. 23 boliger. Mange av boligene opplever i dag nærheten til hovedvegen som problematisk på grunn av trafikkstøy og trafikksikkerhet. Ved Rungstadvatnet har flere av boligene vanskelige avkjørsler direkte fra E6. Det er i dag ingen skoler eller barnehager innenfor influensområdet. Landbruk er en dominerende næring, det er flere arbeidsplasser knyttet til landbruket. Holbergs Auto (bilforhandler/ verksted og bensinstasjon) har flere fast ansatte, samt flere midlertidig ansatte tilknyttet bensinstasjonen sommerstid. Samfunnshuset og bensinstasjonen er de viktigste møteplassene for de som bor i området. Friluftsområdene knyttet til Rungstadvatnet og Byafjellet er også fellesarenaer der beboerne i området møtes. Mellom Asphaugen og Rungstadvatnet ligger Egge Skytterlags anlegg. E6 er ei viktig kommunikasjonsåre også for myke trafikanter gjennom området. Vegskulderen er stort sett svært smal. Gående og syklende må ut i vegbanen for å komme seg frem. Det som er av stinett for gående i området er i hovedsak mindre turstier og skogsbilveger som brukes i forbindelse med rekreasjon. Figur 5-12: Til venstre: Gapahuk og fiskebrygge ved Rungstadvatnet med båter som kan lånes. Til høyre: Eksisterende rasteplass ved Rungstadvatnet. Ved Rungstadvatnet har grunneierne med støtte fra offentlige myndigheter tilrettelagt for friluftsliv med sti fra E6/rasteplassen langs vannet bort til en gapahuk. I tillegg er det anlagt fiskebrygge med to båter for fritt utlån. De nærmeste skogsområdene ved boligene langs Rungstadvatnet og på Asphaugen har lokal verdi for lek og opphold. Byafjellet (Et område øst for Rungstadvatnet) har status som regionalt friluftsområde. Asphaugens identitet er i stor grad knyttet til at hovedvegen deler seg her (kryss E6/fv. 17). Rasteplassen ved vannet er fast stoppested for mange reisende langs E6. Det er bussholdeplasser for både nord- og sørgående busstrafikk lang E6 ved Rungstadvatnet og på Asphaugen. Rutebusser, skolebusser og ekspressbuss (Namsos Trondheim) gir god bussforbindelse mellom Asphaugen og Steinkjer og har brukbar forbindelse vestover og nordover. Begge alternativene ligger i området som er vurdert å ha liten verdi for friluftslivet ut fra metodikk i håndbok H140. Dette med unntak av området nær Rungstadvatnet som er vurdert å ha middels verdi. Området over Asphaugen er vurdert å ha liten til middels verdi. Omfang og konsekvens 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 21/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Gjennom området nær Rungstadvatnet går vegen i fjellskjæring, men vil ikke røre vannet eller opparbeidet kantsone i nevneverdig grad. En positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv er at eksisterende vegtrasé får status som lokalveg, og vil uavhengig av hvilket alternativ som velges bli en lite trafikkert veg som kan benyttes av gående og syklende. For friluftslivsinteressene er det generelt positivt at hovedvegen legges lengst mulig unna vannet. Begge alternativene gir utfordringer i forhold til tilgjengeligheten til Byafjellet. D2 kommer også i direkte konflikt med skytebanen og dens sikkerhetssoner. Skytebanen må flyttes/justeres i forhold til dagens beliggenhet. Det er generelt negativt for begge alternativer at vegen nå blir liggende i fjellskjæring i stedet for tunnel. Den vil representere en økt barriere for allmennheten. Støy Støysonekart er vedlagt. Disse viser hvor det planlegges støyskjerm eller støyvoll. På eiendommer som fortsatt ligger i gul sone er det aktuelt med lokale tiltak. Endelige løsninger vil fastsettes gjennom arbeidet med regulerings- og byggeplan. Tabell 5-3: Antall hus i gul og rød sone for alternativ A3 og D2. Antall boliger Rød sone (>65 db) Gul sone (>55 db) 0 Uskjermet 42 10 A3 Uskjermet 9 40 Skjermet 4 41 D2 Uskjermet 6 36 Skjermet 0 35 For D2 blir færre berørt av støy enn A3, og ved skjerming er det ingen boliger i rød sone. Begge alternativene reduserer støy- og trafikksikkerhetsplager for boligene ved Rungstadvatnet. For tettstedet Asphaugen innebærer de ulike alternativene både store positive og store negative konsekvenser. Begge alternativene er noe mer negative enn i gjeldende plan på grunn av barrierer som ligger i skjæringer der det tidligere var planlagt tunneler. D2 er samlet sett noe bedre enn A3. A3 gir mest støy og støvplager samt størst barrierevirkning på Asphaugen der det bor og ferdes mest folk. D2 er vurdert til (0/-), og A3 er vurdert til (-) 5.3.4 Kulturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Det er registrert flere ulike kulturmiljøer innenfor influensområdet. Kulturmiljø: Asp og Litj-Asp 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 22/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Gårdsbygningene på Asp danner et tradisjonelt tun og vegen går gjennom tunet, noe som er typisk for gamle gårdsbruk i Trøndelag. Det ligger et gravfelt nord for gården Asp. Figur 5-13: Asp sett mot vest. Kulturmiljø 3: Rungstad gård Nordvest for gården Rungstad er det funnet to gravhauger og gravrøys som er datert til jernalderen. Gravhaugene er plasser med fin utsikt over Rungstadvatnet. Det er også gjort en rekke løsfunn på gården, blant annet økser og sverd, alle datert til yngre jernalder. Kulturmiljø: Asphaugen Samfunnshus Delområdet ligger i Asphaugen sentrum og består av en gammel skolebygning. Omfang og konsekvenser Ingen av alternativene berører kulturmiljøer. 5.3.5 Naturmiljø Områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Dette er den mest typiske barskogsonen, og det er store skogsområder i øst og nord. Hele skogs-/myrområdet nord for Rungstadvatnet er et viktig beiteområde for elg. Vegen går forbi Rungstadvatnet. Det inngår i vannområde Inn-Trøndelag. Gjennom klassifiseringsarbeidet som er gjort i forbindelse med implementeringen vanndirektivet blir den økologiske tilstanden i vannet vurdert som svært god. Vannet er dog registrert å i stor grad være påvirket av diffuse kilder til forurensning. Dette kommer av vegsalting av E6. Avrenning fra jordbruksvirksomhet nevnes også som middels påvirkningsgrad. I kommunedelplan for vannforsyning og avløp fra 2002 beskrives vannet som en av fem innsjøer i Steinkjer som kommer inn under den dårligste tilstandsklassen - meget dårlig - i Miljødirektoratets klassifiseringssystem mht. oksygenmetning og konsentrasjon av næringssalter. I en undersøkelse av tungmetaller i innsjøen fra 2010 kommer vannet som ubetydelig og moderat påvirket. Rungstadvatnet er kartlagt som en naturtype: rik kulturlandskapssjø. Her er det registrert en rekke andefugl, og flere rødlistede fuglearter er også observert. De fleste av disse må nok regnes som forbipasserende, men innsjøen er en viktig hekkebiotop for flere arter. Det er også et stort mangfold av øyenstikkere knyttet til Rungstadvatnet. Både innløps- og utløpsbekkene til Rungstadvatnet har gode forhold for ørret, og er gytebekker. Gjennom egen kartlegging ble det beskrevet en ny naturtype, Skuggedalsenget. Området er definert som gammel barskog, utforming: gammel granskog. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 23/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Det er myrsystemer nordøst for Rungstadvatnet. Fylkesmannen påpeker viktigheten av å opprettholde hydrologien mellom myrsystemene og vatnet. Langs dagens E6 er det dyrka jord og spredt bebyggelse. Disse områdene har liten verdi for naturmiljøet. Figur 5-14: Innløpsbekk (Nesja, til venstre) og utløpsbekk (Selesbekken, til høyre). Begge har gytemuligheter for ørret. Det ble også observert småfisk i disse bekkene under befaring. Figur 5-15: Selesbekken under E6 til venstre og Steinsengbekken til høyre. Ørret klarer fint å svømme gjennom begge disse kulvertene. Landbruksenheten i Steinkjer kommune opplyser at det er en del viltpåkjørsler like sør for Rungstadvatnet. Hjorteviltregistrert har tre registreringer her de siste fem årene, to rådyr og én elg. Elg fra skogsområdene i øst trekker vestover til Rungstadvatnet høst/vinter, og oppholder seg i her i vinterhalvåret. Det er godt elgbeite i området, bl.a. med vannplanter. Figur 5-16: Område med registrerte viltpåkjørsler. Fra Steinkjer kommune. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 24/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Begge alternativene berører områder ved Rungstadvatnet og Skuggudalsenget som er definert å ha middels til stor verdi. Ellers har området liten til middels verdi sør for Asphaugen, og liten verdi nord for Asphaugen. Omfang og konsekvenser Begge alternativene gir en lang lukking av Selesbekken helt sør i planområdet. Bekken legges under både E6 og ny lokalveg. Her er det viktig at bekkebunnen utformes på en måte som ikke hindrer fiskevandring (uten store høydeforskjeller, egnet substrat og etablering av djupål som konsentrere vannet i en kanal ved liten vannføring. Forbi Rungstadvatnet legges alternativene i dyp skjæring. Dette vil gi større arealbeslag i skogsmark, samtidig som barriereeffekten øker sammenlignet med vedtatt alternativ. Videre går A3 gjennom utkanten av den registrerte naturtypen Skuggedalsenget. Selv om det bare er utkanten som berøres, vil det her blir store skjæringer, og det er en fare for at en stor del av naturtypen ødelegges. Videre legges alternativet rett over myrområdet sør for Asphaugen. Denne myra vil for en stor grad bli ødelagt og miste sin økologiske og hydrologiske funksjon i samspill med Rungstadvatnet. Her krysses også innløpsbekken, slik at gyteområdene blir liggende oppstrøms vegen. Det er ikke vanskelig å utforme en kryssing som fungere for ørret, men et slikt inngrep er likevel negativ. Vedtatt alternativ har tilsvarende konsekvenser her. D2 går rett gjennom den registrerte naturtypen og ødelegger den totalt. Den mer østlige føringen gjør at myra ikke påvirkes på samme negative måte som A3. Kryssing av innløpsbekken er også lengre opp, noe som er mindre negativt. Sammenlignet med vedtatt alternativ bedømmes A3 å være noe mer negativt siden tunnel utgår og barriereeffekten øker. Det gis middels negativ konsekvens ( ). D2 har den samme økning i barriereeffekt, og vil i tillegg på sin side ta større beslag i en naturtype. På den andre siden spares et myrområde, avstand til Rungstadvatnet og er noe større og kryssing av gytebekk er mer gunstig. Samlet sett gis dette derfor også middels negativ konsekvens ( ). 5.3.6 Naturressurser Områdebeskrivelse og verdivurdering Området hører til jordbruksregion Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder. Steinkjer er den største landbrukskommunen i Nord-Trøndelag, både med tanke på jordbruksareal, melkemengde og avvirkning fra skogen. På dyrket jord innenfor planområdet drives det gras- og kornproduksjon. En del dårligere arealer er tatt ut av produksjon, og i ferd med å gro igjen. På gården Svenning produseres jordbær. I markslagsdataene som er innhentet ligger det informasjon om dyrkbar jord. I planområdet er skogen rett sør for Rungstadvatnet, området mellom Rungstadvatnet og Asphaugen (øst for E6) og de store flate arealene med høgbonitetsskog ved kryss med fv. 17 og ved parsellslutt markert som lettbrukt dyrkbar jord. Øst for Rungstadvatnet og E6 er det store skogsområder med produktiv granskog. Dette eies av gårdene i området. Ut over dette er det ingen utmarksressurser, men all annen skog er potensiell vedskog. Området hvor A3 og D2 ligger i skjæring sør for Rungstadvatnet er vurdert å ha liten til middels verdi. Området over Asphaugen med landbruksareal er vurdert å ha stor verdi. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 25/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse Omfang og konsekvens Begge de nye alternativene tar noe mer skog enn vedtatt alternativ siden tunnel er erstattet med skjæring. Når det gjelder fulldyrket jord har A3 tilnærmet samme beslaget som vedtatt alternativ. Det er tidligere beregnet til 43 dekar. Det ble i den fasen også gjort beregninger for D2. For fulldyrket jord var beslaget i samme størrelsesorden, 37 dekar. Her er imidlertid ikke ny og gammel D2 helt sammenlignbare. Tidligere gikk D2 rett inn på E6 nord for Asphaugen, og ikke gjennom landbruk/skog som nå med felles føring med A3 vest for dagens E6. Nå har D2 trolig et noe større beslag av dyrket jord siden det er mer fulldyrket jord som berøres øst for Asphaugen enn for A3 som går gjennom tettstedet. Forskjellen er imidlertid liten. Det er ikke knyttet driftsmessige ulemper for jordbruk til alternativene, men skogsdriften vil bli mer tungvint og det må sikres muligheter for drifstvegskryssinger av ny E6. Siden barriereeffekten øker kan begge alternativene ha en viss negativ konsekvens for jakt. Både A3 og D2 gis som vedtatt alternativ middels negativ konsekvens ( ). 5.4 Sammenstilling Alternativ 0 er ikke vurdert i sammenstillingen, da den allerede er forkastet i gjeldene kommunedelplan. Det er likevel alternativ 0 som er benyttet ved vekting av konsekvens både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. 5.4.1 Prissatte Det er utført netto nytteberegninger for av de to nye alternativene. Disse er sammenlignet med dagens situasjon. Alternativ A3 har en negativ netto nytte på kr 110 mill., mens tilsvarende tall for D2 er 70 (2014-kroner). Ingen av alternativene er altså lønnsomme, men D2 kommer best ut. Hovedårsaken er at investeringskostnaden er lavere enn for A3. A3 krever store kostnader med stabiliserende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen. I foreliggende kommunedelplan er både A3 og D2 gitt positiv netto nytte. Årsaken til dette er at det er lagt altfor lave investeringskostnader til grunn i disse beregningen. Med mer riktige tall ville en ny beregning av vedtatt alternativ gitt langt større negativ nytte enn de to som utredes nå. De to nye alternativene er nettopp lansert for å få mindre kostnader. 5.4.2 Ikke-prissatte Begge alternativene kommer ut med negativ konsekvens, og alternativ D2 er noe mindre negativ enn A3. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 26/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.4.3 Oppsummering Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser gir samme rangering i dette prosjektet. Ingen av alternativene er lønnsomme eller positive, men D2 har noen færre konflikter samt lavere investeringskostnad enn A3. Alternativ D2 rangeres som nummer 1. Tabell 5-4: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Landskap - - - - Nærmiljø og friluftsliv - 0/- Kulturmiljø 0 0 Naturmiljø - - - - Naturressurser - - - - Samlet vurdering av ikke-prissatte A3 D2 - - -/- - Rangering ikke-prissatte 2 1 Netto nytte prissatte (mill. 2014-kr) -110 mill. -70 mill. Rangering prissatte 2 1 Samfunnsøkonomisk vurdering Negativ Negativ Rangering 2 1 5.5 Andre konsekvenser 5.5.1 Grunnforhold Grunnforhold er utredet i forbindelse med kostnadsoverslag våren 2015. Konklusjoner er framstilt i et eget notat som er vedlagt kommunedelplanen. Endelig vurderingsrapport og datarapport for grunnundersøkelser vil endelig ferdigstilles i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Foreslått veglinje er valgt ut fra kjente grunnforhold og optimalisert for å unngå store tiltak der dette er mulig. D2 er klart bedre enn A3 med tanke på grunnforhold. A3 vil kreve omfattende tiltak over myrområdet sør for Asphaugen. 5.5.2 Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi er utredet i denne fasen med tanke på gjennomførbarhet og kostnader. 5.5.3 Vassdrag og flom Det er utført en hydrologisk analyse av alle berørte områder for de forskjellige alternativene i gjeldende kommunedelplan. 200-års flomberegning er lagt til grunn for all beregning samt Statens vegvesens krav om klimapåslag på 40 prosent ved kryssing av veg. All videre planlegging tar utgangspunkt i dette for å beregne minste nødvendige dimensjon for kulverter/stikkrenner (betong) for å krysse de forskjellige elver/bekker som må krysses. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 27/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 5 Samfunnsøkonomisk analyse 5.5.4 Deponiområder Deponiområder utredes i forbindelse med reguleringsplanen. Se kapittel 7.2.9 for mer omtalte på dette plannivået. 5.5.5 Anleggsperioden Sigevann fra steinfyllinger vil sannsynligvis utgjøre den største forurensningsfaren i forbindelse med anleggsdriften. Det er en forutsetning at alle boliger og næringsvirksomhet skal ha tilgjengelighet i hele anleggsperioden. Ved ekstrem nedbør eller spesielle værforhold bør det vurderes om anleggsarbeider ved vannet skal stanses i perioder. 5.6 Lokale og regional utvikling Totalt sett vurderes det at både gjeldende alternativ A3 og foreslått alternativ D2 har et bedre hovedvegsystem enn dagens veg. Ny veg gir positive virkninger for regional utvikling i forhold til transport- og markedsmuligheter. De lokale virkningene, spesielt markedsmulighetene for Holbergs Auto med bensinstasjon vurderes å være negative med tanke på noe redusert tilgjengelighet. Sannsynligheten for at bensinstasjonen vil legge ned er tilstede, og dermed vil det også kunne bli lagt ned arbeidsplasser lokalt. For alle virksomhetene som i dag ligger langs dagens E6 vil ny veg kunne ha negative virkninger på grunn av lengre atkomstveg og dermed dårligere tilgjengelighet. Det er et område G1 som er avsatt til næringsformål i gjeldende kommunedelplan for Asphaugen. Ny veg griper noe inn i området på grunn av fyllingsutslag. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 28/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 6 Anbefaling av vegtrasé 6 Anbefaling av vegtrasé 6.1 Vurdering av måloppnåelse Måloppnåelsen er god for de fleste målene med unntak av målet om å redusere klimagassutslipp generelt. Miljøulemper for boliger langs Rungstadvatnet blir redusert siden dagens E6 blir avlastet. 6.2 Anbefaling Med bakgrunn i den samfunnsøkonomiske analysen, vurdering av andre konsekvenser samt vurdering av måloppnåelse, anbefales alternativ D2 som det beste utbyggingsalternativet. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 29/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 7 Planbeskrivelse 7 Planbeskrivelse 7.1 Veglinje D2 Nedenfor viser kartet alternativ D2, som er den foreslåtte veglinje i revidert kommunedelplan for Asphaugen. Figur 7-1: Oversiktskart som viser alternativ D2. 7.1.1 Tekniske forhold Tekniske forhold for vegen er beskrevet i kapittel 4.2. Det etableres kontrollplass og hvileplass for tunge kjøretøy ved krysset med fv. 17. I tillegg vurderes muligheten for å etablere rasteplass og innfartsparkering. Støyskjerming av boliger og eventuelle støytiltak på bolig vil bli vurdert i reguleringsplanfasen. Flere boliger har støynivå over anbefalte grenseverdier. 7.1.2 Gående og syklende Gående og syklende ivaretas gjennom nytt lokalvegsystem på Asphaugen via dagens E6 langs Rungstadvatnet. Trafikken som blir igjen på dagens vegnett vil bli så lav at det er forsvarlig at gående og syklende deler areal med kjørende. 7.1.3 Lokalvegsystem på Asphaugen Det er flere alternative løsninger for lokalvegsystemet. Kommunedelplanen åpner for ulike løsninger og tar ikke endelig stilling til lokalvegsystem. Figur 7-2: Alternativ D2 med lokalvegsystem. Alternativ med g/s-bru over E6. Lokalvegen føres til fv. 17 på hver side av E6. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 30/35

E6 Selli Asphaugen Trøa Planbeskrivelse multiconsult.no 7 Planbeskrivelse Alternativ løsning for lokalvegsystemet er å etablere en kjørebru med en avkjøringsrampe mellom Holbergs Auto og boligbebyggelse. Figur 7-3: Alternativ D2 med avkjøringsrampe til kjørebru over E6. Det er også mulig å etablere kjørbar bru for lokalvegsystemet uten å etablere avkjøringsrampe. Figur 7-4: Alternativ D2 med lokalveg i kjørebru over E6 uten avkjøringsrampe. 7.1.4 Adkomst til dyrka mark og skog Adkomst til dyrka mark og skogeiendom skal sikres gjennom den videre planlegging. Aktuell undergang/kryssing av E6 er tatt med i kommunedelplanen. 7.1.5 Adkomst til Holbergs Auto Adkomst til Holbergs Auto vil ivaretas via nytt lokalvegsystem. 7.2 Konsekvenser av planforslaget 7.2.1 Framkommelighet Ny E6 vurderes å gi svært god framkommelighet med fartsgrense 90 km/t og uten avkjørsler. Stigningsforholdene er innenfor kravene uten noen fravik. På lokalveg langs Rungstadvatnet blir trafikken redusert til ca. 200 i ÅDT, noe som er svært positivt for gående og syklende og lokalmiljøet. 416474-PLAN-PBL-03 15.09.2015/rev_01 SIDE 31/35