Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 1 av 46

2 Forord Det vises til opplæringsloven 13-10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Dette er tilstandsrapporten for Tilstandsrapporten avdekker at vi har en skole i Evenes med svært mange kvaliteter og muligheter til ytterligere kvalitet i grunnopplæringa. Rapporten peker også på at vi har noen utfordringer i skolen. Disse arbeider skolen systematisk og målrettet med, og lesing og regning er prioriterte områder. Jeg håper at rapporten leses og drøftes av alle som har interesser i skolen: Våre ansatte, brukere, politisk nivå, foresatte og andre som er opptatt av skolen. Uten dette fyller ikke rapporten en stor del av hensikten som verktøy til kvalitetsutvikling.. Kommunestyret inviteres til å gi tilbakemelding på innhold og form i rapporten, og hvilke justeringer som eventuelt bør gjøres ved framtidige rapporteringer. Kommunestyret inviteres også til å fastsette lokale målsettinger for ulike områder der dette mangler. Bogen i Ofoten, Steinar Sørensen Rådmann Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 2 av 46

3 Forord 2 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Læringsmiljø Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Eksamenskarakterer versus standpunktskarakterer Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Samisk Læringsmiljø og pedagogisk analyse Ekstern vurdering Prosjekt veiledning Ungdomstrinn i utvikling System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 3 av 46

4 1. Sammendrag Grunnet små grupper varierer datagrunnlaget for Evenes fra år til år, og resultatene bør vurderes i lys av dette. Pkt. 3.1: Uansett indikator, Evenes har høy ressursinnsats i skolen. Dette skyldes delvis våre små enheter, men dette er ikke tilstrekkelig til å forklare nivå. Politisk nivå har skole som prioritert område. Uavhengig av forklaring, vi har høyere personaltetthet og mindre elevgrupper enn de fleste andre skoler, noe som er et svært godt utgangspunkt for kvalitet i opplæringen. Pkt. 3.2: Ut fra kommunestyret vedtak om null-toleranse mht mobbing anbefales økt fokus på Sosialt miljø/ økt sosial kompetanse Tiltak for å motvirke sosial isolasjon. Pkt. 3.3 Resultatene varierer fra år til år og ut fra valg av indikator. Gjennomgående har vi tilfredstillende resultat på det som framkommer på vitnemålet, og vårt resultat på nasjonale prøver indikerer status quo. Det kreves fortsatt økt innsats for å nå kommunens målsetning om å ha bedre gjennomsnitt enn Nordland fylke. Det anbefales økt fokus på tidlig innsats og faglige resultat i skolen, jf også Kunnskapsløftet. Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt med Nordland fylke Et nytt bekymringspunkt nasjonalt er samsvaret mellom standpunkt og eksamensresultat, og da spesielt matematikk. Dette gjelder hele landet ogundersøkelser viser at små kommuner viser større avvik enn store. Evenes kommune ikke er noe unntak, men viser samtidig ikke større avvik enn nasjonalt. Avvik mellom standpunkts- og eksamenskarakterer er i området 0,2-0,5 nasjonalt. Pkt. 5: Evenes har høy innsats i skolen i forhold til kommuner flest, mens resultatene ligger rundt landsgjennomsnittet avhengig av valg av indikator. Anbefalinger foran bør gi større grad av samsvar mellom innsats og resultat. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 4 av 46

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 24,0 23,4 18,7 21,3 16,6 Evenes kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Liland skole og Bogen skole ble fusjonert sommeren Dette forklarer at antall årsverk er redusert i 2013/2014 sammenlignet med tidligere år. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 5 av 46

6 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Evenes kommune skal fortsatt ha god lærertetthet, og bedre enn snittet i Nordland. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 6 av 46

7 Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Grunnskole, Ressurser, Undervisningspersonell, Alle eierformer, , Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Evenes kommune Nordland fylke Nasjonalt Årsverk for undervisningspersonale 16, , ,5 Antall elever per årsverk til undervisning 10,9 10,2 12,2 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 192,9 58,2 74,7 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 5,0 15,5 14,3 Lærertetthet trinn * 12,9 11,1 13,1 Lærertetthet trinn * 11,9 11,8 14,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,0 14,3 16,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 96,5 96,2 96,8 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Data er hentet fra Skoleporten *)Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 7 av 46

8 Vurdering Lærertettheten i Evenes kommune er lavere enn for Nordland fylke. For trinn ligger Evenes kommune omtrent på nivå med Nordland fylke, mens kommunen for trinn, og for ordinær undervisning nærmer seg nasjonalt nivå og viser lavere lærertetthet enn Nordland fylke. Evenes kommune har en målsetning om å ha bedre snitt enn Nordland fylke Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 8 av 46

9 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Evenes kommune har som mål at elevene i kommunen skal oppleve høy grad av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Begge årstrinn, og særlig 10. årstrinn, viste en noe svakere opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Dette kan også sees i sammenheng med opplevelse av mestring, og resultater på eksamener og nasjonale prøver. Dette ønsker vi å forbedre, og ha fokus på fremover Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 9 av 46

10 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innbærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Elevene i 10. årstrinn har en vesentlig svakere opplevelse av vurdering for læring enn sammenlignbare grupper. Dette bør Evenes kommune bli flinkere på Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Evenes kommune ønsker å utvikle et stimulerende læringsmiljø både ute og inne. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 10 av 46

11 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene i 10. årstrinn har en svært svak opplevelse av å ha en god læringskultur. Dette henger sammen med en rekke andre faktorer som mobbing, vurdering for læring, trivsel og annet. Dette er bekymringsfullt, og må være en del av fokusområdet fremover. En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. «Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon.» (udir.no) Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Evenes kommune ønsker å stimulere til læring og utvikling slik at hver enkelt elev får utnyttet sitt potensial. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 11 av 46

12 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene på 7. årstrinn opplevde mestring i samme grad som elever i kommunegruppe 05 1, Nordland fylke og nasjonalt, mens elever på 10. årstrinn hadde en lavere opplevelse av mestring Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål 1 «Kommunegruppe» er en gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Kommunegruppe 05 består av 45 små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 12 av 46

13 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene på 7. årstrinn opplevde noe større grad av elevdemokrati og medvirkning enn kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt, mens 10. årstrinn opplevde noe lavere grad av elevdemokrati og medvirkning enn sammenligningsgrunnlaget. Evenes kommune ønsker at elevene på 10. årstrinn skal ha en sterkere opplevelse av elevdemokrati og medvirkning. Generelt viser 10. årstrinn svakere resultater enn 7. årstrinn i alle grupper Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Evenes kommune ønsker å skape et trygt skolemiljø uten mobbing. Det skal ikke forekomme mobbing. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 13 av 46

14 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevundersøkelsen for Evenes kommune viser at det i 2013/2014 forekom mobbing på skolen, og noe mer enn for kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt. Dette er vi ikke fornøyde med, og Evenes kommune ønsker å ha fokus på forebyggende arbeid mot mobbing i årene fremover Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Null-toleranse for mobbing. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 14 av 46

15 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevundersøkelsen 2013/2014 viste at vesentlig flere elever hadde opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere sammenligned med kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt. Dette er svært dystre tall, og noe som Evenes kommune ønsker å ha stort fokus på fremover. At nesten hver sjette elev i 7. årstrinn og hver femte elev i 10. årstrinn opplever hyppig mobbing er uakseptabelt. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 15 av 46

16 Læringsmiljø Lokale mål Utvikle et stimulerende læringsmiljø både ute og inne. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 16 av 46

17 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 17 av 46

18 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elever i 7. årstrinn viste få vesentlige avvik sammenlignet med kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt på disse områdene. Mobbing på skolen ligger 0,1 prosentpoeng over nasjonalt resultat, og er på nivå med Nordland. 10. årstrinn viste noe høyere andel mobbing på skolen enn kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Evenes kommune har som målsetning å ha ingen mobbing på skolen, og vil fortsette å jobbe aktivt mot mobbing. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 18 av 46

19 Elever i 10. årstinn viste lavere trivsel og motivasjon, mindre støtte hjemmefra og noe lavere faglige utfordringer sammenlignet med kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt. Dette er vi ikke fornøyde med, og ønsker å ha fokus på dette og jobbe aktivt med å bedre disse områdene fremover. Både 7. og 10. årstrinn viser noe lavere resultat på felles regler enn kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Dette tas til etterretning. Evenes kommune ønsker at elevene opplever tydelige felles regler på skolen. Thomas Nordahl presenterer forskning som viser at foreldrenes deltakelse og involvering i egne barns skolefaglige prestasjoner har positiv betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner og situasjon i skolen. Undersøkelsen fra Evenes kommune viser at dette er et punkt hvor vi ser stort forbedringspotensiale Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 19 av 46

20 Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 20 av 46

21 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn viste at Evenes kommune har flere elever på mestringsnivå 3 enn de sammenlignbare gruppene. Det er bra! Samtidig er det vesentlig færre elever som er på mestringsnivå 2, og desto flere på mestringsnivå 1. Andelen på mestringsnivå 1 er alt for høyt, og viser at det fortsatt må holdes stor fokus på lesing som grunnleggende ferdighet allerede fra 1. årstrinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 21 av 46

22 Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 22 av 46

23 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Elevene i 8. årstrinn viser lavere skår i samtlige mestringsnivå, foruten nivå 1. Det må fortsatt settes stor fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag frem til ungdomstrinnet. Elevene i 9. årstrinn viser at hele 41,2 % av elevene ligger på mestringsnivå 5, mot knappe 20 % i Nordland fylke og nasjonalt. Det er svært bra! Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 23 av 46

24 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 24 av 46

25 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I nasjonale prøver i regning viste 5. årstrinn høyere skår enn sammenlignbare grupper. Det er vi veldig fornøyde med. Fortsatt kan det være fokus på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, slik at andelen elever på mestringsnivå reduseres ytterligere Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 25 av 46

26 kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 26 av 46

27 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. årstrinn viste en høyere andel på mestrinsnivå 5 enn kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt. Det er bra. Samtidig er andelen på mestringsnivåene 2-4 noe lavere, mens andelen på mestringsnivå 1 er svært høy. 9. årstrinn viste en vesentlig høyere andel på mestrinsnivå 5 enn kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt, og noe lavere andel på mestringsnivåene 2-4. Ingen på mestringsnivå 1. Det er svært bra. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 27 av 46

28 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 28 av 46

29 Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 29 av 46

30 Vurdering Andelen elever på mestringsnivå 3 i nasjonal prøve i engelsk for 5. årstrinn har økt i Evenes kommune de siste årene. Samtidig ser vi at andelen på mestringsnivå 1 er for høy, og det må fortsatt arbeides videre for å redusere denne. Evenes kommune har de grunnleggende ferdighetene lesing og regning som særlige satsingsområder. Dette er vi fornøyde med Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være minimum på nivå med Nordland fylke. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 30 av 46

31 Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 31 av 46

32 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elever ved 8. årstrinn har noe lavere skår enn kommunegruppe 05, Nordland Fylke og nasjonalt på mestringsnivåene 3-5, og om lag tre ganger høyere på mestringsnivå 1. Det bør jobbes videre for å redusere andelen elever på mestringsnivå 1. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 32 av 46

33 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Evenes kommune har som målsetting å være være bedre enn gjennomsnittet for Nordland fylke. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 33 av 46

34 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Sluttvurderingen for elever i Evenes kommune var i 2013/2014 på nivå med eller noe lavere enn vurderingene i Nordland fylke og nasjonal. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 34 av 46

35 2.3.9.Eksamenskarakterer versus standpunktskarakterer Når vi sammenligner standpunktkarakterer med skriftlige eksamenskarakterer, finner vi en betydelig variasjon mellom grunnskoler i nivået på karaktersettingen (de skolespesifikke konstantleddene, μjf), selv om vi kontrollerer for elevkjennetegn. Vi finner også at det er høy persistens på tvers av fag. Med det mener vi at skoler som gir høye/lave standpunktkarakterer (relativt til eksamenskarakterer) i for eksempel engelsk også gir høye/lave standpunktkarakterer i matematikk og norsk. Dette betyr videre at standpunktkarakterer satt av forskjellige lærere på forskjellige elever i forskjellige år gir tilsvarende resultater. Avvikene fra forventet standpunktkarakter, gitt eksamenskarakter, ser der ut til å drives av persistente skolekjennetegn, heller enn for eksempel enkeltlærere. Noen skoler - særlig skoler med få elever ser ut til å overvurdere nivået til elevene på sin skole, mens andre - særlig store skoler ser ut til å undervurdere. Vi finner også klare indikasjoner på at skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer har en tendens til å overvurdere elevenes nivå ved fastsetting av standpunktkarakterer, mens skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer heller tenderer mot å undervurdere prestasjonsnivået til elevene på sin skole. (Rapport 4/2011 Karakterpraksis i grunnskoler, SSB) Standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og differansen mellom disse. Evenes Nordland fylke N a s j o n a l t Standpunkt Eksamen ± Standpunkt Eksamen ± Standpunkt Eksamen ± Engelsk S 3,8 3,4-0,4 3,9 3,6-0,3 4,2 3,7-0,5 Naturfag M 3,9 4,3 +0,4 4,1 4,1 4,1 4,2 +0,1 Norsk M 4,3 4,1-0,2 4,2 4,4 +0,2 4,2 4,4 +0, Norsk 4,3 2,4-1,9 3,8 3,3-0,5 3,8 3,2-0,6 hovedmål S Norsk 3,7 2,9-0,8 3,6 3,1-0,5 3,7 3,2-0,5 sidemål S Matematikk M 3,4 4,0 +0,6 3,5 4,2 +0,7 3,5 4,1 +0,6 Samfunnsfag 3,8 4,2 +0,4 4,1 4,5 +0,4 3,8 4,4 +0,6 M Norsk 3,7 3,9 +0,2 3,9 3,5-0,4 3,9 3,3-0,6 hovedmål S Norsk 3,5 3,5 3,7 3,3-0,4 3,7 3,3-0,4 sidemål S Matematikk M 4,3 4,1-0,2 3,5 4,0 +0,5 3,5 4,1 +0,6 Samfunnsfag 3,9 3,8-0,1 4,1 4,4 +0,3 3,9 4,4 +0,5 M Matematikk S 3,3 2,8-0,5 3,5 3,0-0,5 3,6 3,1-0,5 Tysk 1 M 3,0 3,0 3,8 4,1 +0,3 3,0 4,1 +0,6 Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 35 av 46

36 Samfunnsfag 3,9 4,1 +0,2 4,1 4,5 +0,4 3,9 4,3 +0,4 M Det gjøres oppmerksom på at enkelte år er avgangsklassene i Evenes kommune så små at det statistiske grunnlaget er under grenseområdet (færre enn 15 elever). S skriftlig eksamen. M muntlig eksamen. Vurdering Med få unntak kan det se ut til at Evenes kommune viser mindre avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer enn både Nordland fylke og nasjonalt. Mens rapporter indikerer at små skoler har en tendens til å overvurdere elevene ved sin skole, ser ikke dette ut til å være en trend i Evenes kommune, der standpunktkarakterene heller ligger lavere enn nasjonalt nivå, og avviket ofte er lavere enn nasjonalt og for Nordland fylke. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 36 av 46

37 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grunnskolepoengene for elever fra Evenes kommune er minimalt lavere enn for Nordland fylke og nasjonalt. Grunnskolepoengene for elever fra Evenes kommune varier noe fra år til år, og kan delvis forklares av små grupper som skaper statistiske avvik, mens Nordland fylke og nasjonalt opererer med store, og desto mer stabile, elevmasser. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 37 av 46

38 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Alle elevene i Evenes skal gjennomføre videregående opplæring. Innen 25 år skal 95 % ha fullført videregående opplæring. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Evenes kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Nordland fylke Nasjonalt Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som 100,0 98,7 97,9 avsluttet grunnskole Evenes kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Samtlige elever som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2013/2014 fortsatte til videregående opplæring. Det er vi fornøyde med. Samtidig er vi oppmerksomme på at gjennomføringsgrad også avhenger av det fundamentet elevene har med seg fra grunnskolen, og fortsetter å arbeide for at elevene skal være best mulig utrustet til veien videre. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 38 av 46

39 2.5. Samisk Evenes tilbyr samisk til alle elever med samisk bakgrunn. I 2013/2014 hadde vi tre grupper med samisk undervisning. Denne undervisninga finansieres i sin helhet av ekstra midler fra staten. Skolen er fornøyd med grad av måloppnåelse for våre samiskelever. Kommunen har hatt tilsyn på samisk opplæringen og fikk et par avvik på rutiner og timetall. Dette er rettet opp og kvalitetsrutinene er endret. Det kan være en utfordring å rekruttere en ny lærer for denne undervisningen Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle elever. Den involverer alle lærerne ved skolen i et systematisk, langsiktig arbeid for å utvikle et bedre læringsmiljø. Arbeidet med LP har pågått siden 2010 i Evenes og implementeringsperioden på tre år er nå avsluttet. Lærerne i kommunen har evaluert arbeidsmetoden og har på bakgrunn av denne valgt å videreføre LP også framover Ekstern vurdering I 2014 ble det gjennomført en ekstern vurdering av Liland skole i regi av utdanningsdirektoratet. Hele rapporten finner du her: Konklusjonene fra rapporten er som følger: V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene behersker grunnleggende ferdigheter i lesing og IKT-bruk. Tegn Elevene bruker i alle fag lesestrategier som er tilpasset lesingens formål. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 39 av 46

40 Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer: Vi observerer at elevene aktivt bruker ulike lesestrategier, at de kan drøfte tekster, at de tar notater, benytter tankekart og at de kan gjøre selvstendige valg av strategi når de skal lese en ny tekst. Vi ser at skolen legger vekt på tidlig utvikling av god, teknisk lesing Videre hører vi i samtalene med elevene at de er bevisst på ulike lesestrategier som f.eks. BISON-blikk, skumlesing, billedtolking, tankekart, VØL-skjema og notering av stikkord. Samtalene med lærere og med foreldre bekrefter også dette. I noen av klasserommene ser vi plakater med påminning om lesestrategier Ståstedanalysen viser at Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag (62,5 % grønn/ 37,5 % gul) og at Elevene bruker ulike lesestrategier som er tilpasset lesingens formål (56 % grønn/ 44 % gul) Skolen er dette første året kommet godt i gang med utvikling av god teknisk lesing, lesehastighet og innholdsforståelse. Dette er et godt grunnlag å bygge videre på for å utvikle alle sider av lesing. Tegn Elevene benytter digitale verktøy målrettet i opplæringen Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer: Vi observerer at elevene har aktiv bruk av pc som verktøy i mange fag og læringsaktiviteter; skriving, søk etter fakta, arbeid med matematikkoppgaver, tegning av geometriske figurer (GeoGebra), arbeid med animasjonsfilm, lesetrening, presentasjon (PowerPoint) av prosjektoppgaver osv. Vi observerer og at elevene holder seg til oppgavene når de bruker datamaskinene. Elevene selv forteller i samtale om en bevisst bruk av datamaskiner. De gir uttrykk for kjennskap til grunnleggende «nettvett». De eldste elevene leverer oppgaver på nett. Lærerne forteller om tilrettelegging for databruk. Ståstedsanalysen viser bl.a. at Lærerne vektlegger at elevene skal bruke digitale verktøy på forsvarlig måte (60 % grønn/40 % gul). Skolen har lagt vekt på å ha god dekning av datamaskiner. Skolen har også 4 interaktive tavler. Elevene har generelt gode dataferdigheter. Det er viktig å sikre at alle elevene har de ferdigheter som trengs for fullt ut å benytte seg av de muligheter som IKT åpner for. Et opplegg for systematisk trening av bestemte ferdigheter på de ulike trinn, vil kunne sikre at alle elevene har grunnleggende IKT ferdigheter. Kriterium: Skolen har god dialog med foreldrene om elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter Tegn På foreldremøter og i konferansetimer legges det vekt på dialog om elevenes grunnleggende ferdigheter Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 40 av 46

41 Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer: Vi ser av samtaleskjema utviklet for konferansetimer at det legges vekt på dialog om elevens faglige utvikling. Foreldre, lærere og elever bekrefter at denne dialogen skjer og at den innbefatter grunnleggende ferdigheter. Her er lagt et godt grunnlag for også å tydeliggjøre hvilke grunnleggende ferdigheter som forventes på ulike trinn og i ulike fag. VI. Praksis som kan bli bedre Her har dere funnet avvik fra tegn på god praksis. Her kan skolen utvikle seg. Begrunn disse funnene. Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis? Kriterium: Elevene behersker grunnleggende ferdigheter i lesing og IKT-bruk Tegn Elevene bruker skolebiblioteket aktivt og målrettet Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer Elevene gir uttrykk for at lån på biblioteket skjer sporadisk og avhengig av lærer. Elevene på barnetrinnet forteller at de låner noe skjønnlitteratur, mens elevene på ungdomstrinnet sier at de utelukkende henter fagbøker, da bare om de ikke finner nok opplysninger på nettet eller om de selv aktivt ønsker å finne en bok. Elevene på ungdomstrinnet uttrykker også at de i svært liten grad leser skjønnlitteratur. Elevene hevder at lesekort er motiverende, men at disse bare brukes sporadisk. Det finns noen lydbøker på biblioteket, men ungdomsskoleelevene hevder at disse bare er for «de små». De vet ikke om det finns digitale bøker. Skolen har ikke noe system for bokpresentasjon for å stimulere elevene til lesing av skjønnlitteratur. Lærere og foreldre bekrefter det som elevene forteller. Vi finner ikke noe opplegg på skolen for å stimulere elevene til å bruke biblioteket. Biblioteket/boksamlingen framstår som litt tungt og lite spennende elevene hevder at «biblioteket er kjedelig». Utlånssystemet er fra tidligere digitalisert Micromarc -, men elever/lærere kjenner ikke til at skolen har dette utlånssystemet. («Vi fører som regel ned i en bok det vi låner.») Et velfungerende bibliotek betyr mye for språkutvikling, leseutvikling og allmenndannelse hos elevene. Vi finner det bekymringsfullt at ungdomsskoleelevene i så liten grad leser skjønnlitteratur og heller ikke får stimulans til å lese. Det er kompetanse i personalet til å gi elevene bokpresentasjoner. Denne kompetansen ser ikke ut til å være utnyttet. Å finne en strategi for å utvikle leseglede hos de eldste elevene, bør være et viktig anliggende for skolen. Kriterium: Lærerne legger til rette for bruk av lesing og digitale ferdigheter som redskap for læring i alle fag. Tegn Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 41 av 46

42 Lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig læringsarbeid Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer Observasjoner viser at det er relativt få av lærerne som aktivt bruker digitale verktøy i undervisningen. Det er en gjennomgående klage hos elevene at lærerne ikke har god nok digital kompetanse. Dette bekreftes av lærerne selv. Ståstedsanalysen som sier at Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke teknologi i daglig læringsarbeid har svært lav score: 20 % grønn, 56 % gul og 24% rød! Skolen har 4 digitale tavler. Vi har bare sett en av tavlene i aktiv bruk, og lærere uttrykker usikkerhet i forhold til bruken av tavlene. Flere rom er utstyrt med prosjektor. Vi har i liten grad sett bruk av disse av lærere. Skolen bruker It s learning som læringsplattform. Mulighetene i denne blir bare delvis utnyttet. Stadige tekniske utfordringer med pc-park og nettkapasitet gjør og sitt til at flere lærere gir opp å bruke datautstyret. Skolen har tilsatte med høg datakompetanse som kan brukes inn mot resten av personalet. Kriterium: Skolen har en felles forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er Tegn Ledelsen legger til rette for systematisk erfaringsutveksling i personalet rundt arbeidet med grunnleggende ferdigheter Skolen har planer for systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter på de ulike trinnene Skolen har utviklet felles praksis for vurdering i forhold til grunnleggende ferdigheter Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer: Etter vurderernes opplevelse er mangelen på samarbeid i personalet, samhandling, samkjøring, felles rutiner og helhetstenking skolens aller største utfordring! Dette knytter vi ikke opp til sammenslåing av de to skolene Bogen og Liland fra høsten Å bedre praksis i forhold til overstående kriterium og tilhørende tegn på god praksis er derfor bare en bit i en langt større sammenheng. Vurdererne mener derfor at dette må gripes tak i mer helhetlig enn å gå inn på detaljnivå. Mangel på felles tenking ser vi bl.a. gjennom mangel på felles utforming av arbeidsplaner, læringsmål, vurdering, samtaleskjema, opplegg for foreldremøter. Vi ser og at personalet på samme hovedtrinn ikke har felles arbeidsrom. Personalet har svært lite avsatt fellestid. I samtalene med lærerne blir uttrykt at fellestid blir dårlig utnyttet, det samme uttrykkes av ledelsen. Deler av fellestid er delt opp i svært små bolker. Vi finner ingen plan for innholdet i fellestid. Vi hører i alle samtaler med lærere, rektor, inspektør og foreldre at bedre samarbeid i personalet blir etterlyst. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 42 av 46

43 Lærerne forteller at de kjenner svært lite til hverandres arbeid og har aldri observert hverandres undervisning bortsett fra som «to-lærer». Skolen har få eller ingen felles rutiner nedfelt, vi finner heller ingen planer bortsett fra skolens virksomhetsplan med punktvis beskrivelse av satsingsområder. ( Etter framlegg av rapport for rektor, fikk vi se at skolen hadde plan mot mobbing og plan for rådgiving.) Skolen har i år satsing på lesing vi finner ingen plan eller konkret strategi for dette, heller ikke ansvarsfordeling eller hvordan arbeidet skal vurderes. Det foreligger ingen kjent plan for intern kompetanseutvikling i personalet. Rektor viser til at en felles plan for kompetanseheving av utarbeides av kommunen og samordnes ofte gjennom RKK (for pedagogisk personale). Vi har ikke sett disse planene. I Organisasjonsanalysen og i Ståstedsanalysen er det mange svar som understøtter mangelen på samhandling, erfaringsdeling og helhetstenking i skolen. Det er foreløpig uklar ansvars/rollefordeling mellom rektor og inspektør lærerne er noe usikre på hvem som har ansvar for hva, også med hensyn til pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har i liten grad observert erfaringsutveksling i personalet, samarbeid, og respons til hverandre under vårt opphold på skolen. Organisasjonsanalysen viser at det er svak kultur for deling av ideer og erfaringer fra eksterne kurs, det utrykkes og at skolen i liten grad henter erfaringer utenfra. Vi utfordrer personalet til i fellesskap å finne strategier for å bli en «vi-skole» der samarbeid, samhold, samkjøring, erfaringsutveksling og helhetstenking blir en selvfølgelig del av hverdagen. Og der alle tilsatte er trygge for hvilke rutiner som gjelder. Tydelige ønsker i hele personalet og samlet kompetanse og erfaring skulle tilsi at dette er mulig Prosjekt veiledning Veiledningen fra veilederkorpset, som er et tilbud fra utdanningsdirektoratet, gir støtte slik at Evenes kommune kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Det er ofte utfordrende å få til endringer i en organisasjon, og det er ofte behov for ekstern kompetanse for å få til en prosess som på sikt gir gode resultater. Veiledningen ser på skoleeier og skolene som en helhetlig organisasjon, hvordan de fungerer og hvordan de kan videreutvikles. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør organisasjonen bedre rustet til å møte utfordringene som kan dukke opp når tiltak skal gjennomføres slik at den pedagogiske praksisen forbedres. Evenes kommune har avtale med veilederkorpset som startet sitt samarbeid med Liland skole i 2014/ Ungdomstrinn i utvikling Med bakgrunn i Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter utarbeidet Kunnskapsdepartementet i 2012 Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Evenes kommune deltar i pulje 2, og er med i ungdomstrinn i utvikling (UiU) i perioden Liland skole har valgt regning og klasseledelse som satsingsområder. For 1-10 skoler, Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 43 av 46

44 som Liland skole, er det naturlig å inkludere hele skolen i satsingen, og samtlige lærere deltar på den skolebaserte utviklingen. En lærer har rolle som ressurslærer i UiU ved skolen og deltar i lærende nettverk og skal være en faglig støttespiller for lærene ved skolen innenfor satsningsområdene. Alle fylkene har 2-4 utviklingsveiledere som kan benyttes til å styrke kapasiteten hos skoleeier og på skolene, og universitetet i Nordland stiller også med pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse og gir blant annet eksempler på praktisk og variert opplæring. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 44 av 46

45 3. System for oppfølging (internkontroll) Skolene i Evenes har deltatt i LP (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), som var et 3-årig prosjekt for å forbedre og videreutvikle læringsmiljøet og læringsresultat. Det ble gjennomført kartleggingsundersøkelser høst 2010 og ny tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten Vi har ikke frafall i skolene i kommunen. Ved stort fravær kobles barnevernet rutinemessig inn. Enkeltvedtak fattes for permisjoner, vurdering, fritak for karakter og individuell opplæringsplan ved den enkelte skole. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. SFO opptak foretas fortløpende ved den enkelte skole. Leksehjelp gis i det omfang loven pålegger oss. Klages for de sistnevnte rettes til kommunen. Evenes kommune har utvikllet et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen, dette er retningsgivende for arbeidet med kvalitetssikring og oppfølging Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 45 av 46

46 4. Konklusjon Evenes kommune har etablert nødvendige forutsetninger for kvalitet i grunnopplæringen gjennom å prioritere ressurser over det andre kommuner prioriterer. Hvorvidt dette medfører kvalitet i opplæringen avhenger av samhandling mellom aktørene i opplæringen: Skoleier Skoleleder Ansatte Elever Foresatte Noe spissformulert: Høy trivsel gir god forutsetning for læring, men hvis kvalitet i undervisning mangler: En har det trivelig, men læringsbyttet er lavt. Lav trivsel gir dårlig forutsetning for læring. Høy kvalitet i undervisningen medfører ikke læring: En mistrives, tross god kvalitet på undervisning er utbyttet lavt. Som andre kommuner er det også i Evenes høyt fokus på ressurstilgang. Ettersom denne forutsetningen er etablert anbefales at fokus flyttes til kvalitet i opplæringen, og at forannevnte aktører aktivt medvirker til dette. Det er grunn til å være fornøyd med Evenes kommunes prioritering av økonomiske midler til grunnskolen. Tilstandsrapport grunnskole 2014 Side 46 av 46