MØTEINNKALLING. Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 08:30

MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 08:30 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema http://goo.gl/bihiib, på www.askoy.kommune.no Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf. 56 15 80 25. Karl Peder Henriksen leder 1

2

SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 19/15 PS 20/15 PS 21/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER PS 22/15 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 2015/738 Orientering: Gjennomgang av budsjettet. 3

PS 19/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 4

PS 20/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL 5

PS 21/15 MELDINGER 6

BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 154/15 03.11.2015 Utvalg for levekår 3/15 10.11.2015 Utvalg for oppvekst 3/15 11.11.2015 Utvalg for teknikk og miljø 381/15 12.11.2015 Eldrerådet 45/15 18.11.2015 Råd for funksjonshemmede 22/15 18.11.2015 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2015/738-6 Møtebehandling i Eldrerådet - 18.11.2015 Innstilling/vedtak: Behandling: Avstemming: 7

Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø - 12.11.2015 Innstilling/vedtak: Behandling: Avstemming: Møtebehandling i Utvalg for oppvekst - 11.11.2015 Innstilling/vedtak: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 tas til orientering. Behandling: Lagt ut i møtet: Møtebehandling i UFL 10.11.15. Leder budsjett og analyse Svein Viktor Ellingbø møtte. Leder Rafael Cobo Garrido (SV) foreslo: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 tas til orientering. Avstemming: Leder Rafael Cobo Garridos forslag: Enstemmig. 8

Møtebehandling i Utvalg for levekår - 10.11.2015 Innstilling/vedtak: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 tas til orientering. Behandling: Fagsjef Helse og omsorg Anne Kjersti Drange møtte. Kommunalsjef Levekår Torgeir Sæter orienterte om budsjettet. Stig Abrahamsen (FrP) foreslo: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 tas til orientering. Avstemming: Stig Abrahamsens forslag: Enstemmig. Møtebehandling i Formannskapet - 03.11.2015 Innstilling/vedtak: Formannskapet tar rådmannens grunnlag og innstilling til etterretning og legger dette til grunn for det videre arbeidet med budsjett. Følgende oversendes rådmannen: Ber om en oversikt over hva det utgjør i overføring drift om rentenivået reduseres med 0,25%. Videre oversikt over hva det utgjør med redusert overføring med 0,25% i drift til avdelingene. Rådmannen bes komme med en utredning/beregning av innføring av eiendomsskatt på: 1. Verker og bruk 2. Næringseiendom Rådmann bes komme med forslag til hvordan en handlingsregel på 10% investeringsvekst kan innarbeides i økonomiplan, og hvilke konsekvenser vil dette få for fremtidig drift. Formannskapet får framlagte en tilleggsinnstilling. Ber om at dette arbeidet blir lagt frem så raskt som mulig, slik at dette kan tas med i det videre budsjettarbeidet. 9

Formannskapet ber om en tilleggsutredning til budsjettet der rådmannen gir en vurdering av investeringsbudsjettet i lys av anbefaling om investeringsnivå som tilleggsinnstilling til budsjett. Ber om å få en oversikt over reell beregnet lærertetthet etter fordeling av innsparingsutfordring. Rådmannen bes om å opplyse om akkumulerte investeringskostnader påløpt i planprosessen for Kleppestø. Det bes også om en oversikt over kostnader påløpt til eiendomskjøp i planområdet. Behandling: Roald Steinseide (FrP) ba rådmannen legge fram: Ber om en oversikt over hva det utgjør i overføring drift om rentenivået reduseres med 0,25%. Videre oversikt over hva det utgjør med redusert overføring med 0,25% i drift til avdelingene. Roald Steinseide (FRP) foreslo: Formannskapet tar rådmannens grunnlag og innstilling til etterretning og legger dette til grunn for det videre arbeidet med budsjett. Elsa Benjaminsen (AP) fremmet slikt fellesforslag fra AL, AP og SV: 1. Rådmannen bes komme med en utredning/beregning av innføring av eiendomsskatt på: 1. Verker og bruk 2. Næringseiendom 2. Rådmann bes komme med forslag til hvordan en handlingsregel på 10% investeringsvekst kan innarbeides i økonomiplan, og hvilke konsekvenser vil dette få for fremtidig drift. Formannskapet får framlagte en tilleggsinnstilling. (fellesforslag fra Formannskapet) 3. Ber om at dette arbeidet blir lagt frem så raskt som mulig, slik at dette kan tas med i det videre budsjettarbeidet. Tom-Christer Nilsen (H) foreslo: Formannskapet ber om en tilleggsutredning til budsjettet der rådmannen gir en vurdering av investeringsbudsjettet i lys av anbefaling om investeringsnivå som tilleggsinnstilling til budsjett. Tom-Christer Nilsen (H) - spørsmål: Ber om å få en oversikt over reell beregnet lærertetthet etter fordeling av innsparingsutfordring. Bård Espelid (AL) foreslo: Rådmannen bes om å opplyse om akkumulerte investeringskostnader påløpt i planprosessen for Kleppestø. Det bes også om en oversikt over kostnader påløpt til eiendomskjøp i planområdet. Avstemming: Roald Steinseides forslag saken tas til etterretning: Roald Steinseides forespørsel til rådmann Elsa Benjaminsens forslag pkt. 1: Formannskapets fellesforslag pkt. 2: Enstemmig For 10 st Mot 1 st. (AL) For 6 st. mot 5 st. (2H,2FrP,1KrF) Enstemmig 10

Elsa Benjaminsens forslag pkt. 3: Tom-Christer Nilsens forslag: Tom-Christer Nilsens spørsmål: Bård Espelids forespørsel til rådmann Enstemmig Enstemmig Enstemmig Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, og i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 2016 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser 2016. 4. Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 2016 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (100% inndekking): kr 172 504 Driftstilskudd pr barn store barn (100% inndekking): kr 81 446 Kapitaltilskudd gis i henhold til satser i ny tilskuddsmodell gjeldende fra 01.01.2016. For 2016 gjelder inndekkingsgrad i henhold til vedtatt statsbudsjett for 2016 (foreslått 100%). 5. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 4701 kan første halvår utbetales med maksimalt 50% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 6. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 770 000 for 2016. 7. Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 8. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. SAMMENDRAG Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 for politisk behandling. Avgjøres av: Kommunestyret 11

Behandles i følgende utvalg: Fellesrådet, Utvalg for levekår, Utvalg for oppvekst, Utvalg for teknikk og miljø, Formannskapet. Saksopplysninger: Nytt dette året er at rådmannen legger fram et mer helhetlig handlingsprogram. I tillegg til årsbudsjett og økonomiplan inneholder dokumentet også samfunnsplanens mål og strategier. Handlingsdelen av kommunedelplaner og temaplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsningsområder og mål. Saldert forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 er utarbeidet i tråd med prinsippene om rammebudsjettering, og føringer gitt i kommuneproposisjon og forslag til statsbudsjett, Prop 1S. Forslaget bygger på tidligere vedtatt økonomiplan og gjeldende politiske vedtak. Øvrige premisser er redegjort for i vedlagte grunnlagsdokument. Kommunalavdelingenes rammer blir i hovedsak videreført med prisjustering på 2,7%, samtidig som avsetninger til framtidig handlefrihet og tidligere vedtatte salderingskutt er bakt inn. Det er funnet rom for å styrke det forebyggende helsearbeidet samt videreføre prosjekter som er vedtatt videreført selv om tilskuddsmidler faller vekk. Det er tatt høyde for økt arbeidsledighet, elevtallsvekst i skolen og mottak av flere flyktninger. Tilskudd til sykkel VM og driftsmessige konsekvenser av nye bygg er også lagt inn. Det er konsekvensjustert for ny politisk styringsmodell og økte godtgjøringssatser. Føringene i ny beregningsmodell for tilskudd til ikke-kommunale barnehager er fulgt opp. For beregning av kapitaltilskudd har rådmannen forhold seg til satsene i høringsdokumentet. Satser for gebyrer og brukerbetaling 2016 fremgår av vedlagte forslag til gebyrhefte. I hovedsak er satsene regulert med 3%. Gebyrene på selvkostområdene følger de føringer som er gitt i gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost. Egenbetalingssatsene for SFO foreslås videreført uten prisendring. Renovasjonsgebyrene er fastsatt i henhold til anbefaling fra BiR. Vurdering: Forslaget til økonomiplan og årsbudsjett er preget av at kommunen har en stram økonomi, og innebærer krav til innsparing og effektivisering på ca 22 mill. Det tydelige grepet som ble tatt i 2014 for å tilpasse driften til økonomiske rammer er fulgt opp i 2015. Det er viktig at nøkternhet og god styring videreføres. Investeringsnivået i økonomiplanperioden er svært høyt, og økningen i renter og avdrag vil belaste driften tungt. Rådmannen anbefaler derfor at investeringer utsettes, og at det innføres en form for handlingsregel for investeringsnivået. Folkehelseperspektiv: Det vises til samfunnsplanens mål og strategier, samt kommunalavdelingenes beskrivelse av utviklingstrekk, satsningsområder og mål. Økonomi: Handlingsprogrammet viser hvordan kommunens årlige inntekter på ca 1,5 mrd kr er tenkt disponert, samt plan for investeringer, låneopptak og avsetninger. Vedlegg: 1. Handlingsprogram 2016 2019 med økonomiplan og årsbudsjett 2. Gebyrer og betalingssatser 2016 3. Søknader fra ideelle og sosiale organisasjoner om økonomisk støtte i 2016 12

4. Driftsbudsjett 2016 Askøy kirkelige fellesråd 5. Økonomiplan 2016 2019 Askøy kirkelige fellesråd Kleppestø, 29.10.2015 Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef 13

Rådmannens forslag til HANDLINGSPROGRAM Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 14

Tett på utviklingen tett på menneskene 15

Rådmannens innledning Hovedutfordringen med framlagt økonomiplan 2016 2019 er at vedtatte investeringer ikke lar seg forene med drift av kjernetjenestene på et akseptabelt nivå. Det må straks tas grep for å sikre en bærekraftig utvikling. Kommunen har ikke evne til å bære den gjeldsøkningen politiske vedtak og økonomiplanen legger opp til. Låneopptak gjør at renter og avdrag vil bli en betydelig belastning på driftsbudsjettet. Skal planen realiseres må inntektene økes i betydelig grad, eller det må gjøres kraftige kutt i tjenestetilbudet. Dette anses som urealistisk, og det må derfor vurderes å utsette investeringer. Hvis det ikke gjøres nødvendige justeringer er det grunn til å tro at Fylkesmannen setter Askøy kommune på ROBEK-listen. Befolkningsvekst er et kjennetegn ved Askøy kommune. Det skaper vitalitet og utvikling. For å takle utfordringene må kommunen oppfylle visjonen om å være tett på utviklingen, og tett på menneskene. Omstillingsdyktighet og god styring er nødvendig. Det krever også framsynthet og mot å ta viktige strategiske valg. Strategiske valg er å prioritere. På den ene siden hvilke områder man skal satse på og utvikle. På den annen side hvilke begrensninger man må gjøre for å kunne opprettholde et langsiktig økonomisk handlingsrom. Muligheten til å skape politisk handlingsrom ligger i slike tydelige prioriteringer. Rådmannen vil i forbindelse med budsjettframlegget invitere den politiske ledelse til å vurdere mål og rammer for gjeldsutvikling og økonomisk handlingsrom. Kommunen driver jevnt over billig sammenliknet med andre kommuner, men bruker mer penger på omsorg enn andre. Prosesser for å vri innsatsen mot tiltak på lavere nivå i omsorgstrappen er allerede i gang, men må forsterkes dersom målsettingen om en aktiv satsing på barn og unge skal oppfylles. I trange tider er det lett å skjære ned på alt som ikke er lovpålagt, og ta kuttene på forebyggende tiltak. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktig for å sikre god folkehelse, gode oppvekstsvilkår og livskvalitet, og er også god økonomi. Det er nylig vedtatt store planer for å sikre fremtidig vannforsyning og avløpsrensing. Investeringene er nødvendige for å ivareta innbyggernes behov, og myndighetenes krav. Utbyggingene skal gjennomføres innenfor en stram tidsplan, og medfører en betydelig økning i gebyrene for disse tjenestene i årene som kommer. Rådmannen legger fram et balansert budsjettforslag. Avdelingenes rammer er meget stramme. Nye kostnadskutt på cirka 22 millioner er lagt inn som følge av handlefrihetsavsetninger og salderinger fra tidligere økonomiplan. Eystein Venneslan rådmann I 16

Innholdsfortegnelse 1 Om dokumentet og budsjettprosessen... 1 2 Organisering... 2 2.1 Politisk struktur... 2 2.2 Administrativ struktur... 3 2.3 Foretak og selskaper... 3 3 Strategisk styring... 4 3.1 Plansystemet... 4 3.2 Styringssystemet... 6 4 Samfunnsutvikling... 7 4.1 Vekst og utvikling... 7 4.2 Samfunnsplanens satsningsområder... 11 5 Arealdisponering og infrastruktur...20 5.1 Arealstrategier...20 5.2 Barnehage- og skolekapasitet... 25 5.3 Vann og avløp... 25 5.4 Samferdsel... 26 6 Økonomi... 27 6.1 Økonomisk handlingsrom... 27 6.2 Driftsbudsjettet... 30 6.3 Investeringsbudsjettet... 35 6.4 Garantier per 31.12.2014... 39 7 Tjenesteområde administrasjon og politisk ledelse (Stab)...40 7.1 Oppgaveområde...40 7.2 Status... 41 7.3 Utviklingstrekk og utfordringer... 41 7.4 Satsingsområder og mål... 42 7.5 Budsjettforutsetninger... 43 7.6 Driftsbudsjett... 44 7.7 Effektiviserings- og omstillingstiltak... 44 7.8 Investeringsbudsjettet... 44 7.9 Rammeframskriving... 45 8 Tjenesteområde levekår... 46 8.1 Oppgaveområde... 46 8.2 Status... 46 8.3 Utviklingstrekk og utfordringer... 48 8.4 Satsingsområder og mål... 50 8.5 Budsjettforutsetninger... 53 8.6 Driftsbudsjett... 54 8.7 Forklaring og konsekvens... 54 8.1 Effektiviserings- og omstillingstiltak... 55 II 17

8.2 Investeringsbudsjettet... 56 8.3 Rammeframskriving... 57 9 Tjenesteområde oppvekst... 59 9.1 Oppgaveområde... 59 9.2 Status...60 9.3 Utviklingstrekk og utfordringer... 63 9.4 Satsingsområder og mål... 65 9.5 Budsjettforutsetninger... 66 9.6 Driftsbudsjett... 69 9.7 Forklaring og konsekvens... 70 9.8 Investeringsbudsjettet... 70 9.9 Rammeframskriving... 71 10 Tjenesteområde Teknisk... 72 10.1 Oppgaveområde... 72 10.2 Utviklingstrekk og utfordringer... 72 10.3 Satsingsområder og mål... 73 10.4 Budsjettforutsetninger... 73 10.5 Driftsbudsjett... 74 10.6 Effektiviserings- og omstillingstiltak... 74 10.7 Investeringsbudsjettet... 74 10.8 Rammeframskriving... 75 11 Fagavdeling areal og samfunn... 76 11.1 Oppgaveområde... 76 11.2 Utviklingstrekk og utfordringer... 76 11.3 Satsingsområder og mål... 77 11.4 Budsjettforutsetninger... 78 11.5 Driftsbudsjett... 78 11.6 Investeringsbudsjettet... 78 12 Askøy kirkelige fellesråd... 79 13 Askøyhallene KF... 79 III 18

1 Om dokumentet og budsjettprosessen Nytt dette året er at rådmannen legger fram et mer helhetlig handlingsprogram. I tillegg til årsbudsjett og økonomiplan for fireårsperioden omfatter dokumentet også samfunnsplanens mål og strategier. Etter hvert vil disse bli nærmere prioritert og konkretisert. Handlingsdelen av kommunedelplaner og temaplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsninger og mål. Budsjettet for året er bindende, mens økonomiplanen er retningsgivende. Forslaget legges fram for formannskapet, og sendes deretter til behandling i råd og utvalg. Etter dette, og ny behandling i formannskapet, legges budsjettforslaget ut til høring. Da kan alle komme med sine synspunkter. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Askøy kommunes mål og rammer for de neste fire årene. I F-sak 108/2009, 17.11.2009, ble det vedtatt å innføre rammebudsjettering. Dette innebærer blant annet: Rådmannen får fullmakt til å fremme forslag til saldert budsjett for politisk behandling Rådmannen får fullmakt til å sette foreløpige rammer for kommunalavdelingene Kommunalavdelingene utarbeider balanserte budsjett for egne områder etter tildelte rammer Planverket vil være styrende for tiltak som skal vurderes Politikerne legger i størst mulig grad føringer for strategiske endringer i aktivitetsnivået for økonomiplanperiodens andre til fjerde år. Gjennomgang av rådmannens grunnlagsdokument med formannskap, gruppeledere og tillitsvalgte skjer 28. oktober 2015. Deretter: Presentasjon for partigrupper og andre Utsending til formell politisk behandling Politisk behandling (03. november 18. desember) 1. Førstegangs behandling i formannskapet 3. november 2. Behandling i utvalgene for oppvekst, levekår, teknikk og miljø og fellesrådet 3. Behandling i formannskapet 24. november 4. Forslaget legges ut på høring 25. november 5. Kommunestyret, endelig behandling 17. desember 1 19

2 Organisering 2.1 Politisk struktur Askøy kommunes politiske struktur følg er formannskapsmode llen med tre faste hovedutvalg. Kommunestyret (35 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre og planutvalg. Utvalg for oppvekst ( 11 medlemmer), Utvalg for levekår ( 11 medlemmer) og Utvalg for teknikk og miljø ( 11 medlemmer) er opprettet som faste utvalg. Utvalgene har dire kte innstillingsrett til kommunestyret i sak er innenfor eget arbeidsområde. Kommunestyret Valgnemnda Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Finansutvalget Utvalg for teknikk og miljø Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Fellesrådet Vilt - og innlandsfiskenemnda Klagenemnda Valgstyret Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ som har 7 medlemmer, 4 fra interesseorgani sasjonene og 3 politisk valgte. Kontrollutvalget (5 medlemmer) skal på vegne av kommunestyret føre løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. Administrasjonsutvalget skal sikre de ansatte medinnflytelse i saker av overordnet og prinsipiell karakter og som angår forholdet mellom kommune som arbeidsgiver og kommunens ansatte. Utvalget består av 5 formannska psmedlemmer og 3 tillitsvalgte. Valgstyret (5 medlemmer) behandler saker som er tillagt valgstyret etter valgloven. 2 20

Ungdommens kommunestyre består av 13 15 representanter i alderen 13-18 år, og er et organ som gir mulighet til å påvirke og medbestemme i kommunale saker som vedkommer barn og unge. 2.2 Administrativ struktur Askøy kommune er administrativt organisert med 4 kommunalavdelinger og 1 fagavdeling i direkte linje til rådmannen. Rådmann Stab Oppvekst Teknisk Levekår Areal og samfunn Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmann og kommunalsjefer. Kommunalsjefene er ansvarlig for sine virksomheter innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at kommunalsjefer, fagsjefer og enhetsledere har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift og utvikling både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 2.3 Foretak og selskaper Askøy kommunale eiendomsselskap AS med underliggende eiendomsselskaper driver med forvaltning og utvikling av fast eiendom på vegne av Askøy kommune. Askøyveiene AS har som formål å arbeide for å få realisert de prioriterte veistrekningene i Askøy kommune. Askøyhallene KF har ansvar for den daglige driften av Askøy Forum, Askøyhallen og Askøy terapibad og har ansvar for å sikre avtalt drift av de kommunale fotball- og idrettsbanene i Askøy. 3 21

3 Strategisk styring Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planverk som skal sikre gjennomføring av politiske mål og prioriteringer. Styringssystemet er rådmannens verktøy for iverksettelse og oppfølging av politiske vedtak, mål og prioriteringer. 3.1 Plansystemet Kommunens oppgaver følger av kommuneloven og plan- og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. Mange av oppgavene blir konkretisert gjennom planer som inngår i kommunens plansystem. Figuren under viser kommunens plansystem. Alle overordnede planer vedtas av kommunestyret. 3.1.1 Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. 4 22

Gjeldende planstrategi for Askøy kommune 2012-2016 ble vedtatt av kommunestyret 27.9.2012. Planstrategien peker på følgende utfordringer for Askøysamfunnet i valgperioden: Askøys rolle i regionen Befolkningsvekst Bomiljø, lokalsamfunn og sentrumsområder Næring Natur, landskap og friluftsliv Samferdsel Samfunnssikkerhet, klima og miljø Helse og levekår Gjennom planstrategien har kommunestyret også vedtatt et nytt plansystem for Askøy kommune. Kommuneplanen fastsetter kommunens visjon, overordnede mål og peker ut satsingsområder. Tematiske kommunedelplaner utdyper, og temaplaner konkretiserer og foreslår tiltak. Kommunens nye plansystem legger opp til at det skal utarbeides faste tematiske kommunedelplaner for følgende tema: Kommunedelplan Kultur og idrett Kommunedelplan Helse og levekår Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Næringsutvikling og verdiskaping Kommunedelplan Natur og landskap Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø Kommunedelplan Organisasjon 3.1.2 Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Den består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides for en periode på minst 12 år, og revideres normalt hvert fjerde år. Gjeldende samfunnsplan for 2015 2030 ble vedtatt av kommunestyret 18.6.2015. Samfunnsplanen inneholder arealstrategier som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Arealstrategien angir hovedprinsipper for arealforvaltningen i Askøy og skal være førende for neste rullering av arealdelen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. 3.1.3 Handlingsprogram Handlingsprogrammet kobler og viser sammenhengen mellom planverkets handlingsdeler, økonomiplan og årsbudsjett. Føringer og tiltak kobles til økonomiske rammer og disponeringer for kommende fireårsperiode, og konkretiseres ytterligere i årsbudsjettet. 5 23

3.1.4 Økonomiplan Alle kommuner er pålagt å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventete utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal rulleres årlig, og skal omfatte minst de fire neste budsjettårene. I Askøy kommune utarbeides økonomiplanen samtidig med årsbudsjettet. De økonomiske rammene bygger på rammefaktorer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens temaplaner, jf. planstrategien, innarbeides i den grad det er rom for det innenfor et balansert budsjett. 3.2 Styringssystemet Styringssystemet følger opp overordnede mål og strategier, og konkretiserer resultatkrav og tiltak for å nå målene. Styringssystemet har følgende hovedkomponenter: Visjon og verdier Langsiktige mål og strategier i kommuneplan og temaplaner Handlingsplaner og økonomiplan Resultatmål i lederavtaler Internkontroll Styringsverktøy som budsjett, kvalitetssystem og årshjul. 3.2.1 Eierstyring Askøy kommune har eierinteresser i ulike selskap. Eierskapsmeldingen klargjør kommunens eierskapspolitikk, og forventningene til det enkelte selskap. Eierskapsmeldingen gjennomgås av kommunestyret årlig, sist i kommunestyrets møte 18.6.2015. 6 24

4 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling og næringsutvikling er viktige faktorer for både overordnet planlegging og økonomiplan. 4.1 Vekst og utvikling 4.1.1 Befolkningsutvikling Askøy kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de siste 15 årene. Fra år 2000 har kommunen hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på cirka 2,3 %. Det forventes en fortsatt sterk vekst i Bergensregionen. For kommunens befolkningsprognose har en valgt å legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving alternativ høy. 39000 Befolkningsfremskriving 2015-2030 37000 35000 33000 31000 29000 27000 25000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 1: Befolkningsprognose for perioden 2015-2030 (Kilde: HFK prognose 2015-2036, alt. høy) 7 25

Tabell 1: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper (Kilde: HFK prognose 2015-2036, alt. høy) Aldergrupper 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2025 2030 0 år 369 410 411 419 427 435 483 519 1-2 år 890 857 832 876 891 907 1 007 1 082 3-5 år 1 389 1 399 1 400 1 359 1 361 1 356 1 537 1 660 6-12 år 2 877 2 919 3 016 3 111 3 161 3 252 3 388 3 690 13-15 år 1 156 1 187 1 203 1 193 1 202 1 203 1 428 1 460 16-22 år 2 376 2 442 2 516 2 561 2 604 2 630 2 869 3 171 23-66 år 15 422 15 573 15 906 16 204 16 533 16 915 18 971 20 730 67-79 år 2 087 2 276 2 436 2 561 2 706 2 777 3 402 3 524 80-89 år 613 636 628 684 702 733 978 1 492 90+ år 167 159 164 162 158 158 176 232 Totalt 27 346 27 858 28 512 29 130 29 745 30 366 34 239 37 560 Folketallet i Askøy var 27 858 innbyggere pr 1. januar 2015. Frem til 2019 (økonomiplanperioden) viser prognosen at befolkningen vil øke med 2 508 personer. Det betyr en årlig vekst på mellom 2,1 2,2 %. I 2030 forventes det at Askøy har 37 560 innbyggere, en økning på 9 702 personer (34,8 %) sammenlignet med folketallet pr. 1. januar 2015. Forventet utvikling i de enkelte aldergruppene 0-15 år Totalt antall barn i aldersgruppen 0-15 år er pr. 1.1.2015 6 769 barn. Det antas at gruppen vil øke med 384 barn (5,7 %) fra 2015 til 2019 og med 1 642 barn (24,3 %) fra 2015 til 2030. Gruppen 0 5 år antas å holde seg stabil frem til 2019. For perioden frem mot 2030 forventes en økning i aldersgruppen på 595 barn (22 %). Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på cirka 1,5 %. 8 26

Figur 2 : Antall 0 - åringer og barnehagebarn etter år i Askøy kommune Figur 3 : Antall barne - og ungdomsskoleelever etter år i Askøy kommune Aldersgruppen 6 12 år forventes å øke med 333 barn (11%) fram til 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på cirka 2,7 %. For perioden frem mot 2030 forventes en økning på 771 barn (26,4 %). Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig v ekst på cirka 1,7 %. Antall 13 15 åringer vil holde seg stabilt frem til 2019, med en økning på 16 barn. For perioden frem til 2030 vil gruppen øke med 273 barn (23 %) som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på cirka 1,5 %. 16-22 år Antall unge voksne vil øke med 188 personer (7,7 %) frem til 2019. Det er forventet en jevn vekst frem mot 2030. I denne perioden vil gruppen øke med 729 personer (29,8 %) som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på cirka 1,9 %. 23-66 år Den yrkesaktive aldergrup pen forventes å øke med 1342 personer (8,6 % ) i årene fra 2015 til utgangen av 2019. For perioden frem til 2030 forventes en økning i aldergruppen på 5 157 personer (33 % ). 67-79 år Denne aldergruppen forventes å øke med 501 personer (22 %) frem til 2019. For perioden 2015 til 2030 forventes gruppen å øke med 1248 personer (54,8 %). Økningen i aldersgruppen vil være størst frem mot 2024 og flater noe ut mot 2030. 80 år og eldre Aldergruppen over 80 år forventes å øke med 96 personer (12 %) frem til 2019. For perioden 2015 til 2030 vil denne aldergruppen øke kraftig med 929 personer (116,8%). Økningen i aldergruppen vil være størst fra cirka 2024. 9 27

Figur 4 : Antall eldre fordelt på grupper etter år 4.1.2 Næringsutvikling Askøy har en arbeidsplassdekning på 52,7 % og er dermed blan t de kommunene i Hordaland med lavest dekningsgrad (Hordaland i tal 2/2014). Det vil si at Askøy har netto utpendling, og i 2013 pendlet 8 245 personer ut av kommunen. Dette tilsvarer en utpendling på omtrent 59 % og er en økning fra 53 % i 2005. De fleste pendler til B ergen og nabokommunene i vest. Antall arbeidsplasser på Askøy har økt fra 5 969 i 2005 til 7 376 i 2013. Askøy hadde en innpendling på cirka 22 % i 2013, som er en økning fra 12 % i 2005. Figuren under viser utviklingen av sysselsettin g og pendling fra 2005 til 2013 (S tatistikkbanken, ssb.no). Figur 5 : Sysselsetting og pendling etter år Figur 6 : Antall bedrifter etter år på Askøy Det var i 2014 registrert 1650 bedrifter på Askøy. Dette er en økning på 270 bedrifter fra 2009. Figuren under viser utvikling av antall bedrifter fra 2009 til 2014 (statistikk.ivest.no). De fleste arbeidsplasser på Askøy finnes innen helse og sosial, varehandel, bygg og anlegg, undervisning og offentlig administrasjon. Askøy hadde en dekningsgrad for detaljhand e len på 65,4 % i 2011. Dette tilsvarer en handelslekkasje på 703 millioner kroner. Askøy er den kommunen i Hordaland som har størst del av omsetningen for detal jhandel gjennom kjøpesenter. 79,8 % av omsetningen s kjer gjennom kjøpesenter (AUD- rapport 7-13, Hordaland fylkeskommune). 10 28

4.2 Samfunnsplanens satsningsområder Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder i planperioden. Perspektivet skal være overordnet og tverrfaglig, og planen gir føringer for kommunens øvrige planlegging og virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 har følgende satsingsområder: Den helsefremmende øyen Sen levende øyen Den grønne øyen Den unge øyen Den skapende øyen 4.2.1 Den helsefremmende øyen Hovedmål: Askøy kommune skal jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet. Delmål Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Strategier Vi investerer i universell velferd som bolig og oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsliv, kultur, helsetjenester og velferdsordninger Vi fremmer psykisk helse og trivsel gjennom å stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagen Vi gir alle våre innbyggere mulighet for å ta vare på egen helse gjennom informasjon, veiledning og støtte Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Vi har kontinuerlig oversikt over status og påvirkningsfaktorer for folkehelsen på Askøy Vi fokuserer på befolkningsrettede og universelle tiltak Vi baserer våre valg og prioriteringer på et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer at vi arbeider forebyggende og helsefremmende fortsetter på neste side 11 29

Delmål Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Strategier Vi har fokus på forebygging og tidlig innsats for å skape god helse gjennom hele livsløpet for våre innbyggere Vi har folkehelse som et prinsipp i alle kommunale planer Vi arbeider langsiktig med helsefremming og forebygging Vi styrker det tversektorielle folkehelsearbeidet gjennom involvering, samhandling og kunnskapsdeling Askøy kommune skal legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping Vi sikrer involvering og brukermedvirkning i tjenesteutvikling og planlegging Vi gir alle innbyggere muligheter til å kunne delta i samfunnet Vi samarbeider med frivillig sektor og næringsliv i det lokale folkehelsearbeidet Vi skaper møteplasser der alle kan delta og bidra Askøy kommune skal utvikle et mer tilgjengelig samfunn Vi sikrer at universell utforming er et gjennomgående prinsipp i all kommunal planlegging med hensyn til omgivelser, tjenester og tilbud Vi bruker informasjonsteknologi for å gjøre Askøysamfunnet og de kommunale tjenestene mer tilgjengelige Askøy kommune skal jobbe systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap for å skape trygge og robuste lokalsamfunn Vi har oversikt over og reduserer risiko og sårbarhet i kommunen gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser Vi styrker beredskapen i kommunen gjennom oppdaterte og tilgjengelige beredskapsplaner Vi bedrer evnen til krisehåndtering gjennom opplæring, øvelser og evaluering i henhold til beredskapsplaner Vi har gode rutiner og verktøy for kommunikasjon, samhandling og informasjon 12 30

4.2.2 Den levende øyen Hovedmål: I 2030 er innbyggerne på Askøy stolt over sine levende og varme lokalsamfunn Delmål I 2030 føler innbyggerne stolthet og identitet til Askøy og egne nærmiljø Strategier Vi tar vare på identitetsskapende elementer som kulturminner, kulturlandskap, historie og natur Vi legger til rette for aktiviteter som samler og engasjerer innbyggerne Vi arbeider systematisk med å synliggjøre og utvikle Askøys gode kvaliteter knyttet til natur, kultur og historie Vi utvikler lokalsentre med eget særpreg I 2030 har Askøy lokalsamfunn som er engasjerende og inkluderende Vi tilrettelegger for at flere ønsker å delta i frivillig arbeid Vi styrker samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillighet Vi møter innbyggernes engasjement med respekt og tillit Vi inkluderer tilflyttere i lokalsamfunnet gjennom gode tilbud og informasjon Vi sikrer likestilling og motvirker diskriminering på alle samfunnsarenaer I 2030 er Askøy levende og mangfoldig med gode sosiale og kulturelle møteplasser Vi legger til rette for formelle og uformelle sosiale møteplasser for alle Vi styrker Askøys rike kulturliv for å skape opplevelser, trivsel og helse Vi legger til rette for til at eldre kan delta og bidra i samfunnet og ha et aktivt, trygt og godt liv Vi bruker det flerkulturelle mangfoldet som en ressurs i samfunnet fortsetter på neste side 13 31

Delmål I 2030 har Askøy et bærekraftig utbyggingsmønster som legger til rette for gode og varierte lokalsamfunn Strategier Vi legger til grunn et bærekraftig og konsentrert utbyggingsmønster som sikrer livskraftige bygder og lokalsamfunn Vi bidrar til å utvikle et variert boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Boligtilbudet skal tilpasses ulike livsfaser og familietyper Vi forebygger bostedsløshet og tilbyr egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Vi tilrettelegger for sykkel og gange for å gi trygge og trivelige lokalsamfunn I 2030 har Askøy attraktive sentrumsområder med betydning som servicesenter og møteplass for befolkningen Vi legger til rette for en tydelig senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter Vi styrker og utvikler Kleppestø som regionsenter og kommunesenter Vi tilrettelegger for bolig, handel, kultur og tjenesteyting i lokalsentrene Vi bidrar til at lokalsentrene utvikles som møteplass og sosial arena Vi bidrar til å sikre et godt kollektivtilbud i lokalsentrene, tilrettelagt med innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil 14 32

4.2.3 Den grønne øyen Hovedmål: I 2030 er Askøy en aktiv og grønn øy der kommunen, innbyggere og næringsliv tar miljø og klimavennlige valg. Delmål I 2030 har Askøys innbyggere god tilgang til friluftsområder og et godt friluftstilbud Strategier Vi har oppdaterte og tilgjengelige kartlegginger over friluftsområder, markaområder og kulturlandskap Vi sikrer og tilrettelegger stier, turveier og tilkomst til viktige friluftsområder Vi gjør flere områder tilgjengelige for friluftsaktiviteter til sjø Vi legger til rette for blå-grønne strukturer som stimulerer for aktivitet og rekreasjon i nærmiljøet I 2030 ivaretar Askøy de gode kvalitetene i natur- og kulturlandskapet og vektlegger naturens egenverdi Vi ivaretar verdiene i strandsonen og sikrer allmenheten tilgang Vi har oppdatert og tilgjengelig kunnskap om kommunens naturressurser og biologisk mangfold Vi øker kunnskapen om landskap og integrerer landskapets kvaliteter og verdier i planleggingen Vi bidrar til å sikre god miljøtilstand i vann og vassdrag i samsvar med Regional plan for vassregion Hordaland I 2030 har Askøy kommune en klimavennlig utvikling Vi bidrar til å redusere utslipp fra transportsektoren gjennom et klimavennlig utbyggingsmønster og transportmønster Vi tilrettelegger for gange, sykkel og kollektivutbygging. Persontrafikk til sjø skal styrkes Vi stimulerer til effektiv energibruk og økt bruk av fornybare og alternative energikilder Vi kartlegger og tar hensyn til egen klimasårbarhet i kommunens planlegging Vi stimulerer til at befolkning, næringsliv og organisasjoner tar klimaansvar I 2030 er Askøy en ren kommune Vi legger til rette for økt kildesortering for kommunens egen drift, næringslivet og husholdninger Vi stimulerer til miljøvennlig adferd gjennom holdningsskapende arbeid Vi vektlegger miljøhensyn og fravær av miljøgifter ved kommunale innkjøp 15 33

4.2.4 Den unge øyen Hovedmål: I 2030 har alle barn og unge muligheter for utvikling og opplever trygghet og trivsel Delmål I 2030 har barn og unge i Askøy mulighet til å påvirke sin egen hverdag Strategier Vi legger til rette for en bred medvirkning ved å nå barn og unge gjennom både etablerte og uformelle arenaer Vi gir barn og unge kunnskap om demokratiske prinsipper som grunnlag for å kunne bidra i samfunnet Vi involverer barn og unge direkte i kommunal tjenesteutvikling I 2030 har barn og unge i Askøy en aktiv og stimulerende hverdag Vi skaper et variert og allsidig kultur- og fritidstilbud Vi tilrettelegger for at omgivelser stimulerer til lek og fysisk aktivitet i hverdagen Vi sikrer at alle barn har trygge skole og fritidsveier Vi samarbeider med frivilligheten for å sikre at flere barn og unge har en aktiv hverdag I 2030 er Askøy et inkluderende samfunn som tilbyr like muligheter for alle barn og unge Vi synliggjør og verdsetter mangfoldet blant barn og unge Vi satser på holdningsskapende arbeid som fremmer inkludering og mangfold Vi gjør Askøy til et mobbefritt samfunn der alle blir inkludert Vi arbeider for å redusere barnefattigdom og konsekvensene av barnefattigdom Vi legger til rette for at alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte eller uorganiserte aktiviteter Vi sikrer at bygg og arenaer er tilgjengelig for barn og unge med nedsatt funksjonsevne fortsetter på neste side 16 34

Delmål I 2030 har barn og unge et godt læringsmiljø og gode utviklingsmuligheter i utdanningsløpet Strategier Vi sikrer at barnehager og skoler har et høyt faglig nivå og god kvalitet Vi sikrer et godt, individuelt tilpasset barnehage- og skoletilbud til alle Vi forebygger fravær og frafall i skolen Vi vektlegger danning og allsidig utvikling Vi styrker samarbeidet mellom skole, barnehage og hjemmet Vi bidrar til at skolen blir en viktig møteplass i nærmiljøet I 2030 har alle barn og unge i Askøy kommune trygge oppvekst- og nærmiljø Vi styrker foreldrene slik at alle barn og unge opplever hjemmet som den viktigste arena for omsorg og trygghet Vi videreutvikler det kriminalitetsforebyggende arbeidet Vi gir barn og unge fysisk trygge og stimulerende bygg og utearealer å bo og ferdes i I 2030 ser vi barn og unges utfordringer tidlig og gir en individuell og helhetlig oppfølging Vi bygger opp kompetanse til å identifisere barn, unge og familier som trenger ekstra oppfølging Vi prioriterer en sterk og målrettet innsats mot de minste barna Vi gir tidlig og helhetlig innsats når barn og unge får utfordringer Vi styrker ressursene i familien og nettverket rundt familien 17 35

4.2.5 Den skapende øyen Hovedmål: I 2030 har Askøy et attraktivt næringsliv som skaper varige verdier Delmål I 2030 har Askøy et robust næringsliv med gode og forutsigbare rammebetingelser, og tilgang på fagkunnskap og kompetent arbeidskraft Strategier Vi legger til rette for næringsklynger og samarbeid på tvers av ulike bransjer Vi bygger veier og annen infrastruktur som sikrer en god og framtidsrettet næringsutvikling Vi motiverer ungdommer til å velge en utdanning som næringslivet på Askøy har behov for Vi samarbeider med handel- og servicenæringen for å redusere handelslekkasjen Vi samarbeider med omegnskommuner for å bidra til vekst i næringslivet og styrke regionen som et felles bo- og arbeidsmarked I 2030 har Askøy et variert næringsliv som er attraktivt for næringsaktører og arbeidstakere både på og utenfor Askøy Vi tar hele Askøy i bruk og tilrettelegger for gode næringsareal Vi bygger videre på Askøys unike beliggenhet og styrker satsingen på maritime og marine næringer Vi arbeider for at flere bedrifter med mange arbeidsplasser skal etablere seg på Askøy Vi bidrar til å utvikle næringer som gjør Kleppestø til et levende og sterkt regionsenter I 2030 har Askøy et nyskapende næringsliv som ser muligheter og tar modige valg Vi hjelper gründere til å utvikle ideen sin Vi stimulerer til omstilling og vekst innen primærnæringene og de kulturbaserte næringene Vi gjør Askøy til et populært utfartsområde Vi legger til rette for at ungdommer kan få prøve seg som entreprenører Vi tar vare på dyrket og dyrkbar jord fortsetter på neste side 18 36

Delmål I 2030 har Askøy et inkluderende næringsliv som gir alle innbyggere muligheter til å delta i arbeidslivet Strategier Vi deler erfaringer og gjennomfører tiltak som forebygger og reduserer sykefravær Vi sikrer rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper Vi reduserer frafallet i skolen gjennom å tilby gode læringsmiljøer i samarbeid med næringslivet Vi tar vare på kompetansen til innvandrere og flyktninger og gjør det mulig for dem å lykkes i arbeidslivet Vi bidrar til at eldre som ønsker det får mulighet til å delta lenger i arbeidslivet I 2030 har Askøy et bærekraftig næringsliv som tar grønne valg til det beste for klimaet og miljøet Vi bygger nettverk med kompetanse- og forskningsmiljøer innen miljøteknologi Vi motiverer bedrifter til å satse på fornybare produkter og energieffektive bygninger Vi deler suksesshistorier om bedrifter som lykkes med å utvikle grønne produkter og tjenester Vi legger til rette for grønne næringsparker med klimavennlige løsninger og grunn struktur 19 37

5 Arealdisponering og infrastruktur 5.1 Arealstrategier Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Den langsiktige arealstrategien skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk for Askøy. Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken i Askøy med juridisk bindende virkning. Arealstrategien skal legges til grunn for arbeidet med rullering kommuneplanens arealdel. Den levende øyen Delmål Utbygging skal tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur Utbygging må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt Boligbyggeprogrammet skal oppdateres hvert annet år og legges til grunn for dimensjonering av kommunale tjenester og sosial og teknisk infrastruktur Boligbygging skal primært legges langs hovednettet for kollektivtrafikk og allerede etablerte boligområder Boligbygging i sentrale strøk skal skje gjennom fortetting og helhetlig planlegging Delmål Askøy kommune skal ha en senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen. Kleppestø skal styrkes som region- og kommunesenter. Den øvrige senterstrukturen skal utredes og innarbeides i kommuneplanens arealdel Kommunesenter og lokalsenter skal reguleres helhetlig gjennom områdeplanlegging Delmål Lokalsentrene skal styrkes og fortettes Lokalsentre skal ha funksjonsblanding med høy boligandel og være lokalisering både for offentlig og privat tjenesteyting, handel og service Lokalsentre og nærsentre skal ha inkluderende møteplasser som for eksempel gode parker, lekeplasser og allment tilgjengelig areal for fysisk aktivitet Kollektivknutepunkt skal legges til sentrumsområder 20 38

Delmål Det skal legges til rette for en variert boligsammensetning Krav om varierte boligtyper og størrelser skal innarbeides i kommuneplanens arealdel Ved regulering av boligområder skal det vurderes å stille krav om varierte boligtyper og størrelser Planer og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å legge til rette for en variert boligsammensetning Delmål Det skal sikres gode møteplasser ved planlegging og utbygging Det skal sikres gode møteplasser, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved utforming av områder til boliger, skoler og barnehager, offentlige bygg og offentlige rom Utforming av møteplasser og andre fellesareal skal være av høy kvalitet både estetisk og materielt og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper Delmål Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting. Delmål Universell utforming skal ivaretas i planlegging og utbygging Ved regulering av boligområder skal det stilles krav om universell utforming for del av planområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel Helheten og sammenhengen mellom ulike planer og tiltak i forhold til universell utforming skal ivaretas 21 39

Den grønne øyen Delmål Det skal legges til rette for en effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal vektlegges Parkering og renovasjon skal baseres på fellesløsninger. Ved konsentrert utbygging skal anlegg i hovedsak plasseres under bakken Delmål Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster Det skal etableres et sammenhengende og funksjonelt sykkelvegnett som transportåre Det skal legges til rette for et effektivt og attraktivt gangnett Kollektivtrafikk på land og sjø skal prioriteres Det skal tilrettelegges for innfartsparkering i tilknytning til hovednettet for kollektivtrafikk Delmål Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging Konsekvenser av klimaendringer skal kartlegges og nødvendige føringer innarbeides i kommuneplanens arealdel. Viktige tema er f.eks. havnivåstigning, flom, sterk vind, overvannshåndtering og ras Overvannshåndtering skal være tema i all arealplanlegging. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt og ved åpne og flerfunksjonelle løsninger Delmål Det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av strandsonen Funksjonell strandsone skal kartlegges og legges til grunn ved rullering av kommuneplanens arealdel Behov for båtplasser, vinteropplag og sjøsetting skal løses ved etablering av større fellesanlegg. Ved etablering i strandsonen skal sambruk og tilrettelegging for allmenheten vektlegges. Anlegg for vinteropplag skal plasseres utenfor strandsonen Det skal ikke legges til rette for tradisjonell naustbebyggelse utover de områder som er avsatt til naustbebyggelse i kommuneplanens arealdel Delmål Natur- og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres Natur- og friluftsområder skal kartlegges og viktige områder sikres i kommuneplanens arealdel. Det er viktig å opprettholde en sammenhengende grønn akse fra sør til nord Ved planlegging og utbygging skal tilkomst til friluftsområder sikres og tilrettelegges Ved etablering av nye boligområder bør det være tilgang på friluftsområder. Nye boligområder bør etableres nær friluftsområder. 22 40

Delmål Blå og grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og friluftsområder skal sikres Blå- grønne strukturer skal kartlegges og sikres i kommuneplanens arealdel Blå-grønne strukturer skal kartlegges og være utgangspunkt for regulering og utbygging Barnetråkkregistreringer skal gjennomføres ved områdeplanlegging og ved regulering og utbygging av skoler Den unge øyen Delmål Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligbygging og utbyggingsmønstre, og samlokalisering og sambruk skal vektlegges Fremtidig skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster og innarbeides i kommuneplanens arealdel Ved etablering/utbygging av skoler skal det utredes mulighet for samlokalisering og sambruk med andre funksjoner hvor arealeffektive løsninger skal vektlegges Delmål Det skal sikres sammenhengende og trygge skole- og fritidsveger Delmål Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til senterområder, større boligkonsentrasjoner og viktige transportårer Delmål Barnehager skal ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder Delmål Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk 23 41

Den skapende øyen Delmål Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i senterområder og nær kollektivknutepunkt Delmål Arealkrevende næringer skal lokaliseres langs hovedvegnettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk Delmål Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og grønn struktur. Sambruk og samlokalisering skal vektlegges. Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse Det skal tas større hensyn til estetikk ved utarbeidelse av reguleringsplaner som omhandler næring Ved rullering av arealdelen skal uhensiktsmessige næringsareal transformeres til andre formål Ved transformering av næringsareal til sjø skal strandsonen være tilgjengelig for allmennheten Delmål Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til landbruk prioriteres Kjerneområde landbruk og skogbruk skal oppdateres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel Delmål Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sikres Ved rullering av arealdelen skal trasé for fremtidig hovedvegnett og ny fastlandsforbindelse fastsettes Nedslagsfelt til drikkevannskildene skal gjennomgås og sikres gjennom arealdelen Alternative energikilder skal utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For områdeplaner skal også mulighet for nærvarmenett utredes Høyspentledninger o.l. skal fortrinnsvis legges under bakkenivå 24 42