KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

Transkript

1 KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO Fra % økning 2009 ned 2,2% 1

2 KLIMAENDRINGER BETYR AT DET BLIR: varmere middeltemperatur stiger - i ,4 grader våtere mer nedbør, flom, stigende havnivå villere mer ekstremvær, vind, økt skredfare Bergen Malaysia KRETSLØPSHUSET tilpasset stedet klima topografi ressursgrunnlag utnytter lokale fornybare ressurser knytter seg til de lokale økologiske kretsløpene sunt inneklima enkle systemer lokalt produsert miljøvennlig fra vugge til grav GAIA Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging KRETSLØPSBYEN LOKAL RESIRKULERING HAMARBY SJØSTAD 2

3 KLIMAANALYSE GAIA Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging KLIMA kl kl Det er en målestasjon på Gvarv ved Nes 93moh og Lindem 71moh, som gir relevante meteorologiske opplysninger. Temperatur: Siste året hadde en maksimums temperatur på 31,3 grader 28. juli, og laveste temperatur på 15,1 grader 5. januar. Normaltemperatur ligger på rundt 6 grader i januar, 4,3 garder i april, rundt 16 grader sommerstid, og 5,6 grader i oktober. Årsmiddeltemperatur er 4,8 grader. Energigradtall for Gvarv er for en årssum på 4152 Nedbør: Normalnedbør ligger på 47mm i januar, 34mm i april, 81mm i juli og 97mm i oktober, årsmiddel 760mm kl Sol: Området har ekstremt bra solforhold, med sin sydvestvendte helling. Dette kan gi gode forhold for både aktiv 21.3 kl kl og passiv bruk av solenergi. I Gvarv området er det vanlig med forsommertørke, slik at det kan være aktuelt med etablering av en fordrøyningsdamm for å ta vare på vann. Vind: Området er lite vindeksponert pga. sin beliggenhet i dalsiden. I hovedsak vil vindretninger kanaliseres av dalretningene. Bergan ligger på en sydvendt rygg der 2 daler møtes. Dette gir en sommervind fra øst i juni, juli og august. Om vinteren er det tendenser til kaldlufts stagnasjon, med en svak tendens til trekk fra vest mot nord. Begge retningene er imidlertid relativt svake. Det kan eventuelt vurderes et lebelte mot øst for å skjerme en eventuell fruktproduksjon. Når det gjelder uteopphold sommerstid kan plassering av uterom og forming av husene påvirke disse. Det er først og fremst kaldluftssig nedover dalsiden som kan gi noe kald trekk, slik at det er viktig å sørge for at kaldluften får renne fritt ut av området, og at det ikke skapes stagnasjonsområder hvor det kan dannes kaldluftssjøer. Jernbanelinjen fungerer som en kaldluftsdrenering i dag. For det nedre området vil de eksisterende vegetasjonsbeltene fungere som en skjerm mot kaldluft. Det øvre området er noe mer eksponert mot været, men det er lett å skjerme her med en lebelte langs eiendommens nordre og østre grense. Det må eventuelt vurderes om det er behov for lebelter / økt skjerming som kan eventuelt gi bedre mikroklima med forlenging av dyrkingssesongen og muligheter for uteopphold. BERGAN ØKOLANDSBY GAIA-OSLO AS MARS 2009 EN MULIGHETSANALYSE 7 KLIMA ANALYSE 3

4 DEN GRØNNE BYEN LAG VIRKELIG (PRODUKTIV) URBAN JUNGEL HAUSKVARTALET Hovedgrepet i planforslaget er: i hovedsak å bevare eksisterende bebyggelse og målestokk på bebyggelsen, tette igjen gaterekken langs Hausmannsgate med en ny sirkushall, åpne opp bakgårdene og gjøre området her og ned mot Akerselva om til et halvoffentlig/offentlig tilgjengelig grønn oase. URBAN JUNGEL - viktig redskap for byventilering KLIMA ANALYSE NATURLIG VENTILERT I TETT FORURENSET BYSITUASJON 4

5 ENERGI DESIGN OG PLAN SYDVENDTE GÅRDSROM ÅPNE TIL LANDSKAPS BELTER Boliger i Pankow av JEA har 60 enheter i snitt 55kWh/m2, Habitat award. Boligene med solceller er på årsbasis Oenergiphotovoltaic panels are, on a net yearly basis, zero energy housing SOLAR-OPTIMALISERT BY STRUKTUR, SAIBEN OPTIMALE AVSTANDER SKYGGER 21.DES. 12:00 LEILIGHETER I PANKOW - SOLCELLER CULEMBORG - NL CULEMBORG, NETHERLANDS -brukermedvirkning gjennom hele planprosessen -bioklimatisk design -Passiv og aktiv bruk av solenergi, -lav energi bygninger, noen 0 utslipps bygg -sunne materialer -bilfri -biologiske vann og avløps systemer -våtmarks -Regnvanns resirkulering -by bondegård -natur soner GAIA International Bærekraftig Arkitektur og Planlegging BYGNINGSFORM: HØYHUS ELLER BÆREKRAFT? - bygg tett men ikke høyt - maks 7 8 etasjer - ikke bolig over 5-6 etasjer (barn lek ute voksenkontakt) Klima bare i kraft av formen kan energibruken være +40% Energi. - Gjennomsnittelig energiforbruk i forskjellige typer bebyggelse: - kvartalshusbebyggelse kWh/m2, - høyhus min. 400 kwh/m2. - eneboligen fra 100 til 400 kwh/m2 Moderne høyhus planlagt av energi ekspertise bruker 380 kwh/m2 kontorbygg (Fosters kontorbygg i Tyskland) 5

6 KLIMA OG STEDSTIPASNING = MINSKE ENERGIBEHOV NMB bank - Holland KLIMA OG STEDSTIPASNING = MINSKE ENERGIBEHOV Utvikling av lavenergi og passivhus standard 6