Kommuneplan for Sarpsborg kommune

Kommuneplan for Sarpsborg kommune Byen ved fossen HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2006 2009 Vedtatt av bystyret 16.06.2005

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning - Likeverdig tjenestetilbud... 2 1 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet.. 4 1.2 Det juridiske utgangspunkt 4 1.2 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem.. 5 2 Kommuneplan for Sarpsborg, Visjon, Mål og Strategier Prioriteringer for 6 planperioden 3 Kommunens organisering... 9 3.1 Politisk organisering.. 9 3.2 Administrativ organisering 10 3.2.1 Generelt 10 3.2.2 Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper 11 3.2.3 Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper.. 12 3.2.4 Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter 13 3.2.4.1 Rådmannen. 13 3.2.4.2 Seksjon for kommunikasjon og service. 13 3.2.4.3 Kommuneområde drift... 13 3.2.4.4 Kommuneområde plan og økonomi... 13 3.2.4.5 Kommuneområde personal og organisasjon.. 14 3.2.4.6 Kommuneområde eiendom. 14 3.2.4.7 Kommuneområde ressurs, plan og utvikling. 14 3.2.4.8 Kommuneområde forvaltning 14 4 Innledning / Bakgrunn 16 4.1 Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) 2006-2009 16 4.2 Økonomiplanprosessen. 17 5 Grunnlag og forutsetninger 18 5.1 Overordnede styringssignaler 18 5.1.1 Overordnede målsettinger 18 5.1.2 Det økonomiske opplegget.. 18 5.1.3 Skatteinntekter og rammetilskudd 18 5.1.4 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd.. 18 5.1.5 Lønns- og prisvekst.. 19 5.1.6 Revidering av inntektssystemet 19 5.2 Statlige signaler og prioriteringers virkning for Sarpsborg kommune. 20 5.3 Befolkningsutvikling mot 2009 22 5.4 Sysselsetting. 25 6 Kommuneplanens driftsdel 26 6.1 Hovedtrekk og forklaring.. 26 7 Hovedområder 29 7.1 Rådmannen inkludert støttetjenester. 29 7.2 Hovedutvalgsområde helse og sosial 36 7.3 Hovedutvalgsområde kultur og oppvekst.. 47 7.4 Hovedutvalgsområde teknisk 54 8 Økonomiske tabeller 62 9 Hovedtrekk i økonomiplanens investeringsdel Prosjekter m.v. i perioden.. 63 10 Diagrammer over hovedtall. 65 11 Økonomiske nøkkeltall 66 12 Obligatoriske oversikter 67 12.1 Hovedoversikt driftsbudsjett løpende priser.. 67 12.2 Hovedoversikt investeringsbudsjett.. 68 12.3 Oversikt over renteutgifter, låneavdrag m.v. 60 12.4 Oversikt over arbeidskapital, langsiktig gjeld og fond.. 69 12.5 Oversikt over utvikling i garantiansvar. 69 13 Andre oversikter Planoversikt 2005/2006 2009 70 Bystyrets vedtak 75 1

Likeverdig tjenestetilbud Kommune-Norge skranter, tiltross for en bedring av netto driftsresultat for 2004, er det fremdeles en stor underdekning. Noen få kommuner går med store overskudd, noen med store underskudd og de fleste balanserer rundt null etter å ha foretatt store reduksjoner i tjenestetilbudet over flere år. De økonomiske oppleggene de siste årene har ikke bidratt til at bildet har endret seg vesentlig. Stortinget tyr til ordet effektivisering som de har gjort siden starten på 90-tallet. Og kommunene følger så langt opp - det reduseres og reduseres. Gjennom bruk av KOSTRA-data i planleggingssammenheng reduseres enda mer enn før. Det er billigst det gjelder å være hvertfall for de fleste av kommunene i landet. KOSTRA-tallene som er offentliggjort viser at Sarpsborg kommune har en dyrere tjenesteproduksjon enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 13). Som sammenligningsgrunnlag, med hensyn til sammenligning med den 5. billigste kommunen, er det i år som i fjor plukket ut bykommuner med over 20 000 innbyggere, som har beliggenhet fra Trondheim og sørover. Ved en sammenligning av de fleste sentral nøkkeltall innenfor de ulike tjenesteområdene, ligger Sarpsborg kommunes kostnader ved produksjonen av tjenester på den nedre halvdelen. Nå uttrykker ikke de ulike KOSTRA-tallene en absolutt sannhet men de indikerer noe. De gir grunnlag for å rette fokus mot spesielle tjenester, og de gir grunnlag for å forvente noe potensiale hva gjelder reduksjoner i kostnadsnivået frem til det motsatte er bevist. Det er grunn til å tro at ulike demografiske forhold, bosettingsmønster, levekår, etc, har innvirkning på utgiftsnivået på flere tjenester kommunen etter lov må produsere. Dette kan være barnevernstjenester, sosialtjenester, grunnskoletjenester, pleie og omsorgstjenester med flere. I den senere tid har spesielt levekår vært knyttet opp mot en kommunes utgiftsbehov. Jo lavere levekårsinndeks, jo mindre problemer i samfunnsbilde og dermed billigere tjenester. Sarpsborg kommune har som de andre Østfoldbyene er relativt høy skår, og med det dårlige levekår. Dette er selvfølgelig muligheter til å gjøre noe med, men det krever en langsiktig investering og et klart og stødig fokus og en tro på at bedre levekår vil føre til redusert behov for kommunale tjenester. I statlig planverk heter det; Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. Nå har det nok aldri vært slik og noen variasjoner mellom tilbudene og gebyrsatser vil man nok ha fordi det fremdeles finnes noen områder kommunen kan bestemme på - enda. Men allikevel - Studier som er gjennomført indikerer at hovedårsaken til variasjoner i nivået på det kommunale tjenestetilbudet er variasjoner i inntekt. Utjevning av inntekt med sikte på at innbyggerne skal få et likverdig tjenestetilbud er derfor et viktig mål for regjeringen. (Kommuneproposisjonen for 2004 i mai 2003) Ved den siste revideringen av inntektssystemet, i 1996, var fokuset satt på den utgiftsutjevnende delen av systemet i mindre grad den inntektsutjevnende delen. Slik sett har eksisterende skjevheter aldri blitt rettet opp ved revideringer bare videreført og endog forsterket. I budsjettdokumentet fra Stortinget for 2005, står at man allerede i 2003 satte ned et utvalg for å se på en ny revidering av inntektssystemet. Så langt i prosessen synes det som om inntektssystemets utgiftsutjevnende del har fått størst fokus. Sarpsborg kommune regner imidlertid med at når Stortinget skal vedta endringer, har de hensyntatt at der er inntekssiden i kommuner som er avgjørende for målsettingen om et likverdig tjenestetilbud, og at det derfor også vil være en revidert inntektsutjevnende del som vedtas. Sarpsborg kommune må i kommende planperioden redusere sitt driftsnivå/øke inntektsanslagene med om lag 150 millioner sett i forhold til 2005-nivå ved utgangen av 2009. Man må stille seg spørsmålet om dette faktisk er mulig. Handlingsprogrammet skal i følge kommuneloven være realistisk, tjenestetilbudet skal dekke de behov som våre innbyggere i vårt lokale miljø etter sentralt fastsatt lov 2

og forskrift har krav på. I våre nabobyer har man måttet øke den frivillige lokale skatten eiendomsskatten betydelig for å kunne opprettholde et statlig pålagt tjenestetilbud. Skal man forhindre at dette tvinger seg frem også i Sarpsborg kommune, må man å få gehør for en mer rettferdig fordeling av ressurser kommuner i mellom. Når mesteparten av kommunens politiske og administrative energi må brukes til å kutte, redusere og rasjonalisere, kan kommunikasjonen rundt dette lett oppfattes som syting og klaging. Man får kalle det hva man vil tar man rammene Sarpsborg kommune har til rådighet og setter disse opp mot forventningene fra lokalsamfunnet er det i allefall krevende utfordringer Sarpsborg kommunen er oppe i. 3

1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet 1.1 Det juridiske utgangspunkt. Kommuneplan Plan- og bygningslovens 20-1, 1. og 2. ledd : "Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter : - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser." Den kortsiktige delen omfatter : - samordnet handlingsprogram for kommuneområdenes virksomhet de nærmeste år Kommunelovens bestemmelse i 5, pkt. 1 om at "Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet" bør sees som en understreking av plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. Økonomiplan Kommunelovens 44: Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Samordning av handlingsprogram og økonomiplan Kommunelovens 5, pkt 2 : "Kommune- og fylkesplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen." For å sikre god samordning av planarbeidet har Sarpsborg kommune valgt å sammenstille kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen i ett dokument - "Handlingsprogram med Økonomiplan". 4

1.2 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Sarpsborg kommune bruker en helhetlig styringsmodell som vist nedenfor: Innsatsområder Resultatområder Verdier og ledelse Brukerresultater Menneskelige ressurser Strategiske prosesser Produksjon Medarbeiderresultat Samfunnstilfredshet Strukturelle ressurser Økonomiskresultat Forbedring og læring Målet med innføring av helhetlig styringsmodell for Sarpsborg kommune var å få et styringssystem som i større grad bidrar til bedre styringsmulighet for politiske organer og for den enkelte leder. Helhetlig styringsmodell beskriver hele kommunens virksomhet i ni nøkkelområder. Resultatene danner grunnlag for refleksjon, forbedring og læring som igjen gir føringer for innsatsområdene. Dette er viktige elementer i en planprosess. Kommunens plandokumenter hører naturlig inn i denne modellen. Handlingsprogram med økonomiplan ligger under boksene strategiske prosesser og strukturelle ressurser der en i prosessen med utarbeidelsen med dokumentene ser på de resultatene en har fra de 4 resultatboksene. Dette gir grunnlag for forbedring og læring. I dokumentene regnskap og årsrapport for 2004 kommer det blant annet fram økonomiske resultater som gir viktige innspill for den store endringsprosessen som vises i dette handlingsprogrammet. Fra årsrapportdokumentet som også inneholder resultater fra de 3 andre resultatområdene tas også disse resultatene med inn i arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan. 5

2. KOMMUNEPLAN FOR SARPSBORG, VISJON, MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER FOR PLANPERIODEN Kommuneplanen vedtatt av bystyret 23. mai 2002 trekker opp langsiktige mål og strategier for Sarpsborg fra 2002 til 2016. Året 2016 er knyttet til byjubiléet, tusen år etter at Olav den Hellige grunnla Sarpsborg by. Planen inneholder et felles verdigrunnlag og visjon, og fokuserer spesielt på de tre innsatsområdene levekår, som gjelder barn, unge og eldre, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Siktemålet er å få til framgang og forbedringer på disse områdene til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Planen med sin visjon og sine innsatsområder med tilhørende langsiktige mål la sterke føringer for arealplanen, som er vedtatt av bystyret 19.06.2003. Arealplanen rulleres for øvrig i løpet av 2005. Nedenfor gjengis det vedtatte verdigrunnlag, visjonen og innsatsområder med langsiktige mål: Verdigrunnlaget for Sarpsborg er et samfunn hvor solidaritet, miljø, deltakelse, flerkulturelt fellesskap og kristne grunnverdier er viktige bærebjelker. Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge I N N S A T S O M R Å D E R LEVEKÅR Langsiktige mål: I 2016 oppleves Sarpsborg som én av de tre beste bykommunene å leve i for barn og unge I 2016 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt, verdig og selvstendig liv IDENTITET Langsiktig mål: I 2016 er folk stolte av å være fra Sarpsborg, og kommunen har et svært positivt omdømme NÆRINGSLIV, ARBEID, KOMPETANSE Langsiktig mål: I 2016 er det et allsidig, variert og konkurransedyktig næringsliv i regionen, som preges av høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Planen dekker både aktivitetene i Sarpsborg-samfunnet og innen den kommunale organisasjonen. Det er utarbeidet en rekke iverksettingspunkter som viser hvordan kommunen konkret bør arbeide for å nå målene. Disse iverksettingspunktene gir tydelige styringssignaler til utarbeidelsen av handlingsprogram ved økonomiplan. 6

Forholdet kommuneplan og handlingsprogram 2006-2009 Den vanskelige økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å følge opp kommuneplanen i handlingsprogrammet slik man hadde ønsket. Likevel har rådmannen i forslaget lagt sterk vekt på å følge opp kommuneplanen, både ved innretningen på nye drifts- og investeringstiltak og ved å dempe innsparingstiltakene på prioriterte områder i kommuneplanen først og fremst gjelder dette barn og unge. Kommuneplanen fokuserer på de tre innsatsområdene levekår, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Etter interne prosesser anbefales det å ha fokus på følgende områder i det videre arbeidet: Fokusområde a Næringsutvikling, kompetanseheving, Sarpsborgs fortrinn Vedrører særlig innsatsområdet næringsliv, arbeid og kompetanse, men også identitet. Noen stikkord: Bygge på og videreutvikle Sarpsborgs naturlige fortrinn Naturlige næringsfortrinn: Særlig området langs E-6 / satse ytterligere på handelsnæringen. Vektlegge Sarpsborgs fortrinn i samarbeidet i Nedre Glomma. Allsidig næringsstruktur Jernbane Grensen til Sverige og EU Plassering på aksen Oslo Gøteborg - Samarbeid næringsliv skoler (høyskoler, videregående skoler grunnskolen med flere) - Ha fokus på kompetanseheving i befolkningen. Legge til rette for Høyskolen og Vitensenter. - Generelt legge til rette for næringslivet, vise fleksibilitet. - Legge til rette for turisme.(kystsone, kulturminner, industrisamfunn) - Legge bredbånd i rør i forbindelse med reservevanntilførsel samtidig med E6-utbygging - Gjøre byen attraktiv for ungdom med høyere utdanning. - Arealer må kunne brukes av næringslivet. Fokusområde b - Lage en strategisk infrastrukturplan Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Se de forskjellige infrastrukturelementene i sammenheng - Veier / gang og sykkelstier - Jernbane - E-6 / 4-felt Sandesundbru - Havn - IKT - Boligfelter, næringsarealer trafikkmønster i kommunen. Fokusområde c - Utvikle og legge til rette for gode bomiljøer og nærsamfunn Vedrører både innsatsområdene levekår og identitet Noen stikkord: - Alternative boformer for eldre; flere generasjoner bor i samme boområde. - Treffpunkter i boområdene. - Hva ønsker befolkningen? - Hvilke virkemidler rår vi over? - 100 meters skogen som virkemiddel for å skape mer attraktive boområder. 7

Fokusområde d - Satse på helsefremmende og forebyggende arbeid i et samarbeid med offentlige og private instanser Vedrører særlig innsatsområdet levekår. Noen stikkord: - Satse på Felles forebyggingsorganisasjon. - Stimulere til aktivitet og engasjement uten tung kommunal deltakelse. - Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner - Nærmiljøtiltak - Sørge for 100 % barnehagedekning så raskt som mulig. Legge opp til at ungene begynner i barnehage så tidlig som mulig. - Tverrsektorielt samarbeid overfor barn og unge spesielt. Fokusområde e - Byutvikling mot 2016 Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Opprusting av sentrum som kultur- og handelssentrum - Utvikle byen - pusse den opp - bedre arkitektur - få en spennende by. - Tverrsektorielt samarbeid i Østre bydel. Sørge for opprustning og opprydding i denne bydelen. - Samarbeide tettere med gode krefter som ønsker å bidra i byutviklingen. - Utarbeide plan for gang og sykkelveier; søke om statlige midler. - Få frem og markedsføre kultur og kulturminner - Utvikle og oppgradere Kulåsparken sett i forhold til kulturaktiviteter og rekreasjon. - Borgarsyssel museum som en aktiv medspiller. - Lage Sarpsfossen til en attraksjon - Området Kalnes Årum langs E-6, utvikling og bevaring. Fokusområde f Utvikle området langs elvebredden mellom Sarpsborg og Fredrikstad Vedrører samtlige innsatsområder. Ses i sammenheng med prosjekt i regionalt utviklingsprogram Strategier for utvikling av Storbyen Nedre Glomma (inkl. Regionrådets myndighet, oppgaver og arbeidsmåte og visjon/scenarier /langsiktige utviklingsplaner for hvordan byområdene kan vokse sammen på en funksjonell måte.) Noen stikkord: - Boligbygging - Næringsutvikling - Opprustning - Miljømessige forhold - Rekreasjon - Rasfare - Samarbeid med Fredrikstad 8

3. KOMMUNENS ORGANISERING 3.1 Politisk organisering Bystyret er det høyeste beslutningsorgan. Formannskapet, hovedutvalgene og øvrige politiske utvalg og råd er delegert myndighet. Politikerne i hovedutvalgene skal sette standarder for kommunes tjenester innen de ulike områdene. Kommunen har organisert politisk styring med utgangspunkt i formannskapet og i fire hovedutvalg. SARPSBORG KOMMUNE POLITISK ORGANISERING PR. APRIL 2005. Bystyre Formannskap Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur og oppvekst Hovedutvalg teknisk Administrasjonsutvalget Fig.1 Politisk organisering i Sarpsborg kommune 3.1.1 Sarpsborg bystyre 2003-2007 Det norske Arbeiderparti: Jan O. Engsmyr, Tor Minge, Linda Karlsen, Berith Bergersen, Trine Jørgensen, Jan Otto Strøm, Sindre Martinsen, Desirè Henriksen, Bjørn Hansen Lysås, Rolf Lunde, Åse Line Bunes Istrefaj, Linda Marie Engsmyr, Thor Pinaas, Liv Therese Rist-Christensen, Thorbjørn Olsen, Hege Mayonga, Grethe-Lise Ingerø Lunde, Eva Yssen, Tor Egil Brusevold, Steinar Guldbransen, Frode Andersen, Scott H. Derbakk, Thor Haraldsen og Tone Johansen. Sosialistisk Venstsreparti: Odd Jan Skriubakken, Andreas Lervik, Else Kristine Gustavsen og Aisa Fredh. Senterpartiet: Ole Rogndalen og Liv Tveter. Kristelig Folkekparti: Ole Henrik Grønn, Arne Winsevik og Astrid Synnøve Hasle. Høyre: Per Olaf Toftner, Berit Sofie Pedersen, Kristen Fredrik Stray, Steen Arne Hansen og Ida Marie Odsæter. Fremskrittspartiet: Stein Erik Westlie, Monica Gåsvatn, Rolf Tjernes, Solveig V. Jacobsen, Åge Laurang, Hans Jensen, Anita Beate Johansen, John Aage Johansen og Runar Liholt. Pensjonistpartiet: Erik Due og Rolf Midtvåge. 9

3.2 Administrativ organisering 3.2.1 Generelt Organisasjonen er basert på en flat struktur, hvor det tydelig fremgår hvem som er leder. For å møte dette er det vedtatt at det maksimalt skal være et ledernivå mellom rådmann og den som er ansvarlig for den enkelte tjenesten/funksjonen. Fra og med 01.04.2005 ble det iverksatt ny administrativ organisering. Kommuneområdene helse og sosial, kultur og oppvekst samt teknisk ble nedlagt, og to nye kommuneområder ble dannet; Kommuneområde ressurs, plan og utvikling og kommuneområde forvaltning. Et av hovedpoengene med endringen var å få en felles profesjonalisert bestillerenhet, samt å få et miljø for felles planlegging av utviklingen av tjenestene. På bakgrunn av politiske vedtak om omfang og standarder for de kommunale tjenestene er kommuneområdene ansvarlige for å sikre tilgjengelige tjenester, og forvalte kommunens ressurser. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomhetene på: hvilke tjenester de skal levere hvilke standard og omfang tjenestene skal ha pris på tjenestene Kommuneområdet har ansvaret for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene leverer i henhold til avtale, og at brukerne får de tjenestene de skal ha. Kommuneområdene har i fellesskap et ansvar for at plan og utvikling ses i helhet det flere av kommuneområdene er ansvarlig for deler av utviklingen. Det legges opp til samarbeidsformer og teamløsninger som gjør dette mulig selv om ansvaret er delt på flere kommuneområder. 10

Rådmann Seksjon kommunikasjons og service Politisk og administrativt sekretariat Servicetorget Postbehandling/arkiv, Forliksrådet Kommunesjef ressurs, plan og utvikling Ressurs og avtaler (bestiller virksomheter/ enkeltvedtak) Plan og utvikling Helse, miljø og forebygging Kommunesjef forvaltning Byggesak, arealplanlegging Miljø, landbruk Kart og geodata, Friluftsliv Tilsyn Bolig Barnevern Sosial Kommunesjef plan og økonomi Plan Økonomi Miljøvern Innkjøp Næring Sivilforsvaret Bestiller RPT* og kemner Kommunesjef drift Ivaretakelse av rådmannens ansvar overfor virksomhetene Kommunesjef personal og organisasjon Personal Kompetanse og organisasjonsu tvikling IKT Bestiller RPT Kommunesjef eiendom Forvaltning bygg/eiendom.. Bestilling vaktmestertj., vedlikehold og renholdstj. Prosjektledelse kommunale byggeprosjekt. Plan Bestiller og virksomheter Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet *)RPT Regnskap- og personaltjenester Fig. 2 Administrativ organisering i Sarpsborg kommune 3.2.2 Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommuneområdene har ansvar for strategisk arbeid. Det er kommuneområdene som forvalter tjenestene og tildeler disse til brukerne. Gjennom en dialog med brukerne skal kommuneområdet: utvikle tjenestene slik at de er tilpasset innbyggernes reelle behov tilpasse tjenestene til den enkelte bruker behandle klager fra brukerne Etablering av systemer for mottak og behandling av brukerne innenfor det enkelte kommuneområde vil sikre brukerne: enklere og lettere tilgang til kommunen få kontaktpunkter i kommunen enklere tilgang til riktig informasjon større medvirkning i utviklingen av tjenestene større rettssikkerhet og mer likhet i tjenestene Dette oppnås ved at: det etableres enhetlige systemer for mottak av brukerne det etableres enhetlige standarder for tjenestene det er færre personer som behandler brukernes behov, noe som gir større erfaring og kompetanse og en bedre kvalitet på tildelingen av tjenestene 11

3.2.3 Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommunesjef drift ivaretar rådmannens linjelederfunksjon overfor virksomhetene. Den enkelte virksomhetsleder er selv ansvarlig for administrativ og økonomisk ledelse av egen virksomhet. Kommunesjefen skal ivareta rådmannens ansvar overfor virksomhetene. Innenfor dette ansvaret ligger følgende oppgaver: Ansettelse av virksomhetsledere Personalmessig oppfølging av virksomhetslederne Oppfølging av virksomhetenes resultat Utvikling av systematikk og rapportering på tvers av virksomhetene Virksomhetene spenner over alle tjenesteområder innenfor kommunen. Alt fra interne tjenester som renhold og bygningsvedlikehold, til sykehjem, boveiledningstjeneste, skoler, barnehager eller teknisk drift. Virksomhetene ledes av en virksomhetsleder. Virksomhetene har samme krav til effektiv organisasjon som kommunen for øvrig. Dette betyr at det ikke er anledning til å etablere et indre hierarki innenfor virksomheten. Ut over dette står virksomhetene fritt til å organisere seg selv så lenge det ikke bryter mot eventuelle sentrale lover eller forskrifter for tjenesten. Driften av virksomhetene er basert på teammodellen. Den enkelte virksomhet har etablert team ut ifra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til de oppgaver som skal utføres. Teamene ledes av en teamansvarlig. Virksomhetsleder har et selvstendig ansvar i forhold til yrkesutøvelse og en selvstendig beslutningsmyndighet. Virksomhetsleder har ansvar for koordinering av det overordnede faglige, personalmessige og administrative innen sin virksomhet, samt samarbeidsansvar med naturlige samarbeidspartnere på tvers i organisasjonen for å gi brukeren et best mulig tilbud. Dette innebærer at virksomhetsleder har hovedansvaret for: at målsetting for virksomheten er i overensstemmelse med vedtatte standard- og kvalitetsnormer fra bestillerenheten og kommunens målsettinger. å sikre et kvalitetsvedlikehold, god dokumentasjon og utvikling av systemer som fremmer brukernes interesser og behov. en kontinuerlig kvalitetsutvikling. at tjenesten er i samsvar med lover og forskrifter. at tjenesten utøves i henhold til kontrakt/avtale med bestiller at personal- og kompetansesammensetningen er i samsvar med brukernes behov. at medarbeiderne deltar i ulike team og prosjekter i og utenfor virksomhetens grenser. planlegging og gjennomføring av medarbeidersamtaler med sine nærmeste medarbeidere. å være støttende og veiledende overfor medarbeiderne. utarbeide og iverksette opplæringsplaner for ansatte. å utvikle og vedlikeholde et arbeidsmiljø og omgivelser som understøtter fokus på brukeren. å fremme samarbeid og teamutvikling med de ulike yrkesgrupper og enheter, med andre virksomheter, bestillerfunksjonen og eierfunksjonen. å utarbeide virksomhetsplaner i tråd med budsjett. på et tidligst mulig tidspunkt rapportere til kommunesjef drift ved avvik i driften. ha et stadig fokus på områder som videreutvikler virksomheten organisatorisk, teknologisk og arbeidsgivermessig. 12

3.2.4 Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter 3.2.4.1 Rådmannen Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og arbeidsgiver, og har ansvar for kvalitetsog organisasjonsutvikling samt drift av kommunens enheter. Rådmannen er de folkevalgtes bindeledd mot kommunens administrasjon og ansatte. Sammen med ordfører har rådmannen ansvar for at forholdet til statlige og fylkeskommunale organer ivaretas, og at den enkelte innbygger, organisasjoner og andre med kontaktflate mot kommunen blir fulgt opp på beste måte. Rådmannen har det direkte lederansvaret for sin ledergruppe (KL), som består av kommunesjef plan og økonomi, kommunesjef drift, kommunesjef eiendom, kommunesjef ressurs, plan og utvikling, kommunesjef forvaltning og kommunesjef personal og organisasjon. I tillegg har rådmannen det direkte lederansvaret for leder av seksjon for kommunikasjon og service. Foruten arbeidet med å kvalitetssikre og legge fram saker til politisk behandling er rådmannens hovedoppgave å lede og utvikle kommuneorganisasjonen slik at de politiske og administrative mål nås. 3.2.4.2 Seksjon for kommunikasjon og service Seksjon for kommunikasjon og service er en støttefunksjon organisert i stab hos rådmannen. Seksjonen inneholder områdene post, arkiv, overformynderi, forliksråd, politisk/administrativt sekretariat, informasjon og servicetorg. Post og arkiv har ansvar for postbehandling, registrering og arkivering. Overformynderiet reguleres gjennom Vergemålsloven. Forliksrådssekretariatet har ansvar for å forberede og ferdigstille saker som behandles i forliksrådet. Politisk/administrativt sekretariat legger til rette for koordinering, kvalitetssikring og kontroll av saker til administrativ og politisk behandling. Kommuneadvokaten inngår som en del av sekretariatet. Faglig ansvar for intern og ekstern informasjon er tillagt fagområde informasjon. Servicetorget yter tjenester og service til befolkningen på vegne av, og i tillegg til kommuneområdene og enkelte virksomheter. Sentralbordet inngår som en del av servicetorget. 3.2.4.3 Kommuneområde drift Kommuneområdet består av 54 virksomheter som har ansvaret for operativ tjenesteproduksjon. Hver virksomhet inngår avtale med sitt fagkommuneområde. I avtalen skal fremgå hvilke tjenester som skal ytes, til hvilken standard og kvalitet, samt hvilken økonomisk ramme som stilles til disposisjon for bestillingen. Det skal også fremgå hvordan klager og avvik skal håndteres, samt andre rapporteringsformer. 3.2.4.4 Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområdet har et samordnings- og pådriveransvar for utvikling av kommunens plan-, styrings- og rapporteringssystem. Kommuneområdet er en støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og de øvrige kommuneområdene. Kommuneområdet skal: Samordne, koordinere, lede og initiere planer og oppgaver innen kommuneplanlegging, økonomi, innkjøp, næring og miljø. Være pådriver og følge opp hele kommuneplanens langsiktige del samt rullere denne. Ha ansvar for sivilt beredskap og ta vare på sivilforsvarets materiell. Avlegge kommunens regnskap og påse at skatter og krav som blir utlignet/fastsatt blir innkrevet og at tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelse blir iverksatt herunder arbeidsgiverkontroll utført av virksomhet kemner. 3.2.4.5 Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde personal og organisasjon er støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og i de øvrige kommuneområdene med utgangspunkt i kommunens arbeidsgiverpolitikk, helhetlige 13

styringsmodell og IT-strategi. Kommuneområdet arbeider etter arbeidsgiverpolitikkens prinsipper for ledelse, medvirkning, samarbeid og team. Medarbeiderne har bred kontaktflate og mange lytteposter i organisasjonen for dialog, rapportering og analyse. Hovedoppgavene består i plan- og strategiarbeid, rådgivning og støtte, samt utvikling og videreforedling. Produksjonen omfatter også oppgaver innen IKT-tjenester, opplæring, attføring og lærlingordning. Kommuneområdet bestiller tjenester innenfor operative driftsoppgaver på lønns- og personalarbeid og vikarformidling. Dette skjer utelukkende gjennom virksomhet regnskap og personaltjenester (RPT) 3.2.4.6 Kommuneområde eiendom Kommuneområde eiendom forvalter kommunens grunneiendommer, jord, skog, boliger og andre kommunale bygg så som skoler, sykehjem administrasjonsbygg m.v. Totalt forvaltes ca. 250.000 m² bygg, herav 35.000 m² boliger, og ca. 700 festeavtaler på grunneiendommer. Kommuneområdet er bestiller av renholds-, drifts- og vedlikeholdstjenester i den kommunale bygningsmassen. Fram til og med 2005 har bystyret bevilget midler til kommuneområdet som er blitt brukt til forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Fra og med budsjett 2006, vil disse ressursene bevilges øvrige kommuneområder, som gjennom internleie vil finasiere kommuneområde eiendom. I kommende økonomiplanperiode står kommunen foran store bygningsmessige investeringer. Av byggeprosjekter kan nevnes ny ungdomsskole, rehabilitering av skoler og barnehager samt bygging av ulike boliger. Prosjektledelsen av disse byggeprosjektene utføres av kommuneområde eiendom. 3.2.4.7 Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde ressurs, plan og utvikling har ansvar for strategisk planlegging, utvikling og levering av tjenestetilbud til brukere og samfunnet Sarpsborg, innenfor tjenesteområdene: barnehage, grunnskole, skolefritidsordning, voksenopplæring, kultur, park/idrett heldøgns institusjon og bofellesskap, hjemmetjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid, bofellesskap og boveiledning for psykisk utviklingshemmede, avlastning, sysselsetting, dagsenteropphold og støttekontakter, legetjenester og legevakt, psykiske helsetjenester vannforsyning, avfallshåndtering, avløpsbehandling, brannberedskap, brannforebygging, samferdsel På bakgrunn av politisk vedtak om omfang og standard på de kommunale tjenestene og vedtatt årsbudsjett er kommuneområdet ansvarlig for å sikre tilgjengelige tjenester til brukerne. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomheter/eksterne aktører. Kommuneområdet har ansvar for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene/aktørene leverer i henhold til avtale. Kommunens oppgave er å gi brukere generelle tjenester. Kommunens tjenesteapparat skal gjenspeile dette, tjenestene er generelle og skal ikke etableres som spesialistfunksjoner. Kommuneområdet ønsker fortsatt å vri fokus og ressurser fra å behandle og å reparere til å forebygge, bedre samordningen av tjenester til de brukere som trenger hjelp fra flere, samt utnytte menneskelige, strukturelle og økonomiske ressurser for å oppnå målsettingene. 3.2.4.8 Kommuneområde forvaltning Kommuneområdet har ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid, utvikling, koordinering og iverksetting av oppgaver. Tjenestene reguleres blant annet av følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, Delingsloven, Vegtrafikkloven (parkering), Jordloven, Forurensningsloven, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Kommuneområdet skal samordne, koordinere, lede og iverksette tiltak innenfor fagfeltene: Tjenester innen byutvikling som kart og geodata, byggesaker, arealplanlegging og parkering 14

Tjenester innen miljø, landbruk og friluftsliv. Tjenester innen boligformidling og formidling av husbanktjenester. Barneverntjenesten. Sosialtjenesten inkl. rusomsorg. Kommuneområdet fører saker for følgende kommunale utvalg: Teknisk hovedutvalg, det faste utvalg for plansaker, utvalg for landbruksforvaltning, utvalg for vilt- og innlandsfiskeforvaltning, hovedutvalg for helse/sos. tjenester. Kommuneområdets oppgave er å gi brukere generelle tjenester, med unntak av barnevernet som i kraft av sin funksjon har en særstilling. Innenfor barnevern- og sosialtjenesten vil fokus fortsatt være rettet mot å dreie ressursbruken fra å reparere til å forebygge skader. 15

4. INNLEDNING/BAKGRUNN 4.1 Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) 2006-2009 Handlingsprogram med økonomiplan (HP) har som hovedfunksjon å være en kortsiktig del av kommuneplanen. I tillegg skal HP trekke føringene for på hvordan budsjettet skal bygges opp gjennom årene i 4-års perioden. I handlingsprogramprosessen har det blitt avdekket et stort behov for kostnadsreduksjon samt et betydeling behov for en inntektsøkning. Behovet bygger seg opp mot 150 millioner kroner i 2009, sett i forhold til driftsnivået i 2005. Kommuneplanens langsiktige del Sarpsborg kommune mot 2016 mål og strategier legger til dels sterke føringer for innholdet og prioriteringene i denne prosessen. I en normal HP-prosess ville man ha økt ressursene på de områdene som er prioritert i kommuneplanens langsiktige del. I denne prosessen blir det heller snakk om å verne om de prioriterte områdene når man reduserer utgiftene. Når det er sagt, ligger det fremdeles store investeringer i perioden på den høyest prioriterte brukergruppen, barn og unge, gjennom fokuset på skolebruksplanen. Kommuneplanens føringer har dannet grunnlag for de prioriteringene som har blitt gjort i arbeidet med å skaffe økonomisk balanse hvert år i perioden. En tilnærming har vært å basere prioriteringene ut fra hvilket kostnadsnivå kommunen har på de ulike tjenestene sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Dette er gjort gjennom KOSTRA-analyse av regnskapstallene fra 2004. KOSTRAdataene kan imidlertid ikke brukes ukritisk. Det må stilles spørsmål om hvorvidt Sarpsborg og andre kommuner med lignende struktur har en annen utgiftsprofil, en annen befolkningssammensetning, annerledes levekår etc.. Tar man hensyn til slike forhold i analysene oppdages det at det ikke alltid vil være realistisk å tro på det 5. billigste utgiftsnivået i Sarpsborg kommune. I denne økonomiplanen som ved den forrige har detaljeringsgraden mellom handlingsprogram med økonomiplan og budsjettet vært bevisst. Økonomiplanen har som funksjon å trekke de store linjene og retningsvalgene, mens under budsjettsprosessen vil enkelttiltakene komme frem. I budsjettarbeidet skal det gis rom for omprioriteringene mellom HP områdene, etter hvert som konsekvensene av prioriteringene blir tydeligere. I årets rullering av handlingsprogrammet er det satt ytterligere fokus på investeringsprosjekter. Ingen investeringsprosjekter blir ført opp med forslag til bevilgning med mindre et politisk vedtak foreligger, eventuelt investeringsprosjekter er godkjent administrativt etter spesielle retningslinjer og rutiner. Dette betyr at det i en overgangsperiode må åpnes opp for, i større grad enn tidligere, å fremme enkeltsaker omkring investeringer i løpet av året. Med bakgrunn i ovennevnte omlegging vil investeringsnivået hvert enkelt år i perioden fremstå som lavere sett i forhold til tidligere handlingsprogram. Investeringsbehovet er imidlertid ikke redusert. De øvrige investeringsbehovene er imidlertid ikke bearbeidet godt nok til at det kan fremlegges tilfredtillende behovanalyser, lønnsomhetsanalyser etc.. I økonomiplanen vil det bli tatt høyde for dette, hva gjelder budsjettering av renter og avdrag. Det vil bli lagt til grunn et noe høyere investeringsnivå ved budsjettering av renter og avdrag, slik at en lav investeringsprofil ikke resulterer i et vesentlig høyere driftsnivå som vi må slite for å ta ned når investeringene kommer. 16

4.2 Økonomiplanprosessen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan 2006-2009, har man i år som tidligere hatt medvirkning fra politikerne, jf. reglement for utarbeidelse av handlingsprogram med økonomiplan. Videre har det vært fokus på KOSTRA-data, der Sarpsborg kommunes data har blitt sammenstilt og sammenlignet med andre kommuners. Dette for å avdekke på hvilke områder kostnadsreduksjonen må settes inn for å redusere driften med om lag 150 millioner kroner innen 2009. Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan har vært som følger: Januar Februar Mars April Bestemt prosess, tidsplan og fokusområder i prosessen Arbeid med prosessen og innholdet i dokumentet. Forarbeid ifht hvordan sammenligne oss med andre kommuner og kartlegging av hvilke KOSTRA-data som er interessante. Politiske utvalg orientert om prosessløpet. Orienteringer i hovedutvalg om utfordringer. Forslag til tiltak og endringer behandlet i administrasjonen. Tekstdeler og forslag til tiltak og endringer utført av kommuneområdene. Utkast behandlet i kommuneledelsen. Samling med formannskap, gruppeledere og administrasjonen. Presentasjon av KOSTRA data og sammenligning med sammenlignbare kommuner. Diskusjon med politikere om hvordan prioritere i HP. Mai Juni Ytterligere behandling av tiltak og endringer, samt innhold i kommuneledelsen. Rådmannen utarbeider Handlingsprogram med økonomisk balanse. Informasjonsmøter med kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Informasjonsmøte med politikere og pressekonferanse. Behandling i hovedutvalg, formannskap og bystyre. 17

5. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 5.1 Overordnede styringssignaler 5.1.1 Overordnede målsettinger I motsetning til tidligere år er ikke St.prp. om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneproposisjonen) fremlagt ved dette dokumentets ferdigstillelse. Denne fremlegges 13. mai. Det vil etter denne datoen bli utarbeidet et notat om proposisjonens virkning for Sarpsborg kommune, som legges ved sakspapirer til den politiske behandlingen. Ser man tilbake på de siste kommuneproposisjoner og statsbudsjett er det imidlertid ikke grunn til å forvente en vesentlig endring i regjeringens politikk overfor kommuner enn det som er signalisert de siste årene. Det betyr at regjeringen vil videreføre sin politikk som skal medføre et styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet. Dette har vært målsettingen med de statlige føringene de siste årene. Regjeringens politikk for modernisering i kommunesektoren forventes også å videreføres. Det antas at regjeringen mener at det fremdeles finnes et betydelig potensiale i effektiviseringen av så vel tjenesteproduksjonen som administrasjonen. I relasjon til dette antas det at regjeringen også i fremtiden vil benytte konkurranseeksponering som et virkemiddel for en mer effektiv offentlig sektor. Videre forventes at regjeringen vil støtte opp under lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Gjennom lokaldemokratikommisjonen, som ble opprettet i mars 2004, signaliseres et ønske om å kunne peke på tiltak som skal styrke lokaldemokratiet. Kommisjonen skal kartlegge trekk ved samspill mellom kommune og stat, trekk ved statlig forvaltning, kommunal forvaltning samt en analyse av hvordan ulike deltakelses og ytringsformer har utviklet seg. 5.1.2 Det økonomiske opplegget Som nevnt offentliggjøres kommuneøkonomiproposisjonen den 13. mai. Slikt sett vites ikke noe nytt om det økonomiske opplegget for 2006. Det vil imidlertid bli utarbeidet et notat om de viktigste elementene i kommuneproposisjonen for Sarpsborg kommune, som legges ved saken som sendes til politisk behandling. En ting er imidlertid rimelig sikkert. Det endelige resultatet over kommunesektorens rammebetingelser for 2006 vil på grunn av at det er stortingsvalg, være mer usikkert enn vanlig. 5.1.3 Skatteinntekter og rammetilskudd Stortinget har tidligere sluttet seg til at skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 prosent innen 2006. Det antas videre at det legges opp til et løp der kommunesektorens inntekter økes med om lag 1% sett i forhold til 2005, og at dette holdes stabilt i perioden. Veksten antas å komme som frie inntekter gjennom en økning i rammetilskuddet. 5.1.4 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Regjeringen ønsker en ytterligere reduksjon av antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner antas å stå ved lag. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Følgende øremerkede tilskudd forventes innlemmet i rammetilskuddet fra og med 2006: - Tilskudd til rusmiddeltiltak - Driftstilskudd til barnehager - Investeringstilskudd til barnehager - Tilskudd til kommuner og forsvarsomstilling 18

5.1.5 Lønns- og prisvekst Lønns og prisveksten i Norge avhenger i større og større grad av internasjonal utvikling og konjunktursvingninger. I ulik statestikk som foreligger, er det få signaler om utviklingen i lønns- og prisveksten i et fireårs perspektiv. Imidlertid, Norges Banks siste inflasjonsrapport i 2004 forventer en lønnsvekst fra 2005 til 2006 på 4,0%, stigende til 4,75% i slutten av perioden. Videre forventes en prisstigning på varer og tjenester på 2% fra 2005 til 2006, stigende til 2,75% i allerede fra 2008. Disse økningen vil gi en kommunal kostnadsdeflator på om lag 3,3% fra 2005 til 2006, stigende til 3,7 % i slutten av perioden. Dette synet endres ikke i Norges Bank s inflasjonsrapport nr 1-2005. Ulike aktører i finansmarkedet har et ulikt syn på renteøkninger. Selvfølgelig mener alle at en renteøkning kommer men når? Flere og flere i markedet forventer en renteøkning med et eventuelt regjeringsskifte i høst. Dette kan synes som om fordi man forventer en større bruk av oljefondet. Det er imidlertid andre faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, som taler for at rentenivået vil forbli lavt fremover. 5.1.6 Revidering av inntektssystemet Sarpsborg kommune har lagt ned betydelig ressurser i arbeidet med revidering av inntektssystemet, også gjennom deltakelse i et arbeidsutvalg til et regjeringsoppnevnt utvalg. KS-Østfold har satt særlig fokus på den inntektsutjevnende delen av inntektssystemet. Utfra analyser som er gjort i dette arbeidet, kan man se en sammenheng mellom kommuners frie inntekter, som i vesenlig grad kommer gjennom inntektssystemet, og kommunens tjenestetilbud. Det ble videre i arbeidet dokumenter en vesentlig sammenheng mellom kommuners levekår og utgiftsnivået innenfor spesielle tjenesteområder, spesielt barnevern og sosial. Dette er elementer som ikke i tilstrekkelig grad er tatt inn i kostnadsnøkkelen i inntektsystemet. I utvalgets arbeid ble det også dokumentert at dagens inntektsutjevning har store utilsiktede virkninger, og at disse faktisk ble forsterket ved de endringer som ble foretatt i 2005. (Symmetrisk inntektsmodell med innslagpunkt på 50%) En av hovedutfordringene til en samlet kommunal sektor, blir å påvirke stortinget til å foreta en endring ved revideringen av inntektssystemet som vil sette om lag 80% av kommunene i Norge i bedre stand til å løse lovpålagte oppvaver. Samtidig vil man da være langt på vei til å kunne oppfylle den overordnet målsetting om at innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. 19