TEAM/RESSURSPERSONER. Hurdal Kommune. Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt

F O R P R O S J E K T H U R D A L S E N T R U M 1 0. 1 2. 2 0 1 4 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

TEAM/RESSURSPERSONER Hurdal Kommune Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard: Reinhard Kropf - arkitekt Moritz Groba - arkitekt Linn Runeson - arkitekt Aina Telhaug - arkitekt Mobilitetskonsulenter: PlanUrban: Runar Henanger - arealplanlegger Anja Standal - arkitekt Ketil Nord - master i urban design Ivar Kufås - sivilingeniør transport Kristine Prestrud - landskapsarkitekt Peter Bernhard - Asplan Viak Kanenergi Takk til Akershus fylkeskommune og Husbanken for økonomiske tilskudd til forprosjektet. Side 2

VEDTAKET I ET ENSTEMMIG KOMMUNESTYRET 1. Hurdal kommune skal gjennom sin tjenesteproduksjon, arealplanlegging og samfunns- og næringsutvikling søke bærekraftige løsninger. 2. Hurdal skal være et bærekraftig samfunn uavhengig av kommunegrenser. 3. Hurdal har som mål å være et pluss-samfunn innen 2025. 4. Hurdal kommune vil jobbe for at det innen 2016 skal etableres et bærekraftakademi i Hurdal i samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale universiteter. Målet er at det i 2020 skal være minst 1 million nettstudenter ved akademiet. 5. Hurdal kommune vil jobbe for at minimum 1 % av oljefondet skal inn i statsbudsjettet for 2017 øremerket bærekraftig forskning og utvikling Side 3

SUSTAINABLE VALLEY DEN BÆREKRAFTIGE DALEN Miljømessig bærekraft: 1. Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 2. Innen 2020 skal Norges klimagassutslipp reduseres med 30 % av det vi slapp ut i 1990 DEN TREDELTE BUNNLINJEN: SAMFUNN FOLK ØKOLOGI STED ØKONOMI NÆRING Side 4

SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et NASJONALT PILOTPROSJEKT og skape EN MODELL FOR BÆREKRAFTIG STEDSUTVIKLING OG BYGGING, som danner et første skritt og et nav i den videre utviklingen av EN BÆREKRAFTIG REGION. For å få til dette skal en LOKAL NÆRINGSUTVIKLING GÅ HÅND I HÅND MED SENTRUMSUTVIKLINGEN. Side 5

HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY URBANT - fortetting og tydelig identitet som et sentrum; blandede funksjoner med bolig, næring, kultur og service. BÆREKRAFTIG - utnytte lokale ressurser maksimalt, utvikle kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedlige ressurser; ha en tydelig miljøprofil, med samordning av areal og transport; lokale fornybare, energikilder; biologisk mangfold mm. LANDSBY - bygge et sentrum med mennesket i sentrum, som skal skape gode sosiale møteplasser og kontaktflater, være tilgjengelig for alle (universelt utformet), og fremme kontakt mellom beboere og næringsdrivende på en positiv måte. Side 6

Bærekraftsakademiet Treprosjekt Utstilling prototyper Innovativ trebruk Sunn mat Dyrking Produksjon Utstillingsvindu for fornybar energi Nærvarmesentral Solenergi Kretsløpsteknologi Utnøtte avløp og kompost Kompakte bygg Miljøvennlig transport Energistasjon Bildeling Bærekraftig Urban Landsby Sentrumsplan Bærekraftsfrø - Hurdal kommune Side 7

IDEDUGNAD PLANSMIE KICK OFF TRESEMINAR Kunngjøring Oppstart planarbeid SkoleIDEDUGNAD FERDIG FORPROSJEKT PLANFORSLAG Behandling Kommunestyret Kommunestyrevedtak HOVEDPROSJEKT FORPROSJEKT MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL 2014 2015 FORARBEID ANALYSER Finne og vurdere mulige samarbeidspartnere og evalueringsverktøy. Grunnleggende analyser og informasjonsinnhenting som: Klimaanalyse Kartlegging av eksisterende ressurser både naturressurser og folk. Kretsløpsteknologi på kommunalt nivå. Kartlegging av eksisterende energikilder, og biologisk mangfold. Eksisterende sentrum. Eksisterende næringsvirksomhet. Frivillige organisasjoner. FORMØTER Grunneiere Landbruk Næring Treprosjekt Administrasjon Østgreina Styringsgruppe Kommunestyre PLANSMIE 13. 16. okt 2014 Mål: omforent forslag til sentrumsplan 5 dagers intensivt verksted. Invitasjon viktige lokale aktører Inviterte ressurspersoner som kan gi faglige innspill. Minimum 2 åpne folkemøter med muligheter for informasjon og innspill Sentrumsplan Tidslinje 2014-2015 HOVEDPROSJEKT detaljeregulering Side 8

A N A L Y S E R O G P L A N S M I A Side 9

Side 10

TRANSPORTANALYSE Hurdal har som overordnet mål å utvikle Hurdal sentrum til en Bærekraftig Urban Landsby. For transport og mobilitet vil det bety å få flere til å gå og sykle på kortere reiser og til å reise kollektivt på lengre reiser. Gjennom en vurdering av ulike deltema er det vist flere forhold som den videre utviklingen av Hurdal sentrum bør bygge på. Samlokalisering av målpunkt er viktig for et arealeffektivt sentrum hvor flere kan gå. Forventet høy befolkningsvekst gir muligheter for fortetting og funksjonsblanding i sentrum. Fortetting i sentrum vil gjøre det mulig å nå flere målpunkt til fots. For et mer urbant sentrumspreg med gode offentlig rom vil en ombygging fra vei til gate kunne gi store gevinster for opphold og landsbyliv. I takt med ombygning av vei til gate, kan reduserte fartsgrenser inn mot og gjennom sentrum bidra til økt trafikksikkerhet og redusert trafikkstøy, samt å redusere konkurransefortrinnet for bil overfor gange og sykkel på korte lokale reiser. For å få flere til å gå bør det utvikles et mer finmasket nettverk for gående, f.eks. gjennom nye gater og snarveier. Sykkel har potensial for å bli et mye viktigere transportmiddel i Hurdal. F.eks. kan Hurdal verk nås på 10 minutters sykling fra Hurdal torg. For redusert reisevei og økt mobilitet for sykkel er det nødvendig å etablere flere tverrforbindelser mellom dagens hovedveier. Fremtidig boligutbygging bør legges til eksisterende eller planlagte traseer. Det bør etableres høystandard holdeplasser med lehus og universell utforming. En tydeliggjøring av Hurdal torg som en sentral og viktig holdeplass kan bidra til å øke bussens synlighet og attraktivitet, og gjøre tilbudet enklere å bruke. Side 11

HURDAL SENTRUM IDEDUGNAD HURDAL SENTRUM SKOLE IDEDUGNAD Hurdal skal være et sted vi ikke vil flytte fra, men hvor alle vil flytte til. Egen identitet Bærekraftsdalen - noe helt utenom det vanlige. Identiteten nå, det gamle jordbrukssamfunnet kombinert med det moderne. Tett trehusbebyggelse. Trehusbedrifter. - Skap uformelle møteplasser Fortetting med bolig og næring. Brustad tunet = diamanten, TUN ikke torg Kafe med lokal mat og drikke, bakeri, - Velkomstsenter, sykkelutleie, nærpol. Kokkeskole, Nisjebutikker i sentrum. Bygdeturisme, galleri. Pub med lokalt øl Lage helsetun, Velvære, Spasenter. Grønn lunge i midten. Lekepark i tre for barn. Byhage, Skolehage. Kulturtun ved Molstad. Elven = perle, lysløype med broer over elven. kanoparkering, tilkomst til sjøen, Bussterminal ved MEV kontoret. Stenge Minneåsveien, Pluss energi sentrum. Leiligheter rundt sentrum. Bolig for unge, utleieboliger, med park. Naturen inn i boligfelt. Flere busser i helgen og etter skolen, 1 x time. Busser, shuttle fra sentrum til skisenteret etter skoletid. Noe gøy for yngre i sentrum, et ungdomshus. Benker og sitteplasser under tak ved skolen. Skatepark. Turstier, kafe. Et sted å spille teater. Bilverksted ved camping. Bilcrossbane i Hurdal i skogen. Gocart inne/ute, bilpark. Klatrepark bane over, trampolinepark ved Molstad, komme flere dit. Brustadlåven - beholde gården. Informasjons senter, kafe, komme til gården for å vite om Hurdal. Samle ting godt i sentrum. Kafe høre på musikk, lese bøker, spise. Restaurant ved elva. Mere Mat fra Hurdal, Badeland, svømmehall ved skolen. Kunstgressbane. Skiløype gjennom boligfelt. Naturstier som går opp fra sentrum. Dansestudio, dansetrening i idrettshallen Side 12

INNTUN HOVEDGATA UTTUN Mål for Plansmien: Å lage et omforent forslag for Hurdal sentrum som en Bærekraftig Urban Landsby. Side 13

P R E S E N T A S J O N S E N T R U M S P L A N Side 14

AVGRENSNING AV OMRÅDEPLAN Områdeplan for sentrum i Hurdal har i utgangspunktet en vid avgrensning for å innlemme potensielle utviklingsområder i og omkring sentrum. Under arbeidet med områdeplanen er et mindre område - Indre sentrum - avgrenset som det området som skal utvikles først og med høyest tetthet. Sentrumsområdet skal ha en tydelig markering av inngangs portaler der sentrum begynner langs Fylkesveiene. Disse har til hensikt å senke hastigheten til maks 40 kmh, 30 i indre sentrum. Alle veier gjøres om til gater med fortau. Det legges opp til en fortetting langs gatene med mulighet for næring og service i første etasjer ut mot gaten. Side 15

OMRÅDEPLAN HURDAL SENTRUM FORMÅL SENTRUMSFORMÅL: Indre sentrum avgrenses som et eget område for sentrumsformål. Formålet innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse med nødvendige grøntareal til bebyggelsen. Det forutsettes at dette området utvikles først. BOLIGBEBEBYGGELSE: Eksisterende og nye boligområder med mulighet for fortetting i tun struktur. FRITIDSBEBYGGELSE: (Kan også være Fritids- og turistformål med utleiehytter) Område for fritidsboliger og mikrohus. OFFENTLIG OG PRIVAT TJENESTEYTING: Arealer for gjenbruk, kompostering og avløpsbehandling er satt av mot syd og nord ved Dalheim. I tillegg er det arealer for barnehagen, og en utvidelse av skolen og kulturhuset. BOLIG/FORRETNING/KONTOR: Blandet formål med arealer for næring og service i første etasje mot gatene. NÆRINGSBEBYGGELSE: Omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet. Lettindustri-, næringsområde avsatt i det nordøstre hjørnet med atkomst fra den nye Brustadvegen. GRØNTSTRUKTUR/IDRETTSANLEGG: Landskapsmessig er det en karakteristisk ra med ca 7meters høydeforskjell som beveger seg gjennom sentrum. I hovedsak er områdene nedenfor raet beholdt som et åpent landskapsrom, med idrettsanlegg og elven. Her skal det være et nettverk av turstier og veier, skiløyper om vinteren, som kobler sentrumsområdet med omlandet rundt. Det foreslås en bro over elven mot syd med en universell utformet gang/sykkelvei som går fra eldresenteret inn til sentrum. Her kan det også lages badeplasser, og noe lenger øst mulighet for kajakker og kanoer for å komme seg ut på Hurdalsjøen. PORTAL PARSELL HAGER INN - UTFARTSPARKER- ING OVERFLATEPARKERING FÖRST GJENBRUKSSTASJON PARKERINGSHUS I TRE 30 ENERGISTASJON FLYTTE GAMLE KOMMUNE HUS HIT EVT. DALHEIM? HISTORISKT TUN PORTAL BÆREKRAFTAKADEMIET LEKEPARK P P 30 30 GATE BEVARING GÅRDSTUN KOMPOST HELSETUN BUSSLOMME KUNST GRESS HØYSPENT 55m ELEMENTFABRIKK PRODUKSJON SMÅINDUSTRI BEBYGGELSE MED TURVEI INTEGRERT HOPP PORTAL BOLIG (REGULERT) SMÅHUS IDRETT TURVEI TIL MINNEÅSEN NATUR KLASSEROM BUSS TIL EIDSVOLLVERK KANO MARINA BADE KULP Doktor kulpen STI TIL NATUR RESERVAT + SJØEN FUGLE AVLØP KIKKETÅRN BUSS TIL KIRKEN Side 16

AREALBEREGNINGER TETTHET/UTNYTTELSE YTRE SENTRUM: INDRE SENTRUM: Syd: Blandet formål: Ren bolig: 17 000m2 28 000m2 Nord: Blandet formål: Bolig: 3 900 m2 10 000 m2 Nord: Blandet formål: Ren bolig: Totalt: Blandet formål: 50 000 m2 27 000 m2 67 000m2 x 40%BYA = 26 800 x 3 etasjer = 80 400m2 80 400 x 20% Næring = ca 16 000m2 Næring. Bolig 64 400/ gjennomsnitt 100m2/bolig = 644 boliger Ren bolig: 55 000m2 x 20%BYA = 11000m2 x 2 etasjer = 22 000m2 = 220 boliger Fortetting i eksisterende boligområder ca 36 boliger, 644 + 220 + 36 = 900 boliger Vest: Blandet formål: Bolig: Øst: Blandet formål: Bolig: 8 868 m2 10 188 m2 7 600 m2 9 000 m2 192,4 m 2 620,1 m 2 172,5 m2 63,4 m 2 70,0 m 2 987,4 m 2 72,0 m 2 193,6 m 2 216,3 m 2 513,1 m 2 72,0 m 2 Ytre sentrum: 900 boliger 16 000m2 næringsarealer Eksisterende boliger i sentrum = 100 boliger Allerede regulert rundt sentrum: 100 boliger Mikrohus/utleieboliger i sentrum: 28 000m2 : ca 100stk Ytre sentrum: 900 + 100 + 100 = 1100 boliger x 3 personer = 3300 personer 100 mikrohus x 1 = 100 personer Indre sentrum: 300 boliger Totalt 1400 boliger ca 4200 personer 70,0 m 2 121,0 m 2 242,4 m 2 72,0 m 2 846,1 m 2 1 017,9 m 2 1 267,2 m 2 108,3 m 2 995,6 m 2 Side 17

1. Mangfold i sentrum - blandede funksjoner, bolig, næring, kultur. 6. 1000 meter byen - korte avstander for gående og syklende. 2. Sosialt - møteplasser, deltagelse, inkludering. Aktiviteter for alle. 7. Klimasmart, kortreist og fornybart - bygg, transport, mat, forbruk. 3. Kultur og fellesskap. Varierte tilbud, mangfold og glede. 8. Kretsløpsteknologi - slutte sykluser for avfall, avløp, energi og biologisk mangfold. 4. Helse og sunnhet - økt bevegelse, aktivitet, lett mobilitet, sunne hus, ren luft, mat, vann. 9. Robusthet og fleksibilitet - lokal forankring, fleksible løsninger. 5. Blågrønne kvaliteter - elv og park, skog, fjell og sjø, rekreasjon i friluft. 10. Rom for utvikling - plass til innovasjon, nye bærekraftige virksomheter, grønn profil. Side 18

1 MANGFOLD I SENTRUM Konkret forskjell på Indre sentrum som den urbane landsbyen med torg og gater: det historiske Torget, en hovedgate og et næringstorg. Ytre sentrum formet som tun med forskjellige kvaliteter, noen eksisterende: Brustadtunet, Molstadtunet, Ringstad; og noen nye som vil være en fortetting rundt eksisterende bebyggelse som Rådhustunet, NAV/helsetunet osv. Blandede funksjoner, bolig, arbeidsplasser, rekreasjon, og gode møteplasser. Minimums andel næring som kan være alt fra atelier/studio til butikker og produksjon. Mulighet for å slå sammen flere enheter i første etasje. Kombinasjon næring bolig, prinsipp om næring i 1 etasje mot gate/torg. Høy første etasje 4-5m. Variert boligmasse - boformer, bolig typer - forskjellige type boliger og størrelser. Fra mikrohus og kollektiv, til leiligheter, rekkehus og blokker. Menneskelig målestokk, variasjon i skala fra 2 til 4/5 etasjer, samt akarde langs hovedgata. Fargerikt - palett med naturpigmenter. Utformingshåndbok med anbefalinger for materialbruk og detaljering. Bruk av forskjellige arkitekter til å utforme deler av sentrum. 1:2000 Side 19

2 SOSIALT Indre sentrum skal detaljereguleres og utvikles først for å etablere en tydelig identitet og aktiviteter i sentrum. Planprosessen er en bevisst strategi for å involvere lokale folk i en utviklingsprosess. Det er en høy grad av medvirkning for å engasjere og aktivisere folk og virksomheter som viktige ressurser i utviklingsarbeidet. Skape gode møteplasser. Offentlige utadvendte funksjoner mot gater og torg, torg og gater som hovedatkomst til boliger og butikker, næring og service. Kvalitet i rom og uttrykk. Sjikting av uterom med privat, halvprivat, halvoffentlig og offentlige rom. Lage et sjikt mot gaten som er halvprivat/ halvoffentlig til forskjellige funksjoner. Lage hagearealer foran og bak boliger som viktige møteplasser. Mulighet for medvirkningsprosesser i utformingen av boligenes uteområder. Boformer - kollektiv tun med felleshus mot gate/torg/ tun. Variasjon i boligtyper og størrelser som tilbud til forskjellige aldersgrupper. Side 20

3 KULTUR OG FELLESSKAP Det unike i Hurdal - historisk identitet. Sentrum bygges opp rundt det historiske torget, og tar vare på de gamle gårdstunene. Sentrum kan fortelle historien om glassproduksjon, tømmerfløting, møller mm. Brustad tunet beholdes og fortettes noe. Molstad tunet utvikles videre med gjenbruk av andre gamle hus i sentrum som flyttes dit, som det gamle kommunehuset og Dalheim. Trekultur både historisk og nytt. Sentrum skal være en trelandsby, hvor tre som materiale er vist i all sin bredde. Treproduksjon fra skog til endelig produkt kan få sin plass i sentrum. Elven sjøen våtmarksområdet turterreng skog og fjell - Hurdals naturlige fortrinn skal kobles inn til sentrum ved hjelp av turveier og stier som skiltes og vises på Hovedtorget. Kultursenteret skal styrkes. Området ved skolen og Brustadtunet kan utvikles med bokkafe, en utescene, øvingslokaler for musikk, en stor fantastisk lekeplass i sentrum. Det kan være et utstillingsområde for erfaringskunst (kunst eller installasjoner som er interaktive og som skaper opplevelser av naturfenomener), knyttet sammen med installasjoner ute i naturen. VM i spark. Hurdals unike årlige begivenhet med målområde på Torget. Hele sentrum skal være tilrettelagt for sparkstøtting. 1:2000 Side 21

DET HISTORISKE TORGET 1968 Side 22

4 HELSE OG SUNNHET Rent miljø. Forurensningsfritt. Redusere ytre forurensninger fra trafikk og støy, bl.a. gjennom å prioritere gående, sykkel, spark og el.bil. Stille krav til eksisterende og ny næringsvirksomhet som underbygger en grønn profil. Fremme miljøsertifisering av virksomheter. Sunne hus og bygg. Krav til inneklima og materialbruk. Prioritere passive bygningsintegrerte tiltak som naturlig ventilasjon og sunne lokale materialer. Fremme avfallsløsninger som gir mulighet for resirkulering og gjenbruk. Universell utforming tilgjengelighet for alle. Sørge for at sentrum og turvei nettverket har gode traseer for alle. Rekreasjon og trivsel, bevegelse og inkludering - turstiene. Maten fisk og vilt. Matprosjektet skal fremme lokal kortreist mat og en økning av økologisk matproduksjon. Kjøkkenhagen i Framtidssmia er i gang. Andelslandbruk - levering av økologisk kortreist mat. Mulighet for sentrumsnære parsellhager. En kafe /restaurant og mathall som byr på Hurdals spesialiteter av økologisk og kortreist mat i sentrum. Helsetun med service. Flytte legesenteret inn til sentrum. Gi plass til velvære tilbud som spa og massasje. Side 23

5 BLÅGRØNNE KVALITETER Ta vare på det grønne landskapsrommet nedenfor skolen og langs elven til park/rekreasjon/idrett Turvei prosjekt. Et nettverk av gang- sykkelveier og stier som er i sentrum og som kobler sentrum med omlandet rundt. Lysløypen for ski må inn til sentrum, og kobles til skiløypene rundt. BGF Blågrønn overflate faktor - øke kvaliteten på de blå - grønne flatene. Økt biologisk mangfold. Nyttevekster i offentlige rom. Vertikale hager, vegger, gater, beplantning. Alle boliger skal ha tilgang til grønne bakgårder/hager. LOH - lokal overvannshåndtering - integrert som kvalitet i uteområder, fordrøyning til elven. Avrenning fra torg/ hovedgate og næringstorg samles i et våtmarksanlegg/ fordrøyningsbasseng ved elven for rensing før det slippes ut. Urbane LOH løsninger i hovedgaten. Andre typer i bakgårder/tunrom. 1:2000 Side 24

6. 1000 METER BYEN Bærekraftig Prioritet på gang, sykkel, kollektivtrafikk. Økt kollektivtransport. En buss linje via sentrum fra kirken/økolandsbyen til Eidsvoll verk, bussholdeplass på torget. 1 buss i timen. Bilen på de gåendes premisser i sentrum gater med 30 sone. Inngang til sentrum markeres fysisk som en portal til Hurdal sentrum. Sykkelparkering lett tilgjengelig under tak ved innganger. Diskriminering av bilbrukere - like langt å gå til bil som buss, betaling for garasjeplass/ p-plass. Etablering av bildeleordninger som alternativ til egen bil, med plassering i sentrum ved Energistasjonen. Urban Fortetting og tydelig identitet. Sterk fortetting i sentrum, minske transportbehov gjennom lokalisering av funksjoner. Økt kollektivandel, fotgjenger - og sykkelvennlig. Prioriter miljøvennlig transport, bare el.bil parkering i sentrum, sykkel p ved alle butikker/boliger. Minneåsveien legges om i Brustadveien og stenges ved Torget, som skaper en ny vegg i torget og gir en fortettingsmulighet mellom helsebygget og Rådhuset. Landsby Sentrum med menneskene i sentrum gode sosiale møteplasser Side 25

6. 1000 METER BYEN PARKERING Bevisst holdning til parkeringsdekning - vurdere behov. Redusere parkeringsnorm. Parkering kan først plasseres på bakken, etterhvert i mer arealeffektive Parkeringshus. Parkeringshus kan være noe mere enn bare parkering av biler og gi plass til andre funksjoner, som sykkelparkering med dusj- og skiftefasiliteter. Inn og Utfartsparkering skal også ligge utenfor sentrum, spesielt ved Kirken/økolandsbyen der busslinjen starter. Parkering er plassert 4 steder i sentrum. P1. Energistasjonen. Kan utvikles som energistasjon for el.biler, drive en bildeleordning, ha sykkelutleie, og tilby inn/utfartsparkering for både biler og sykler. P2. Ved skolen. Når lekeplassen utvikles må bil plasseres i et hus. Kanskje andre funksjoner som feks. stall for dyr, klatrevegg, sklie ol. Som knyttes til skolen kan etableres. P3 og P4 ligger ved Næringstorget og skal tilby delvis parekring for nye boliger, samt kundeparkering til næringstorget og sentrum. P3 kommer under nye blokkboliger. P4 ved Spar/Brustad tunet etableres i skråningen samtidig med nye boliger. 1:2000 1 3 4 2 Side 26

7. KLIMASMART KORTREIST OG FORNYBART Utvikle og videreutvikle, lokalt forankret grønt næringsliv. Plass til lettindustri, treproduksjon i sentrum, nisjeprodukter og næringer. Passive tiltak som er bygningsintegrert, og klimatilpasset. Kompakthet og arealeffektivitet - maks. bolig størrelse. Finne de gode forbildene på passive tiltak som for eksempel ventilasjionsvinduet. Utnytte lokale fornybare ressurser som sunne materialer og lokal fornybar energi. Fremme kretsløpsteknologi som også er klimasmart, se pkt. 8. Klimasmarte bygg, transport, mat, forbruk. Klimagassregnskap for materialer, energi og transport tilknyttet BIM-modell for prosjektering av ny bebyggelse. Treprosjektet med innovativ bruk av lokale kortreiste materialer Takflater som utnyttes - skal brukes som takterrasser, til energiproduksjon med solfangere eller solceller, grønne tak, drivhus, og fellesarealer. Grønne overflater der mulig for å binde og lagre karbon, unngå harde overflater og asfaltdekker. Parsellhager 1:2000 Næringstun Lettindustri sentrum Side 27

T R E P R O S J E K T F R A S K O G T I L B Y G G S A M M A R B E I D M E D M E V, F L A E N S A G O G H Ø V L E R I, A K T I V H U S O G H E L E N & H A R D Side 28

8. KRETSLØPSTEKNOLOGI Kretsløpsteknologi: Å utnytte lokale ressurser, slutte kretsløp og skape ny næring. Energi: identifisere lokale fornybare energikilder. Strategier for eksisterende bygg og nybygg. Utvikling av nærvarmesentralen med bioflis som kan betjene ny bebyggelse i indre sentrum. Muligheter for andre løsninger i ytre sentrum med varmepumper, solfangere og lignende. Passiv og aktiv utnyttelse av solenergi gjennom vindusløsninger, mye dagslys, til solfangere og solceller. Klimatilpasning av alle bygninger slik at de får et lokalt særpreg. Energistasjon i sentrum se pkt. 6. som tilbyr forskjellige drivstoff typer, el., biodiesel, hydrogen. Avfall: Gjenbruksstasjon/gjenvinning. Leveringssted for gjenbruksvarer som kan gjenbrukes, eller resirkuleres. Komposteringsanlegg. Levering av organisk avfall som komposteres til jord, og selges som jordforbedring. Avløp: utnytte avløp som gjødselsressurs, struvitt eller slam som gjenbrukes lokalt. Gjenbruk/bevaring av eksisterende hus. Blant annet på Molstadtunet. Prinsipp om gjenbruk av eksisterende hus der mulig. Gjennvinningsanlegg Energistasjon 1:2000 Flisfyring Nærvarmesentral Avløpsstasjon Komposteringsanlegg Side 29

BGF blå grønn faktor økt kvalitet på uteområder Utnyttelse takflater Grønne tak Solceller/ solpaneler Gater med bilen på de gåendes premisser Sunne Naturlig Ventilerte bygg Karbon nøytralt Trematerialer Lavenergi bygg Nærvarme Sentral Biovarme Lokal Overvanns håndtering Universell utforming Sykkel-P ved innganger Gater og torg Høy tetthet Nyttevekster i uterom Næring /felles arealer mot gate/torg Boliger med grønne Bakhager Side 30

Moderne bygg har lavt varmebehov og Hurdal har mange potensielle kilder for termisk energi i nærheten; Lokal varme-sentral basert på bioenergi, solvarme og geovarme. Elektrisitet kan produseres gjennom f. eks. solceller, gass- eller stirlingmotor Vannhåndtering bør ansees som en ressurs og ikke utelukkende som avfall. Bruk av Grønn/blå faktor og smarte løsninger som f. eks. gjenvinning av varme fra brukt vann, eller tiltak som reduserer behovet for drikkevann er deler av løsningen. Vannhåndtering bør ansees som en ressurs og ikke utelukkende som avfall. Bruk av Grønn/blå faktor og smarte løsninger som f. eks. gjenvinning av varme fra brukt vann, eller tiltak som reduserer behovet for drikkevann er deler av løsningen. Side 31

9. ROBUSTHET OG FLEKSIBILITET Utvikling over TID - anbefalt framdrift med prioritering av Indre sentrum som første trinn. Forankring i lokalmiljøet, samt å søke støtte nasjonalt og internasjonalt. Koblinger til viktige ressursmiljøer. Grunneierforening - utviklingsselskap. Samarbeid om videre sentrumsutvikling av lokale aktører. Parametrisk design designverktøy som gir mulighet for å vise fleksibilitet innen for bestemte rammer, samt muligheter for variasjon i tetthet. Fleksible bygg og generelle planløsninger som gir mulighet for forskjellige funksjoner og endring over tid. Bygningsintegrerte løsninger som ikke krever mye infrastruktur. Et viktig prinsipp innen bærekraftig byutvikling er en reguleringsplan som kan vare over tid og som er tilpassingdyktig i forhold til nye omstendigheter og behov. Vi har derfor jobbet med parametrisk design. Det betyr at planen vår ikke er statisk, men en dynamisk digital modell som kan forandres innenfor noen parameter. Disse parameterne ivaretar kvaliteter som for eksempel høyder, tetthet, byggelinjer, solforhold etc. Innenfor parameterne har man full frihet, men modellen tillater ikke overskridelse av parameterne. Ledelinjer Høyder Vinkel Høy tetthet Lav tetthet Kontrollpanel Bredde Side 32

10. ROM FOR UTVIKLING Innovasjon i sentrum. Hurdal sentrum som et utstillingsvinduu for opplevelsesbasert læring - prototyper, anvendt forskning, levende laboratorium Et helhetlig prosjekt med et mangfold av løsninger. Hurdal skal finne de enkle effektive løsningene Bærekraftig helt enkelt. Bærekraftsakademiet som et fyrtårn for bærekraftig utvikling. Kunnskapssenter som skal være motor i både lokal og nasjonal bærekraftig utvikling. Nettbasert læring den norske TED for bærekraft! Brustad tunet etableres som kulturnæringssenter for bærekraftige virksomheter. Boformer - fra mikrohus og kollektiv til kompakte boliger. Eksempler på et mangfold av boformer. Mikrohus prosjektet i Fritidsbolig området. Plugg inn/plugg ut boliger som kan vise mange varianter av mikrohus som kan være både helårsboliger for de som vil bo på lite areal, fritidsboliger og deltidsboliger for de som vil ha kontakt med sentrum. Treprosjektet. Innovativ trebruk og detaljering. Utvikling av byggesystemer, annerledes detaljering for trebygg. Prosessarbeid med involvering og medvirkning som nøkkelord. 1:2000 Bærekraftsakademiet Brustad næringssenter Mikrohusområde Side 33

MIKROHUS Mikrohus er små hus som kan brukes som fritidsboliger, små boliger, studentboliger, ol. De kan stå alene i landskapet elller settes sammen til småhusgrend. De kan plugges inn på infrastruktur, eller være off-grid. I Hurdal er det tre steder hvor microhus kan være aktuelle. Hurdalsjøen Økolandsby har satt av et område til Mikrohus, områdeplanen for sentrum har et område for fritidsboliger og utleiehytter, og Østgreina skal utvikles med miljøvennlige fritidsboliger. Våren 2015 skal det være et kurs ved Bergen Arkitektskole (BAS). BAS studenter i samarbeid med Aktivhus, Hurdal Økolandsby, Helen og Hard, Gaia arkitekter og EriksenSkajaa Arkitekter skal prosjektere og bygge et minihus i tre off grid - 10 til 25m2 - som skal vises på Bærekraft-konferansen i Hurdal juni 2015. I tillegg jobbes det med en invitert arkitektkonkurranse for å utvikle forskjellige prototyper på mikrohus egnet for elementproduksjon i Hurdal. Side 34

Side 35

PRESENTASJON INDRE SENTRUM I dag er Hurdal sentrum preget av en spredt og lite tett bebyggelse med udefinerte og utflytende rom mellom seg. Fylkesveien og rundkjøringen deler sentrum i adskilte områder og opplevelsen av et stedlig senter er ikke tilstedeværende. Til tross for mange sterke lokale miljøer, resursser og ildsjeler savnes et møte- og samlingssteder for disse med en tydelig identitet. Når vi jobbet med disse utfordringene prøvde vi å utvikle Hurdal sentrum i en helhetlig bærekraftig tankegang og prosess beskrevet i kapitelene tidligere. Det innebærer en omfattende medvirkningsprosess og er basert på analyse av og innlevelse i et eksisterende sted og miljø. Overordnet nedfeller det seg i en fysisk byplan med flere bærende hovedgrep. 72,0 m 2 Det indre sentrum skal være tett og samtidig ha kvalitetsfulle uterom og miljøer. Det er et mål å skape korte avstander og mange synergier mellom ulike funksjoner, mennesker og steder. Det meste av det offentlige liv skal skje rundt et felles sentralt byrom: torget, hovedgaten og næringstorget som er hjerte i landsbyen. Rundt dette grupperer det seg ulike tun som er forbunnet med hverandre og med omgivelsene. Et viktig suksesskriteria er at sentrum blir et autentisk møtested for mange ulike mennesker som bor og jobber i et komprimert område med høy livskvalitet, god arkitektur og sunne og miljøvennlige omgivelser og uterom. Side 36

HOVEDGREP ET SENTRALT PLASSROM Det viktigste grepet i indre sentrum er et sentralt plassrom i landsbyen med to hoder i hvert ende: På sørsiden etableres et næringstorg (3) ved eksisterende Maxbo og Spar hvor handelsgata (2) begynner og som munner i hovedplassen (1) på nordsiden. Det er selve hjerte og møtested i landsbyen og Hurdals nye identitet. 1 Biltrafikken må tilpasse seg de myke trafikantene, fartsgrensen senkes, rundkjøringen erstattes med et kryss og hovedveien mot nord fjernes og erstattes med en mindre vei. 2 3 Side 37

HOVEDGREP TUN Det andre hovedgrepet består i et vev av tun som grupperer seg rundt hovedplassen og som er forbunnet med hverandre. Alle tun er omgitt av ulike bygninger og boligtypologier. Når man beveger seg fra tun til tun får man en rik opplevelse og skiftende inntrykk. De historiske tunene blir videreutviklet: Stabburet på Brustadtunet flyttes mer sentralt i tunet og tunet videreutvikles med nye trebygg. Det gamle kommunehuset flyttes til Molstadtunet og dermed styrkes tydeligheten av tunstrukturen. Bebyggelsen mot hovedgaten og hovedplassen danner på andre siden sammen med andre bygg grønne gårdsrom som kan brukes til dyrking. På nordsiden av hovedplassen foreslås en klynge med tun som sammen med det eksisterende rådhus og kommunehus danner en fortettet sekvens av uterom. Side 38

PROGRAM Et viktig grep er å samle mest mulig næringsvirksomhet på bakkeplan rundt hovedplassen. Romhøyden av lokalene skal være min 5 meter for å tilrettelegge til sjenerøse næringslokaler med eventuell galleri. Inngangen til boliger skjer også fra hovedplassen. Ved hovedplassen ligger også bærekraftsakademiet, Hurdals nye signalbygg. Målet er at det er liv på plassen og aktivitet døgnet rundt. BOLIG BOLIG BOLIG NÆRING Side 39