Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Bydel Grorud fortjener prisen fordi vi har tatt tak i en stor levekårsutfordring hos barn, unge og familier i bydelen levevaner som medfører dårlig kosthold, lavt fysisk aktivitetsnivå og dermed dårlig helse og oppnådd svært gode resultater på kort tid. Målet om at barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd er i stor grad nådd i den tiden barna oppholder seg i barnehagene. VI har også satt oss som mål at barnas aktivitetsnivå skal være i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Andelen barn som oppfyller anbefalingene har økt fra 16 prosent i oktober 2013 til 56 prosent i juni 2015. Dermed er ikke målsettingen nådd, men vi ser en svært positiv utvikling. Dette har vi fått til fordi vi har tenkt nytt, våget å satse utradisjonelt og raskt implementert vellykkede tiltak inn i ordinær virksomhet. Det startet med et folkehelseprosjekt i tre av bydelens kommunale barnehager i 2013-2014. Nå har alle de 19 kommunale barnehagene i bydelen innført en pakke av tiltak som gjør at folkehelse er en integrert del av driften. Tiltakene vil til enhver tid omfatte 1500 barn og deres familier. Hvert av tiltakene har en klar begrunnelse og samlet utgjør de en helhetlig satsing som gir resultater. Systematikken i arbeidet er et viktig suksesskriterium. Bydel Grorud fortjener også prisen fordi dette innovative arbeidet har skapt stor interesse og blitt kopiert av andre bydeler i Oslo og i andre kommuner, da folkehelseutfordringer blant barnehagebarn er en nasjonal utfordring. Spredningspotensialet ligger i barnehagesektoren, men også til andre sektorer. Ved at flere arenaer arbeider systematisk for å bidra til etablering av gode vaner, øker vi sannsynligheten for at barn oppnår god helse på sikt. Bydel Grorud har derfor innledet et samarbeid med Utdanningsetaten og barneskolene i bydelen. Det er nettopp gjennomført en kartlegging av kosthold og fysisk aktivitet på skole og aktivitetsskole. Høsten 2015 satte bydelen i gang et folkehelseprosjekt i bydelens tre fritidsklubber, der målet er å fremme helsen blant barn og unge, og bidra til at de som benytter seg av fritidstilbudet etablerer gode levevaner. Det er gjennomført en nullpunktsanalyse for å kartlegge fritidsklubbenes praksis og rutiner når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, samt ungdommenes vaner og interesser. Analysen vil bli lagt til grunn for videre utarbeiding av tiltak. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Bydelens strategiske plan er en gjennomgripende og langsiktig plan som gjelder all aktivitet i bydelens regi i perioden 2014-2017. Den bygger på en analyse av bydelens utfordringer og demografiske utvikling. Bydelens virksomhetsidé er å jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. For å skape gode levekår og livskvalitet må bydelen arbeide:
1. Nyskapende - ved å være i forkant av utviklingen og finne de kvalitativt beste løsningene i det mulighetsrommet som bydelen til en hver tid har, - kontinuerlig å lete etter en bedre praksis, men også ta vare på de gode løsningene vi allerede har, - videreutvikle den tverrfaglige samhandlingen mellom bydelens tjenester og samarbeidspartnere, - søke ny kunnskap og jobbe systematisk med endringsprosesser og videreutvikle kulturen for nyskaping, - ha en god virksomhetsstyring som sikrer gjennomføring og evaluering av tiltak 2. Kompetansemobiliserende ved å benytte bydelens egen kompetanse best mulig og mobilisere og utvikle den på en systematisk måte 3. Med innsikt i befolkningen ved å arbeide kunnskapsbasert og søke innsikt i befolkningens utfordringer og behov 4. For aktivitet og mestring ved å stimulere til at befolkningen og brukerne av våre tjenester tar i bruk sine ressurser 5. I samspill med frivillighet og lokalsamfunn ved å styrke samspillet med frivillige, organisasjoner, lag og foreninger Arbeidet med å utvikle folkehelsearbeidet i barnehagene og videre i fritidsklubber og i samarbeidet med skoler er et eksempel på at disse fem strategiske grepene blir operasjonalisert og inngår i en systematisk og helhetlig innsats for innovasjon. Løsning 1: Folkehelse i barnehagene 1. Beskriv løsningen med to setninger: De kommunale barnehagene i Bydel Grorud bidrar til at barna etablerer gode levevaner. Målsettingen er at alle barna oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Det er en stor levekårsutfordring hos barn, unge og familier i bydelen at levevaner medfører dårlig kosthold, lavt fysisk aktivitetsnivå og dermed dårlig helse. Bydelen ønsket å bidra til en endring ved en målrettet forebyggende innsats i barnehagene. Arbeidet startet i 2013 med en nullpunktsanalyse i tre utvalgte barnehager. Der ble det kartlagt at det var store variasjoner i maten som ble servert i barnehagene, barnas matpakker og de ansattes kompetanse på kosthold. Sukkerinnholdet i maten var gjennomgående svært høyt. Barnas fysiske aktivitetsnivå i barnehagen ble også systematisk kartlagt ved hjelp av akselerometer/aktivitetsmåler. Aktivitetsnivået var lavt blant en høy andel av barna. Pilotprosjektet, og etter hvert satsingen i alle barnehagene, fikk følgende effektmål og resultatmål: Effektmål: Sikre flere leveår med god helse Redusere sosial ulikhet innen helse
Forebygge mer for å reparere mindre Resultatmål: Sikre av barnas kosthold er i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger Sikre at alle barn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Gjennomførte tiltak: Det er nytt å bruke objektive målinger (akselerometer/aktivitetsmåler) i barnehager, som vi gjorde i nullpunktsanalysen og i oppfølgende målinger. Det har vist seg å være et svært nyttig verktøy for å avdekke faktisk aktivitetsnivå og finne frem til hvilke grupper som trenger en aktiv tilrettelegging for å få opp aktivitetsnivået. Det er ansatt 25 idrettspedagoger som inngår i barnehagenes grunnbemanning på avdelinger med barn i alderen tre til seks år. Vi er den første kommunen/bydelen som har ansatt idrettspedagoger i barnehagene, og det bryter med den tradisjonelle oppfatningen av hva som er grunnbemanningen i barnehagen. Dette har vist seg å være et særdeles viktig tiltak i folkehelsearbeidet. Idrettspedagogene er ressurspersoner som har fysisk aktivitet og kosthold som sin spisskompetanse og våre aktivitetsmålinger viser at barnehager med idrettspedagoger i gjennomsnitt har høyere aktivitetsnivå blant barna. Kosthold og fysisk aktivitet er tatt inn i årsplaner og tema- og metodeplaner. Alle barnehagene har nå felles og likelydende målsetninger om å oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Grorudstandard for folkehelse i barnehagen er utarbeidet. Den inneholder egenvurderingsskjema for barnehagens arbeid med kosthold og fysisk aktivitet, samt en oppfølgingsplan. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet er utarbeidet. Dette har vært ett av de viktigst tiltakene for å realisere målsettinger og sikre at alle barnehagene legger til rette for gode vaner i barnehagen. Det skal være sunn mat på bordet i barnehagen og tilrettelagt for fysisk aktivitet. Kompetanseheving med ansatte er gjennomført for å sikre at ansatte har nok kunnskap til å kunne legge til rette for gode vaner i barnehagen. Temadager er arrangert. Aktivitetslederkurs for ansatte i barnehagene er arrangert i to omganger for å styrke ansattes kompetanse på fysisk aktivitet, deriblant planlegging og gjennomføring av aktivitet for barn. 25 ansatte er hittil godkjent som aktivitetsleder i sin barnehage. Kompetanseheving for foreldre er viktig, slik at de er i stand til å ta gode valg for seg selv og barna sine. Det er gjennomført temadager og laget et hefte som er oversatt til flere språk. Førstegangssamtalen er utviklet som et standardisert verktøy. Det benyttes av ansatte i førstegangssamtalen med nye foreldre og tar opp temaet kosthold og fysisk aktivitet. Erfaringen er at dette gjør at foreldre aksepterer retningslinjer for matpakker og bursdagsfeiringer. Resultater: Barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd. Dette målet er i stor grad nådd i den tiden barna oppholder seg i barnehagene.
Barnas aktivitetsnivå skal være i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Andelen barn som oppfyller anbefalingene har økt fra 16 prosent i oktober 2013 til 56 prosent i juni 2015. Dermed er ikke målsettingen nådd, men vi ser en svært positiv utvikling. Det vil bli gjort målinger fremover for å følge utviklingen. Hvert tiltak har en klar begrunnelse og samlet utgjør de en helhetlig satsing som har gitt resultater. Det innovative ligger både i at vi har våget å tenke og handle nytt, og i systematikken og implementeringen i ordinær drift. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Både pilotprosjektet, oppfølgingen og implementeringen av folkehelseprosjektet inn i ordinær drift i barnehagene er i regi av Avdeling oppvekst og NAV (tidligere Avdeling barn og unge). Arbeidet har hele veien vært forankret i bydelens toppledelse. Pilotprosjektet ble initiert og ledet av lederne i for bydelens kommunale barnehager. To prosjektmedarbeidere hadde medansvar for utviklingen av prosjektet og ansvaret for gjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene, i samarbeid med prosjektledelsen og barnehagene. Det utvidere folkehelsearbeidet er delfinansiert av Groruddalssatsingen, for øvrig er arbeidet finansiert over bydelens egen ramme. Det har vært et tett samarbeid mellom alle involverte. Barnehagens ledere har blitt oppdatert gjennom hyppig rapportering og kontinuerlig kontakt og møter, og de har vært med på å kvalitetssikre arbeidet og spilt en sentral rolle når beslutninger har blitt tatt. Lederne har også fulgt opp gjennom regelmessig kommunikasjon med barnehagenes fagledere og øvrige ansatte. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Alle planlagte tiltak er nå implementert i alle bydelens barnehager og vil bli fulgt opp i linjen. Fremover vil vi fortsette med tiltak som kompetanseheving av nyansatte, ansettelser av flere idrettspedagoger og gjennomføring av aktivitetslederkurs. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Tiltakene har bidratt til at vi nå har barnehager som legger til rette for at alle barna skal etablere gode vaner for kosthold og fysisk aktivitet, og vi har ansatte som tar barnas helse på alvor. Selv om vi ikke kan si noe om langtidseffektene på målgruppens helse, er dette arbeidet som helhet et viktig tiltak for å motvirke trendene i det norske samfunnet, der forekomsten av livsstilssykdommer og forskjellene i helse mellom ulike sosiale grupper øker. Arbeidet er dokumentert i to rapporter: Folkehelseprosjekt i barnehager august 2013 - januar 2014 og Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager februar 2014 - juni 2015. Disse kan ettersendes. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Det innovative arbeidet med folkehelse i barnehagene har skapt stor interesse og har allerede blitt kopiert av andre bydeler i Oslo og i andre kommuner, da folkehelseutfordringer blant barnehagebarn er en nasjonal utfordring. Spredningspotensialet ligger i barnehagesektoren, men også til andre sektorer. Ved at flere arenaer arbeider systematisk for å bidra til etablering av gode vaner, øker vi sannsynligheten for at barn oppnår god helse på sikt. Bydel Grorud har derfor innledet er samarbeid med Utdanningsetaten og barneskolene i bydelen. Det er nettopp gjennomført en kartlegging av
kosthold og fysisk aktivitet på skole og aktivitetsskole: Kosthold og fysisk aktivitet i skole og aktivitetsskole - en kartlegging (kan ettersendes). Høsten 2015 satte bydelen i gang et folkehelseprosjekt i bydelens tre fritidsklubber, der målet er å fremme helsen blant barn og unge, og bidra til at de som benytter seg av fritidstilbudet etablerer gode levevaner. Det er gjennomført en nullpunktsanalyse for å kartlegge fritidsklubbenes praksis og rutiner når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet, samt ungdommenes vaner og interesser. Analysen vil bli lagt til grunn for videre utarbeiding av tiltak. Rapporten Nullpunktsanalyse, Folkehelse på fritidsklubbene i Bydel Grorud kan ettersendes. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Brukere/innbyggere, egen virksomhet, bydelsdirektør med ledergruppe og politisk i bydelsutvalget. 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Bydelens strategiske plan er en gjennomgripende og langsiktig plan som gjelder all aktivitet i bydelens regi i perioden 2014-2017. Den bygger på en analyse av bydelens utfordringer og demografiske utvikling. Bydelens virksomhetsidé er å jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. For å skape gode levekår og livskvalitet må bydelen arbeide: 1. Nyskapende - ved å være i forkant av utviklingen og finne de kvalitativt beste løsningene i det mulighetsrommet som bydelen til enhver tid har, - kontinuerlig å lete etter en bedre praksis, men også ta vare på de gode løsningene vi allerede har, - videreutvikle den tverrfaglige samhandlingen mellom bydelens tjenester og samarbeidspartnere, - søke ny kunnskap og jobbe systematisk med endringsprosesser og videreutvikle kulturen for nyskaping, - ha en god virksomhetsstyring som sikrer gjennomføring og evaluering av tiltak 2. Kompetansemobiliserende ved å benytte bydelens egen kompetanse best mulig og mobilisere og utvikle den på en systematisk måte 3. Med innsikt i befolkningen ved å arbeide kunnskapsbasert og søke innsikt i befolkningens utfordringer og behov 4. For aktivitet og mestring ved å stimulere til at befolkningen og brukerne av våre tjenester tar i bruk sine ressurser 5. I samspill med frivillighet og lokalsamfunn ved å styrke samspillet med frivillige, organisasjoner, lag og foreninger Arbeidet med å utvikle folkehelsearbeidet i barnehagene og videre i fritidsklubber og i samarbeidet med skoler er et eksempel på at disse fem strategiske grepene blir operasjonalisert og inngår i en systematisk og helhetlig innsats for innovasjon.
10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Arbeidet har ført til endring av praksis i barnehagene knyttet til kosthold og fysisk aktivitet. For styrerne i barnehagene har endringene ført til mindre autonomi. Kompetansesammensetningen i ansattgruppen er endret. Slike endringsprosesser vil alltid føre til usikkerhet, noe som vi også har erfart underveis. Men det har ikke vært stor motstand og dialogen har vært god. Vi har forsøkt å finne frem til universelle tiltak med effekt for utsatte grupper. Det er en grenseoppgang mellom privatlivets sfærer og hva det offentlige har ansvar for, som noen foreldre har stilt spørsmål ved. En stadig utfordringer er å få foreldre til å møte opp på temamøtene. God oppfølging fra de ansatte har bidratt til en god dialog med foreldrene og at oppmøtet på temamøtene har vært ganske bra.