Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Like dokumenter
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Storferasene representert på Storfe 2013

Hvor kommer maten vår fra?

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Partering og bruk av kjøtt

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

CHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Utvikling i dyretall

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Klassifisering av storfe

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Avkommets fødselsforløp

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Ordenes makt. Første kapittel

Avlsplan. Revidert 15.februar

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Sikker håndtering av storfe

Frisk og fristende matprat

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Avlsplan Norsk Limousin

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Fagsamling tilskotsforvaltning

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

Beiteressurser på innmark og i utmark

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Agenda. - Et tilbakeblikk på Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

VitaMineral in.no norm

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Dagens produksjon på Telemarkskua!

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

Landbrukssamvirke som aktør i nord

Her får du 16. av storvilt! Vår ekspert Rune Kjelstad er erfaren hjortejeger. slaktersvenn hos Gilde Bøndenes

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Tid og temperatur på kald og varmrøyking. OBS! Tabellen er i Fahrenheit

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.

TOTALLEVERANDØR. av helse og trivsel på arbeidsplassen gjennom 30 år. Lunsj kantine frukt catering inneklima renhold. Sunnere Renere Enklere

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

Tine Produksjonsplan - ØRT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

FORMEL for suksess i fjøset!

Elgjegermøte Aurskog Høland

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

Kom skal vi klippe sauen

Transkript:

Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på gården. I tillegg til dyrkes timoteifrø og ulike typer korn, deriblant gamle kornsorter som svedjerug og spelt. Gudbrand Johannes Qvale kjøpte virksomheten av sine foreldre, Inger Lise Schøyen og Trond Ivar Qvale fra 1. januar 2013. Trond Ivar Qvale er nå bestyrer og i tillegg grunneier til Horgen gård. Kjøttproduksjon står i fokus på Horgen gård. Siden 1999 er det bygget opp en stambokført besetning av svarte og røde Aberdeen Angus. Aberdeen Angus er en storferase som opprinnelig kommer fra Skottland, men som etter hvert er svært utbredt i kjøttproduserende land som USA, Canada, Argentina, Oceania med flere. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase, det vil si at dyrene er robuste og tåler både sterk kulde og varme. De utnytter fôret svært godt, og bruker av fettreservene gjennom vinteren/drektighetsperioden når de får mer næringsfattig fôr som frøhalm. Angus har flokkinstinkt, og klarer seg best når de er ute i Canada lever de ute hele året og det kan bli minus 40 C. Kalvene klarer seg fint om vinteren, men vi tilstreber kalving i den varme årstiden, slik de ville dyra gjør. Horgen gård drives økologisk. Økologisk produksjon skjer i pakt med naturen det brukes ikke sprøytemiddel, kunstgjødsel, hormoner eller andre unaturlige innsatsmidler. For å kunne merke sine produkter som økologiske, må man underlegge seg en årlig Debio-kontroll. Det er kanskje ikke bevist at økologisk mat er sunnere eller smaker bedre en konvensjonelt dyrket mat men det føles utvilsomt mye bedre.

Alt kjøtt fra Horgen kategoriseres som Grass Fed Beef. Grass Fed Beef er en produksjonsform som innebærer at dyrene utelukkende spiser gress og ekvivalenter som høy, halm og stråfor. Denne fôrseddelen påvirker naturligvis kjøttet som får en mer fordelaktig fettsyresammensetning. Kjøtt fra dyr som er «grass fed» får en fettsyrebalanse, omega 3 i forhold til omega 6, på linje med sjømat. Dette har dokumentert positive helseeffekter for mennesket som spiser kjøttet. Kalv- og ungdyrslakt av Aberdeen Angus fra Horgen Kuene kalver i perioden mellom mars og juni, samt august-september. De første månedene er melk fra moren kalvens primære næringskilde, men den begynner fort å ta til seg litt stråfôr eller gras på beite. Kalven skilles fra moren ved omkring 6-7 måneders alder. Etter avvenning fra moren spiser kalvene gress og grovfôr. Kalveslakt kommer fra dyr som er omkring 6-9 måneder gamle. Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Avlsdyr og fullvoksne dyr spise fôr som til enhver tid er tilpasset syklusen de er inne i halm i periodene før kalving, mer næringsrikt fôr etter kalving, gress fra beite om sommeren og så videre. Slakt fra fullvoksne dyr leveres bare etter nærmere avtale. Slakt, slaktevekt og volum Slaktevekt er vekten på dyret etter slakting. Slaktevekten er omtrent halvparten av dyrets vekt i levende livet. Slaktevektene varierer fra dyr til dyr. Slaktevekt for kalver ligger på omkring mellom 140 og 170 kilo, mens slaktevekt for ungdyr bør være 270-300 kilo. Avlsdyr, ku / okse, kan være +-300kg / +-650kg. Vi tilstreber å levere slaktene slik kunden måtte ønske og har flere alternativer for oppdeling og foredling - til forskjellige priser. Både når vi leverer ferdigpakket, fryseklart kjøtt og når vi leverer kjøtt til egen foredling, foretrekker vi å ta bestillinger som utgjør ett helt eller halvt dyr. I de fleste tilfeller vil det være slik at dyret vil slaktes først når vi har en kjøper til hele dyret og noe bestillingstid må påregnes. Dersom du ikke har mulighet til å kjøpe så store kvantum, vil vi forsøke å være behjelpelige med å levere kvantum på mellom 25 og 40 kg. Her kan det være store variasjoner på tilbud og leveringstid.

Nedskjæring Et slakt kan deles opp på mange måter, avhengig av preferanser og formål. Vi anbefaler gjerne oppdelingen som er skissert nedenfor, men vil være behjelpelige også med å finne andre oppdelinger. Eksemplet under viser en litt stor kalv med slaktevekt på 174 kg. Fra halvparten av denne altså 87 kilo kan man få følgende kjøttvarefordeling: Deiger/bein/suppekjøtt kg Prosent Vekttap ved henging 6,2 kg 7,1 % Kjøttdeig/karbonadedeig 29,0 kg 33,3 % Suppe/grytekjøtt 13,5 kg 15,5 % Grillribbe 8,2 kg 9,5 % Bein 9,4 kg 10,8 % Avskjær - fett o.l. 0,8 kg 0,9 % Stykningsdeler kg Prosent Flatbiff 3,5 kg 4,0 % Rundbiff 2,8 kg 3,2 % Lårtunge 1,5 kg 1,7 % Bogsteik 2,8 kg 3,2 % Mørbrad 1,6 kg 1,8 % Steik 3,5 kg 4,0 % Culottesteik 0,8 kg 0,9 % Ytrefilet 2,4 kg 2,8 % Indrefilet 1,2 kg 1,4 % Totalt 87 kg 100 % Kalven i eksempelet er som nevnt litt stor og prosentfordelingen i tabellen er retningsgivende for mindre slakt. Slaktet modnes og mørnes ved henging. Hvor lenge avhenger av hvilke nedskæringsalternativ som velges. Denne hengingen resulterer i et vekttap, som regel utgjør dette 6-8 % av slakteverdien. Videre vil det være noe svinn og avskjær. Dette kan variere noe avhengig av dyrets beskaffenhet og alder. Vi bruker Fatland Slakterier, lokalisert i den såkalte Kjøttbyen på Furuset, i Oslo. Her blir dyrene slaktet og de kan foreta en enkel nedskjæring uten kverning. Avhengig av hvordan du ønsker slaktet levert, vil vi velge den foredleren som er best egnet.

For inspirasjon til alternative oppdelinger, se bildene nedenfor. Oppdeling av bakpart Oppdeling av forpart

Pakking og levering Vi prøver å imøtekomme kundenes ønsker om foredlingsgrad og pakking. Noen kunder foretrekker å skjære ned kjøttet selv og får slaktet lever i f.eks 4/4. Hengetiden på slakteriet er mellom 5 og 10dager. Ved nedskjæring på slakteriet blir stykningsdeler (fileter og steiker) vakumert, resten av kjøttet blir renskåret for kverning og beina kappes til kraftkoking. Alternativt kan man få f.eks grillribbe av kalv og bogskiver til osso bucco istedet for bogsteik. Alt blir levert ferskt i esker inntil 20kg. Vi kan besørge kverning via ekstern bedrift. Denne bedriften har også mulighet til å lage ferske pølser og hamburgere. Dette krever et visst kvantum, ca 30kg og må avtales særskilt. Hvis kunden ønsker lenger henging inntil 21dager- har vi kontakt med en bedrift som kan gjøre dette. De skjærer også ned slaktet etter ønske og kan pakke det kvernede kjøttet i 0,5kg pølser. Dette krever også en særskilt avtale Vi tilstreber leveringsdyktighet gjennom året og vil slakte så fort vi har bestilling til et helt slakt. Kjøttet leveres ferskt og om det er vakumert kan det modnes i kjøleskap. Da må det passes nøye! I frossen tilstand har kjøttet en holdbarhet på ca 12 måneder. Kjøttet kan hentes selv eller leveres på ønsket adresse i Oslo mot avtalt tillegg. Levering utenfor Oslo etter særskilt avtale.