Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.04.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.04.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 80/16 16/205 Forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høring 81/16 16/11414 KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Offentlig høring 82/16 16/1614 Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder 83/16 16/6128 Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift 84/16 16/1514 Søknad om medfinansiering i Interreg Sverige-Norge prosjekt: Lærende grenseregion - med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov 85/16 15/9986 Tilskudd til friluftsaktivitet 2016 fordeling av midler 86/16 16/246 Tilskudd - driftsstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark - 2016 87/16 16/10801 Prioritering av søknader om spillemidler 2016 - Idrett-, friluftslivs og nærmiljøanlegg 88/16 16/11123 Oppnevnelse av nye hallstyremedlemmer for Brumunddalshallen 2016-2019

34264/16 21.04.2016 FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den 25.04.2016. 16/11382-3 11.04.2016 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 11.04.2016.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 25.04.2016 Saknr. 16/205-2 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 80/16 Forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/16 Fylkesrådet 25.04.2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: -Det er vesentlig at sentrale begreper og krav i ny drikkevannsforskrift tolkes og klargjøres i en tilhørende veiledning. En slik veiledning må foreligge samtidig med at ny forskrift trer i kraft, da det ellers vil oppstå usikkerhet om hva kravene i forskriften faktisk betyr. -De økonomiske konsekvensene av forskriftsforslaget vil være atskillig større enn det som fremgår av høringsnotatet, bl.a. når det gjelder krav til ledningsnettet og nødvann. Dette må utredes nærmere før ny forskrift kan vedtas. -Det vil være utfordrende å få kommunene til å prioritere drikkevannshensyn foran andre hensyn i plansammenheng, spesielt hvis vannkilden ikke forsyner egne innbyggere og det blir lagt begrensninger på bruken av attraktive områder i egen kommune. Muligheten til å kunne fastsette lokale forskrifter bør videreføres, og myndigheten til å kunne fastsette slike lokale forskrifter tillegges fylkesmannen. Sekundært må det igangsettes et utredningsarbeid som vurderer endringsbehov i plan- og bygningsloven, og evt. om dette er et tilstrekkelig egnet verktøy for å ivareta beskyttelse av drikkevannskilder. -Fylkeskommunens ansvar knyttet til regional planlegging er ikke omtalt i forskriftsteksten. Hvis det ikke tas drikkevannshensyn i de fylkeskommunale planene, vil det kunne oppstå interessemotsetninger ved at arealbruk som er avvist i kommunal planlegging grunnet drikkevannshensyn, forsøkes innarbeidet i fylkeskommunale planer av ulike interessegrupper. Vannverkseiere har erfart nettopp dette. Følgelig må forskriftsteksten også klargjør fylkeskommunens ansvar for å ivareta drikkevannshensyn i arealplanleggingen.

Sak 80/16 Vedlegg: - Høringsbrev datert 07.01.2016 - Høringsnotat - Forslag til forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høringsuttalelse fra Norsk Vann pr. 18.03.2016 Hamar, 29.03.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 80/16 Saksutredning Forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann - Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den gjeldende forskriften for vannforsyning og drikkevann ble fastsatt i 2001. På bakgrunn av ny kunnskap, endringer i drikkevannsdirektivet og den generelle samfunnsutviklingen har Helse- og omsorgsdepartementet funnet det nødvendig å revidere og fornye drikkevannsforskriften. Dette forskriftsarbeidet er en del av regjeringens satsing på å ruste Norge for fremtiden, og er et sentralt tiltak for å følge opp de nasjonale målene for vann og helse fastsatt av regjeringen i 2014 i samsvar med Verdens helseorganisasjon/unece s protokoll for vann og helse. Hovedutfordringen på drikkevannsområdet er stort lekkasjetap i ledningsnettet med fare for innsug av helseskadelige smittestoffer og andre farlige stoffer, samt at om lag 600 000 personer får vann fra små vannforsyninger med ukjent vannbehandling og kvalitet. Mattilsynet har gjennomført en omfattende prosess i forbindelse med utarbeidelsen av det foreliggende høringsutkastet. Representanter for vannforsyningssystemene, mattilsynets tilsynsinspektører og vitenskapelig kunnskapsstøtte har vært involvert i prosessen. Saksopplysninger fakta I det foreliggende forskriftsutkastet foreslås en rekke strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig, og for å få tydeligere frem hva som kreves og hvem de ulike bestemmelsene retter seg mot. Forskriftsutkastet vektlegger følgende: - farekartlegging og farehåndtering som gjennomgående prinsipp - tydeligere krav om vedlikehold av ledningsnettet - registreringsplikt utvides til også å gjelde små vannforsyningsanlegg - krav om oppstarttillatelse utgår (men plangodkjenning beholdes) - egen bestemmelse om forebyggende sikring og krav om opplæring av ansatte med sikte på å etablere en sikkerhetskultur - gjøre kompetansekravet tydeligere - tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser - tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven Tabellen nedenfor gir en forenklet og skjematisk oversikt over hvor store endringer som foreslås for de ulike bestemmelsene, angitt med farge på raden, fra grønt (= liten/ingen endring), via gult (= moderat endring), til rødt (= stor endring). Vannforsyningssystemenes størrelse angitt i form av et tall som viser til antall abonnenter.

Sak 80/16 Gjeldende drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Forurensning 1+ 1+ Trygghetskrav 1+ 1+ Ytterligere kvalitetskrav 2+ grenseverdi 2+ tiltaksgrense Sted for regelverketterlevelse 2+ 2+ Tiltak 2+ 2+ Farekartlegging/-håndtering 1+ 2+ stor betydning for mange bestemmelser Internkontroll 1+ 2+ 20+ skriftlig Kompetanse/opplæring Ikke direkte krav 2+ Registrering 20+ 2+ Plangodkjenning 20+ 20+ Oppstarttillatelse 20+ Erstattet med registrering Beskyttelsestiltak 1+ hjemmel for lokale forskrifter 2+ lokale restriksjoner fastsettes som bestemmelser i hensynssoner etter pbl Vannbehandling 1+ nødvendig beskyttelse 2+ tilstrekkelig antall barrierer 20+ minst to barrierer Vannbehandlingskjemikalier 1+ 2+ Ledningsnett Ikke et direkte krav 2+ Materialer 1+ 2+ Leveringssikkerhet 1+ 2+ Forebyggende sikring Ikke et direkte krav 2+ Beredskap 1+ 2+ Prøvetakingsplan 20+ krav til godkjenning 2+ Nettkontroll 20+ konkret krav til antall prøver Vannverkseieren skal ut fra farekartleggingen vurdere hva som er nødvendig antall prøver Råvannsprøver 1+ 2+ Drikkevannsprøver 20+ 2+ Rapportering 20+ generell hjemmel til å kreve 20+ konkret rapporteringshjemmel informasjon Opplysning abonnenter 2+ 2+ Opplysning Mattilsynet 1+ 2+ Kommunens plikter Ikke et konkret krav Drikkevannshensyn i planarbeid og kommunen skal ha oversikt over alle vannforsyningssystemer Liten eller ingen endring Moderat endring Stor endring 1 = vannforsyningssystem med 1 abonnent 2 = vannforsyningssystem med 2 abonnenter 20 = vannforsyningssystem med 20 abonnenter (10 m3 vann) + = «fra og med» I forskriftsutkastet foreslås det for øvrig å endre sorteringen av vannforsyningssystemene til en inndeling basert på mengde produsert vann. En sortering av vannforsyningssystemene basert på antall kubikkmeter vann produsert, gjør at de norske vannforsyningssystemene blir inndelt etter

Sak 80/16 samme prinsipp som vannforsyningssystemene blir i EUs drikkevannsdirektiv, og i de nasjonale drikkevannsforskriftene i for eksempel Sverige og Danmark. For nærmere detaljer om endringene vises det til vedlagte høringsnotat og forskriftsutkast. Vurderinger Vannforsyning er ikke et område som fylkeskommunene generelt er tungt involvert i. For Hedmark fylkeskommunes vedkommende er det imidlertid avsatt et årlig beløp på kr. 750 000,- fra de samlede regionale midlene til utbedring av vannforsyningsanlegg, fordi man har erkjent at vann, som vårt viktigste næringsmiddel, er en grunnleggende forutsetning for bosetting og næringsutvikling i fylket. Midlene fordeles i en felles behandling i fylkesrådet av innkomne søknader, på bakgrunn av en faglig gjennomgang og anbefaling fra Driftsassistansen i Hedmark. Siden fylkeskommunen ikke har vannforsyningskompetanse, bygger nedenforstående vurderinger på Norsk Vann sitt forslag til høringsuttalelse av 18.03.2016. (Vedlegg). Det er gjort et utdrag med tanke på forhold som ansees som interessante/relevante for fylkeskommunen. Ang. begreper og definisjoner Forslag til forskrift er i større grad basert på funksjonsbeskrivelser enn i gjeldende forskrift. Kombinert med runde og upresise formuleringer og uklare definisjoner, er det vanskelig å få en presis forståelse av hva som kreves av eksempelvis vannverkseier. Uklarhetene må korrigeres og klargjøres i forskriftsteksten. Videre er det nødvendig at det utarbeides en veiledning fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) før forskriften gjøres gjeldende, for å unngå usikkerhet om hva kravene innebærer. Myndighetene må avsette tilstrekkelig med tid og ressurser til å følge opp dette arbeidet. For utdyping av detaljer vises det til vedlagte høringsuttalelse fra Norsk Vann. Ang. kildebeskyttelse gjennom plan- og bygningsloven Skal plan- og bygningsloven benyttes for beskyttelse av drikkevannskilder, må følgende legges til grunn; a) Plan- og bygningsloven regulerer som hovedregel bare tiltak. Forarbeidene til loven åpner også for at den kan benyttes til å begrense aktivitet knyttet til drikkevannskilder, men dette unntaket er «bortgjemt». Det kreves derfor tydelig avklaring og god veiledning. b) Det må sikres at bestemmelser kan håndheves i form av umiddelbar bortvisning av enkeltpersoner. c) Plan- og bygningsloven er ikke egnet for å ivareta vannverk som benytter drikkevannskilder i andre kommuner. d) Kommunale planer krever langsiktig arbeid og er ikke velegnet for å ivareta akutte/nye behov. Det vil være utfordrende å få kommunene til å prioritere drikkevannshensyn foran andre hensyn i plansammenheng, spesielt hvis vannkilden ikke forsyner egne innbyggere og det blir lagt begrensninger på bruken av attraktive områder i egen kommune. Utfra punkt a) til d) over bør muligheten for å kunne fastsette lokale forskrifter videreføres, og myndigheten til å kunne fastsette slike lokale forskrifter tillegges fylkesmannen. Sekundært må det igangsettes et utredningsarbeid som vurderer endringsbehov i plan- og bygningsloven slik at punktene b) til d) ovenfor kan bli ivaretatt. Endringene må deretter innarbeides, og en veiledning som redegjør for endringene og ivaretar punkt a) ovenfor må

Sak 80/16 utarbeides. Når det så er vunnet erfaring med bruken av endret plan- og bygningslov og veiledning, kan det vurderes om dette er et tilstrekkelig egnet verktøy for å ivareta beskyttelse av drikkevannskilder. Det må forventes at Mattilsynet inntar en aktiv og kompetent rolle knyttet til sin uttalelse og innsigelsesrett til plansaker etter plan- og bygningsloven. Dette vil være helt nødvendig for å få tilstrekkelig ivaretagelse av drikkevannshensyn og vannkildebeskyttelse. Mattilsynet må sikre at de har tilstrekkelig med ressurser og riktig kompetanse til dette arbeidet. Ang. økonomiske konsekvenser Økonomiske konsekvenser av endringer i drikkevannsforskriften er omtalt i punkt 7 i høringsnotatet og under omtalen av de enkelte paragrafene. Imidlertid er denne omtalen kort og dekker ikke omfanget av de økonomiske konsekvensene forslaget har. Mest påtagelig er dette i tilknytning til 17 hvor intensjonen er å sikre en langt høyere utskiftingstakt på ledningsnettet, men hvor kostnaden for dette ikke er berørt. Det er viktig at kommunene selv kan bestemme sin utskiftingstakt og metode for fornying og rehabilitering av ledningsnettet utfra en vurdering av tilstand på nettet. Kost-nytte vurdering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er viktige stikkord. Mange andre faktorer enn kun økonomiske har også betydning for om et slikt løft kan gjennomføres. Personellressurser og kompetanse i hele verdikjeden (planlegging, prosjektering, entreprenørarbeid, byggeledelse med videre) er viktige stikkord. Her ligger ansvaret på utdanningssektoren. Tilbud om utdanning er ikke justert utfra samfunnets behov, men hva studentene velger. Plikt til levering av nødvann i 19 er et nytt krav i forskriftsforslaget. I høringsnotatet fremholdes det at dette ikke vil medføre store kostnader. Hva som er lagt til grunn for denne konklusjonen er uklart. Kostnaden vil være helt avhengig av hva som settes som krav for dimensjonering av utstyret for levering av nødvann. Den økonomiske konsekvensen av endringen må utredes før forskriften kan vedtas. Ang. fylkeskommunens ansvar Fylkeskommunens ansvar knyttet til regional planlegging er ikke omtalt i forskriftsteksten. Hvis det ikke tas drikkevannshensyn i de fylkeskommunale planene, vil det kunne oppstå interessemotsetninger ved at arealbruk som er avvist i kommunal planlegging grunnet drikkevannshensyn, forsøkes innarbeidet i fylkeskommunale planer av ulike interessegrupper. Vannverkseiere har erfart nettopp dette. Følgelig må forskriftsteksten også klargjør fylkeskommunens ansvar for å ivareta drikkevannshensyn i arealplanleggingen. Konklusjon -Det er vesentlig at sentrale begreper og krav i ny drikkevannsforskrift tolkes og klargjøres i en tilhørende veiledning. En slik veiledning må foreligge samtidig med at ny forskrift trer i kraft, da det ellers vil oppstå usikkerhet om hva kravene i forskriften faktisk betyr. -De økonomiske konsekvensene av forskriftsforslaget vil være atskillig større enn det som

Sak 80/16 fremgår av høringsnotatet, bl.a. når det gjelder krav til ledningsnettet og nødvann. Dette må utredes nærmere før ny forskrift kan vedtas. -Det vil være utfordrende å få kommunene til å prioritere drikkevannshensyn foran andre hensyn i plansammenheng, spesielt hvis vannkilden ikke forsyner egne innbyggere og det blir lagt begrensninger på bruken av attraktive områder i egen kommune. Muligheten til å kunne fastsette lokale forskrifter bør videreføres, og myndigheten til å kunne fastsette slike lokale forskrifter tillegges fylkesmannen. Sekundært må det igangsettes et utredningsarbeid som vurderer endringsbehov i plan- og bygningsloven, og evt. om dette er et tilstrekkelig egnet verktøy for å ivareta beskyttelse av drikkevannskilder. -Fylkeskommunens ansvar knyttet til regional planlegging er ikke omtalt i forskriftsteksten. Hvis det ikke tas drikkevannshensyn i de fylkeskommunale planene, vil det kunne oppstå interessemotsetninger ved at arealbruk som er avvist i kommunal planlegging grunnet drikkevannshensyn, forsøkes innarbeidet i fylkeskommunale planer av ulike interessegrupper. Vannverkseiere har erfart nettopp dette. Følgelig må forskriftsteksten også klargjør fylkeskommunens ansvar for å ivareta drikkevannshensyn i arealplanleggingen.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 25.04.2016 Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 81/16 KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Offentlig høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/16 Fylkesrådet 25.04.2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir sin støtte til hovedanbefalingene i KVU Oslo-navet som langsiktige løsninger på mobilitetsutfordringene i hovedstadsområdet. En utbygging av Oslo-navet er svært viktig for at både InterCity systemet og lokal- og regionaltogtrafikken på Østlandet skal fungere tilfredsstillende. Fylkesrådet mener at utbyggingen av de planlagte jernbanestrekningene i Oslo-navet derfor må ferdigstilles slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals. Fylkesrådet mener tiltak som kan avlaste eller redusere transportveksten i Oslo er drøftet i for liten grad: - Mye av befolknings- og næringsveksten kan foregå utenfor det som defineres som tiltaksområdet (hovedstadsområdet), og kan fordeles bedre utover influensområdet. Konseptet om en flerkjernet region, som er et av perspektivene i «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», mangler i KVU Oslo-navet. - Det finnes alternativer til å sende all godstrafikk på bane gjennom Alnabruterminalen. For eksempel vil en godsterminal i Kongsvingerområdet kunne avlaste Alnabru, og godstog mellom Gøteborg havn og Østlandet, Trøndelag, Nord-Norge kan rutes over Grensebanen (Kongsvinger), Solørbanen og Rørosbanen/Dovrebanen.

Sak 81/16 Vedlegg: - KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Kortversjon. Hamar, 07.04.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 81/16 Saksutredning KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Konseptvalgutredningen (KVU) for Oslo-navet er utarbeidet av Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Ruter AS på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Hovedoppgaven har vært å belyse hvilket kollektivt transporttilbud som må utvikles for at det overordnede politiske målet om at veksten i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange, skal kunne innfris. Analysen bygger på forventningen om en betydelig befolkningsvekst i hovedstadsområdet fram mot 2060, og at framtidens transportbehov må møtes med bærekraftige løsninger i henhold til Klimaforliket. Analysens influensområde er avgrenset til et område som vil strekke seg om lag en times reisetid fra Oslo når InterCity-utbyggingen av jernbanen er ferdig. For Hedmarks del rekker influensområdet derfor til og med Hamar og Skarnes. Men anbefalte tiltak avgrenses innenfor et tiltaksområde som tilsvarer det området som kan betjenes av lokaltog. Hovedtyngden av tiltak vil være innenfor selve Oslonavet; det vil si innenfor metroens dekningsområde. KVU-en skal være et grunnlag for Regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2018 2029 (NTP) og annen statlig, fylkeskommunal og kommunal planlegging. Den består av én hovedrapport og fire delrapporter, som igjen bygger på sju spesialanalyser og ca. femti delrapporter. Det er i utgangspunktet hovedrapporten som er på høring, og høringsfrist er satt til den 29. april 2016. Parallelt med høringen foregår en kvalitetssikring (KS1), som gjennomføres eksternt av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Dovre Group. Denne skal fullføres i 2016. Saksopplysninger fakta KVU Oslo-navet har følgende mål: Samfunnsmål: Et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv. Effektmål 1: Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gåing. Effektmål 2: Kapasiteten i kollektivtransporten skal dekke behovet. Effektmål 3: Fremkommeligheten for næringstransport på vei i rushtiden skal være bedre enn i dag. Utredningsarbeidet har vært delt inn i fem faser: Behovsanalyse Mål og krav

Sak 81/16 Konseptmuligheter Konseptanalyse Konseptvalgutredning I alt 17 konsepter er vurdert og analysert opp mot målene. Rapporter og vedlegg er offentlig tilgjengelig på nettsidene til Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS, http://www.jernbaneverket.no/prosjekter/utredninger/skal-utrede-nye-tunneler-i- Oslo/Nyheter/leveranse/ Anbefalt konsept bygger opp under en knutepunktbasert arealutvikling, og vil gjøre det mulig å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i Oslo og Akershus. KVU Oslo-navet anbefaler et samordnet nettverk der de sterke sidene til tog, metro, trikk, buss og båt utnyttes best mulig, og en fasedelt utbygging der bærekraftige transportløsninger utvikles i takt med befolkningsveksten. Konseptet kalles «Fra nav til Nettverk». KVU-en slår fast at metroutbygging haster mest, men at jernbaneutbygging også bør igangsettes, både for å dekke markedsbehovet og for å oppnå samordningsgevinster. Det foreslås nye tunneler både for metro og jernbane, i kombinasjon med nye stasjoner/hovedknutepunkter på Bryn (nord/øst) og Lysaker (sør/vest) der reisende fra regionen og forstedene kan bytte til byens kollektivtilbud med forbindelser både til sentrum, indre by og på tvers. Dette reduserer presset på knutepunktet i sentrum, og gir bl.a. kapasitetsavlastning for Oslo Bussterminal som da kan rendyrkes som terminal for langrutebusser. Anbefalte tiltak og fremdriften på disse bygger på full InterCity-utbygging som premiss, og har tatt utgangspunkt i en ønsket rutemodell (Rutemodell 2027) med 5 min. frekvens i hele byområdet innenfor Ring 3, 10 min. frekvens i hele bybåndet innenfor Asker, Lillestrøm, Ås og Jessheim-Gardermoen, og 30 min. frekvens i sentrumsrettede linjer utenfor bybåndet. Det skisseres en fasedelt utbygging frem mot 2040 (se figur):

Sak 81/16 Fase 1: Utnytte dagens kollektivsystemer best mulig og forberede for de store tunnelprosjektene fram mot 2030. Dette innebærer tiltak for å øke kapasiteten og fremkommeligheten i dagens kollektivsystemer (bl.a. nytt signal- og sikringssystem for metro og kapasitetstiltak i jernbanenettet). Fase 2: Et moderne metrotilbud i 2030. Dette innebærer bygging av ny metrotunnel øst-vest (ferdig 2028) og oppgradering av den eksisterende. Byggestart for deler av jernbaneanleggene. Fase 3: Et styrket lokal- og regiontogtilbud fram mot 2040. Ny jernbanetunnel øst-vest (Oslo S Lysaker) inkludert S-bane1 til Bislett (ferdig 2033), deretter oppgradering av dagens Oslotunnel, og til slutt fullføring av S-bane fra Bislett til Hovedbanen i Alnabru-området. Kostnadsestimatene på et så tidlig planstadium er svært usikre og er samlet sett anslått å ha en nøyaktighet på om lag +/- 40 prosent, men anslaget over investeringskostnader er på kr 70-80 milliarder, fordelt som følger (milliarder kr): Jernbanetunnel Oslo S Nationaltheatret Lysaker/Bislett 19,6 Jernbanetunnel Bislett Sagene Økern Alnabru-området 8,8 Regiontogstasjon i Romeriksporten på Bryn 3,9 Metrotunnel Majorstuen Bislett Stortinget Grünerløkka Bryn 16,2 Trikk Ring 2 Majorstuen Carl Berners plass Helsfyr Bryn 2,2 Trikk Bryn Økern Sinsen (Hovinbyen) 1,6 Øvrige tiltak jernbane, metro, trikk 9,6 Knutepunkter, sykkeltiltak og framkommelighet buss og trikk 9,2 Påslag usikkerhet 3,0 Forventet totalkostnad 74,1 milliarder kroner Drift og kjøp av kollektivtjenester er ikke lagt inn i kostnadsestimatene. Innføring av en målrettet trafikantbetaling for veitrafikken vil kunne gi betydelig flere kollektivreiser og kunne redusere behovet for offentlig kjøp betydelig. Oslo-navet og jernbanestrekninger til Hedmark KVU-en gjør følgende vurderinger om jernbanestrekninger mot Hedmark: Kongsvingerbanen kan etter hvert få behov for halvtimestrafikk i grunnrute, og det vurderes å være for liten kapasitet inn mot Oslo til å trappe opp til et slikt tilbud før en ny øst-vest tunnel er på plass. En ny påkobling til Gardermobanen bør vurderes som del av modernisering av Kongsvingerbanen. Togtilbudet vil bedres kraftig uten ny jernbanetunnel med Rutemodell 2027 og halvtimestrafikk på nye dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad/Sarpsborg og Hamar. Men det er beregnet at etterspørselen etter hvert vil overstige kapasiteten i tilbudet som er mulig å gi uten ny tunnel gjennom Oslo-navet. Vurderinger Framtidens kollektivsystem må gi et godt, effektivt og pålitelig tilbud til reisende i hele influensområdet, og systemet må bygges opp etter prinsippene for samordnet areal og transportplanlegging. En stor andel av reisene på Østlandet går inn mot og gjennom Oslo sentrum, og det er derfor viktig for hele transportsystemet at kapasiteten gjennom Oslo-navet er god nok til

Sak 81/16 å møte framtidens forventede transportvekst. Kapasiteten for økt togtransport på Østlandet begrenses av at det bare er to spor gjennom Oslotunnelen, som skal betjene trafikk fra mange grenbaner. KVU-en for Oslo-navet oppfattes som et svært omfattende og grundig gjennomarbeidet analysearbeid. Fylkesrådet gir sin støtte til hovedanbefalingene i KVU Oslo-navet som langsiktige løsninger på mobilitetsutfordringene i hovedstadsområdet. I KVU-en hevdes det at togtilbudet vil bedres kraftig uten ny jernbanetunnel gjennom Oslo med Rutemodell 2027 og halvtimestrafikk på nye dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad/Sarpsborg og Hamar (indre IC). Men en opptrapping av tilbudet på IC-strekningene utover dette, vil ikke være mulig uten en ny jernbanetunnel i Oslo-navet. I tillegg kommer økt trafikk på de andre grenbanene. Ny jernbanetunnel og ny stasjon på Bryn (med mulighet for omstigning sør-, øst- og nordgående baner uten å måtte reise gjennom Oslo sentrum) vil i anbefalt konseptvalg bli realisert i fase 2; det vil si år ca. 2030 2035. Fylkesrådet mener det kan være uheldig at Oslo-navet fremdeles, i flere år etter ferdigstilling av IC, vil kunne være en flaskehals hvor man ikke får utnyttet den økte kapasiteten IC-utbyggingen skulle tilsi. Økning av frekvensen på Kongsvingerbanen vil møte den samme problematikken. En utbygging av Oslo-navet er svært viktig for at både InterCity systemet og lokal- og regionaltogtrafikken på Østlandet skal fungere tilfredsstillende. Utbyggingen av de planlagte jernbanestrekningene i Oslo-navet må derfor ferdigstilles slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals. KVU-en omhandler i hovedsak avviklingen av transport internt i Oslo by. Og dette er svært viktig. Men det som i liten grad er drøftet i KVU-en, antagelig som følge av analysens mandat og avgrensning, er tiltak som kan avlaste eller redusere transportveksten i Oslo. Det er to dimensjoner av dette som er drøftet i for liten grad: Mye av befolknings- og næringsveksten kan foregå utenfor det som defineres som tiltaksområdet (hovedstadsområdet), og kan fordeles bedre utover influensområdet. Det er flere eksisterende byer som vil havne innenfor ca. én times reisetid utenfor det sentrale Oslo etter at IC-området er ferdig utbygd, og mye av befolkningsveksten kan ledes dit. Dette vil igjen sannsynligvis generere næringsvekst i disse byene, da de allerede har by- og næringsstrukturer som gjør dem til langt mer enn satellitter til Oslo. Dette, konseptet om en flerkjernet region, er et av perspektivene i «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», og dette perspektivet mangler i KVU Oslo-navet. Det legges til grunn at praktisk talt all godstrafikk på bane skal innom Alnabruterminalen, og dette kan også gjelde for gods som ikke skal til Osloregionen. Det finnes andre muligheter. For eksempel vil en godsterminal i Kongsvingerområdet kunne avlaste Alnabru, og godstog mellom Gøteborg havn og Østlandet, Trøndelag, Nord-Norge kan rutes over Grensebanen (Kongsvinger), Solørbanen og Rørosbanen/Dovrebanen. Konklusjon Fylkesrådet vedtar følgende uttalelse til KVU Oslo-navet:

Sak 81/16 1. Fylkesrådet gir sin støtte til hovedanbefalingene i KVU Oslo-navet som langsiktige løsninger på mobilitetsutfordringene i hovedstadsområdet. 2. En utbygging av Oslo-navet er svært viktig for at både InterCity systemet og lokal- og regionaltogtrafikken på Østlandet skal fungere tilfredsstillende. Fylkesrådet mener at utbyggingen av de planlagte jernbanestrekningene i Oslo-navet derfor må ferdigstilles slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals. 3. Fylkesrådet mener tiltak som kan avlaste eller redusere transportveksten i Oslo er drøftet i for liten grad: - Mye av befolknings- og næringsveksten kan foregå utenfor det som defineres som tiltaksområdet (hovedstadsområdet), og kan fordeles bedre utover influensområdet. Konseptet om en flerkjernet region, som er et av perspektivene i «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», mangler i KVU Oslo-navet. - Det finnes alternativer til å sende all godstrafikk på bane gjennom Alnabruterminalen. For eksempel vil en godsterminal i Kongsvingerområdet kunne avlaste Alnabru, og godstog mellom Gøteborg havn og Østlandet, Trøndelag, Nord-Norge kan rutes over Grensebanen (Kongsvinger), Solørbanen og Rørosbanen/Dovrebanen.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 25.04.2016 Saknr. 16/1614-2 Saksbehandler: Elise Bringslid Trine Frisli Fjøsne SAK 82/16 Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/16 Fylkesrådet 25.04.2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer med hensyn til håndtering av overvann. Dette utgjør en stor, velferds- og kostnadstrussel, gjennom skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. Fylkesrådet mener at overvannshåndteringen må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. 2. Fylkesrådet viser til NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, og slutter seg til utredningens mål om å skape tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Samordning av regelverket og bedret kunnskapsgrunnlag er viktig i denne sammenhengen, og vil bidra til helhetlig overvannshåndtering med systemer som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. 3. Fortetting i byer og tettsteder gir større arealer med tette flater, hvor overvann renner raskere og i større mengder enn på gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Fylkesrådet slutter seg til at overvann i størst mulig grad bør utnyttes som en ressurs gjennom «åpne blågrønne tiltak» som gir områder positive innslag i form av bedre bymiljø og samtidig avlaster ledningsnettet, i stedet for å være et problem i fortettingsområder. Vedlegg:

Sak 82/16 - Høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder - «Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs». Hamar, 11.04.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 82/16 Saksutredning Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regjeringen nedsatte i 2014 et utvalg som skulle gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser, og komme med forslag til endringer og forbedringer for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Formålet med utredningen er å få tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for håndtering av overvann, i dag og etter forventede framtidige klimaendringer. «NOU om overvann som problem og ressurs» ble sendt på høring 2. februar av Klima - og miljødepartementet. Høringsfristen er 3. mai. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer med håndtering av overvann. Overvannsutfordringene utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel, og kapasiteten i overvannsystemet er i mange kommuner ikke tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør. Det anslås at de totale direkte og indirekte skadekostnadene er i størrelsesorden 1,6 til 3,6 milliarder kroner per år på landsbasis, og de forventes å øke til 45-100 milliarder kroner i løpet av de neste 40 årene. Viktige faktorer som i dag påvirker mengden av- og håndteringen av overvann er: Klimaendringene Fortettingen i byer og tettsteder Fragmentert forvaltning God overvannshåndtering må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. For å oppnå god overvannshåndtering bør følgende punkter tas hensyn til: Tiltak for overvannshåndtering Overvann som ressurs for naturmiljø og som trivselsskapende element Nødvendig kunnskapsgrunnlag Det er også behov for avklaring omkring ansvar med hensyn til overvann. Det er NOU utvalgets syn at ansvar for virkemidlene bør plasseres på lokalt nivå, fordi overvannutfordringene er av lokal karakter, og at man lokalt vil kunne gjøre vurderinger som fører til de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene. Utvalget mener at rammebetingelsene for overvann bør være en kombinasjon av samordningsvirkemidler, juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler og informative virkemidler. I kategorien ansvar for skade er det uenighet i utvalget i forhold til ansvarsplassering. Denne uenigheten beskrives i NOU en.

Sak 82/16 Med bakgrunn i vurderingene gjordt i NOU en er det lagt frem konkrete forslag til lovendringer, slik det framgår av tabell 1. Hovedtrekkene i de foreslåtte endringene er: Nasjonal minimumsstandard for ny bebyggelse: Utvalget foreslår at alle kommuner får en felles minimumsstandard for håndtering av overvann i ny bebyggelse. Samordning av regelverket: De overordnede rammene av utvalgets forslag legger til grunn bedre samordning av regelverk og sektorenes virksomhet. Fordelingsvirkninger: Utvalget foreslår at overvannstiltak i hovedsak finansieres ved en kombinasjon av privat og gebyrfinansiert kostnadsinndekning av tiltak som kommer fellesskapet til gode. Innledning og bakgrunn Overvann er overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann. I tillegg til nedbørsmengder og intensitet, vil topografi og overflatestrukturer innvirke på avrenningen. Ekstrem og kraftig nedbør, og i enkelte tilfeller vanlig nedbør, samt brå snøsmelting i områder med tette flater kan skape store overvannsmengder som gir fare for omfattende skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. Skadevirkningene vil avhenge av overvannshåndteringen og av sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur. Regjeringen nedsatte i 2014 et utvalg som skulle gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser, og komme med forslag til endringer og forbedringer for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Utvalget ble sammensatt av berørte organisasjoner, og uavhengige eksperter. Formålet med utredningen er at kommunene og andre aktører skal ha tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, i dagens klima og etter forventede framtidige klimaendringer. «NOU om overvann som problem og ressurs» ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet 2.desember 2015. Klima - og miljødepartementet sendte overvannsutvalgets utredning på høring 2. februar. Høringsfristen er 3. mai. Saksopplysninger fakta I forbindelse med utarbeidelsen av NOU om overvann i byer og tettsteder ble det gjennomført en spørreundersøkelse som omfattet 222 av landets kommuner. I undersøkelsen sier 40 prosent av kommunene at overvannsutfordringene utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel, og 57 prosent av kommunene at kapasiteten i overvannsystemet ikke er tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør. Skader som følge av overvann kan deles i direkte og indirekte skader. Direkte skader er skader på bygninger, inventar, kjøretøy, infrastruktur, vann- og avløpssystem etc. Indirekte skader kan være tap av produksjon og omsetning i næringslivet, kostnader ved trafikkomlegging og forsinkelser, forurensningsskader, tidskostnader til administrasjon og opprydding i etterkant av overvanns-hendelser og negative helseeffekter. Selv om mange av skadevirkningene er kjente, er det vanskelig å anslå det totale skadeomfanget og summen av direkte og indirekte skader på nasjonalt nivå. Det anslås at de totale skadekostnadene er i størrelsesorden 1,6 til 3,6 milliarder

Sak 82/16 kroner per år på landsbasis. På dagens grunnlag kan kostnadene forventes å øke til 45 til 100 milliarder kroner i løpet av de neste 40 årene. Viktige faktorer som i dag påvirker mengden av- og håndteringen av overvann er: Klimaendringene Fortettingen i byer og tettsteder Fragmentert forvaltning Klimaendringene Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi øke utfordringene med håndtering av overvann, slik det framgår i NOU 2010:10, Meld. St. 33 (2012 2013) og Rapporten «klima i Norge 2100». Fortetting i byer og tettsteder St.melding nr. 31 (1992-93) om regional planlegging og arealpolitikk og statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging legger vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter. Fortetting i byer og tettsteder gir større arealer med tette flater og setter blant annet press på de grønne områdene. Overvann som renner av tette flater som tak, asfalterte gater og gårds- og parkeringsplasser renner raskere og i større mengder enn overvann som renner av fra gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Fragmentert forvaltning Overvann berører mange sektorer og aktører, alt fra privatpersoner, kommunal og statlig virksomhet, utbyggere og næringsliv, til forsikringsselskaper. Behovet for å samordne overvannsog vassdrags-tiltak innenfor de enkelte nedbørfeltene, gjør at alle involverte må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer, myndighets- og ansvarsnivåer. Planlegging av tiltak må rettes mot ny og eksisterende bebyggelse, infrastruktur og anlegg. Det er i dag ikke noe samlet regelverk som omfatter overvann. De regler som finnes, er spredt mellom flere lover og forskrifter. Reglene som finnes er i hovedsak knyttet opp mot virksomheter og sektorer som på ulik måte berøres av overvann, samt privatrettslige emner som naboforhold og forsikring. Overvann berøres i dag i regelverk som vass- og avløpsanlegglova, forurensningsloven, forurensningsforskriften, vannressursloven, veglova, sivilbeskyttelsesloven, naturskadelovgivningen, plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Mangelen på samordnede mål og rammebetingelser gjør det vanskelig å bli enige om felles planlegging, etablering, drift og vedlikehold av overvannstiltak. Hva skal til for å oppnå god overvannshåndtering? God overvannshåndtering må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. For å oppnå god overvannshåndtering bør følgende punkter tas hensyn til:

Sak 82/16 Tiltak for overvannshåndtering Overvann som ressurs for naturmiljø og som trivselsskapende element i lokalmiljøet Nødvendig kunnskapsgrunnlag Tiltak for overvannshåndtering Hvilke overvannstiltak som er de beste vil avhenge av lokale forhold og forventede klimaendringer. Når overvannstiltak skal vurderes er det viktig å vurdere hele nedbørsfeltet under ett slik at kapasi-teten på overvannsystemet ses i sammenheng med utbyggingsplaner, kapasitet på lednings-nett og vassdrag som renner gjennom tettstedet. Vannføring og vannstanden i tilliggende elv, innsjø eller sjø har også betydning for kapasiteten på overvannsystemet. Tiltak for å håndtere overvann deles ofte inn i tre grupper: 1) Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon 2) Forsinket avrenning gjennom fordrøyning 3) Trygg avledning til resipient Disse tre gruppene kalles treleddstrategien for overvann. Vannet skal, så langt det er mulig, infiltreres lokalt. Overskuddsvannet føres videre til anlegg som fordrøyer avrenningen (f.eks åpent fordrøyningsmagasin). Ved vannmengder som overstiger kapasiteten til infiltrasjons- og fordrøyningsanleggene, avledes vannet på en trygg måte til egnet resipient (vassdrag, ledningsnett eller planlagt flomvei). Hensikten med strategien er et overvannsystem som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. Overvann som ressurs Åpne og «blågrønne» overvannstiltak kan være en ressurs som gir positive effekter for naturmiljø og trivsel i befolkningen. Effektene er knyttet til selve vannhåndteringen (infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann) og skadeforebyggingen, rensingen av eventuelt forurenset vann, samt tilrettelegging for gjenbruk til vanning o.l. Økt innslag av grøntarealer oppleves som positivt og kan gi gevinster i form av økt naturmangfold, rekreasjon, lek og trivsel i by og tettstedsmiljøer samt eventuelt matproduksjon og hagebruk i urbane områder. Blågrønne områder i byer og tettsteder vil i framtiden være viktig med tanke på å ivareta gode områdekvaliteter i fortettingsområder. Mulighet for å drive fysisk aktivitet, kunne oppholde seg utendørs og ha gode møteplasser er viktig for helse og trivsel, bidrar positivt til barns oppvekst og utvikling. Parker og vannspeil er viktige estetiske innslag i bybildet og kan ha betydning for identitet og tilhørighet. Forekomster av planter og dyr er en viktig kvalitet også i by- og tettstedsområder. Gjenåpning av lukkede bekker kan bidra til økt naturmangfold og gjenopprette den økologiske tilstanden før bekkelukking, for eksempel slik at man får tilbake tidligere fiskearter. Vegetasjonen i slike grønne områder hjelper med binding av svevestøv og CO2. Grøntarealer bidrar også med reduksjon av urban støy, siden grønne flater absorberer lydbølger bedre enn harde flater. Nødvendig kunnskapsgrunnlag

Sak 82/16 Det er de lokale forholdene som bestemmer hva som er nødvendige, funksjonelle og kostnadseffektive tiltak med hensyn til overvannshåndtering. Kunnskap om avrenning i nedbørfeltet, kunnskap om hvordan fortetting og klimaendringer påvirker avrenningen lokalt og kunnskap om mulige tiltak vil gi beslutningstakerne et utgangspunkt for å kunne ivareta god overvannshåndtering. Forslag til virkemidler og rammebetingelser for håndtering av overvann: I NOU en er det presentert en gjennomgang av gjeldende og alternative virkemidler og rammebetingelser for håndtering av overvann. Følgende temaer har vært gjenstand for vurdering: Krav om sikkerhet mot overvannskader (kap. 9) Krav for å hindre forurensning (kap. 10) Håndtering av overvann i planlegging (kap. 11) Bestemmelser for gjennomføring av planer (kap. 12) Overvann i byggesaksbehandling (kap. 13) Overvannstiltak i eksisterende bebyggelse og anlegg (kap. 14) Eierskap, tilknytningsplikt og regulering av forholdet mellom anleggseier og abonnement (kap. 15) Avledning av overvann i vassdrag (kap. 16) Avledning av overvann i veier og gater (kap. 17) Finansiering av overvann (kap. 18) Ansvar for skade (kap. 19) Forsikring og regress (kap. 20) Fordeling av forvaltningsoppgaver (kap. 21) Det er behov for avklaring omkring ansvar med hensyn til overvann. Det er utvalgets syn at ansvar for virkemidlene bør plasseres på lokalt nivå, fordi overvannutfordringene er av lokal karakter, og at man lokalt vil kunne gjøre vurderinger som fører til de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene. Utvalget har kommet med konkrete forslag til lovendringer, slik det framgår av tabell 1. Utvalget mener at rammebetingelsene for overvann bør være en kombinasjon av samordningsvirkemidler, juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler og informative virkemidler. I kategorien ansvar for skade er det uenighet i utvalget i forhold til ansvarsplassering. Denne uenigheten beskrives i NOU en.

Sak 82/16 Tabell 1. Oversikt over forslag til lovendringer. Lov Forslag til endring Byggtekninsk forskrift (TEK 10) 7 Sikkerhetsklassene for flom og stormflo omfatter også skader fra overvann, dvs. en minimumsstandard til sikkerhet mot overvannskader for ny bebyggelse. 15 Bokstav d) og ny bokstav e) innebærer en forskriftsfesting av de krav som fremgår i veiledning til bestemmelsen. Forurensningsforskriften 15 Nytt kapittel 15 C som tydeliggjør veiers ansvar for å rense forurenset vann, ved å klargjøre ansvaret for å drifte, tømme og vedlikeholde sandfang og lignende innretninger for oppsamling av partikler fra avrenning fra vei i tettsteder. Det foreslås at fylkesmannen får tilsynsplikt. 16-1 Presiserer at vann-, avløps- og overvannsgebyrene ikke skal finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. Plan- og bygningsloven 1-8 Innføring av byggegrense i 100-metersbletet langs vassdrag skal i tillegg til natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser også vurderes med grunnlag i vassdragets kapasitet. 3-1 Ny bokstav i) som fastlegger at planmyndighetene har plikt til å legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur. Presisering i bokstav g) om at dette gjelder både utslipps reduksjon og tilpasning til klimaendringer. 11-7 Her endres arealformalet grøntstruktur i kommuneplan ved at områder for vanndisponering legges til som underformål. 11-9 Adgangen til å gi utfyllende bestemmelser i plan utvides slik at det også kan gis bestemmelser om avrenning. 12-5 Her endres arealformalet grøntstruktur i reguleringsplan ved at områder for vanndisponering legges til formål i arealplaners grøntområder. 16-5 Endring for å sikre at de som får pålegg om å koble seg til overvannsanlegg, også får mulighet til å legge nødvendig ledning over andres eiendom. 18-1b Endring som gjør det mulig å benytte større dimensjon på hovedledning for hovedavløpsledning. 18-1 Ny bokstav d) som innebærer at overvannshåndtering løsrives fra ledningsterminologien. 18-2 Endring som presiserer at opparbeidelsesplikten for fellesarealer, og refusjon for kostnadene i forbindelse med dette, også skal omfatte overvannstiltak. 18-3 Adgangen til å pålegge opparbeidelse av infrastruktur som kommunen skal overta foreslås endret til å gjelde hovedanlegg for disponering og avledning av overvann. 27-6 Nytt punkt som beskriver rett til å ha eksisterende vann- og avløpsanlegg liggende. 22-7 Nåværende 27-6 blir ny 27-7 28-3 Forslag om at adgang til å tillate gjennomføring av tiltak på nabogrunn for å forebygge skade, utvides slik at bestemmelsen også omfatter overvann. 28-6 Behov knyttet til håndtering av overvann kan forhindre pålegg om gjenfylling av dammer. 28-9 Nytt punkt som beskriver at utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Flyttet fra vannressurslovens 7, for å understrekte sammenhengen mellom arealbruk og overvannshåndtering. 29-4 Nytt femte ledd som skal sikre tilstrekkelig adgang for reparasjon og utskifting av offentlige vann- og avløpsanlegg. Kartforskriften 5 Endringer i kartforskriften slik at kommunene skal få et bedre kartgrunnlag i sin arealplanlegging. Vannressursloven 7 Annet ledd oppheves. Bestemmelsen flyttes i sin helhet til ny 28-9 i plan- og bygningsloven. 14 Delegert myndighet fra NVE til å stå for gjenåpning av vassdrag. 20 Det anbefales en ny samordningsforskrift hjemlet i punktets paragraf for å forenkle behandlingen av overvannstiltak som vil være konsesjonspliktige etter vannressursloven. Forurensningsloven 22a Ny hjemmel som gir kommunen adgang til å gi pålegg om hel eller delvis frakobling av overvann for å avlaste kommunalt ledningsnett 24 Regel om anleggseiers ansvar uenighet i utvalget.

Sak 82/16 Vass- og avløpsanlegglova 1 Nytt andre ledd med presisering om at første ledd ikke gjelder for overvannsanlegg. 5 Nytt andre og tredje ledd som sier at kommunen kan fastsette lokal forskrift med tekniske krav for tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg. Hovedtrekkene i de foreslåtte endringene er: Nasjonal minimumsstandard for ny bebyggelse: Utvalget foreslår at alle kommuner får en felles minimumsstandard for håndtering av overvann i ny bebyggelse. Samordning av regelverket: De overordnede rammene av utvalgets forslag legger til grunn bedre samordning av regelverk og sektorenes virksomhet. Fordelingsvirkninger: Utvalget foreslår at overvannstiltak i hovedsak finansieres ved en kombinasjon av privat og gebyrfinansiert kostnadsinndekning av tiltak som kommer fellesskapet til gode. Kommunens virkemidler er: Styrking av planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Endringer i plan- og bygningslovens byggesaksregeler og byggesaksforskriften. Endringer i plan- og bygningslovens gjennomføringsregler. Adgang for kommunen å pålegge ulike typer overvannstiltak i eksisterende bebyggelse Lov- og forskriftsregulering av forholdet mellom kommunene som eier av vann- og avløpsanlegg, og deres abonnementer. Avledning av overvann i vassdrag. Bruk av naturlige flomveier. Avledning av vann i veier. Bruk av konstruerte flomveier Innføring av et eget overvannsgebyr, som kommer i tillegg til vann- og avløpsgebyrene. Vurderinger Overvann og skader som oppstår som følge av overvann er et viktig tema å sette fokus på. I de senere årene har vi sett mange eksempler på ekstreme hendelser, hvor store nedbørsmengder gjør skade på bebyggelse og anlegg og på vei. Sommeren 2007 falt det 49 mm nedbør på en time ved Alnabru i Oslo. I København falt det ned 150 mm regn på ett døgn 2. juli 2010, og erstatningene kom på over 5 milliarder kroner. Sommeren 2013 falt det i Oslo 9,5 mm, på Hamar 16,5 mm og på Beitostølen hele 21 mm regn på en time, og det ble meldt om oversvømmelser i både Oslo, på Hamar og andre byer på Østlandet. Flomforbyggingen som ble laget etter flommen i 2011 i Kvam i Gudbrandsdalen holdt ikke, og elva som renner gjennom tettstedet igjen tok nye veier og førte til så stor fare at innbyggere i bygda igjen måtte evakueres. NOU Om overvann i byer og tettsteder gir en god og grundig beskrivelse av årsaken til- og problemene ved økte mengder overvann. Klimaendringene gjør at det forventes mer, hyppigere og mer intens nedbør i årene framover, samtidig som landets arealpolitikk med fokus på fortetting setter press på grøntområdene og gir større andel tette flater i byer og tettsteder. Sammen vil

Sak 82/16 dette føre til at overvann blir en større utfordring i årene framover. Den fragmenterte forvaltningen gjør at det i dag er vanskelig å samordne tiltak for overvannshåndtering på en god måte. Overvannsproblemene handler om at vannet ikke har noe naturlig sted å gjøre av seg i tettbebygde strøk. Årsaken til dette kan være asfalterte flater og frossen mark. Når ekstreme hendelser oppstår er rør/avløpsnett ofte underdimensjonert, og det oppstår oversvømmelser og skader. Det jobbes i dag med dette i mange kommuner, men etterslepet er betydelig med hensyn til rørkvalitet og dimensjonering. I tillegg til en oppgradering av overvannsnettet/avløpsnettet, er det også behov for å gjennomføre andre tiltak slik at regnvannet håndteres lokalt. NOU en beskriver treleddstrategien for overvann, som innebærer forsinket avrenning gjennom infiltrasjon, forsinket avrenning gjennom fordrøyning og deretter trygg avledning til resipient. Hensikten med strategien er et overvannsystem som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. NOU en peker på hvordan overvannet kan utnyttes som en ressurs ved å gjennomføre tiltak som gir områder positive innslag i form av bedre bymiljø og samtidig avlaster ledningsnettet, i stedet for å være et problem i tettbebygde områder med en stor andel tette flater. For fylkeskommunene vil det være viktig å være oppdatert i forhold til temaet overvann og gode løsninger for håndtering av overvann med bakgrunn i rollen som regional planmyndighet og ansvaret for å bistå med veiledning for arealplanleggingen i kommunene. Fylkeskommunene har også et ansvar som veieier i forhold til avrenning av forurenset overvann. Fylkeskommunenes ansvar for gjennomføringen av vannforskriftsarbeidet hvor vannforekomstene har mål som skal nås for vannkvaliteten vil det være viktig å arbeide for å hindre tilførsler av forurenset overvannvann til bekker, elver og innsjøer. Konklusjon NOU 2015:16 om overvann i byer og tettsteder gir en god og grundig beskrivelse av årsaken til- og problemene som oppstår ved økte mengder overvann, og av hvordan overvann kan utnyttes som ressurs gjennom blågrønne tiltak. Fylkesrådet mener at overvannshåndteringen må ha som mål å redusere skadekostnadene for samfunnet, begrense forurensning og skape positive effekter for naturmiljø og helse. Fylkesrådet slutter seg til utredningens mål om å skape tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Samordning av regelverket og bedret kunnskapsgrunnlag er viktig i denne sammenhengen, og vil bidra til målet om helhetlig overvannshåndtering med systemer som er godt egnet til å respondere på både normal og ekstrem nedbør. Fortetting i byer og tettsteder gir større arealer med tette flater, hvor overvann renner raskere og i større mengder enn på gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Fylkesrådet slutter seg til at overvann i størst mulig grad bør utnyttes som en ressurs gjennom «åpne blågrønne tiltak» som gir områder positive innslag i