Utvikling av fremtidig tilbud i Klinikk for psykisk helsevern, Helse Møre og Romsdal HF Sluttrapport

Klinikk for psykisk helsevern Utvikling av fremtidig tilbud i Klinikk for psykisk helsevern, Helse Møre og Romsdal HF Sluttrapport 1

1.0 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosessen i Klinikk for psykisk helsevern... 4 2.0 STATUS PRESENS... 5 2.1 Dagens organisering... 5 2.2 Ressurssituasjon... 5 2.2.1. Ulike faggrupper (hjemler og oppdekking)... 5 2.2.2 Vurdering av bærekraft i fagmiljø... 5 2.2.3 Utdanning av helsepersonell og spesialister... 6 2.2.4 Lokale og utstyr... 6 2.3 Aktivitetsoversikt... 7 2.3.1 Aktivitet... 8 2.3.2 Budsjett/ regnskap/økonomi... 8 2.4 Oppsummering av sentrale problemstillinger... 8 2.5 Dimensjonerende forutsetninger... 9 2.5.1 Fremtidige dimensjonerende forhold... 9 2.5.2 IKT teknologi... 9 2.6 Avhengigheter mellom fagområde, funksjoner, sjukehusenheter og mot primærhelsetjenesten... 10 2.7 Nasjonale og regionale føringer... 10 3.0 DRØFTING AV MANDAT... 11 4.0 GJENNOMGANG AV ALTERNATIVER MED ANBEFALINGER... 11 4.1 Innledende forutsetninger... 11 4.2 Sjukehuspsykiatri... 13 4.2.1 Ett eller to sjukehusmiljø?... 14 4.2.2 Lukkede sjukehusseksjoner... 14 4.2.3 Åpne sjukehusseksjoner... 14 4.3 Alderspsykiatri... 16 4.4 DPS... 19 4.4.1 Døgnseksjoner... 20 4.4.2 Poliklinikker... 21 4.4.3. Ambulante tjenester... 21 4.5 Voksenhabilitering... 23 5.0 OPPSUMMERING ANBEFALINGER... 24 2

1.0 Innledning Strategiprosessen i Klinikk for psykisk helsevern er ledet av klinikkledergruppen som består av: Klinikksjef Ketil Gaupset Avdelingssjef Avdeling for sjukehuspsykiatri Nordmøre og Romsdal Brit Ingunn Hana Avdelingssjef Avdeling for sjukehuspsykiatri Sunnmøre Regina Steinberger Avdelingssjef Avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal Hans Bjørn Vikhals Avdelingssjef Avdeling for DPS Sunnmøre Bjørn Molnes Avdelingssjef Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Nils Arne Skagøy Kst. avdelingssjef Tor Nygaard har deltatt som stedfortreder for Hans Bjørn Vikhals. Rådgiver Odd H. Trætnes har bidratt med skriving og koordinering av innspill. 1.1 Bakgrunn I arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal skal alle klinikkene gå gjennom sine tilbud og hvordan disse driftes hver for seg, i samspill med andre og ut fra gitte ressurser og rammer gitt fra eier. Klinikk for psykisk helsevern har fått følgende mandat fra direktør for sitt arbeid med utviklingsplanen: Definere det fremtidige tilbudet innen psykisk helsevern. svare ut styringsdokument tilpasse drifta til økonomiske rammer dimensjonering nytt akuttsjukehus Videre er det i Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, gitt klare bestillinger fra eier vedrørende videreutvikling og forventninger til klinikkens tjenestetilbud. Hovedpunktene i Styringsdokumentet fremgår under: Overordna mål: Omstillingen innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjoner, m.a. akuttfunksjoner gjennom døgnet. Det er vurdert å lokalisere akuttavdelinger og spesialfunksjoner som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringer sammen med somatiske sjukehus. Pasienter/brukere får et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan legge til rette for mestring og et normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommuneog DPS - nivå. Sjukehusene tek seg av oppgaver som bare kan utføres på sjukehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensa spesialfunksjoner. Psykisk helsevern er i størst mulig grad basert på frivillighet. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbud, mellom anna legemiddelfrie behandlingstilbud for pasienter som ønsker det. Tilbuda til barn, unge og voksne som har behov for habiliterings-/rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelige og relevante. Det er utarbeidet en plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med de gitte signalene. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonene og overføring av ressurser frå sjukehus til DPS. Akuttberedskapen ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjær det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Prosentdel tvangsinnlegginger er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. 3

Ut fra mandatet og bestilling i Styringsdokumentet har Klinikkledergruppen lagt følgende fem områder til grunn for prosessen: Demografi og sykdomsutvikling - hva er de framtidige behovene? Medisinsk faglig kvalitet Bærekraftige fagmiljø Tilgjengelighet for befolkningen Økonomisk bæreevne 1.2 Prosessen i Klinikk for psykisk helsevern Klinikksjef startet de første sonderingene med tillitsvalgte og vernetjenesten om hvordan strategiprosessen i Klinikk for psykisk helsevern skulle gjennomføres, 05.03.2013. Det ble vektlagt at man skulle legge til rette for en transparent prosess med bred involvering i klinikken. Man fikk på plass en omforent plan for trinnene i prosessen med slik gjennomføring: 1) Klinikkledergruppa vil utarbeide ett eller flere fremtidsbilder som distribueres til ansatte i klinikken. Et fremtidsbilde er en måte å beskrive hvordan vi mener tilbudet innenfor psykisk helsevern skal være framover. 2) Bildene diskuteres i ulike fora på avdelings- og seksjonsnivå i klinikken. 3) I tillegg arrangeres egne møter mellom klinikkledergruppa, tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Det vil også gjennomføres et seminar hvor alle ledere i klinikken, stabspersoner og fagpersoner deltar. 4) Ut fra tilbakemeldingene som blir gitt justeres bildet. Det presenteres et nytt bilde og vi gjennomfører samme prosess på nytt. Til slutt vil vi komme frem til et fremtidsbilde som beskriver det framtidige pasienttilbudet i klinikken. Klinikkledergruppen har i perioden 06.06.2013 t.o.m. 09.09.2013 presentert 3 utviklingsbilder i sitt strategiarbeidet. Hvert bilde er lagt ut på egen side på intranett og distribuert på e post til ledere, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter for gjennomgang og innspill. På intranett er det også opprettet eget område der alle ansatte er invitert til å gi innspill til de temaer som er tatt opp til vurdering. Alle relevante dokumenter, referat fra møter og debattinnlegg er fortløpende blitt lagt til på intranett og minnet om på e-post til ledere for videre distribusjon til sine ansatte. Klinikkledergruppen har etter hvert bilde som er presentert, gjennomført møter med tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerorganisasjonene samlet. Videre eget møte med seksjonsledere, tre fagpersoner fra hver avdeling og med klinikksjefens stab. Her har man i tillegg til de skriftlige innspillene som er kommet, fått debattert direkte konsekvenser av de forslag som er fremmet og fått innspill til nye forslag. Det har også vært en bred prosess mellom hvert utviklingsbilde i seksjonene og avdelingene i klinikken. Avdelingssjefene og seksjonslederne har gjennomført ulike rådslagninger i egen avdeling/seksjon på arenaer der ansatte har kunnet bidra. De tilbakemeldinger som er fanget opp i linjen og gjennom innsendte skriftelige innspill har vært svært verdifulle i arbeidet og fremdriften av prosessen frem til sluttrapporten. Det er likevel utfordrende å skulle svare ut hvert enkelt av de innspill som er kommet. Alle innspillene er lest og har bidratt til å påvirke prosessen selv om de ikke er direkte omtalt hver for seg i rapporten. Tilbakemeldinger fra deltakerne i samlingene som er gjennomført er positive. Prosessen har i all hovedsak blitt oppfattet som åpen, transparent og involverende. Klinikkledergruppen takker alle bidragsytere som har deltatt i strategiprosessen. 4

2.0 Status presens Et grunnlag for å vurdere hva som skal gi retning inn i fremtiden er å si noe om hvor en står, for å kunne si noe om hvor en skal. 2.1 Dagens organisering Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF ble sammenslått til Helse Møre og Romsdal HF (HMR) 01.07.2011. Denne sammenslåingen medførte en total gjennomgang av helseforetakets organisering. Fra 01.07.2012 ble tidligere Avdeling for vaksenpsykiatri, Sunnmøre og Klinikk for voksenpsykiatri Nordmøre og Romsdal slått sammen til en felles klinikk som fikk navnet Klinikk for psykisk helsevern. Klinikk for psykisk helsevern er organisert med fem avdelinger og til sammen 22 seksjoner fordelt på 10 lokaliseringer i Møre og Romsdal. Klinikken er den største klinikken i HMR med sine 725,31 årsverk som dekkes av om lag 1100 ansatte, derav 420 på deltid. Av dette er ca. 86% fast tilsette. Klinikken utgjør omlag 17% av alle tilsette i HMR Se lenke til organisasjonskart her. (Vedlegg 1) Klinikk for Psykisk helsevern disponerer i dag 167 senger (sjukehus og DPS, lukket og åpne). I tillegg til dette kommer bruk av noen regionale døgnplasser. 2.2 Ressurssituasjon Klinikken har til sammen 725, 31 årsverk til å løse de oppgaver vi er satt til. Dette fordeler seg slik: KPH BUDSJETTERTE STILLINGER 2013 KPH 2013: Stillinger Turnus DPS S 205,7 Sjukehus S 124,5 4 Alders/HAB 97,55 Sjukehus N 103,83 DPS N 172,18 6,5 Adm. 11,05 Totalt Totalt 714,81 10,5 725,31 Fig.1 Budsjetterte stillinger. Vedlagt følger oversikt over ressurssituasjonen for avdelinger og seksjoner i klinikken. (Vedlegg 2) 2.2.1. Ulike faggrupper (hjemler og oppdekking) Her er bildet noe ulikt om en ser klinikkens 22 seksjoner hver for seg. Jevnt over rekrutterer klinikken bra om en ser på miljøpersonale. Det finnes utfordringer i forhold til å dekke opp andel av høyskoleutdannede med spesialisering i psykisk helsearbeid bl.a. ved sjukehusavdelingene på Hjelset og DPS Volda. Når det gjelder rekruttering av spesialister har klinikken noe større utfordringer. Både når det gjelder legespesialister og psykologspesialister erfarer vi at det er utfordrende å få søkere til alle ledige stillinger. Det vil bli vurdert ulike rekrutteringstiltak for å bedre denne situasjonen. 2.2.2 Vurdering av bærekraft i fagmiljø Mange av klinikkens seksjoner representerer fagmiljøer med høy kompetanse og som rekrutterer godt. Det er viktig at klinikken/avdelingene/seksjonene legger til rette for at kompetanse ivaretas og 5

videreutvikles gjennom planmessig arbeid med fagutvikling og forsking, videre at man gjennom rekruttering sikrer seg nødvendig og ny kompetanse. Utfordringene i forbindelse med rekruttering av spesialister gjør at det er vanskelig å si at man har bærekraftige fagmiljø ved alle seksjoner i klinikken. Det vil bli foretatt en gjennomgang av behov som den enkelte seksjon har for dekning av spesialister. Noen seksjoner har god dekning, men det er også seksjoner som ikke har spesialist. Seksjon for voksenhabilitering både Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal mangler legespesialist. Seksjonene som mangler eller har få spesialister er sårbar med tanke på å kunne ta imot de pasienter som er forventet. 2.2.3 Utdanning av helsepersonell og spesialister Klinikken bidrar i stor utstrekning med praksisplasser til utdanning av helsepersonell. Det er et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i forbindelse med å legge til rette for gode utdanningsløp for de som tar utdanning ved høyskole og universitet. For å være godkjent for utdanningsløp for spesialister må en ha et visst minimum av spesialiteter som dekker de grunnleggende områdene de skal være innom i sitt løp. Dette er altså avhengig av bredde i tilbud og seksjoner som inngår i løpet. I dag har klinikken to slike utdanningsløp som er godkjent, ett for Sunnmøre og ett for Nordmøre/Romsdal. Det å ha egne utdanningsløp for Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal ansees som svært viktig med tanke på den rekrutterende effekten dette har. I strategiprosessen er det derfor viktig at man opprettholder en organisering og bredde i tilbud som gjør at en fortsatt har to godkjente utdanningsløp for spesialister. 2.2.4 Lokale og utstyr Klinikk for psykisk helsevern har seksjoner ved ti lokalisasjoner i Møre og Romsdal. En del av bygningsmassen er av relativt eldre årgang og noe er i moderne bygg. Avdeling for sjukehuspsykiatri Nordmøre og Romsdal er lokalisert på Hjelset og Lundavang. Alt areal som sjukehuspsykiatrien disponerer i Molde / Hjelset har generelt slitt bygningsmasse. På Hjelset er det bekymring for inneklimaet da det er mistanke om vanninntrengning, og de sliter med varmereguleringen i noen lokaler. Internrevisjonsrapport peker på behovet for å bedre lyd og støyforholdene i lokalene som benyttes til skjermingstiltak slik at behovet for ro og diskresjon for pasientene sikres. På Lundavang er største utfordringen mangel på enkeltrom, og ikke optimale planløsninger. Avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal har nybygg ved DPS Molde døgnseksjon og poliklinikk. DPS Kristiansund poliklinikk har eldre bygg der noe er nyrenovert og noe har behov for renovering, bl.a. grunnet fuktskader. DPS Kristiansund døgn er lokalisert i eget bygg på Nordlandet, dette er et eldre bygg med behov for betydelige utbedringer. Avdelingen for sykehuspsykiatri Sunnmøre holder til i et hus som mangler aktivitetsareal for pasientene. Alle som kan ha sine aktiviteter utenom huset kan ha det med hjelp av miljøpersonale. Pasienter som ikke kan være ute må hele dagen være inne i våre hyggelige, men vel trange lokaler. Intern revisjon som så på seksjonen for forsterket rehabilitering pekte på nødvendighet for lydisolering. Dette behovet er imidlertid tilstede for alle tre seksjoner med skjermingsenheter. Avdeling for DPS Sunnmøre har flere nyere bygg, men også enkelte eldre. Vi har nytt bygg til psykiatrisk poliklinikk i Ålesund, likeledes ganske nye bygg ved DPS Søre Sunnmøre. Ambulant heimebehandlingsteam i Ålesund har også ganske nye og tjenelige lokaler. 6

Vi eier lokalene som Ambulant seksjon ved DPS Søre Sunnmøre ( Larsnes ) holder til i, men disse blir trolig solgt. Vi kommer da til å leie oss inn i deler av disse lokalene. I den forbindelse er det en del ombygging som må til. Også i Volda må en flytte ambulant seksjon, noe som vil medføre noe ombygging. Dette er viktig også for å kunne øke kapasiteten på poliklinikken der. Når det gjelder DPS Vegsund har en der over tid pusset opp lokalene og en har således en god og tjenelig institusjon med lokaler både til døgndrift og ambulant seksjon. ( sistnevnte er dimensjonert for ca. 12-14 ansatte, der er 4 pr. i dag. ) Når det gjelder DPS Sjøholt ser en litt ominnredning i forbindelse med nye lokaler til ambulant team. Videre er der behov for litt oppgradering på ventilasjonsanlegget. Eller er det også tjenelige lokaler både for døgn og ambulant drift. Avdeling for alderspsykiatri og habilitering har en del bygningsmessig variasjoner innenfor avdelingen. Alderspsykiatrisk seksjon Ålesund flyttet inn i nye og hensiktsmessige lokaler i 2008 v/ålesund sykehus. Samlokalisering med sykehuspsykiatri og somatiske seksjoner er avgjørende for bl.a døgnpostens utrednings- og behandlingstilbud. Styrking av seksjonens poliklinikk når det gjelder ambulerende arbeid vil kreve flere kontor. Alderspsykiatrisk seksjon Molde er lokalisert til Hjelset. Lokalene er eldre, og trenger oppgradering. Seksjonen ser fram til samlokalisering i nytt sykehus. Eksisterende lokaliteter har mulighet for flere sengeplasser og kontor. Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal er lokalisert nært Molde sykehus (tidligere sykehotell). Lokalene er eldre, ikke formålstjenlig for målgruppen, f.eks mangler toalett/stellerom. Over flere år har en hatt HMS fokus på bl.a. dårlig ventilasjon, fukt og mugg. En ser fram til lokalisering i nytt sykehus. Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre er lokalisert i 5 etg. ved en av høgblokkene ved Ålesund sykehus. Lokalitetene er ikke formåltjenelig. Rullestolbrukere kan ikke benytte seg av lokalitetene pga. brannforskriften. Det vil si at utredning/behandling må skje annet sted. Det pågår HMS utredning mht. ventilasjon. Utstrakt behov å styrke antall stillinger, men det er ingen ledige kontor i seksjonen. 2.3 Aktivitetsoversikt KLINIKK FOR PSYKISK HELSEVERN - AKTIVITET 1.1.2013-31.8.2013 MED PLANTALL Avd. for DPS Avd. for Sjukehuspsyk. Avd. for alderspsyk. Avd. for Sjukehuspsyk. og Nordmøre og Sunnmøre Sunnmøre voksenhabilitering Romsdal Avd. for DPS Nordmøre og Romsdal Antall senger 48 36 14 31 38 167 Plan liggedøgn 10512 8748 2982 7533 9234 39009 Reelle liggedøgn 7952 7681 2854 7201 9512 35200 Gj.snittlig utnytting i % 76 % 88 % 96 % 96 % 103 % 90 % Utskrivinger i perioden 380 553 135 439 389 1896 Gj.snittlig liggetid 20,93 13,89 21,14 16,40 24,45 18,57 Pol.kli konsultasj. 27436 1099 4137 176 24764 57612 Plan pol.kli. konsultasj. 27071 1127 3344 0 24366 55908 Avvik pol.kli. konsultasj. 365-28 793 176 398 1704 Fig. 2 Aktivitet 01.01.2013-31.08.2013 døgnseksjoner og poliklinikker. SUM 7

2.3.1 Aktivitet Som det går frem av tabell over ligger vi godt an når det gjelder poliklinisk arbeid. Her ligger vi over planen så lang ved alle våre fire poliklinikker. Hva utnytting av senger angår har DPS Sunnmøre satset på fleksibilitet det å kunne ha ledige sengekapasitet for å kunne ta unna for sykehusseksjonene, samt akutt og krisesenger for akutteam og ambulant team. Dermed er utnyttingsgraden ved DPS døgnseksjonene noe redusert. Dette er en ordning som et stykke på vei også ble innført for DPS Nordmøre og Romsdal sommeren 2013, i det DPS døgnseksjonene både i Molde og Kristiansund skal holde tre senger åpne for mottak fra sjukehusseksjonene. Videre tiltak rundt dette blir foreslått senere i Strategiplanen. Innvirkning på utnyttingsgraden har også det faktum at mange pasienter blir utskrevet fredag, og nye ikke inn før mandag. 2.3.2 Budsjett/ regnskap/økonomi Klinikk for psykisk helsevern Periode: 08-2013 Hittil Hele året Faktisk Budsjett Avvik Budsjett Budsjett (3) Salgs- og driftsinntekt 36366 37907-1541 59002 (4) Varekostnad -13024-8245 -4779-12721 (5) Lønnskostnad -348149-341165 -6984-534929 (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning -5766-6100 335-9175 (7) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning -4455-4861 406-7412 (9) Internavregninger -40519-40374 -145-61061 (RES) Resultat -375548-362838 -12709-566296 Kommentar: Klinikken har et merforbruk i forhold til budsjett på 12,7 mill kr pr 31.8.13. Sengepostene har hatt høyt belegg og det er spesielt merforbruk variabel lønn på seksjonene. I tillegg har klinikken hatt innleie av legespesialister fra firma (se avvik varekostnader). Fig.3 Budsjett med regnskap pr. august 2013. 2.4 Oppsummering av sentrale problemstillinger Klinikk for psykisk helsevern ble organisert som en klinikk for ca. ett år tilbake. Arbeidet med intern organisering av klinikken med fem avdelinger med tilhørende seksjoner ble gjennomført 01.02.2013. Klinikken som den fremstår i dag er en ung organisasjon som har hatt kort tid til å få satt seg. Vi har kulturforskjeller som skal tilnærme seg hverandre og bli kjent, nye kulturer skal bygges. Dette er arbeid som vi trekker med oss inn i strategiarbeidet og som denne prosessen har bidratt til å gjøre oss mer bevist på. Den pågående prosessen med strategiarbeidet har ført til at ansatte i klinikken har møttes og debattert vår felles fremtid på en side. På den andre side har en også fått avdekket noen ulikheter både i behandlingsfilosofi og kultur. Strategidokumentet tar opp en del av disse ulikhetene der en ønsker å styrke og videreutvikle noen områder og finne nye veier for andre områder. Klinikkledergruppen ønsker å fremheve at man tilstreber å gi likeverdige tilbud uavhengig av geografi. Med dette mener man ikke at tilbudene nødvendigvis skal være like i all sin form, selv om en har seksjoner som dekker det samme fagfeltet med ulik lokalisering. Som det er fremkommet er rekruttering av spesialister et generelt problem for klinikken. Et utgangspunkt for vårt arbeid med strategiprosessen er at vi skal ha et bredt nok behandlingstilbud for Nordmøre/Romsdal og for Sunnmøre til å kunne ivareta utdanningsløp for spesialister. Med tanke på de utfordringer som allerede finnes med å rekruttere ser en dette som avgjørende for å bevare og styrke fagmiljøene i klinikken. Dette betyr at våre pasienttilbud må vurderes ut fra å ha to godkjente utdanningsløp for spesialister. 8

2.5 Dimensjonerende forutsetninger Strategiprosessen i KPH tar for seg områder som vil påvirke dimensjonering av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det er viktig å understreke at det er en viss usikkerhet knyttet til dette sett både ut fra at det hele tiden pågår en faglig utvikling og at det er vanskelig å tolke demografisk utvikling i alle sammenhenger. Dette er momenter som klinikkledergruppen vil spille inn etter hvert som planarbeidet for det nye akuttsjukehuset skrider frem. 2.5.1 Fremtidige dimensjonerende forhold Vi vet at andelen eldre i befolkningen vil øke. Økt levealder er den største risikofaktor for somatisk og psykisk sykdom. Av psykiske lidelser gjelder dette særlig depresjoner og demens. Eldre personer med demens har ofte sammensatte sykdomsbilder som stiller store krav til ulik medisinsk ekspertise. Beregninger tyder på at om 30 år vil kanskje dobbelt så mange ha en demenssjukdom som i dag. Disse vil trenge utredning, behandling og omsorg. Prognoser tyder på at en stor del av befolkningsøkningen som er ventet, vil komme som følge av innvandring. Psykiske vansker hos ikke vestlige innvandrere er opp til 3 x så hyppig som hos befolkningen ellers. Det er tydelig at somatikken har stort behov for kompetanse frå psykiatri/psykologi. Bl.a. med utviklingen innen moderne hjerneforsking, er det klart at samspill med nevrologi er sentralt. Kunnskapen om hvordan hjernen kan utvikles/trenes/endres er økende. Videre også samspillet somatikk psykiatri - hvordan psykologiske faktorer er sentralt i f.t. sykdomsutvikling og endring. Ut fra prognoser antar vi at det ikke vil bli økt forekomst av psykiske lidelser som schizofreni og stemningslidelser. Befolkningsandelen med disse lidelsene vil trolig være stabil. Men andel rusrelaterte lidelser vil endre seg i forhold til forekomst av rusmidler i miljøet. F eks ser vi i dag større andel rusrelaterte lidelser og rusutløste psykoser i distrikt med lavere sosioøkonomisk levestandard. Depresjon og angst forventes det også økning av, delvis som følge av eldre befolkning, men også generelt i befolkningen. Psykiske lidelser er en vesentlig årsak for om lag en fjerdedel av de 900 000 personene i yrkesaktiv alder som står utafor arbeidslivet i Norge. 2.5.2 IKT teknologi Bruk av IKT er viktig for samhandling både internt og eksternt. Dette gjelder også for klinisk arbeid. Kommunikasjonsteknologi vil i økende grad bli brukt både internt mellom ulike seksjoner og fagområder, og ut mot førstelinje og den kommunale helsetjenesten. Videokonferanser og bruk av annen audiovisuell teknologi vil gjøre samhandlingsmulighetene enklere. Puls er navnet på helseregionen sin kommende felles PC-løsning. Puls gir oss muligheten til å samhandle med hverandre på helt nye måter. Med Puls får vi også enklere med oss programmer og informasjon når vi jobber ambulant. Klinikken bidrar også i arbeidet med å utvikle mobile dataløsninger som kan effektivisere arbeidet vårt (eks. app-er. HONOS, MADRS og selvmordvurdering). Slike løsninger vil bl.a. bidra til å lette ambulant arbeid ved at dokumentasjon kan skje der en møter pasientene. 9

2.6 Avhengigheter mellom fagområde, funksjoner, sjukehusenheter og mot primærhelsetjenesten Innledningsvis er det viktig å fremholde den interne avhengigheten i klinikken mellom avdelinger og seksjoner. Dette er kjernen i forhold til å få gode behandlingsforløp og flyt mellom de ulike fagfeltene i klinikken. Også sett i forhold til fleksibel bruk av ansatte er det viktig å ha fagmiljø lokalisert slik at en kan benytte nødvendig kompetanse på en god måte. Utvikling med dobbeltdiagnoser rus og psykiatri gjør at Rusforetaket er en nær samarbeidspart i oppfølging av pasienter og faglig utvikling innen feltet. Når Rusforetaket nå blir innlemmet i HMR som egen klinikk vil dette samarbeidet bli lettere. Samtidig vil en måtte jobbe for å avklare ansvarsområder mellom den nye klinikken og KPH sine rusteam som i dag finnes ved poliklinikkene. Psykisk helsevern har avhengighet til en rekke somatiske spesialiteter. Som eksempel kan nevnes at vi utreder og behandler alvorlige depresjoner med behov for ECT, enkelte ganger med behov for sondemating, katetrisering, fysisk pleie og annet samarbeid med somatiske avdelinger. I tillegg har vi et helt nødvendig samarbeid med somatikken rundt en rekke uavklarte og komplekse sykdomsbilder, som begynnende demens, organiske psykoser, inntoks, alvorlige spiseforstyrrelser og konversjonslidelser. I slike tilfeller blir det rekvirert medisinsk tilsyn, EKG, nevrologisk tilsyn, EEG, røntgen, CT eller MR direkte. Også de somatiske fagene er avhengig av det psykiske helsevernet på ei lang rekke områder. Psykisk helsevern har stor avhengighet mot primærhelsetjenesten. For å få til gode pasientforløp er det nødvendig med god kommunikasjon med primærhelsetjenesten. Vi må kunne tilby konsultasjoner og gi veiledning der det er nødvendig. Vi må kunne ta imot pasientene når primærhelsetjenesten trenger hjelp, men vi må også forvente at kommunehelsetjenesten har fokus på psykisk helsevern og har mulighet til å ta ansvar når kriteria for helsehjelp innenfor spesialisthelsetjenesten ikke er til stede; dvs. spesialisthelsetjenesten skal kunne vurdere om vilkåret om alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet er til stede. Våre DPS skal gi et bredt spekter av tilbud til pasienter, pårørende og kommuner. En ser her for seg at DPS skal ha døgntilbud, ambulant tilbud og poliklinikk, samt et utstrakt arbeid mot pårørende med kurs, veiledning osv. Det vil også være helt nødvendig og rett å drive et utstrakt arbeid mot kommuner med spesiell vekt på veiledning og samarbeidsmøter. 2.7 Nasjonale og regionale føringer Som grunnlagsmateriale har en gått gjennom tidligere interne og regionale utredninger. Vi har også lagt til grunn veiledere og retningslinjer. I innledningen til prosessen er det laget en beskrivelse av klinikkens seksjoner som også er en del av grunnlaget for arbeidet som er gjort. Nasjonale og regionale føringer oppsummeres gjennom følgende dokumenter: Styringsdokument 2013 Strategi 2020 Helse Midt-Norge. Se spesielt punktene 5, 6 og 13 i vedtaket. Styresak 2012 03, Fremtidig tilbud innen voksenpsykiatri DPS - veilederen. Nasjonale anbefalinger for voksenhabilitering. Behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 - utgitt av helsedirektoratet februar 2012. Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Kort beskrivelse av seksjonene i KPH (Vedlegg 3) Samhandlingsreformen Organisering og praksis i ambulante akutteam som en del av akuttjenester ved DPS veileder på høring fra Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre - veileder på høring fra Helsedirektoratet. Regional plan for habilitering. 10

3.0 Drøfting av mandat Mandat for arbeidet er: Klinikk for psykisk helsevern skal definere de framtidige tilbudene i klinikken der en skal: svare ut styringsdokument tilpasse drifta til økonomiske rammer dimensjonering nytt akuttsjukehus Styringsdokument 2013: En viktig premiss i Styringsdokumentet for 2013 er overføring av oppgaver fra sjukehuspsykiatri til DPS. Videre skal DPS legge til rette for å ha akuttfunksjoner som dekker døgnet. Ambulante akutteam skal ha lege og psykolog i teamene. En skal også legge til rette for at alderspsykiatri og spissede sjukehusfunksjoner samlokaliseres med de somatiske tilbudene. Det påpekes også at sjukehusene bare skal ta seg av oppgaver som kan løses på sjukehusnivå. Denne strategiplanen har konkrete tiltak for å nå noen av disse målene. Alternativt vil planen vise retning en ønsker å gå for på sikt å nå de mål som er satt i Styringsdokumentet. Noen av premissene er bl.a. avhengig av at nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal blir realisert. Når det gjelder potensialet for ytterligere spissing av sjukehusfunksjoner er dette noe begrenset i HMR. Tilbudene som vi har i HMR i dag er langt på vei tilpasset de behov som finnes for sjukehuspsykiatri, på noen områder kan en si de er på grensen til å være for lavt. Det vises til at Møre og Romsdal har mindre døgnplasser enn landsgjennomsnittet, DPS og sjukehuspsykiatri samlet, da vi har 96% av landgjennomsnittet. (J.fr. Samdata for spesialisthelsetjenesten 2012). Tilpasse driften til økonomiske rammer: Mandatet tolkes som at det skal skje en intern omfordeling av ressurser i klinikken, samt at det totale driftsnivået må reduseres. Prognosen for 2013 ligger på ca. 15 mill. over budsjett i klinikken. I tillegg er det signalisert en ytterligere reduksjon i ramme for 2014. Dette betyr at klinikken har en utfordring for 2014 på over 20 mill. for å tilpasse driften til tildelt ramme. Gjennom denne strategiplanen blir det pekt på områder som vil ha økonomisk konsekvenser både i form av økte driftsutgifter på noen områder og reelle innsparinger på andre områder. Forslagene vil totalt sett bidra til at vi nærmer oss en drift som er innefor de økonomiske rammer vi er stilt til rådighet. (Se beregninger under aktuelle punkter i planen). Dimensjonering nytt akuttsjukehus Nordmøre og Romsdal: De strukturelle endringene vi nå foreslår gjennom denne strategiplanen vil danne basis for våre fremtidige arealbehov knyttet til planlegging av nytt akuttsjukehus. Vi er åpne for at det kan være områder vi ikke har oversikt over i dag som kan påvirke dette bildet. 4.0 Gjennomgang av alternativer med anbefalinger En vil her gå gjennom de ulike alternativene og argumentasjon for og i mot som er kommet frem i løpet av prosessen. Våre anbefalinger fremkommer i kulepunktene under. 4.1 Innledende forutsetninger Samhandling med kommunene: Samhandlingsreformen og inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene gir rammer for samarbeid med de kommunale helsetjenestene, også innenfor psykisk helsevern. Det er til nå ikke innført økonomiske insentiver knyttet til psykisk helsevern mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når dette innføres er fortsatt usikkert. I vår strategiplan må vi likevel legge til grunn at kommunene i 11

de nærmeste årene får et betydelig større ansvar i utredning og behandling av psykisk syke. Dette er i tråd med sentrale føringer og vedtak (Samhandlingsreformen). Samhandling med kommunene ansees gjennomgående som et viktig tiltak for å sørge for at pasienter får et best mulig tilbud på et lavest mulig effektivt omsorgsnivå. Ambulant arbeid både fra døgnseksjoner og poliklinikk/ambulante seksjoner vil ventelig redusere trykket på våre døgnseksjoner, spesielt våre øyeblikkelig hjelp tilbud. Videre vil ambulant arbeid være et viktig virkemiddel for å oppnå tidligere utskriving av pasienter fra våre døgntilbud. Dette ved at de tilbys oppfølging av våre ambulante team i overgangen til utskriving eller overføring til kommunalt tilbud. Et viktig område for samhandling med kommunene er i forhold til pasienter som er bostedsløse. Det er viktig at pasienter som er utskrivingsklare fra spesialisthelsetjenesten ikke opptar døgnplasser fordi det ikke er etablert et botilbud til vedkommende. Her må arbeidet intensiveres for å finne gode løsninger for den enkelte pasient. Voksenhabiliteringen er et fagfelt som har lang erfaring med ambulant arbeid. De fleste konsultasjoner skjer i pasientens lokalmiljø, og kjennetegnes med flere lokale samarbeidspartnere, og et lengre tidsperspektiv for pasientforløpet en det vi finner i annen ambulant arbeid fra spesialisthelsetjenesten. Videre anser vi at den kunnskapsformidling som skjer mellom 1. linjetjenesten og spesialisthelsetjenesten er en styrke begge veier. Dette arbeidet kommer til sist pasienten og pårørende til gode ved å kunne motta tilbud nær bosted innenfor rammene av de tilbud som er mulig å gi på dette nivået. Klinikken må arbeide med å etablere og videreutvikle gode samarbeidsmodeller med kommunene. Standardisering: Strategi 2020 i Helse Midt Norge tar opp standardisering og helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte behandlingsforløp. Standardisering er et stort og vidt begrep som vi har diskutert i alle møtene som er holdt i denne prosessen. Det er også kommet mange skriftelige tilbakemeldinger knyttet til begrepet. Standardisering av behandlingstilbud som gis til pasientene innen psykisk helsevern er vanskelig å se for seg på individnivå, og for så vidt også på diagnosenivå, om en skal utarbeide en ensrettet prosedyre for hver tilstand. Det vil finnes flere tilnærminger til en pasients problemer som er faglig anerkjent og som gir god behandling. Mye av behandlingsforløpet blir til igjennom den relasjonen som pasienten og behandleren skaper gjennom et forløp. Standardisering vil i denne sammenhengen bety at man ser på organiseringen og tilgang på tilbud innen klinikken. Prinsippet om at befolkningen skal ha lik tilgang på tjenester vil virke inn på hvordan klinikken organiserer sine ulike seksjoner og tilbud. Brukerrepresentantene som har vært involvert i arbeidet er tydelige på at likeverdige tjenester er viktig uavhengig av bosted. For å oppnå mest mulig likeverdige tjenester vil mer standardisering være et viktig virkemiddel. Det er også viktig at nasjonale veiledere blir implementert etter hvert som de blir utarbeidet og revidert. Videre at ny kunnskap blir tatt i bruk etter hvert som forskning utvikler faget. Pasientflyt Rett pasient på rett sted til rett tid er til en hver tid både en målsetting og en utfordring. Dette handler i høy grad om kapasitet i de ulike ledd og gode ordninger for samhandling på tvers av nivå internt og eksternt. 12

Internt i klinikken ser vi et jevnt press spesielt på våre døgnseksjoner. Dette medfører til tider overbelegg i forhold til den kapasiteten seksjonene er satt opp med. Utfordring med pasientflyt ser en også mot regionnivå i forhold til bl.a. sikkerhetspsykiatri og spiseforstyrrelser. Her må en få en nærmere avgrensing av ansvar som tilligger lokalt nivå vs. regionalt nivå. Også mot kommunene er dette et viktig tema. For klinikken er det viktig at kommunens helsetjeneste tar over et evt. videre behandlingsforløp når pasienten er utskrivingsklar i spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtaler med kommunene klargjør ansvaret for hvordan dette skal ivaretas til beste for pasienten. I forhold til interne overføringer så ser klinikkledergruppen det som viktig at man har lik praksis som er kjent for alle seksjonene. Ansvaret for å vurdere interne overføringer legges til behandlingsansvarlig spesialist ved den seksjonen pasienten skal overflyttes fra. Dette punktet er en presisering av en allerede innført ordning i store deler av klinikken. Det er i de innspill som er kommet ikke kommet sterke motforestillinger mot prinsippet om at overlege ved avsendende seksjon skal avgjøre hvor pasienten skal få sitt videre behandlingsforløp innen klinikken. Det er i tilbakemeldingene understreket at det er viktig at overlegen kjenner tilbudet som mottaende seksjon representerer, at man har oversikt over kapasitet og at overflytting skjer innenfor rammene av god dialog mellom seksjonene. Konklusjon / anbefalinger Samhandling med kommunene vil prioriteres innenfor rammene av samhandlingsreformen og inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene. Viktig å videreutvikle samarbeidet med tanke på kommunenes medvirkning for tilrettelagte tilbud for egne innbyggere og kompetanseformidling mellom 1. linje og spesialisthelsetjenesten. Gjennom mer standardisering vil en arbeide for å utvikle mer likeverdige tilbud i klinikken. Videre vil standardisering bety at en implementerer og tilpasser tilbudene i klinikken i forhold til nasjonale veiledere og evidensbasert kunnskap. Det innføres et prinsipp om at interne overføringer mellom seksjoner skjer ved at behandlingsansvarlig spesialist på avsendende seksjon, når behandlingen på dette nivået er fullført, har myndighet til å bestemme hvilken seksjon pasienten skal overføres til. Mottakene seksjon må tilpasse seg dette i god dialog med avsender. Utvikle/videreutvikle metoder for god samhandling med kommunehelsetjenesten. 4.2 Sjukehuspsykiatri Klinikk for psykisk helsevern har i dag sjukehusfunksjoner lokalisert til Ålesund sjukehus, Molde Sjukehus og Hjelset. Dette er funksjoner som skal være samlokalisert med de somatiske sjukehusene. Når nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal blir realisert vil sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal bli en del av det nye sjukehuset. Det alderspsykiatriske tilbudet i Ålesund og på Hjelset er en del av sjukehuspsykiatrien, men behandles særskilt i kapittel 4.3. Sjukehusfunksjonene deles i to kategorier; åpne sjukehusseksjoner og lukkede sjukehusseksjoner. De åpne sjukehusseksjonene behandler i utgangspunktet lidelser der pasienten er frivillig innlagt og som ikke krever lukkede dører. De lukkede sjukehusseksjonene er utrustet for også å kunne behandle pasienter som er innlagt under tvang og/eller har behov for grad av tilsyn som bare kan gis ved lukkede seksjoner. 13

Totalt har Helse Møre og Romsdal HF 68 sjukehussenger innenfor psykiatri. Styringsdokumentet for HMR HF er tydelig på at sjukehusfunksjonene skal ytterligere spisses og ressurser skal overføres til DPS. Dette er både et dilemma og en stor utfordring for Klinikk for psykisk helsevern i HMR HF da vi mener at våre sjukehusfunksjoner allerede er betydelig spisset. Potensialet for ytterligere spissing er derfor redusert. 4.2.1 Ett eller to sjukehusmiljø? I prosessen er det blitt vurdert om en skal ha ett eller to miljøer for sjukehuspsykiatri i Klinikk for psykisk helsevern. Det er bred faglig enighet om at det bør fortsatt være to miljøer lokalisert til de somatiske sjukehusene i Ålesund og Hjelset / Lundavang, og på lengre sikt i Ålesund og ved nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Bakgrunn for en slik vurdering er blant annet det befolkningsgrunnlaget som er i Møre og Romsdal (nær 260 000 i dag, og som vil passere 300 000 i 2030) og de geografiske avstandene som utgjør opptaksområdet for klinikken. 4.2.2 Lukkede sjukehusseksjoner Lukket døgnbehandling på sjukehusnivå Lukket døgnbehandling krever at man har bygningsmessige forhold som gir rammer for behandling og menneskelige ressurser med kompetanse og antall som skal til for at behandling kan skje forsvarlig. I dag er det 21 lukkede sengeplasser på Hjelset. I Ålesund er det 22 sengeplasser (inkl 6 plasser for sikkerhetspsykiatri). Noen av plassene både i Ålesund og på Hjelset er foretaksdekkende. Sikkerhetspsykiatri I styresak 2012-03 er det trukket konklusjoner om at tilbudet innen sikkerhetspsykiatri i Møre og Romsdal skal lokaliseres til Ålesund. Kapasiteten skal være 6 sengeplasser. Dette vedtaket er enda ikke fullt ut gjennomført. Det er behov for avklaringer i forhold til hvilke type problematikk som skal håndteres lokalt i Ålesund, og hva som skal håndteres på et regionalt nivå. Disse avklaringene må gjøres mot St Olavs Hospital, avd. Brøset, og eventuelt HMN RHF. I tillegg må det vurderes på nytt om bygningsmassen i Ålesund oppfyller de krav som må stilles til sikkerhetspsykiatri. Inntil videre forholder Klinikk for psykisk helsevern seg til vedtaket fra 2012. Et mulig scenario som kan være aktuelt etter regionale avklaringer er at all sikkerhetspsykiatri håndteres regionalt. Dette må da imidlertid behandles som en egen sak. 4.2.3 Åpne sjukehusseksjoner I åpne sjukehusseksjoner utredes og behandles bl.a. alvorlige depresjoner med behov for ECT, noen ganger med behov for sondemating, katetrisering, pleie og annet samarbeid med somatiske avdelinger. I tillegg har de et helt nødvendig samarbeid med somatiske seksjoner rundt en rekke uavklarte og komplekse sykdomsbilder som begynnende demens, organiske psykoser, intoks, alvorlige spiseforstyrrelser og konversjonslidelser. I slike tilfeller rekvireres medisinsk tilsyn, EEG, og MR direkte fra nærliggende avdelinger. I Ålesund er det ved Spesialseksjonen 14 åpne sengeplasser, mens det ved Seksjon for utredning på Lundavang er 10 åpne sengeplasser. Ved de åpne sjukehusseksjonene er det tilgang til lege på døgnbasis, i motsetning til ved 4 av 5 DPS (Knausen DPS har tilgang til lege på døgnbasis). Dette, sammen med umiddelbar nærhet til somatikken, gjør at en kan utrede og behandle pasienter på et lavere funksjonsnivå ved en åpen sjukehusseksjon enn på et DPS. I tillegg er det viktig med fysisk nærhet mellom åpne og lukkede sjukehussenger. Dette gjør at man enkelt kan flytte pasientene til riktig omsorgsnivå. 14

I strategiprosessen er det vurdert hvilke av de oppgaver som i dag gis i åpne sjukehusseksjoner som kan overføres til DPS. Videre er det vurdert om man har behov for en eller to seksjoner for åpne sjukehustilbud. Det er faglig enighet om at det fortsatt må være åpne sjukehussenger ved begge sjukehusmiljøene. Dette begrunnes med følgende argumenter: Åpne sjukehussenger er et viktig virkemiddel for å redusere tvangsbruk, da det stimulerer pasientenes evne til selv å ta ansvar for egne liv. Pasienter med sammensatte og komplekse sykdomsbilder er en voksende pasientgruppe. Mange av disse pasientene trenger ikke rammene i lukket post, men trenger utredning og behandling på sykehusnivå. Kunnskap om samspillet mellom somatikk og psykiatri er økende. Både organiske og psykologiske faktorer er sentrale i forhold til sykdomsutvikling og endring. Nærhet til det somatiske fagmiljøet er avgjørende for videre faglige utvikling. ECT - behandling krever nærhet til somatiske tjenester. Det er faglig enighet om at noen av de tilbud som i dag gis ved de åpne sjukehusseksjonene i fremtiden kan gis på DPS, og at en dermed kan redusere antall åpne sjukehussenger i HMR HF. Det er imidlertid uenighet om hvor stor del av pasientgruppen som kan overføres fra en åpen sjukehusseksjon til DPS. Uansett så er det en forutsetning at DPS - ene settes i stand kompetansemessig og ressursmessig til å håndtere en del av pasientene fra de åpne sjukehusseksjonene. Kapasitet Selv om det til tider er stort press på mange av de lukkede plassene i Helse Møre og Romsdal mener klinikkledergruppa at det er behov for å vurdere den totale sengekapasiteten (både åpne og lukka senger) innenfor sjukehuspsykiatrien for henholdsvis Ålesund og Lundavang / Hjelset. Når nødvendige avklaringer om bl.a. sikkerhetspsykiatrien er gjennomført skal ny organisering av sjukehuspsykiatrien i Ålesund og Molde/Hjelset vurderes. Hensikten er å mer effektiv drift av sjukehusseksjonene. Klinikkledergruppens vurdering er at det kan være et potensial til å redusere 4 sjukehussenger i Ålesund. Dette fordrer imidlertid at DPS Sunnmøre har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. I tråd med styringsdokumentet 2013 for HMR HF foreslås det at frigjorte ressurser fra sykehuspsykiatrien i hovedsak overføres til DPS Sunnmøre. Skal man redusere sengekapasiteten ytterligere så må DPS - ene rustes betydelig opp både kompetansemessig og ressursmessig, spesielt i forhold til ambulant virksomhet. Klinikkledergruppens vurdering er at det kan være et potensial til å redusere 2 senger på Hjelset / Lundavang. Dette fordrer imidlertid at DPS Nordmøre og Romsdal har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. I tråd med styringsdokumentet 2013 for HMR HF foreslås det at frigjorte ressurser fra sykehuspsykiatrien i hovedsak overføres til DPS Nordmøre og Romsdal. Skal man redusere sengetallet ytterligere så må DPS - ene rustes betydelig opp både kompetansemessig og ressursmessig, spesielt i forhold til ambulant virksomhet. Skal vi få en betydelig økonomisk gevinst av en reduksjon av sjukehussenger så må vi avvikle en seksjon for sjukehussenger. Som nevnt så vil det vurderes ny organisering av sjukehusseksjonene i både Ålesund og Molde/Hjelset for å se om vi har et potensial for å utnytte de samlede ressurser innenfor sjukehuspsykiatrien på en bedre måte. 15

Konklusjoner/anbefalinger Sjukehuspsykiatri skal fortsatt være lokalisert i Ålesund og Lundavang / Hjelset. Det er behov for åpne sjukehussenger på begge lokalisasjoner. Noen av tilbudene som i dag gis ved åpne sjukehusseksjoner kan overføres til DPS. Dette fordrer imidlertid at DPSene blir satt i stand til å håndtere nye oppgaver. Det er et potensial til å redusere med 4 sjukehussenger i Ålesund. Dette fordrer at DPS Sunnmøre har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. Frigjorte ressurser på sjukehusnivå overføres i hovedsak til DPS Sunnmøre. Det er et potensial til å redusere 2 sjukehussenger på Hjelset / Lundavang. Dette fordrer at DPS Nordmøre og Romsdal har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. Frigjorte ressurser på sjukehusnivå overføres i hovedsak til DPS Nordmøre/Romsdal. En vil vurdere ny organisering av sjukehusseksjonene både i Ålesund og Hjelset / Lundavang. 4.3 Alderspsykiatri Alderspsykiatri finner vi både i sykehuspsykiatrien og i DPS. Alderspsykiatri som spesialfunksjon skal være innenfor Avdeling for Alderspsykiatri og voksenhabilitering (AAV). Ifølge SSB er antall eldre 65+ i Møre og Romsdal i 2012; 37412 personer. Befolkningsframskivning i antall eldre 65+ i Møre og Romsdal i 2030; 58853 personer. Ifølge forekomststudier i en rekke vestlige land har 20-25% av alle eldre over 65+ en psykisk lidelse. (Kilde: Knut Engedal, Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse). Kompetanseformidling (til både kommunene og andre områder av spesialisthelsetjenesten) og FOUarbeid blir viktig for å møte denne utviklingen. Her vil det komme føringer i ny nasjonal veileder for alderspsykiatri som nå er på høring. Veilederen for alderspsykiatri gir klare råd på fagområder der det alderspsykiatriske fagfeltet skal spisse sin kompetanse: yngre mennesker med demens (og pårørende), kulturell forståelse (minoritet), rus og utviklingshemming. Kommunene gjør mye godt arbeid med denne pasientgruppa i dag. Tilstander og problemstillinger som bare for få år siden ble henvist til spesialisthelsetjenesten håndterer kommunene nå selv. Denne utviklingen vil fortsette. For å møte den store veksten i antall eldre i årene som kommer må kommunene ta en enda større del av både utrednings- og behandlingsansvaret. Spesialisthelsetjenesten må i enda større grad enn i dag bidra til dette ved kompetanseoverføring til kommunene. Alderspsykiatrisk seksjoner skal styrke sitt ambulante arbeid. Spesielt viktig blir det å sikre muligheter for tidlig intervensjon. Det betyr at ambulante team må kunne bistå kommunene med en hurtigere respons enn det som vi har kapasitet til pt. Dette vil medføre at flere eldre får behandling / oppfølging i sitt nærmiljø tidligere i sykdomsfasen, og vil kunne redusere behovet for innleggelse i alderspsykiatrisk døgnseksjon sett i forhold til den demografiske utviklingen med økende andel eldre. Alderspsykiatri er et fagområde hvor det er viktig med et tett og godt samarbeid med somatikken. Dette gjelder spesielt i utredningsfasen, men også i behandlingen av flere tilstander. Eldre mennesker har ofte et sammensatt sykdomsbilde. Støttefunksjoner fra røntgen, laboratorietjenester 16

og anestesi er en forutsetning for utredning og livsnødvendig behandling. Tett samspill med andre fagdisipliner som for eks. indremedisin og effektiv diagnostisk verktøy som f.eks. spinalpunksjon, MR og CT gir gode og effektive behandlingsforløp. Tett samarbeid vil og styrke den alderspsykiatriske kompetansen i somatiske seksjoner. I dag har vi døgntilbud innenfor alderspsykiatri på Hjelset (6 senger) og i Ålesund (8 senger). Døgntilbud innen AAV bør ha to hovedfokus: 1. Effektiv og tverrfaglig utredning i nært samspill med andre fagdisipliner (psykiatri, geriatri og nevrologi). 2. Et differensiert utrednings/behandlingstilbud til eldre pasienter med psykotiske og affektive lidelser og til pasienter med demens med nevropsykologiske symptomer. Klinikkledergruppen vurderer at 10 døgnplasser og 2 utredningsplasser vil være tilstrekkelig døgnkapasitet innenfor alderspsykiatri. Dette forutsetter: Poliklinikk og ambulant aktivitet må styrkes både i Ålesund og Molde. Bistå kommunene i enda større grad enn i dag med kompetanseoverføring. DPS sin oppgave og funksjon for pasientgruppen må tydeliggjøres (herunder kompetanseoverføring til DPS). Det er flere usikkerhetsmomenter i dette. Dette gjør at vi må kontinuerlig vurdere vår kapasitet for denne pasientgruppen i HMR HF. Det anbefales å opprette en foretaksdekkende utredningsenhet (2 senger) samlokalisert med fagdisipliner som geriatri, nevrologi og alderspsykiatri. Formålet er effektivt og målrettet utredning av kognitive problemstillinger. Enheten trenger ikke å være lokalisert i psykiatrisk sengepost. Pasienten er innlagt 3-4 dager, gjerne sammen med ledsager. Enheten planlegger så videre oppfølging. I dag gjennomføres utrening ved de ulike fagdisiplinene og i alderspsykiatrien ved poliklinikkene. Det å samlokalisere fagene, vurdere henvisninger og iverksette utredning/ behandling i fellesskap vil frigjøre ressurser ved poliklinikkene til økt ambulant arbeid. En egen utredningsenhet vil kunne skape synergi og stimulerer til forskning. Stavanger Universitetssykehus har bevisst bygd sitt sykehus slik at fagdisiplinene er samlokalisert. En ser nå resultat av denne samlokaliseringen. En forutsetning for felles utredningsenhet er felles forankring i fagdisiplinene. Klinikkledergruppa vurderer det som mest hensiktsmessig å lokalisere en sengepost på 10 senger (+ 2 skjermingssenger) på en lokalisasjon i foretaket. Hovedargumentet for dette er mer effektiv drift. Det å spre 10 senger (+ 2 skjermingssenger) på to lokalisasjoner vil være svært lite driftsøkonomisk. Ved å samle døgntilbudet på en lokalisasjon vil en kunne frigjøre midler for økt satsning på poliklinikk og ambulant virksomhet. Det er imidlertid argumenter for fortsatt drift på to lokalisasjoner: Vanskeligere å rekruttere på lokalisasjonen som ikke har sengepost (kun utredningspost og poliklinisk / ambulant virksomhet). Reiseavstand. Dette er en sårbar og lite mobil pasientgruppe. Poliklinikken og ambulant team har ikke en sengepost i umiddelbar nærhet å spille på. Det vil være en forutsetning å fortsatt ha to miljøer for alderspsykiatri i helseforetaket. Den ene lokalisasjonen vil bestå av poliklinisk og ambulante tilbud, samt foretaksdekkende utredningsenhet på 2 senger. Den andre lokalisasjonen vil bestå av poliklinisk og ambulant tilbud, samt en foretaksdekkende sengepost på 10 senger. Det er ikke faglig enighet om hva som vil være den beste lokalisasjonen for en felles sengepost. Ved å lokalisere en felles sengepost til Hjelset så trengs det også bygningsmessige tilpasninger. Den største 17