«Den gode død i sykehjem»

Like dokumenter
Palliasjon en innføring i omsorg ved livets slutt. Liv Wergeland Sørbye, professor Diakonhjemmet høgskole

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune


Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Depresjonsbehandling i sykehjem

Skrøpelige syke eldre

INTRAVENØSE SYKEHJEM. Fra tanke til handling. STHF: Lisbeth Østby

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

HELSENETTVERK LISTER

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Den viktige hjemmetiden

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Telefonrådgivning på legevakt

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Livet på Hospice Stabekk...

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Borte bra hjemme best. Om våre møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne i livets sluttfase

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

SAMHANDLINGSREFORMEN Kommunale døgnplasser øyeblikkelig hjelp STATUS HSO

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Omsorg i livets siste fase.

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Behandling når livet nærmer seg slutten

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

KOLS-behandling på avstand

Attakkforløp HUS

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Transkript:

«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544

Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i egen bolig. Offentlige publikasjoner og fagrapporter samt nordiske forskningsartikler relatert til palliativ omsorg er relatert til sykehuspasienter

Tabell 1.Andel kreft dødsfall vs. andre årsaker etter dødssted, Norge totalt. 2006-2010. (Agenda Kaupang 2012 kilde SSB). Diagnoser Hjemme/ Sykehjem Sykehus Totalt Utenfor institusjon Kreft 12% 40% 48% 100% Ikke kreft 22% 44% 34% 100% Totalt 19% 43% 38% 100%

Utvalg av kommuner Vi ønsket å lære mer om forventede dødsfall, og valgte andel kreftpasienter som over en femårsperiode hadde dødd hjemme. Vi valgte tre kommuner med en andel < 10 % hjemmedød og tre kommuner med > 20 % hjemmedød. (Kvam, Kristiansand og Stjørdal vs. Eidsvold, Ski og Bærum)

Metode (sykehjem, N=70) Sykehjem i de utvalgte kommunene ble kontaktet. Ledelsen fikk skriftlig og muntlig informasjon. Kort etter et dødsfall (1.03.12-31.05.12) ble en sykepleier intervjuet pr. telefon (det internasjonale vurderingsskjemaet for palliativ omsorg RAI-PC (www.interrai,org).

The RAI-PC An Assessment Instrument for Palliative Care in all settings Generell informasjon Sosialt nettverk Smerter og andre symptom Kognitiv evne og kommunikasjon Stemningsleie Funksjonsstatus (ADL) Spesielle ønsker Åndelige behov Formelle tjenester/ omsorgsbehov Selve dødsøyeblikket 6

Diagnose: Innleggelse i sykehjem Innleggelsesdiagnose vs dødsårsak Innleggel se % Dødsårsa k % Alzheimer/annen demens 51 17 Hjertesvikt 24 23 Lungebetennelse 19 27 Slag 17 6 Kreft 14 13 KOLS 9 4 Hoftebrudd? 7

Figur 1. Botid i sykehjem

Figur 2. Forventet dødsøyeblikk

Utskrivningsklar? M, ca 90 år (0 mnd).pasienten ble overført fra sykehus til sykehjemmet i ambulanse med diagnosen hjertesvikt og lungebetennelse. Pleieren mente at aldri skulle vært overført, han døde noen timer senere av hjerteinfarkt.

Døde i sykehus K, ca 90 år (1 mnd) Pasienten hadde svelgvansker etter hjerneslag. Hun fikk så aspirasjonspneumoni og ble innlagt i sykehus, hvor hun døde kort tid senere.

Pneumoni K, ca100 år, (0 mnd) Hun kom fra sykehus og levde bare tre dager etter at hun kom til sykehjemmet. Hun knep munnen sammen, ville ikke ha mat eller antibiotika. Pasienten sovnet stille inn hun var rolig og smertefri.

Hva med evt. medisiner jus? K, ca. 90 år, 80 mnd. Hun fikk antibiotika for sin lungebetennelse. Hun hadde problemer med å svelge, selv om tablettene ble knust. Sykepleieren spurte sønnen, som var blitt tilkalt, hva han ønsket at de skulle gjøre. Sønnen svarte «Bare at mor ikke skal ha smerter.» Sykepleieren ringte Legevakten og fikk forordnet morfin. Sykepleieren fortalte i intervjuet at det burde vært unødvendig og ringt legevakten for å få morfin. Sykehjemmet skulle hatt det i beredskap.

Lårhalsbrudd II Mann ca. 80 år, han hadde bodd ni år i sykehjem. Han hadde et sammensatt sykdomsbilde. Han deltok hver dag på alle måltider i spisestua inntil han brakk lårhalsen. Han lå to uker i sykehus for så å komme tilbake til sykehjemmet. Han kom seg aldri etter sykehusoppholdet og fikk en lungebetennelse og ble akutt svært dårlig. Han ble innlagt i sykehus med ambulanse som øyeblikkelig hjelp. Tilsynslegen var ikke til stede, så sykepleierne våget ikke vente på medisinsk faglig bistand. Han ble så liggende ca. 1 uke før han døde på sykehuset.

Kreft I Mann ca. 65 år, han hadde ikke oppsøkt lege for sine plager og da han til sist fikk diagnosen hjernetumor med spredning, var det ingen livsforlengende behandling å tilby. Han ble overført til sykehjem, men ville ikke ta i mot noe hjelp. Han benektet at han var syk. Han ønsket bare å få være i fred. «Alt var bra», sa han «han hadde ingen smerter.» Pasienten var oppe til dagen før han døde. han reiste seg opp, selv om beina ikke kunne bære han, var svimmel. Han var svært avmagret. Han spiste vanlig kost men fikk i seg lite, men fikk i seg drikke.

Kreft I forts. En uke før han døde spurte sykepleier om han hadde vondt noen steder. Da svarte han "Ja, i hele kroppen". Han ville ikke ha smertestillende, men var glad for morfinplaster. Han tok også imot hostestillende. Den dagen han døde gikk han ogspå morfininjeksjon. Etter tre uker i sykehjem død pasienten stille og rolig.

Tabell. Ulike plager og symptomer. N=70 Ulike plager % Tretthet (fatigue) 62 Tørr munn 59 Smerter 57 Tungpustenhet 41 Angst og uro 39 Vansker med å hoste opp seigt slim 33

Siste tre levedøgn. 85+, sykehjem(n=48) og sykehus (N=89)

Siste tre levedøgn 2012 Karakteristika Kreft Andre diagnoser Sykdomsdiagnose 1 14% 86% Alder Mn (Sd) 81 (8,7) år 88 (9,2) år Kvinner 30% 72% Liggetid Mn (Sd) 1,2 (2,6) år 2,7 (3,1) år Alzheimers eller annen demens 10% 58% Fall siste 30 dager 10% 7% Perifere ødemer 20% 19% Trykksår - 20% Åndenød 40% 41% Fatique 70% 61% KMI 3 (< 20,5kg/m 2 ) 33% 63% Dehydrert 60% 48% Morfin scopolamin s.c. 70% 45%

Underernært, men gammel og mett av dage

Tabell 4: Kroppsmasseindeks som illustrerer ernæringsstatus. N=49. Angitt i prosent.

Figur 6 4 Siste tre levedøgn. Ulike symptomer i sykehjem, 85+ (N = 48) og sykehus (N = 89) 90% 89% 80% 70% 67% 71% 63% 66% 78% 66% 60% 52% 50% 40% 40% Sykehjem Sykehus 30% 27% 27% 20% 17% 10% 0% Tretthet Smerter Tørrmunn Åndenød Seigt slim Delir

Tabell Medikamenter Ulike typer medikamentgrupper % Antipsykotisk/Neuroleptika 10 Angstdepende 15 Antidepressiva 3 Sovemedikamenter 9 Smertestillende 80* Kvalmestillende 10 * Av disse var det 64 % som fikk morfin s.c.

«De er så lette de som blir båret ut av sykehjemmet» (Peter F. Hjort)

Personlige ønsker (familien) 25 0. Finnes ikke 1. Finnes i journalen 2. Muntlig avtale (1 eller 2) a. Livstestamentet ingen gjenopplivning 33% b. Ingen intubering --- c. Ingen sykehusinnleggelse 37% d. Ingen intensiv behandling i sykehus 27% e. Ingen sondemating eller hydrering 14% f. Medisineringsrestriksjoner 3% g. Andre behandlingsrestriksjoner 4% h. Spesielle ønsker 26%

Behandling i sluttfasen En fikk kunstig væsketilførsel Ingen intravenøs, im. eller sc. Antibiotika Evt. knusing av tabletter Når pasienten ikke lengre kan svelge er evt. medikamenter seponert. Morfin evt. skopolamin ble benyttet hos 64%, i hvert fall en dose.

Hvem var tilstede i dødsøyeblikket?

Historien om min død Inger-Johanne Martens (83) kjente døden komme. Hun ønsket at det skulle gå raskt og smertefritt. Det gikk seks dager fra hun satt hos frisøren til livet var over på St. Paulus sykehjem soerbye@diakonhjemmet.no http://www.vg.no/nyheter/innenri ks/artikkel.php?artid=10056156

Den gode død Smertefri Rolig og fredfylt Ingen alvorlig åndenød eller surkling Pårørende tilstede Evt. en pleier tilstede

Oppsummering Mange av pasientene hadde en lav kroppsvekt, var dehydrerte og plaget av munntørrhet. Samtaler om døden og planer for sluttfasen kunneblitt dokumentert bedre. En større klinisk innsikt i å se når dødsøyeblikket nærmer seg vil kunne gi tid til samtale med pasienten og bedre informasjon til de pårørende. Når det imidlertid ble klart at dødsøyeblikket nærmet seg, hadde flere av sykehjemmene et terminalregime. Det var 80 % som hadde fått smertestillende medisiner, og av disse fikk 64 % morfin sub cutant.

soerbye@diakonhjemmet.no Takk for oppmerksomheten! 31