nkluderende A rbeidsliv IA-bedrifter i Norges Bilbransjeforbund

nkluderende A rbeidsliv IA-bedrifter i Norges Bilbransjeforbund

Bilbransjen og inkluderende arbeidsliv Norges Bilbransjeforbund (NBF) ønsker med dette heftet å synliggjøre inkluderende arbeidsliv (IA) og hva det å bli IA-bedrift har betydd for noen utvalgte medlemsbedrifter. Vi har valgt ut bedrifter med forskjellig størrelse og fra forskjellige deler av landet for å få et mest mulig representativt utvalg. Ved å lese heftet håper vi at flere skal bli nysgjerrige på hva IA er og selv bli en IA-bedrift. HMS-rådgiver Hans Ragnar Braathen IA dreier seg om å arbeide med holdninger, verdier, tydelig lederskap og endring av fokus. Å være en IA-bedrift gir uttrykk for at bedriften tar de ansatte på alvor og jobber for å få en best mulig arbeidsplass med lite sykefravær, plass til alle som vil og kan arbeide og en god seniorpolitikk. Inkluderende arbeidsliv har vært en stor suksess slik at regjeringen og partene i arbeidslivet vil videreføre inkluderende arbeidsliv etter år 2005. Form og innhold i avtalen for inkluderende arbeidsliv etter 2005 vet vi foreløpig ikke hvordan vil bli. De ansatte i bilbransjen er bedriftenes viktigste ressurs. Derfor må de bli tatt godt vare på og gitt den service som trengs. Inkluderende arbeidsliv handler bl.a. om å få en bedre og mer lønnsom arbeidsplass som tar hånd om de ansatte på en god måte. De ansatte vil være mer tilfredse og kunne yte mer i en bedrift som har god personalledelse med fokus på forebyggende HMS-arbeid. Å være IA-bedrift er et kvalitetsstempel som har betydning for bl.a. rekruttering til nye stillinger. Bedriften blir en mer attraktiv arbeidsplass. Det å være IA-bedrift fungerer også som en forsikringsordning og et sikkerhetsnett. Inkluderende arbeidsliv gir samtidig økt verdiskaping og en lønnsom bedriftsutvikling. Vi håper heftet vil gi inspirasjon til at flere vil kontakte trygdeetaten eller NBF for å bli en IA-bedrift! September 2005 2 Hans Ragnar Braathen

Innhold Bilbransjen og inkluderende arbeidsliv... 2 HMS-rådgiver Hans Ragnar Braathen Å være IA-bedrift... 4-5 - det lønner seg og alternativet er dårligere Intervju med Sven Kvia jr. og Syver Leivestad Med fokus på nærvær... 6-7 - og et sykefravær på bare 2 %! IA-bedriften Bertel O. Steen IA-bedrift med mer åpenhet og økt samarbeid... 8-9 IA-bedriften Toyota Asker og Bærum Ekspanderende IA-bedrift... 10-11 IA-bedriften Killi Bilsenter Slitesterke mekanikere... 12-13 IA-bedriften Mjøsbil IA-avtale som forebygging... 14 IA-bedriften Vestmo Motor A/S Fakta om et mer inkluderende arbeidsliv... 15 Utgitt av Norges Bilbransjeforbund, september 2005. Tekst og foto Hans Ragnar Braathen og Gunnar Treu Jacobsen. Opplag: 4000 3

Å være IA-bedrift det lønner seg og alternativet er dårligere! Vi utfordrer president Sven Kvia jr. og administrerende direktør Syver Leivestad i Norges Bilbransjeforbund. Hvorfor bør flere medlemmer i NBF bli IA-bedrift? Syver: Sven: Fordi det lønner seg! Det gir penger på bunnlinjen! Redusert sykefravær øker trivselen, det blir flere til å utføre jobbene og overtiden blir redusert. Man unngår da å leie inn ekstra personell som koster dyrt. Å bli IA-bedrift betyr økt fokus på sykefravær, samarbeidet og på dialogen mellom ansatte og ledere. Fordi vi må nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv alternativet er dårligere! Følger vi ikke opp Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og får flere IA-bedrifter blant våre medlemmer, er det stor fare for at arbeidsgiver må betale flere sykmeldingsdager. Alle har interesse av at målene i avtalen oppfylles! Hvorfor er det betydelig lavere antall IA-bedrifter i NBF enn i NHO? Syver: Sven: Andelen NBF-bedrifter som har tegnet IA-avtale er ikke god nok, vi har et stort potensiale! Det er gjort mye godt arbeid, men vi må ha flere bedrifter med oss. En spesiell utfordring er alle de små og mellomstore bedriftene våre. NBF vil nå spre de gode eksemplene, der det å være IA-bedrift har ført til resultater. Vi har mange suksesshistorier fra egen bransje. Les bedriftsreportasjene i dette heftet! Jeg er også valgt inn i styringsgruppen for IA-arbeidet i NHO. Det forpikter! Som medlem i styringsgruppen får jeg førstehåndsinformasjon som er nyttig for å kunne følge med på siste nytt innen IA, samt at denne informasjonen vil jeg videreformidle til våre medlemmer. IA vil bli mer profilert og det vil bli mer bidrag til vår egen organisasjon. NBF har anbefalt medlemsbedriftene fra dag en å bli IA-bedrift. Det gikk tregt i starten og mange var avventende. Flere ledere og tillitsvalgte var skeptiske, men har innrømmet i ettertid at IA har noe for seg. I egen bedrift var vi også noe avventende, men opplever nå at det å være IA-bedrift har gitt resultater. Det er blitt større åpenhet i oppfølgingen av sykefravær. De fire samarbeidspartene i sykefraværsarbeidet ledelsen, ansatte, BHT og trygdekontor er mer i dialog. Det vi kanskje var mest skeptiske til var at alle IA-bedrifter må innføre 24 egenmeldingsdager. Vi har ennå ikke hørt om noen som har klaget på misbruk. Hadde det skjedd, ville vi sikkert fått høre det! 4

Utfordringen for NBF er nå å få med de små og mellomstore bedriftene. Hvordan skal vi få det til? Syver: NBF har flest små- og mellomstore bedrifter. I gjennomsnitt har bedriftene 13 ansatte. Det er en ekstra stor utfordring å få med de små bedriftene. De små bedriftene har ofte lavt sykefravær og sier selv de ikke har problemer på dette området. Når en ansatt er borte fra jobben får det store konsekvenser for alle de andre. Samholdet og lagfølelsen er derfor meget stor i de mindre bedriftene. Bilbransjen har hatt og har fortsatt et lavt sykefravær. For å få flere til å bli med på IA vil vi sende ut mer IA-informasjon som er spesielt rettet mot de små og mellomstore medlemmene. Vi vil profilere flere av de små medlemmene som har tegnet IA-avtale for å vise fordelene disse har fått som IA-bedrift. Det er imidlertid de små som virkelig kunne trenge å bli IA-bedrift, de h ar jo ingen egen ansatt som jobber med HMS. Små- og mellomstore bedrifter vil ha meget god nytte av å bli IA-bedrift, spesielt med tanke på den gode hjelpen de vil få fra trygdeetatens kontaktperson. Ellers er det viktig å tenke på at IA-avtalen kan brukes forebyggende og som en forsikring, selv om det ikke eksisterer problemer i dag så er det ingen garanti for at det er slik i morgen! President i NBF Sven Kvia jr. IA-avtalen har i tillegg til målet om å redusere sykefraværet med 20 %, også som mål å få flere med redusert arbeidsevne i jobb og øke pensjoneringsalderen. Er det mulig å nå disse målene? Syver: Sven: Det har vært interessant å se hvordan bedriftene er blitt flinkere til å bruke funksjonsvurdering og fokusere på restarbeidsevnen i sykefraværsoppfølgingen. Her har det skjedd en holdningsendring som gjør at flere med redusert arbeidsevne kan være i jobb. Å ansette folk med redusert arbeidsevne har vi derimot ikke så mange eksempler på ennå. De som nærmer seg pensjonsalder nå har opplevd et tøffere arbeidsmiljø med mange fysiske belastninger. I dag er arbeidet lettere på grunn av den teknologiske utviklingen. Vi har bedre hjelpemidler og det er mer fokus på å arbeide riktig. Jeg tror de som er unge i dag vil ha mulighet til å stå lenger i jobb enn dagens seniorer. Administrerende direktør i NBF Syver Leivestad 5

Med fokus på nærvær og et sykefravær på bare 2 %! IA-bedriften Bertel O. Steen har innført detaljerte rutiner for nærværsoppfølging. Avdelingslederne har ansvar for oppfølging av enkeltpersoner og utvikling av arbeidsmiljøet. Bedriften er opptatt av trivsel og at ansatte får tilbakemelding på eget arbeid. Til sammen har tiltakene gitt gode resultater. Bertel O. Steen er merkeforhandler for Peugeot og Mercedes-Benz i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. På Råbekken i Fredrikstad er det både verksted, delelager og salgsavdeling. Bertel O. Steen Fredrikstad har 96 ansatte. Bertel O. Steens vei til å bli IA-bedrift startet med at Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Østfold tok kontakt. Rådgiverne fra Arbeidslivssentret var gode selgere, som raskt overbeviste ledelse og klubb om at de burde tegne IA-avtale. De ble lovet bistand med å få ned sykefraværet, og dermed bidro de også med å støtte opp om dagens sykelønnsordning. Et meget lavt sykefravær Bertel O. Steen hadde i 2003 et fravær på 7,3 %. Med målrettet og aktiv innsats ble fraværet redusert til 3,5 % i 2004! Til sammenligning hadde bilbransjen totalt et sykefravær på 5,1 % i 2004. Hva er så årsaken til at bedriften har så lave tall? - Det er fokus på HMS og sykefravær i hele konsernet, også i styret. Sykefravær er et fast punkt på hvert styremøte, sier daglig leder Gunnar Vignes. - Ved å bli IA-bedrift ble vi bevisstgjort på hvordan vi skal jobbe med nærvær og arbeidsmiljø. I hvert sykdomstilfelle Avdelingslederne har en viktig rolle i oppfølgingen av ansatte og av arbeidsmiljøet. Alle avdelingslederne har fått opplæring i rutinene. kontakter vi den ansatte og har en tett oppfølging. Det viser seg at det nytter, sier controller Svein Erik Klemetsen. - Trivsel og sykefravær henger sammen, vi har en arbeidsplass der folk trives. Det er lettere å bli syk når en ikke trives, tillegger hovedvernombud Freddy Andersen. Grundig innføring av rutiner for nærværsoppfølging Etter å ha underskrevet samarbeidsavtalen med Arbeidslivssenteret, startet ledelsen i samarbeid med ansatte nær- Trivsel og sykefravær henger sammen. Hovedvernombud Freddy Andersen. Med fokus på HMS og sykefravær. Daglig leder Gunnar Vignes og controller Svein Erik Klemetsen. 6

værsoppfølging. De valgte å bruke ordet nærvær, et mer positivt ord enn sykefravær. Det er laget flytskjema for nærværsoppfølging og maler for brev som skal sendes den sykmeldte på bestemte tidspunkter. Bedriften har fått gode forslag til rutiner fra eget konsern og fra Arbeidslivssenteret. Disse har blitt tilpasset og implementert. Som de selv sier: Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Første sykefraværsdag må den ansatte ringe sin leder, det holder ikke lenger med å sende en SMS eller legge igjen beskjed på sentralbordet. I denne samtalen snakker de om lengden av fraværet og eventuell mulighet for å bruke restarbeidsevnen. Etter åttende fraværsdag inviterer nærmeste leder den sykemeldte til et møte. På dette møtet diskuteres restarbeidsevnen igjen og hvordan den videre oppfølgingen skal foregå. Det skrives referat fra møtet. Ansvar og roller er klart definert i rutinene for nærværsoppfølging. På spørsmål om de ansatte opplever at de blir forfulgt med alle rutinene for nærværsoppfølging, sier hovedvernombudet: Tvert imot, vi føler at vi blir ivaretatt! Avdelingsledernes nye rolle Avdelingslederne har en viktig rolle i oppfølgingen av ansatte og av arbeidsmiljøet. Alle avdelingslederne har fått opplæring i rutinene. -Det viktigste er at lederne på alle nivåer benytter de verktøyene som IA gir oss, sier controller. -Lederne må i tillegg bry seg om medarbeiderne på sin avdeling. Hver enkelt ansatt må sees og få tilbakemelding på eget arbeid, tillegger daglig leder. Bedriften er også i gang med å innføre Mål- og utviklingssamtaler på alle nivåer. Slike samtaler skal gjennomføres minimum to ganger i året. På noen avdelinger vil samtalene arrangeres som gruppesamtaler. Samtalene vil gi ansatte muligheter til å fremme egne meninger og ønsker angående arbeidsinnhold, organisering av arbeidet og arbeidsmiljø. Samtalene gir også lederne en unik mulighet til å få tilbakemelding på egen ledelse og til å utvikle egen avdeling. I tillegg gjennomføres det hvert år en organisasjonsundersøkelse i hele konsernet. Resultatene brytes ned på avdelingsnivå, det gir mulighet til å lage oppfølgingstiltak. På siste måling fikk ledelsen generelt god skår, men de hadde et klart forbedringspunkt: De ansatte ønsket mer tilbakemelding på eget arbeid! God bistand fra Arbeidslivssentret Da Bertel O. Steen skrev samarbeidsavtale med Arbeidslivssentret, fikk de en fast kontaktperson. Ledelsen og hovedvernombudet har meget gode erfaringer med samarbeidet med denne rådgiveren. -Hun er en kjemperessurs på området sykefraværsoppfølging. For eksempel når det gjelder søknader om økonomisk støtte, da veileder hun oss i hvordan vi skal gå fram og er en pådriver for å få behandlet søknaden raskt, sier controlleren. -Og så vet hun hvem vi er, hun kjenner etter hvert bedriften og vi kjenner henne. Da er det enklere å ta kontakt, tillegger hovedvernombudet. Kontaktpersonen har også deltatt på informasjonsmøter om IA med alle ansatte og på samlinger med alle avdelingslederne. Hun Ved å bli IA-bedrift ble vi bevisstgjort på hvordan vi skal jobbe med nærvær og arbeidsmiljø. stiller på bedriften når de har behov for ekstern hjelp og denne tjenesten er gratis! Bertel O. Steen er også meget fornøyd med samarbeidet med bedriftshelsetjenesten - Hjelp 24. Av tiltak der de har fått bistand kan nevnes: kjemikaliekartotek, ryggskole, støv- og støymålinger samt førstehjelpskurs. Hjelp 24 deltar også aktivt i bedriftens AMU. Eksempler på enkeltsaker Bertel O. Steen har hatt vanskelige saker med enkeltpersoner der tett oppfølging og kreative løsninger har gitt et godt resultat. Da har Arbeidslivssentret vært gode å ha, og bedriften har også fått økonomisk støtte fra myndighetene til å legge forholdene til rette for fortsatt å beholde ansatte i jobb. En mekaniker med medfødt hørselsskade hadde i oppgave å følge opp kunder utenfor bedriften og hadde Konsentrert skadeoppretting. behov for å kommunisere med folk internt. På grunn av hørselsskader var telefon uaktuelt, en bærbar PC var derfor løsningen. Bedriften fikk støtte fra Trygdekontoret for å kjøpe det nødvendige utstyret. En annen mekaniker måtte, før de fikk nye løftebukker, stå i mange forskjellige ugunstige arbeidsstillinger mesteparten av arbeidsdagen. Det resulterte i flere korte sykemeldinger på grunn av ryggplager. Etter at nye løftebukker ble installert, er det ikke lenger hyppige sykemeldinger på denne arbeidsoperasjonen. Også her fikk bedriften økonomisk støtte til å gjennomføre tiltaket. Aktiv sykmelding er også benyttet med godt resultat. Når aktiv sykmelding brukes, er det ifølge ledelsen viktig at de som benytter ordningen føler de er til nytte og at arbeidsoppgavene tilpasses vedkommendes sykdom. For å få ordningen til å fungere best mulig, er det også en forutsetning med åpenhet og informasjon til andre ansatte på samme avdeling. Veien videre IA-bedriften Bertel O. Steen satser videre på økt nærvær via tett oppfølging av enkeltpersoners sykefravær, tilrettelegging for å forebygge fravær og oppfølging av arbeidsmiljøet. Det å bry seg om ansatte og gi tilbakemelding, slik at hver enkelt ansatt opplever at de blir sett og verdsatt, er noe av hemmeligheten bak suksessen med det lave sykefraværet. Og de er fortsatt opptatt av sykefraværsprosenten målet i 2005 er å ha et sykefravær på 5%. Eller et nærvær på 95 %! 7

IA-bedrift med mer åpenhet og økt samarbeid Ledelsen i Toyota Asker og Bærum er svært fornøyd med lovendringene som førte til ny sykmeldingspraksis. De valgte sammen med de ansatte å bli IA-bedrift. Samarbeidet med arbeidslivssenteret har gitt HMS-arbeidet en ny retning. Bedriften har gjennomført en rekke tiltak som har vist seg å gi resultater. Toyota Asker og Bærum er en fullverdig bilforhandler. I tillegg til å selge biler har bedriften eget verksted. Totalt er det 82 ansatte. De viktigste funksjonene er: mekanikere, opprettere, lakkerere, deleselgere og kundeveiledere. Toyota har en avdeling i Asker og en på Rud i Bærum. Hvorfor bli IA-bedrift? Bedriften hadde lenge slitt med et høyt sykefravær da ledelsen og klubben bestemte seg for å bli IA-bedrift i 2004. De ble overbevist på et møte med Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Akershus. Samtidig ble ny sykmeldingspraksis av 1. juli 2004 innført. -Det er nå mer tydelig hva bedriften skal gjøre og hvilket ansvar den enkelte ansatte har når det gjelder fravær, sier administrerende direktør Henrik Junker. Det viktigste med IA-konseptet er at det er blitt mer åpenhet og tillit i arbeidet med sykefravær. Bedriftene får mer informasjon, og det er mer dialog mellom ledelsen og den enkelte ansatte. Sykefraværet er den største tapskostnaden vi har, og vi må hele tiden jakte på forbedringspunkter for å få fraværet ned. -De ansatte vet at det etter første fraværsdag kommer en telefon. Det er også blitt bedre samarbeid om hvordan forholdene kan legges til rette for den enkelte, sier hovedvernombud Bjørn Are Mikkelsen. Begge er meget positive til endringene i lovverket. Med disse endringene, en kompetent kontaktperson på Arbeidslivssentret og mye motivasjon satte de i gang arbeidet. Oppfølging av langtidssykmeldte Det var langtidsfraværet som førte til høye tall på sykefraværsstatistikken, og det var derfor naturlig å starte med oppfølging av enkeltpersoner. Bedriften har gode erfaringer med å foreta en funksjonsvurdering. I noen tilfeller utfører den sykmeldte helt andre arbeidsoppgaver, men som det også er viktig for bedriften å få gjort. I andre tilfeller har den sykmeldte fått lettere arbeid innfor sitt eget område. Administrerende direktør og hovedverneombud er gjort kjent med at det kun er 50 % av de med fravær over 8 uker som kommer tilbake i jobb. Selv har de erfaring med at de fleste ansatte ønsker å delta i jobbfellesskapet og at det er lett å psyke seg ned når en er langtidsledig. Derfor er det nødvendig med tett oppfølging fra bedriften! Ny sykmeldingspraksis gir resultater. Administrerende direktør Henrik Junker og hovedvernombud Bjørn Are Mikkelsen Hvordan forebygge sykefravær? Det er hektiske arbeidsdager hos 8

Toyota Asker og Bærum. Kundene stiller større og større krav og det kan være tøft å ha kontakt med kunder størsteparten av arbeidsdagen. Vanskelige kunder er heller ikke uvanlig, til og med utskjelling kan forekomme. Derfor er morgenmøtene viktige, der er det mulighet til utblåsning og kollegastøtte. Kundeveiledere får også tid til å skjerme seg i løpet av dagen. -Vi har hatt eksempler på utbrenthet, og erfart hvor lang tid det tar før folk er på bena igjen. I slike tilfeller er det helt nødvendig å gi den ansatte nok tid, men det viktigste er å unngå utbrenthet. Forebygging er her et nøkkelord, understreker Junker. Sykefraværet i 2004 var 7,0 % i Toyota - mens gjennomsnittsfraværet i bilbransjen var samme år 5,1 %. -Sykefraværet er den største tapskostnaden vi har, og vi må hele tiden jakte på forbedringspunkter for å få fraværet ned, sier Junker. Opplæring av egne ansatte er også med på å forebygge fravær. Jobben blir mer spennende og de ansatte mer kompetente og trygge. Gjennom Toyota-skolen tilbys en rekke etterutdanningskurs. Fysisk arbeidsmiljø De siste årene har Toyota Asker og Bærum satt mer fokus på det fysiske arbeidsmiljøet. Bedriftens mål er at det også for en mekaniker skal være mulig å bli i yrket til pensjonsalder. Løftebord er i dag vanlig utstyr på verkstedet, avsug er installert der det er nødvendig og i tillegg enkelte løfteanordninger. Lavt sykefravær forutsetter bruk av riktig verneutstyr. Vernerunder med avdelingsleder og verneombud karakteriseres som medarbeidersamtaler om det fysiske arbeidsmiljøet. Etter å ha hatt noen skremmende nestenulykker, skal de også gjennomføre risikoanalyser. Både ledelse og arbeidsstokk har sikkerhet på dagsordenen, hevder administrerende direktør. Hovedvernombudet legger til at de ansatte opplever at de blir hørt, og resultatet av vernerundene viser at de ikke har det så verst allikevel. Samarbeid med Arbeidslivssentret og BHT -Kontaktpersonen på Arbeidslivssentret holder oss i øra. Han er en god støttespiller og hjelper oss med enkeltsaker. Han kan også orientere seg i jungelen av lover og bestemmelser og får dermed gjort tingene i riktig rekkefølge. Det sparer oss for mye arbeid. Samarbeidet fungerer veldig godt, sier Kontaktpersonen på Arbeidslivssentret holder oss i øra. Han er en god støttespiller og hjelper oss med enkeltsaker. Junker og Mikkelsen. De forteller videre at kontaktpersonen har fått til samarbeid mellom det lokale trygdekontoret og bedriften. Det har vært møter der enkeltsaker er løst, og det er da mye enklere for bedriften å ta kontakt neste gang. -Samarbeidet med BHT fungerer bra, men det kan bli bedre, foreteller Junker. BHT foretar en årlig helsesjekk av alle ansatte og de er diskusjonspartner i forhold til bedriftens fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Legenes sykmeldingspraksis og ansattes pensjonsalder På dette området er ikke administrerende direktør i Toyota Asker og Bærum like positiv. Han irriterer seg stadig over at funksjonsvurderingen ikke fylles ut på legenes skjema Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom. Han mener det er mange slurvete leger og har ved flere anledninger returnert skjemaet til legekontoret. Dessverre uten å få respons! Han ønsket en endring av legenes sykmeldingspraksis og hilste derfor endringen i lovverket velkommen. Det må legges mer ansvar på den enkelte arbeidsplass og den enkelte ansatte. Det har altfor lett for å bli lange fravær når leger sykmelder, understreker Junker. Administrerende direktør er også opptatt av at det i hans firma bør være mulig å være i full jobb til 67 år, også for bilmekanikerne. Fysiske arbeidsforhold er i dag i stor grad lagt til rette for det, men bedriften kan da ikke kreve at den enkelte yter like mye som før. Her mener han at det offentlige bør bidra i større grad, slik at flere kan nå normal pensjonsalder, også i bilbransjen! 9

Ekspanderende IA-bedrift Killi Bilsenter er en moderne og nytenkende bedrift. Ledelsen og de ansatte har gode erfaringer med å være IA-bedrift. Samarbeidet med Trygdeetatens arbeidslivssenter har gitt nye impulser, og tett oppfølging av enkeltansatte har resultert i kortere sykefravær. Killi Bilsenter har avdelinger på Otta og Lillehammer med til sammen 76 ansatte. Bedriften har ny karosseri-/lakkavdeling med lakkbokser og mobil IR-tørker. Et nytt mekanisk verksted med topp moderne verkstedutstyr ble ferdigstilt 20. juni i år. For å forbygge støyskader har de nye avdelingene spesielle takplater som absorberer støyen. Bedriften er ISO-sertifisert og lakkeringsverkstedet er miljøgodkjent. Ledelsen mener tiltakene også er en god investering i de ansattes helse og at det forebygger sykefravær. Killi Bilsenter og IA Det var i NBFs blad Bilbransjen daglig leder på Killi Bilsenter, Laila Killi, første gang leste om Inkluderende arbeidsliv. Hun ble nysgjerrig og ville vite mer. Ideologien bak Inkluderende arbeidsliv syn- tes interessant, og hun håpet at det å bli IA-bedrift ville gi nødvendig hjelp til å innføre gode rutiner og forebygge sykefravær i egen bedrift. I februar 2003 ble Killi Bilsenter IAbedrift. Rådgiveren fra trygdeetatens arbeidslivssenter Det er nå akseptert av de ansatte at avdelingslederen ringer og spør om sykefraværet og hva som bør gjøres for at den ansatte kan komme raskest mulig tilbake til jobb. holdt et informasjonsmøte, og avtalen ble undertegnet av arbeidstakerrepresentanten og arbeidsgiveren. Laila Killi er ærlig og innrømmer at det tok lang tid før hun virkelig oppfattet hva det var å være IA-bedrift. -Det er lett å følge i gamle spor, men nå fokuserer avdelingslederne og undertegnede på oppfølging av ansatte og igangsetting av tiltak som gjør at folk kommer raskere tilbake til jobb. Bedriften har lenge hatt god kompetanse på HMS. De har hatt en person på 40 % stilling siden -93, han har samtidig jobbet 60 % stilling for Gudbrandsdal Bilbransjeforening som verneingeniør. Han har fulgt opp HMS på en dyktig måte og vært aktivt med ved innføring av de nye sykefraværsrutinene. Killi Bilsenter har også hatt mye fokus på å redusere og forebygge ulykker, her er det brukt plakater for å informere og motivere de ansatte. De var også veldig tidlig ute med å ha bedriftshelsetjeneste for de ansatte. Avdelingsledere med gode IA-erfaringer Avdelingsleder Per Erik Hagen på karosseriavdelingen kan fortelle at IA har vært med på å gi et spark bak slik at det har blitt enklere å ringe opp den sykmeldte og gjennomføre en sykefraværssamtale. Hans Petter Skjellum, Laila Killi, Stein Haugen, Per Erik Hagen og Tor Magne Bjorgemoen hos Killi Bilsenter. -Det er nå akseptert av de ansatte at avdelingslederen ringer og spør om sykefraværet og hva som bør gjøres for at den ansatte kan komme raskest mulig 10

Nye utstillingsmodeller på Killi Bilsenter. tilbake til jobb. Det har vært en merkbar bedring i dialogen mellom de ansatte og avdelingslederne, sier avdelingsleder Per Erik Hagen. Han understreker videre at det er to store fordeler med å være IA-bedrift: Større fokus på kommunikasjon og muligheten til å starte aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning av trygdekontoret. Ledelsen har erfart at aktiv sykmelding brukes best når den starter tidlig i sykdomsforløpet. Erfaringer fra karosseriavdelingen er meget gode, der to av fire lakkerere har vært langtidssykemeldte. Den ene har vært ansatt på Killi Bilsenter i over 30 år. Han fikk problemer med skuldrene pga. overbelastning, og det førte til en kronisk lidelse. Det var tidligere dårlig oppfølging av den sykemeldte både fra lege, trygdekontor og arbeidsgiver. Etter at de nye rutinene kom på plass, har det fungert mye bedre. Den ene av de to har nå kommet tilbake på jobb i full stilling, den andre skal prøve seg ut på en tilrettelagt arbeidsplass, etter flere utredninger. Tilretteleggingen går ut på å utføre andre arbeidsoppgaver enn selve lakkeringsjobben. Bedriften har mottatt tilretteleggingstilskudd for å utforme en tilpasset kontorplass. Det var på et møte med trygdeetatens rådgiver at bedriften ble satt på sporet av hvilke muligheter og rettigheter de hadde som IA-bedrift. Trygdeetatens rådgiver er viktig for et godt IA-arbeid På delelageret har bedriften en ansatt med kronisk sykdom. Han er nå i 30 % jobb og 70 % sykemelding og jobber nå tre dager i uken fra kl. 12.00 til 16.00. Det er en stor fordel både for arbeidstaker og arbeidsgiver at den sykemeldte har faste tidspunkt når han er på bedriften. Det gjør det enklere å tilrettelegge Det å ha en fast kontaktperson på Arbeidslivssenteret har vært en stor fordel i en travel hverdag. på en optimal måte. Rådgiveren har i dette tilfellet hjulpet til med søknad om tilretteleggingstilskudd og PC-lån fra hjelpemiddelsentralen. Bedriften fikk økonomiske midler til å etablere en midlertidig arbeidsplass. Avdelingsleder Hans Petter Skjellum på mekanisk avdeling kan fortelle at trygdeetatens rådgiver var flink til å ta tak i papirarbeidet med søknader etc. - Det er nyttig og verdifullt å få hjelp til å fylle ut skjemaer og få tilgang til det vi har rett til, understreker Hans Petter Skjellum. De to ansatte som har fått en tett oppfølging fra overordnede er også godt fornøyde. De mener det er lettere å snakke om sykefravær etter at de ble IA-bedrift, og de understreker at det er i alles interesser å ha en god dialog om sykefraværet. Flere IA-bedrifter i Oppland! Laila Killi mener bedriften har blitt flinkere og raskere til å følge opp sykefraværssaker etter at de ble IA-bedrift. Utvidelse av antall egenmeldinger for IA-bedrifter (totalt 24 dager) har heller ikke blitt misbrukt. - Det å ha en fast kontaktperson på Arbeidslivssenteret har vært en stor fordel i en travel hverdag, sier hun. I Gudbrandsdal Bilbransjeforening er det totalt 34 medlemmer, kun 9 av disse er IA-bedrift. Laila Killi kan trygt anbefale andre bedriftsledere å gå inn på IA-avtalen. En slik avtale gir muligheter til tett oppfølging og det er lettere å snakke om hvordan saker kan løses best mulig mellom den syke og bedriften. 11

Slitesterke mekanikere Utarbeidet av Idébanken - inkluderende arbeidsliv Tekst/foto: Ruth Høyland Jønsrud/Pressekontoret Bilmekanikere over hele landet opplever slitasje i rygg, nakke og skuldre, noe som for mange fører til langtidssykefravær. Men i IA-bedriften Mjøsbil holder mekanikerne uvanlig lenge. På Mjøsbil legges det vekt på at mekanikerne skal få mest mulig variasjon og tilrettelegging i jobben. Daglig leder Jens Petter Markestad ved Mjøsbil ønsket i 2002 å sette fokus på sykefraværet i bedriften, og inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv med trygdeetaten.- Vi lagde nye sykefraværsrutiner, fikk avtale med bedriftshelsetjeneste og kiropraktor og dekket halvparten av treningskostnadene til de ansatte, forteller Markestad. Tidlig på banen For Markestad var det ikke mulighetene til økonomisk støtte fra trygdeetaten som motiverte til å bli IA-virksomhet. - Vi ønsket å komme tidlig på banen når noen begynte å bli syk, i tillegg til at vi ønsket lettere tilgang til bruk av aktiv sykemelding som virkemiddel. I starten var vi ikke så godt informert om hvilken hjelp vi kunne få, men da kontaktpersonen vår på trygdeetatens arbeidslivssenter tok kontakt fikk vi veldig god hjelp, sier Markestad. I likhet med mange andre ledere, syntes han at det i begynnelsen var litt vanskelig å ta kontakt med ansatte som var borte fra jobben på grunn av sykdom. - Det var litt ekkelt, men nå er alle vant til det, og forventer å bli kontaktet etter et par dager. Det er et poeng å komme i tidlig dialog når noen er syke, og å følge opp dette etter en periode. Vi har også laget et tilbud til de ansatte hvor de kan få time hos bedriftshelsetjenesten hvis det er lang ventetid hos den ordinære legen. Jeg har opplevd at folk har vært sykemeldt i ukevis mens de venter på time. Nå har Det er en menneskerett å bli syk, og det kan ikke IA gjøre noe med. Men IA-arbeidet gjør at vi får oversikt over hva som ligger bak tallene i sykefraværsstatistikken. Daglig leder Jens Petter Markestad og Jens Martin Vesteråa. vi også et tilbud til de ansatte som innebærer at de kan ringe kiropraktor og få kjapp behandling hvis de sliter med problemer med rygg eller nakke, forteller Markestad. Flytter fokus Som en del av IA-avtalen fikk også arbeidsstokken utvidet egenmeldingsperioden fra tre til åtte dager. - Det er tross alt en selv som vet best om man er i stand til å gå på jobb. Ordningen er basert på tillit, og fungerer veldig bra. Vi er opptatt av å flytte fokus fra etter syk til før syk, og samtidig se på hva som skjer innenfor de første åtte ukene av en sykemelding gjennom en oppfølgingsplan, sier Markestad. For han er det veldig viktig å holde folk på jobb så lenge som mulig, uten at de ødelegger helsa. - Statistikken viser at halvparten av de som har vært sykemeldt i mer enn åtte uker, ikke kommer tilbake i den jobben de hadde før. Bilmekanikere jobber i snitt i ti år i yrket sitt før de gir seg. Gjennom arbeidsdagen står de enten 12

med hendene over hodet eller med ryggen bøyd, noe som gir mye slitasje. Riktige sko og riktig utstyr er viktig. Vi er generelt åpne for å gjøre ting enklere og tilrettelegge der vi kan, forteller han. Sykefraværet ved Mjøsbil er fremdeles høyt - på 16 prosent. - Ser vi bort fra to langtidssykmeldte er fraværet på 7 prosent. Det positive er at korttidsfraværet går nedover, og målet er å komme ned i fire prosent i løpet av 2005, sier Markestad. Ødela ryggen Da Arnt Roger Strand ikke kunne fortsette i jobben som bilmekaniker på grunn av helsa, kunne daglig leder Jens Petter Markedstad tilby jobb på delelageret. Bilmekaniker Arnt Roger Strand begynte å bli plaget av vond rygg og nakke i 2002. Han gikk til kiropraktor når det ble ille, fungerte i noen dager før det ble vondt igjen, og måtte nye runder hos kiropraktor. F.v.: Daglig leder Jens Petter Markestad, kontaktperson fra Trygdeetatens arbeidslivssenter Jens Martin Vesteråa, mekaniker Arnt Roger Strand og verneombud Frode Øyen. - Til slutt bestemte jeg meg for å bli hjemme en periode for å se om det hjalp. Etter halvannen måneds sykmelding kom jeg tilbake på aktiv sykmelding, med tilrettelagte oppgaver hvor jeg blant annet ikke skulle gjøre tunge løft. Men i realiteten klarte jeg ikke å jobbe slik jeg burde, og etter to måneder ble jeg sykmeldt på nytt, Vi er opptatt av å flytte fokus fra etter syk til før syk. forteller Strand. - Vi lærte at når man først skal sette noen på aktiv sykmelding, må det planlegges skikkelig. Det må gjøres en konkret avtale om arbeidsoppgaver og arbeidsmengde, i tillegg til at alle kollegaer bør informeres om avtalen, sier Markestad. Han forteller at det er vanskelig å tilrettelegge for mekanikere, fordi nesten alle jobbene som skal gjøres innbærer belastende arbeidsstillinger, samtidig som det er vanskelig å få tak i vikarer som kan avlaste den som er på aktiv sykmelding. Ny jobb på jobben For Strand løste situasjonen seg da det ble behov for hjelp på delelageret ved Mjøsbil. - Heldigvis kunne vi tilby en annen jobb enn bilskruing. Strand fikk tilretteleggingstilskudd fra trygdeetaten. Tilskuddet ble brukt til kjøp av behandling, veiledning og opplæring. Og klok av skade begynte vi veldig forsiktig, forteller Markestad. Strand jobbet først bare noen få timer hver dag. For å beholde kontakten med jobben, spiste han lunsj med kollegaene daglig, eller stakk innom før og etter trening. I dag er Strand i 60 prosent stilling på delelageret, med sikte på å øke stillingsprosenten med 20 prosent annen hver måned. Fra 1. juni er det planlagt at han skal være tilbake i full jobb. Mjøsbil betaler lønn for den tiden Strand er på jobb, mens de øvrige prosentene dekkes av rehabiliteringsmidler. - Hadde det ikke vært for IA-avtalen vår, og kontaktpersonen på arbeidslivssenteret, hadde vi ikke visst om mulighetene vi hadde, eller fått tilgang til verktøyene som gjorde omplasseringen og tilbakeføringen gjennomførbar, sier Markedstad. Han er svært positiv til avtalen om inkluderende arbeidsliv, og tror den er viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet. - Det er en menneskerett å bli syk, og det kan ikke IA gjøre noe med. Men IA-arbeidet gjør at vi får oversikt over hva som ligger bak tallene i sykefraværsstatistikken Viktig variasjon Både verneombud Frode Øyen, Arnt Roger Strand og Jens Petter Markestad er skjønt enige om at det er viktig å legge til rette slik at mekanikerne får mest mulig variasjon og tilrettelegging i jobben. - Alt fra nye hjelpemidler til riktig utstyr spiller en stor rolle for sykefraværet. For eksempel går vi mye på betonggulv, og må være bevisste at vi har skikkelig sko for å unngå belastningsskader. Jobben bør være minst mulig statisk, og mest mulig variert. Tilbudet om trening har også betydd mye for forebyggingen, sier Øyen. Strand er spesielt fornøyd med oppfølgingen han har fått fra arbeidsgiveren. - Jeg har møtt forståelse og en løsningsorientert holdning hele veien. Det har vært veldig motiverende for meg å få luket bort belastende oppgaver, men samtidig slippe til og prøve andre ting, sier han. 13

Vestmo Motor A/S har valgt å bli IA-bedrift som et forebyggende tiltak. Det å ha en fast kontaktperson i trygdeetaten gir trygghet og å gi 24 egenmeldingsdager til de ansatte betyr tillit. Godt teamarbeid og delegering av ansvar til ansatte fører til trivsel og økt arbeidsinnsats. IA-avtale som forebygging Vestmo Motor A/S holder til på Kirkenær i Hedmark. Bedriften har syv ansatte og driver med skadereperasjoner og lakkering i tillegg til vanlig verkstedtjenester. Ledelsen og ansatte skrev under IA-avtalen i november 2003. Fast kontaktperson i trygdeetaten Hovedgrunnen til at ledelsen på Vestmo Motor A/S valgte å bli IA-bedrift, var at de har hatt flere ansatte med langtidssykmelding, saker som på daværende tidspunkt viste seg å være vanskelig å løse. Bedriften har ansatte fra fire forskjellige kommuner og har nå som IA-bedrift fått en fast kontaktperson på Trygdeetatens Arbeidslivssenter å forholde seg til. Det vil gjøre oppfølgingen av sykmeldte enklere både for ledelsen og de ansatte. -Vi vil få god hjelp og støtte av Arbeidslivsenteret hvis lignende problemer skulle dukke opp igjen. Bedriftens kontaktperson vil følge opp enkeltsaker og finne gode løsninger sammen med ledelsen og den sykmeldte. Det å bli IAbedrift er for oss å tenke forebyggende, sier administrativ leder Tove Vestmo og får støtte av sin mann, daglig leder Per Vestmo. Bedriften har i flere år hatt meget lav Per Vestmo, Ivar Bergeseteren og Tove Vestmo. turnover og sykefravær. I 2004 var totalfraværet på 88 timer! 24 egenmeldingsdager IA-bedrifter må innføre utvidet egenmeldingsordning, totalt 24 dager i løpet av et år. -Tidligere fikk ofte ansatte som gikk til lege, en til to uker sykmelding uten at det egentlig var påkrevet. Nå har de mulighet til å sykmelde seg selv i inntil 8 dager av gangen. Det fører til færre sykedager, sier Tove Vestmo. Vi har heller ikke registrert misbruk med den nye ordningen. Å bli IA-bedrift er å vise tillit. Trivsel og godt teamarbeid De er begge opptatt av de ansattes trivsel at å satse på trivsel virker forebyggende og bidrar til økt innsats. -Vi sjefer ikke unødvendig, vi fotfølger ikke medarbeiderne vi er på samme bølgelengde. De ansatte får frihet under ansvar. Vi er overbevist at det gir økt engasjement og dermed økt produktivitet, understreker Tove Vestmo. Det er stor lagfølelse blant de ansatte på bedriften. Folk har kommet på jobb med brukket ribbein, skadet finger og med matforgiftning. Ledelsen har i enkelte tilfeller vært nødt til å sende dem hjem. Den ansatte med lengst ansiennitet på Vestmo Motor A/S er Ivar Bergeseteren. Han startet i bedriften i 1961 og pendler hver dag fra Odal til Kirkenær, 4,2 mil en vei. 44 år har han jobbet i den samme smøregrava. Han trives godt på bedriften og framhever det gode arbeidsmiljøet. Mekaniker Ivar Bergeseteren fremhever det gode arbeidsmiljøet i bedriften. Oppfordring til å bli IA-bedrift Per Arne og Tove Vestmo oppfordrer andre småbedrifter i NBF til å tegne IA-avtale. De har tro på å gi de ansatte fordeler og er enige om at det å være IA-bedrift er et godt forebyggende tiltak. 14

Fakta om et mer inkluderende arbeidsliv Les mer om hva som karakteriserer de vellykkede IA-bedriftene, om IA-avtalen og hva det innebærer å være IA-bedrift. For konkrete bedriftserfaringer, se bedriftseksemplene. Status IA. Pr. 1/5-05 var 200 av NBFs 1200 medlemmer IA-bedrift. 30 % av de ansatte i NBF-bedriftene tilhørte en IA-bedrift. Til sammenligning er gjennomsnittstallet for NHO-bedriftene ca. 50 %. Til nå har hovedfokuset i IA vært sykefraværet. Trygdedirektør Arild Sundberg kommenterer resultatene så langt: I 1. kvartal 2005 sammenlignet med 1. kvartal 2004 er det legemeldte fraværet redusert med 21 %. IA-bedriftene med lang fartstid har den største reduksjonen over tid. Våren 2005 gjennomførte Statens Arbeidsmiljøinstitutt en undersøkelse for å finne ut hva som karakteriserer de vellykkede IA-bedriftene. Det som kjennetegner bedriftene med gode resultater er at de har: - gjort IA-arbeidet til en del av bedriftens interne liv. - fulgt opp egne mål og driver et systematisk arbeid. - ledelse som satser på samarbeid mellom partene og gir myndighet til de ansatte. - brukt tilgjengelige hjelpere som Arbeidslivsentrene og BHT. - evne til omstilling. Bakgrunn for IA Myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet var bekymret for det økende sykefraværet på nitti-tallet. I denne tidsperioden var det også en sterk økning i antall uføretrygdede og den reelle pensjoneringsalder ble stadig lavere. Denne utviklingen ble kostbar både for private bedrifter og myndighetene. Ulike tiltak ble diskutert, blant annet å innføre redusert betaling i forbindelse med sykdom og forlenge arbeidsgiverperioden. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Organisasjonene og myndighetene ble i 2001 enige om å få arbeidslivet selv til å ta fatt i utfordringene og undertegnet i oktober Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen gjaldt i første omgang ut 2005. Målet med avtalen er: - Redusere sykefraværet med 20 %. - Ansette og beholde flere personer med redusert funksjonsevne. - Ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft. I 2004 ble det gjort endringer i Arbeidsmiljøloven og Lov om Folketrygd. Endringene støtter opp om IAavtalen og det stilles større krav til både bedrifter og ansatte. Fokus var på oppfølging av sykefravær og å ta i bruk restarbeidsevnen. Målet er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv vil videreføres i 2006. Hva er en IA-bedrift? For å bli en inkluderende arbeidslivbedrift må bedriftens ledelse og representant for de ansatte sammen undertegne en samarbeidsavtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Bedriften får en fast kontaktperson på Arbeidslivssenteret som skal bistå med råd og veiledning i sykefraværsarbeidet. IA-bedrifter må arbeide aktivt med minst et av målene i avtalen, og de er forpliktet til å innføre 24 egenmeldingsdager for de ansatte. I tillegg får IA-bedriftene følgende virkemidler. - Mulighet til å sette i gang aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. - Bedriftshelsetjenesten kan få honorar for arbeid med å tilbakeføre sykmeldte/personer med redusert funksjonsevne til arbeid. - Anledning til å søke om tilretteleggingstilskudd, som kan gis til utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. 15

Aktuelle mailadresser der du finner informasjon om IA www.nbf.no www.nho.no/arbeidsliv www.idebanken.org www.trygdeetaten.no/inkluderende arbeidsliv Materiell som kan bestilles i Norges Bilbransjeforbund. Kontakt HMS-rådgiver på tlf. 98 22 38 17 eller e-mail: hans.r.braathen@nbf.no Reduser sykefraværet nå Nå går vi inn for IA Lov og Lurt Hva er lov og hva er lurt i arbeidet med sykefravær Retningslinjer for oppfølging av sykefravær Fra skippertak til system Ny sykemeldingspraksis fra 1. juli 2004 - nytt regelverk for rett til sykepenger IA - Inkluderende arbeidsliv for små bedrifter