SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 29/10 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 10/ Arkiv: Innstilling Styret for St. Olavs Hospital HF gir administrerende direktør i oppdrag å gjennomføre et utredningsprosjekt om bygningsmessig utvikling innenfor Psykisk Helsevern med følgende mandat: Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal vurderes i planen. Planen skal tilpasses de endringer i virksomheten som har skjedd siden siste gjeldende utviklingsplan for psykisk helsevern og også ta høyde for antatt utvikling i neste 10-årsperiode. Dette skal også inneholde en vurdering av dimensjonering og sammensetting av tjenestetilbudet. Det legges vekt på løsninger som gir god drifts- og arealeffektivitet. Det utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på Østmarka og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på kort sikt skal i størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen. Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ til planene om psykiatrisenter på Øya. Utredningskostnadene dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjettrammer.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Oppsummering tidligere vedtak 2. Protokoll fra drøftingsmøte Protokoll fra møte i AMU BAKGRUNN Innledning/problemstilling Det er gått 17 år siden (1993) STFK gjorde vedtak om samling av det psykiatriske sykehustilbudet i Sør-Trøndelag på ett sted. Fylkestinget så behovet for en umiddelbar utvikling av eiendomsmassen innenfor Psykisk helsevern og gjorde vedtak om å investere i bygningsmassen på Østmarka før utbyggingen på Øya. Tre år senere (1996)ble vedtaket om samling på ett sted endret til samling på to steder, der et psykiatrisenter for allmenn-psykiatri skulle inngå i utbyggingsprosjektet på Øya, under forutsetning av at det ble bygd i byggefase 1, og de øvrige langtids- og spesialfunksjoner skulle samles på Østmarka. De kliniske sentra i byggefase 1 stod ferdig i 2005, og byggefase 2 i Psykiatrisenteret har imidlertid ennå ikke byggevedtak og er så langt heller ikke finansiert. Manglende igangsetting av psykiatrisenteret båndlegger også utvikling av bygningsmassen på Østmarka. En stor del av bygningene her er fra 1918 og sykehusets lokaler tilfredsstiller på langt nær dagens krav til sykehusdrift. Det er derfor nødvendig å se på hvordan bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern kan utvikles på tross av manglende byggevedtak for psykiatrisenteret Viser til vedlegg 1 med de viktigste vedtak gjort i perioden 1991 til FAKTISKE OPPLYSNINGER Gjeldende utviklingsplan for psykisk helsevern kan oppsummeres i 4 hovedgrep: 1. Utbygging av et allmennpsykiatrisk senter i det nye universitetssykehuset på Øya for akutt, intermediær og alderspsykiatri. 2. Flytte sikkerhetsfunksjonene på Brøset i et nybygg på Østmarka, sammen med de øvrige gjenværende sykehusfunksjoner der. 3. Rehabilitering/oppgradering av den eksisterende bygningsmasse på Østmarka som vil bli disponert til de gjenværende spesialfunksjoner etter utflytting av de allmennpsykiatriske funksjoner. 4. Utbygging av 3 distriktspsykiatriske sentra. Planen ble vedtatt i fylkestinget 2000 og er med noen justeringer fremdeles gjeldende utviklingsplan for psykiatrien. Status for gjennomføring/fremdrift av de 4 utviklingsområdene ovenfor kan oppsummeres slik: 1. Fra tidlig på 1990-tallet var planen å samle alle psykiatriske sykehusfunksjoner på Østmarka og oppgradere bygningsmassen her før utbyggingen av RIT2000-prosjektet

3 på Øya. I 1996 gjorde Fylkestinget vedtak om at sykehusfunksjonene i stedet skulle samles på 2 geografiske områder, nemlig ved bygging av et psykiatrisenter i RIT2000-prosjektet og en samling av alle langtids-/spesialfunksjoner på Østmarka. Planen for utbygging av psykiatrisenteret var først at gjennomføringen skulle skje i byggefase 1. Bygging av psykiatrisenter har imidlertid fremdeles ikke fått endelig byggevedtak og finansiering på de 14 år som er gått. I påvente av bygging av psykiatrisenteret er akuttavdelingen på Haukåsen flyttet over i de gamle lokalene for alderspsykiatri på Østmarka, etter at postene for alderspsykiatri er midlertidig flyttet til 3 nye sengetun i Nevrosenteret. De tidligere to akuttavdelingene er med det midlertidig lokalisert på Østmarkaområdet og skal senere flyttes over til det planlagte psykiatrisenteret. 2. Det ble samtidig med ferdigstilling av Utviklingsplan for psykiatrien i Sør-Trøndelag i 2000 igangsatt regulering av Østmarkaeiendommen. Planlegging av sikkerhetsavdelingens overflytting fra Brøset til Østmarka ble igangsatt og forprosjektet for nybygg ble ferdigstilt i Styret for St. Olavs Hospital HF gjorde i 2005 vedtak om salg av Brøseteiendommen i en felles salgsprosess med Statsbygg og Sør-Trøndelag fylkeskommune, under forutsetning av at salgsgevinsten finansierer nybygg for sikkerhetsavdelingen. Helse Midt-Norge RHF har forutsatt at byggeprosjektet er selvfinansierende og kan gjennomføres utenfor prioriteringsrekkefølgen i forhold til finansiering over de vanlige investeringsrammene. Arbeid med utarbeidelse av en mulighetsstudie som grunnlag for salg av Brøset ble igangsatt, og eierne var klar for å innhente tilbud på meglertjenesten, samt legge eiendommen ut for salg ved årsskiftet 2007/2008. Trondheim kommune meldte på det tidspunktet et ønske om å forhandle om kjøp av hele eller deler av Brøseteiendommen, samt igangsette regulering av eiendommen helst i samarbeid med de tre eierne. Det lyktes i første omgang ikke å komme til enighet om et slikt reguleringssamarbeid, og Trondheim kommune varslet som følge av det, midlertidig bygge- og deleforbud. P.t. er planarbeid igangsatt, og eierne har fått hver sin plass i styringsgruppen for planarbeidet som gjennomføres av Trondheim kommune. Salgsprosessen for Brøseteiendommen er dermed foreløpig stoppet opp og det vil sannsynligvis ennå gå flere år før en mulig salgssum vil være kjent. 3. Fremtidig disponering av eksisterende bygningsmasse på Østmarka til øvrige langtids- /spesialfunksjoner er avhengig av gjennomføring av punktene 1 og 2 ovenfor. En høyst nødvendig tilpasning og rehabilitering av eksisterende bygninger er så langt planlagt gjennomført først etter bygging av nytt bygg for sikkerhetsavdelingen og ved overflytting av akutt-/ intermediærposter til et ferdigstilt psykiatrisenter. Dette arbeidet som altså ble prioritert først tidlig på 1990-tallet, er derfor fremdeles ikke igangsatt. 4. Utbygging av 3 distriktspsykiatriske sentra er gjennomført i perioden, delvis som følge av investeringstilskudd fra statens opptrappingsplan for psykisk helse Disse er Orkdal dps, Tiller dps og Nidaros dps. Det siste ble ferdigstilt jan Utbyggingen ble gjennomført med nybygg for Orkdal og Nidaros dps, mens det ved Tiller dps kun ble bygd nybygg for poliklinikkfunksjonene. Sengeavdelingen ved Tiller som tidligere var et bo- og behandlingssenter, fikk kun

4 en meget begrenset ombygging. Døgnenheten var opprinnelig bygd for en annen pasientgruppe enn dagens, med pasientrom spredt på flere hus. DPS betjener nå langt dårligere pasienter. Dimensjonering Utvikling av døgnplasser I Utviklingsplanen fra 2001 var behovet for døgnplasser i sykehus (Østmarka og Psykiatrisenteret) dimensjonert til 158 og i DPS til 130. Nedleggelsen av Haukåsen, fagpolitisk omprioritering til fordel for poliklinisk og ambulant virksomhet og økonomiske innsparinger er de viktigste årsaker til reduksjonen av antall døgnplasser de siste 8 10 år. Døgnplasser i Psykisk Helsevern pr. 01. august 2010 for voksne: HF-plasser Regionale plasser Nasjonale plasser DPS Sykehus Sykehus Sykehus Nidaros 51 Tiller 36 Orkdal 30 Stjørdal 6 Østmarka, akutt 41 Østmarka, spes.poster 57 Øya, alderspsykiatri 18 Brøset (dømt til omsorg) Totalt Parallelt med reduksjonen av døgnplasser, er liggetiden redusert, poliklinisk behandling økt, og det er etablert ambulant virksomhet. Det behandles langt flere pasienter, men det hører også med i bildet at henvisningsmengden har økt betraktelig. DRØFTING Framtidig behov En vurdering av framtidig behov for døgnplasser bygger på dagens situasjon, demografisk utvikling, nasjonale og regionale føringer for den faglige utviklingen. Forholdet mellom døgnplasser i sykehus og DPS er i tråd med nasjonal anbefaling på Deknings-graden i Sør-Trøndelag på døgnplasser er ca. 90% av landsgjennomsnittet. Befolkningen i fylket har økt med vel innbyggere de siste 10 år, med størst vekst i Trondheim med Prognoser viser at veksten vil fortsette. I tillegg vil antall eldre øke betraktelig i årene som kommer. Dagens antall døgnplasser anses som et minimum også for framtidig behov for døgnplasser. En økning i sykehus for akuttplasser fra dagens 41 til 48 og for alderspsykiatri fra 18 til 28, kan bli aktuelt i forhold til framtidige utfordringer. I tillegg vil det være behov for å kompensere reduksjonen i 2006 på 4 plasser ved Tiller DPS som utelukkende var økonomisk begrunnet. Fagpolitiske føringer med fortsatt fokus på styrking av samhandlingen med

5 kommunehelsetjenesten, poliklinisk og ambulant behandling, tilsier at eventuelle behov for endringer for øvrig bør skje ved omfordeling av eksisterende plasser. Bygningsmessig utvikling Den manglende avklaring på gjennomføring av psykiatrisenteret på Øya har resultert i at nødvendig ombygginger/rehabiliteringer av bygningsmassen på Østmarka heller ikke har vært mulig å gjennomføre. Allerede på 80-tallet var det behov for full rehabilitering av store deler av bygningsmassen på Østmarka. Som følge av vedtaket fra tidlig 1990-tallet er det ikke prioritert større oppgraderinger eller tilpasninger til dagens virksomhet. Dette ble forutsatt å skulle skje ved gjennomføring av utviklingsplanen for psykiatrien. Det er derfor de siste år hovedsakelig kun gjennomført ytre vedlikeholdstiltak for å sikre bygningsmassen. Bygningene er i svært liten grad oppgradert i takt med virksomhetsutviklingen og tilfredsstiller i dag ikke forskriftskrav verken til enerom, bad, fellesarealer eller egnete lokaler til fritids- og opplæringsformål. Lokalene er personalkrevende, arealmessig uoversiktlig og gir samlet sett ikke tilstrekkelig trygghet verken for personale eller pasienter. Eksisterende sykehusbygninger på Østmarka er bygd ut i to perioder, for hhv 50 og 95 år siden. I mellomtiden er også alle de eldste bygningene forslått vernet i Landsverneplan for helsesektoren. Dette skaper ytterligere utfordringer i forhold til å utvikle bygningsmassen til dagens krav. Forsinkelsen i salg av Brøset og bygging av nybygg for sikkerhetsavdelingen gjør at man mister muligheten man ville hatt til å kunne benytte nybygget i en kortere periode som evakueringsareal ved rehabilitering av eksisterende bygninger, før overflytting av sikkerhetsavd. I tillegg fører forsinkelsen til utfordringer i forhold til lengre drift enn forutsatt i eksisterende lokaler på Brøset, da det heller ikke her er prioritert større vedlikehold og oppgradering på flere år i påvente av salg og utflytting. Det er stort press på tilgjengelige lokaler på Østmarka så lenge akuttavdelingen som skal inn i psykiatrisenteret er midlertidig lokalisert her. Det er stort press også på DPS, spesielt vanskelig er dette på Tiller der døgnavdelingen ikke er tilpasset DPS-drift. Den bygningsmessige situasjon på Østmarka og Tiller DPS er nå såpass på etterskudd og av den grunn prekær, at det bør finnes løsninger på hvordan bygningsmassen her kan oppgraderes i etapper bygg for bygg, selv om bygging av psykiatrisenter og sikkerhetsavdeling ennå ikke er igangsatt. De tilpasninger som må utføres bør gjennomføres slik at de i størst mulig grad har varig verdi i forhold til en helhetlig generalplan for eiendomsmassen som disponeres av Psykisk Helsevern. ØKONOMISKE KONSEKVENSER

6 Det gjennomføres et utredningsprosjekt der den bygningsmessige utviklingsplan for eiendommene (generalplan) innenfor psykisk helsevern revideres og legges til grunn for en plan for oppgradering av bygningsmassen på Østmarka og Tiller på kort sikt. Utredningen gjennomføres som et prosjekt innenfor en tidsramme på 6 mndr. Utarbeides av St. Olav Eiendom timeverk egenfinansiert. Medvirkning Psykisk Helsevern timerverk egenfinansiert. Kjøp av eksterne rådgivertjenester estimert til kr ,- KONKLUSJON Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal vurderes i planen. Planen skal tilpasses de endringer i virksomheten som har skjedd siden siste gjeldende utviklingsplan for psykisk helsevern og også ta høyde for antatt utvikling i neste 10-årsperiode. Dette skal også inneholde en vurdering av dimensjonering og sammensetting av tjenestetilbudet. Det legges vekt på løsninger som gir god drifts- og arealeffektivitet. Det utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på Østmarka og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på kort sikt skal i størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen. Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ til planene om psykiatrisenter på Øya. Utredningskostnadene dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjettrammer.