SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 19/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 10/ Arkiv: Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital HF tar framlagte Konseptrapport Generalplan Bygningsmessig utvikling Psykisk Helsevern for voksne dat til foreløpig orientering. 2. Styret ser behovet for å komme i gang med utvikling av eiendomsmassen innenfor Psykisk Helsevern, og ber direktøren arbeide videre med forslag til gjennomførings og finansieringsplan. 3. Saken bes framlagt til realitetsbehandling innen

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 0 Generalplanutkast pr Vedlegg 1 Idefaserapport Tiller DPS Vedlegg 2 Vurdering av eksisterende bygningsmasse Vedlegg 3 Grunnnlagsdokumentasjon framskrivning Vedlegg 4 Areal og kostnader Alternativ 1 Vedlegg 5 Areal og kostnader Alternativ 2 Vedlegg 6 Prosjektorganisasjon Vedlegg 7 Drøftingsprotokoll og Vedlegg 8 Drøftingsprotokoll (ettersendes) Vedlegg 9 Protokoll fra møte i AMU BAKGRUNN I sak 29/10 ble styret for St. Olavs Hospital orientert om den bygningsmessige situasjonen i Psykisk Helsevern. I særdeleshet er forholdene for akuttpostene på Østmarka prekær, mens Tiller DPS har ufunksjonelle døgnposter. I sakens anledning var styret på omvisning på Tiller DPS, Brøset og Østmarka i august. Styret fattet følgende vedtak: Styret for St. Olavs Hospital HF gir administrerende direktør i oppdrag å gjennomføre et utredningsprosjekt om bygningsmessig utvikling innenfor Psykisk Helsevern med følgende mandat: Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal inngå i planen. Planen skal tilpasses de endringer i virksomheten som har skjedd siden siste gjeldende utviklingsplan for psykisk helsevern og også ta høyde for antatt utvikling i neste 10- årsperiode. Dette skal også inneholde en vurdering av dimensjonering og sammensetning av tjenestetilbudet. Det legges vekt på løsninger som gir god drifts- og arealeffektivitet. Det utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på Østmarka, Brøset og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på kort sikt skal i størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen. Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ i tillegg til planene om psykiatrisenter på Øya. Utredningskostnadene dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjettrammer. FAKTISKE OPPLYSNINGER På grunnlag av vedtaket har det vært gjennomført et utredningsarbeid som har omfattet: 1. Dimensjonering av tjenestetilbudet fram mot 2030 som grunnlag for arealbehov 2. Utredning av Vedtatt løsning med psykiatrisenter på Øya og spesialposter på Østmarka, alternativ A et selvstendig alternativ med rehabilitering og videreutvikling på Østmarka, alternativ B

3 en plan for de tiltak som kan gjennomføres på kort sikt og som har varig verdi i begge alternativ (utviklingsfase 1) 3. Beregning av investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser Dimensjonering av døgntilbudet Det er foretatt både en kvantitativ framskrivning (Sintef) og en faglig vurdering av behovet for døgnplasser fram til Sintefs beregningen tar kun hensyn til forventet befolkningsvekst og forutsetter at oppgavefordelingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten blir uforandret. Framskrivningen tilsier et behov for 24 flere døgnplasser enn i dag. Imidlertid bygger den faglige vurderingen på nasjonale fagligpolitiske føringer om fortsatt endring av tjenestetilbudet mot mindre bruk av døgnplasser Strategi 2020 som bl.a. vektlegger at psykiatritjenester til den voksende gruppen eldre skal prioriteres Samhandlingsreformen med sitt forebyggende perspektiv og økt vektlegging av kommunens ansvar for pasientenes totalbehov. En samlet vurdering konkluderer med at framtidas døgnplassdekning, med unntak av alderspsykiatri, vil bli noe lavere enn i dag. Dette vil skje dels ved en faktisk reduksjon, dels ved at det ikke kompenseres for en betydelig forventet befolkningsvekst. Dimensjoneringen forutsetter en fortsatt og betydelig omstilling mot mer poliklinisk og ambulant behandling. Dersom det viser over tid viser seg mulig å redusere antallet døgnplasser mer enn planen tilsier, kan det korrigeres når man går fra utviklingsfase 1 til langsiktig løsning. Bygningsalternativene Det ansees ikke å være behov for rehabilitering/ oppgradering ved Orkdal DPS og Nidaros DPS. Disse avdelingene inngår derfor ikke i noen av bygningsalternativene. Alternativ A viser psykiatrisenter på Øya med akutt- og alderspsykiatrisk funksjon, et nytt bygg for spesialfunksjonen på Østmarka, ny sikkerhetsavdeling på Østmarka, samt oppgradering av Tiller DPS. Alternativ B viser hvordan Østmarka kan bygges ut til et fullverdig sykehus uten psykiatrisenter på Øya. Da må det bygges to nye bygg på Østmarka ett for akuttfunksjonen og ett for spesialfunksjonen (i tillegg til ny sikkerhetsavdeling). Av faglige grunner anbefales det sterkt å beholde alderspsykiatrisk seksjon på Øya. Dette kan skje i nybygg for funksjonen eller tilpasning innenfor ledige areal for somatikken dersom det finnes. For Tiller DPS vil det, som i alternativ A, være behov for oppgradering. Utviklingsfase 1 viser de tiltakene som kan iverksettes umiddelbart, er felles for alternativ A og B og har varig verdi. Utviklingsfase 1 tilsvarer det som i mandatet benevnes som kortsiktig plan, og omfatter et nytt bygg på Østmarka for spesialfunksjonen som kan taes i bruk for akuttfunksjonen inntil langsiktig plan er vedtatt. Ny sikkerhetsavdeling og oppgradering av Tiller DPS inngår også i utviklingsfase 1 Som grunnlag for utviklingsfase 1 er det foretatt en gjennomgang av dagens bygninger på Østmarka (alternativ 0) som viser at en oppgradering av døgnpostene til sengeposter ikke vil

4 ha varig verdi for framtiden. De vil ikke kunne gi tilstrekkelig antall døgnplasser og driften vil bli dyrere. Nye bygg for døgnpostene framstår som eneste forsvarlige løsning. Investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser (Utviklingsfase 1) Investeringsbehovet i utviklingsfase 1 er beregnet til 266 mill.kr. (jan 2011), fordelt med 207 mill kr. til nytt bygg på Østmarka og 59 mill.kr. til oppgradering av Tiller DPS. Et nytt bygg på Østmarka vil gi en forbedret driftsøkonomi til tross for økte kapitalkostnader. For Tiller DPS kan 1/3 av investeringskostnadene dekkes av løpende vedlikeholdsmidler. Samlet er det beregnet at driftskostnadene etter utbygging vil dekke økte kapitalkostnader. Forprosjekt for ny sikkerhetsavdeling ble gjennomført i 2003, og det er regionalt gitt tilsagn om at nytt bygg kan finansieres ved salg av eiendommen på Brøset. DRØFTING Et nytt bygg for akuttfunksjonen på Østmarka er det som det haster aller mest med. Allerede i 1996, da det ble fattet vedtak om delt utbygging mellom Øya og Østmarka, var det kjent at bygningsmassen på Østmarka var uegnet for moderne sykehusdrift. Det er ikke foretatt noe ut over nødvendig vedlikehold i de 15 årene som er gått. Forholdene i dagens akuttposter er uverdige for pasientene, vanskelige for de ansatte, og ineffektive i drift. Det er bl.a. ikke mulig å overholde taushetspliktbestemmelsene (Pasientrettighetslovens 3-6 og Helsepersonellovens 21) i flersengsrom, og det er økt smittefare som konsekvens av å dele rom, toaletter og bad med flere andre. Pasientombudet har påpekt at den bygningsmessige standarden ikke tilfredsstiller de materielle krav som stilles til døgnposter som mottar pasienter innlagt uten eget samtykke (Forskrift om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern, kap II, 4a). Helsetilsynet uttalte i sin rapport etter tilsyn med akuttfunksjonen i 2009, at lokalene virket uhensiktsmessig I et nytt bygg kan akuttpostene samles på ett og samme plan og i større enheter. Ved en slik organisering vil det ikke være nødvendig med så mange ansatte som i dag. Det finnes et stort driftsøkonomisk innsparingspotensiale i form av større fleksibilitet i bruken av miljøpersonell, redusert behov for deltidsstillinger, mindre vikarbruk, færre lederstillinger, felles støttefunksjoner og reduserte FDV-kostnader (renhold, energi, vedlikehold m.m.). Beregninger viser at Psykisk Helsevern kan forsvare de økte kapitalkostnader en investering i et nytt bygg vil gi innenfor eget driftsbudsjett. Ved Tiller DPS er 27 av de 36 døgnplassene i paviljongbygg forbundet med åpne svalganger. Disse ble av økonomiske grunner ikke inkludert i ombyggingen til distrikts psykiatrisk senter. Det er behov for helt andre lokaliteter til dagens døgnpasienter.manglende ombygging i 2004 har i dag konsekvenser for hvilke pasienter som kan mottas til døgnbehandling. Spesielt gjelder dette den voksende gruppen pasienter som har rusproblemer i tillegg til sin psykiske lidelse. Dette er det svært vanskelig å takle i så uoversiktlige lokaler som på Tiller DPS. En ombygging er nødvendig for å kunne gi et tilstrekkelig og godt nok behandlingstilbud. Samtidig er det nødvendig for å kunne utnytte kapasiteten maksimalt, slik dimensjoneringen av døgnplasser for Psykisk Helsevern forutsetter den forventete befolkningsveksten i årene som kommer tatt i betraktning. Bygningene for sikkerhetsavdelingen på Brøset må gjennomgå en omfattende og kostbar renovering dersom salget av eiendommen ikke kan realiseres.

5 KONKLUSJON Den foreliggende utredning viser at ett nytt bygg på Østmarka, ny sikkerhetsavdeling og ombygging av Tiller DPS er felles for begge alternativene. Fortsatt drift i nåværende lokaler for akuttpostene på Østmarka representerer et avvik i forhold til gjeldende lovverk. Det må utarbeides en plan for å lukke avviket innen rimelig tid. Det er derfor nødvendig å starte planleggingen av utviklingsfase 1 så snart som mulig, der nytt bygg for akuttfunksjonen på Østmarka prioriteres først.