Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. :
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter Side 2 av 54 -
og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 54 -
Innhold 1. Sammendrag... 6 2. Organisering og mål... 7 2.1 Organisering... 7 2.2 Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 7 3. Hovedområder og indikatorer... 10 3.1 Elever og undervisningspersonale... 10 3.1.1 Antall elever og lærerårsverk... 10 3.1.2 Lærertetthet... 11 3.2 Læringsmiljø... 12 3.2.1 Sosial trivsel... 13 3.2.2 Trivsel med lærerne... 15 3.2.3 Mobbing på skolen... 17 3.2.4 Faglig veiledning... 20 3.2.5 Mestring... 21 3.2.6 Faglig utfordring... 23 3.2.7 Elevdemokrati... 24 4. Resultater... 26 4.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 26 4.2 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 28 4.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn... 32 4.4 Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 34 4.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 38 4.6 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 40 4.7 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 42 4.8 Grunnskolepoeng... 44 5. Gjennomføring... 45 5.1 Overgangen fra grunnskole til VGO... 45 6. Tilpasset opplæring og spesialundervisning... 46 7. IKT og digital kompetanse... 48 8. Voksenopplæring... 51 Side 4 av 54 -
9. Skolevurdering... 51 10. System for oppfølging (internkontroll)... 52 11. Konklusjon... 52 Side 5 av 54 -
1. SAMMENDRAG Opplæringsloven ble endret fra 2010 og pålegger kommunestyret en gang i året å drøfte resultatene av grunnskoleopplæringen i kommunen. Det er tredje året at Aure kommune nå legger fram tilstandsrapport om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø i grunnskolen. Rapporten baserer seg på skolestatistikk og undersøkelser som hovedsakelig er fra kalenderåret 2011. Aure kommune har høyere lærertetthet både på barne- og ungdomstrinnet enn gjennomsnitttet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Gjennomsnittsalderen for lærere i kommunen er høy. 43 % av lærerne er over 55 år. Resultatene fra elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn skoleåret 2010/11 viser god trivesel for begge trinn. Resultatene er gjennomgående bedre for 10.trinn enn for 7.trinn med unntak av elevdemokrati, der begge trinn ligger under snittet. Det er positivt at elevene opplever mindre mobbing enn forrige skoleår, men fremdeles er dette et område der trykket må holdes oppe. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger i all hovedsak på eller under snittet for kommunegruppe 03, fylket og landet. Det har vært framgang fra tidligere skoleår når det gjelder lesing 5.trinn og det er gode resultater for regning 9.trinn sammenlignet med snittet. Eksamenskarakterene viser et resultat over gjennomsnittet i norsk hovedmål skriftlig og under gjennomsnittet i engelsk skriftlig. Vi har hatt en nedgang de siste årene når det gjelder grunnskolepoeng og ligger nå under snittet. Til tross for nedgang i grunnskolepoeng, går alle våre elever over i videregående opplæring etter endt grunnskole. Vi har hatt en stor økning i andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning de siste årene. Det må være et mål å stanse denne utviklingen og dreie ressursbruken i skolen i retning tilpasset opplæring. Kartlegging innenfor IKT viser at vi ikke er i mål verken når det gjelder kompetanse, infrastruktur eller utstyr. Dette ønsker vi å bedre ved å få på plass en IKT-strategi for skolene i kommunen og en plan for digital kompetanse for elevene på alle trinn i grunnskolen. Side 6 av 54 -
2. ORGANISERING OG MÅL 2.1 ORGANISERING Aure kommune har 5 grunnskoler (GSI-tall 1.10.2011): Skole Trinn Elevtall Antall årsverk admin. Aure barne- og Antall årsverk lærere 1-10 278 2,00 34,64 5,18 ungdomsskole Leira skole 1-4 34 0,50 5,03 1,46 Nordlandet skole 1-4 9 0,50 1,79 0,37 Straumsvik skole 1-7 37 0,48 4,85 1,09 Sør-Tustna skole 5-10 70 1,00 11,93 0,36 Antall årsverk assistenter 2.2 OVERORDNA UTVIKLINGSMÅL FOR GRUNNSKOLEN I AURE: (vedtatt av kommunestyret 26.04.2007) Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 1 Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådarbeidet Delmål 2 Side 7 av 54 -
Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper Lærerne er engasjert og til stede. Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning Skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen Delmål 3 Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: Skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse Skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte Skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap Skolens lærere har god og tydelig klasseledelse Alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak Alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling Alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis. Delmål 4 Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov Side 8 av 54 -
Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Tegn på god praksis: Å kunne lese - Skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - Elevene utvikles til funksjonelle lesere Å kunne regne - Skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - Skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen - Skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden Å kunne uttrykke seg muntlig - Skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger Å kunne uttrykke seg skriftlig - Elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - Elevene arbeider både med språkets form og innhold Å kunne bruke digitale verktøy - Skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - Skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett. Delmål 2: Opplæring i fag Tegn på god praksis: Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag Skolen har lokale læreplaner i alle fag Skolen har gode rutiner for faglig vurdering Side 9 av 54 -
Delmål 3 Tilpasset opplæring Tegn på god praksis: Skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer Skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger Skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever Skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag. 3. HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER 3.1 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 3.1.1 ANTALL ELEVER OG LÆRERÅRSVERK Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Side 10 av 54 -
Lokale mål Kommuneplanen for Aure kommune under pkt 3.2 Målsettinger 2008-2019: "Befolkningsøkning - statistisk sentralbyrås prognose slår ikke til. Vi er 3 700 innbyggere i 2019." Dette må nødvendigvis medføre at vi også har som mål å øke elevtallet i grunnskolen i kommunen. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Talet på elevar Antall lærerårsverk X X 447 46 446 49 429 53 420 54 425 54 428 58 Aure kommune skoleeier, Grunnskole (GSI 01.10.2011) Vurdering Tallene viser utviklingen etter kommunesammenslåingen og til og med skoleåret 2011/2012. I løpet av disse årene har elevtallet gått ned 19 elever. De siste årene ser vi midlertid at elevtallet har økt litt igjen. Til tross for nedgangen i elevtall, ser vi at lærerressursen har økt med hele 12 årsverk. Dette har sammenheng med utvidelse av timetallet i grunnskolen, økning i andel enkeltvedtak om spesialundervisning og norsk for minoritetsspråklige. Det har også sammenheng med at gjennomsnittsalderen for lærere i grunnskolen i Aure er høy. Lærere over 55 år og 60 år har redusert undervisningsplikt og dette medfører en økning i antall ansatte. 3.1.2 LÆRERTETTHET Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på Side 11 av 54 -
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Aure kommune legger til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene. Elevtallet skal ikke være over 12 med fire årskull eller mer i klassen, 18 med tre årskull, 24 med to årskull i klassen og 28 i barneskolen og 30 i ungdomsskolen med ett årskull i klassen. Det er ikke utarbeidet lokale mål for lærertettheten. I ST.meld. nr 31(2007-2008) Kvalitet i skolen framheves betydningen av tidlig innsats - først og fremst knyttet til barns tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. "Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at store og mer komplekse problemer avverges." Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Lærertettheten er høyere i Aure enn gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Dette har sammenheng med en desentralisert skolestruktur med flere små skoler, mange elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt norsk som får deler av undervisninga som enetimer eller i mindre grupper. Gjennom sentrale føringer ligger at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å forebygge senere vansker og for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Å forebygge er som regel både bedre og rimeligere enn å reparere. I Aure har vi klart å øke lærertettheten noe på de laveste trinnene. 3.2 LÆRINGSMILJØ Om Læringsmiljø Side 12 av 54 -
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 3.2.1 SOSIAL TRIVSEL Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring. Tegn på god praksis: Alle elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elevene har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legegr til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet Side 13 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 54 -
Vurdering Både på 7. og 10.trinn er trivselen bedre enn det som ble rapportert i fjor. Resultatet for 7.trinn ligger likt eller under gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03, mens resultatet for 10.trinn ligger over snittet for alle tre gruppene. 3.2.2 TRIVSEL MED LÆRERNE Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring. Tegn på god praksis: Alle elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elevene har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legegr til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet Side 15 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 54 -
Vurdering Resultatet fra 7.trinn viser at vi ligger likt med resultatet i fjor og under gjennomsnittet for kommunegruppe 3, fylket og landet. På 10.trinn har vi en økning fra i fjor og vi ligger over de andre gruppene. 3.2.3 MOBBING PÅ SKOLEN Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elevene har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legegr til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet I elevundersøkelsen er mobbing definert som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev med vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. " Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning"(udir). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeidet mellom skole/hjem, amt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en trygg og god hverdag. Den klassiske mobbeatferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging finner vi fortsatt i skolen. I tillegg skjer mobbing på andre arenaer som for eksempel SMS, MMS, Facebook, Twitter, Nettby. Alle voksne har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaene brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap og i tillegg bidra med "nettvett" blant barn og unge. Side 17 av 54 -
Det er et klart mål at skolene i Aure skal ha nulltoleranse mot mobbing. Når ansatte i skolen oppdager mobbing, har de handlingsplikt (opplæringslova 9a - 2) og når skolen mottar en henvendelse fra elever eller foresatte om mobbing har de både handlingsplikt og vedtaksplikt (opplæringslova 9a- 3). Det viktigste tiltaket mot mobbing er å arbeide aktivt for et godt og inkluderende skolemiljø. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatet viser at det er en nedgang i forhold til i fjor i andel elever på 7.trinn som opplever at de blir mobbet. Prosenten er likevel for høy og vi ligger over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Resultatet viser en nedgang fra tidligere år i andel elever på 10.trinn som opplever at de blir mobbet. Her ligger vi lavere enn gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Det er svært positivt at både 7. og 10.trinn har en nedgang fra i fjor, men så lenge det finnes elever som opplever at de blir mobbet i Aure kommune, kan vi ikke si oss fornøyd. Det er vanskelig å få bukt med mobbingen. Mye foregår i det skjulte og mye av mobbingen foregår på nettet. Det er viktig å jobbe systematisk med temaet og ha et godt samarbeid med hjemmet. Side 19 av 54 -
3.2.4 FAGLIG VEILEDNING Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 2 for grunnskolen i Aure kommune: God grunnopplæring for alle. Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Delmål 2: Opplæring i fag Delmål 3: Tilpasset opplæring Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatet for 7.trinn viser en nedgang fra skoleåret 2009-2010 for både 7. og 10.trinn.På 7.trinn ligger vi også under gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03, mens vi på 10.trinn ligger likt eller over snittet. 3.2.5 MESTRING Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle. Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Delmål 2: Opplæring i fag delmål 3: Tilpasset opplæring Side 21 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Side 22 av 54 -
For 7.trinn viser resultatet en nedgang fra skoleåret 2009-2010, under gjennomsnittet for landet og fylket, men over kommunegruppe 03. Resultatet for 10.trinn er likt med skoleåret 2009-2010 og over gjennomsnittet i landet, fylket og kommunegruppe 03. 3.2.6 FAGLIG UTFORDRING Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle. Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Delmål 2: Opplæring i fag Delmål 3: Tilpasset opplæring Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultate for 10.trinn ligger over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Side 23 av 54 -
3.2.7 ELEVDEMOKRATI Lokale mål Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 2: Skape vedribevisst, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever. Tegn på god praksis: - Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper - Lærerne er engasjert og "til stede". - Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning - Skolen legegr til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid - Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen Side 24 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 54 -
Vurdering Det er en nedgang fra tidligere år både for 7. og 10.trinn og vi ligger under gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03 for begge trinn. 4. RESULTATER Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 4.1 NASJONALE PRØVER LESING 5. TRINN Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder nasjonale prøver, men Side 26 av 54 -
det bør være et mål å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høyeste mestringsnivået og ligge enten likt eller over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Side 27 av 54 -
Målsettingener forsåvidt nådd i og med at vi har færre elever på mestringsnivå 1 og flere på mestringsnivå 3 i forhold til i fjor. Vi har en stor andel elever på mestringsnivå 2. Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 03 har vi færre både på mestringsnivå 1 og 3. 4.2 NASJONALE PRØVER LESING UNGD. TRINN Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver, men det bør være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på de laveste mestringsnivåene og øke andelen på de høyeste mestringsnivåene. Det bør også være et mål at vi skal ligge likt eller over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Side 28 av 54 -
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 29 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Side 30 av 54 -
ure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 31 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Andelen elever på de laveste mestringsnivåene er redusert i forhold til i fjor og andelen elever på de høyeste mestringsnivåene har økt både når det gjelder 8. og 9.trinn. Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 03 ligger 8.trinn høyere både på det aller høyeste og aller laveste mestringsnivå, mens 9.trinn ligger vesentlig lavere på laveste mestringsnivå og omtrent likt på høyeste mestringsnivå. 4.3 NASJONALE PRØVER REGNING 5. TRINN Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 32 av 54 -
måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det bør likevel være et mål at ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringstrinnet og øke andelen elever på de høyeste mestringstrinnet. Vi bør også ligge likt eller over gjennomsnittet i landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Også når det gjelder regning er andelen elver gått ned på mestringsnivå 1 og gått opp på mestringsnivå 3 siden i fjor. Dersom vi sammenligner resultatet med tidligere skoleår og med resultatene for landet, fylket og kommunegruppe 03, kan vi ikke si oss fornøyd. 4.4 NASJONALE PRØVER REGNING UNGD. TRINN Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 34 av 54 -
Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver, men det bør være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på de laveste mestringsnivåene og øke andelen på de høyeste mestringsnivåene. Det bør også være et mål at vi skal ligge likt eller over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 35 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Side 36 av 54 -
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 37 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering 8.trinn har en høyere andel elever på mestringsnivå 1 og 2 og 4 og 5 i forhold til fjoråret. Vi ligger høyere enn landet, fylket og kommunegruppe 03 på de to laveste mestringsnivåene, mens vi ligger vesentlig høyere på mestringsnivå 4 og omtrent likt på mestringsnivå 5. 9.trinn har en stor andel av elevene på mestringsnivå 3, men lavere enn i fjor både over og under. Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 03 ligger vi lavere på de to laveste mestringsnivåene og høyere på mestringsnivå 5. Alt i alt et ganske godt resultat for ungdomstrinnet. 4.5 NASJONALE PRØVER ENGELSK 5. TRINN Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Side 38 av 54 -
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det bør likevel være et mål at ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringstrinnet og øke andelen elever på de høyeste mestringstrinnet. Vi bør også ligge likt eller over gjennomsnittet i landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 39 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Dette er resultater fra skoleåret 2010/2011. Inneværende skoleår ble det på grunn av tekniske problemer ikke gjennomført nasjonale prøver i engelsk for 5.trinnet. Andelen elever på mestringsnivå 1 er redusert sammenlignet med de to forrige skoleårene. Vi ligger høyere enn landet og fylket, men lavere enn kommunegruppe 03 når det gjelder andel elever på mestringsnivå 1 og vi ligger høyest av disse gruppene på mestringsnivå 3. Et godt resultat for 5.trinnet forrige skoleår. 4.6 NASJONALE PRØVER ENGELSK UNGD. TRINN Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 40 av 54 -
Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver, men det bør være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på de laveste mestringsnivåene og øke andelen på de høyeste mestringsnivåene. Det bør også være et mål at vi skal ligge likt eller over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 41 av 54 -
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Andelen elever på mestringsnivå 1 er vesentlig økt siden forrige skoleår og er redusert på mestringsnivå 5. Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 03 ligger vi høyere på mestringsnivå 1 og lavere på mestringsnivå 5. Et resultat på det jevne for 8.trinnet. 4.7 KARAKTERER - MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 42 av 54 -
Lokale mål Det er ikke utarbeidet lokale mål for hvor vi bør liggenår det gjelder avgangskarakterer, men det bør vel være et mål å ligge over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi ligger over gennomsnittet i landet, fylket og kommunegruppe 03 i norsk skriftlig hovedmål eksamen. Det er godt samsvar mellom eksamenskarakterer og standspunktkarakterer. I engelsk skriftlig eksamen ligger vi likt med kommunegruppe 03, men under gjennomsnittet for landet og fylket. Stanspunktkaraterene i engelsk ligger lavere enn eksamenskarakterene. Side 43 av 54 -
Resultatene over tid viser framgang i norsk skriftlig hovedmål eksamen og tilbakegang i engelsk skriftlig eksamen og standpunkt. 4.8 GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Det er ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi bør ligge når det gjelder grunnskolepoeng, men det bør vel være et mål å ligge over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 44 av 54 -
Vurdering Oversikten viser at det har vært en nedgang siden 2009 da vi hadde svært gode resultat. Grunnskolepoeng for avgangselevene i 2011 er under gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. 5. GJENNOMFØRING Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 5.1 OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er et politisk mål at flest mulig elever skal begynne i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Aure kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Møre og Romsdal fylke 100,0 98,6 97,9 96,6 Nasjonalt Aure kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Vurdering Resultatet viser at alle elever gikk over i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Resultatet er bedre enn gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 03. Side 45 av 54 -
6. TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING Tilpasset opplæring gjelder alle elevene. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne med behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpasset opplæring lagt til grunn som overordnet prinsipp for opplæringen. I Opplæringsloven står det at opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpasset opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten til skolen. Det krever at alle sider ved opplæringen, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen. En viss tilpasning av undervisningen må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasningen av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringen som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven 1-3 gir elevene rett til tilpasset opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en individuell rettighet knyttet til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf 2-2 og 3-2.(Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT for Ytre Nordmøre er Aure kommune med i et prosjekt som skal se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT for ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet har fått navnet Rett diagnose, men feil medisin?, med utgangspunkt i at det i de fire eierkommunene har vært en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de senere årene. Prosjektet ønsker å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringen, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Det er i denne Side 46 av 54 -
sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisningen og den tilpassa opplæringen i skolen. Samtidig som vi gjør det, er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpasset opplæring. Tabellen viser andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og andel lærertimer brukt til spesialundervisning i kommunene i Møre og Romsdal og gjennomsnittet for landet over tre skoleår. Side 47 av 54 -
Tabellen viser andel tilmeldte saker til PPT, andel saker som PPT tilrår spesialundervisning og andel saker der rektor fatter vedtak om spesialundervisning over tre skoleår. 7. IKT OG DIGITAL KOMPETANSE Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy i utdanningen krever en helhetlig forståelse av skoleutvikling. Ideelt sett innebærer en slik utvikling en dreining fra organisasjonsformer der kunnskaps- og kompetanseoverføring foregår på individnivå i privatiserte former, mot mer åpne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling hvor elevers og læreres felles kompetanseutvikling og samarbeidsevne er det sentrale. Skolene har gjennom kartlegging og refleksjon vurdert seg selv på 6 hovedområder. Hvert hovedområde er gradert i 5 nivå der nivå 5 er det optimale. Side 48 av 54 -
Egenvurdering av IKT og digital kompetanse 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Aure Orkide 1,5 Nasjonalt 1 0,5 0 Ledelse og rammevilkår Skolens ressurser Kartlegging og planlegging Digital kompetanse Pedagogisk praksis Organisasjon Ledelse og rammevilkår: Gjennom utsagnene og spørsmålene i dette området er målet å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Skolens ressurser dreier seg om tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattform, support og drift og infrastruktur. Gjennomgangen av dette området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Kartlegging og planlegging handler om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, herunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. Digital kompetanse er hvordan skolen legger til rette for, utvikler og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Lokale mål: Ikke vedtatte lokale mål Side 49 av 54 -
Vurdering: Denne kartleggingen ble foretatt i 2010. Samme kartlegging vil bli gjennomført om ca to år i forbindelse med evaluering av IKT-strategi for skolene i Aure kommune. Målet bør være at vi da skal ligge over både nasjonalt og regionalt nivå. Datamaskiner for elevene Antall elever pr datamaskin: 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Landet Møre og Romsdal Aure 1 0,5 0 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 Lokale mål: Aure kommune har pr i dag ingen vedtatte mål for antall elver pr datamaskin. Det vil bli foreslått slike mål i forslag til IKt-strategi for skolene i Aure som snart legges fram til Vurdering: I følge disse tallene som er hentet fra GSI, har utviklingen når det gjelder antall elever pr datamaskin gått i feil retning for Aure kommune. Dersom vi skal lykkes i implementeringen av IKT som et pedagogisk verktøy i skolen, må denne utviklingen snu. Side 50 av 54 -
8. VOKSENOPPLÆRING Voksenopplæringa ligger under enhet skole. Vi har tilbud om følgende lovpålagte oppgaver: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne med rett og plikt (flyktninger og familiegjenforente) og norskopplæring for minoritetsspråklige voksne uten rett og plikt (arbeidsinnvandrere). Grunnskoleopplæring for voksne. Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert av Introduksjonsloven, mens grunnskoleopplæring og spesialundervisning er regulert av Opplæringsloven. Aure voksenopplæring, elevtall og ansatte: Elevtall Årsverk admin. Årsverk lærere Årsverk assistenter 57 0,40 3,84 0,30 Resultat norskprøver i 2011: Antall elever bestått/antall elever oppmeldt Norskprøve 2 Norskprøve 2 Norskprøve 3 Norskprøve 3 Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig 5/5 7/7 3/3 1/1 9. SKOLEVURDERING Om Skolevurdering Kommunene skal sørge for at skolene jevnlig foretar skolevurdering. Målet med vurderingsarbeidet er å se på om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til å nå de målene som er satt. Opplæringsloven 13-10 pålegger kommunene å ha et forsvarlig system for oppfølging av skolene. 2-1 i forskriftene til opplæringsloven pålegger skolene å gjennomføre skolebasert vurdering. Aure kommune er med i et samarbeid i Nettverk Nordmøre, som ble etablert i 2004, om skolebasert vurdering med eksterne skolevurderere. I dette nettverket er to lærere fra Aure kommune eksterne vurderere i andre kommuner. Alle skolene i Aure har hatt en runde med ekstern vurdering. Våren Side 51 av 54 -