Fjell kommune. 2. Kontaktperson: Wilhelm Anglevik, skolesjef. 3. E-post: 4. Telefon: og

Transkript

1 Fjell kommune 2. Kontaktperson: Wilhelm Anglevik, skolesjef 3. E-post: 4. Telefon: og Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Det unike ved den digitale satsingen i skolesektoren i Fjell kommune er det tette samarbeidet med næringslivet, kombinert med fokus på kontinuitet mellom skoletrinnene og regional samfunnsutvikling. Dette er nytt, nyttig og nyttiggjort. Og blir stadig utviklet. Nytt I et historisk perspektiv er vi i overgangen fra industrisamfunnet til det som kalles alt fra kunnskapssamfunnet til nettverkssamfunnet eller den andre maskinalderen. NHOs årskonferanse i januar 2016 peker på store endringer i arbeidslivet som følge av dette. Overgangen utløser et annerledes kompetansebehov enn det skolen som institusjon er utviklet for å fremme. Det kommer blant annet frem i Ludvigsenutvalgets hovedutredning, Fremtidens skole. Nyttig Skolesektoren i Fjell kommune er den største bidragsyteren og, sammen med Vest Næringsråd (VNR), den største pådriveren til den regionale satsingen Kunnskapsbyen i Vest (KiV). KiV kan beskrives som et formalisert arbeidsnettverk som har utviklet seg som del av Sotra Kystby. Målet er at vår region skal kunne møte dagens og fremtidens samfunnsendringer sammen, og på den måten også sikre kortreist arbeidskraft. Dette kommer frem i KiVs visjon: Øygarden og Sotra skal bli foregangsregionen i landet på samhandling mellom skole og næringsliv for å fremme kompetanser for fremtiden. Nyttiggjort I praksis har vi gjort dette gjennom å opprette seks digitale klasser, to på mellomtrinnet og fire på ungdomstrinnet. Både utstyr og innhold i undervisningen skjer i samarbeid med lokalt og eksternt næringsliv. Vi samarbeider tett med Sotra vgs. og jobber med å koble på høyere utdanning. Det fremste utrykket for dette samarbeidet skjer 15. mars på Sartor Storsenter. Da holdes en kombinasjon av utstilling av elevarbeid og næringslivskonferanse, Energimessen 2016 og VNRs marstreff. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: I kommunens virksomhetsplan er følgende områder beskrevet: Fremtidsutvikling, Tjenesteinnovasjon og Medarbeiderskap. Fremtidsutvikling - Gjennom skole-næringslivssamarbeid, satsing på klasser med 1:1 nettbrett, samarbeid på tvers av skoler og trinn (barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående), så jobber vi for organisasjons- og samfunnsutvikling slik at elevens kompetanseheving er i tråd med samfunnsendringene og etterspørselen etter arbeidskraft i regionen.

2 Tjenesteinnovasjon - Skolesektoren har vært aktiv i å bryte etablerte barrierer mot næringslivet, opp mot fylkeskommune og innad i kommunen. Dette har skjedd på tvers av avdelinger, organisasjoner, sektorer og bruk av IKT i opplæringen. Dette får sitt fremste utrykk i kombinasjonen Energimesse 2016 og VNRs marstreff, nevnt ovenfor. Medarbeiderskap - Skolesektoren har dyrket medarbeiderskap som en kjerneverdi og innholdet i satsingen fra skolesektorens side er drevet frem av lærerne selv, med forankring hos rektorer og skolesjef. Løsning 1: Kunnskapsbyen i Vest (KiV) 1. Beskriv løsningen med to setninger: Øygarden og Sotra skal bli foregangsregionen i landet på samhandling mellom skole og næringsliv for å fremme kompetanser for fremtiden hos elevene. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? I lys av de raske samfunnsendringene som følger av den teknologiske utviklingen utløser det et annet kompetansebehov i arbeidsmarkedet, noe lokale bedrifter gir utrykk for og er tema for Ludvigsenutvalgets utredning Fremtidens skole. Vi som skolesektor må tilpasse oss for å kunne møte dette behovet. Dette vi gjør i tett samarbeid med lokalt og eksternt næringsliv, i tillegg til innad og mellom skoler i regionen, og mellom avdelinger i kommunen. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Det nye er at skolesektorens digitale satsing har gått hånd i hånd med formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv gjennom den regionale satsingen Kunnskapsbyen i Vest. Dette har skjedd på tvers av skoler, avdeling-avdeling i kommunen, skole-næringsliv, kommune-fylkeskommune. Limet er å skape merverdi og synergier, og hele tiden skape vinn-vinn situasjoner for alle involverte. Dette får sitt fremste utrykk i det som skal bli den årlige kombinasjonen næringslivstreff og utstilling av elevarbeid, 15. mars på Sartor Storsenter Skolesektoren har også bevisst vært aktive i profileringen for å skape interesse og forankring innad i regionen, men også utad til inspirasjon for andre. KiV ble blant annet presentert på KnowHow EdTech-konferansen i Stavanger 10. februar, Dette for at vi skal kunne inspirere og lære av hverandre, på tvers av regioner. Vi har også hatt dekning i Vestlandsrevyen, både radio og nyhetsreportasje, i tillegg ti BA og Vestnytt, VNRs hjemmeside og intranettet til kommunen. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? DIFI definerer innovasjon som "å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd". I henhold til denne definisjonen har da også vår fremgangsmåte vært nettopp eksperimenterende, hvor vi bruker erfaringene kontinuerlig til å systematisere satsingen. Målet har alltid vært organisasjonsutvikling for å kunne bidra til regional samfunnsutvikling. For enkelthetsskyld kan vi bruke NESTAs innovasjonsmodell for å illustrere fremgangsmåten. 1. Muligheter og utfordringer Slutten på industrisamfunnet og overgangen til en ny samfunnsstruktur har utløst et nytt kompetansebehov, noe skolesektoren også må ta innover seg. 2. Generere ideer

3 På denne bakgrunnen lanserte vi beskrivelse av pilotprosjektet Utanfor Bok(s)en i 2013, med sikte på å løsrive seg fra industrisamfunnets undervisningsmodell. Inspirasjon var hentet fra konferanser som NKUL og andre digitale satsinger i inn- og utland, Manuel Castells arbeid om nettverkssamfunnet, i tillegg til Sir Ken Robinsons taler på blant annet TEDTalks. Det var gjennom søknad til midler fra Vest Næringsråd/Sparebank 1 SR-banks fond at dagens skole-næringslivssamarbeid startet, høsten Våren 2014 ble vi invitert inn i den regionale satsingen Kunnskapsbyen i Vest og ble etterhvert største bidragsyter. 3. Utvikle og teste Februar 2014 ble skolene invitert inn i satsingen KiV, initiert av VNR og Sotra vgs. Vi startet klasser på to skoler høsten 2014, Fjell og Tranevågen ungdomsskoler, for å kunne utvikle oss sammen. Det gav oss bedre grunnlag for evaluering, da Tranevågen var en ny baseskole og Fjell var en etablert ungdomsskole. Det gav også mer tyngde til både den digitale satsingen og skolenæringslivssamarbeidet at vi var flere skoler. Senere samme år ble også Statoil Sture & Kollsnes og Aker Solutions Ågotnes involvert i satsingen. Det har vært jevnlige møter og felles arrangementer, og invitasjoner til hverandres skoler og bedrifter. Blant annet deltok Sotra vgs., Fjell og Tranevågen med stand på Offshore Technology Daysmessen på Sotra i Næringslivet har vært med på samhandlings økt og kick-off av KiV. Videre i 2014 etablerte ungdomstrinnet god dialog og samarbeid med eksternt næringsliv, Atea, Microsoft og det som senere skulle bli Digitalpedagogene. Som følge av skolenæringslivssamarbeidet opprettet Atea en egen avdeling på Sotra. Knappskog barneskole ble med våren 2015 med sin satsing Digg Læring. Skolen tråkker nå opp løypa for barne- og mellomtrinnet i kommunen. Høgskolen i Bergen gjennom Tone Røkenes og prosjektet SIM SubSea ble involvert høsten Dermed har vi fått kontinuitet i satsingen fra barnetrinnet og opp til høyere utdannelse, og sist ut i arbeidslivet. Skolesektoren var foredragsholder på Atea Community 2015 og KiV ble presentert under KnowHowkonferansen i Stavanger 10. februar. 4. Argumentere og vurdere Den digitale satsingen og samarbeidet med næringslivet har gått hånd i hånd. Det har gitt endrede arbeidsformer, både med tanke på skole-næringsliv, men også innad i skolesektoren. Det har gitt gode synergier der vi som skole har blitt mer påkoblet de behov som samfunnsendringene har utløst, i tillegg til at næringslivet har gitt støtte i from av midler, profilering og nettverksbygging. Vi har også skapt næringslivsmuligheter ved at Atea etablerte seg i vår region. Elevene har vist økt motivasjon og vi som lærere har betydelig flere muligheter til variert og spennende opplæring ved hjelp av IKT. Vi har etablert mye bedre dialog med Sotra vgs. og også barneskolene. KiV virker derfor samlende for hele regionen. Det har gitt en økt motivasjon for videre satsing og utvidelse og gitt grunnlag for betydelig sterkere forankring hos kommunal og politisk ledelse. Det har også blitt lagt merke til av andre avdelinger, som IKT og Økonomi, som begge har begynt å trekke frem skole 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Vi er på mange måter kommet til punkt 5 og delvis punkt 6 i NESTAs innovasjonsmodell. I skrivende stund så gjør vi klart til Energimessen på Sartor senter, i kombinasjon med VNRs marstreff. Dette

4 åpner 15. mars, DIFI er hermed invitert, uavhengig om denne søknaden får gjennomslag eller ei. Ta kontakt for mer informasjon. Vi jobber også sammen med ACOS, Lær Kisa Koding og UiB om å bli blant 30 kommuner som får programmering valgfag inn på ungdomstrinnet. Vi har totalt seks digitale klasser i kommunen, to på hver av de nevnte skolene. Vi er i planleggingsfasen på flere klasser, både på skoler som allerede har slike og på flere andre skoler i kommunen som har meldt interesse. Vi jobber med å inkludere skoler i nabokommunene, Sund og Øygarden. Vi har nå god erfaring med IKT i undervisningen og kobling til skole-næringslivssamarbeid. Denne våren jobber vi med ny IKT plan og å få forankring for denne i hele skolesektoren, lokalt næringsliv, politisk og kommunal ledelse. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Det meste er dokumentert gjennom lokalavisen Vestnytt og Vest Næringsråds hjemmeside, Sosial verdi Den viktigste verdien er tilliten som er etablert mellom skole og næringsliv og at samarbeidet er formalisert gjennom KiV og en årlig kombinasjon av utstilling av elevarbeid og næringslivskonferanse. Første skjer nå 15. mars på Sartor Storsenter. Skolesektoren har etablert en solid fundament for innovativ bruk av IKT i undervisningen, og Tranevågen ble blant annet finalist i Senter for IKT i utdanningens Innovasjonspris Bedriftsøkonomisk verdi De bedriftsøkonomiske gevinstene er så langt primært i form av midler fra næringslivet, totalt ca kroner. Skolene har spart inn på innkjøp av bøker og annet skolemateriell til de digitale klassene, i tillegg til sterk reduksjon av papirutskrifter hos de digitale klassene. Innkjøp av digitalt utstyr og arbeidstimer lagt ned i denne innovasjonsprosessen må sies å ha overgått annen økonomisk verdi. Det koster å tråkke opp løypa. Samfunnsøkonomisk Det er vanskelig å måle i kroner og øre hva den samfunnsøkonomiske gevinsten er, og vil bli. Det som alle parter er enig om er at det _vil_ komme hele samfunnet til gode at skole og næringsliv sammen jobber med å møte dagens og fremtidens samfunnsendringer. KiVs kombinasjon av utstilling og næringslivstreff vil være det fremste utrykket for dette og vi ser at dette bidrar til større innovasjonsprosesser i vår region. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? KiV er regional, med bedrifter fra hele regionene, og skoler fra hele kommunen. Vi jobber med å inkludere skoler i nabokommunene, Sund og Øygarden. Målet med KiV er dypest sett regional samfunnsutvikling. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Brukere/innbyggere, egen virksomhet, annen virksomhet og frivillighet

5 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? I kommunens virksomhetsplan er følgende områder beskrevet: Fremtidsutvikling, Tjenesteinnovasjon og Medarbeiderskap. Fremtidsutvikling Gjennom skole-næringslivssamarbeid, satsing på klasser med 1:1 nettbrett, samarbeid på tvers av skoler og trinn (barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående), så jobber vi for organisasjons- og samfunnsutvikling slik at elevens kompetanseheving er i tråd med samfunnsendringene og etterspørselen etter arbeidskraft i regionen. Tjenesteinnovasjon Skolesektoren har vært aktiv i å bryte etablerte barrierer mot næringslivet, opp mot fylkeskommune og innad i kommunen. Dette har skjedd på tvers av avdelinger, organisasjoner, sektorer og bruk av IKT i opplæringen. Dette får sitt fremste utrykk i kombinasjonen Energimesse 2016 og VNRs marstreff, nevnt ovenfor. Medarbeiderskap Skolesektoren har dyrket medarbeiderskap som en kjerneverdi og innholdet i satsingen fra skolesektorens side er drevet frem av lærerne selv, med forankring hos rektorer og skolesjef. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Vi var ikke grundige nok i utvelgelsen digitale enheter, slik at det siste halve året har vi hatt store utfordringer med for liten lagringskapasitet. Det har bremset noe av nytenkningen og bruken i undervisningen, og enhetene har tidvis vært pakket bort. Dette har vært et tidvis enormt energisluk. Høyt motiverte og kompetente lærere har likevel klart å drive det fremover.