MØTEINNKALLING. Side1

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Voksenopplæringen, Voksenopplæringen i Florvåg Dato: Tidspunkt: 13:15 OBS!! Merk tid og sted. Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Tor Øyvind Sandaker leder Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER RS 2/15 Bosetning av flyktninger i Hordaland 2013/10357 RS 3/15 RS 4/15 Søknad om kommunale utviklingsmidler - "Intro med jobb i fokus" Søknad om utviklingsmidler - bosetting av mindreårige 2015/ /1268 RS 5/15 Norskopplæring for vaksne innvandrarar på nynorsk 2015/119 RS 6/15 Enslige mindreårige flyktninger - Økt behov for bosettingsplasser i kommunene RS 7/15 Høring - Kommuneplanens samfunnsdel Askøy kommune 2015/ /9702 PS 9/15 Årsmelding Flerkulturelt råd /670 PS 10/15 Politisk møteplan høsten /6252 PS 11/15 Temaplan Barn og familie /2057 PS 12/15 Temaplan Morgendagens omsorg 2015/1944 Leder flyktningtjenesten Therese Hope orienterer vedrørende Temaplan Barn og familie Side3

4 PS6/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS7/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 PS8/15MELDINGER Side5

6 Side6

7 Kommunalavdeling levekår Integrerings- og Mangfolds Direktoratet Fylkesmannen i Hordaland fmhopostmottak@fylkesmannen.no Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2015/ Therese Hope/ Søknad om kommunale utviklingsmidler - "Intro - med jobb i fokus". Navn på prosjekt: Intro med jobb i fokus Søker (kommune): Askøy Kommune Søknadsbeløp: i 2015, i 2016, i 2017 Prosjektets varighet: 3 år Askøy Kommune søker med dette kommunale utviklingsmidler til å starte opp prosjektet «Intro med jobb i fokus». Målsetting: Målsettingen med prosjektet er å ha et enda tydeligere fokus på arbeid i introduksjonsordningen, hva som skal til for å komme i arbeid og i enda større grad gjøre introduksjonsdeltakere forberedt på hva som forventes i det norske arbeidslivet av den enkelte som arbeidstaker. «Intro - med jobb i fokus» gis som et kurstilbud for deltakere i introduksjonsprogram siste året av deres programtid evt. deltakere som er tidligere i programtiden, og som er klare for å bli formidlet mot arbeid. Ved å bygge videre på dagens ordning og videreutvikle arbeidet i dag og samarbeide med flere aktører har kommunen som mål og lykkes bedre med introduksjonsordningen. Askøy kommune har som mål om at 70 % av alle deltakere som går ut av program skal gå over i arbeid eller utdanning. «Intro med jobb i fokus» kan bli et viktig virkemiddel for at kommunen skal klare å oppnå denne målsettingen. Ved å ha et tydelig jobbfokus i introduksjonsordningen håper kommunen at den enkelte deltaker skal bli ytterligere motivert til å ta ansvar for egen kvalifisering gjennom tett oppfølging og nødvendig kursing. Prosjektbeskrivelse: «Intro med jobb i fokus» vil bli gitt til alle kommunens introduksjonsdeltakere som et kurstilbud i tillegg til norsk opplæring og tilbud om språkpraksis eller arbeidspraksis via NAV. Koordineringsansvar for prosjektet vil ligge hos Flyktningtjenesten som er ansvarlig for kommunens introduksjonsordning. For å kunne tilrettelegge for et slikt kurs vil kommunen være avhengig av å samarbeide med flere aktører. Voksenopplæringen, NAV lokalt, NAV Intro, Næringslivsforeningen, enkeltbedrifter, foreninger og lokallag som eksempelvis Rotary. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side7

8 «Intro med jobb i fokus», skal være et kurstilbud som skal gi den enkelte deltaker kjennskap til ulike sider ved det norske arbeidslivet. Kurset skal ha fokus på blant annet arbeidslivets regler og arbeidsmiljøloven, arbeidskontrakt, skattekort, hvilke forventinger vil du møte i det norske arbeidslivet, arbeidsmarkedet i kommunen, hva type arbeidskraft ser arbeidsgivere etter, hva trenger man for å komme i arbeid, trening i å skrive cv og jobbsøknad, øvelse i intervjusituasjon, praksis på en arbeidsplass, arbeidsnorsk, bedriftsbesøk, tett oppfølging av kontaktperson, 1 til 1 samtaler, gruppesamtaler, trekantsamtaler, informasjon om tiltak i NAV og hvilke krav som stilles. Det vil også være viktig i utviklingen av kurspakken å være i tett dialog med introdeltakerne og lytte til hva de selv ser som behov for å kunne lykkes i arbeidslivet. Kurset vil vare over tid og det vil være mulighet for å ta opp nye deltakere fortløpende. Kommunen ser for seg å bruke voksenopplæringens ferieuker som intensive opplæringsuker hvor jobb er i fokus. Det tenkes at opplæringen skal skje i kombinasjon med deltakelse i praksis. Kommunen må i samarbeid med deltaker jobbe aktivt for å finne praksisplasser innenfor et yrke hvor vedkommende ønsker å jobbe i framtiden slik at deltaker skal ha et godt utbytte av praksistiden. Det vil også bli lagt opp til ukentlige treffpunkter og undervisning, i tillegg til praksis. Da deltakerne i introduksjonsordningen har svært ulike utgangspunkt vil vi videreutvikle ressursteam på voksenopplæringen. Ressursteamet skal bestå av følgende avdelinger voksenopplæring, flyktningtjenesten, helsesøster for flyktninger, representant fra NAV og saksbehandler fra PPT. Hensikten med ressursteamet er å avklare hvordan vi i introduksjonsprogrammet skal tilrettelegge for deltakere som ikke har en forventet progresjon enten det er kartlegging av lærevansker eller å få satt i gang hjelpeapparat i forhold til helseutfordringer. Målet er ved og så tidlig som mulig ved å ta tak i deltakere som faller innenfor denne gruppen er å avklare hvilke behov den enkelte har. Dersom vedkommende har diagnoser kan dette hjelpe ved en eventuell overgang til NAV og kan gi rettigheter innenfor dette systemet. Pr dags dato er det snakk om kanskje 3 5 personer årlig. Å få saksbehandler ved PPT til å gå inn å gjøre kartlegginger som dette er utenfor deres mandat. I perioden ønsker vi å utarbeide gode systemer og rutiner for samhandling på tvers av kommunens egne tjenester og andre aktører. Prosjektet vil være drevet at koordinator. Koordinator vil være ansvarlig for fremdrift, praktisk tilrettelegging m.m. i samarbeid med andre aktører. Målet er at tiltaket etter endt prosjektperiode er en integrert del av introduksjonsprogrammet i Askøy Kommune på lik linje med andre tiltak. Framdrift I 2015 etableres ressursteam, det etableres kontakt med samarbeidspartnere og rutiner utarbeides, samt engasjere medarbeidere. Oppstart konkrete tiltak til høsten. I driftsfase og evaluering høsten Økonomi: Tiltak Koordinator, saksbehandler PPT, oppfølging NAV Tiltak/ kjøp av tjenester Sum Kommunen dekker selv lokaler, lønnsutgifter til kontaktpersoner, utstyr m.m. Side8 Side 2 av 2

9 Med hilsen Torgeir Sæter Kommunalsjef levekår Therese Hope Leder for flyktningtjenesten Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Side 3 av 3 Side9

10 Kommunalavdeling levekår Integrerings- og Mangfolds Direktoratet Fylkesmannen i Hordaland fmhopostmottak@fylkesmannen.no Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2015/ Torgeir Sæter/ Søknad om utviklingsmidler - bosetting av mindreårige Askøy kommune vil med dette delta i søknad på utviklingsmidler for bosetting av mindreårige flyktninger i kommunen. Viser til møte med Fylkesmannen, der det var enighet om å etablere et nettverk for å utrede og se på mulige løsninger for bosettinger av flere mindreårige barn i kommunene. Askøy har i dag en velfungerende institusjon med mindreårige, men ser at det kan være andre muligheter som er kvalitativt gode og mer økonomiske bærekraftige. Alternative former for bosetting bør imidlertid utredes nærmere. Askøy kommune søker derfor primært ikke om et eget beløp eller tiltak på dette nå, men ønsker at Fylkesmannen på vegne av aktuelle kommuner avsetter et beløp for felles utreding innenfor dette saksområdet. Dersom det er hensiktsmessig at Askøy søker på egne vegne, søkes det om kr for Med hilsen Torgeir Sæter kommunalsjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side10

11 HORDALAND Hordaland Mållag Ved Astrid Olsen Nordbøvn. lo 5009 Bergen Bergen Til Ordføraren NORSKOPPL/ERING FOR VAKSNE INNVANDRARAR PÅ NYNORSK Hordaland Nlållag veit at mange nynorskkommunar gjev norskopplæring for vaksne innvandrarar' pa bokmål. Me meiner dette er eit trugsmål for bruk av nynorsk i det norske samfunnet. Årsmoter i Hordaland Mållag bed om at dei aktuelle departementa og kommunane tek tak i saka. Dette inneber både opplæring på nynorsk og utarbeiding av tenlege læremiddel. Desse lærernidla skal korna til same pris på bokmål og nynorsk..årsnrrrteri llordalarid Mållag bed spesielt om at nynorskkommunane i Hordaland ser til at denne opplzeririgzivert på nynorsk. Bests: helsing '\.stricl Olsen f.f1q/fis-- leiar i Hordaland Mållag Side11

12 Sakshandsamar, innvalstelefon Kristin Bach Skaset, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Einslege mindreårige flyktningar auka behov for busettingsplassar i kommunane Behovet for busetting av einslege mindreårige flyktningar har auka sidan kommunane sist blei oppmoda om busettingsplassar av Integrerings og mangfaldsdirektoratet (IMDi) våren For Hordaland sin del betyr det at tala på busettingsplassar for einslege mindreårige må auke med 26 plassar kvart år dei neste åra. Totalt er det behov for 64 plassar i fylket. Fylkesmannen i Hordaland inviterte i februar utvalde kommunar i fylket til å diskutere dette nærare. Her orienterte Fylkesmannen om at nokre kommunar i fylket vil bli oppmoda om å auke talet busettingsplassar. Oppmoding: Vi viser til Askøy kommune sitt vedtak om å busette inntil 3 einslege mindreårige flyktningar i På bakgrunn av at behovet for busetting av einslege mindreårige flyktningar har auka, ber vi om at kommunen aukar vedtaket sitt med 3 einslege mindreårige. Fylkesmannen ber om at Askøy kommune totalt busett 6 einslege mindreårige flyktningar i Bakgrunn: Fylkesmannen i Hordaland skal i 2015 og 2016 leie eit prosjekt som har mål om auka og raskare busetting av flyktningar i fylket. Dette er på oppdrag frå Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Ein del av dette prosjektet er at Fylkesmannen skal bidra til at kommunane i Hordaland stiller nok busettingsplassar til disposisjon for å busette det talet flyktningar som det er trong for. Fylkesmannen skal og bidra til utviklingsarbeid i kommunane for å styrke innsatsen når det gjeld kvalifisering og integrering. IMDi skal framleis ha ansvaret for den daglege kontakten og oppfølginga av kommunane ved busetting av dei enkelte flyktningane. Fylkesmannen i Hordaland vil samarbeide tett med IMDi, men vil ha hovudfokus på busettingsplasser og utviklingsarbeid. Auka i talet av einslege mindreårige flyktningar som skal busettast i kommunane gjer at Fylkesmannen no oppmodar kommunane om fleire busettingsplassar. Auka kjem av at Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Utdanningsavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: Side12

13 ankomstene av einslege mindreårige har auka og at dei kjem frå land der mange får opphaldsløyve. Talet på opphaldsløyve har òg auka fordi UDI behandlar søknadene raskare. Økonomiske verkemiddel: Einslege mindreårige flyktningar er ei prioritert gruppe som skal busettast raskt i kommunane. Det er derfor fleire økonomiske verkemiddel som kommunane kan få ved busetting av denne gruppa flyktningar. Dette gjeld mellom anna tilskot frå IMDi, Bufetat, Helsedirektoratet og Husbanken. For ei oversikt over dei ulike tilskotsordningane, sjå IMDi sine heimesider: Fylkesmannen vil i løpet av kort tid invitere kommunane til eit møte om aktuelle økonomiske verkemiddel i busetting av einslege mindreårige. På grunn av at det auka behovet for busetting av einslege mindreårige flyktningar gjeld allereie inneverande år, ber vi om ei tilbakemelding på oppmodinga innan Vedtaket sendes skriftleg til Fylkesmannen (fmhopostmottak@fylkesmannen.no), med kopi til IMDi; post@imdi.no og KS v/nina Gran; nina.gran@ks.no. Kontaktpersoner for Fylkesmannen sitt busettingsprosjekt er Kristin Bach Skaset (fmhokbs@fylkesmannen.no) og Marianne Svege (fmhomsv@fylkesmannen.no). Vi ser fram til eit godt samarbeid med Askøy kommune! Med helsing Lars Sponheim fylkesmann Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: KS v/ Nina Gran IMDi KS Hordaland 2 Side13

14 Side14 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/192893_fix.html Side 1 av Fra: Skaset, Kristin Bach[fmhokbs@fylkesmannen.no] Dato: :21:17 Til: postmottak Kopi: nina.gran@ks.no; post@imdi.no; ks@ks.no Tittel: Einslege mindreårige flyktningar - auka behov for busettingsplassar i kommunane Vedlagt følgjer brev frå Fylkesmannen i Hordaland. Dette brevet vert berre sendt med e-post. Ved kontakt om saka ber vi om at du nyttar fmhopostmottak@fylkesmannen.no. Venleg helsing Fylkesmannen i Hordaland tlf sip fmhopostmottak@fylkesmannen.no

15 Fagavdeling areal og samfunn «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/ Synne Guldberg/ «REF» Høring - Kommuneplanens samfunnsdel , Askøy kommune Formannskapet har i sak 47/15, , vedtatt at forslag til Kommuneplanens samfunnsdel skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, i samsvar med plan- og bygningslovens Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Den er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. Samfunnsdelen inneholder retningsvalg og mål for kommunens utvikling, både for Askøysamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende satsingsområder: - Den helsefremmende øyen - Den grønne øyen - Den levende øyen - Den unge øyen - Den skapende øyen Samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Strategien angir hovedprinsipper for arealforvaltningen i Askøy og skal være førende for neste rullering av arealdelen. Merknader sendes innen til: Askøy kommune, Areal og samfunn, postboks 323, 5323 Kleppestø eller postmottak@askoy.kommune.no. Brev og e-post merkes med «Samfunnsdelen». For nærmere opplysninger, ta kontakt med saksbehandler eller se kommunens nettsider Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side15

16 Med hilsen Synne Guldberg planlegger Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg: 1 Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Arealstrategi - bakgrunnsdokument, datert Særutskrift - Kommuneplanens samfunnsdel gangs behandling Side 2 av 2 Side16

17 #Askøy2030 Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Datert Side17

18 Forslag til politisk behandling Innholdsfortegnelse INNLEDNING...3 Kommuneplanen som styringsverktøy...3 Om samfunnsdelen...3 Samfunnsdelen som folkehelseplan...4 Kommunens visjon...4 UTVIKLINGSTREKK...5 Befolkningsutvikling...5 Befolkningssammensetning...6 Bolig...7 Transport og infrastruktur...8 Næringsliv og sysselsetting...8 SATSINGSOMRÅDER Den helsefremmende øyen Den levende øyen Den grønne øyen Den unge øyen Den skapende øyen AREALSTRATEGI Side18

19 Forslag til politisk behandling INNLEDNING Kommuneplanen som styringsverktøy Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Den er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. En samlet kommuneplan består av samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen består av planbeskrivelse, kart og bestemmelser som fastlegger kommunens arealbruk med juridisk bindende virkning. I hver ny valgperiode skal kommunestyret vurdere om og i hvor stor grad kommuneplanen skal revideres. For denne kommunestyreperiode er det vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres. Om samfunnsdelen Samfunnsdelen inneholder retningsvalg og mål for kommunens utvikling, både for Askøysamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er med på å definere og formidle kommunens identitet og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder i planperioden. Perspektivet skal være overordnet og tverrfaglig og planen gir føringer for kommunens øvrige planlegging og virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende satsingsområder: Den helsefremmende øyen Den grønne øyen Den levende øyen Den unge øyen Den skapende øyen For hvert satsingsområde angir samfunnsdelen hovedmål og delmål samt strategier for å nå disse. Målsettinger for tema som ikke inngår i samfunnsdelen fremkommer i kommunedelplaner og temaplaner som ellers utarbeides i kommunen. Samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Strategien angir hovedprinsipper for arealforvaltningen i Askøy og skal være førende for neste rullering av arealdelen. Arealstrategien er delt inn etter satsingsområdene i samfunnsdelen for å tydeliggjøre hvordan mål og strategier må følges opp i konkret arealbruk. 3 Side19

20 Forslag til politisk behandling Samfunnsdelen som folkehelseplan Folkehelse har lenge vært et satsingsområde for Askøy kommune, men har manglet forankring i overordnet planlegging. Med økt oppmerksomhet rettet mot bakenforliggende faktorer som påvirker helsen, som utdanning, jobb, bolig og oppvekstmiljø peker nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Samfunnsdelen et derfor et sentralt verktøy for folkehelsearbeidet i kommunen. Satsingsområdet Den helsefremmende øyen skal forankre kommunens folkehelsearbeid. Planen gir mål og strategier for hvordan kommunen som organisasjon skal arbeide systematisk og langsiktig for å legge til rette for en helsefremmende utvikling som bidrar til å redusere sosiale forskjeller i helse. Prinsippene for folkehelsearbeidet som fremkommer her skal være førende for de øvrige satsingsområdene i planen. Samfunnsdelens satsingsområder er viktige arenaer for folkehelsearbeidet. Det er der mennesker lever, virker og bor vi kan forme og utvikle de kvaliteter som fremmer helse, trivsel og tilhørighet. Samfunnsdelen legger opp til en helsevennlig utvikling gjennom satsing på gode oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsmiljø og nærmiljø som fremmer deltakelse, sosiale nettverk, møteplasser, aktivitet og trygghet. Kommunens visjon Askøy er del av vekstregionen nær storbyen Bergen, og er attraktiv både for bosetting og næringsetablering. Kommunen ønsker å ta en aktiv rolle og være tett på når det gjelder å styre og påvirke utviklingen. Dette gjelder både for boligutbygging, næringsetablering, infrastruktur og samfunnsutvikling. Å være et varmt samfunn med gode levekår innebærer å ha et godt oppvekstmiljø og et rikt kulturliv; folk som bryr seg om og tar vare på hverandre. Befolkningen holder seg frisk og tar vare på egen helse blant annet ved å bruke mulighetene som ligger i nærheten til sjøen og naturen. Ved å være tett på og tilstedeværende kjenner kommunen behovene og skaper dialog med de som bor og jobber her. Kommunens visjon er: Tett på utviklingen tett på menneskene. Visjonen er lagt til grunn for arbeidet med samfunnsdelen. Gjennom hele prosessen har det vært god dialog med både innbyggere, næringsliv, politikere, frivillige organisasjoner og ansatte i kommunen. Ved å være tett på og lydhør får en større innsikt i hva som er viktig for befolkningen og hva Askøy kommune bør satse på. Det har vært et mål at visjonen skal gjenspeiles og tydeliggjøres i målsettinger og strategier i samfunnsdelen. Askøy kommune skal være tett på menneskene og utviklingen slik at Askøy blir en helsefremmende, grønn, levende, ung og skapende øy. 4 Side20

21 UTVIKLINGSTREKK Forslag til politisk behandling Befolkningsutvikling Askøy kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de siste 15 årene. Fra 2000 har kommunen hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca 2,3 %. Den sterkeste veksten var i årene etter at Askøybroen var nedbetalt, med en topp i 2008 da veksten var over 3 %. Fra 2010 har veksten flatet ut, og i 2013 var befolkningsveksten 1,9 %. Figuren under viser årlig prosentvis folkevekst fra 2000 til Pr. 1.januar 2014 hadde Askøy innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk vekst i Bergensregionen. For kommunens befolkningsprognose har en valgt å legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving alternativ høy. Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på 47,2 % eller nye innbyggere. Figuren under viser folkeveksten fra 2000 til 2014 i faktisk tall (mørk farge) og fremskrevet folketall frem til 2030 (lys farge). (statistikk.ivest.no) 5 Side21

22 Forslag til politisk behandling Befolkningssammensetning Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en gjennomsnittsalder på 36, 3 år i 2014 (Hordaland i tall, Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. Figuren under viser prosentvis fordeling av funksjonelle aldergrupper. Tallene for 2014 er faktiske tall, mens øvrige tall er framskrivinger basert på Hordaland fylkeskommunes framskriving alternativ høy. Figuren viser at veksten blir sterkest i de eldste aldergruppene. Veksten kommer først i gruppen år. Her vil den sterkeste veksten komme rundt 2020 da andelen mellom 68 og 79 år øker fra 6,5 % i 2014 til 8,2 % i 2020 og 8,8 % i For gruppen 80+ kommer den sterkeste veksten rundt 2025 og Fra 2014 til 2030 vil andelen eldre over 80 år øke fra 2,9 til 4,3 %. 6 Side22

23 Forslag til politisk behandling Bolig Askøy har en ensidig boligstruktur der 71 % av boligmassen er eneboliger. Trenden er at det bygges flere rekkehus, småhus og leiligheter. Figuren under viser tallet på igangsatte boliger fordelt på bygningstype fra Fra 2006 til 2013 har andelen tomannsboliger gått fra 8 % til 11 %, andelen rekkehus gått fra 9% til 11 % og andelen boligblokker gått fra 1% til 5 %. Boligmassen er likevel ikke tilpasset familietypene på Askøy. I 2014 er det registrert husholdninger på Askøy og det bor 2,5 personer per husholdning. Enslige og par uten barn utgjør hele 54 % av husholdningene. Figuren under viser fordeling av familietyper for (statistikk.ivest.no) 7 Side23

24 Forslag til politisk behandling Transport og infrastruktur Biltrafikken på Askøy er økende og årsdøgntrafikken over Askøybroen har nå passert kjøretøy. Andelen tunge kjøretøy utgjorde 7 % av årsdøgntrafikken i 2014 (svv.no). I følge en befolkningsundersøkelse for reisevaner i Bergen vest (Skyss, 2013) har Askøy en større kollektivandel på jobbreiser i forhold til Sotra. Kollektivandelen er på 25 % inklusiv båtreiser. Tilsvarende tall for Sotra er 13 %. Båtforbindelsen mellom Kleppestø og Bergen er viktig for kollektivtrafikken på Askøy. I følge Kollektivmeldinga 2013 (Hordaland fylkeskommune) har antall reisende med båten økt med over 33 % fra 2007 til Næringsliv og sysselsetting Askøy har en arbeidsplassdekning på 52,7 % og er dermed bland de kommunene i Hordaland med lavest dekningsgrad (Hordaland i tal 2/2014). Det vil si at Askøy har netto utpendling, og i 2013 pendlet personer ut av kommunen. Dette tilsvarer en utpendling på omtrent 59% og er en økning fra 53 % i De fleste pendler til Bergen og nabokommunene i vest. Antall arbeidsplasser på Askøy har økt fra i 2005 til i Askøy hadde en innpendling på ca 22 % i 2013, som er en økning fra 12 % i Figuren under viser utviklingen av sysselsetting og pendling fra 2005 til (statistikkbanken, ssb.no) 8 Side24

25 Forslag til politisk behandling Det var i 2014 registrert bedrifter på Askøy. Dette er en økning på 270 bedrifter fra Figuren under viser utvikling av antall bedrifter fra 2009 til 2014 (statistikk.ivest.no). De fleste arbeidsplasser på Askøy finnes innen helse og sosial, varehandel, bygg og anlegg, undervisning og offentlig administrasjon. Askøy hadde en dekningsgrad for detaljhandlen på 65,4 % i Dette tilsvarer en handelslekkasje på 703 millioner kroner. Askøy er den kommunen i Hordaland som har størst del av omsetningen for detaljhandel gjennom kjøpesenter. 79,8 % av omsetningen skjer gjennom kjøpesenter. (AUD-rapport 7-13, Hordaland fylkeskommune) 9 Side25

26 Forslag til politisk behandling DEN HELSEFREMMENDE ØYEN Målet med folkehelsearbeidet er å gi alle innbyggerne på Askøy god helse hele livet. Vi skal fremme helse og trivsel og bidra til at de sosiale helseforskjellene blir mindre. Folkehelsearbeidet skal gjøres på en måte som tilfredsstiller dagens behov, uten at det går ut over behovene til kommende generasjoner. Satsing på et godt helsefremmende og forebyggende arbeid gir en investering i et bedre liv for den enkelte og et bedre og bærekraftig samfunn for oss alle. Folkehelsearbeidet skal utføres i et livsløpsperspektiv og for å møte våre folkehelseutfordringer må vi ta utgangspunkt i de tiltakene som bidrar til bedre helse i hele befolkningen. Det er viktig å ha med seg at de holdninger og vaner som etableres i barne- og ungdomsår, med stor sannsynlighet er med oss når vi blir voksne. Dette gjør at det helsefremmende og forebyggende arbeidet bør vies ekstra stor oppmerksomhet i hverdagen til barn og unge. Sosial ulikhet i helse er en folkehelseutfordring. Forskning viser at dess bedre utdanning og økonomi vi har, dess bedre helse har vi. Med Askøy kommunes ansvar for barnehage, skole, lokal samferdsel, helsetjenester og kulturtilbud har vi gode muligheter for å påvirke de levekårsfaktorer som er med på å skape den enkeltes og hele askøysamfunnets helse. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og når vi skal tenke folkehelse i alt vi gjør må alle sektorer og avdelinger i kommunen bidra og ta ansvar. Det lokale folkehelsearbeidet skal basere seg på tilgjengelig kunnskap om hva som påvirker helsen positivt og hva som har negativ innvirkning på helsen. Gjennom oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, vil vi ha nødvendig grunnlag for å ta valg og prioriteringer som bedrer folkehelsen på Askøy. Grunnlaget for god fysisk, psykisk og sosial helse og trivsel, ligger i muligheten til å delta i samfunnet. Alle innbyggere, uavhengig av alder, livsfase, etnisitet og fysisk funksjon skal ha mulighet til å delta og bidra i samfunnet. Her spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle og samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor er en suksessfaktor i det lokale folkehelsearbeidet. Et godt helsefremmende og forebyggende arbeid demper etterspørselen etter mer omfattende tjenester fra det offentlige i tiden fremover. Det er kommunens jobb å ha oversikt og sette inn tiltak som forebygger og fremmer innbyggernes helse. Gode rutiner og verktøy for kommunikasjon, samhandling og informasjon skal være med på å sikre fremtidens helse og velferd på Askøy. 10 Side26

27 Forslag til politisk behandling Hovedmålsetting: «Askøy kommune skal jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet» 11 Side 27

28 Forslag til politisk behandling DELMÅL STRATEGIER Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Vi investerer i universell velferd som bolig og oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsliv, helsetjenester og velferdsordninger Vi fremmer psykisk helse og trivsel gjennom å stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagen Vi gir alle våre innbyggere mulighet for å ta vare på egen helse gjennom informasjon, veiledning og støtte Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Vi har kontinuerlig oversikt over status og påvirkningsfaktorer for folkehelsen på Askøy Vi fokuserer på befolkningsrettede og universelle tiltak Vi baserer våre valg og prioriteringer på et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer at vi arbeider forebyggende og helsefremmende Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi har fokus på forebygging og tidlig innsats for å skape god helse gjennom hele livsløpet for våre innbyggere Vi bidrar til å fremme befolkningens helse i alle kommunale planer Vi arbeider langsiktig med helsefremming og forebygging Vi styrker det tversektorielle folkehelsearbeidet gjennom involvering, samhandling og kunnskapsdeling Askøy kommune skal legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping Vi gir alle innbyggere muligheter til å kunne delta i samfunnet Vi samarbeider med frivillig sektor og næringsliv i det lokale folkehelsearbeidet Vi skaper møteplasser der alle kan delta og bidra 12 Side28

29 Forslag til politisk behandling Askøy kommune skal utvikle et mer tilgjengelig samfunn Vi sikrer at universell utforming er et gjennomgående prinsipp i all kommunal planlegging Vi utformer bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle Vi bruker informasjonsteknologi for å gjøre Askøysamfunnet og de kommunale tjenestene mer tilgjengelige Askøy kommune skal jobbe systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap for å skape trygge og robuste lokalsamfunn Vi har oversikt over og reduserer risiko og sårbarhet i kommunen gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser Vi styrker beredskapen i kommunen gjennom oppdaterte og tilgjengelige beredskapsplaner Vi bedrer evnen til krisehåndtering gjennom opplæring, øvelser og evaluering i henhold til beredskapsplaner Vi har gode rutiner og verktøy for kommunikasjon, samhandling og informasjon 13 Side29

30 Forslag til politisk behandling DEN LEVENDE ØYEN Askøy er en mangfoldig kommune med mange bygder og lokalsamfunn. Innbyggerne har en sterk tilhørighet til sine nærmiljø, men samtidig er det mange innflyttere på Askøy som ikke har tilhørighet til stedet. Engasjementet i lokalsamfunnene er en styrke som kan utnyttes til å skape en felles identitet. Vi vil arbeide sammen med innbyggerne for å utvikle en livskraftig øy med inkluderende og varme lokalsamfunn. Deltakelse og trygghet er bærende elementer i lokalsamfunnsutviklingen. Stedene er for menneskene som bor der og innbyggerne er en drivkraft som bidrar med engasjement og innsats for lokalmiljøene. Askøy har engasjerte innbyggere og mange frivillige organisasjoner. Et godt og inkluderende lokalsamfunn blir til der det er tette bånd mellom folk, næringsliv, offentlige tilbud og frivillige organisasjoner. Askøy kommune skal møte innbyggernes engasjement med respekt og tillit og være en pådriver for aktiviteter som samler og engasjerer innbyggerne. Hvordan vi former omgivelsene betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Askøy kommune skal vektlegge kvalitet, nærhet, og tilgjengelighet i utformingen av steder, og på denne måten legge grunnlaget for trivsel og livsutfoldelse. En tettstedsutvikling basert på lokalhistorie og egenart vil være med på å skape livskraftige lokalsamfunn og styrke stedenes identitet. Boforhold, aktiviteter og tilgang til lokal service og tjenester er viktige elementer for at innbyggerne skal trives og føle seg trygge. Lokalsentre og nærsentre skal utvikles og ha en tydelig funksjon som servicesenter og møteplass for befolkningen. Korte avstander og muligheter for å gå til ulike aktiviteter skaper dynamiske lokalsamfunn som gir mulighet til større kontakt mellom dem som bor der. Tilrettelegging av uformelle møteplasser styrker sosialt samhold og tilhørighet til stedet. Innbyggerne på Askøy skal kjenne stolthet over å være Askøyværing og stolthet til eget lokalsamfunn. Alle innbyggerne skal bo i trygge og inkluderende nærmiljø der det er aktivitet, engasjement og sosialt samhold. 14 Side30

31 Hovedmålsetting: «I 2030 er innbyggerne på Askøy stolt over sine levende og varme lokalsamfunn» Side31

32 Forslag til politisk behandling DELMÅL I 2030 føler innbyggerne stolthet og identitet til Askøy og egne nærmiljø STRATEGIER Vi tar vare på identitetsskapende elementer som kulturminner, kulturlandskap, historie og natur Vi legger til rette for aktiviteter som samler og engasjerer innbyggerne Vi arbeider systematisk med å synliggjøre Askøys gode kvaliteter Vi sikrer at lokalsentrene bygges opp rundt stedets særpreg I 2030 har Askøy lokalsamfunn som er engasjerende og inkluderende Vi tilrettelegger for at flere ønsker å delta i frivillig arbeid Vi styrker samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillighet Vi bidrar til å utvikle uformelle sosiale møteplasser for alle Vi møter innbyggernes engasjement med respekt og tillit Vi inkluderer tilflyttere i lokalsamfunnet gjennom gode tilbud og informasjon Vi sikrer likestilling og motvirker diskriminering på alle samfunnsarenaer 16 Side32

33 Forslag til politisk behandling I 2030 har Askøy et bærekraftig utbyggingsmønster som legger til rette for gode og varierte nærmiljø og sentrumsområder Vi styrker Kleppestø som regionsenter og kommunesenter Vi styrer utbyggingen mot bygder og lokalsentre for å skape gode og livskraftige lokalsamfunn Vi bidrar til å utvikle et variert boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Boligtilbudet skal tilpasses ulike livsfaser og familietyper. Vi forebygger bostedsløshet og tilbyr egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet I 2030 har Askøy attraktive lokalsentre med betydning som servicesenter og møteplass for befolkningen Vi tilrettelegger for bolig, handel, kultur og tjenesteyting i lokalsentrene Vi bidrar til at lokalsentrene utvikles som møteplass og sosial arena Vi bidrar til å sikre et godt kollektivtilbud i lokalsentrene, tilrettelagt med innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil 17 Side33

34 Forslag til politisk behandling DEN GRØNNE ØYEN Naturen på Askøy er rik på kontraster. I øst er den frodig med skog og eng og i vest mer åpen med store lyngmarkområder. Nærhet til natur, sjø og vann er viktige kvaliteter for Askøyværingene. Askøy kommune er en attraktiv tilflyttingskommune med en økende befolkning og et stort utbyggingspress. Skal vi fortsatt være en aktiv og grønn øy må vi legge til rette for en bærekraftig og klimavennlig utvikling. Vi vil at alle som bor på Askøy skal kunne drive med friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Det er viktig å ivareta mangfoldet av og sammenhengen mellom natur og rekreasjonsområdene. Store friluftsområder, nærturområder og grønnkorridorer gir innbyggerne mulighet for aktivitet og opplevelser og en følelse av trivsel i nærmiljøet. Grønne områder er viktig for det biologiske mangfoldet og har nytteverdi som næring og ressurs, klimaformer og danner av jordsmonn. Effektene av klimaendringene gir samfunnet store utfordringer. Askøy kommune skal ta klimaansvar og samtidig stimulere til at befolkning, næringsliv og organisasjoner tar klimavennlige valg. For å møte klimautfordringene skal økning i transport hovedsakelig skje gjennom gange, sykkel og kollektivtransport. Grønnstrukturen representerer betydningsfulle verdier i landskapet der folk ferdes og oppholder seg. Den er viktig for helse og livskvalitet, bidrar til bedre lokalklima og reduksjon av luftforurensing og er nødvendig for bevaring av biologisk mangfold. Askøy kommune vil fortsette å være en grønn kommune som tar de riktige klima- og miljøvennlige valgene. 18 Side34

35 Forslag til politisk behandling Hovedmålsetting: «I 2030 er Askøy en aktiv og grønn øy der kommunen, innbyggere og næringsliv tar miljø- og klimavennlige valg» 19 Side35

36 Forslag til politisk behandling DELMÅL I 2030 har Askøys innbyggere god tilgang til friluftsområder og et godt friluftslivstilbud STRATEGIER Vi har oppdaterte og tilgjengelige kartlegginger over friluftsområder, markaområder og kulturlandskap Vi sikrer og tilrettelegger stier, turveier og tilkomst til viktige friluftsområder Vi gjør flere områder tilgjengelig for friluftsaktiviteter til sjø Vi legger til rette for blå-grønne strukturer som stimulerer til aktivitet og rekreasjon i nærmiljøet I 2030 ivaretar Askøy de gode kvalitetene i naturog kulturlandskapet og vektlegger naturens egenverdi Vi har oppdatert og tilgjengelig kunnskap om kommunens naturressurser og biologisk mangfold Vi øker kunnskapen om landskap og integrerer landskapets kvaliteter og verdier i planleggingen Vi bidrar til å sikre god miljøtilstand i vann og vassdrag i samsvar Regional plan for vassregion Hordaland 20 Side36

37 Forslag til politisk behandling I 2030 har Askøy kommune en klimavennlig utvikling Vi bidrar til å redusere utslipp fra transportsektoren gjennom et klimavennlig utbyggingsmønster og transportmønster Vi stimulerer til effektiv energibruk og økt bruk av fornybare og alternative energikilder Vi kartlegger og tar hensyn til egen klimasårbarhet i kommunens planlegging Vi stimulerer til at befolkning, næringsliv og organisasjoner tar klimaansvar I 2030 er Askøy en ren kommune Vi legger til rette for økt kildesortering for kommunens egen drift, næringslivet og husholdninger Vi stimulerer til miljøvennlig adferd gjennom holdningsskapende arbeid Vi vektlegger miljøhensyn og fravær av miljøgifter ved kommunale innkjøp 21 Side37

38 Forslag til politisk behandling DEN UNGE ØYEN Barn og unge er vår viktigste ressurs og vår fremtid. Det er viktig å legge til rette for gode og trygge oppvekstsvilkår slik at alle barn og unge har en god hverdag på Askøy. Barn og unge skal oppleve å ha venner og et meningsfylt og aktivt liv. Det er viktig å ha trygge arenaer der man blir inkludert og akseptert. Ved å møte voksne som ser dem skapes gode relasjoner som kan være avgjørende for barns trivsel og utvikling. Fysiske omgivelser har betydning for trivsel og setter rammer for aktivitet. Gjennom trygge omgivelser kan vi forebygge kriminalitet og stimulere til lek og utfoldelse. Barn og unge har rett til å bli inkludert i beslutninger og prosesser som gjelder dem. De skal oppleve at deres meninger vektlegges og at de har mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Barn og unges medvirkning skal være en bærebjelke i utviklingen av Askøysamfunnet. Kommunens tjenester skal se det enkelte individ og familie og samarbeide for å få til god oppfølging som bidrar til utvikling og mestring. Barn, unge og deres familier skal oppleve at tjenestene i kommunen møter dem med respekt og vilje til å bidra for å minske eller hindre vansker. Dette blir spesielt viktig når livet til barn og unge av ulike årsaker ikke består av gode relasjoner og trygge familier og vennskap, eller når andre midlertidige eller kroniske vansker skaper utfordringer i oppveksten. Skole og barnehage har en sentral plass i barn og unges liv. Et godt og inkluderende læringsmiljø er avgjørende for barns trygghet og utvikling. Vi skal arbeide for at skoler og barnehager i Askøy kommune skal være helsefremmende og ha høy kvalitet. Alle barn og unge på Askøy skal ha et godt fysisk og sosialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barn og unge skal føle at deres fremtid er trygg og full av muligheter. Vi skal legge til rette for at alle barn og unge på Askøy har en god oppvekst og gode utviklingsmuligheter hjemme, i fritiden, i barnehagen og i skolen. 22 Side38

39 Hovedmålsetting: «I 2030 har alle barn og unge muligheter for utvikling og opplever trygghet og trivsel» Side39

40 Forslag til politisk behandling DELMÅL I 2030 har barn og unge i Askøy mulighet til å påvirke sin egen hverdag STRATEGIER Vi legger til rette for en bred medvirkning ved å nå barn og unge gjennom både etablerte og uformelle arenaer Vi gir barn og unge kunnskap om demokratiske prinsipper som grunnlag for å kunne bidra i samfunnet Vi involverer barn og unge direkte i kommunal tjenesteutvikling I 2030 har barn og unge i Askøy en aktiv og stimulerende hverdag Vi skaper et variert og allsidig kultur- og fritidstilbud Vi tilrettelegger for at omgivelsene stimulerer til lek og aktivitet Vi samarbeider med frivilligheten for å sikre at flere barn og unge har en aktiv hverdag I 2030 er Askøy et inkluderende samfunn som tilbyr like muligheter for alle barn og unge Vi synliggjør og verdsetter mangfoldet blant barn og unge. Vi satser på holdningsskapende arbeid som fremmer inkludering og mangfold Vi gjør Askøy til et mobbefritt samfunn der alle blir inkludert Vi arbeider for å redusere barnefattigdom og konsekvensene av barnefattigdom Vi legger til rette for at alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte eller uorganiserte aktiviteter Vi sikrer at bygg og arenaer er tilgjengelig for barn og unge med nedsatt funksjonsevne 24 Side40

41 Forslag til politisk behandling I 2030 har barn og unge et godt læringsmiljø og gode utviklingsmuligheter i utdanningsløpet Vi sikrer at barnehager og skoler har et høyt faglig nivå og god kvalitet Vi sikrer et godt, individuelt tilpasset barnehageog skoletilbud til alle Vi forebygger fravær og frafall i skolen Vi vektlegger danning og allsidig utvikling Vi styrker samarbeidet mellom skole, barnehage og hjemmet I 2030 har alle barn og unge i Askøy trygge oppvekstmiljø Vi styrker foreldrene slik at alle barn og unge opplever hjemmet som den viktigste arena for omsorg og trygghet. Vi videreutvikler det kriminalitetsforebyggende arbeidet Vi sikrer at alle barn har trygge skole og fritidsveier Vi gir barn og unge fysisk trygge og stimulerende bygg og utearealer å bo og ferdes i I 2030 ser vi barn og unges utfordringer tidlig og gir en individuell og helhetlig oppfølging Vi bygger opp kompetanse til å identifisere barn, unge og familier som trenger ekstra oppfølging Vi prioriterer en sterk og målrettet innsats mot de minste barna Vi gir tidlig og helhetlig og innsats når barn og unge får utfordringer Vi styrker ressursene i familien og nettverket rundt familien 25 Side41

42 Forslag til politisk behandling DEN SKAPENDE ØYEN Et næringsliv som blomstrer er viktig for en kommune som ønsker å utvikle seg og vokse. Bedrifter skaper arbeidsplasser, og en trygg og god jobb gjør at innbyggere trives og får mulighet til å sikre sin egen og familiens framtid. Askøyværingene er kjent for å skape. Opp gjennom historien har menn og kvinner startet egne bedrifter. Etter hvert har bedriftene blitt overtatt av andre i familien, og fortsatt er familiebedriftene en viktig bærebjelke mange steder på Askøy. Tradisjoner føres videre. Samtidig skapes det nye ideer. Etablerte bedrifter ser nye muligheter, og gründere utvikler nye produkter og tjenester. Fram mot 2030 vil Askøy kommune legge til rette for et næringsliv som våger å tenke nytt. På grunn av sin unike plassering er Askøy blitt interessant for stadig flere bedrifter som har behov for å flytte eller utvide virksomheten sin. Bedrifter som kommer til Askøy med mange arbeidsplasser, gjør at flere askøyværinger kan jobbe i nærheten av der de bor. Med mange nyetableringer vil valgmulighetene også bli større og bidra til at færre må pendle ut av Askøy for å jobbe. Et viktig mål med næringsutviklingen framover vil være å få til et enda tettere samarbeid mellom skole og næringsliv slik at ungdommer velger den utdanningen som bedriftene på Askøy har behov for. Da blir rekrutteringen god. For at Askøy skal ha et næringsliv som er godt rustet til å møte framtiden, må bedriftene ta grønne valg. En klima- og miljøvennlig næringsutvikling krever vilje til å omstille seg og dele kunnskap og kompetanse med hverandre. For å sikre en framtidsrettet næringsutvikling, skal Askøy kommune ha en tett dialog med bedrifter og andre næringsaktører. Vi skal være flinke til å lytte, men også stille krav. Vi skal sørge for gode vekstvilkår, men også prioritere. Dersom vi lykkes med å utvikle et robust, variert, nyskapende, inkluderende og bærekraftig næringsliv på Askøy fram mot 2030, vil kommunen få et attraktivt næringsliv som skaper varige verdier for alle som bor på Askøy, og for regionen som vi er en del av. 26 Side42

43 Hovedmålsetting: «I 2030 har Askøy et attraktivt næringsliv som skaper varige verdier» Side43

44 Forslag til politisk behandling DELMÅL STRATEGIER I 2030 har Askøy et robust næringsliv med gode rammebetingelser og tilgang på fagkunnskap og kompetent arbeidskraft Vi legger til rette for næringsklynger og samarbeid på tvers av ulike bransjer Vi bygger veger og annen infrastruktur som sikrer en god og framtidsrettet næringsutvikling Vi motiverer ungdommer til å velge en utdanning som næringslivet på Askøy har behov for Vi samarbeider med handel- og servicenæringen for å redusere handelslekkasjen I 2030 har Askøy et variert næringsliv som er attraktivt for næringsaktører og arbeidstakere både på og utenfor Askøy Vi tar hele Askøy i bruk og etablerer flere arbeidsplasser i nærheten av der folk bor Vi bygger videre på Askøys unike beliggenhet og styrker satsingen på maritime og marine næringer Vi arbeider for at flere bedrifter med mange arbeidsplasser skal etablere seg på Askøy Vi utvikler næringer som gjør Kleppestø til et levende og sterkt regionsenter I 2030 har Askøy et nyskapende næringsliv som ser muligheter og tar modige valg Vi hjelper gründere til å utvikle ideen sin Vi stimulerer til omstilling og vekst innen primærnæringene og de kulturbaserte næringene Vi gjør Askøy til et populært reisemål Vi legger til rette for at ungdommer kan få prøve seg som entreprenører 28 Side44

45 Forslag til politisk behandling I 2030 har Askøy et inkluderende næringsliv som gir alle innbyggere i yrkesaktiv alder muligheter til å delta i arbeidslivet Vi deler erfaringer og gjennomfører tiltak som forebygger og reduserer sykefravær Vi sikrer rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper Vi reduserer frafallet i skolen gjennom å tilby gode læringsmiljøer i samarbeid med næringslivet Vi tar vare på kompetansen til innvandrere og flyktninger og gjør det mulig for dem å lykkes i arbeidslivet I 2030 har Askøy et bærekraftig næringsliv som tar grønne valg til det beste for klimaet og miljøet Vi bygger nettverk med kompetanse- og forskningsmiljøer innen miljøteknologi Vi motiverer bedrifter til å satse på fornybare produkter og energieffektive bygninger Vi deler suksesshistorier om bedrifter som lykkes med å utvikle grønne produkter og tjenester Vi legger til rette for grønne næringsparker med klimavennlige løsninger og grønnstruktur 29 Side45

46 Forslag til politisk behandling AREALSTRATEGI Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Den langsiktige arealstrategien skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk for Askøy. Den gir tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles. Arealstrategien skal bidra til å styre utviklingen i Askøy i ønsket retning. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å: - styre arealbruken slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering - styre mot en arealøkonomisk utvikling - vite konsekvensene av ønsket utvikling - ivareta en klimavennlig og bærekraftig utvikling Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken i Askøy med juridisk bindende virkning. Arealstrategien skal legges til grunn for arbeidet med rullering kommuneplanens arealdel. Det betyr at den vil være retningsgivende ved valg av lokalisering av nye utbyggingsarealer og vil bli lagt til grunn ved vurdering av private innspill til arealdelen. Arealstrategien skal også være retningsgivende ved plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen. Definisjoner: Senterområder: Geografisk sted med funksjoner som offentlige og private tjenester og handel som fungerer som et knutepunkt for et omland. Senter kan være kommunesenter, lokalsenter eller nærsenter og skal fastsettes i kommuneplanens arealdel. Sambruk: Funksjoner som bruker de samme arealene DEN LEVENDE ØYEN Kommunen skal styre utbyggingen til utvalgte områder. Utbygging skal tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur Utbygging må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt Boligbyggeprogrammet skal oppdateres hvert annet år og legges til grunn for dimensjonering av kommunale tjenester og sosial og teknisk infrastruktur Boligbygging skal primært legges langs hovednettet for kollektivtrafikk og allerede etablerte boligområder Boligbygging i sentrale strøk skal skje gjennom fortetting og helhetlig planlegging Spredt boligbygging skal begrenses 30 Side46

47 Forslag til politisk behandling Askøy kommune skal ha en senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen Kleppestø skal styrkes som region- og kommunesenter. Den øvrige senterstrukturen skal utredes og innarbeides i kommuneplanens arealdel Kommunesenter og lokalsenter skal reguleres helhetlig gjennom områdeplanlegging Lokalsentrene skal styrkes og fortettes Lokalsentre skal ha funksjonsblanding med høy boligandel og være lokalisering både for offentlig og privat tjenesteyting, handel og service Lokalsentre og nærsentre skal ha inkluderende møteplasser som for eksempel gode parker, lekeplasser og allment tilgjengelig areal for fysisk aktivitet Kollektivknutepunkt skal legges til sentrumsområder Det skal legges til rette for en variert boligsammensetning Krav om varierte boligtyper og størrelser skal innarbeides i kommuneplanens arealdel Ved regulering av boligområder skal det vurderes å stille krav om varierte boligtyper og størrelser Planer og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å legge til rette for en variert boligsammensetning Det skal sikres gode møteplasser ved planlegging og utbygging Det skal sikres gode møteplasser, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved utforming av områder til boliger, skoler og barnehager, offentlige bygg og offentlige rom Utforming av møteplasser og andre fellesareal skal være av høy kvalitet både estetisk og materielt og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper 31 Side47

48 Forslag til politisk behandling Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting Universell utforming skal ivaretas i planlegging og utbygging Ved regulering av boligområder skal det stilles krav om universell utforming for del av planområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel Helheten og sammenhengen mellom ulike planer og tiltak i forhold til universell utforming skal ivaretas DEN GRØNNE ØYEN Det skal legges til rette for en effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal vektlegges Parkering og renovasjon skal baseres på fellesløsninger. Ved konsentrert utbygging skal anlegg i hovedsak plasseres under bakken Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster Det skal etableres et sammenhengende og funksjonelt sykkelvegnett som transportåre langs hovedvegnettet Kollektivtrafikk på land og sjø skal prioriteres Det skal tilrettelegges for innfartsparkering i tilknytning til hovednettet for kollektivtrafikk Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging Konsekvenser av klimaendringer skal kartlegges og nødvendige føringer innarbeides i kommuneplanens arealdel. Viktige tema er f.eks. havnivåstigning, flom, sterk vind, overvannshåndtering og ras Overvannshåndtering skal være tema i all arealplanlegging. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt og ved åpne og flerfunksjonelle løsninger 32 Side48

49 Forslag til politisk behandling Det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av strandsonen Funksjonell strandsone skal kartlegges og legges til grunn ved rullering av kommuneplanens arealdel Behov for båtplasser, vinteropplag og sjøsetting skal løses ved etablering av større fellesanlegg. Ved etablering i strandsonen skal sambruk og tilrettelegging for allmenheten vektlegges. Anlegg for vinteropplag skal plasseres utenfor strandsonen Det skal ikke legges til rette for tradisjonell naustbebyggelse utover de områder som er avsatt til naustbebyggelse i kommuneplanens arealdel Natur- og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres Natur- og friluftsområder skal kartlegges og viktige områder sikres i kommuneplanens arealdel. Det er viktig å opprettholde en sammenhengende grønn akse fra sør til nord Ved planlegging og utbygging skal tilkomst til friluftsområder sikres og tilrettelegges Ved etablering av nye boligområder bør det ikke være mer enn 500 meter til nærmeste friluftsområde Blå og grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og friluftsområder skal sikres Blå- grønne strukturer skal kartlegges og sikres i kommuneplanens arealdel Blå-grønne strukturer skal kartlegges og være utgangspunkt for regulering og utbygging Barnetråkkregistreringer skal gjennomføres ved områdeplanlegging og ved regulering og utbygging av skoler 33 Side49

50 Forslag til politisk behandling DEN UNGE ØYEN Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligutbygging og utbyggingsmønster, og samlokalisering og sambruk skal vektlegges Fremtidig skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster og innarbeides i kommuneplanens arealdel Ved etablering/utbygging av skoler skal det utredes muligheten for samlokalisering og sambruk med andre funksjoner hvor arealeffektive løsninger skal vektlegges Det skal sikres sammenhengende og trygge skole- og fritidsveger Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til hovedvegnettet og knutepunkt som senterområder, større boligområder og arbeidsplasskonsentrasjoner Barnehager skal ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk 34 Side50

51 Forslag til politisk behandling DEN SKAPENDE ØYEN Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i senterområder og nær kollektivknutepunkt Arealkrevende næringer skal lokaliseres langs hovedvegnettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og grønnstruktur. Sambruk og samlokalisering skal vektlegges Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse Det skal tas større hensyn til estetikk ved utarbeidelse av reguleringsplaner som omhandler næring Ved rullering av arealdelen skal uhensiktsmessige næringsareal transformeres til andre formål Ved transformering av næringsareal til sjø skal strandsonen være tilgjengelig for allmenheten Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til landbruk prioriteres Kjerneområde landbruk og skogbruk skal oppdateres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sikres Ved rullering av arealdelen skal trasé for fremtidig hovedvegnett og ny fastlandsforbindelse fastsettes Nedslagsfelt til drikkevannskildene skal gjennomgås og sikres gjennom arealdelen Alternative energikilder skal utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For områdeplaner skal også mulighet for nærvarmenett utredes Høyspentledninger o.l. skal fortrinnsvis legges under bakkenivå 35 Side51

52 En vaffel for din mening! «Jeg synes det er bra at det er noen som passer på kommunen vår.» Gutt fra Follese, ca 10 år Side52

53 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel AREALSTRATEGI - BAKGRUNNSDOKUMENT Innledning Vedtatt planprogram for kommuneplanens samfunnsdelen sier at det skal utarbeides en arealstrategi som del av samfunnsdelen. Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for Askøys langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Formålet med dette notatet er å belyse utfordringer og muligheter knyttet til ulike strategier for arealdisponering i Askøy kommune. I notatet peker Rådmannen på behov for utredninger, føringer og arealstrategier. Forslagene til arealstrategier er basert på statlige og regionale føringer, gjeldende kommuneplan og øvrige kommunale planer. Det er gjennomført møter med kommunens fagavdelinger som har pekt på utfordringer og behov. Notatet gir bakgrunn for valg av de overordnede arealstrategiene som inngår i samfunnsdelen. Notatet og strategiene er inndelt etter satsingsområdene i samfunnsdelen for å vise hvordan målsettingene i samfunnsdelen skal følges opp i arealdelen. Det er ikke utarbeidet egne arealstrategier til satsingsområdet Den helsefremmende øyen. Dette satsingsområdet handler om hvordan Askøy kommune som organisasjon skal jobbe systematisk med folkehelsearbeid. Viktige strategier for folkehelsearbeidet i Askøy er at kommunen skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger og at alle kommunens planer skal bidra til å fremme befolkningens helse. I tråd med dette er derfor hensynet til folkehelse innarbeidet i arealstrategiene til alle satsingsområdene. I dokumentet er noen av strategiene uthevet. Dette er de overordnede strategiene, mens de andre strategiene er mer detaljert og konkretiserer hvordan de overordnede strategiene skal følges opp i planlegging og saksbehandling. Bruk av arealstrategien Den langsiktige arealstrategien skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk for Askøy. Den gir tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles. Arealstrategien skal bidra til å styre utviklingen i Askøy i ønsket retning. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å: - styre arealbruken slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering - styre mot en arealøkonomisk utvikling - vite konsekvensene av ønsket utvikling - ivareta en klimavennlig og bærekraftig utvikling Det er kommuneplanens arealdel som styrer arealbruken i Askøy med juridisk bindende virkning. Arealstrategien skal legges til grunn for arbeidet med rullering kommuneplanens arealdel. Det betyr at den vil være retningsgivende ved valg av lokalisering av nye utbyggingsarealer og vil bli lagt til grunn ved vurdering av private innspill til arealdelen. Konkrete arealdisponeringer tas stilling til gjennom rullering av arealdelen. Arealstrategien skal også være retningsgivende ved plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen. 1 Side53

54 Definisjoner: Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Senterområder: Geografisk sted med funksjoner som offentlige og private tjenester og handel som fungerer som et knutepunkt for et omland. Senter kan være kommunesenter, lokalsenter eller nærsenter og skal fastsettes i kommuneplanens arealdel. Sambruk: Funksjoner som bruker de samme arealene Den grønne øyen Effektiv arealutnyttelse I følge befolkningsframskrivingene vil Askøy vokse til omtrent innbyggere i Vekst i folketallet skaper behov for nye boliger, arbeidsplasser, skole, barnehager, kommunale tjenester og næringsareal og fører til en økning i transportbehovet. Dette medfører press på infrastruktur og arealer, grøntområder og miljø. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging sier at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og effektiv trafikkavvikling. Klimaplan for Hordaland har som mål for arealbruken at Hordaland skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortere og mer miljøvennlige reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. For å håndtere fremtidig vekst på en bærekraftig måte, må kommunens arealer utnyttes effektivt. Et mer konsentrert utbyggingsmønster kan redusere transportbehovet og gi bedre grunnlag for kollektivtransport, samtidig som flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Konsentrert arealbruk har også samfunnsøkonomiske fordeler bl.a. ved at sosial og teknisk infrastruktur kan utnyttes mer effektivt. En tettere utbygging kan bety forholdsvis mindre energi til boligoppvarming og gjøre det lettere å legge til rette for alternative energiformer. Videre vil en mer effektiv arealutnyttelse redusere nedbygging av landbruksområder, bevare biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. Forslag til arealstrategier: Det skal legges til rette for en effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal vektlegges. Parkering og renovasjon skal baseres på fellesløsninger. Ved konsentrert utbygging skal anlegg i hovedsak plasseres under bakken. Klimavennlig transportmønster Askøy har et spredt utbyggingsmønster i deler av kommunen. I tillegg har kommunen en utpendling på nesten 60 %. Energi og klimaplan /2020 viser at 85 % av kommunens klimagassutslipp kommer fra transport og transportsektoren. For å nå nasjonale, regionale og lokale mål om reduksjon i klimagassutslipp må Askøy legge til rette for å redusere den private bilbruken. Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging sier at utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger. Det bør legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer som samtidig begrenser transportbehovet. Regional transportplan for Hordaland har som mål at 2 Side54

55 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel trafikkveksten skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Klimaplan for Hordaland har blant annet som strategier å legge til rette for mer gange, sykkel og kollektivtransport og avgrense biltrafikken. Transportmønster henger tett sammen med arealbruk og utbyggingsmønster. I tillegg til å legge opp til et mer konsentrert og klimavennlig utbyggingsmønster må kommunen tilrettelegge for økt bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Forslag til arealstrategier: Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster. Det skal etableres et sammenhengende og funksjonelt sykkelvegnett som transportåre langs hovedvegnettet. Kollektivtrafikk på land og sjø skal prioriteres. Det skal tilrettelegges for innfartsparkering i tilknytning til hovednettet for kollektivtrafikk. Klimatilpassing Følger av klimaendringer som blant annet stigende havnivå og mer ekstreme værforhold vil påvirke Askøysamfunnet fremover. Stormflo, store og intense nedbørsmengder, økt flom- og skredfare og håndtering av regnvann og overvann er noen av utfordringene kommunen vil møte. Kommunen må tilpasse seg disse endringene og ta høyde for klimatilpassing ved arealplanlegging og utbygging, særlig ved utbygging i strandsonen. Kommunen kan risikere å få erstatningsansvar dersom det ikke gjøres forebyggende tiltak i forhold til klimaendringer. Kommunen har etter plan- og bygningsloven ansvar for at naturfare blir vurdert og tatt hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Klimaplan for Hordaland har som mål at tilpassing til klimaendringene skal baseres på føre-var-prinsippet, stadig mer presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Kommunedelplan Energi og klima /2020 har som delmål at Askøy kommune skal arbeide for å være forberedt i forhold til mulige klimaendringer gjennom føre-var-prinsippet og fokus på sikkerhet. Arealplanlegging vil kunne redusere skadeomfanget som kommer av klimaendringene. Klimatilpassing må være tema ved arealplaner og det må tas hensyn til havnivåstigning og stormflo ved utbygging av strandsonen. Bedre håndtering av overvann er et viktig virkemiddel for å forebygge og redusere skader. Forslag til arealstrategier: Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging. Konsekvenser av klimaendringer skal kartlegges og nødvendige føringer innarbeides i kommuneplanens arealdel. Viktige tema er f.eks. havnivåstigning, flom, sterk vind, overvannshåndtering og ras. Overvannshåndtering skal være tema i all arealplanlegging. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt og ved åpne og flerfunksjonelle løsninger. 3 Side55

56 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Bærekraftig bruk av strandsonen Strandsonen er verdifull ressurs for dagens og fremtidens befolkning. Det er attraktivt med båtliv og fritidsaktiviteter i tilknytning til sjø. I tillegg er nærhet til sjø en viktig kvalitet ved valg av bosted. Askøy har også tradisjoner i forhold til sjøbasert næring. Mange interesser fører til press på strandsonen, både ved at arealer bygges ned, tilgangen for allmenheten reduseres og landskapet forringes. Statlig planretningslinjer for forvaltning av strandsonen legger til grunn at byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt, og at kommunene i sin helhetlige utviklingsstrategi i kommuneplanen foretar en vurdering av hensynet bak byggeforbudet. Det er også et krav fra Fylkesmannen i Hordaland at funksjonell strandsone må innarbeides ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. For at Askøy kommune skal kunne tilrettelegge for bruk av strandsonen må dette gjøres gjennom helhetlig arealplanlegging. Kartlegging av strandsonen er en viktig forutsetning for god planlegging av arealene. For å ivareta en bærekraftig utvikling av strandsonen og samtidig imøtekomme behov for arealer til båtplasser, naust, næringsareal og tilrettelegging for fritidsaktiviteter må en vurdere hvilke funksjoner som er nødvendig å ha i strandsonen. Ved utbygging av strandsonen må det tilrettelegges for arealeffektive løsninger. Gjennom sambruk hvor ulike interesser kan benytte seg av samme areal og infrastruktur, kan inngrep i strandsonen reduseres, tilgangen for allmenheten bedres og kostnader ved utbygging reduseres. Forslag til arealstrategier: Det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av strandsonen. Funksjonell strandsone skal kartlegges og legges til grunn ved rullering av kommuneplanens arealdel. Behov for båtplasser, vinteropplag og sjøsetting skal løses ved etablering av større fellesanlegg. Ved etablering i strandsonen skal sambruk og tilrettelegging for allmenheten vektlegges. Anlegg for vinteropplag skal plasseres utenfor strandsonen. Det skal ikke legges til rette for tradisjonell naustbebyggelse utover de områder som er avsatt til naustbebyggelse i kommuneplanens arealdel Ivareta natur- og friluftsområder I medvirkningsprosessen ble natur og friluftsliv spesielt fremhevet som noe Askøys innbyggere er stolte av. Kommunen har store sammenhengende naturområder med verdifulle kvaliteter som friluftsliv, naturmangfold og kulturlandskap. Befolkningsvekst og utbygging skaper stort press på de grønne arealene. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging sier at planlegging skal ta hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kartlegging og verdsetting av natur- og friluftslivsområder er et viktig virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer. Ved å trekke langsiktige grenser mellom bebyggelse og sammenhengende landbruk-, natur- og friluftsområder kan en ivareta viktige natur- og friluftsverdier. Askøy kommune har gjennomført en rekke kartlegginger av «grønne verdier» som vilt, naturtyper, kulturminner, kjerneområde landbruk, sjønære friluftsområder, lokale friluftsområder og markaområder. Disse kartleggingene bør ses i sammenheng og 4 Side56

57 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel sammenstilles for å få en mer helhetlig oversikt. Det bør også vurderes om det er behov for ytterligere kartlegginger, blant annet av markagrenser i nord. Forslag til arealstrategier: Natur- og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres. Natur- og friluftsområder skal kartlegges og viktige områder sikres i kommuneplanens arealdel. Det er viktig å opprettholde en sammenhengende grønn akse fra sør til nord. Ved planlegging og utbygging skal tilkomst til friluftsområder sikres og tilrettelegges. Ved etablering av nye boligområder bør det ikke være mer enn 500 meter til nærmeste friluftsområde. Blå-grønne strukturer Grønnstruktur er summen av små og store naturpregede områder. Områdene og ferdselsårene grønnstrukturen består av bør være sammenhengende innenfor det bebygde området og knyttet til større omkringliggende naturområder som friluftsområder, markaområder og strandsonen. Askøy kommune har kartlagt noe av grønnstrukturen i forbindelse med kommuneplanens arealdel Det er i midlertid viktig å gjøre grundige kartlegginger av grønnstrukturen før utbygging. Blå-grønne strukturer kan tilby opplevelseskvaliteter og møteplasser, være grunnlag for biologisk mangfold, mulighet for å gå og sykle i attraktive omgivelser og bidra til et bedre lokalklima. Skal grønnstrukturen være attraktiv må den gjøres tilgjengelig og tilrettelegges som sted for miljøvennlig transport, rekreasjon og opplevelser, uten at tilrettelegging går ut over viktig biologisk mangfold. Askøy kommune bør utvikle velfungerende og sammenhengende grønnstrukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og markaområder. De blå- grønne strukturene bør omfatte bekker, elver, vann og sjø. Forslag til arealstrategier: Blå-grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og friluftsområder sikres. Blå-grønne strukturer skal kartlegges og sikres i kommuneplanens arealdel. Blå- og grønne strukturer skal kartlegges og være premissgivende for regulering og utbygging. Barnetråkkregistreringer skal gjennomføres ved områdeplanlegging og ved regulering og utbygging av skoler. 5 Side57

58 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Den levende øyen Senterstruktur og utbyggingsmønster Kommuneplanens arealdel har stor boligkapasitet. Det er utarbeidet et boligbyggeprogram som med utgangspunkt i boligkapasitet i kommuneplan og reguleringsplaner anslår hvor mange boliger som vil bygges fordelt på år og geografisk inndelte områder. Boligbyggeprogrammet bør revideres jevnlig og legges til grunn for dimensjonering av kommunale tjenester og sosial og teknisk infrastruktur. Kommuneplanens arealdel legger opp til en spredt boligbygging. Som tidligere nevnt er det ikke samsvar mellom utbygging av skole, tjenester og boligbygging. En spredt boligbygging er meget ressurskrevende og kostbar for kommunen, blant annet i forhold til utbygging av teknisk infrastruktur og avstand mellom ulike tjenester. Gjennom medvirkningsprosessen til kommuneplanens samfunnsdel kommer det frem at befolkningen på Askøy ønsker levende lokalsamfunn med kort vei til tjenester og et aktivt nærmiljø. For å få til gode nærmiljø må utbyggingen konsentreres mer enn i dag. Et virkemiddel for å kunne skape mer levende lokalsamfunn med bedre tilbud, tilgjengelige tjenester, aktivitet og møteplasser er å styre utbyggingen i riktig retning. Gjeldende senterstrukturutredning fra 2006 tar for seg strategier for vekst i forhold til utvalgte knutepunkt. Kleppestø er pekt ut som kommunesenter og Strusshamn, Florvåg, Ravnanger og Fromritoppen er pekt ut som lokalsentre. I regional plan for attraktive senter er Kleppestø pekt ut som regionsenter av hensyn til folketall og for å gjøre regionen mer selvforsynt. Planretningslinjene for regional plan for folkehelse sier at boligområder bør lokaliseres etter nærhetsprinsippet med gang- og sykkelavstand til grunnskole, barnehage, dagligvarehandel, offentlige tjenester og kollektivtransport. I regional plan for attraktive senter er en av retningslinjene at det skal innarbeides en senterstruktur gjennom kommuneplanarbeidet, i samsvar med regional plan. Kommunene skal ha et kommunesenter og lokalsenter og nærsenter ved behov. Lokalsenter og nærsenter kan i tillegg til kommunesentrene fastsettes i kommuneplanen. Et lokalsenter kan inneholde areal for flere funksjoner og større bruksareal for detaljhandel enn et nærsenter. Et nærsenter vil typisk inneholde dagligvarehandel dimensjonert for nærmiljøet, samt andre lokale tjenestetilbud. Det er behov for en ny senterstrukturutredning i Askøy kommune som skal vurdere lokalsentre og nærsentre. En oppdatert senterstrukturutredning skal se nærmere på om det er andre bygder/steder som kan utvikles enten til lokalsenter eller nærsenter gjennom å legge til rette for bedre arealutnyttelse og bedre tjenestetilbud. Dette kan føre til mobilisering av lokal identitet og kultur og ha videre betydning for bygdenes levedyktighet og nærmiljø. En ny senterstrukturutredning bør i hovedsak se nærmere på bygdenes potensiale og vurdere om gjeldende inndeling av lokalsentre er riktig. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrale områder og utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. 6 Side58

59 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til arealstrategier: Kommunen skal styre utbyggingen til utvalgte områder. Utbygging skal tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Utbygging må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt. Boligbyggeprogrammet skal oppdateres hvert annet år og legges til grunn for dimensjonering av kommunale tjenester og sosial og teknisk infrastruktur. Boligbygging skal primært legges langs hovednettet for kollektivtrafikk og allerede etablerte boligområder. Boligbygging i sentrale strøk skal skje gjennom fortetting og helhetlig planlegging. Spredt boligbygging skal begrenses. Askøy kommune skal ha en senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen. Kleppestø skal styrkes som region- og kommunesenter. Den øvrige senterstrukturen skal utredes og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Kommunesenter og lokalsenter skal reguleres helhetlig gjennom områdeplanlegging. Lokalsenter Som nevnt har Askøy kommune i dag en senterstrukturutredning som peker ut Strusshamn, Florvåg, Ravnanger og Fromritoppen som lokalsentre. Noen av lokalsentrene fungerer i dag som handel, tjeneste- og kollektivknutepunkt, mens andre er mindre fremtredende og har færre tilbud. Lokalsentrene skal tilby varer og tjenester i nærmiljøet som kan dekke behov og gjøre hverdagen enklere. Det er ønskelig å skape gode lokalsentre som ikke bare fungerer som handelssentrum, men også har andre tilbud i form av kollektivtrafikk, møteplasser og aktiviteter. Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging sier at i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Overordnet mål i regional plan for attraktive senter er blant annet at Hordaland skal ha attraktive senterområder som fremmer livskvalitet, robust næringsliv og miljøvennlig transport. I forslag til regional plan for attraktive senter er det mål om at sentrene skal ha et mangfold av tjenester, arbeidsplasser, fritids og kulturtilbud som er tilpasset senteret sitt nivå i senterstrukturen. Askøy kommune har stor tilflytting og det er behov for å skape lokalsentre som kan gi folk det de trenger uten å måtte reise til kommunesenteret. Det er derfor viktig å utvikle lokalsentrene på øyen. Gjennom å styrke samordning av ulike ressurser inn mot lokalsamfunnsutvikling, vil en også oppnå større effekt av ressursene. I lokalsenter og nærsenter bør tilbudene konsentreres og være tilgjengelig i gangavstand. Boliger i lokalsentrene er viktig for å skape liv, samtidig vil det skape et økonomisk bedre grunnlag for butikker og tjenester. 7 Side59

60 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til arealstrategier: Lokalsentrene skal styrkes og fortettes. Lokalsentre skal ha funksjonsblanding med høy boligandel og være lokalisering både for offentlig og privat tjenesteyting, handel og service. Lokalsentre og nærsentre skal ha inkluderende møteplasser som for eksempel gode parker, lekeplasser og allment tilgjengelig areal for fysisk aktivitet. Kollektivknutepunkt skal legges til senterområder. Boligstruktur Askøy har en ensartet boligstruktur, med stor overvekt av eneboliger. 30 % av husholdningene på Askøy består av kun en person og par uten barn utgjør ca. 23 % av husholdningene. Statistikken viser at det er behov for en mer varierte boligtyper og boligsammensetning. I medvirkningsprosessen til kommuneplanens samfunnsdel fikk befolkningen spørsmål om hva som skaper gode bomiljø og levende lokalsamfunn. Tilbakemeldingen var at folk ønsket en mer variert boligsammensetning med plass til ulike aldersgrupper. Askøy kommune har også mangel på kommunale boliger og mangel på små enheter til brukerne. Samtidig som det er behov for flere små enheter til blant annet kommunale boliger, eldre og enpersonshusholdninger er det også behov for at man tilrettelegger boligprosjektene slik at disse kan være attraktive for barnefamilier. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd, har et mål om at alle skal bo godt og trygt. Arealplanlegging er et viktig verktøy for å fremme samfunnshensyn. Det er viktig at det boligsosiale arbeidet forankres både i areal- og samfunnsplanleggingen som et virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Planretningslinjene for Regional plan for folkehelse sier at boligområder skal planlegges med varierte behov og aldersgrupper. Ved å tilrettelegge for en variert sammensetning av boliger vil man kunne oppnå et mer levende lokalsamfunn med varierte aktiviteter. Forslag til arealstrategier: Det skal legges til rette for en variert boligsammensetning. Krav om varierte boligtyper og størrelser skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Ved regulering av boligområder skal det vurderes å stille krav om varierte boligtyper og størrelser. Planer og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å legge til rette for en variert boligsammensetning. Møteplasser I medvirkningsprosessen til kommuneplanens samfunnsdel ble det etterspurt sosiale møteplasser, og da spesielt de uformelle møteplassen der en kan møte andre uten at det er planlagt eller at man må drive med en aktivitet. Møteplasser er viktig for folk i alle aldre, eldre som yngre. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Møteplasser er viktig for at folk skal kunne møte andre, vite om hverandre og hva som skjer. Ved å tilrettelegge for møteplasser kan en styrke sosiale nettverk, og dermed fremme helse og forebygge sykdom. 8 Side60

61 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Regional plan for folkehelse peker på at utforming av bygninger, boligmiljø og offentlige rom kan bidra til å fremme gode møteplasser og legge til rette for samvær for folk i alle aldre og befolkningsgrupper. Det er et delmål at sentrum skal ha inkluderende møteplasser, parker, lekeplasser og allment tilgjengelig areal for fysisk aktivitet. Gode og trygge uteareal virker positivt på alle både fysisk, psykisk og sosialt. For å kunne imøtekomme behovet for møteplasser i Askøy kommune, må en planlegge for en bedre tilrettelegging. Det er vanskelig å få til gode møteplasser uten at det er andre naturlige aktiviteter som trekker til seg folk. En bør også tenke nytt og bort fra inngjerdet lekeplass. Det er viktig å tilrettelegge for lekeareal til barn, men det er spesielt viktig for nærmiljøet å tilrettelegge for møteplasser som kan brukes av folk i alle aldre. Forslag til arealstrategier: Det skal sikres gode møteplasser ved planlegging og utbygging. Det skal sikres gode møteplasser, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved utforming av områder til boliger, skoler og barnehager, offentlige bygg og offentlige rom. Utforming av møteplasser og andre fellesareal skal være av høy kvalitet både estetisk og materielt og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper. Lokalisering av kommunale tjenester Den sterke befolkningsveksten på Askøy gir økt etterspørsel etter tjenester og nye behov. Kommuneplanens arealdel har ikke avsatt tilstrekkelig areal til tjenesteyting for å kunne imøtekomme veksten. Askøy kommune er i gang med en utredning som skal si noe om behovet for og lokalisering av offentlige tjenester. Det er viktig å legge til rette for private tjenester, så vel som offentlige. I tillegg kan det være aktuelt å tilrettelegge for regionale funksjoner og viktige kompetansearbeidsplasser. En funksjonell og effektiv drift er avhengig av god infrastruktur og god kollektivtrafikk. Tjenestene bør ha nærhet til lokalsentre og kollektivknutepunkt. Det bør vurderes om allerede etablerte områder for tjenesteyting skal utvides. Forslag til arealstrategier: Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting. Universell utforming Likestilling og likeverd uavhengig av funksjonsevne, er i dagens samfunn en selvfølgelighet. I praksis viser det seg at personer med redusert funksjonsevne ofte møter samfunnsskapte fysiske barrierer som gjør at de ikke får likeverdige muligheter til utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Universell utforming er valgt som en nasjonal strategi for å bygge ned samfunnsskapte barrierer for deltakelse. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. I regjeringens handlingsplan 9 Side61

62 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel for økt tilgjengelighet er målet å øke brukbarheten for alle. Universell utforming er et prinsipp i regional plan for folkehelse Målet er at Hordaland skal være universelt utformet innen Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om universell utforming for byggverk for publikum, arbeidsbygninger og uteområder for allmenheten, mens det for boligområder kun er stilt krav om tilgjengelighet. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel når det gjelder universell utforming Det er behov for strategier for boligområdene utover de krav som følger av lov og TEK10. Når en planlegger universell utforming er det også viktig at man planlegger helhetlig, dette spesielt i forhold til senterområder og områdeplanlegging. Det er ikke nok at de enkelte tiltakene er universelt utformet. En må også sikre at det er en god sammenheng mellom tiltakene. Dette må vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel. Forslag til arealstrategier: Universell utforming skal ivaretas i planlegging og utbygging. Ved regulering av boligområder skal det stilles krav om universell utforming for del av planområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Helheten og sammenhengen mellom ulike planer og tiltak i forhold til universell utforming skal ivaretas. Den unge øyen Skole Den sterke befolkningsveksten i Askøy kommune er utfordrende for Askøyskolen. Skolebruksplanen for Askøy kommune har som mål å identifisere de utfordringer kommunen står overfor og mulige måter å løse disse på. Skolebruksplanen tar utgangspunkt i dagens skolestruktur med nærskoleprinsippet som et bærende prinsipp, men gjør en samlet vurdering av skolekapasitet delt inn i område nord, område midt og område sør. Som oppfølging av skolebruksplanen er det lagt opp til utvidelse av flere skoler for å kunne ta i mot veksten i elevtall. Skolebruksplanen har kapasitet i forhold til boligutbyggingen som ligger i kommuneplanens arealdel Det er vanskelig å finne areal til utvidelse av eksisterende skoler og å finne store nok tomter til nye skoler. Dette fører også til at man ikke klarer å tilfredsstille anbefalt norm for uteområder. For å løse denne utfordringen fremover må en planlegge langsiktig og sikre at nye arealer også har mulighet til utvidelse på sikt. Skolen er et viktig element i lokalmiljøet som også kan benyttes til andre aktiviteter. Samles flere institusjoner og organisasjoner, gir det ressursmessig uttelling og mulighet for utstrakt sosial kontakt. Uteareal kan benyttes av nabolaget, lokalene kan benyttes til forskjellige aktiviteter og parkering og adkomst kan sambrukes til ulike tider av døgnet. Skolebruksplanen samsvarer i liten grad med senterstruktur og annen arealbruk. Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligutbygging og utbyggingsmønster. 10 Side62

63 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til arealstrategier: Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligutbygging og utbyggingsmønster, og samlokalisering og sambruk skal vektlegges. Skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Ved etablering/utbygging av skoler skal mulighet for samlokalisering og sambruk med andre funksjoner utredes, og arealeffektive løsninger skal vektlegges Det skal sikres sammenhengende og trygge skole- og fritidsveger. Barnehager Per i dag er barnehagedekningen i Askøy kommune god og Askøy har siden 2009 oppfylt lovfestet rett til barnehageplass. Kommuneplanens arealdel har få områder avsatt til barnehageformål. Askøy er i vekst og det er viktig at kommunen sikrer egnede areal til barnehageformål. I plan for barnehageutbygging har Askøy kommune som målsetting å gi et kommunalt eller privat barnehagetilbud i nærmiljøet, som er attraktivt og tilgjengelig for alle som ønsker det. I planen skisseres det noen prinsipper for plassering av barnehager. Disse er blant annet hensiktsmessig plassering i forhold til knutepunkt og hovedveger i kommunen. Barnehagetomtene bør ha gode klima og lysforhold og barnehagene skal så fremt det er mulig lokaliseres i direkte tilknytning til offentlige friområder, idrettsanlegg eller markaområder som kan benyttes av barnehagen. De skal ha god adkomst via gang- og sykkelvegnett, og bør ikke ligge i direkte tilknytning til sterkt trafikkerte trafikkårer. Ved planlegging av nye barnehagetomter er det viktig å vurdere behovet for barnehageplasser i området. Samlokalisering og sambruk med andre funksjoner skal vurderes, med formål om å se offentlige tjenester i sammenheng. Samles flere institusjoner og organisasjoner gir det en ressursmessig og kostnadsbesparende mulighet. Dette kan være i form av blant annet felles infrastruktur som parkeringsplasser eller felles adkomstvei. Forslag til strategier: Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til hovedvegnettet og knutepunkt som senterområder, større boligområder og arbeidsplasskonsentrasjoner. Barnehager skal ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder. 11 Side63

64 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Idrettsanlegg Befolkningsveksten på Askøy fører til at man ikke klarer å imøtekomme behov for idrettsanlegg. Utvikling av idrettsanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg er nødvendig. Det er viktig at idrettsanleggene plasseres sentralt med god kollektivdekning. I forbindelse med utbygging av skoler bør muligheter for samlokalisering utredes. Idrettshaller bør erstatte de tradisjonelle gymsalene. Samlokalisering gir ressursmessige og økonomiske fordeler gjennom for eksempel felles infrastruktur og bruk av lokaler. Forslag til strategier: Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk. Den skapende øyen Arbeidsplassintensiv næring Folkeveksten i Askøy kommune skaper behov for flere arbeidsplasser. Av de sysselsatte som bor i kommunen, er det over 50 % som pendler ut av kommunen. I tillegg har Askøy en stor handelslekkasje på om lag 700 millioner hvert år. I regional plan for attraktive sentre er det et delmål at det skal legges til rette for arbeidsintensive virksomheter i senterområder. Tjenester som er arbeidskraftintensive og rettet mot brukere har en naturlig plass i sentrene. Regional areal og transportplan for bergensområdet er under utarbeidelse. Planen skal følge opp behovet for næringsareal i Bergensområdet. I planprogrammet er det pekt på at det er viktig å legge til rette for et selvforsynte og levedyktige lokalsamfunn. Ved å legge til rette for arbeidsplasser i tilknytning til kollektivknutepunkt og langs kollektivaksen i sentrale strøk kan man redusere pendling og biltrafikk. Ved å legge til rette for flere arbeidsplasser, og samtidig styrke lokalsentrene, vil dette også kunne bidra til mer levedyktige lokalsamfunn og mindre handelslekkasje. Forslag til arealstrategier: Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i senterområder og nær kollektivknutepunkt. Arealkrevende næring Kommuneplanens arealdel har flere store områder avsatt til næring; Storebotn, Horsøy, Hanøytangen og Mjølkeviksvarden. Disse arealene er enten utnyttet eller lar seg vanskelig utnytte på grunn av eierstrukturen og konflikter med andre interesser i området. I følge regional næringsplan vil næringslivet i Bergensområdet få omfattende vekstutfordringer. Utflytting av arealkrevende virksomheter fra bynære strøk krever nytt areal langs hovedvegene rundt Bergen. Innen 2030 har BRB beregnet at det vil være behov for vel daa nytt næringsareal i Bergensområdet. Utfordringen er særlig å få til tilstrekkelig areal til de arealkrevende næringene. Askøy er en attraktiv næringskommune og det er i dag et behov for arealer, spesielt til arealkrevende handel og kontorvirksomhet. 12 Side64

65 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Arealkrevende næringer gir færre arbeidsplasser, har ofte behov for tungtrafikk og medfører større inngrep i naturen. For å unngå konflikter med annen arealbruk som bolig bør arealkrevende næringsområder lokaliseres utenfor senterområder og tettbygde strøk. Plassering langs hovedvegnettet vil gi fordeler som kortere transportveg og lettere adkomst. Forslag til arealstrategier: Arealkrevende næringer skal primært lokaliseres langs hovedvegnettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk. Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse. Det skal tas større hensyn til estetikk ved utarbeidelse av reguleringsplaner som omhandler næring. Utforming og utnyttelse av næringsareal I kommuneplanens arealdel er det avsatt en del små næringsområder, spesielt i sør. Mange av de eksisterende næringsområdene har endret karakter, der noen arealer ikke lenger benyttes til næringsformål og andre arealer er ikke hensiktsmessig i forhold til dagens bruk. Denne problematikken gjelder spesielt næringsvirksomhet knyttet til sjø. Arealene ligger stort sett i tettbygd strøk i sør, tett opp til boligbebyggelse. Dette gir større potensiale for konflikter mellom næringsvirksomhet og bolig. En ser behovet for gjennomgang av eksisterende næringsareal for vurdere om arealene er hensiktsmessige og om de kan utnyttes bedre eller endres til annet formål, da primært bolig. Forslag til arealstrategier: Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og grønnstruktur. Sambruk og samlokalisering skal vektlegges. Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse. Det skal tas større hensyn til estetikk ved utarbeidelse av reguleringsplaner som omhandler næring. Ved rullering av arealdelen skal uhensiktsmessige næringsareal transformeres til andre formål. Ved transformering av næringsareal til sjø skal strandsonen være tilgjengelig for allmenheten. Landbruk I et langsiktig perspektiv er det en viktig offentlig oppgave å ivareta interessene for arealer til næringsformål av ulik karakter. Kommunen har de siste tiårene hatt en vesentlig nedgang i søkere om produksjonstilskudd. Siden nittitallet har jordbruksareal i drift også hatt en vesentlig nedgang fra 4200 daa i 1997 til 2700 daa i De siste årene har det derimot vært en svak økning av både antall søkere og antall dekar i drift. De arealene i kommunen der det drives landbruk, både jordbruk, skogbruk og hagebruk, finnes i all hovedsak innenfor LNF-områdene i kommuneplanens arealdel. I Landbruksplan for Askøy kommune er kjerneområde landbruk kartlagt. Kjerneområde landbruk er områder godt egnet for matproduksjon og verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap. 13 Side65

66 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel Landbruksarealene i Askøy er under press og attraktive som utbyggingsområder. Primærnæringen er viktig for verdiskaping og matproduksjon og opprettholdelsen av dyrkbar jord er et ledd i beredskapen i forhold til klimautviklingen. Det er viktig å unngå gjengroing og nedbygging for å opprettholde kulturlandskapet. Skogsveger og landbruksveger er ofte brukt som turstier og er også viktig i forhold til rekreasjon og friluftsliv. En bør tilstrebe sammenhengende jordbruksareal for å sikre gode driftsforhold for landbruksnæringen. For å kunne ivareta de områdene som er av verdi for landbruksdriften er det behov for en gjennomgang av kartlegging av kjerneområde landbruk og skogbruk. Forslag til arealstrategier: Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til landbruk prioriteres. Kjerneområde landbruk og skogbruk skal oppdateres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Teknisk infrastruktur En viktig del av å tilrettelegge for næring, er å tilrettelegge for god infrastruktur. Det er i dag for dårlig kapasitet til å møte behovene både i form av kollektivtransport og fremkommelighet på øyen. Det arbeides med å utvikle og heve standarden på vegene. Askøy kommune arbeider for ny fastlandsforbindelse. Formålet er å realisere infrastruktur knyttet til tverrsamband mellom kommunene Øygarden, Askøy, Meland og Radøy. Fastlandsforbindelsen skal sikre tilfredsstillende transportkapasitet nord- sør på Askøy. Utbygging på Askøy skaper press på vannforsyningssituasjonen. Leveransesikkerhet i vannforsyningen er bl.a. avhengig av kildekapasitet, produksjonskapasitet i renseanlegg og kapasitet i høydebasseng. Det er kildekapasiteten som er mest kritisk, og det er viktig å sikre drikkevannskildene og hindre at nedslagsfeltene reduseres. For å kunne sikre forsvarlig drikkevannsforsyning og fortsatt vekst er det avgjørende at Askevannet kan tas i bruk som drikkevannskilde. Utbygging av Askevannet må ha høyest prioritet, og nødvendige verktøy og virkemidler må tas i bruk for å få etablert den nye hovedvannforsyningen. Askøy står også overfor store utfordringer når det gjelder avløpssituasjonen. Endring i regelverk har medført nye rensekrav for søre Askøy. For å tilfredsstille krav til rensing må det etableres et nytt felles renseanlegg i sør (Gråskolten). Det må også gjøres store investeringer i tilførselsledninger med tilhørende pumpestasjoner. I forhold til utslippstillatelse fra Fylkesmannen er det av stor viktighet å komme raskt i gang med hovedrenseanlegget for avløp. Det er de faglige vurderingene som må være styrende for hvor de planlagte VA-anleggene må stå. Høydebassengene må stå på de riktige kotehøydene, og er derfor relativt låst når det gjelder plassering. På samme måte må avløpspumpestasjonene stå i lavbrekk, og har begrenset justeringsmulighet. Det vil være helt avgjørende å få tilgang til arealer ned mot sjøkanten langs hele Søre Askøy for å kunne oppfylle ny utslippstillatelse. Dersom vi ikke får dette til, vil Fylkesmannen kunne stoppe videre utbygging av Søre Askøy. Det er energibruken gjennom forbrenning av fossile og ikke-fornybare energikilder som er den direkte årsaken til de menneskeskapte klimagassutslippene. Askøy kommune vil arbeide for å stimulere til effektiv energibruk og økt bruk av fornybare og alternative energikilder. For 14 Side66

67 Vedlegg til 1.gangsbehandling Kommuneplanens samfunnsdel å legge til rette for en klimavennlig utvikling bør alternative energikilder utredes ved større utbygginger. Forslag til arealstrategier: Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sikres. Ved rullering av arealdelen skal trasé for fremtidig hovedvegnett og ny fastlandsforbindelse fastsettes. Nedslagsfelt til drikkevannskildene skal gjennomgås og sikres gjennom arealdelen. Alternative energikilder skal utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For områdeplaner skal også mulighet for nærvarmenett utredes. Høyspentledninger o.l. skal fortrinnsvis legges under bakkenivå. 15 Side67

68 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/ Utvalg for teknikk og miljø 85/ Formannskapet 47/ Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2013/ Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader fra UOL følger saken. Behandling: Planlegger Synne Guldberg presenterte planen. Ordfører Siv Høgtun (H) fremmet innstillingen fra UOL: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader fra UOL følger saken. Avstemming: Ordfører Siv Høgtuns forslag: Enstemmig Side68

69 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Innstilling/vedtak: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader fra UOL følger saken. Behandling: Lagt ut i møtet: Bøtebehandling i UOL Planlegger Synne Guldberg møtte og orienterte. Tor Øyvind Sandaker (KrF) foreslo: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader fra UOL følger saken. Avstemming: Tor Øyvind Sandakers forslag: Enstemmig. Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Innstilling/vedtak: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader følger saken. Behandling: Planlegger Synne Guldberg møtte og orienterte. Planlegger Tina Marie Lund møtte. Stig Abrahamsen (FrP) ga følgende merknader: Side 25 Nytt kulepunkt: Vi legger til rette for god overgang mellom grunnskole og videregående skole. Side 30 Siste kulepunkt strykes. Side 33 Side69

70 3. kulepunkt endres til: Det skal legges inn tilstrekkelig naustområder for fremtiden. 6. kulepunkt endres til: Ved etablering av nye boligområder bør det være tilgang på friluftsområder. Arealstrategi bakgrunnsdokument Side 3 Nytt kulepunkt: Ved broforbindelse, både i nord eller syd, må gang- og sykkelvei bygges. Side 4 4. kulepunkt strykes. Side 5 2. kulepunkt endres til: Ved etablering av nye boligområder bør det være tilgang på friluftsområder. 7. kulepunkt endres til: Blå- og grønne strukturer skal kartlegges og vektlegges ved regulering og utbygging. Side 7 4 kulepunkt endres til: Boligbygging bør primært legges langs hovednettet for kollektivtrafikk og allerede etablerte boligområder. 6. kulepunkt endres til: Spredt boligbygging kan gjennomføres der det faller naturlig, som slekts eiendommer. Første setning i Lokalsenter endres til: Som nevnt har Askøy kommune i dag en senterstrukturspredning som peker ut Strusshamn, Kleppe, Juvik, Florvåg, Ravnanger og Fromritoppen som lokalsentre. Side 11 Siste kulepunkt endres til: Barnehager bør ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder. Elsa Benjaminsen (AP) ga følgende merknader: Det utarbeides et eget satsningsområde for eldre i kommuneplanens samfunnsdel. Universell utforming Det er et mål at alle mennesker skal kunne benytte ressursene og kompetansen sin, til glede og nytte for seg selv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategier for å sikre deltaking og likestilling. Brukerperspektiv og brukermedvirkning må legges til grunn i arbeidet. Universell utforming innbefatter og den økonomiske situasjonen, kultur situasjonen og den intellektuelle situasjonen. Rafael Cobo Garrido (SV) ga følgende merknad: Side 21 Vi bygger offentlige bygg som tillater et minimalt energiforbruk Side 28 Vi driver aktiv politikk for vern av matjord. Leder Lill-Harriet Andreassen (KrF) foreslo: Side70

71 Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Innkomne merknader følger saken. Avstemming: Leder Lill-Harriet Andreassens forslag: Enstemmig. RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel , datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens SAMMENDRAG Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Den er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. Samfunnsdelen inneholder retningsvalg og mål for kommunens utvikling, både for Askøysamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende satsingsområder: - Den helsefremmende øyen - Den grønne øyen - Den levende øyen - Den unge øyen - Den skapende øyen Samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Strategien angir hovedprinsipper for arealforvaltningen i Askøy og skal være førende for neste rullering av arealdelen. Forslag til samfunnsdel legges frem for politisk behandling. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: UOL, UTM, F Videre saksgang: Etter behandling i Formannskapet blir planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Etter høringsperioden vil merknader og uttaler bli vurdert. Planforslaget legges så frem for Kommunestyret for endelig vedtak. Saksopplysninger: Bakgrunn Formannskapet vedtok , F-sak 32/14 oppstart av Kommuneplanens samfunnsdel og la samtidig forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsperioden ble satt til I høringsperioden ble det gjennomført en bred Side71

72 medvirkningsprosess for å få innspill til planprogrammet og det videre planarbeidet. Det ble blant annet gjennomført fremtidsverksted med skoleelever, kunstutstilling med barnehager og prosesser med politikere, organisasjonen, lag og foreninger. For å sikre god medvirkning fra innbyggerne reiste arbeidsgruppen for samfunnsdelen rundt på Askøy. Askøys innbyggere fikk da anledning til å stille spørsmål og komme med innspill på hva de mener er viktig å satse på. Revidert planprogram ble fastsatt av Kommunestyret , K-sak 105/14. Prosessen For å utarbeide forslag til samfunnsdel er det gjennomført medvirkningsprosesser internt i organisasjonen, med politisk nivå, råd og utvalg, frivillige lag og organisasjoner og næringslivet. For hvert satsingsområde ble det arrangert en workshop der fagpersoner i administrasjonen sammen med representanter fra politisk nivå utarbeidet forslag til mål og strategier. Det var et mål at gruppene skulle ha en tverrfaglig sammensetning. Arbeidet tok utgangspunkt i vedtatt planprogram og de innspill som ble mottatt i høringsperioden til planprogrammet. Til arbeidet med samfunnsdelen er det opprettet en medvirkningsgruppe som skal involveres gjennom hele planprosessen. Gruppen består av representanter fra råd, utvalg, frivillige lag og organisasjoner og næringslivet. Det ble gjennomført et møte med medvirkningsgruppen der også representanter fra velforeninger og bygdelag ble invitert til å delta. Gruppen kom med forslag til strategier, basert på utkast til målsettinger utarbeidet av administrasjonen. For å få innspill til arealstrategien ble det gjennomført møter med kommunens fagavdelinger, der utfordringer og behov knyttet til kommunens arealbruk og arealforvaltning var tema. Om samfunnsdelen Samfunnsdelen inneholder retningsvalg og mål for kommunens utvikling, både for Askøysamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er videre med på å definere og formidle kommunens identitet og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Samfunnsdelen har følgende satsingsområder: - Den helsefremmende øyen - Den grønne øyen - Den levende øyen - Den unge øyen - Den skapende øyen For hvert satsingsområde angir samfunnsdelen hovedmål og delmål samt strategier for å nå disse. Målsettinger og strategier for tema som ikke inngår i samfunnsdelen vil fremkomme i kommunedelplaner og temaplaner som ellers utarbeides i kommunen. Samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Strategien angir hovedprinsipper for arealforvaltningen i Askøy og skal være førende for neste rullering av arealdelen. Arealstrategien er delt inn etter satsingsområdene i samfunnsdelen for å tydeliggjøre hvordan mål og strategier må følges opp i konkret arealbruk. Vurdering: Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Den er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. En samlet kommuneplan består av samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Samfunnsdelen har et langsiktig perspektiv og gir føringer for kommunens virksomhet og øvrige planlegging. For at samfunnsdelen skal fungere som styringsverktøy må det være en tydelig Side72

73 sammenheng mellom plan og økonomi. Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan samfunnsdelen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og må revideres årlig. Handlingsdelen til kommuneplanen bør slås sammen med økonomiplanen etter kommunelovens 44. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser og skal konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Handlingsdelen skal utarbeides i løpet av våren Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken i kommunen med juridisk bindende virkning. Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for Askøys langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Den gir tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles. Arealstrategien skal bidra til å styre utviklingen i Askøy i ønsket retning. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å: - styre arealbruken slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering - styre mot en arealøkonomisk utvikling - vite konsekvensene av ønsket utvikling - ivareta en klimavennlig og bærekraftig utvikling Formannskapet har i F-sak 18/15 bedt Rådmannen prioritere arbeidet med rullering av arealdelen. Sak om oppstart av kommuneplanens arealdel skal fremmes før sommerferien Rådmannen anbefaler at arealstrategien legges til grunn for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Det betyr at den vil være retningsgivende ved valg av lokalisering av nye utbyggingsarealer og vil bli lagt til grunn ved vurdering av private innspill til arealdelen. Folkehelseperspektiv: Kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunens folkehelseplan. Satsingsområdet Den helsefremmende øyen skal forankre folkehelsearbeidet i kommunen og gi mål og strategier for hvordan kommunen som organisasjon skal arbeide systematisk og langsiktig for å legge til rette for en helsefremmende utvikling som bidrar til å redusere sosiale forskjeller i helse. Samfunnsdelens øvrige satsingsområder er også viktige arenaer for folkehelsearbeidet. Det er der mennesker lever, virker og bor vi kan forme og utvikle de kvaliteter som fremmer helse, trivsel og tilhørighet. Samfunnsdelen legger opp til en helsevennlig utvikling gjennom satsing på gode oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsmiljø og nærmiljøer som fremmer deltakelse, sosiale nettverk, møteplasser, aktivitet og trygghet. Vedlegg: 1 Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel datert Arealstrategi - Bakgrunnsdokument, datert Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Rett utskrift: Else Gammelsrød Side73

74 ÅRSMELDING FLERKULTURELT RÅD 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flerkulturelt råd 9/ Flerkulturelt råd 9/ Saksbehandler: Kari Skeide Arkivsaknr.: 2015/670-1 Møtebehandling i Flerkulturelt råd Innstilling/vedtak: Behandling: Avstemming: RÅDMANNENS INNSTILLING: Flerkulturelt råd tar årsmeldingen for 2014 til orientering. Årsmeldingen forelegges kommunestyret som melding. SAMMENDRAG Årsmelding Avgjøres av: Flerkulturelt råd. Behandles i følgende utvalg: Flerkulturelt råd. Videre saksgang: Meldes kommunestyret. Saksopplysninger: Side74

75 Flerkulturelt råd har vært slik sammensatt i 2014: Medlemmer: Varamedlemmer: A 1. Stine Soltvedt (AP) 1. John Helge Myntevik Høgli (AP) B 1. Tor Øyvind Sandaker (KrF) 1 Torill Nilsen (H) Valgt fra flyktinger og innvandrere i kommunen 1 Milena M. Michalak 1 Maja Bogacka 2 Mukadas Satarova 2 Yan Hai Solli (Fritatt se K-sak 11/14) 3 Joseph Nazghi Ocbaghiorgis 3 Khaing Kyaw Than Leder Tor Øyvind Sandaker (KrF) Nestleder Stine Soltvedt (AP) Flerkulturelt råd har hatt 3 møter i 2014 og behandlet følgende saker: Bosetting av flyktninger Valg av medlemmer til medvirkningsgruppe kommuneplanens samfunnsdel : Råd og utvalg Endringer. I møte var ingen saker behandlet. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side75

76 POLITISK MØTEPLAN HØSTEN 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/ Eldrerådet 9/ Råd for funksjonshemmede 8/ Flerkulturelt råd 10/ Likestilling- og mangfoldsutvalget 9/ Utvalg for oppvekst og levekår 31/ Utvalg for teknikk og miljø 92/ Kommunestyret 26/ Flerkulturelt råd 10/ Saksbehandler: Else Gammelsrød Arkivsaknr.: 2014/ Møtebehandling i Kommunestyret Vedtak: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Innstilling: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Behandling: Avstemming: Innstilling: Enstemmig Side76

77 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Innstilling/vedtak: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Behandling: Lagt ut i møtet: Møtebehandling i UOL Nina O. Fauskanger (AP) foreslo som innstillingen: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Avstemming: Nina O. Fauskangers forslag: Enstemmig Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Innstilling/vedtak: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Behandling: Leder Lill-Harriet Andreassen foreslo: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Avstemming: Leder Lill-Harriet Andreassens forslag: Enstemmig. Møtebehandling i Likestilling- og mangfoldsutvalget Innstilling/vedtak: Likestillling- og mangfoldsutvalget tar saken til orientering. Behandling: Fellesforslag fra likestilling- og mangfoldsutvalget: Likestillling- og mangfoldsutvalget tar saken til orientering. Avstemming: Enstemmig. Side77

78 Møtebehandling i Flerkulturelt råd Innstilling/vedtak: Behandling: Avstemming: Møtebehandling i Råd for funksjonshemmede Innstilling/vedtak: Råd for funksjonshemmede tar saken til orientering. Behandling: Fellesforslag fra Råd for funksjonshemmede: Råd for funksjonshemmede tar saken til orientering. Avstemming: Enstemmig. Møtebehandling i Eldrerådet Innstilling/vedtak: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Behandling: Leder Øystein Holmelid foreslo: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Avstemming: Øystein Holmelids forslag: Enstemmig Side78

79 Møtebehandling i Formannskapet Innstilling/vedtak: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Behandling: Ordfører Siv Høgtun (H) foreslo: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. Avstemming: Ordfører Siv Høgtuns forslag: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Utkast til møteplan for høsten 2015 vedtas. Det lages fra 2016 helårlig møteplan. SAMMENDRAG Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: E,UOL,UTM F og K Videre saksgang: Saksopplysninger: Vedlagt følger utkast til møteplan for høsten På grunn av valgår blir høsten spesiell i forhold til møtevirksomheten. Kommunestyrets møte den 3. september blir avholdt, dersom det viser seg nødvendig på grunn av et for langt intervall fram til Konstituerende møte. Vurdering: Det har til nå vært fremmet utkast til Politisk møteplan hvert halvår. For å få bedre oversikt og kunne forholde seg til møtevirksomheten i et lengere perspektiv, ønsker rådmannen at det for 2016 fremmes møteplan for hele året. Folkehelseperspektiv: - Side79

80 Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side80

81 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2015 ASKØY KOMMUNE K-st. = Kommunestyremøte F-sk. = Formanskapsmøte UOL Utvalg for Oppvekst og Levekår UTM Utvalg for Teknikk og miljø JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 1 O 27 1 L 1 T 36 1 T UTM (g) 40 1 S 1 T Denne uken 2 T 2 S 2 O 2 F 2 M 45 2 O avholder nye 3 F 3 M 32 3 T K? (g) 3 L 3 T F/Valgnemnd 3 T Utvalg møter 4 L 4 T 4 F 4 S 4 O 4 F 5 S 5 O 5 L 5 M 5 T 5 L 6 M 28 6 T 6 S 6 T Høstferie skole 6 F 6 S 7 T 7 F 7 M 37 7 O 7 L 7 M 8 O 8 L 8 T F (g) 8 T 41 8 S 8 T 9 T 9 S 9 O 9 F 9 M 46 9 O 10 F 10 M T 10 L 10 T Denne uken 10 T 11 L 11 T 11 F 11 S 11 O avholder nye 11 F 12 S 12 O 12 L 12 M T Utvalg møter 12 L 13 M T 13 S 13 T F/Valgnemnd (g) 13 F (budsjett) 13 S 14 T 14 F 14 M 38 VALG/Valgstyret 14 O 14 L 14 M 15 O 15 L 15 T 15 T 15 S 15 T 16 T 16 S 16 O 16 F 16 M O 17 F 17 M 17 T 17 L 17 T 17 T K 18 L 18 T 18 F Valgstyret (g) 18 S 18 O 18 F 19 S 19 O 19 L 19 M T K-saker/valg 19 L Ferie K 20 M T 20 S 20 T 20 F 20 S 21 T 21 F 21 M O 21 L 21 M 22 O 22 L Ferie K 22 T 22 T K-Konst (n) 22 S 22 T 23 T 23 S 23 O 23 F 23 M O 24 F 24 M E (g) T 24 L 24 T F-saker-budsjett 24 T Julaften 25 L 25 T 25 F 25 S 25 O Høring budsjett 25 F 1. Juledag 26 S 26 O UOL (g) 26 L 26 M T 26 L 2. Juledag 27 M T UTM (g) 27 S 27 T 27 F 27 S 28 T 28 F 28 M E (g) 28 O F-bud.semin (n) 28 L 28 M 29 O 29 L 29 T 29 T K-saker (n) 29 S 29 T 30 T 30 S 30 O UOL (g) 30 F 30 M 30 O 31 F 31 M 31 L 31 T Nyttårsaften L Side81

82 TEMAPLAN BARN OG FAMILIE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Flerkulturelt råd 11/ Råd for funksjonshemmede 12/ Likestilling- og mangfoldsutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/ RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Temaplan Barn og familie vedtas slik den er fremlagt i saken 2. Handlingsdelen til Temaplan Barn og familie vedtas slik den er fremlagt i saken SAMMENDRAG Tjenestene i Barn og familie har utarbeidet forslag til temaplan for å styre utvikling og ressursinnsats de nærmeste årene, og denne legges fram for politisk behandling. Planen er delt i to. Hoveddelen er med satsingsområder, målsettinger og strategier, mens handlingsdelen er mer konkret på innsats og tiltak. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: UOL, Rådet for funksjonshemmede, Flerkulturelt råd, Likestillings- og manfoldighetsutvalget og Kommunestyret Videre saksgang: Vedtas i Kommunestyret Saksopplysninger: Temaplan er det mest konkrete nivået i kommunens planhierarki. Øverst er Kommuneplanens samfunnsdel, så er det Kommunedelplaner, og så Temaplaner. Når Temaplan Barn og familie nå legges fram til behandling før de overordnede planene er på plass skyldes det behovet for Side82

83 noen avklaringer og strategivalg. Det gjelder for eksempel tiltaksapparatet i barnevernet, tjenestelokaler, prioritering av arbeidet og tydeliggjøre innsatsområder. Selve temaplanen skal rulleres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal rulleres årlig. Samlet sett har temaplan for Barn og familie 6 satsingsområder som vi ønsker å jobbe med gjennom 18 strategier. Satsingsområde Målsetting Strategier Forebygging og tidlig innsats Vi skal oppdage problemutvikling så tidlig som mulig for å kunne forebygge eller minske en negativ utvikling hos det enkelte barn og familie Det primærforebyggende arbeidet De minste barn (0-6 år) Tidlig innsats uansett alder Helhetlige tjenester Mestring Inkludering og mangfold Håndtering av akutte hendelser Kunnskaps- og kvalitetsutvikling Vi skal ha helhetlige og sammenhengende tjenester der barn og familier opplever sammenheng og forutsigbarhet Vi skal bidra til at barn, ungdom og familier opplever mestring Vi skal ha tjenester og tiltak som bidrar til inkludering og mangfold i Askøy samfunnet Vi skal utvikle tjenestetilbudet til bedre å kunne forebygge og håndtere akutte kriser hos barn, unge og familier Vi skal ha et kontinuerlig fokus på kunnskaps- og kvalitetsutvikling i tjenestene Kompetanseheving og samarbeid mot barnehager og skoler Samlokalisering Videreutvikle samhandling og helhetlig oppfølging Utvikle tiltak som vitaliserer nettverket rundt familien Utvikle tiltak som gir mestring gjennom aktivitet og fritid Styrke det helhetlige arbeidet med foreldreveiledning Minske barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom Bidra til at barn med diagnose og deres familie får et tilgjengelig og likeverdig tilbud God inkludering og integrering av flyktninge- og innvandrerfamilier Styrke innsatser mot mobbing og ekskludering Tilgjengelig tjenesteapparat ved akutte kriser Beholde ungdom i krise lokalt Ta i bruk og videreutvikle gode IKT verktøy Kontinuerlig forbedringsarbeid og brukermedvirkning i forbedringsarbeidet Kontinuerlig kompetanseutvikling og involvering i forskning og utvikling Side83

84 Vurdering: Tjenestene i Barn og familie omhandler både forebygging og tidlig innsats, og behandling/ reparasjon. Tidlig innsats og forebygging er prioritert, for på den måten å redusere behovet for behandling. Vi har kompetente, engasjerte ansatte men kapasitet er en utfordring for å rekke over både lovpålagte oppgaver og tjenester som vi vet gir gode resultater på kort og lang sikt. En utfordring med satsing på tidlig innsats, er erfaring fra de siste årene der vi ser at økning i utgifter er størst på behandling/reparasjon. Et eksempel er flere saker og økte utgifter i barnevernet, og mange omfattende tiltak for enkeltungdommer som må ha hjelp. Det er krevende å prioritere forebygging når vi må gi et tilbud til de som allerede er skadet om må ha hjelp. Gjennom Modellkommuneforsøket de siste årene er det vist gode resultat med hensyn til innsats for barn i aldersgruppen 0-6 år, og det vil fortsatt være viktig å prioritere denne gruppen. Det vi ser nå er at aldersgruppen 6-13 år faller noe mellom stolene med hensyn til fokus og tiltak. I tiden framover vil vi styrke tilbudet til denne aldersgruppen, og utvidet kapasitet i skolehelsetjenesten er viktig virkemiddel. «Villa Vil» har vært under planlegging i flere år, men har ikke kunnet blitt realisert av økonomiske årsaker. I planen legger vi opp til en todeling, der lokalt akuttilbud for ungdom er del en og familiedelen er del to. Begge tiltakene fører til netto merutgifter på flere millioner, og det er ikke åpning for dette i gjeldende økonomiplan. I handlingsplanen ligger det derfor inne et forslag om dette skal utredes nærmere, men en utredning bør tilpasses økonomiske realistiske rammer for kommunen og tjenesten. På nasjonalt nivå nevnes det stadig at oppgaver, midler og ansvar i barnevernet skal overføres til kommunene, men ikke når og hvordan. Dette gjør denne saken vanskelig. Tjenestelokaler er en utfordring, og her er det mye å hente på å hente ut kvalitet og kapasitet. I planen legges det opp til at det etableres et familiesenter, der barn og familier får tjenester fra en et mer fysisk samlet tjenestetilbud. Dette vil styrke samhandling, fagutvikling og gjøre tjenestene mer robuste og effektive. Videre legges det opp til at vi får to helsestasjoner den ene knyttet til familiesenter i sør, og det andre mer nord på øyen. Dette er viktig for at helsesøstertjenesten kan ha mulighet til å rekke over lovpålagte oppgaver, og samtid satse på forebygging og tidlig innsats. Folkehelseperspektiv: Tjenestene i Barn og familie er viktig i folkehelsesammenheng. Det være seg fysisk og mental helse. Det å sikre barn og familier god helse og god livskvalitet er i tråd med satsingen på folkehelse. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Kommunalsjef Side84

85 Temaplan Barn og familie Side85

86 Innhold 1 Innledning Grunnlag for planen Oppbygging av planen Planprosess og medvirkning Organisering og deltakere Føringer for planarbeidet... 5 Opplæring... 5 Status, utfordringer og muligheter Helsesøstertjenesten Jordmortjenesten Helsestasjonstjenesten Skolehelsetjenesten Familieveileder Ungdomstjenesten Barneverntjenesten Status Utfordringer og muligheter Psykologtjenesten Status Utfordringer og muligheter Flyktningtjenesten Status Utfordringer og muligheter Pedagogisk psykologisk tjeneste Status Utfordringer og muligheter Det felles utfordringsbilde...21 Visjon og verdier Satsingsområder Satsingsområdet «Forebygging og tidlig innsats» Satsingsområdet «Helhetlige tjenester» Satsingsområdet «Mestring» Satsingsområdet «Inkludering og mangfold» Satsingsområdet «Håndtering av akutte hendelser» Satsingsområdet «Kontinuerlig kunnskaps- og kvalitetsutvikling» Samlet oversikt over satsingsområder og strategier Side86

87 1 INNLEDNING Temaplan Barn og familie skal være et strategisk dokument for de fire tjenestene som er organisert i fagavdeling Barn og familie; Helsesøstertjenesten Barneverntjenesten Psykologtjenesten Flyktningetjenesten I tillegg til disse fire tjenester er også PPT en del av planen som en viktig samarbeidende tjeneste. Dette skyldes at PPT siden februar 2013 har vært organisert i fagavdeling Barn og familie. PPT har derfor vært med i utarbeidelsen av denne planen og forblir en del av denne også selv om tjenesten fra 1. april 2015 organiseres i Kommunalavdeling oppvekst i stedet for fagavdeling Barn og familie. Tjenestene i Barn og familie ble samorganisert i én fagavdeling for å styrke de organisatoriske forutsetninger for å bedre samhandling, strategisk arbeid og felles tiltaksutvikling mellom tjenester. Derfor er også temaplanen bygget opp rundt felles satsingsområder som tjenestene i fellesskap har identifisert som de viktigste utviklingsområder de neste fire årene. Temaplanen gjelder for perioden og skal peke på de viktigste utfordringer og utviklingstrekk og på hvilke strategier og tiltak som må iverksettes for å møte disse. Dokumentet og prosessen rundt utarbeidelsen skal bidra til et mer systematisk og forankret valg av satsingsområder, strategier og tiltak. Planen skal gi politikere samt ledere og ansatte i de tjenester planen involverer en samlet forståelse for tjenestene og de utfordringer og behov de står overfor slik at det kan treffes et politisk vedtak for de viktigste strategiske valg og tiltak for den kommende planperioden. Temaplan Barn og familie må ses i sammenheng med andre kommunale planer som også gir føringer for tjenestene som denne plan omhandler. 3 Side87

88 2 GRUNNLAG FOR PLANEN 2.1 Oppbygging av planen Planen er delt inn i tre hoveddeler; en analysedel med beskrivelse av situasjonen i de enkelte tjenester, en strategisk del som peker på satsingsområder og strategier samt en handlingsdel som peker på de viktigste tiltakene. Planen har et fireårig perspektiv, mens handlingsdelen skal justeres årlig. 2.2 Planprosess og medvirkning Arbeidet med temaplanen startet opp september 2014 og avsluttes mars Det er en forholdsvis kort og intensiv planperiode. Dette er mulig fordi tjenestene i høy grad kjenner til sine overordnede utfordringer og nødvendige strategiske valg. Behovet er derfor først og fremst å få dette nedfelt og vedtatt slik at de strategiske valg er forankret både administrativt og politisk. Det er også mulig fordi det i all hovedsak utnyttes allerede eksisterende møtefora til prosessen rundt utarbeidelse av planen. Under arbeidet med planen har Ungdommens kommunestyre vært involvert for innspill til hva som bør være de viktigste satsinger og tiltak for våre tjenester fremover. Planen ble også sendt til Råd for funksjonshemmede, Likestilling- og mangfoldsutvalget og Flerkulturelt råd for innspill. I tillegg ble planen sendt ut for innspill blant samarbeidspartnere. Den er sendt til kommunalsjefer og fagsjefer i Kommunalavdeling Oppvekst og Levekår. I tillegg er den sendt til fagforeninger, Folkehelsekoordinator og Koordinerende enhet. 2.3 Organisering og deltakere Planarbeidet ledes og utarbeides av ledergruppen for barn og familie. Underveis i prosessen har ansatte vært involvert på møter i egen avdeling og på en tverrfaglig samling der det ble jobbet med innspill til planen. MILEPÆLSPLAN Handlinger Frister Merknader Oppstart, klargjøring September 2014 Ferdig ramme for planarbeidet September 2014 Opprette arbeidsgrupper/planlegge medvirkningsdager September 2014 Utarbeide innspill/ utkast November/ desember 2014 Sy sammen råutkast til plan Januar og februar 2015 Utkast sendes ut på høring til fagforening, samarbeidspartnere, andre Mars 2015 Frist innspill 20. mars 2015 Ferdig sak til UOL Mars 2015 Politisk behandling April Side88

89 2.4 Føringer for planarbeidet Det er en lang rekke lover, forskrifter og veiledere som gir føringer for tjenestene. Under er en oversikt over de viktigste. Helse Helse og omsorgstjenesteloven Lov om helsepersonell Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Folkehelseloven Nytt liv og trygg barseltid for familien Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 201 IS-1/2015 Barnevern Lov om barneverntjenester Forskrift om fosterhjem Fra bekymring til handling Integrering og mangfold Introduksjonsloven NOU 2011:14 «Bedre integrering» NOU 2010:7 «Mangfold og mestring» NOU 2011:7 «Velferd og migrasjon den norske modellens framtid Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Opplæring Opplæringsloven Veileder for spesialpedagogisk hjelp Veileder for spesialundervisning Meld.st Læring og fellesskap 5 Side89

90 3 STATUS, UTFORDRINGER OG MULIGHETER I dette kapittelet beskrives status for hver av tjenestene. Det er lagt vekt på en beskrivelse av eksisterende situasjon og utfordringer samt til dels områder med muligheter for utvikling og forbedring. Etter beskrivelsen av de enkelte tjenester inneholder kapittelet en samlet beskrivelse av det felles utfordringsbilde der de viktigste utfordringer på tvers av tjenestene er skissert. Det felles utfordringsbilde fungerer som et grunnlag for satsingsområder de kommende årene. 3.1 Helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten har over flere år hatt stabilt personale med lavt sykefravær, noe som bidrar til høy effektivitet. I tjenesten er det ansatt jordmødre, helsesøstre, familieveileder, ungdomskontakter og konsulenter, samt to leger som er medisinsk faglige rådgivere for tjenestene til barn og unge. De ansatte har høy faglig kompetanse. Generelt er kapasitet og bemanning en sentral utfordring i forhold til å drifte og utvikle tjenestene etter nasjonal standard, det gjelder særlig skolehelsetjenesten og på helsestasjoner Jordmortjenesten Status De siste fem årene viser at det fødes i gjennomsnitt ca. 400 barn i året i vår kommune. Jordmortjenesten gir tilbud om svangerskapskontroll til alle som ønsker det. Det er ca. 70 % som benytter seg av svangerskapstjenesten i Askøy. I 2015 startet et toårig prosjekt «Nærjordmorsenter Os og Askøy» i samarbeid med Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus. Hensikten med dette prosjektet er prøve ut en ny og fremtidsrettet modell for barselomsorg Utfordringer og muligheter Utfordringen i svangerskapsoppfølgingen er å få de gravide inn på rett tidspunkt til de ulike kontroller, spesielt å få de inn tidlig nok til førstegangskontroll. Her oppstår det pr i dag ventetid slik at kontrollen blir tatt for sent. Når det gjelder barselomsorgen er det er klare nasjonale helsepolitiske målsettinger om å overføre helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Det har medført kortere liggetid på barselavdelingen. Lokal barseloppfølging i kommunane vil i større grad kunne ta vare på kvalitetskrav som er individuelt til passet familien. Dette videreutvikles i det nyoppstartede Nærjordmorsenter Helsestasjonstjenesten Status Helsestasjonen skal gi tjenester som er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer til ca barn i alderen 0 5 år. Helsestasjonsprogrammet består av 15 kontroller som skal tilbys alle barn fra fødsel til skolestart. Vi har stort sett en høy dekningsgrad 6 Side90

91 på alle kontroller der vi legger på mellom 80 og 100 %. Denne dekningsgraden overvåkes systematisk for å kunne korrigere ved lav eller synkende dekningsgrad på enkelte kontroller. I Askøy tilbys ikke helsestasjonskontroll ved måneder til alle barn, men til de som har spesielt behov. Dette gjort med bakgrunn i kapasitet og nødvendigheten av å prioritere oppgaver rettet mot andre arenaer som barnehager Utfordringer og muligheter I 2013 hadde Fylkesmannen tilsyn med helsestasjonstjenesten for aldersgruppen 0 6 år. Vi fikk fire avvik som blant annet var knyttet styring av tjenesten samt manglende gjennomføring av kontroller. Tilsynet er nå avsluttet og det har blitt gjort tydelige prioriteringer for å lukke avvikene. Helsestasjonene i Askøy har måttet foreta noen prioriteringer innenfor helsestasjonsprogrammet. Dette for også å kunne sikre tett oppfølging av barn og familier som har behov for dette og et tett tverrfaglig samarbeid med andre tjenester. Majoriteten av førskolebarn i Askøy går i barnehage noe som krever samarbeid med barnehagene, PPT og barnevernet. Deltakelse i barnehagene sine ressursteam er et eksempel på en oppgave som ikke er lovpålagt innenfor helsestasjonstjenesten men som prioriteres på Askøy fordi det gagner barna der de ferdes i hverdagen. Tilbudet Utvidet hjemmebesøk er et tiltak som er rettet mot familier som vurderes å ha nytte av økt oppfølging i svangerskaps- og småbarnsperioden på grunn av problemer knyttet til rus, psykisk helse eller kombinasjon av begge. 45 familier har vært deltakende i tilbudet i Totalt siden tiltaket startet opp på slutten av året i 2011 har nærmere 150 familier fått oppfølging i tiltaket. Tilbakemeldingene er svært positive fra familiene og fra samarbeidende instanser som barneverntjenesten. I løpet av denne planperioden vil helsestasjonstjenesten få en ny veileder å forholde seg til. Denne forventes vedtatt i løpet av 2015 og vil gi en ny retning for helsestasjonstjenesten. På Askøy ser vi at ett av de viktigste tiltakene for å utnytte vår kapasitet bedre vil være å redusere antall helsestasjoner til større enheter. Dette vil gjøre tjenesten langt mindre sårbar og øke muligheten for å kunne øke dekningsgraden på de ulike kontroller. Dette gjelder spesielt tidlige hjemmebesøk samt muligheten for å kunne tilby ekstra oppfølging ved behov Skolehelsetjenesten Status Tjenesten skal gi tilbud som er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer for barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Skolehelsetjenesten på barneskolen dekker ca elver fordelt på 14 skoler. På ungdomsskolene er det ca elever fordelt på 4 ungdomsskoler, mens det på videregående er ca 620 elever fordelt på 2 skoler. Oppgavene er knyttet til vaksinering, vekt- og høydemåling, undervisning for klasser og foreldre, individuell oppfølging ved behov, deltakelse i individuelle planer og ansvarsgrupper samt deltakelse i skolene sitt ressursteam. 7 Side91

92 Utfordringer og muligheter Årene fra 6 12 ofte blir omtalt som de «glemte årene». Forskning viser at dette er en viktig alder for tidlig intervensjon. Gode lavterskel tilbud i barneskolen til foreldre og barn vil øke kompetansen og styrke mestringsevnen til barna og deres familier. Noen av de utfordringer vi må jobbe med å utvikle gode tilbud for er vektoppfølging, mobbing, psykiske vansker, barn med skilte foreldre og barn som pårørende. Når det gjelder ungdom viser Ung data kartleggingen at ungdommen på Askøy har lite rus og kriminalitet, her har vi gode samarbeidsrutiner og tett oppfølging. Elevene på ungdomsskole og videregående rapporterer at de har utfordringer i forhold til psykisk helse. En tendens som er gjeldende for hele landet. Det er også et klart ønske hos de unge å ha mer helsesøster ressurser tilgjengelig på skolen Familieveileder Status Familieveileder i helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud som hovedsakelig arbeider med gravide og familier med barn i alderen 0-12 år, henvist fra jordmor, helsesøster og lege. Arbeidet består av samtaler med gravide med angst og depresjon, foreldreveiledning i forhold til samspills- og reguleringsvansker samt barne- og familiesamtaler. Familieveileder følger i snitt opp nye saker i året. Tjenesten er godt mottatt av foreldre og blir utnyttet i stor grad Utfordringer og muligheter Det er en utfordring å få fortsette å gi lavterskel tilbud til dem som ikke kvalifiserer for rett til helsehjelp fra BUP, eller skal ha hjelp fra barneverntjenesten, PPT, Psykologtjenesten eller Familiekontoret. Det ønskes å vidareutvikle arbeidet med samtalegrupper for barn i barneskolealder og veiledningsgrupper for foreldre sammen med helsesøstrene Ungdomstjenesten Status Ungdomstjenesten ble utvidet i 2014 til 4 stillinger. Målgruppen er ungdommer fra år, med fokus på de yngste. Ungdomstjenesten driver med grupper og individuell oppfølging, fritid med bistand, spesiell oppfølging av foreldre og ungdommer i forhold til rus. Samt er 3 stillinger MOT informatører og 1 stilling MOT koordinator. Ungdomstjenesten jobber i hovedsak sekundærforebyggende ved å redusere omfang, alvorlighet og varighet av problemer som er oppstått. Samt selektiv intervensjon der man identifiserer utsatte grupper og iverksetter tiltak som reduserer risikoen for utvikling av problemer. Ungdata undersøkelsen forteller oss at det står bra til med ungdommen på Askøy. Likevel vil det alltid være en liten prosentdel som har mer utfordringer enn andre. Askøy kommune har en ung befolkning, 30 % er under 20 år, noe som tilsier at vår andel utfordringer er noe større enn andre kommuner. Grovt regnet sier man at % av de unge er i en risiko for problemutvikling Utfordringer og muligheter Utfordring i tjenesten er ungdommens uforutsigbarhet. Det er krevende å få til 8 Side92

93 endring og det krever lang oppfølging og en høy grad av fleksibilitet. Målene er å skape normalitet og få flest mulig til å mestre hverdagen sin. Ungdomstjenesten er opptatt av å gi ungdommer mestringsopplevelser gjennom tiltakene sine. Det å danne gode relasjoner er det viktigste verktøyet i vårt arbeid. Ungdomstjenesten samarbeider med andre instanser som jobber med barn og unge. Tverrfaglig samarbeid er ressurskrevende med nødvendig for å kunne gi en helhetlig oppfølging. Via samarbeidet står man bedre rustet til å få til endringer hos ungdommene. Vi ser at noen ungdommer ikke klarer å nyttiggjøre seg den ordinære opplæringen i videregående skole og faller ut av skole og arbeidslivet. En annen utfordring er tilbud som kan aktivisere risikoungdom i fritiden. Det er også behov for å utvikle en arena for foreldre som ikke nyttiggjør seg de ordinære tilbudene som foreldremøter, foreldreforedrag og samarbeidsforum en type hjemmeoppfølgingstjeneste. 9 Side93

94 3.2 Barneverntjenesten Status Under er to diagrammer som viser utviklingen de siste fem årene for henholdsvis utvikling i antall meldinger til barneverntjenesten samt antall gjennomførte undersøkelser og fordelingen av barneverntjenesten sin innsats på hjemmebaserte tiltak og plasseringer på institusjon eller i fosterhjem Meldinger Gjennomf. undersøkelser Fig 1. Meldingsutvikling de 4 siste årene opp mot gjennomførte undersøkelser Barn på institusjon Barn under omsorg Barn i hjelpetiltak Fig 2. Oppfølging fordelt på henholdsvis barn i hjelpetiltak, under omsorg eller på institusjon Barneverntjenesten har hatt en jevn stigning i antall barn og familier som mottar hjelp og ga i 2014 oppfølging til i underkant av 250 barn. I samme år mottok tjenesten nesten dobbelt så mange meldinger med bekymring for omsorgssituasjonen til et barn. Rundt halvparten av disse førte til at en undersøkelse ble gjennomført. Rundt 40 % av undersøkelsene fører til tiltak. I tillegg til dette anbefales det i 20% av sakene tiltak, men familien takker nei. Vi har hatt en målsetting om at vi innen utgangen av 2014 skal gjennomføre alle undersøkelser innen lovpålagte frister. I løpet av det siste halvannet år har vi klart å redusere tidsfristbruddene fra 62 % til 2,3 % pr Å fastholde dette og redusere fristbruddene ytterligere vil være et fokus og utfordring i planperioden i lyset av den krevende situasjon på bemanningssiden som følge av sykefravær. 10 Side94

95 3.2.2 Utfordringer og muligheter Våren 2014 gjennomført Deloitte en forvaltningsrevisjon i barneverntjenesten. Rapporten endte opp med noen forslag til tiltak der politikerne har bedt kommunen om å følge opp følgende; Vurdere om barneverntjenesten har tilstrekkelig kapasitet til å utføre lovpålagte oppgaver innen nærmere definerte områder Registrere avvik fra etterlevelse av lovverk og rutiner i kommunens avvikssystem Etablere forsvarlig akuttberedskap utenom barneverntjenestens ordinære kontortid I større grad sikre tilstrekkelig samordnet innsats knyttet til forebyggende arbeid Avklare hvordan tidligere vedtak om å etablere samarbeid med andre kommuner om fosterhjemsarbeid skal følges opp Sikre at brukernes erfaring med tjenestetilbudet ved barneverntjenesten benyttes i forbedrings- og utviklingsarbeidet Disse punkter har vi med oss som en del av utfordringsbildet som danner grunnlag for våre valg av satsingsområder og strategier de kommende fire årene. I tillegg til ovenstående er det andre områder barneverntjenesten ser byr på utfordringer og muligheter de kommende fire årene. Som følge av en reform i det statlige barnevernet, Bufetat, der de reduserer sine tilbud, forventes kommunene å bygge opp nye tilbud. Samtidig øker betalingssatsene betydelig for kommunene på de tiltak som fremdeles vil ytes av Bufetat. Et eksempel på dette er den kommunale egenbetaling for institusjonsplasser; bare fra 2014 til 2015 vil den øke med sirka pr mnd. pr plass. Det er antydet at dette vil øke ytterligere fremover, men omfanget er ikke nærmere angitt. Når det gjelder fosterhjem er det fremdeles Bufetat som skal rekruttere og lære opp fosterhjem. Kommunens egenandel knyttet til fosterhjem øker. Trenden er at egenandelen årlig øker med 2500 kr månedlig pr barn. Det vil i planperioden bli noen forsøk på at kommuner skal overta ansvaret for rekruttering, opplæring og styring av fosterhjem. Askøy kan bli en av pilotkommunene for dette, men det er ikke endelig avklart. Det er heller ikke avklart om det vil følge midler med et slikt pilotprosjekt. I regjeringens budsjettforslag er det ikke avsatt midler til dette. Kommunen har satt det som er forutsetning for å delta at det følger midler med. Barneverntjenesten vil verken ha kapasitet eller økonomiske rammer til å kunne påta seg oppgaven uten eksterne midler. Samlet merutgifter for kommunen på grunn av økte egenandeler i Bufetat utgjør i 2015 vel 3 millioner. Vi har så godt som full måloppnåelse i.f.t. at alle barn skal ha tiltaks- eller omsorgsplan samt at alle fosterbarn følges opp i.h.t. lovkrav. Utfordringen vi ser er at flere familier har behov for en tettere oppfølging enn det vi klarer og at det er en utfordring å få iverksatt besluttede tiltak innen rimelig tid. Utfordringene er knyttet til kapasitetsproblemer, men også mangel på tiltak; både egenutviklede tiltak og tiltak fra Bufetat. I kommunen som helhet ser vi en stor utfordring i å utvikle egne tiltak for våre innbyggere som trenger noe ekstra fra det offentlige. Vi har ulike veiledningstilbud til foreldre, men kapasiteten er dels for liten, dels mangelfull og dels for lite samordnet. 11 Side95

96 Dette vil være en utfordring i planperioden å få gjort noe med dette. Det er også behov for å utvikle tilbud til barn og unge som trenger et tilrettelagt fritidstilbud der de også kan få hjelp til relasjonsbygging, samhandling og emosjonsregulering. Konseptet Villa Vil har vi arbeidet med i flere år og forsøkt å realisere. Mye arbeid har vært lagt ned over år for å få tiltaket opp å stå, men prosjektets kostnad opp mot kommunes økonomi har gjort det umulig å realisere. Likevel er det fortsatt stort behov for de tjenester som var tenkt i Villa Vil men i løpet av det siste halvannet år har vi erfart at innholdet i Villa Vil konseptet må jobbes med som mer adskilte områder. Opprinnelig inneholdt Villa Vil både bolig for enslige mindreårige flyktninger, institusjonsplass og observasjonsleiligheter for kortere opphold for ungdom eller familier med små barn samt Hjerterommet som skulle være kjernen i oppfølgingen fra familieveiledere i Familieteamet i barneverntjenesten. Gjennom et interkommunalt samarbeid med Husbanken, IMDI, Bufetat og BUP har vi konkludert med at bolig for enslige mindreårige flyktninger ikke skal plasseres i Villa Vil sammen med ungdom som må flyttes ut av hjemmet for en kortere periode. Også andre områder gjør at vi nå tenker litt annerledes i forhold til innholdet i Villa Vil. Blant annet er det veldig usikkert hva Bufetat velger å gjøre med Familie- og barn sentrene. Kapasiteten der har blitt redusert, det har vært snakk om å legge ned tilbudet og samtidig er det andre rapporter som taler for å bevare sentrene. Våre tjenester og eventuelle observasjonsleiligheter for familier med små barn må utvikles i takt med de grep som gjøres i forhold til de regionale Familie- og barn sentre. Når det gjelder oppfølgingen fra familieveiledere som var tenkt i Hjerterommet i Villa Vil så er det fortsatt et stort behov å få egnede lokaliteter til familieoppfølging. Men vi ser at det kan være mye å hente ved å samlokalisere dette sammen med andre tjenester som driver med utvidet familieveiledning som psykologtjenesten, familieveileder i helsesøstertjenesten og helsesøstre i utvidet hjemmebesøk. Det siste som står igjen i Villa Vil konseptet er leiligheter som en type institusjon der ungdom kan være når de av ulike årsaker må ut av hjemmet i en periode. Fremdeles tenker vi derfor at det må jobbes mot at vi selv kan ivareta barn fra år og oppover som trenger kortere opphold utenfor hjemmet. Pr i dag er det vanskelig å få både beredskapshjem og institusjonsplasser, og mange barn i en alt vanskelig situasjon får et for dårlig tilbud. I planperioden er det behov for å utvide kapasiteten i Familieteamet med flere familieterapeuter og miljøterapeuter. Disse må arbeide tett opp med andre veiledere i kommunen. For å styrke innsatsen mot de minste samt forebygge plasseringer er det nødvendig å styrke denne delen av tjenesten. Ved en utvidelse av Familieteamet åpnes det også opp for å realisere et team som kan jobbe aktivt inn i familier i forbindelse med akutte kriser av ulik karakter. Vi må arbeide for å videreutvikle den fleksibilitet som barneverntjenesten har fått gjennom utvidet åpningstid til også å se på løsninger som innebærer mulighet for familieveiledning og miljøterapeutisk oppfølging i helger. Dette vil kunne være første skritt for å styrke tilbudet til småbarns familier med vansker knyttet til samspill, emosjonsregulering og / eller sosiale utviklingsforstyrrelser. Fra september 2014 fikk kommunen på plass en akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid. Barneverntjenesten sin vurdering er at vi med dette tilbudet langt på vei dekker behovet for beredskap utenfor ordinær arbeidstid. I helger og høytider har vi fremdeles et samarbeid med Bergen kommune om barnevernsvakt. 12 Side96

97 I den kommende planperioden må det avklares om samarbeidet med Bergen om barnevernsvakt på helg og høytid skal fortsette eller om Askøy skal inngå en avtale om samarbeid med Sotrakommunene. Utenom barnevernvakt er akutthåndtering i sin helhet en utfordring. Én ting er barnevernvakten som er på plass, men gode tiltak i akutte faser er en utfordring. Vi mangler kapasitet i gode tiltak til familier, beredskapshjem, fosterhjem og institusjonsplasser. Og som beskrevet over er det behov for en lokal løsning for håndtering av akuttplasseringer for ungdom. I en beskrivelse av utfordringsbildet slik barneverntjenesten ser det må det også nevnes at det nylig har blitt publisert tall fra SSB som viser at antall personer som lever under fattigdomsgrensen øker på Askøy. Selv om tallene ikke er dramatiske vet vi ut fra erfaring at det å vokse opp i ressursfattige familier øker risikoen for skjevutvikling hos barn. Barneverntjenesten må derfor være forberedt på, aleine og sammen med andre, å møte denne utfordringen i årene som kommer. 13 Side97

98 3.3 Psykologtjenesten Status Psykologtjenesten mottar årlig henvisninger på mellom klientsaker. Ca. 75% av disse er barn og unge, mens resten er fordelt mellom unge voksne (18-30 år) og eldre over 65 år. Selv om tjenesten primært gir et korttidstilbud, får noen barn med spesielle utfordringer oppfølging i flere perioder og over lenger tid. Vanskene varierer fra mer avgrensede psykiske vansker, som for eksempel situasjonsutløste livsbelastninger, til alvorlig psykopatologi kombinert med somatisk lidelse. Den vanligste henvendelsen er vansker knyttet til angst og depresjon. Psykologtjenesten har nå fem psykologer, tre som arbeider med barn, en med unge voksne og en med eldre. Denne bemanningen gir et godt grunnlag for å gi et fullverdig lavterskel-psykologtilbud til barn, unge og eldre i Askøy Kommune. jenesten kan i perioder ha noe ventetid, men bestreber seg på å kunne igangsette saker innen en måned etter at den er mottatt. Det er et godt faglig fellesskap i tjenesten med fokus på faglig utvikling og kvalitetssikring. Psykologtjenesten er en etterspurt tjeneste som får mange henvendelser og gode tilbakemeldinger. En viktig forutsetning for Psykologtjenesten, siden denne ble opprettet som egen tjeneste i 1996, er at de ansatte skal fordele arbeidet vårt mellom direkte pasientarbeid og foreldrekontakt og ulike former for forebyggende arbeid. Psykologene deltar derfor i ulike systemrettede grupper, som konsultasjonsteam for risikoutsatte barn, opplæringsteam for barnehagene, konsultasjonsteam for vold og seksuelle overgrep, ungdomshelsetjenesten, Ungsats, tverrfaglig team i sykehjem, samarbeidsfora med spesialisthelsetjenesten. I tillegg driver vi intern og ekstern undervisning, veiledning, planverksarbeid, utvikling av kommunale tiltak og foreldreveiledning, for å nevne noe Utfordringer og muligheter En av utfordringene er å unngå ventelister, slik at Psykologtjenesten i ordets rette forstand er et lavterskeltilbud, lett tilgjengelig og med kort ventetid. En annen utfordring er at tjenesten opplever en økende forventning til at kommunen skal gi tilbud til en mer sammensatt og kompleks gruppe enn tidligere, da Barne- og ungdomspsykiatrien og de distrikts psykiatriske sentre har innsnevret tilbudene sine. Dette gjør at tjenesten i større grad enn før kommer i kontakt med pasienter med komplekse og sammensatte lidelser, som har behov for oppfølging langt ut over de rammene vi i utgangspunktet kan tilby. Psykologtjenesten er per i dag med på mye systemarbeid i kommunen, men likevel er det her potensiale for å gjøre mer. Dette gjelder for eksempel formidling av kunnskap til andre som jobber med barn og unge, gjennom undervisning og veiledning. Det kunne også vært gjennom involvering i befolkningsrettede tiltak, og da spesielt på planleggingsnivå. Generelt kunne vi sett for oss større samarbeid med folkehelsekoordinatoren og frisklivssentralen. Psykologer innehar forsknings- og 14 Side98

99 erfaringsbasert kompetanse, som kommunen i større grad bør ta i bruk ved iverksettelse av tiltak og nye programmer. 15 Side99

100 3.4 Flyktningtjenesten Status Askøy Kommune har bosatt flyktninger siden Bosetting skjer på grunnlag av kommunestyrevedtak. De senere årene har kommunen bosatt 25 flyktninger årlig hvor av 3 er enslige mindreårige flyktninger. Bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger håndteres av et eget barnevernstiltak; Grønebrekka Bofellesskap. Flyktningtjenesten har ansvar for å bosette 22 personer årlig. I tillegg bistår vi i saker hvor flyktninger får familiegjenforening innen den perioden kommunen mottar integreringstilskudd for herboende Bosatt fra mottak * Overføringsflyktninger Familiegjenforente *1 person overføres og bosettes i Total i personer. På grunn av endring i regelverk for familiegjenforening opplever flyktningtjenesten at det er en nedgang i personer som fyller vilkårene og får familiegjenforening. I 2013 og 2014 har bosetting gått bra. Kommunen har hatt tilstrekkelig tilgang på boliger. Det ble i 2014 gjort grep for å få større sirkulasjon i den eksisterende boligmassen. Det var dermed en nedgang av kjøp av nye boliger til flyktninger i 2014 i motsetning til foregående år. Flyktningtjenestens andre hovedoppgave er tilrettelegging og oppfølging av kommunens introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Askøy kommune tilbyr kun introduksjonsprogram til personer som kommer inn under introduksjonslovens 2 og har rett og plikt på introduksjonsprogram. Regjeringens måltall for introduksjonsordningen er at 55 % av deltakerne som avsluttes i introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning etter endt program. Askøy Kommune har et måltall om at 70 % eller flere skal over i arbeid og utdanning etter endt program. For å styrke den enkelte deltakers mulighet for overgang til arbeid og utdanning har det i større grad blitt åpnet opp for bruk av år 3 for dem med et reelt behov for ytterligere kvalifisering. I 2014 fikk 9 deltakere tilbud om utvidet tid i introduksjonsprogram. I 2014 vedtok kommunestyret ny handlingsplan for integrering av flyktninger i kommunen. Planen gjelder for perioden 2014 til og med Utarbeidelse av planen har vært et samarbeid mellom kommunens voksenopplæring, rådgiver fagavdeling skole, kulturmedarbeider for flyktninger, barnevernstjenesten ved Grønebrekka Bofellesskap, helsesøster for flyktninger, rådgiver fagavdeling barnehage og flyktningtjenesten. I tillegg har det vært involvert to brukerrepresentanter i planarbeidet. Planen har et sterkt tverrfaglig fokus. Det er bred enighet i kommunen om at skal man lykkes enda bedre med integreringsarbeidet må kommunen tenke tverrfaglig og helhetlig rettet mot brukergruppen. Et av hovedmålene i planen er å få samlokalisert tjenestene som er særlig rettet mot flyktninger i et felles senter. 16 Side100

101 3.4.2 Utfordringer og muligheter I arbeidet med integrering av flyktninger står kommunen overfor ulike utfordringer. For flyktningtjenesten er hovedutfordringene knyttet til hvordan kommunen lykkes med integreringsarbeidet. Alle deltakere i introduksjonsprogram skal ha individuelt tilrettelagt program. Dette er utfordrende fordi vi ikke har et variert nok tiltaksapparat. Alle deltakere skal ha program på fulltid og heltid. På grunn av manglende tiltak er det i enkelt saker utfordrende å tilby program i 37,5 klokketimer pr uke. En utfordring er å tilrettelegge introduksjonsprogram for den enkelte deltaker slik at de blir kvalifisert for utdanning eller arbeid i løpet av programperioden. Her spiller ulike faktorer inn, blant annet tidligere utdanningsnivå, helseproblematikk m.m. Allerede i dag ser flyktningtjenesten en del utfordringer knyttet til integreringsarbeidet som vi tenker kan forsterkes i framtiden. Vi opplever at personene som blir bosatt i dag i større grad enn tidligere har sammensatte problemer som krever tettere, tverrfaglige og helhetlige tjenester. Utviklingen har sammenheng med innstramminger i asylpolitikken til Norge. Flyktningtjenesten og Askøy Kommune vil derfor møte utfordringer i forhold til å lykkes med integreringsarbeidet. Innenfor dagens rammer finnes det muligheter. Ved å se på organisering av tjenester vil det være muligheter for flyktningtjenesten å videreutvikle tjenestetilbudet gitt til flyktninger i samarbeid med andre kommunale tjenester. Et eksempel er samarbeidet Flyktningtjenesten har hatt med fagavdeling skole for å utvikle tiltaket «språksprell». 17 Side101

102 3.5 Pedagogisk psykologisk tjeneste Status De siste fire årene har saksmengden blitt redusert, fra 791 saker i 2011 til 352 saker i Dette er blant annet et uttrykk for tjenestens pågående interne utviklingsarbeid og samarbeid med skole og barnehage, om å dreie fokus fra ensidig individarbeid til mer systemrettet innsats, noe som er i tråd med Opplæringslov og nasjonale føringer. PPT har vært opptatt av å støtte skolen i håndtering av individbehov via tilpasset opplæring, og vi har bidratt i denne sammenheng å redusere skolens spesialundervisingsbehov fra 9,3 % i 2010 til 6,1 % i Henvisninger til PPT gjelder i stor grad barn og unge med komplekse, sammensatte vansker, psykiske vansker og atferdsvansker. Dette er noe som har endret seg gradvis over tid. Parallelt med redusert antall henvisninger, ser vi økt grad av henvist kompleks og sammensatt problematikk. 600 Fig 3. Antall saker fra Fig 4. Saksbehandlingstid fra desember desember PPT har det siste året fulgt saksbehandlingstiden tett ved hjelp av ansattes månedlig rapportering, gjennom kontorets «Lean-inspirerte» prosess. Slik har den enkelte saksbehandler fått oversikt og innsikt i eget og kontorets samlede utfordringer. Siste 18 Side102

103 året har PPT redusert sin saksbehandlingstid betydelig ut fra tilgjengelig kapasitet, men saksbehandlingstiden er likevel nærmere 7 måneder. PPT består av 11,6 årsverk. Tjenesten består av to team. Barnehageteamet består av 3 årsverk og skoleteam av 6,6 årsverk. Barnehageteam har ansvar for oppfølging av 28 barnehager. Skoleteam har ansvar for oppfølging av 17 skoler. Teamene er tverrfaglig sammensatt og hvert team består av logoped, psykolog(er) og spesialpedagog(er) Kontorets ansatte har i tillegg til solid og langvarig utdanningsbakgrunn innenfor ulike områder erfaring fra blant annet barnehage, skole, ulike PP-tjenester, spesialisthelsetjenesten, habiliteringstjenesten og det spesialpedagogiske støttesystem Utfordringer og muligheter Den største utfordringen i PPT er knyttet til kapasitet, på grunn av relativt lav bemanning. Kontoret har over en 2-årsperiode arbeidet med effektivisering av eget saksbehandlingsarbeid, med mål om raskere håndtering og mer effektiv gjennomstrømning av saker. Vi har gjennom dette arbeidet oppnådd redusert saksbehandlingstid, og henvisning saker som vurderes som nødvendig for tjenesten å arbeide med, men likevel opplever vi utfordringer med å opprettholde den saksbehandlingstid som vi i dag har opparbeidet. Saksbehandlingstid er 1-3 måneder og dette brytes kontinuerlig med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som er redusert men som fortsatt ligger på 8 måneder. En utfordring for tjenesten er også å utvikle og vedlikeholde kontakten med skole og barnehage og kunne svare positivt på behovet for veiledning i skole og barnehage, både i forhold til individ og systemsaker. PPT opplever fortsatt disse utfordringer, til tross for Deloittes gjennomgang av tilpasset opplæring og spesialundervisning i Askøy kommune, 2013 som la frem en konklusjon som kommunestyret sluttet seg til med henblikk på å Sørge for at vedtak om spesialundervisning fattes innen rimelig tid og innføre tiltak for å sikre at organiseringen av PPT er i samsvar med loven, med tanke på muligheten for å kunne fullføre sakkyndige vurderinger innen rimelig tid, samt styrke PPT sitt systemarbeid overfor skolene. PPT har jobbet hardt og systematisk med ovenstående men det er vanskelig å få til ønskede resultat innen gjeldende rammer. PPT ønsker å snu fokus fra individ til system og ansatte deltar i en rekke systemrettede tiltak og team som eksempelvis fastkontaktordning for skoler og barnehager, ressursteam og ulike konsultasjonsteam og tverrfaglige prosjekter i kommunen og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som Statped Vest og Barne- og ungdomspsykiatrien. 19 Side103

104 Over tid ønsker PPT å ta initiativet til opprettelse av tverrfaglige nettverk/veiledningsteam i samarbeid med andre hjelpetjenester i kommunen. Ambisjonen er å kunne veilede skolen og barnehagen mht. oppfølging av enkeltbarn, i tillegg til å kunne bidra til utvikling av skoler og barnehager. Tjenesten vurderer dette som et viktig helsefremmende bidrag, jfr. Folkehelseinstituttet som anser utvikling av kvalitetsbarnehager og kvalitetsskoler som et av de mest effektive folkehelsefremmende tiltak. 20 Side104

105 3.6 Det felles utfordringsbilde I det foregående har hver tjeneste beskrevet status for egen tjeneste og pekt på utfordringer og muligheter slik situasjonen ser ut i dag. På tvers av tjenestene kan vi oppsummere et felles utfordringsbilde som ligger til grunn for våre målsettinger og strategier de kommende fire årene. Følgende punkter er noen av de mest sentrale utfordringer for våre tjenester. Kapasitet i tjenestene o Kapasiteten knyttet til bemanning er en utfordring, særlig i PPT, skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten. Dette får konsekvenser for ventetid på tjenester, saksbehandlingstid og muligheten til å gjennomføre lovpålagte oppgaver i tråd med nasjonale føringer. Prioritere forebygging, tidlig innsats og lavterskeltilbud o Med press på tjenestene oppleves det som en utfordring å prioritere ressurser til forebygging og tidlig innsats. Det er nødvendig med en prioriteringsdebatt, både politisk og administrativ, som gjør det mulig å prioritere det forebyggende arbeidet også når det er stort behov for innsatser mot barn og familier som har utviklet vansker eller sykdom. Tjenestelokaler og lokalisering o Våre tjenester ser en utfordring med en ganske spredt lokalisering. Dette gjelder spesielt de ulike tjenester som tilbyr tettere familieoppfølging og det gjelder oppdelingen av helsestasjonstjenesten på fire helsestasjoner. Overføring av statlige oppgaver o Tjenestene opplever en overføring av oppgaver fra statlig nivå. Dette skyldes vedtatte målsettinger i eksempelvis Samhandlingsreformen, men det skyldes også mer skjulte reformer som overføringen av oppgaver fra Bufetat. Denne forskyvningen gjør også at noen av våre tjenester som i utgangspunktet er lavterskeltilbud for de som ikke skal få oppfølging i spesialisthelsetjenesten i større og større grad må overta oppfølging av barn og familier med komplekse og omfattende behov som ikke lenger kan beskrives som lavterskel oppfølging. Ekskludering og barnefattigdom o Tjenestene ser et felles utfordringsbilde som gjør at vi må ha fokus på inkludering av barn og ungdom for å hindre ekskludering som følge av barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom. Akutt- og krisehåndtering o Vi har utfordringer i vår håndtering av akutte situasjoner. Det gjelder for eksempel behovet for en midlertidig plassering av ungdom i Askøy kommune når ungdom på kort varsel ikke kan bo i hjemmet. Det gjelder også behovet for å videreutvikle innsatsen for familier i akutte kriser, både innenfor barnevernet sitt felt men også den helhetlige krisehåndtering når barn og familier er involvert. Familieveiledning og oppfølging o Vi trenger bedre kapasitet og en variert og fleksibel tiltakskjede. Det gjelder eksempelvis innsatser for familier med barn i barneskolealder, innvandrerfamilier og et utvidet og bedre koordinert tilbud når det gjelder innsats og veiledning i familier. En utfordring er også å ta i bruk forskningsbaserte metoder og programmer som er vedtatt og koordinert i et 21 Side105

106 samarbeid mellom flere tjenester over tid. Inkludering av innvandrerfamilier o Dette er et område der vi må ha fokus spesielt mot barnefamiliene. Noen av utfordringene disse familien har er knyttet til oppdragerstil, overhyppighet av psykiske helseproblemer og traumer og manglende inkludering i lokalmiljø. Helhetlig og koordinert oppfølging o Det er en utfordring å opprettholde og videreutvikle samhandlingen rundt enkeltbarn og familier, slik at de får helhetlig og koordinert hjelp. Ressurser i familie og nettverk o I nettverket rundt barn og familier er det ofte ressurser som ikke er aktivert godt nok. En utfordring vil være å utvikle tiltak som bygger opp ressursene og mestringen i barnet selv, familien og i nettverket rundt familien. 22 Side106

107 4 VISJON OG VERDIER Askøy kommunes felles, overordnede visjon er: «Tett på utviklingen, tett på menneskene» I tillegg har kommunen fire felles verdier RAUS INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT Tjenestene i Barn og familie har denne visjon og disse verdier som et fundament for videre drift og utvikling. Det er viktige verdier som skal prege våre tjenester og vårt møte med barn, familier og samarbeidspartnere. Verdiene egner seg svert godt som grunnlag for refleksjoner og drøftinger i arbeidet med å videreutvikle tjenestene våre. 5 SATSINGSOMRÅDER Tjenestene sitt nedslagsfelt er forskjellig og spenner fra det helt primærforebyggende folkehelsearbeidet med befolkningsrettede tiltak som vaksiner, undersøkelser og veiledning på helsestasjon til de målrettede og individuelle tiltakene for barn og familier som har utviklet alvorlige vansker eller er i risiko for å gjøre det. I tillegg er tjenestene forskjellige i forhold til hvilken arena og målgruppe de primært retter seg mot. Noen har sitt hovedfokus på barnet og familien, mens andre har sitt hovedoppdrag knyttet til de arenaer der barn og unge oppholder seg som barnehager og skoler. Til sammen gir dette et komplekst bilde og et behov for å ha definerte satsingsområder, strategier og tiltak innenfor hele dette spekter. På bakgrunn av dette er det pekt ut 6 satsingsområder for den kommende planperioden. Til hvert satsingsområde er det beskrevet en overordnet målsetting og et antall strategier som det skal jobbes med for å realisere målsettingen. I handlingsdelen er det knyttet konkrete tiltak til disse målsettinger og strategier. 5.1 Satsingsområdet «Forebygging og tidlig innsats» Tjenester for barn og familier må ha en tydelig satsing og prioritering av forebyggende arbeid og tidlig innsats. Forebygging reduserer faren for at barn og ungdom opplever skadelige oppvekstsvilkår, og tidlig innsats reduserer faren for videre negativ utvikling. Vi vet at dette lønner seg i det lange løp, både for det enkelte barn og i et samfunnsmessig perspektiv. Målsettingen er: «Vi skal oppdage problemutvikling så tidlig som mulig for å kunne forebygge eller minske en negativ utvikling hos det enkelte barn og familie». For å lykkes med dette ønsker vi å forankre fire strategier: Det primærforebyggende arbeidet o Med fokus på de befolkningsrettede tiltakene som når ut til alle barn, alle ungdommer og alle familier. Det er ved å satse på dette området at vi bidrar til 23 Side107

108 at innbyggerne i Askøy; barn, unge og familier selv kan styrke sin fysiske og psykiske helse og utvikling. De minste barn (0-6 år) o Modellkommuneforsøket fikk gode resultat innen samhandling og helhetlig oppfølging. I planperioden må vi fortsatt våge å prioritere ressurser og innsats mot de minste barn og deres foreldre. Vi skal videreutvikle høy kompetanse og et solid tiltaksapparat til de minste barn i risiko og de minste barn som pårørende. Tidlig innsats uansett alder o Ikke alle utfordringer og vansker oppstår i tidlig alder. Kriser og utfordringer kan oppstå når som helst og vi må ha som mål og komme så tidlig som mulig inn med hjelp og koordinert innsats når vansker utvikler seg uansett alder. Målet må være å gripe inn overfor et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet avhjelpes eller blir redusert med begrenset innsats. Kompetanseheving og samarbeid mot barnehager og skoler o For tjenestene i barn og familie er det avgjørende å ha et tett samarbeid med barnehager og skoler. Det er her mye av den forebyggende innsatsen skjer og våre tjenester må ha en bevisst prioritering av samarbeid og innsats inn mot disse arenaer. 5.2 Satsingsområdet «Helhetlige tjenester» Det er et viktig satsingsområde å utvikle bedre samhandling og mer helhetlige tjenester; både på systemnivå og i oppfølgingen av enkeltbarn og familier. Målsettingen er: «Vi skal ha helhetlige og sammenhengende tjenester der barn og familier opplever sammenheng og forutsigbarhet». For å lykkes med dette ønsker vi å forankre to strategier: Samlokalisering o Samlokalisering av tjenestene vil føre til bedre effektivitet og samhandling mellom tjenester og fagfolk. På den måten vil vi kunne gi et mer helhetlig tilbud, og foreldre/barn vil i større grad oppleve å ha ett sted å henvende seg. Videreutvikle samhandling og helhetlig oppfølging o Når det gjelder samhandling og helhetlig oppfølging ser vi et særlig utviklingspotensial i koordinering rundt familier der flere tjenester er inne med tiltak samtidig samt saker der ansvar for oppfølging og tilbud er uklart og barnet eller familien står i fare for å falle mellom flere stoler. 5.3 Satsingsområdet «Mestring» Dette satsingsområdet er med for å ha en tydeligere prioritering mot å utvikle innsatser som styrker mestringen hos barnet, ungdommen, familien og nettverket selv. Våre tjenester vil alltid være profesjonelle bidragsytere og hjelpere med begrenset kapasitet i forhold til å dekke alle behov i spennet mellom forebygging og håndtering av konkrete vansker. Om vi klarer å bygge opp mestring i og rundt barn vil det bidra til å styrke ressurser i familien selv. Målsettingen er: «Vi skal bidra til at barn, ungdom og familier opplever mestring». For å lykkes med dette ønsker vi å forankre tre strategier: 24 Side108

109 Utvikle tiltak som vitaliserer nettverket rundt familien o I høyere grad ta i bruk og systematisk anvende metoder som involverer og mobiliserer nettverket rundt et barn, ungdom eller familie. Utvikle tiltak som gir mestring gjennom aktivitet og fritid o Vi ser at mye oppfølging som gis av hjelpetjenestene naturlig nok handler om å avdekke og jobbe med vansker. Samtidig ser vi at det å bidra til å skape positivt innhold i et barn eller ungdoms liv er helt avgjørende parallelt med en hjelpeinnsats. I dag kommer vi til kort fordi vi ikke har nok tilbud og kapasitet som dekker dette behovet. Styrke det helhetlige arbeidet med foreldreveiledning o Som beskrevet over er noe av det viktigste vi gjør for å hjelpe barn og unge å styrke foreldrene i deres rolle. Vi skal utnytte de arenaer der vi møter foreldre slik at de tar i bruk og får styrket egen kompetanse. Det betyr at våre tjenester må bidra til høy kompetanse i alle primærtjenester som møter foreldre slik at støtte og veiledning kan gis på lavest mulig nivå. Samtidig må vi sikre at vårt tiltaksapparat på utvidet foreldreveiledning er helhetlig, koordinert og dekkende i forhold til de behov som finnes blant foreldre på Askøy. 5.4 Satsingsområdet «Inkludering og mangfold» Askøy er blitt et flerkulturelt samfunn, med tilflyttere fra hele verden. Videre er det mange uansett etnisitet som på ulik vis har særlige personlige forutsetninger. Våre tjenester skal gjøre sitt for å bidra til et positivt, mangfoldig samfunn der barn, unge og familier opplever å bli inkludert. Målsettingen er: «Vi skal ha tjenester og tiltak som bidrar til inkludering og mangfold i Askøy-samfunnet». For å lykkes med dette ønsker vi å forankre fire strategier: Minske barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom o Vi skal i denne planperioden videreutvikle våre tiltak mot barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom. Bidra til at barn med diagnose og deres familie får et tilgjengelig og likeverdig tilbud o Vi har identifisert utfordringer og svikt knyttet til oppfølgingen av familier med barn med diagnose. Utfordringene er knyttet til god koordinering og til veiledning knyttet til foreldrerollen i disse familier. Disse områdene må vi jobbe videre med i denne planperioden. God inkludering og integrering av flyktninge- og innvandrerfamilier o Arbeidet med integrering av flyktninger er forankret og konkretisert i «Handlingsplan for integrering av flyktninger» som ble vedtatt i Noe av det viktigste å forankre i denne planen er å: Styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv Øke deltakelsen i fritidsaktiviteter og kulturliv Arbeidet med bedre foreldreveiledning til innvandrere og flyktninger. Styrke innsatser mot mobbing og ekskludering o I det kommunale SLT arbeidet (samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) er det pekt på at noen av de største utfordringer i ungdomsmiljøet er knyttet til elevene sitt psykososiale miljø og 25 Side109

110 til konflikter som utspiller seg som mobbing og konflikter og trakassering på nett. Disse konfliktene har ofte sitt opphav allerede i barneskolen og vi ønsker at våre tjenester skal være med å utvikle en god innsats for å forebygge og håndtere disse utfordringer og tendenser. 5.5 Satsingsområdet «Håndtering av akutte hendelser» En del familier og barn/ungdom havner i akutte kriser. Vi ser at våre tjenester må bidra til et godt kommunalt system for håndtering av akutte hendelser som involverer barn og familier. Målsettingen er: «Vi skal utvikle tjenestetilbudet til bedre å kunne håndtere kriser hos barn, unge og familier». Dette vil vi jobbe med gjennom to strategier: Tilgjengelig tjenesteapparat ved akutte kriser o Dette handler om å ha tydelige rutiner og et tilgjengelig tilbud når kriser inntreffer. Både i den helt akutte fasen, men også på litt lenger sikt i form av å ha tydelige rutiner og ansvarsfordeling samt et apparat som ved behov kan settes inn og jobbe tett opp mot ungdommen eller familien i krise. Beholde ungdom i krise lokalt o Vi ser at vi har måttet foreta uheldige akutte plasseringer av ungdom ulike steder i landet. Vi må ha en strategi for å utvikle et lokalt tilbud for disse ungdommer i en akutt fase slik at de kan bli værende på Askøy mens behov og muligheter utredes. Dette for at barn og ungdom fortsatt skal kunne gå på sin skole, delta i sine fritidsaktiviteter og opprettholde kontakt med nettverk og familie selv om de av ulike grunner må ut av hjemmet for en periode. 5.6 Satsingsområdet «Kontinuerlig kunnskaps- og kvalitetsutvikling» Tjenester for barn og familier skal være kunnskaps- og kvalitetsorienterte. Tjenestene skal være oppdatert på faglig kunnskap, nasjonale føringer og samfunnsmessig utvikling. Målsettingen er: «Vi skal ha et kontinuerlig fokus på kunnskaps- og kvalitetsutvikling i tjenestene». Dette skal vi jobbe med gjennom tre strategier: Ta i bruk og videreutvikle gode IKT verktøy o Vi må videreutvikle de verktøy vi har i form av kvalitetssystem og fagsystemer og benytte de muligheter som ligger i disse systemer for effektivisering og forbedring av tjenestene. Denne strategien handler også om å ta i bruk ny teknologi i arbeidet og kommunikasjonen med barn og familier. Kontinuerlig forbedringsarbeid og brukermedvirkning i forbedringsarbeidet o Vi skal kontinuerlig ha fokus på å utvikle og forbedre våre arbeidsprosesser og ha god kontroll der det er fare for svikt i våre tjenester. Vi skal utvikle en systematikk på å innhente brukererfaringer og benytte disse i forbedringsarbeidet. 26 Side110

111 Kontinuerlig kompetanseutvikling og involvering i forskning og utvikling o Vi må kontinuerlig utvikle et høyt kompetansenivå i våre tjenester og holde oss oppdatert på den nyeste kunnskapen og forskningen for kontinuerlig å jobbe mot at våre tjenester og tiltak er i tråd med den oppdaterte kunnskapen på våre felter. Samtidig må vi aktivt henge oss på utviklingsprosjekter i samarbeid med forskjellige utviklings- og forskningsmiljøer. 27 Side111

112 5.7 Samlet oversikt over satsingsområder og strategier Samlet sett har temaplan for Barn og familie 6 satsingsområder som vi ønsker å jobbe med gjennom 18 strategier. Satsingsområde Målsetting Strategier Forebygging og tidlig innsats Vi skal oppdage problemutvikling så tidlig som mulig for å kunne forebygge eller minske en negativ utvikling hos det enkelte barn og familie Det primærforebyggende arbeidet De minste barn (0-6 år) Tidlig innsats uansett alder Helhetlige tjenester Mestring Inkludering og mangfold Vi skal ha helhetlige og sammenhengende tjenester der barn og familier opplever sammenheng og forutsigbarhet Vi skal bidra til at barn, ungdom og familier opplever mestring Vi skal ha tjenester og tiltak som bidrar til inkludering og mangfold i Askøy samfunnet Kompetanseheving og samarbeid mot barnehager og skoler Samlokalisering Videreutvikle samhandling og helhetlig oppfølging Utvikle tiltak som vitaliserer nettverket rundt familien Utvikle tiltak som gir mestring gjennom aktivitet og fritid Styrke det helhetlige arbeidet med foreldreveiledning Minske barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom Bidra til at barn med diagnose og deres familie får et tilgjengelig og likeverdig tilbud God inkludering og integrering av flyktninge- og innvandrerfamilier Styrke innsatser mot mobbing og ekskludering Håndtering av akutte hendelser Kunnskaps- og kvalitetsutvikling Vi skal utvikle tjenestetilbudet til bedre å kunne forebygge og håndtere akutte kriser hos barn, unge og familier Vi skal ha et kontinuerlig fokus på kunnskaps- og kvalitetsutvikling i tjenestene Tilgjengelig tjenesteapparat ved akutte kriser Beholde ungdom i krise lokalt Ta i bruk og videreutvikle gode IKT verktøy Kontinuerlig forbedringsarbeid og brukermedvirkning i forbedringsarbeidet Kontinuerlig kompetanseutvikling og involvering i forskning og utvikling 28 Side112

113 Handlingsdel til Temaplan Barn og familie Side113