Verktøy for miljøprogrammering
|
|
- Anne Thorstensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober 2004 Eli Støa, SINTEF
2 Hvordan sikre miljøkvaliteter i byutviklingsprosjekter? Begrepsdefinisjoner: Miljøprogram: Konkretiserer og prioriterer miljømål for tiltaket Miljøoppfølgingsplaner: Beskrivelse av løsninger, ansvar for oppfølging : Verktøy for utvikling og dokumentasjon av miljømål i byutviklingsprosjekter
3 Målsetting Utvikle et verktøy som skal gi et bedre grunnlag for å fastsette miljømål og utforme miljøprogram. Lette arbeidet med oppfølging av miljømål og dokumentasjon av måloppnåelse (miljøoppfølgingsplan)
4 Bruk av verktøyet Verktøy for miljøprogrammering 1. Valg av miljømål 2. Vekting/prioritering 3. Fastsetting av kravnivå 4. Visualisering av miljøprofil 5. Dokumentasjonsgrunnlag Miljøprogram Konkretiserer og prioriterer miljømål for tiltaket (Krav til utbygger) Miljøoppfølgingsplan Beskrivelse av løsninger Dokumentasjon av måloppnåelse (Svar fra utbygger)
5 Miljøprogram: Utvikling og valg av miljømål Målstruktur HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE: Overordnet mål eksempel BEBYGGELSE ENERGIBRUK Overordnet mål: Redusere energibruken i bygningene og dernest redusere bruk av elektrisitet til oppvarming DELMÅL: Operasjonelle miljømål DELMÅL Lavest mulig netto energibehov i boliger
6 HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Område- og infrastruktur Grønnstruktur Bebyggelse Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Best mulig tilgjengelighet for alle Størst mulig grad av funksjonsblanding der boliger utgjør en stor andel Mest mulig variert beboersammensetning Best mulig tilgang til offentlige møtesteder Best mulig tilgang til lokalt serviceog tjenestetilbud Mest mulig mangfoldig kulturtilbud Best mulig brukermedvirkning Bygge- og anleggsperioden Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering
7 HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Område- og infrastruktur Grønnstruktur Bebyggelse Nærmiljøkvaliteter Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Best mulig bevaring av eksisterende arter Best mulig bevaring av gamle trær Nyetablering eller supplering av gamle arter Ta vare på og utvikle våtmarker og synlig vann i området Arealplanlegging etter mest mulig økologiske prinsipper Best mulig sikring mot fremmede og aggressive arter Bygge- og anleggsperioden Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering
8 HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Område- og infrastruktur Transport Energiforsyning Grønnstruktur Bebyggelse Bygge- og anleggsperioden Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering Lavest mulig netto energibehov i boliger Lavest mulig netto energibehov i kontorbygg Minst mulig bruk av elektrisitet til oppvarming av boliger Minst mulig bruk av elektrisitet til oppvarming av kontorbygg Minst mulig boligareal per innbygger Minst mulig areal per arbeidsplass i kontorbygg
9 HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Område- og infrastruktur Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Grønnstruktur Biologisk mangfold Bebyggelse Bygge- og anleggsperioden Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering Minst mulig byggeavfall Størst mulig grad av gjenvinning av byggavfall Ved riving bør størst mulig andel av betongkonstruksjoner, asfalt med mer gjenvinnes innenfor utbyggingsområdet Best mulig håndtering av miljøfarlige stoffer i avfall fra bygge og anleggsvirksomheten
10 Hvordan dokumentere måloppnåelse? Indikatorer Et forenklet uttrykk for tilstanden for utvalgte områder innenfor miljø, sosial forhold eller økonomi Gjøre det mulig å dokumentere/evaluere måloppnåelsen Gi kunnskap/informasjon Være et hjelpemiddel i beslutningsprosessen Eksempler: Antall kwh/m² /år Avstand til kollektivtransport Grad av integrering og synliggjøring av kulturminner og kulturmiljøer i området/bydelen
11 Miljøprogram: Fastsetting av kravnivå Eksempel 1: LAVEST MULIG NETTO ENERGIBEHOV I BOLIGER Begrunnelse Indikator Å redusere energibehovet er et overordnet mål fordi den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Lavenergi boliger er både kostnadseffektive, brukervennlige og robuste. Antall kwh/kvm/år Kravnivåer -1 > 200 kwh/kvm/år kwh/kvm/år kwh/kvm/år kwh/kvm/år 3 < 65 kwh/kvm/år negativ miljøeffekt standard/gjennomsnitt best practise Kommentar Referanser/ kilder Relaterte miljømål Nøkkeltall er hentet fra Enova - gjelder for nye boliger i Oslo klima. Tall for eksisterende boliger er høyere. Gjennomsnittlig energibruk for boligblokker: 210 kwh/kvm/år (Bygningsnettverket, 2002). Bygningsnettverkets energistatistikk (2002). Se: For mer info om lavenergiboliger, se: Mest mulig gunstige sol- og lokalklimaforhold m.m
12 Miljøprogram: Fastsetting av kravnivå Eksempel 2: STØRST MULIG TERSKEL FOR BRUK AV PRIVATBIL PÅ REISER TIL, FRA OG INNEN BYDELEN Begrunnelse Indikator Kravnivåer Transport utført av personbiler er en viktig kilde for utslipp av klimagassen CO2 og lokale forurensingsproblemer (luft og støv). Det er derfor et mål å redusere omfanget av privatbilisme Planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil på reiser til, fra og innen bydelen/andel reiser med privatbil av alle reiser til, fra og innen bydelen (%) -1 Ingen planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ > 70 % 0 Få planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ % 1 Noen planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ % 2 Ganske mange planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ % 3 Mange planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ < 10 %
13 Temaer og miljømål må vektes Verktøyet foreslår en vekting, men denne kan endres Miljømål vektes med terningkast hvor antall øyne tilsvarer vekten. Vektingen for et miljømål er relativ i forhold til andre miljømål for samme tema. Vektingen for hovedtemaer og undertemaer gis i prosentpoeng. Dette betyr at de fire hovedtemaene har 100 prosentpoeng til fordeling. På samme måte har undertemaer for hvert hovedområde 100 prosentpoeng til fordeling. Vekting av miljømål
14 Visualisering av miljøprogrammets profil Bebyggelse Miljøområde: Energibruk
15 Miljøoppfølgingsplan (MOP): Dokumentasjon av måloppnåelse Når kravet er gitt i et miljøprogram, er det opp til utbygger å svare : Veiledning: Verktøyet vil gi linker til aktuelle tiltak, nøkkeltall og referanseprosjekter Dokumentasjon: Utbyggers forslag til løsning (tegninger, beskrivelse m.m.) med dokumentasjon av måloppnåelsen blir lagt inn som svar Visualisering: Miljøoppfølgingsplanens skår kan vises grafisk parallelt med miljøprogrammets profil
16 Oppsummering: Krav til verktøyet Åpent og dynamisk: Mulig å tilpasse til ulike prosjekter og prosesser, gi mulighet for ulike prioriteringer Helhetlig: Dekke alle relevante temaer (innenfor et bredt bærekraftsbegrep). Synlige/tydelige koblinger mellom temaer (avhengighet, mulig overlapp, konflikt) Lett å bruke: Enkel struktur, lett tilgang på nødvendig informasjon, brukervennlig og tiltalende layout Tilpasset planprosessen: Skiller mellom områdeovergripende temaer, bygning/prosjekt og bygge/anleggsprosess Troverdig: Foreslåtte miljømål, indikatorer og kravnivå må være godt faglig begrunnet
17 Resultat Høsten 2004: Prototyp på Web-basert verktøy for miljøprogrammering i byutviklingsprosjekter - klart til uttesting Forslag til ca. 80 miljømål innenfor de fire temaene: Område- og infrastruktur, Grønnstruktur, Bebyggelse og Bygge- og anleggsfasen. Begrunnelse, forslag til indikator og ytelsesskala, referanser og nøkkeltall Koblinger mellom miljømål System for vekting Mulighet for visualisering av miljøprofil (søylediagrammer) Rapport-funksjon Brukerveiledning
18 Videreføring? Testing av verktøyet i konkrete prosjekter Utvikling av web-verktøyet Modul for oppfølging av miljøprogram (MOP) Linker til aktuelle analysemetoder/verktøy + til aktuelle tiltak/løsninger Videreutvikle linker mellom miljømål, vektingssystem, visualisering, forholdet til planfaser og aktører, konfliktmatrise m.m Basert på testing: Utvikle miljømål og indikatorer, retting av feil m.m Layout og brukergrensesnitt Markedsføring og implementering Etablere et brukerforum (eiendomsutviklere, store byggherrer, grunneiere, stat og kommuner) Seminarer, artikler, foredrag o.l. Etablere plan/organisering for langsiktig vedlikehold/drift Aktører, finansiering o.l.
Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter
Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først
DetaljerMILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET
Oppdragsgiver ppppppppp pe Vedlegg til detaljreguleringsplan 2014-02-03 MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET RAMB LL TULLINKVARTALET 2 (9) TULLIN KVARTALET Oppdragsnr.: 1110948 Oppdragsnavn: Detaljregulering
DetaljerFramtidens byer stasjonær energi nettverkssamling 9. desember 2009
Framtidens byer stasjonær energi nettverkssamling 9. desember 2009 Miljøprogrammering som verktøy for å sikre miljøkvalitet i kommunens byggeprosjekter David Brasfield, spesialrådgiver, Oslo kommune Byrådsavdeling
DetaljerKlima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018
DetaljerHva er miljøprogrammering?
Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerMiljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09
Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig
DetaljerFRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten
FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten Forprosjektet 2011 2012. Leveranse: Avklare egnet område/areal for å realisere
DetaljerMiljøhensyn og fuktsikting siste 10 år
Miljøhensyn og fuktsikring i byggebransjen utvikling de siste 10 årene Ole Petter Haugen Skanska Norge Vinderen konferansesenter 21. april 2010 Miljøhensyn og fuktsikting siste 10 år Innholdet i begrepene
DetaljerKan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet
Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet Gardermoen, 19. september 2018 «Grønt skifte» én etablert og seks nye miljøutfordringer Fossilfrie byggeplasser Livsløpsregnskap (LCA)
DetaljerKOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)
KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3
DetaljerMiljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase
Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter
DetaljerEnergigjerrige bygninger - fjernvarmens død?
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter
Detaljermålfastsettelse hambra/grønn Byggallianse
Utarbeidelse av kvalitetsprogram målfastsettelse Katharina Th Bramslev Katharina Th. Bramslev hambra/grønn Byggallianse Kvalitetskriterier i FutureBuilt 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport,
DetaljerEnergibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
DetaljerTrondheim kommune Forventninger og utfordringer
Randi Lile, prosjektleder klima og miljø Trondheim eiendom utbygging Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune Forventninger og utfordringer Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa. Harald Nikolaisen Administrerende
DetaljerSkillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014
Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...
DetaljerKvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008
By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerMILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE
MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Torvbråten skole Røyken Eiendom AS Arne Henry Amdal Miljøprogram for regulering av Torvbråten skole Dokumentkode: 1800567-2018-001-20180528
DetaljerRAPPORT. Miljøprogram for detaljreguleringsplan for felt B6-2 på Lillebyområdet. Oppdragsnummer: (21)
RAPPORT Oppdragsnummer: 576055 Miljøprogram for detaljreguleringsplan for felt B6-2 på Lillebyområdet 1 (21) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer +47 73 833500 www.sweco.no
DetaljerStorøya grendesenter
Storøya grendesenter Byggherrens prosesserfaringer fra Storøya grendesenter Passivhus- barnehage Lavenergi - skole Unni Larsen 2. November 2010 Difi Fornebu -1998 Fornebu 2025? FORNEBU: Boliger 6 000 Innbyggere
DetaljerKLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID
KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER
DetaljerBeskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan
MILJØOPPFØLGINGSPLAN FASE: FORPROSJEKT 1.1 Det skal utpekes en miljøansvarlig hos byggherre PD (HFHF) Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Eksisterende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerTema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator
Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største
DetaljerRegionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor
DetaljerKvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09
Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA GBA-medlemsmøte 11.06.09 Felles forventninger felles mål i ett dokument www.hambra.no Hva er et kvalitetsprogram? Overordende målsetninger for byggets kvaliteter
DetaljerMD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2
Nr. Tema Kontroll Sammendrag Bakgrunn. Hensikten med planen. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold. Tidligere vedtak i saken. Utbyggingsavtaler.5 Krav om konsekvensutredning? Planprosessen. Medvirkningsprosess,
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerSjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene
Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerUndervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen. BundeEiendom Steen & Strøm Entra Eiendom
Undervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Aspelin Ramm Statsbygg Avantor OBOS Pecunia Vital Eiendom Oslo S Utvikling Siemens Eiendom Norwegian Property Skanska Eiendomsutvikling
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerMAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM
MAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM MILJØPROGRAM 3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1. Overordnede miljøambisjoner
DetaljerBakkedalen - omlegging VA og områdestabilisering
Ullensaker kommune Bakkedalen - omlegging VA og områdestabilisering Miljøoppfølgingsplan Oppdragsnr.: 5152998 Dokumentnr.: 03 Versjon: F03 2016-05-02 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson:
DetaljerDETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.
DETALJREGULERING BODØSJØEN B4 Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. Sjekklisten har med de samme punkter som innholdsfortegnelsen i MAL planbeskrivelse. Planlegger tar med de forhold som er relevant
DetaljerBy- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre
By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018. En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre En by- og boligutstilling Pilotbygg, visjonære forbildeprosjekter Prosjekter i en by- situasjon, der også
DetaljerOvervik T1 AS. Miljøprogram for detaljregulering for Overvik delfelt B1
Miljøprogram for detaljregulering for Overvik delfelt B1 Utgave: 6 Dato: 10.01.2018 1/14 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: TOBB Overvik 1 AS Rapporttittel: Miljøprogram for detaljregulering for Overvik
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerEnergieffektivitet i bygg
Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier
DetaljerKlima og energiplaner og planlovverket
Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste
DetaljerHvordan kan en miljøoppfølgingsplan brukes for å følge opp miljøkrav og sikre at byggherre får det de betaler for
Hvordan kan en miljøoppfølgingsplan brukes for å følge opp miljøkrav og sikre at byggherre får det de betaler for Tollef Eliassen Miljørådgiver Erichsen & Horgen AS Miljøoppfølgingsplan 1.Hva er en miljøoppfølgingsplan
DetaljerDETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE
Arkivsak: 12/1322 DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE Nasjonal planid: 1820 20120036 Dato for siste revisjon av bestemmelser: 28.02.13 Dato for godkjenning av kommunestyret:
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerHUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift
HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerPlan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:
Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerMiljørapport - Rauma videregående skole
- Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerKompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerNorske erfaringer med glasskontorbygg
Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerPLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..
PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR.. Utarbeidet av firma og logo firma Dato Saltdal kommune Side 1 av 10 Punkter merket med rød skrift skal alltid være med i planbeskrivelsen. De andre punktene
DetaljerKva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerFramtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox
Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
DetaljerOPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN
OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.
DetaljerTilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?
Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerBYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD
BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN
DetaljerPlanprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad
Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål
DetaljerVestfold energiforum Energien i arealplaner - virkemidler i pbl
Vestfold energiforum 26.10.09 Energien i arealplaner - virkemidler i pbl Jan Martin Ståvi, Asplan Viak as Planredskapene Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerFokus på miljø og energibruk
Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass
DetaljerPLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerKlimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken
DetaljerMiljøambisjon på enkeltbygg kontra område
Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult shs@norconsult.no Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial
DetaljerPlanprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad
Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Fastsatt i formannskapet 16.3.2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 3 Formål med planarbeidet...
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerMiljøansvar. i storbedrift
Miljøansvar i storbedrift Miljøprosjektet i BD Mål Brødrene Dahl skal være en foregangsbedrift på miljø i Norge Vi skal ha miljøvennlige anlegg og produkter, samt aktivt fremme miljøvennlige løsninger
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/2661-52 Dato: 27.11.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI 2016-2025 - SLUTTBEHANDLING Vedlegg:
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerBy- og boligutstilling Oslo Drammen
By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter
DetaljerMiljøoppfølgingsprogram Lilleby B4 r MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM TIL 1. GANGS BEHANDLING
Miljøoppfølgingsprogram r20160031 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM TIL 1. GANGS BEHANDLING Innherredsvegen 7 7014 Trondheim Tlf 73 98 40 80 www.pir2.no MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM MOP, VEDLEGG TIL DETALJREGULERING
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter
DetaljerVEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b
Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,
DetaljerLokal energiplanlegging eksempel Bergen
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7
DetaljerEnovas støtteordninger til energitiltak i ishaller
Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast
Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3
DetaljerNesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold
Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerEnergistrategi for områder
Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre
Detaljer