RAPPORT. Miljøprogram for detaljreguleringsplan for felt B6-2 på Lillebyområdet. Oppdragsnummer: (21)

Transkript

1 RAPPORT Oppdragsnummer: Miljøprogram for detaljreguleringsplan for felt B6-2 på Lillebyområdet 1 (21) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Ol e K r i s ti an Ha ug B jølsta d Rådgiver vann og miljø Trondheim / 251

2

3 Innhold 1 Bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Gjennomført arbeid 5 2 Beskrivelse av planområdet Formål med utbyggingen Kort om fysisk utforming av bebyggelsen og uteområdene Faser i utbyggingen Prosjektets påvirkning på omgivelsene utenfor planområdet Omgivelsenes begrensning på utvikling av planområdet 8 3 Forankring og system for oppfølging og gjennomføring Myndighetskrav / forankring Begrep Prosjektorganisasjonen og beskrivelse av miljøansvarlig Kontaktinformasjon Heimdal Gruppens miljøprofil 9 4 Miljøaspekter og miljøutfordringer 10 5 Mål og tiltak 11 6 Videreføring oppfølging 16 7 Effekt og nytteverdi 17 Vedlegg Vedlegg 1. Reguleringsplan for detaljregulering Vedlegg 2. Situasjonsplan med tenkt bebyggelse Vedlegg 3. Landskapssnitt av tenkt bebyggelse 3 (21)

4 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Områdeplanen for Lillebyområdet ble vedtatt av bygningsrådet og bystyret Parallelt med sluttbehandling av områdeplanen, har Ladalen KS startet detaljregulering av delområde B6-2. I hele planprosessen for Lillebyområdet har det vært høye miljøambisjoner. Det har vært et ønske om dette fra Trondheim kommune som planansvarlig, og fra Lilleby Eiendom / Veidekke Eiendom, som har utviklet planene og utarbeidet områdeplanen. Delområdene B6-2 ligger sørvest i Lillebyområdet. Planområdet har fram til i dag primært vært benyttet til industri og fag- og bilhandel. Uterommene preges av parkering på terreng og er stort sett asfaltert. Ambisjonene og visjonene for delområde B6-2 utformes i stor grad av Ladalen KS som grunneier. En del premisser gjelder imidlertid ved utarbeidelse av miljøprogrammet tilknyttet detaljreguleringsplanen: Krav om utarbeidelse av miljøprogram Områdeplanens planbestemmelser Innholdet i miljøprogrammet tilknyttet områdeplanen Overordnet utomhusplan Overordnet VA-plan Innenfor disse rammene kan Ladalen KS selv sette ambisjonsnivå, og konkretisere satsingsområder innen miljøområdet. Miljøsatsingen vil konkretiseres i dette miljøprogrammet, og er noe mer konkret enn områdeplanens miljøprogram. 1.2 Formål Allerede i planprogrammet var det stilt krav om sterkt miljøfokus. Tidlig i arbeidet med områdeplanen ble det gjennomført et større miljøseminar med et vidt spekter av foredragsholdere, og i områdeplanen og tilhørende miljøprogram ble dette videreført og formalisert i form av konkrete krav i planbestemmelsene og i et eget overordnet miljøprogram. Formålet med å utarbeide et nytt miljøprogram knyttet til detaljreguleringsplanen, er å videreføre de overordnede føringene fra områdeplanen og miljøprogrammet og konkretisere gode løsninger innen kvalitet og miljø. Motivasjonen er et ønske om å utvikle et attraktivt og fremtidsrettet boområde. 4 (21)

5 Miljøprogrammet skal gjøre det enkelt å konkretisere miljøsatsingen i forbindelse med utvikling og godkjenning av rammesøknader for de ulike byggetrinn i område B Gjennomført arbeid Miljøprogrammet er utarbeidet av Sweco på oppdrag fra Per Knudsen Arkitektkontor AS (PKA). I forbindelse med utarbeidelsen av planen, har det vært korrespondanse mellom Sweco, Per Knudsen Arkitektkontor AS og utbygger Ladalen KS. Utkast til miljøprogrammet har vært distribuert og gjennomgått av Ladalen KS og Per Knudsen Arkitektkontor AS. Ole Kristian Haug Bjølstad i Sweco Norge AS har utarbeidet miljøprogrammet. 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 Formål med utbyggingen Lillebyområdet består i dag i stor grad av nærings- og industrilokaler uten virksomhet. I områdeplanen er det lagt opp til en betydelig transformasjon, slik at området kan tas i bruk til boliger. Områdets beliggenhet sentralt på Lade gjør det svært attraktivt som boligområde. Områdeplan Lilleby utgjør et nytt boligområde på til sammen ca boliger, herunder opp til 10 % næringsareal, samt øvrige sosiale infrastrukturer som grøntarealer, sosiale samlingspunkt, lekeplasser m.m. Transformasjonen av området til boligområde vil medføre en stor miljøgevinst for byen. Lillebyområdet ligger fint til på Lade med alle nødvendige fasiliteter, og ved å knytte området til naboområdene med trygge gang- og sykkelveier vil de fleste funksjoner være oppfylt. Delområde B6-2 kan få opp mot ca. 320 leiligheter i det samlede planområdet. Her planlegger Ladalen KS moderne leiligheter fra ca. 40 kvm. og opp til over 100 kvm. Det er et mål å bygge leiligheter hvor en stor andel vil være attraktive for barnefamilier, noe som er en uttrykt målsetting i områdeplanen. Reguleringsplan for detaljregulering er vist i vedlegg 1 og situasjonsplan med tenkt bebyggelse er vist i vedlegg Kort om fysisk utforming av bebyggelsen og uteområdene Reguleringsområdet er delt inn i tre delfelter, henholdsvis A, B og C. Alle delfeltene er eid av Ladalen KS. I situasjonsplanen er det foreslått grøntarealer mellom alle bygg i tillegg til grøntarealer på taket til byggene på tre etasjer. 5 (21)

6 Situasjonsplan er vist i figur 1, og i større utgave i vedlegg 2. 3D illustrasjon er vist i Figur 2, og i større utgave i vedlegg 3. Figur 1 Situasjonsplan for planområdet med eksempel på bebyggelse. Området foreslås utbygd med bebyggelse fordelt på tre felt/bygg i varierende høyde fra tre etasjer opp til 8 etasjer, med 9 etasjer i et punkt i det nordøstre hjørnet mot Stjørdalsveien. Høydevariasjonene er valgt på grunn av hensynet til solforhold og kvaliteten på uteoppholdsarealene både i området og i forhold til tilstøtende bebyggelse og felles uteområder. 6 (21)

7 Figur 2 Eksempel på planlagt bebyggelse. Sett i retning nordøst. 2.3 Faser i utbyggingen Det må gjøres betydelige arbeider på tomta før det kan bygges boliger. Arbeidet kan deles inn i ulike faser, og miljøaspekter kan konkretiseres for alle disse fasene. Riving av eksisterende bebyggelse - Avfallshåndtering - Gjenbruk av materialer - Miljøsanering av gammel bebyggelse Grunnarbeid på tomta - Sanering av forurenset grunn - Plan for massedisponering/massehåndtering Tilrettelegging av infrastruktur (VA, vei, el) - Robust system for vann og avløp, energiforsyning, veier og fjernvarme må designes. 7 (21)

8 Utbygging - Materialvalg i ny bebyggelse - Energiforbruk i ny bebyggelse - Tekniske installasjoner i ny bebyggelse - Brukskvaliteter for beboerne - Gode uteområder med tanke på landskap og biologisk mangfold 2.4 Prosjektets påvirkning på omgivelsene utenfor planområdet I anleggsfasen vil det bli generert støy og støv fra trafikk og anleggsaktivitet i området. Dette vil spesielt berøre beboere i Jarleveien og Ladeveien. Anleggsaktivitet reguleres etter Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012), som gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (BA-støy). Det vil bli gitt tidsbegrensninger for hvilke tidsrom det ikke skal forekomme anleggsstøy i området. I driftsfasen vil byggingen nærmest utelukkende påvirke omgivelsene positivt. Området vil bli tilgjengelig for beboere i naboområdene, og vil bidra med visuelle kvaliteter i et område som i dag er preget av forfall og lite aktivitet. I Stjørdalsveien vil det bli økt trafikk til P-kjellerne tilknyttet felt B6-2. Solskyggeforholdene vil bli noe endret for beboerne i Ladeveien, og for bebyggelsen i Stjørdalsveien. Men alt i alt vil det være positivt med opparbeiding av ny bydel, som vil gi økt attraktivitet for eksisterende bebyggelse. 2.5 Omgivelsenes begrensning på utvikling av planområdet Vest for Lilleby går Jarleveien, som har en betydelig ÅDT(årsdøgntrafikk). Situasjonen per mai 2014 er kunstig høy, i og med at tunnelen mellom Nedre Elvehavn og Strindheim fortsatt ikke er ferdigstilt. Trafikkmengden forventes å reduseres betydelig når tunnelen åpner i juni 2014, men ÅDT vil fortsatt ligge på ca Trafikken i Jarleveien genererer støv om vinteren. Dette er også et aspekt som må hensynstas i forbindelse med luftinnsug i ventilasjonsanlegg. Det er bevaringsverdige bygg i område B6-2. Nærheten til Sandstad og Lilleby skole er hensyntatt i planforslaget. Avstanden er tilpasset og høydene på byggene er trappet ned for å ivareta forholdet til den bevaringsverdige bebyggelsen. 3 Forankring og system for oppfølging og gjennomføring 3.1 Myndighetskrav / forankring Miljøprogrammet er forankret i myndighetenes krav i plan- og bygningsloven ved eksisterende teknisk forskrift, men er ikke lovpålagt. 8 (21)

9 I områdeplanen er det gitt bestemmelser for hvordan miljø skal følges opp ved utvikling av Lillebyområdet, og områdeplanen setter som premiss at det skal utarbeides miljøprogram (omtalt som miljøoppfølgingsprogram) for detaljreguleringsplanene og miljøoppfølgingsplaner for rammesøknader. Det er først i miljøoppfølgingsplanene tilknyttet rammesøknadene at det skal beskrives løsninger og ansvar for oppfølging. 3.2 Begrep Miljøprogram: Konkretiserer og prioriterer miljømål for tiltaket. Miljøoppfølgingsplaner: Beskrivelse av løsninger, ansvar for oppfølging. Miljøaspekt: Et element eller en funksjon ved et produkt som kan inngå i et samspill med miljøet i løpet av dets livssyklus. Miljøpåvirkning: Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Livssyklus: Et produkts fortløpende og innbyrdes forbundne faser fra dets anvendelse som råmateriale til endelig fjerning. 3.3 Prosjektorganisasjonen og beskrivelse av miljøansvarlig Detaljreguleringen av Lillebyområdet, delområde B6-2 forestås av Ladalen KS (Heimdal Eiendom AS og TOBB). Ladalen KS eier hele delområdet og planlegger utbygging på hele sitt areal. Prosjektorganisasjon detaljregulering: - Adm.dir. i Heimdal Eiendom er Ellen Tveit Klingenberg - Prosjektsjef for detaljregulering av felt B6-2 er Børge Grønli - Ansvarlig arkitekt for detaljreguleringen er Per Knudsen Arkitektkontor AS 3.4 Kontaktinformasjon Heimdal Eiendom Vestre Rosten Tiller 3.5 Heimdal Gruppens miljøprofil Heimdal Gruppen har betydelig erfaring med planlegging, prosjektering og oppføring av energisparende bebyggelse gjennom Miljøbyen Granåsen Nordens største passivhusprosjekt. 9 (21)

10 Felt B6-2 vil som et minimum oppføres etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Innen utbyggingen av feltet starter vil antakeligvis TEK 2015 være gjeldende, noe som vil trolig innebære krav om passivhus. Heimdal Eiendom er ikke sertifisert etter spesielle kvalitets- eller miljøstandarder. 4 Miljøaspekter og miljøutfordringer Hovedprinsipper for miljøprogrammering er basert på Byggmiljø sitt arbeid i årene frem til Det ble da utviklet et miljøprogrammeringsverktøy, men dette ligger ikke lenger tilgjengelig på nettet ( Prinsippene er imidlertid gode, og gir hjelp til hvordan miljøplanlegging kan gjennomføres i et prosjekt (figur 3). Hovedtema Miljøområde Område- og infrastruktur Grønnstruktur Bebyggelse Bygge- og anleggsperioden Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og rekreasjon Biologisk mangfold Lokalklima Brukskvaliteter Innemiljø Energibruk Vannforbruk Materialbruk Forurensning og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering Figur 3 Illustrasjon av hovedtema og miljøområder som det kan fastsettes konkrete mål og ambisjoner for i en miljøplanleggingsprosess. Spesielle miljøområder for Lilleby, delområde B6-2 står i kursiv. 10 (21)

11 For område B6-2 er det aktuelt å konkretisere tiltak innenfor alle hovedtema, men de mest relevante miljøområdene synes å være: - Arealbruk og bebyggelsesstruktur - Transport - Energiforsyning - Vann- og avløp - Landskap og rekreasjon - Nærmiljøkvaliteter - Brukskvaliteter - Energibruk - Miljøsanering og massehåndtering I tillegg er kulturhistorie/kulturmiljø et viktig tema i områdeplanen for Lilleby, og flere bygg har en hensynssone. Det er ingen bygg eller områder i delfelt B6-2, men tomten Sandstad med sin bebyggelse grenser inn mot feltet. Denne eiendommen har en kulturhistorisk stor verdi. Hensynssonen går helt inn til grensen mot felt B6-2. Det er ikke planlagt høyere bygg enn tre etasjer mot Sandstad, men det den nye bebyggelsen vil likevel påvirke sol- skygge forholdene for denne eiendommen deler av dagen. Dette er i tråd med hovedmålene som er definert i planprogrammet for områdeplanen og i selve områdeplanen, der det fokuseres på 1) energi- og ressursbruk, 2) grøntområder, 3) klima og 4) transport. Mål og tiltak innen de ulike miljøområdene er konkretisert i kapittel 5. 5 Mål og tiltak Mål og tiltak skal over fra intensjoner til konkret handling i større grad enn i forrige miljøprogram. I tabell 1 er miljøområdene gjennomgått suksessivt. Det er gjort forsøk på å definere klare mål for hver av ambisjonene, og angitt tiltak som skal gjøre det mulig å nå disse målene. På et såpass overordnet mål som planene fortsatt er på, kan det være vanskelig å se forskjellene på mål og tiltak. Dette vil bli lettere i neste fase (rammesøknad for enkelte byggetrinn), der det skal fastsettes konkrete løsninger og angis hvem som er ansvarlig for at tiltakene blir gjennomført. Tabell 1 Oversikt over mål og tiltak knyttet til de viktigste miljøområdene ved utvikling av Lillebyområdet, delområde B6-2. Miljøområde Mål Tiltak Arealbruk og bebyggelsesstruktur Bebyggelsen skal planlegges slik at flere generasjoner tilstrekkes området og Overganger mellom grønnstrukturer og bebyggelse Lekeplasser 11 (21)

12 Miljøområde Mål Tiltak spesielt barnefamilier. Friområder Trafikksikkerhet Trygge skoleveier Variert leilighetssammensetning Transport Det skal være lett å bruke miljøvennlige transportformer til og fra området Gjøre det attraktivt å være fotgjenger og syklist Lett adkomst til kollektivtilbud (buss) Lett adkomst til servicefunksjoner, Samle bilparkering i kjeller og med innkjøring fra Stjørdalsveien Bygge gang og sykkelveger internt i området og med gode forbindelser til tilgrensende områder Differensiere mellom raske ruter for fremkommelighet og snarveier/stier for interne forbindelser og opplevelser Vektlegge et levende og frodig gatemiljø i Stjørdalsveien Sørge for tilstrekkelig sykkelparkering (2 stk. pr boenhet), hensiktsmessig plassering, brukervennlig med takoverbygg eller i P-kjeller Benytte stativer i to høyder for å minimere arealbruk Begrense motorisert ferdsel inn og ut av området Energiforsyning Fjernvarme Lavenergihus / passivhus tilknyttet fjernvarme Varmepumpeløsninger Solenergi (solvarme/solceller) Kostnadseffektive systemer for intern distribusjon av vannbåren varme. 12 (21)

13 Miljøområde Mål Tiltak Vann- og avløp Vannforbruket skal holdes på et lavt nivå Bruk av vannmålere Lekkasjedeteksjonssystem Bilvask på anviste plasser. Det skal vurderes om overvann skal håndteres i åpne løsninger Åpen lokal overvannshåndtering (LOD) Blå-grønne løsninger Nærmiljøkvaliteter Gode grønnstrukturer Ferdselsårer gjennom området Attraksjoner Landskap og rekreasjon, samt nærmiljøkvaliteter Området skal oppfattes som attraktivt for beboere i området, og skal i tillegg være attraktivt for bydelen for øvrig. Grønnstruktur skal benyttes som elementer i nærmiljøområder og tilknyttet bebyggelsen Tilrettelegge for et attraktivt og miljøvennlig nærmiljø Flersjiktet vegetasjon skal benyttes i betydelig utstrekning Naturlige grønnstrukturer skal bevares (eks. Hemmeligskogen) Parkering for bil i kjeller frigjør store, trafikkfrie areal for grønne hage- og parkområder, aktivitet, opphold og miljøvennlig ferdsel Vegetasjonsbruk med en variert bruk av arter, artsmangfold. Flersjiktet vegetasjon med bunnsjikt (stauder, lave bunndekkende busker), mellomsjikt av busker, øvre sjikt med trær i ulike størrelser Vegetasjonsbruk som tiltrekker seg fugler og insekter Tilstrekkelig jordlag over kjeller for å kunne bygge grønne utemiljø Plassere p-kjeller mest mulig under bygningsmasse for å kunne bygge uteanlegg på 13 (21)

14 Miljøområde Mål Tiltak løsmasser som skaper de beste vekstforholdene Bruk av grønne vegger og tak Vegetasjonsbruk for å bedre lokalklima med demping av vind, støv og støy Brukskvaliteter Inneklima Belysning med tanke på trygghet Kunst og kultur i fellesområdene Robust, varig materialbruk Energibruk Lavt stasjonært energiforbruk Lavt energiforbruk i byggefase Vannbåren varme som varmekilde Nye teknologier - Effektive ventilasjonsløsninger og gjenvinnere - Bedre vinduer enn minimumskrav - Kuldebroløsninger - Tette bygningskropper - lave luftlekkasjetall - Løsninger for effektivt forbruk/styring av lys, varme og ventilasjon på byggeplass og i brakkerigger - Effektive byggoppvarmingssystem - Logistikkplanlegging for reduksjon av transportbehov - Gjenbruk av stedlige masser (grunnmasser, demolert betong fra riving osv) for å redusere transportbehov Miljøsanering og massehåndtering Forurenset grunn Hele området kartlegges for eventuell forurensning. Det utarbeides tiltaksplan for 14 (21)

15 Miljøområde Mål Tiltak Sanering av gammel bebyggelse håndtering av forurensede masser. Farlig avfall og sterk forurensning saneres Det tilstrebes å finne løsninger for å unngå deponering av lett forurensede masser, f. eks bruk av lett forurensede masser i veifundamenter. Etablere system for håndtering / rensing av overvann i anleggsfasen for å hindre utslipp av partikler eller annen forurensning. Det utføres miljøkartlegging av bygg som skal rives. Farlig avfall saneres. Gjenbruk av bygningselementer /- komponenter Alt avfall som ikke gjenbrukes leveres til godkjent mottak for gjenvinning eller deponering. Masseforflytning gjenbruk Det utarbeides plan for massehåndtering, for å minimere behov for transport og deponering av masser. Rene tungmasser fra riving brukes i stedet for tilkjørt knust stein. Det etableres gode rutiner og tiltak for å hindre avrenning av overvann fra byggegrop til omgivelsene. Det etableres gode rutiner og tiltak for å redusere støy og støv. 15 (21)

16 6 Videreføring oppfølging I dette miljøprogrammet er føringene fra områdeplanen med tilhørende miljøprogram videreført. Det er skissert hvilke mål som er satt innen flere miljøområder, og det er foreslått konkrete tiltak for å nå målene. Figur 4 viser hvordan miljøsatsingen skal tas videre ved utarbeidelse av rammesøknader og i bygge- og anleggsperioden. Overordnet miljøprogram for Lillebyområdet Satsingsområder og overordnede mål for utviklingen av området. Miljøkartlegging, forutsetninger og aktuelle satsingsområder Områdeplan Miljøprogram og oppfølging for det enkelte byggetrinn. Diskusjoner mellom alle grunneiere om felles miljøambisjoner i utbygging av området utomhusplan og VA-plan Utfyllende utredninger og kartlegginger Kriterier for klimasatsing, kravspesifikasjoner, milepæler og indikatorer Krav og kriterier innarbeides i reguleringsbestemmelser og skisseprosjekt Utarbeidete krav gjøres gjeldende for prosjekterende Utarbeide krav til kontraktspartnere Detaljreguleringsplaner Miljøoppfølgingsplaner for hvert byggeprosjekt / rammesøknad Utarbeide krav til kontraktspartnere Tverrfaglig samarbeid i prosjekteringsgruppen med fokus på miljø Utforme og utarbeide krav i anbudsdokumenter Byggeprosjekter Oppfølging og rapportering, dokumentasjon, fokus på teknologisk utvikling, 16 (21)

17 Miljøoppfølgingsplan for utførende Informasjon Krav til kontraktspartnere Driftsoppfølging Utførelse Figur 4. Prosess for utarbeidelse og oppfølging av miljøprogram for Lillebyområdet. Trinn 1 i gråmarkert rute er allerede oppfylt, mens trinn 2 i oransje rute er gjeldende trinn for detaljreguleringsplanen. De to nederste lysegråmarkerte trinnene er miljøfokus knyttet til neste fase. 7 Effekt og nytteverdi Miljøprogrammet i denne fase (detaljreguleringplan) påser at miljøaspektene fra miljøprogrammet og planbestemmelsene, samt målsettingen i overordnet utomhusplan og VA-plan følges opp i planbestemmelsene. Samtidig er miljøambisjonene konkretisert på et mer detaljert nivå enn i områdeplanen. Det skal gå en rød tråd i utvikling av Lillebyområdet fra planprogrammet, via områdeplanen, detaljreguleringsplanen og rammesøknadene til resultatet i form av ferdig utviklede boligområder. Miljøfokus i de ulike fasene skal sørge for at miljømålene for Lillebyområdet følges opp i tråd med ambisjoner og forpliktelser. Miljøaspektene er diskutert med arkitekt og utbygger, og er derved forankret i prosjektorganisasjonen for delområde B (21)

18 Vedlegg

19 Vedlegg 1. Reguleringsplan for detaljregulering

20 TEGNFORKLARI NG 12-6, HENSYNSSONER 12-5, AREALFORMÅL 11-8a jf Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Blokk Planlov av 2008 a.1) Sikringssone (1113) a at g ik sv k Le 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (2011) (100) Frisikt (140) Fortau (2012) Parkering/ annen veggrunn (2800) 3. Grønnstruktur Turvei (3031) Stjørdalsveien LINJESYMBOLER mv. Park (3050) o_kv1 o_f o_pavg1 H140 Planens begrensning Formålsgrense X Byggegrense Regulert høyde 415/37 C=42,5 C=28,0 C=43,0 Felt A C=28,5 Grense hensynssoner C=43,5 C=46,5 f_g1 361 m2 n ie e ev d La Omriss av planlagt bebyggelse Stjø rdal sve ien 415/6 B6-2 11,7 da C=27,0 415/33 C=28,5 f_park 3,4 da C=27,5 415/14 Felt B Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Kartuttrekk pr dato: xx.xx.2013 Kilde: 415/34 Felt C C=36,5 NN Ekvidistanse N av DATO MÅLESTOKK: 1: 1000 ( A3) KARTBLAD: SIGN. DATO SIGN. SAKSBEH ANDLIN G I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATO SIGN. Kunngjøring xx.xx.2013 HS vedrørende Forslagsstiller: Y 40 1m Lilleby B6-2 Gnr/bnr 41 5/6, 41 5/1 4, 41 5/33, 41 5/34 REVISJONER Y Høydereferanse: Infoland Detaljregulering C=37,5 X Y Avkjørsel TRONDHEI M KOMMUNE C=40,0 fjernet Foreløpig C=43,5 C=33,5 Bebyggelse som forutsettes Tiltakshaver: reguleringsarbeidet Per Knudsen Arkitektkontor AS TEGNET REGULERINGSPLAN NR. SM rxxx SAKSBEH. ARKIVNR. Ladalen KS DATO: xx Kommunens saksnr:

21 Vedlegg 2. Situasjonsplan med tenkt bebyggelse

22 N Lilleby Detaljregulering B6-2 Vedlegg 5 - Situasjonsplan - M 1:500 (A3) Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgt Trondheim Tlf pka@pka.no

23 Vedlegg 3. 3D-illustrasjon av tenkt bebyggelse

24 Lilleby Detaljregulering B6-2 Vedlegg 12-3D-illustrasjon Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgt Trondheim Tlf pka@pka.no