Frederica Miller Gaia-Oslo as

Transkript

1 Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as

2 FORSLAG OM PASSIVHUS SOM STANDARD ER DET ET GODT KLIMATILTAK? MÅLET MED PASSIVHUS ER Å SPARE ENERGI TIL ROMOPPVARMING. Passivhusstandard innebærer: - Tett bygningskropp - Mye isolasjon - Vinduer med lave U-verdier (Under 1,0) - Rom oppvarmingsbehov under 15 kwh/m2, - Total energibehov på under 120 kwh/m2 - Luft til luft varmegjenvinning i balanserte mekaniske ventilasjonssystemer Det er i Norge ingen krav til CO2 utslipp relatert til levert energi, eller materialbruk. GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

3 TEK 2010 TEK NS 3031 = ren energieffektiviserings utgangspunkt måleverdi = kwh/m2 Økt isolasjon/u-verdier Konstant luftskifte uansett behov for boliger og småhus (årstid/døgn variasjon og brukstid)- tabell A6 + A3. Favoriserer mekanisk ventilasjon til fordel for andre løsninger, er derfor styrende for valg av inneklimaløsninger Av tretten inneklimaparametre (folkehelsa; anbefalte faglige normer for inneklima) er det en overfokusering på en; luftmengder. I TEK 10 er krav til luftskifte økt ytterligere. TEK NS 3031 = MVHR + SIMIEN + TILSKUDD FRA ENOVA + STØTTE FRA HUSBANKEN + REDUSERT GEBYR PBE OSLO = INNFØRING AV PASSIVHUS SOM STANDARD FØR NY TEK

4 PASSIVHUS KRITIKK Robert Marsh, SBI DK 1: Passivhus-konseptet er gammeldags. 2: Passivhus-konseptet er dogmatisk. 3: Passivhus-navnet er kanskje ulovlig i forhold til markedsføringsloven GAIA Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

5 PASSIVHUS KRITIKK: 1. ENERGI avhengighet av elektrisitet - For mye isolasjon 2. AREALEFFEKTIVITET kwh/m2 3. HELSE inneklima problemer forvarming luft, overoppheting, manglende brukerstyring 4. INSTALLASJONSTEKNOLOGI- lite robust 5. KLIMAGASSUTSLIPP/klimagassregnskap 6. MATERIALBRUK GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

6 Energieffektivisering Eneste fokus? Eneste fokus?

7 1. ENERGI Passivhus er avhengig av ELEKTRISITET noe som er i direkte motsetning til overgang til nye fornybare energikilder. Hvis El. vektes, som det bør på bygg nivå, så innebærer det klimagassutslipp. Klimakur 2020 del B Målkonflikter Krav om lavenergibygg og passivbygg i TEK kan føre til en økt andel nybygg basert på direkte elektrisk oppvarming, noe som kommer i konflikt med målsetningen om økt bruk av fornybar varme.

8 ROB MARSH SBI DANMARK

11 FOR MYE ISOLASJON? Ikke optimalt verken bygningsfysisk eller økonomisk Supertette konstruksjoner med tykke isolasjonssjikt = teknisk krevende å bygge. Skader i tettesjiktene i plast fører ikke bare til at energieffektiviteten punkteres, men også at fuktproblemer kan gi opphav til muggsoppdannelser, et sårbart byggesystem. Levetiden til plast og tape er kanskje 20 til 25 år, Isolasjonstykkelser over 30cm i vegg og 50cm i tak fører til marginale energibesparelser - bare til ytterligere 2% ref. professor Christer Harryson, Ørebro universitet + SBI DK

12 2. AREALEFFEKTIVISERING OBS! kwh/m2/år sier ingenting om arealeffektivitet. Gjennomsnittlig boligareal per person har økt fra 29 m 2 i 1967 til 51 m 2 i 2000, Boligstørrelse har økt fra 78m2 i snitt 1960 til 111m2 i snitt i Mer hytter enn noen gang. Effekten av energiøkonomisering spises opp av forbruksveksten. Vi MÅ i tillegg til kwh begrense antall kvadratmeter. Arealeffektivisering reduserer alle typer belastninger:

13 3. INNEKLIMA For 10 år siden var ALLE enige om at forvarming av tilluft er farlig for inneklima. Mekaniske ventilasjonsanlegg med luft luft systemer og forvarming av luft krever regelmessig renhold og tilsyn for ikke å bli spredere av inneklima problemer. DOKUMENTERTE INNEKLIMA PROBLEMER MED PASSIVHUS - Overoppheting - Støy - Manglende brukerstyring - Møkkete filter, tilsmussede kanaler med mugg og sopp vekst - Forurensningskilder ved inntak - Ingen eller for lite renhold/vedlikehold

14 ØKT KJØLEBEHOV? Energi til kjøling øker Kjøling medfører helseproblemer Jan Vilhelm Bakke arbeidstilsynet

16 JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser mest mulig effektivt for helse og velbefinnende?" Bolig og bygd miljø kan være avgjørende for helse.

17 4. INSTALLASJONSTEKNOLOGI Problemer med fukt i inntak, feil plasserte inntak, dårlig prosjekterte anlegg, systemer som ikke virker om vinteren. Handlingsplan for passivhus bygg.no/id/ For å understreke alvoret i situasjonen opplyste Jæger at Boligprodusentene har spurt spesialrådgiveren Mycoteam om aktørene har god nok kompetanse og god nok kvalitetssikringsrutiner til å sikre at nye energikrav ikke fører til økt forekomst av fuktskader og inneklimaproblemer. Svaret var nei. Mycoteam, som kan vise til 20 års kontakt med håndverkere og takstmenn i forbindelse med byggskader, er overbevist om at kompetansen hos næringen ikke er tilstrekkelig god når det gjelder denne type problemer.

18 5. KLIMAGASSUTSLIPP/ MATERIALBRUK Klimagassutslippene fra bygningssektoren Fordeling på drift og materialer Materialer % Drift (oppvarming, belysning etc) % Materialer % Drift % Konvensjonelle bygninger Passiv-/lavenergihus (Etter C. Thormark 2007) GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

19 PASSIVHUS = klimanøytral?.reduserer i utgangspunktet samlet ENERGIbruk i driftsfasen. For å redusere klimagassutslipp er det avgjørende hvilke energikilder som brukes SAMT materialbruk Vi kan eksempelvis tenke oss: -et dårlig isolert tømmerhus 100% fyrt med ved vil ha 0 utslipp av klimagasser -et passivhus med mye plast, stål, aluminium, balansert mekanisk ventilasjonsanlegg som er avhengig av elektrisitet, vil ha høye klimagassutslipp både fra produksjon og i drift og vedlikehold Eksempelvis knyttet til den økende bruken av stabile syntetiske polymerer i passivhus (EPS/XPS, lim stoffer, tape, fugemasser osv). Det betyr at i verste fall kan et passivhus forårsake ØKTE klimagassutslipp GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

20 PASSIVHUS = klimanøytralt? GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

21 EMBODIED ENERGY/CARBON I alle prosjektstudier sparer bevaring/rehabilitering mer energi enn riving og nybygging. Når et eksisterende bygg blir revet tar det mellom år å gjenvinne energien brukt i riving og nybygging. Rapporter fra 1980 konklusjoner ref Patrice Frey Innebygget karbon (Embodied Carbon): Nye energieffektive hjem gjenvinner karbon først etter år med energieffektiv drift. ICE: Inventory of Carbon and Energy, Bath University 2008: New Tricks with Old Bricks. Klimagassutslipp må reduseres radikalt NÅ (dvs neste 20 år) Reduserte klimagassutslipp er 6 til 7 ganger mer verdifulle NÅ enn om 20 år. CICERO GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

22 forside PASSIVHUS - AKTIVHUS AKTIVHUS PASSIVHUS ENERGI AKTIVHUS ENERGI BÆREKRAFTTIG OG KLIMANØYTRAL ARKITEKTUR ENERGI EFFEKTIV T INNEKLIMA MILJØ INNEKLIMA MILJØ

23 RØA MILJØBOLIGER = PASSIVT PASSIVT HUS kwh/m2 pr kwh/m2 år Energitall: 30cm isolasjon. Energibehov totalt simulert Oppvarming Varmt vann Belysning Pumper KREVER Sum kwh/m2/år brutto 75,3 K kwh/m2/år netto DISP 68,0 Solenergi 16,6 m2 kwh/m2 425 Totalt fra sol Biobrensel Sum fornybare energikilder: dvs. dekker oppvarming og varmt vann Rest = 64 Kwh/m2 totalt; oppvarming = 16,3 = passivhus? Det er mulig å lage naturlig ventilerte lavenergibygg, med robuste bygningsintegrerte løsninger. Slike løsninger er nesten umulig i TEK 10. Spesifikk energibruk Spesifikk energibruk fordelt på formål Normtall Etter enøk Korrigert for fornybar energi Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Pumper Belysning Teknisk GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

24 SFO TILBYGG STEINERSKOLEN LØRENSKOG K KREVER DISP GAIA Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging

25 Varmetap kuldebroer 6,5 % Varmetap infiltrasjon 0,2 % Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 9,7 % Varmetap gulv 3,3 % Varmetap tak 4,3 % ENERGIBEREGNINGER Varmetap yttervegger 12,0 % Varmetap ventilasjon 64,0 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,14 W/m²K 0,05 W/m²K 0,04 W/m²K 0,12 W/m²K 0,08 W/m²K 0,00 W/m²K 0,77 W/m²K 1,21 W/m²K Figur 1. Beregninger ihht. TEK 2010 med MVHR Tilfredsstiller IKKE energirammekrav Varmetap gulv 4,7 % Varmetap vinduer/dører 13,6 % Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap tak 6,1 % Varmetap yttervegger 17,0 % Figur 2. Naturlig ventilasjon med årstidstilpasset og behovsstyrt ventilasjon tilfredsstiller energirammekrav Varmetap kuldebroer 9,1 % Varmetap infiltrasjon 0,9 % KREVER Varmetap ventilasjon 48,7 % Varmetapstall yttervegger 0,14 W/m²K K Varmetapstall tak 0,05 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri DISP 0,04 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,12 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,08 W/m²K Varmetapstall infiltrasjon 0,01 W/m²K Varmetapstall ventilasjon 0,42 W/m²K Totalt varmetapstall 0,85 W/m²K GLASSLÅVEN PÅ HADELAND kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

28 Overordnede prinsipper for adaptivt lavenergihus Enkelt og forståelig Tilpasningsdyktig Involverende Tilgivende Gaia Lista