OMRÅDEREGULERING FLISA ØST, DEL 4 ÅSNES KOMMUNE PLANPROGRAM Vedtatt av Åsnes kommunestyre i møte 25.04.2016, sak 024/16. arkitektbua as januar 2016 side 1
Innhold 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold 1.3 Tidligere vedtak i saken 1.4 Krav om konsekvensutredning SIDE 3 2.0 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel oppstart, planprogram 3.0 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3.3 Tilgrensende planer 3.4 Temaplaner 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer 4.0 Beskrivelse planområdet, eksist. forhold 4.1 Beliggenhet 4.2 Dagens arealbruk 4.3 Stedets karakter 4.4 Landskap 4.5 Kulturminner og kulturmiljø 4.6 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk 4.7 Trafikkforhold 4.8 Barns interesser 4.9 Universell tilgjengelighet 4.10 Teknisk infrastruktur 4.11 Grunnforhold 4.12 Støyforhold 4.13 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) 4.14 Næring 5.0 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk 5.2 Oppdatering av gjeldende plan 5.3 Boligmiljø/bokvalitet 5.4 Parkering 5.5 Tilknytning til infrastruktur 5.6 Trafikkløsning 5.7 Universell utforming 5.8 Uteoppholdsareal 5.9 Avbøtende tiltak/løsninger ROS 5.10 Rekkefølgebestemmelser 5.11 Konklusjoner fra steds- og mulighetsanalyse 6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning 6.2 Tidsplan for gjennomføring 4 5 6 7 8 9 10 11 13 14 16 7.0 Innkomne innspill 17 arkitektbua as januar 2016 side 2
1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Åsnes kommune ønsker å oppdatere gjeldende reguleringsplan i henhold til ny plan og bygningslov og vedtak i formannskapet, samt fjerne tidligere regulert parallellgate til Kaffegata. Planen skal bearbeides i henhold til innspill fra grunneiere og planmyndigheter. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller er Åsnes kommune representert ved driftssjef Ove Johnny Dybendal og saksbehandler Geir Udnæseth. Plankonsulent er Arkitektbua as v/ Landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og arealplanlegger Øivind Løken. Følgende eiendommer inngår i planområdet: 109/85, 109/230, 109/112, 109/249, 109/398, 109/250, 109/333, 109/83, 95/182, 95/141, 95/283, 95/43, 95/95, 95/33, 95/4, 95/32, 95/94, 95/96, 95/227, 95/29, 95/42, 95/109, 109/220, 109/168, 109/187, 109/186, 109/281, 109/212, 109/169, 109/337, 95/36, 95/31, 109/170, 95/30, 95/26, 109/163, 109/9, 109/171, 109/208, 109/164, 109/114, 95/8, 95/46, 95/58, 95/45, 109/152, 109/153, 109/175, 109/158, 109/165, 109/172, 109/402, 109/375, 109/173, 109/401, 109/154, 109/155, 109/296, 109/387, 109/159, 109/166, 109/246, 109/174, 109/75, 109/160, 109/167, 109/1, 109/214, 109/218, 109/157, 109/200, 109/265, 109/211. 1.3 Tidligere vedtak i saken Vedtak om å starte opp denne reguleringsplanen ble fattet i formannskapets møte den 10.2.2014, saksnr FSK-009/14. Gjeldende reguleringsplan for området trådte i kraft 23.04.90 (Planid 198002). 1.4 Krav om konsekvensutredning Planforslaget vil samsvare med overordnet plan og jf referat fra oppstartsmøte vil ikke planen utløse krav om konsekvensutredning etter forskrift om KU, vedlegg I og II. 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planarbeidet skal varsles ihht kravene i Plan og bygningsloven hvorav dette planprogrammet skal følge med ved varsling av oppstart til høringsmyndigheter, grunneiere og naboer. Planprogrammet skal godkjennes i formannskapet og utgjør rammene for hva som bør utredes og vektlegges ved utforming av plandokumentene. Planid er 201501. Utover de lovpålagte krav i forhold til medvirkning legges det opp til åpne informasjons- og dialogmøter med beboere, næringsutøvere og andre interessenter i området. Grunneiere vil også bli tatt med på råd for å diskutere gode løsninger for området. arkitektbua as januar 2016 side 3
3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, samt kommunedelplan Flisa Kjellmyra Sønsterud. Rådhuset Butikk/service Åsnes v.g.s. Åsnes u.skole Flisa skole Myrmoen Flisa Glomma Utsnitt av kommuneplan, Flisa m/angivelse planområde Kommuneplanen har følgende arealformål innenfor planområdet: - Boliger arkitektbua as januar 2016 side 4
- Forretning/kontor - Felles lekeareal - Felles parkeringsplass - Gang-/sykkelvei - Allmennyttig formål - Anlegg for idrett og sport - Offentlig friområde - Kjørevei 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er per i dag omfattet av en eldre reguleringsplan, Flisa del 4, som ble vedtatt 23.04.1990 med planid 198002. 3.3 Tilgrensende planer Planområdet grenser mot øst og nord-vest til eldre reguleringsplan for Kaffegata, mot nord til eldre reguleringsplan for Solør videregående skole og mot nord-øst til eldre reguleringsplan for Sundmoen/Myrmoen 4. Mot sør grenser reguleringsplanen mot eldre reguleringsplan for Flisa del 3, som trådte i kraft i 1984. 3.4 Temaplaner Kommunedelplan Energi og klima for Åsnes kommune o Her er bl.a. klare føringer om kartlegging/konvertering av alle oljefyringsanlegg i kommunen og etablering av lokale verdikjeder for fornybar varme. Trafikksikkerhetsplan for Åsnes kommune o Har ikke spesielle registreringer eller tiltak som berører planområdet, foruten at Plan- og kommunalteknisk avdeling er ansvarlig for å sette krav til detaljplanlegging og rekkefølge ved gjennomføring, hensyn til tilpassing til eksisterende vegnett og trafikkmønster m.v. i reguleringsplaner. Hovedplan for vann og avløp o Denne er under revisjon. 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) - Om barn og planlegging (T-2/08) - Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) arkitektbua as januar 2016 side 5
4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold VG skole Butikk/ service Butikk/ service Forsamlings lokale Parkering Idrettsplass Butikk/ service B.skole BOLIGOMRÅDE BOLIGOMRÅDE Myrmoen Kart Flisa sentrum med angivelse av planområdet og div. sentrumsfunksjoner 4.1 Beliggenhet Planområdet er på 128 daa og ligger på østsiden av hovedgata i Flisa, Kaffegata og sør for arkitektbua as januar 2016 side 6
Tetenvegen, Idrettsvegen og den videregående skolen. Boligene i området har derfor kort vei til div. butikker/ service, idrettsplass og både barne-, ungdoms-, og videregående skole. 4.2 Dagens arealbruk Rådhuset Åsnes v.g.s. Åsnes u.skole Butikk/service Idrettsplass Flisa skole Butikk/service Boliger Myrmoen Flisa Ortofoto, dagens situasjon innenfor planområdet. Dagens arealbruk: - Idrettsplass med to fotballbaner (11-er og 7-er), klubbhus/forsamlingslokale og parkeringsplass i nord-øst. arkitektbua as januar 2016 side 7
- Butikker/service langs Kaffegata, Tetenvegen og Idrettsvegen - Boligområder. 4.3 Stedets karakter Planområdet framstår i sør-øst som et godt etablert landsens eneboligområde, men innehar samtidig en rekke sentrumsfunksjoner i vest hvor området grenser mot Kaffegata med sine butikker og spisesteder. Med idrettsplass, tilhørende forsamlingslokale og parkeringsplass i nord, som nærmeste nabo til skoleområdet og som del av Flisa sentrum som er det største handelssentrum i Solørregionen, har planområdet et betydelig urbant preg. Flisa som bygdesenter framstår rimelig stramt og ryddig langs Kaffegata, men sentrale deler av planområdet framstår i dag som en blanding av industri, bakgård og boligbebyggelse. Samtidig er det fortsatt ledige arealer som ikke er bebygd. 4.4 Landskap Landskapet er en del av en typisk flat elveslette midt i en stor og åpen dalformasjon, med gode solforhold og typisk innlandsklima. Elvene Glomma og Flisa har gjennom årenes løp skåret seg ytterligere ned i landskapet slik at Flisa sentrum ligger på en forhøyet slette avgrenset av relativt bratte skrenter ned mot elvene mot øst, sør og vest. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i området. Ettersom dette er et mer eller mindre fullkultivert område vil det være små sjanser for å finne fornminner her. Planområdet omfatter flere bevaringsverdige bygninger som henvender seg mot Kaffegata. Primært er husene Kjølby, Smestad og Kjølen Øvre interessante. I tillegg er bolighuset Kjølen Øvre Østgård og verkstedet Kjølen Øvre Smedstad interessante bygninger fra Flisas tidlige tid innenfor planområdet. Den første husrekka langs Kaffegata er i hovedsak bevart, men flere av bygningene er påbygget eller ombygget slik at opprinnelig preg er borte. Kart som viser registrerte bygninger fra før 1900 i Flisa. arkitektbua as januar 2016 side 8
I SEFRAK-registeret (dvs. bygninger fra før 1900) finner vi igjen de nevnte hus. Se kartutsnitt fra www.miljostatus.no over. 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Idrettsplassen med sentral beliggenhet i forhold til skoler og boområder er et viktig anlegg for idrett og rekreasjon. Området har også stiforbindelser flere steder ned skråningen til Myrmoen som er et fint turterreng i nærområdet. 4.7 Trafikkforhold Planområdet omkranses av følgende gater: Kaffegata mot vest, Tetenvegen, Idrettsvegen og Skolevegen i nord. Haakon Trangsruds veg, Kristian Haugs veg og Ola Hammerstads veg er de andre vegene av noe størrelse i området. Idrettsvegen og Haakon Trangsruds veg gir adkomst til mange av boligene i området sør for idrettsplassen og til næringslokalene som ligger øst for Kaffegata. Veiene går parallelt med Kaffegata. Kaffegata er hovedgata gjennom sentrum og er opparbeidet med fortau på begge sider. Planområdet med tilgrensende trafikkområder er oversiktlige og ikke spesielt ulykkesbelastet. Det er imidlertid en risikofaktor at riksveg 2, som er gjennomfartsåren for trafikk mellom Elverum og Kongsvinger går gjennom Flisa sentrum. Riksveien har mye tungtrafikk og spesialtransport med farlig gods (jf. Trafikksikkerhetsplanen). Fra vestsiden av Glomma og gjennom Flisa sentrum går fylkesveg 206 helt til Sverige. Denne veien blir også brukt mye av tungtransport. Rv2 har i følge Statens vegvesens vegkart en midlere årsdøgntrafikk (ÅDT) på 4900 gjennom Flisa, mens Fv 206 har en midlere ÅDT på 5611. Det er bussholdeplass langs riksvei 2 nord for planområdet. 4.8 Barns interesser Planområdet utgjør et viktig område for barn og unge både i forbindelse med skole og fritid. 4.9 Universell tilgjengelighet Området er flatt og byr i utgangspunktet ikke på store utfordringer, men det er viktig å kvalitetssikre dette i forbindelse med nybygg. 4.10 Teknisk infrastruktur Tilknytning til vann, avløp og trafo er på plass for dagens bruk, men hovedplan for vann og avløp er for tiden under revisjon. Fjernvarmeutbygging pågår i området og en rekke private og offentlige bygg skal etter hvert kobles på (skolene, Åsnes-hallen, flere næringsbygg i Kaffegata etc.). arkitektbua as januar 2016 side 9
4.11 Grunnforhold Kvartærgeologien består i sin helhet av elveavsetning med sannsynligvis stor mektighet. Dette vil stort sett være sand og grus, men kan også inneholde siltmasser. Normalt er dette en god og stabil byggegrunn. 4.12 Støyforhold Kaffegata har noe trafikkstøy grunnet en midlere ÅDT på 5611 på Fv 206 gjennom Flisa. 4.13 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Relevante forhold: - Beredskap og ulykkesrisiko: Ingen kjente forhold. - Noe utfordringer med vann i kjellernedganger og vannskader i kjeller ved store regnskyll ved de store byggene i sentrum. Andre relevante ROS tema er ikke registrert. 4.14 Næring Til tross for nærhet både til Elverum og Sverige har handelsnæringen klart konkurransen godt, jf. Åsnes kommunes næringsplan. Likevel er handelslekkasjen på noen felter større enn nødvendig, og det er et mål å rette opp dette. Næringsplanen har følgende føringer/ tiltak for Flisa sentrum: Målsetning Landsbyen Flisa videreutvikles. Utviklingen skal skje i dialog med lokalt næringsliv og innbyggerne, og profilering av Landsbyen Flisa bør skje i samhandling mellom kommune og næringsliv. Strategi Flisa sentrum og Kaffegata bør fortettes, og næringsvirksomhet etableres på hele Flisaplatået. Det legges opp til arrangements-/aktivitetsområder og lekeplass for å få et levende sentrum. Betegnelsen "Landsbyen Flisa Ekte landsbyliv" innarbeides ved aktiviteter i markedsføring. Det bør lages en plan for bruken av området omkring videregående skole, ungdomsskolen, barneskolen og Åsneshallen. Etablering av Skjoldmøyapark (i Styggdalen) bør vurderes. Det må arbeides for å engasjere prosjektleder for utvikling av Landsbyen Flisa. arkitektbua as januar 2016 side 10
5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk I gjeldende reguleringsplan for området er det regulert en parallellgate til Kaffegata (markert med rødt). Denne er foreslått fjernet gjennom planarbeidet. 5.2 Oppdatering av gjeldende plan Gjeldende plan er en eldre reguleringsplan og man ønsker gjennom planarbeidet å oppdatere planen i henhold til ny plan og bygningslov. Siden planen er 25 år gammel vil det også være naturlig å oppdatere planbestemmelsene slik at de er bedre tilpasset dagens situasjon. I gjeldende planbestemmelser åpnes det opp for å innrede «nødvendige boliger» i byggene som står på areal som er regulert for forretninger og kontor. Når formannskapet vedtok å revidere reguleringsplanene for Flisa øst var det i forbindelse med en søknad om å arkitektbua as januar 2016 side 11
omdisponere en etasje i et næringsbygg til boligformål. Vurderinger rundt hvorvidt det er hensiktsmessig å endre planbestemmelsene og åpne opp for slike løsninger utover på dispensasjonsbasis vil også være en del av planprosessen. Det bør samtidig vurderes å regulere enkeltbygninger som nevnt under kapittel 4.5 med hensynssone for bevaring. Huset Kjølby langs Kaffegata er en av bygningene som bør vurderes regulert med hensynssone for bevaring. Regulert avlastningsgate til Kaffegata Som vist i kartutsnittet under kapittel 5.1 er det regulert en avlastningsgate til Kaffegata, mellom Tetenvegen i nord og Haakon Trangsruds veg i sør. Reguleringsplanen ble vedtatt i 1990. Nå, over 25 år etter dette planvedtaket er denne gata fortsatt ikke bygd. 12 eksisterende bygninger vil bli direkte berørt av en eventuell realisering av planen, ettersom de helt eller delvis ligger mellom de regulerte byggegrensene mot denne vegtraséen. I forbindelse med oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, har kommunen mottatt innspill, der det bes om at den nye avlastningsgata blir fjernet fra kartet. Grunneier Jon Flisbakk og Solør eiendom AS v/kåre Roar Fjeld har i ulike henvendelser varslet om, at de ønsker å bygge ut sine eiendommer, og at den planlagte avlastningsgata hindrer utbygging. Det er også andre grunneiere i området som vurderer ulike prosjekt, der den nye gata anses som et hinder. Åsnes kommune mener at det nå er grunnlag for å endre deler av reguleringsplanen, slik at avlastningsgata tas ut av planen og at det legges til rette for å ta arealer i bruk til andre utbyggingsformål. Slike andre formål kan f.eks. være en kombinasjon av bolig/forretning langs hele eller deler av Kaffegata og for øvrige næringseiendommer. En må anta at en av hovedbakgrunnene for at man for 25 år siden valgte å regulere inn en avlastningsgate var for å unngå for mange avkjørsler fra Kaffegata, samt at det er fornuftig med parkering i bakkant av næringsbebyggelsen ut mot hovedgata. Disse argumentene burde i utgangspunktet fortsatt være gjeldende. I årene som har gått siden planen ble vedtatt har næringsvirksomheten langs Kaffegata opplevd en forskyvning mot nord-øst, bla. gjennom etablering av kjøpesenter og større butikker der. Det synes derfor ikke lenger like arkitektbua as januar 2016 side 12
nødvendig med en avlastningsveg og tilbringerveg til parkering på baksiden av bebyggelsen langs Kaffegata som da den gamle planen ble vedtatt. Uansett hvilken løsning man velger å gå for bør man gjennom planarbeidet belyse konsekvensene av å ta bort regulert avlastningsveg, samt vurdere evt. nye grep for å forbedre dagens trafikksituasjon ytterligere både for myke og harde trafikanter. 5.3 Boligmiljø/bokvalitet Det er ikke spesielle planer for eksisterende boligområder, men det skal lages reguleringsbestemmelser som ivaretar muligheter for noe fortetting samt krav ihht ny PBL og div. aktuelle retningslinjer/veiledere. Et av hovedformålene er å regulere bort en mulig støykilde (parallellgate til Kaffegata). Det blir derfor ikke mer støy enn ved dagens situasjon. Tema Samfunnssikkerhet på kommunens kartløsning på nett viser støysoner langs Kaffegata. Dermed har man allerede dokumentasjon på støysituasjonen i området. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 legges til grunn for vurderingene og evt. nødvendige støydempende tiltak innarbeides i forslaget til reguleringsbestemmelser og inntegnes på forslaget til plankart. Kommunen mener også at en vurdering av mulige endringer av eiendomsgrenser bør være en del av planarbeidet. 5.4 Parkering Parkeringsdekningen i området må gjennomgås i forbindelse med en evt. fortetting. 5.5 Tilknytning til infrastruktur Tilknytning for vann og avløp, telefoni, bredbånd og strøm er på plass for dagens bruk. Tilknytning for eventuelle nybygg, fortetting og liknende belyses gjennom reguleringsprosessen. Det bør planlegges for lokal overvannshåndtering som kan avlaste ledningsnettet ved å infiltrere de mindre nedbørmengdene, fordrøye større nedbørmengder og avlede de store skybruddene i trygge flomveier på overflaten. 5.6 Trafikkløsning Se på behov i forbindelse med evt. nye tiltak og sjekke framkommelighet for utrykningskjøretøy. Planarbeidet må også vise evt. tiltak og utbedringer på vegnettet som følge av omreguleringen. Med bakgrunn i Kaffegata sin funksjon som regional hovedveg kan det også være aktuelt å vurdere mulighetene for å begrense antall avkjørsler. 5.7 Universell utforming Det vil være et krav med hensyn til byggeforskriftene og et viktig prinsipp at en får løst nye byggeprosjekter i henhold til gjeldende krav til universell utforming både mtp bygg og uteområder. Dette må innarbeides i planbestemmelsene. I forhold til eventuelle nybygg og arkitektbua as januar 2016 side 13
fortetting må det i planarbeidet gjøres en vurdering av hushøyder. Både i forhold til estetikken i det, men også i forhold til krav om universell utforming. Heiskrav inntrer på tre etasjer. 5.8 Uteoppholdsareal Det er viktig å påse at det er et tilbud for lek og opphold i forbindelse med boligene. Skoleområde og idrettsplass utgjør et tilbud for barn og ungdom, men det bør vurderes innpassing av nærlekeplass for de minste barna i sør og evt. i forbindelse med skole- /idrettsområdet. 5.9 Avbøtende tiltak/løsninger ROS Aktuelle tema vedrørende risiko og sårbarhet kan være konsekvensene av styrtregn i området. Man har ved store regnskyll og påfølgende nedbørsflom erfaringsmessig hatt noe problemer med de store byggene i sentrum særlig med for dårlig overvannshåndtering fra takene. Dette har medført vann i kjellernedganger og vannskader i kjeller. Andre punkt som kan spille inn er at det går noe farlig transport på riksvei 2, samt kuldeperioder og store snøfall vinter. I den grad det avdekkes ulemper for omgivelsene må det innarbeides avbøtende tiltak. 5.10 Rekkefølgebestemmelser Evt. behov for styring av byggeprosjekt gjennom rekkefølgebestemmelser må avklares gjennom reguleringsplanen. Rekkefølgekrav er først og fremst aktuelt med tanke på vann- og avløpsnett. 5.11 Konklusjoner fra steds- og mulighetsanalyse Åsnes kommune har fått utarbeidet en stedsanalyse for Landsbyen Flisa. Asplan Viak som har ført rapporten i pennen sluttførte arbeidet sommeren 2015. Noen av idéene og konklusjonene fra analysen er: - Viktigheten av Kaffegata, tyngdepunkt for handel rundt Flisa Stormarked, skole- /idrettsområde og Myrmoen friluftsområde. - Kaffeplassen m/ evt høybygg (Flisatårnet) - Ideer om fortetting og landsbyskala. - Sykkel-/turvegnett. - Masse ideer for nye aktiviteter. - Oversikt arrangementer i sentrum. arkitektbua as januar 2016 side 14
Utsnitt fra steds- og mulighetsanalysen (Asplan Viak, 2015) arkitektbua as januar 2016 side 15
6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften, men det skal foretas en konsekvensvurdering etter pbl. 4-2, samt utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 6.2 Tidsplan for gjennomføring Forventet vedtatt ny reguleringsplan 2016. Tidsplan for gjennomføring av planprosessen Saksgangen må forholde seg til plan- og bygningsloven som bla har prosedyrer for annonsering av oppstart av planarbeid, krav om utarbeiding av planprogram og høringsfrister. Nedenfor er grovt angitt en sannsynlig framdrift i saken forutsatt at det ikke dukker opp uforutsette utfordringer. PLANER / AKTIVITETER 2015 2016 KOMMENTAR Jan Apr Mai Aug Sep Des Jan Feb Mar Mai Jul Sep Apr Jun Aug Okt Innledende arbeid - Oppstartsmøte - Planprogram - Annonsering planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn - Høring 6 uker - Bearbeiding planprogram - Planprogram vedtak i FS Forslag arealplan - Planbeskrivelse 21. januar 2015 April 2015 Mai 2015 Varsel om oppstart skjer samtidig med utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Desember/januar 2015/2016 Mars 2016 Innsending Åsnes kommune April 2016 - Reg.bestemmelser - Plankart Politisk behandling - 1. gangs behandling FS - Offentlig ettersyn 6 uker - 2. gangs behandling FS -Komm.styrebehandling April/ mai 2016 Mai/ juni 2016 August 2016 August/ september 2016 arkitektbua as januar 2016 side 16
7.0 Innkomne innspill Under er en oppsummering av hovedpunktene fra mottatte innspill til oppstartvarselet. Innspillene er vedlagt i sin helhet. Hedmark Fylkeskommune, brev datert 16.06.2015 - Fylkesdirektøren ser behovet for å oppdatere en foreldet reguleringsplan og fjerne parallellvegen til Kaffegata. Samtidig er det viktig å åpne for en kvalitativt god fortetting. Fylkesdirektøren viser videre til at kommunen i 2013 fikk midler til en steds- og mulighetsanalyse for Flisa og at det er avgjørende for å sikre en god sentrumsutvikling at en bruker kunnskapen fra mulighetsstudien inn i arbeidet med reguleringsplanen for Flisa øst. - For øvrig forutsetter fylkesdirektøren at planarbeidet skjer i henhold til overordnet lov- og planverk, og i god dialog med kommunen og øvrige berørte parter. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader til det varslede planarbeidet. - Fylkesdirektøren konstaterer at planen ikke berører kjente kulturminner fra nyere tid og mener dette bør føres til under punkt 4.5 (Kulturminner og kulturmiljø) og innarbeides i planarbeidet. - Planområdet omfatter flere bevaringsverdige bygninger som henvender seg mot Kaffegata. Primært er husene Kjølby, Smestad og Kjølen Øvre interessante. I tillegg er bolighuset Kjølen Øvre Østgård og verkstedet Kjølen Øvre Smedstad interessante bygninger fra Flisas tidlige tid innenfor planområdet. Den første husrekka langs Kaffegata er i hovedsak bevart, men flere av bygningene er påbygget eller ombygget slik at opprinnelig preg er borte. Til tross for dette er de gamle bygningene bevaringsverdige og det bør vurderes å regulere enkeltbygninger med hensynssone for bevaring. - Når det gjelder automatisk fredete kulturminner, så er det ikke registrert slike innenfor eller i umiddelbar nærhet av det aktuelle området. Det vises likevel til varslingsplikten etter kulturminnelovens 8, annet ledd og bes om at dette tas inn i planens fellesbestemmelser. Kommentar: Punktet om varslingsplikt etter kulturminneloven tas inn i bestemmelsene som foreslått. Hensynssone for bevaring vil gjennom planarbeidet bli vurdert for de nevnte bevaringsverdige bygninger. Innspillet for øvrig tas til etterretning. Fylkesmannen i Hedmark, brev datert 18.06.2015: - Fylkesmannen (FM) mener planprogrammet danner et godt utgangspunkt for videre planarbeid. De anbefaler videre at det legges opp til medvirkning utover minimumskravet i plan- og bygningsloven, siden planområdet utgjør en viktig del av sentrum. - FM viser til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) som erstatter rundskrivet fra 1993. Her går det fram at arealbruk og transportsystem skal planlegges slik at det fremmer effektiv ressursutnyttelse, kompakte byer og tettsteder, redusert transportbehov og god trafikksikkerhet. Det skal spesielt legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Sykkel og gange som transportform skal styrkes. - Fylkesmannen er positiv til at det legges opp til fortetting i sentrum av Flisa. - Når det gjelder barn og unges interesser så erstattet rundskriv T-2/2008 Om barn og planlegging med temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven tidligere rundskriv fra 1995. FM forutsetter at det settes av tilstrekkelige og egnede arealer for lek og møteplasser og mener også at planforslaget bør legge til rette for å sikre forholdene for gående og syklende innenfor området og forbindelse til skolene i området. FM minner om at en hver som driver planarbeid har spesielt ansvar for å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn, unge og andre grupper som krever spesiell arkitektbua as januar 2016 side 17
tilrettelegging jf. 5-1 i Pbl. - FM forutsetter at støyberegninger utføres og at evt. nødvendige støydempende tiltak innarbeides i forslaget til reguleringsbestemmelser og inntegnes på forslaget til plankart. FM viser i denne sammenheng til T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. - FM anbefaler at det planlegges for lokal overvannshåndtering som kan avlaste ledningsnettet ved å infiltrere de mindre nedbørmengdene, fordrøye større nedbørmengder og avlede de store skybruddene i trygge flomveier på overflaten. Det vises til veiledning på temaside om overvann på www.miljokommune.no. - Bestemmelser og kart skal utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI Plan. FM ber om at ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til alle arealplaner som sendes på høring, oversendes Statens kartverk Hamar for kontroll. - Planforslaget må videre ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Vurdering av virkninger for naturmangfold jf 8-12 i naturmangfoldloven - Universell utforming av uteareal og bygninger. - Tilrettelegging for alternative energikilder og lav energibruk - Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget Kommentar: Innspillet tas til etterretning og flere av punktene som er påpekt er tatt inn i planprogrammet og vil bli vurdert i den videre planprosessen. Eidsiva Nett AS, brev datert 18.05.2015: - Eidsiva Nett AS (EN) ønsker at følgende formulering tas inn i reguleringsbestemmelsene: «Utbygger plikter å kontakte konsesjonshaver for distribusjon av elektrisitet for å avklare muligheten for tilknytning til distribusjonsnettet». - EN ønsker sammen med utbygger å vurdere fremtidig, forventet effektbehov for hele det regulerte området. Viser det seg at det ser ut til å være behov for ny (-e) frittstående transformatorkiosk (-er) i planområdet, ønsker de at denne (disse) blir vist i selve reguleringsplanen. - EN har høyspent og lavspent nettanlegg innenfor planområdet. Dersom det er behov for å flytte på noen av deres kabler må dette bekostes av utbygger, så sant det ikke foreligger andre avtaler. Før graving settes i gang vil EN etter forespørsel påvise eksisterende kabler. - EN forventer å bli kontaktet i forbindelse med den videre saksgang. Kommentar: Eksisterende anlegg er foreløpig tilstrekkelig. Utbygger tar kostnader for evt. senere oppgradering ihht gjeldende regler for nettbidrag. Statens vegvesen, brev datert 20.11.2015: - Statens vegvesen kan ikke se at oversendt dokumentasjon beskriver bakgrunnen og hensikten med regulert parallellvei til Kaffegata. Det er viktig at kommunen i sitt videre arbeid utreder konsekvensene ved å regulere vekk nevnt parallellvei, spesielt konsekvensene for Kaffegata, fv. 206. Utredningen knyttet til planarbeidet må også vise evt. tiltak og utbedringer på vegnettet som følge av omreguleringen. Dette må innarbeides i planprogrammet. - Med bakgrunn i Kaffegata sin funksjon som regional hovedveg bør også mulighetene for å begrense antall avkjørsler vurderes. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og det er tatt inn ytterligere dokumentasjon i planprogrammet vedrørende bakgrunnen og hensikten med regulert parallellvei til Kaffegata arkitektbua as januar 2016 side 18
og mulige konsekvenser ved å ta den bort som bør utredes. Jon Arnfinn Flisbakk og Pål Flisbakk, e-post datert 06.12.2015: - Ser at det er uheldig for dem som eiere av gnr/bnr 96/36 at det på ny reguleringsplan for Flisa øst del 4 ikke blir regulert inn en vei/gangvei østover ut i Håkon Trangsruds vei. - Ønsker at kommunen skal ta med dette i vurderingen og regulere inn en trasé for vei/gangvei. Mener dette vil ha stor betydning for fremtidig utbygging i området, ikke minst med tanke på barn og ungdom som skal til og fra skoler og idrettshall. - De vil, dersom det blir regulert inn en vei/gangvei, se på om andre tilstøtende eiendommer også kan få nyte godt av dette ved å få tilgang til å gå/kjøre over deres eiendom. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og tas med i vurderingen av aktuelle løsninger i forslag til ny reguleringsplan. PAR/ØL 06.05.2015 rev. 12.02.2016 arkitektbua as januar 2016 side 19