Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 29.02.2016 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 29.02.

Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 29.02.2016 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 29.02.2016 Tid 13:00 1

Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 7/16 Evaluering av oppfølgingstjenesten i Akershus 8/16 Tildeling av statuett for årets beste fag eller svenneprøve 2015 (unntatt offentlighet etter 26) Orienteringsnotater 2/16 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 9.januar til 5. februar 2016 Innledningsvis vil det bli gitt en orientering om skolekonkurranser. 2

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 14.12.2015 2014/23578-7 Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Fylkesting 14.03.2016 14/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.03.2016 7/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.02.2016 Evaluering av oppfølgingstjenesten i Akershus Innstilling 1 Fylkestinget tar evalueringsrapporten om oppfølgingstjenesten i Akershus 2015 til etteretning. 2 Fylkesadministrasjonen utreder muligheten for nye tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid i egne skoler og arbeidsmarkedsbedrifter deleid av Akershus fylkeskommune. 3 Akershus fylkeskommunes samarbeid med NAV videreutvikles med intensjon om økning i antall skoler som har NAV i skole. 4 Oppfølgingstjenesten skal arbeide forebyggende med avklaringsmøter og med tidligere OT ungdom som nå er elever. Sammendrag Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste ( 3-6 Opplæringsloven). Oppfølgingstjenesten (OT)hovedoppgaver er oppfølging av ungdom som ikke går på skole eller er i arbeid. Kapittel 13 i forskrift til opplæringsloven gir detaljerte føringer for OTs arbeid Evalueringens hovedkonklusjon er: «I evalueringen i 2008 kom det fram at OT (oppfølgingstjenesten) ikke hadde nødvendig oversikt over målgruppa. Dette er kraftig forbedret nå. Vi kan derfor, med henvisning til Grøgaard (1999), si at oppsøkningseffektiviteten er forbedret. Utfordringen er at jo bedre oversikt du har, desto tydeligere blir mangelen på relevante tilbud, og desto flere tilbud trenger du. Oppsøkningseffektiviteten legger press på formidlingseffektiviteten. Slik sett går det an å si at OT blir fanget av sin egen suksess.» Rapporten viser en positiv utvikling fra forrige evaluering, men rapporten gir også anbefalinger på ulike punkter. Rapportens anbefalinger blir vurdert og forslag til vedtak gir retning for det videre arbeid. 3

Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i sak 57/14: 2. Det legges fram en sak innen 1. juli 2015 med evaluering av oppfølgingstjenesten (OT), med fokus på måloppnåelse. Som en del av saken ønskes spesielt en sammenligning av måloppnåelsen i «Ung i jobb» og OTs normale virksomhet. Det ønskes også en vurdering på om tilsvarende tilbud som «Ung i jobb» bør iverksettes i andre deler av Akershus. Evalueringen ble foretatt vår 2015 og foreligger som egen rapport som er vedlagt. Evalueringen er bygd opp med et indikatorsystem som gir oversikt over resultater. Indikatorene har koblinger til oppfølgingstjenestens oppdrag gitt i forskrift. Et kjennetegn ved tjenesten er at forskrift gir relativt detaljerte føringer for arbeidet som skal utføres. Derfor sier resultatet på den enkelte indikator noe om måloppnåelse. Samlet sett viser evalueringen en positiv utvikling med sammenlignbare indikatorer i 2008 og at tjenesten har høy kvalitet, men at det er noen utfordringer. Høy kvalitet illustreres med fargen grønn, gul er en farge som indikerer kvalitet mellom grønt og rødt nivå og lav kvalitet illustreres med fargen rødt. 4

Evaluators anbefalinger i evalueringen fra 2015 oppsummeres i følgende punkter: - Det bør vurderes om det er behov for et system som til enhver tid kan fortelle oss hvilken instans (og hvilken person/saksbehandler/arbeidsgiver) som på nåværende tidspunkt har ansvaret for hver enkelt ungdom. - Videreføre og styrke OTs arbeid med å skape faste møtepunkter, særlig der skole, OT og NAV møtes sammen. Dette bidrar til å skape mer sømløse overganger for ungdommene. - Styrke samarbeidet med skolene for å øke antall avklaringsmøter - Ha en gjennomgang av tilbudsstrukturen og vurdere om tilbudet er tilstrekkelig for ulike typer ungdom det være seg de aller tyngste (Ung i Jobb), ungdom som på nåværende tidspunkt verken er klar for jobb eller skole etc. - Avklare OTs rolle i forhold til balansen mellom forebygging og oppfølging er det for eksempel OTs oppgave å lære opp skolene i hvordan lærekandidatordningen kan benyttes? Evalueringen tar også opp ett punkt som ligger utenfor OTs mandat, men som bør vurderes opp mot OTs rolle i forbindelse med forebygging: - Vurdere om noen skoler skal få ansvar (og ressurser) til å drive flere spissede og alternative løp for ungdom som på nåværende tidspunkt ikke har utbytte av ordinær opplæring mange ungdommer ønsker å være på skolen sammen med vennene sine men skolene mangler alternativer per i dag. Problemstillinger og alternativer Evalueringen viser en positiv utvikling av tjenesten. OT har god oversikt over målgruppen, samarbeider bra med eksterne samarbeidsparter og det etableres kontakt med ungdom. Ungdom får veiledning og tilbud om ulike tiltak. Tiltak som formidles er i all hovedsak opplæring eller arbeid der tiltaksmidler fra NAV blir tatt i bruk. Utfordringer for oppfølgingstjenesten i den nåværende situasjonen er at det er etablert kontakt med 95 % av ungdommene, som er i målgruppen, uten at det nødvendigvis foreligger tiltak som kan ivareta alle i målgruppen. Tjenesten kommer under press og man velger ulike strategier for å håndtere dette regionalt. Ung i jobb er en form for tiltak som førte til at 11 av 15 kom ut i lønnet arbeid eller utdanning. Kostnadene var kr 100 000,- pr ungdom. Ung i jobb kan ikke sammenlignes med oppfølgingstjenestens ordinære arbeid, men må vurderes som et vellykket, men dyrt tiltak. OT-ungdom kan deles inn i tre grupper: 1) ungdom som med tilpasninger kan tas inn i ordinært skoletilbud, 2) ungdom som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær skole eller arbeid, og som trenger tiltak utenfor skole for å kunne koble seg på kvalifiserende opplæring eller arbeid, og 3) ungdom som trenger behandling. Ungdom som ble overført Ung i jobb kommer inn under gruppe 2 og det er her vi mener behovene for nye tiltak foreligger. Ung i jobb er nå en del av Arba Inkludering AS. Akershus fylkeskommune er deleier i denne bedriften. Akershus fylkeskommune er også deleiere i lignende bedrifter i Follo (Follo Futura AS) og på Romerike (Norasondegruppen AS og Orbitarena AS). Akershus fylkeskommunes deleierskap, de faktiske behov som foreligger og kompetansen til bedriftene bør gi mulighet for samarbeid rundt tiltak for ungdom utenfor skole og arbeid. 5

Evaluator foreslår at noen skoler skal få ansvar for å drive flere spissede og alternative løp for ungdom som ikke har utbytte av ordinær opplæring. Tilbud av denne art vil også gi mer bredde i tilbud til ungdom som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær opplæring, altså kategori 2 ungdom. Dette vil også være med på og forsterke OT samarbeid med sentrale aktører i arbeid med ungdom. OT bør i dette samarbeidet få ansvar for innmelding av ungdom og oppfølging av tiltaksarrangør. Vi vurderer begge løsningene som aktuelle og begge alternativer bør utredes videre. Evaluator er også opptatt av «sømløse overganger». For mulige sluttere er det viktig at kontakt blir etablert så tidlig som mulig. Avklaringsmøter er her helt sentrale. Dette er møter som blir gjennomført på skolen før elev har sluttet. At bare 10 % av sluttere har hatt avklaringsmøte der OT er tilstede er ikke tilfredsstillende. Vi forutsetter at OT og skolene følger opp dette og AVO bør følge dette opp systematisk. Samarbeid rundt mulige sluttere kan videreutvikles også ved at NAV i skole etableres flere steder. Vi ser for oss en videreutvikling av dette samarbeidet med NAV og vil være en pådriver her. Rapporten viser til positive erfaringer der dette samarbeidet fungerer bra. Bedre samarbeid med skoler og NAV vil trolig gi flere positive effekter, færre slutter og sluttere som raskt får hjelp av OT. Oppfølgingstjenesten kan etter forskrift til Opplæringsloven arbeide forebyggende. Evalueringen gir et bilde av ulik praksis på dette område. Det forebyggende arbeidet er viktig, men spørsmålet er hvor omfattende oppfølgingstjenesten bidrag skal være. Etter vår vurdering skal oppfølgingstjenesten arbeide forebyggende. Det forebyggende arbeidet bør knyttes til avklaringsmøter som nevnt over, men også oppfølging av elever som kommer fra OT. OT sitter med spesiell kjennskap til disse elevene. OT må samarbeide med skolene rundt disse elevene og være med på å forhindre at disse slutter på nytt. Evaluator foreslår også et system som kan fortelle hvem som har ansvar til en hver tid for ungdom. Kravspesifikasjon til nytt datasystem for OTTO er en prosess som skal starte opp. Alle fylkeskommuner er med i dette arbeidet. Vi ønsker at problemstillingen, som er tatt opp bringes inn i dette arbeidet. Fylkesrådmannens anbefalinger Evalueringen av oppfølgingstjenesten 2015 viser at utfordringene nå blant annet er å gi tilstrekkelig bredde i tilbud til ungdom. Evalueringen viser ellers en positiv utvikling i tjenestetilbudet fra 2008. Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune utreder muligheten for etablering av egne tiltak for ungdom (kategori 2), som ikke har forutsetninger for skole eller arbeid, i samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter deleid av fylkeskommunen og utvalgte skoler. Utredningen bør si noe om omfang/behov for tilbud, organisering, innhold og kostnadsoverslag, og legges fram for fylkestinget i forbindelse med budsjettbehandlingen. Arbeidet med NAV i skole videreføres med målsetning om spredning til flere skoler. Oppfølgingstjenesten forsterker arbeidet med avklaringsmøter i samarbeid med de videregående skolene. Ungdom som har vært i OTs målgruppe og, som starter opp i skole på nytt følges opp av OT i samarbeid med de videregående skolene. System for markering av ansvarlig tas opp i forbindelse med krav til nytt datasystem for OT. 6

Oslo, 05.02.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Morten Ellingsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Evaluering av oppfølgingstjenesten i Akershus 7

Læringslaben FoU - rapport 1/2015 Evaluering av oppfølgingstjenesten i Akershus 2015 Jarl Inge Wærness Anders Ruud Fosnæs Yngve Lindvig 8

Forord Læringslaben FoU har fått i oppdrag av Akershus fylkeskommune å gjennomføre en evaluering av oppfølgingstjenesten. I følge kravspesifikasjonen består evalueringen av fire deler: oversikt og oppfølging, tverretatlig samarbeid, måloppnåelse og redusere frafall. Prosjektet har fra Læringslaben Fous side vært gjennomført av Jarl Inge Wærness, Anders Ruud Fosnæs og Yngve Lindvig. Det har vært lagt opp til et tett samarbeid gjennom hele prosjektet, både når det gjelder kontakt med oppdragsgiver, kvalitetskontroll av data samt framstilling av resultatene. Læringslaben FoU står ansvarlig for rapportens innhold. 2 9

Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅLET MED OPPFØLGINGSTJENESTEN... 4 1.2 OM EVALUERINGEN... 5 1.2.1 Om oppdraget... 5 1.2.2 Evalueringsmetodikk... 8 1.2.3 Etablering av et indikatorsystem... 8 2 KJENNETEGN VED OPPFØLGINGSTJENESTEN I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE... 10 2.1 ORGANISERING... 10 2.2 TIDLIGERE EVALUERINGER... 10 2.2.1 NIFU 1998... 10 2.2.2 Læringslaben 2008... 11 2.3 UTDANNINGSNIVÅ I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE... 12 3 OVERSIKT OVER MÅLGRUPPA... 14 3.1 HVORDAN FUNGERER SYSTEMENE MHT. DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING AV FRAFALL?... 14 3.1.1 Kvalitet på informasjon om målgruppa ved skolestart... 14 3.1.2 Kvalitet på innmeldingsrutiner underveis i skoleåret... 15 3.1.3 Kvalitet på kodebruk og kvalitetssikring av informasjon... 16 3.2 TILBUD OM VEILEDNING: BLIR ALLE I MÅLGRUPPA KONTAKTET?... 18 3.3 TILBUD I SAMSVAR MED 13-1: FÅR ALLE TILBUD OM OPPLÆRING, ARBEID ELLER ANNEN SYSSELSETTING?... 18 4 OVERSIKT OVER TILBUD... 20 4.1 I HVILKEN GRAD HAR OPPFØLGINGSTJENESTEN OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSTILBUD?... 20 4.2 ENIGHET OM TILBUD I REGI AV OPPFØLGINGSTJENESTEN... 20 5 OPPFØLGING AV ELEVER OG UNGDOM... 23 5.1 HVORDAN ER OPPFØLGINGEN AV DE UNGDOMMENE SOM HAR FÅTT TILBUD OM OPPLÆRING, ARBEID ELLER ANNEN SYSSELSETTING?... 23 5.2 HVORDAN FUNGERER OPPFØLGINGEN AV UNGDOM SOM IKKE ER I TILTAK?... 25 6 TVERRETATLIG SAMARBEID... 27 6.1 ER DET OPPRETTET ET TVERRETATLIG SAMARBEID?... 27 6.2 FUNGERER MØTEPLASSENE?... 28 6.3 LÆRINGSTRYKKET I DET TVERRETATLIGE SAMARBEIDET... 30 7 MÅLOPPNÅELSE... 31 7.1 MÅLOPPNÅELSE I DE TRE REGIONENE... 31 7.2 MÅLOPPNÅELSE TIL UNG I JOBB... 31 8 REDUSERE FRAFALL... 34 8.1 OPPFØLGINGSTJENESTENS FOREBYGGENDE ARBEID... 34 8.2 TILBUDET I SKOLE... 36 8.3 TILBUDET UTENFOR SKOLE... 36 8.4 OMFANGET AV TILBUD... 38 9 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 40 10 VEDLEGG... 45 10.1 LITTERATUR... 45 10.2 FIGUROVERSIKT... 46 10.3 TABELLOVERSIKT... 46 10.4 INTERVJUGUIDER... 47 10.4.1 Vedlegg 1: Intervjuguide OT... 47 10.4.2 Vedlegg 2: Intervjuguide skoler... 52 10.4.3 Vedlegg 3: Intervjuguide NAV... 53 3 10

1 Innledning Læringslaben FoU har fått i oppdrag av Akershus fylkeskommune (AFK) å evaluere OT i Akershus. Læringslaben gjennomførte en tilsvarende evaluering i 2008. I dette kapitlet blir formålet med oppfølgingstjenesten (OT) beskrevet, samt hvordan evalueringsoppdraget er tenkt løst. 1.1 Formålet med oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) ble opprettet i forbindelse med innføringen av Reform 94. I følge Opplæringslovens 3-1 har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad, rett til tre års heltids videregående opplæring. Det er fylkeskommunens ansvar å ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, og som ikke er i opplæring eller arbeid ( 3-6). OT følger opp ungdom til og med det året de fyller 21 år. Formålet med OT utdypes i forskriften til opplæringsloven. Her slås det fast at formålet er å sørge for at all ungdom som tilhører målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting ( 13-1). Målgruppa for OT ( 13-2) er ungdom som er omfattet av retten til videregående opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller b) avbryter slik opplæring, eller c) ikke er i arbeid, eller d) har tapt retten som følge av vedtak om bortvisning eller som følge av heving av lærekontrakt. OT skal altså gripe aktivt inn i livet til ungdommer som tilhører målgruppa. Grøgaard og Midtsundstad (1999) peker på at OTs aktive ansvar kan forstås som et kompensatorisk tiltak i forhold til familie og nærmiljø. Den kan ses på som et uttrykk for samfunnets ønske om å forebygge framtidig arbeidsledighet og utstøting gjennom aktivisering og kvalifisering. Å få flere unge til å fullføre videregående opplæring utgjør i dag ett av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge. I de foregående årene har den nasjonale satsingen for å øke 4 11

gjennomføringsgraden i videregående opplæring vært samlet i en felles satsing, Ny GIV. Oppfølgingsprosjektet i Ny Giv har vært rettet mot ungdom som ikke benytter seg av retten til videregående opplæring og som dermed havner inn under OTs ansvarsområde (Sletten m.fl 2015). 1.2 Om evalueringen 1.2.1 Om oppdraget Evalueringen har fire deler. Den første delen dreier seg om å evaluere OTs oversikt og oppfølging. Sentrale spørsmål i denne forbindelse vil være: Har OT oversikt over målgruppa: - Hvordan fungerer systemene mht. dokumentasjon og rapportering av frafall? - Tilbud om veiledning: Blir alle i målgruppa kontaktet? - Tilbud i samsvar med 13-1: Får alle tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting? Oversikt over tilbud: - l hvilken grad har oppfølgingstjenesten oversikt over opplæringstilbud? - Foreligger det avtaler med samarbeidspartnere? Oppfølging av elever og ungdom: - Hvordan er oppfølgingen av de ungdommene som har fått tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting? - Hvordan fungerer oppfølgingen av ungdom som ikke er i tiltak? Den første delen av evalueringen er nært knyttet til 13-3 i forskriften, der oppgavene til OT blir spesifisert. De primære oppgavene til OT er å ha oversikt over ungdom som til enhver tid befinner seg utenfor videregående opplæring, å ha kontakt med disse ungdommene, samt å tilby veiledning og/eller formidle dem til et egnet opplærings- eller arbeidstilbud. Denne delen av evalueringen overlapper i stor grad med det Grøgaard m.fl. (1999) har kalt oppsøkningseffektivitet og formidlingseffektivitet. Oppsøkningseffektiviteten dreier seg om OTs evne til å oppnå kontakt med ungdommene for å få dem til å takke ja til tjenestens tilbud. 5 12

Skal oppsøkningseffektiviteten være god, må systemene med hensyn til dokumentasjon og rapportering av frafall fungere, i tillegg til at alle i målgruppa må kontaktes. Formidlingseffektiviteten dreier seg om OTs evne til å formidle ungdom til et tilbud i neste omgang. Det er ikke tilstrekkelig å gi et tilbud. Dette er en ungdomsgruppe som ofte trenger tett oppfølging og individuelle opplegg. I 13-3 spesifiseres det at oppfølgingstjenesten etter behov skal følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom en eller flere veiledningssamtaler. Den andre delen dreier seg om å vurdere det tverretatlige samarbeidet. Retningslinjene for det tverretatlige samarbeidet finner vi i forskriftens 13-4, som lyder som følger: «Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane, den pedagogisk-pykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtenestene». Denne paragrafen understreker OTs koordinerende funksjon. Oppfølgingstjenesten skal altså ikke overta oppgavene til andre etater, men bidra til best mulig samordning av innsatsen overfor de unge og sørge for gode rutiner for kontakt mellom de berørte instanser 1. Spørsmålet som evalueringen tar sikte på å besvare, er som følger: - Er det opprettet et tverretatlig samarbeid og er det inngått avtaler med sentrale aktører i regionene? - Fungerer møteplassene slik at nødvendig informasjon blir gitt? - Vet de involverte parter hvem de skal snakke med? - Er samarbeidet slik det er organisert i dag hensiktsmessig for de involverte parter? - Bidrar det tverretatlige samarbeidet til at Oppfølgingstjenesten regionalt har oversikt over målgruppa? Den tredje delen dreier seg om måloppnåelsen. Formålet med OT er nedfelt i 13-1, der det står at formålet er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppa får tilbud om opplæring, 1 (Kilde: KUF rundskriv F-73-95). 6 13

arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Akershus fylkeskommune har videre satt et mål om at ikke mer enn 5 % av målgruppen skal være ukjente. Men det står videre i 13-1 at tilbudene primært skal ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. I hvilken grad tiltakene er kompetansegivende vil bli drøftet i denne rapporten. I følge kravspesifikasjonen vil evalueringen fokusere på følgende spørsmål: - Hvordan er måloppnåelsen til OT i de tre regionene? - Måloppnåelse til Ung i jobb som er en del av Mølla kompetansesenter i Bærum. Mølla kompetansesenter ved Ung i jobb har som målsetting å forebygge ekskludering fra arbeidslivet. For Akershus fylkeskommune har Ung i jobb et tilbud for ungdom som er henvist fra OT. Akershus fylkeskommune gir tilskudd til dette arbeidet. - Sammenligning av måloppnåelse i Ung i jobb og OT i Bærum. - En vurdering av om tilsvarende tilbud som Ung i jobb bør iverksettes i andre deler av Akershus. Den fjerde delen dreier seg om å redusere frafall. Det skal gis en vurdering av oppfølgingstjenestens arbeid med å redusere frafallet fra de videregående skolene i de tre regionene. Å få flere unge til å fullføre videregående opplæring utgjør i dag ett av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge. I perioden 2011 til 2013 har den nasjonale satsingen for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring vært samlet i en felles satsing, Ny GIV. Denne satsingen har omfattet tre parallelle prosjekter, der Oppfølgingsprosjektet har vært rettet mot ungdom som ikke benytter seg av retten til videregående opplæring. I følge forskriftens 13-4 er dette imidlertid en «kan»-oppgave, ikke en «skal»-oppgave, siden det her står at: «Oppfølgingstenesta kan bistå i arbeidet med å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og vidaregåande opplæring». Hvordan dette tolkes og forstås i de tre regionene vil bli drøftet i denne rapporten. 7 14

1.2.2 Evalueringsmetodikk Det legges opp til en prosessorientert evaluering etter samme mal som evalueringen i 2008. Den prosessorienterte evalueringsretningen vektlegger innsikt, forståelse og læring der de som gjennomfører og administrerer satsningen er primær målgruppe (Sverdrup 2002). Typisk for denne evalueringsretningen er at man i tillegg til å vurdere effekter, også vurderer arbeidsformer og organisering. Evalueringsformen skiller seg således fra summative evalueringer som vil ha et tilbakeskuende blikk på resultater som er oppnådd, og som i mindre grad vil sikte mot å forbedre gjennomføringen av tiltakene knyttet til OT. Et krav til gjennomføringen av prosessorienterte evalueringer er sterk deltagelse fra evaluator og tett dialog med de som er involvert i det daglige arbeidet i OT. Denne evalueringen legger derfor stor vekt på dialog. Det har vært avholdt flere møter med oppdragsgiver gjennom evalueringsperioden. Målsettingen med disse møtene har vært å diskutere framdriften og justere kursen når det har vært nødvendig. Det har også vært avholdt møter med de tre veiledningssentrene. Her ble det benyttet en åpen intervjuguide, siden formålet med dette første møtet var å få en oversikt over de utfordringer som veiledningssentrene opplever i sin hverdag (vedlegg 1). E-post har vært benyttet for å avklare og utdype spørsmål. I tillegg er representanter fra åtte videregående skoler blitt intervjuet (vedlegg 2), samt representanter fra åtte NAV-kontorer (vedlegg 3), NAV fylke, inntaksseksjonen, Ung i jobb og riksrevisjonen. En rekke dokumenter og hjemmesider som omfatter OT i Akershus og deres samarbeidspartnere er også blitt studert. Tidligere forskning og evalueringer er også trukket inn etter behov. 1.2.3 Etablering av et indikatorsystem For raskt å kunne få en oversikt over våre konklusjoner på bakgrunn av evalueringen, benyttes et kriteriebasert indikatorsystem. Dette systemet beskriver kvalitet på tre nivåer. Høy kvalitet illustreres med fargen grønn. Med høy kvalitet menes at indikatoren som evalueres fungerer etter hensikten. Lav kvalitet illustreres med fargen rød. Med lav kvalitet menes at indikatoren som evalueres er på et nivå som ikke er tilfredsstillende for å kunne oppnå målene for tjenesten. Rødt nivå indikerer behov for en rask vurdering av om tiltak bør settes i verk. 8 15

Fargen gul benyttes når indikatoren som evalueres har en kvalitet som befinner seg mellom rødt og grønt nivå. Det er som oftest to forhold som ligger til grunn for en slik evaluering. For det første kan det være stor variasjon i kvalitet, for eksempel mellom regioner eller tjenestenivå. For det andre kan en oppnå høy kvalitet kun på deler av tjenesten som vurderes. Gult nivå indikerer at en bør sette fokus på hva det er som gjør at enkelte deler av tjenesten ikke fungerer optimalt. Noen av indikatorene som ble benyttet i evalueringen fra 2008 kan også benyttes nå. Da vil det være mulig å bruke indikatorene for å undersøke om det har vært en utvikling i perioden. Indikatorene presenteres i kapittel 9. 9 16

2 Kjennetegn ved oppfølgingstjenesten i Akershus fylkeskommune I dette kapittelet presenteres ulike kjennetegn ved OT i Akershus fylkeskommune, blant annet hvordan OT er organisert (kap 2.1) og hva tidligere evalueringer sier om OT (kap 2.2). I tillegg presenteres en oversikt over utdanningsnivået i de ulike kommunene i Akershus (kap 2.3), siden foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. 2.1 Organisering Den sentrale ledelsen har et overordnet ansvar for OT, selv om Akershus fylkeskommune har organisert oppfølgingstjenesten etter en desentralisert modell. Det eksisterer tre regionale veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike. De fem tjenestene som inngår i veiledningssentrene er: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Oppfølgingstjenesten (OT), Karrieretjenesten (KT), samt deler av fagopplæringen og voksenopplæringen. I tillegg finnes det et felles lese- og skrivesenter for voksne i Akershus. Veiledningssentrenes hovedmål er å bidra til at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring. Fra 2008 har OT hatt en egen faglig oppfølging fra Avdeling for videregående opplæring (AVO). I 2014 ble det innført regiondirektører som følger opp de enkelte veiledningssentrene. Lederne i veiledningssentrene rapporterer til hver sin regiondirektør. 2.2 Tidligere evalueringer 2.2.1 NIFU 1998 NIFU gjennomførte en evaluering av OT i Akershus i 1998 (Sandberg 1998). Her ble OT evaluert etter dimensjonene organisering og struktur, ressursutnyttelse og effekten av OTs arbeid. Denne evalueringen pekte på at målgrupperegistreringen ikke fungerte optimalt. Det ble kastet bort mye tid på å spore opp personer som allerede hadde et tilbud. Det ble signalisert et behov for en fylkeskommunal OT-leder på sentralt hold som kunne besørge den overordnete koordineringen. OTs samarbeid med kommuner og arbeidskontor syntes å fungere bedre enn samarbeidet med skoler og fagopplæring. Det ble videre påpekt at selv om 10 17

det ble utført mye godt arbeid i oppfølgingen av enkeltungdom, hersket det en oppfatning om at det totale tilbudet til målgruppa ikke var tilfredsstillende. Kapasitetsproblemer og knappe ressurser syntes å bidra til at de videregående skolene og fagopplæringskontorene prioriterte intern oppgaveløsning framfor å ta på seg nye oppgaver som kunne være ønskelige sett fra OT-kontorene. Slike kapasitetsproblemer virket negativt inn på ressursutnyttelsen. Evalueringen framhevet videre at en større andel av ressursene burde gå til regionkontorene, slik at en kunne opprette flere koordinatorstillinger. Samtidig påpekes det at de øvrige instansene også utfører viktig OT-arbeid, ofte som en integrert del av andre oppgaver. Evalueringen konkluderer med at de vil være tilbakeholdne med å anbefale overføring av ressurser. Når det gjelder evalueringen av effekten av tjenesten, vises det til at OT lykkes i å føre mange i målgruppa tilbake i opplæring, men at tilbudet til såkalt teorisvak ungdom og ungdom med sammensatte problemer er mangelfullt. Det etterlyses flere relevante og fleksible tilbud til denne gruppa. 2.2.2 Læringslaben 2008 Evalueringen vurderte de ulike oppgavene til OT etter ulike kvalitetsnivåer. Med høy kvalitet menes at det som ble evaluert fungerte etter hensikten og at målene for OT nås. Når det gjaldt OTs oversikt over målgruppa, var kvaliteten på innmeldingsrutiner underveis i skoleåret fra skoler og eksterne samarbeidspartnere vurdert til å være høy. Det var flere indikatorer som hadde høy kvalitet når det gjaldt OTs tilbud til, kontakt med og oppfølging av OT-ungdom. Det var høy kvalitet på den regionale oversikten over hvilke tilbud som finnes, OTs veiledningskompetanse, oppfølgingen av OT-ungdom som har fått et tilbud, samt arbeidstreningen. I forbindelse med det tverretatlige samarbeidet var følgende indikatorer vurdert til et høyt kvalitetsnivå: opprettelsen av et tverrfaglig samarbeid og OTs regionale avtaler med samarbeidspartnere. Ressursbruken på regionkontorene var vurdert til å være i henhold til forskriften. Dermed var den på høyt kvalitetsnivå. Med lav kvalitet menes at indikatoren som evalueres var på et nivå som ikke er tilfredsstillende for å kunne oppnå målene for tjenesten. Lavt kvalitetsnivå indikerte behov for 11 18

en rask vurdering av om tiltak bør settes i verk. Når det gjaldt OTs oversikt over målgruppa, fant de mange indikatorer på lavt kvalitetsnivå. Dette gjaldt kvaliteten på informasjonen om målgruppa ved skolestart, kvalitetssikringen av informasjonen som registreres, IT-systemets tilrettelegging for OT, brukervennlighet og brukerkompetanse. Det var kun én indikator som var vurdert til lavt kvalitetsnivå når det gjaldt OTs tilbud til, kontakt med og oppfølging av OT-ungdom. Det dreide seg om tilbudet OT-ungdom møter utenfor skolen var tilstrekkelig rettet mot formalisert kompetanse. Læringstrykket i det tverretatlige samarbeidet var også vurdert til et lavt kvalitetsnivå. Ressursbruken på skolene var vurdert til ikke å være i tilstrekkelig grad i henhold til forskriften. Kvaliteten på den sentrale koordineringen framsto som utydelig. Anbefalingene ble oppsummert i følgende punkter: - IT-systemet må endres - Utvikle felles forståelse av kategoriene i IT-systemet - Flere tilpassede tilbud til målgruppa i skole - Økt fokus på formalisert kompetanse både i skole og arbeidsliv - Omfordeling av ressurser - Omorganisering av tjenesten - Økt total ressursmengde kan ikke ses løsrevet fra organiseringen av øvrige fylkeskommunale instanser 2.3 Utdanningsnivå i Akershus fylkeskommune Elever som har foreldre med de laveste utdanningsnivåene får jevnt over dårligere karakterer enn elever som har foreldre med de høyeste utdanningsnivåene. Studier tyder på at forskjellene mellom disse gruppene øker i stedet for å synke (Bakken 2010:46). Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Det er derfor nærliggende å anta at kommuner med en høy andel lavt utdannete foreldre vil ha en høyere andel ungdommer som trenger oppfølgingstjenesten. Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en oversikt over hvor mange prosent av befolkningen over 25 år som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning: 12 19

Akershus (13-14) 28,7% Bærum kommune (13-14) 16,7% Asker kommune (13-14) 18,7% Oppegård kommune (13-14) 20,6% Nesodden kommune (13-14) 22,4% Ås kommune (13-14) 23,2% Frogn kommune (13-14) 23,6% Ski kommune (13-14) 25,2% Vestby kommune (13-14) 26,8% Nittedal kommune (13-14) 28% Lørenskog kommune (13-14) 28,5% Gjerdrum kommune (13-14) 28,7% Sørum kommune (13-14) 28,9% Skedsmo kommune (13-14) 29,5% Rælingen kommune (13-14) 29,7% Fet kommune (13-14) 30,5% Ullensaker kommune (13-14) 31,5% Enebakk kommune (13-14) 33,4% Eidsvoll kommune (13-14) 35,6% Nannestad kommune (13-14) 35,8% Nes kommune (13-14) 36,2% Hurdal kommune (13-14) 38,9% Aurskog-Høland kommune (13-14) 39,6% Tabell 1 Prosent av befolkningen over 25 år som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Kilde: PULS. Kommunene er delt inn i kvartiler. Grønt betyr at kommunen tilhører den fjerdedelen kommuner i Norge med lavest andel innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning. Lysegul (gul pluss) betyr at kommunen tilhører den fjerdedelen kommuner i Norge med nest lavest andel innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning. Oransje (gul minus) betyr at kommunen tilhører den fjerdedelen kommuner i Norge med nest høyest andel innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning. Rødt betyr at kommunen tilhører den fjerdedelen kommuner i Norge med høyest andel innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning. Utdanningsnivået følger langt på vei regionene. Asker og Bærum utgjør den som har færrest andel innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Deretter følger Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. Dette betyr at utfordringsbildet er ganske så forskjellig i de tre regionene og det er derfor sannsynlig at regionene må ta i bruk ulike virkemidler. 13 20

3 Oversikt over målgruppa Evalueringen skal undersøke om oppfølgingstjenesten har oversikt over målgruppa. Siden forrige evaluering i 2008 har Akershus fylkeskommune byttet databasesystem fra PPI til OTTO, som er OTs administrative register. OTTO benyttes nå i hele landet og inneholder en status over ungdommer i OTs målgruppe. Kodeverket for registrering av tiltaksaktivitet i OTTO ble endret i 2012. Statistikkbruken til Utdanningsdirektoratet har endret seg flere ganger, særlig etter oppstarten av Ny GIV-prosjektet i 2010. Dette gjør det vanskelig å sammenligne tall over tid. 3.1 Hvordan fungerer systemene mht. dokumentasjon og rapportering av frafall? 3.1.1 Kvalitet på informasjon om målgruppa ved skolestart Inntakskontoret overfører ungdom som er registrert med opplæringsrett, men som ikke har søkt, til OTTO i juli/august. Før inntaket i juni og etter inntaket i september blir informasjonen fra OTTO overført til VIGO. Fra oktober blir sluttere overført for gjeldende skoleår. Dette gjelder kun for skoleelever, siden fagopplæringen fortsatt mottar inngåtte lærekontrakter på søkerne til læreplass. De som slutter i lære tas med fra november. Søkere som i inntaket har sagt nei til tilbudt plass/ventelisteplass, de som har stått på venteliste men aldri har fått et tilbud og de som aldri har hatt plass/venteplass blir overført til OTTO i midten/slutten av oktober. I desember begynner inntakskontoret med klargjøring av neste års søkere. Da foretas det en overføring fra OTTO til VIGO for å få oppdaterte OT-koder på alle potensielle søkere for kommende år. 14 21

Evalueringen fra 2008 konkluderte med at kvaliteten på den informasjonen oppfølgingstjenesten mottok ved skolestart inneholdt mange feil, noe som medførte mye dobbeltarbeid. Den største feilkilden i dataoverføringene fra inntakskontoret til OTTO i den senere tid har vært elever som, som regel med bakgrunn i utenlandsopphold, har feilberegnet rettsbruk. Det vil si at elevene står med ungdomsrett selv om de egentlig har fullført videregående skole. Tilbakemeldingen nå er at listene fra inntakskontoret har blitt mye bedre, til tross for at det fortsatt er problemer med å fange opp elever som har eller har hatt utenlandsopphold. Dette er noe OT er svært bevisste på, og det virker som om kvaliteten på informasjonen er tilnærmet så god som den kan være. Kvaliteten på informasjonen om målgruppa ved skolestart vurderes til et grønt nivå. 3.1.2 Kvalitet på innmeldingsrutiner underveis i skoleåret Etter 1. september begynner skolene å sende sluttmeldinger (avbruddsmeldinger). Sluttere oppdateres hver 14. dag. I evalueringen fra 2008 ble det påpekt fra noen av skolene at avbruddsskjemaet var noe tungvint. Siden den gang har inntakskontoret, i samarbeid med skolene, utarbeidet et nytt og enklere avbruddsskjema. På bakgrunn av intervjuer med veiledningssentrene virker det som om det sjelden tar mer enn en til to uker fra oppfølgingstjenesten får beskjed om at en ungdom har sluttet til de har kontaktet ungdommen. Det er også blitt mer vanlig at oppfølgingstjenesten kontaktes også før sluttmeldingen skrives. På denne måten kan oppfølgingstjenesten komme enda tidligere på banen og starte veiledningen med ungdommene. I enkelte tilfeller kan dette bidra til at ungdommene velger å fortsette som elev, siden de skjønner at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Resultatene tyder på at veiledningssentrene raskt får beskjed også fra øvrige instanser når de oppdager ungdom i målgruppa. Eksempler på slike instanser er barnevern, utekontakt, fagopplæring og bedrifter. 15 22

På den annen side ble det i 2014 kun avholdt avklaringsmøter med ca 10 % av totalt antall avbrudd. I følge statistikken fra OTTO var det meldt om 777 avbrudd, mens det ble avholdt 71 avklaringsmøter. Gjennom Ny GIV-satsningen ble dette et prioritert område. Tanken var at man ved hjelp av slike avklaringsmøter kunne komme tidligere i gang med oppfølgingsarbeidet. Det lave antallet avklaringsmøter kommer sannsynligvis av at noen skoler tar kontakt med OT for sent, eller ikke tar kontakt med OT i det hele tatt. Dette understreker viktigheten av at OT er tett på skolene og fortsetter med å invitere seg inn så ofte som mulig. Kvaliteten på innmeldingsrutiner underveis i skoleåret fra skoler og eksterne samarbeidspartnere vurderes derfor til å være på et gult nivå. 3.1.3 Kvalitet på kodebruk og kvalitetssikring av informasjon Vi har også vurdert kvaliteten på registreringen av status på de aktivitetene som har vært gjennomført mot målgruppa. I OTTO registreres ungdommene i målgruppa etter et forhåndsdefinert kodesystem. Her opererer en med ulike tilmeldingsgrunner: ikke søkt, takket nei til plass, avbrudd, andre grunner, samt data mangler/ukjent kode. I 2008 var 3.717 av 4.260 plassert under kategorien «data mangler/ukjent kode». I 2013 gjaldt dette for 5 av 2.186. Dette tyder på at andelen ukjente er kraftig redusert. Ungdommene er videre delt i ulike hovedgrupper etter status: OT arbeider med ungdommen, Ungdom er i aktivitet og OT arbeider ikke aktivt med ungdommen. Siden kodeverket er endret siden 2008, er det ikke mulig å sammenligne tallene direkte, men det er åpenbart at saker som tidligere ble definert som «under arbeid» eller «skal følges opp» er betydelig redusert. Tilbakemeldingene fra veiledningssentrene og inntakskontoret er at kodene i OTTO gjør det veldig mye enklere å holde oversikt over målgruppa. Det har i en periode vært avholdt faste møter mellom inntakskontoret og veiledningssentrene, i regi av AVO. Møtene ble avholdt ca. en gang i måneden og det var representanter fra hvert OT-kontor på hvert møte. Inntakskontoret og fagopplæringen var der mer eller mindre fast. I tillegg kunne andre som hadde informasjon eller spørsmål om fagfeltet bli invitert. Sakslister ble sendt ut på forhånd og man kunne da avgjøre hvor relevant det var for avdelinger utenfor OT å delta fra gang til gang. 16 23

På disse møtene ble det avklart feilregistreringer, en fikk sikret felles kodebruk og en felles forståelse av statistikken. Disse møtene har også bidratt til at terskelen for å ringe hverandre har gått ned siden de vet hvem de skal snakke med, noe som fører til langt bedre kontakt. På denne måten ble løpende oppgaver avklart også mellom møtene. Disse møtene avholdes ikke lenger, noe inntakskontoret beklager. Kvaliteten på kodebruken og kvalitetssikringen av informasjonen som registreres vurderes likevel til et grønt nivå. Når det gjelder IT-systemets egnethet, dreier det seg om i hvilken grad IT-systemet er tilpasset oppfølgingstjenestens behov. Situasjonen i 2008 var at det ikke eksisterte en pålitelig oversikt over målgruppa, eller oversikt over status for aktiviteter for oppfølgingstjenesten i Akershus fylkeskommune. Dette har forbedret seg betydelig siden den gang. OTTO er et langt mer egnet registreringsverktøy enn det PPI var. OTTO kommuniserer også godt med VIGO. Informantene fra OT sier at OTTO egner seg godt som registreringsverktøy for ungdomsaktivitet, men ikke som saksbehandlingsverktøy. Men det er heller ikke meningen at OTTO skal være et saksbehandlingsverktøy. Til dette har AFK anskaffet ephorte, som er et elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem, men dette systemet brukes bare sporadisk av OT. IT-systemets egnethet og tilrettelegging for oppfølgingstjenesten vurderes derfor til et gult nivå. Brukervennlighet dreier seg om brukergrensesnittet til OTTO. Skjønner brukeren hvilke felt/knapper/koder en skal bruke for å hente informasjon? Tilbakemeldingene tyder på at alt er blitt mye enklere og at det er lettere å holde oversikt over målgruppa ved hjelp av OTTO. Et forbedringspunkt som er nevnt er at OTTO burde hatt et varslingssystem for når ungdom skal kontaktes. Evalueringen av oppfølgingsprosjektet i Ny GIV påpeker at det kan være grunn til å gjennomgå og endre måten tiltaksaktivitetene registreres i OTTO (Sletten m.fl 2015:9). Brukervennligheten vurderes derfor til et gult nivå. Når det gjelder brukerkompetansen, har vi ikke fått tilbakemeldinger på at det er utfordringer knyttet til å bruke systemet. Dette henger tett sammen med det arbeidet som gjøres ved å kvalitetssikre informasjonen som legges inn. Derfor vurderes brukerkompetansen til et grønt nivå. 17 24

3.2 Tilbud om veiledning: Blir alle i målgruppa kontaktet? Tidligere var den vanligste formen for kontakt med målgruppa at det ble sendt et brev. Dette gjøres fortsatt i henhold til forskriftens 13-3, der det understrekes at all ungdom i målgruppa skal motta skriftlig informasjon om hvilke rettigheter de har. I tillegg oppleves det å få et brev som en mer seriøs og konkret henvendelse enn SMS og telefon. Det er også et poeng at foresatte kan se at det har kommet et brev fra oppfølgingstjenesten. Brevene suppleres med flere andre former for kontakt: e-post, SMS, telefon, kontakte foreldre for ungdom som er under 18 år, samt kommunikasjon med NAV. Etter at Akershus fylkeskommune satt opp et mål om at maks 5 % av målgruppa skal være ukjent, har arbeidet med å kontakte alle i målgruppa blitt kraftig intensivert. Fylket som helhet er innenfor målet nå, selv om Asker og Bærum som region ikke er der helt ennå. Dette kan skyldes at Asker og Bærum har en betydelig andel ungdom som går på skole i utlandet. Veiledningssentrene anser denne oppgaven som viktig, men de påpeker at det er svært tidkrevende. De mener også at de siste prosentene med ukjente ofte er enten i jobb eller opplæring allerede. Det er derfor en avveining som må gjøres i forhold til hvor lenge man skal holde på for å få kontakt med de aller siste prosentene. Kvaliteten på prosedyrene for kontakt vurderes til et grønt nivå. 3.3 Tilbud i samsvar med 13-1: Får alle tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting? I følge 13-1 er formålet med oppfølgingstjenesten å sørge for at all ungdom som hører til målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Tilbudene skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. Det vanligste tilbudet er at ungdommene er i arbeidspraksis eller i annet tiltak i regi av NAV. Deretter følger ordinært arbeid. Dette er i henhold til forskriftens krav om at ungdom skal få tilbud om arbeid. På den annen side er det ikke slik at arbeidspraksis nødvendigvis fører fram 18 25

til kompetanse innenfor videregående opplæring, noe tilbudene primært skal ta sikte på. En annen utfordring er å finne de riktige tilbudene til ungdommene. Disse spørsmålene kommer vi tilbake til senere i rapporten. I følge OTTO har det de senere årene (2012-2014) vært ca 60 personer per år som OT ikke har lykkes å finne tilbud til. Dette utgjør om lag 3 % av ungdommene i målgruppen og er omtrent det samme som landssnittet. Spørsmålet i kravspesifikasjonen er om alle får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting. Det gjør de ikke, selv om det er snakk om en liten gruppe som ikke får. Kvaliteten på dette punktet vurderes til et gult nivå. 19 26

4 Oversikt over tilbud Dette kapitlet dreier seg om i hvilken grad OT har oversikt over de tilbudene som finnes for OT-ungdom. 4.1 I hvilken grad har oppfølgingstjenesten oversikt over opplæringstilbud? Det finnes en rekke tilbud som også kan være aktuelle for OT-ungdom. De vanligste tilbudene er enten videre opplæring i skole eller bedrift, eller praksisplass via NAV. Det dominerende tilbudet utenfor skolen er arbeidstrening. Noen ungdommer er i kombinasjonstiltak mellom fylkeskommunen og NAV. Alle regionkontorene har beskrevet en rekke tilbud i egen region. I intervjuene viste regionkontorene at de har god oversikt over opplæringstilbudene i egen region. Dette gjelder både for tilbud om opplæring i skole og tilbud om arbeid eller annen sysselsetting. Kvaliteten på den regionale oversikten vurderes til et grønt nivå. 4.2 Enighet om tilbud i regi av oppfølgingstjenesten Å ha oversikt over tilbud er en ting, men har oppfølgingstjenesten tilgang til relevante tilbud for målgruppen? Det er store forskjeller mellom regionene når det gjelder synet på om oppfølgingstjenesten skal utvikle egne tilbud rettet mot målgruppen. Dette gjelder særlig Romerike og Follo. På Romerike deler de OT-ungdom inn i tre grupper: 1) ungdom som med tilpasninger i ordinært skoletilbud velger å forbli elev ved skolen, 2) ungdom som, i sin faktiske situasjon, ikke kan nyttiggjøre seg ordinær skole eller arbeid, og som trenger tiltak utenfor skole for å kunne koble seg på kvalifiserende opplæring eller arbeid, og 3) ungdom som trenger behandling. 20 27

Veiledningssenteret på Romerike opplever at de per i dag i all hovedsak kun kan tilby ungdom i gruppe to en skoleplass. De mener at det siste disse «skoletrøtte» ungdommene trenger er nettopp en skoleplass. De opplever videre at flere av disse ungdommene blir en «kasteball i systemet» og at de ofte sender dem inn i en «runddans». Dermed blir de såkalte «gjengangere». Dette problemet er også fremhevet av Markussen m.fl (2008), som viste at tre av fire sluttere mislykkes også ved annet forsøk. Derfor tilbyr oppfølgingstjenesten i Romerike en rekke kurs som de driver selv, for eksempel Klart Jeg Kan, KID-kurs, jobbsøkerveiledning etc. Løsningen som skisseres på Romerike for ungdom i gruppe 2 er å kartlegge ungdommene bedre for å kunne utvikle deres sosiale kompetanse. De ser for seg et forberedende kvalifiseringsprogram, der ungdommene ikke bruker retten sin, og hvor oppfølgingstjenesten kan ha disse ungdommene noen uker eller måneder og tilby dem noe annet enn en skoleplass. Oppfølgingstjenestens erfaring er at de må jobbe grundigere med ungdommene i gruppe to før de sendes ut i en bedrift eller tilbake til skolen. Ungdom i gruppe to er ofte sårbare på grunn av sine relasjonserfaringer. Slik veiledningssenteret er organisert per i dag, mener Romerike at de samlet sett har den kompetansen som trengs for å gi disse ungdommene det de trenger, nemlig sosial trening. Programmet tar utgangspunkt i en opplæringsaktivitet, der aktiviteten først og fremst er et pedagogisk virkemiddel for å utvikle den sosiale kompetansen til ungdommen. Selv om forberedelsesprogrammet innebærer opplæring, mener veiledningssenteret på Romerike at opplæringen ikke må foregå i skole. De mener at mange ungdommer i gruppe to har problemer med i det hele tatt å nærme seg en skole. Derfor er det et poeng at dette programmet gjennomføres på en annen arena enn skolen, for eksempel i oppfølgingstjenestens lokaler. De ser for seg sammensatte, tverrfaglige team knyttet til ungdom i gruppe to. De understreker at dette tilbudet ikke skal være en sovepute. Programmet må representere en «sluttstrek» ungdommene skal ikke forbli i tiltaket over lengre tid. Veiledningssenteret i Follo anser de det som helt feil å tilby det de kaller «segregerte tilbud». Derfor har de helt bevisst ikke egne, skreddersydde tiltak. De mener dette kan fungere som en «sovepute» for ungdom og at de forblir i slike tiltak for lenge. Derimot samarbeider de tett med andre instanser, som for eksempel jobbkurs i samarbeid med fagopplæringen, og de følger tett opp tiltak som NAV har iverksatt. For ungdom som har praksisplass, men som ikke 21 28

ønsker seg tilbake til skolen, har de en lærekandidatordning. Ca 30 OT-ungdom i Follo er per i dag på denne ordningen. Veiledningssenteret i Follo mener at ett av de viktigste suksesskriteriene er nærheten OTkoordinatorene har til kommunene. OT-koordinatorene har delt kommunene mellom seg og er hver uke ute i sine respektive kommuner. Strategien er å få ungdommene over i et såkalt «ordinært» tiltak, det vil si praksisplass eller skole. I Asker og Bærum har de noen egne tiltak, for eksempel KID-kurs, ståkurs og truckførerkurs. Vår vurdering er at AFK bør ha en gjennomgang av veiledningssentrenes tolkning av mandatet, særlig når det kommer til i hvilken grad veiledningssentrene skal ha egne tilbud. Dette fører til at ungdommene møter et ulikt tilbud, avhengig av hvilken region de kommer fra. Det virker ikke som om denne skjevheten i tilbud er forankret på overordnet nivå i AFK. Vi understreker at det ikke nødvendigvis er noe galt i at de ulike regionene har ulike strategier, siden levekårsutfordringene og arbeidslivet generelt varierer mellom regionene. Kvaliteten på veiledningssentrenes enighet om tilbud i regi av oppfølgingstjenesten vurderes likevel til et rødt nivå, siden vi stiller spørsmål med om denne ulikheten er tilsiktet. Dette gjør det også vanskeligere å vurdere kvaliteten på hele tilbudsstrukturen. De øvrige punktene som omhandler tilbudet til OT-ungdom vil ses i sammenheng med OTs arbeid for å redusere frafall. 22 29

5 Oppfølging av elever og ungdom Dette kapitlet dreier seg om oppfølgingen av OT-ungdom, både de som har fått tilbud og de som ikke er i tiltak. 5.1 Hvordan er oppfølgingen av de ungdommene som har fått tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting? I OTTO er ungdom som er i aktivitet registrert etter type aktivitet. Som vi ser av tabellen under, er den klart vanligste aktiviteten at ungdommene er i arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV. Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket 23 Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV 402 Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen og NAV 38 I ordinært arbeid 199 Elev ved en videregående skole i eget fylke 31 Elev ved en videregående skole i annet fylke 13 Elev i videregående opplæring i utlandet 9 Elev ved en privat videregående skole 33 Læreplass i eget fylke 62 Læreplass i annet fylke 11 Planlagt grunnkompetanseløp * Tabell 2 Ungdom som er i aktivitet. Tall fra 2014. Kilde: OTTO. I det følgende skiller vi mellom oppfølging av ungdom som har fått tilbud om opplæring, og ungdommer som har fått tilbud om arbeid eller annen sysselsetting. For ungdom som har fått tilbud om arbeid eller annen sysselsetting, er det i Follo slik at etter at oppfølgingstjenesten har kartlagt i samtaler hva den enkelte ungdom ønsker av tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting tas det kontakt med ulike instanser. Ønsker ungdommen arbeid eller annen sysselsetting tas det kontakt med NAV for en felles samtale. Dersom det blir aktuelt med praksisplass er det ofte oppfølgingstjenesten som hjelper til med 23 30

å finne stedet, følger ungdommen til arbeidsgiver og fyller ut diverse skjemaer som sendes til NAV. I samarbeid med ungdom, arbeidsgiver, NAV og OT legges det en plan for hvor ofte man skal ha kontakt og hvem som skal ha denne kontakten. Ungdom som har tiltak følges opp individuelt, det vil si skreddersøm for den enkelte. Ut ifra en faglig vurdering ser man om det er NAV eller OT som skal følge opp. Ofte vurderes dette ut fra hvor ungdommen tenker seg videre. Er det kun arbeid som er målet, er det gjerne NAV. Er planen å komme tilbake til skole er det OT. Hvor ofte det er kontakt varierer etter behov, fra en gang per uke med besøk til arbeidsstedet, per telefon eller kontakt bare en sjelden gang. Oppfølging skjer også i samarbeid med aktuelle parter. Får ungdommen ordinært arbeid får de tilbud om å ta kontakt for ny karriereveiledning ved behov, og eventuelt bistand til å søke ny skoleplass. Er ungdommen på kurs i regi av NAV er det NAV som følger opp og gir tilbakemelding til OT om ungdommen der det er aktuelt. Også i Asker og Bærum er det behovet for kontakt som avgjør hyppigheten i oppfølgingen. Det kan variere fra hver uke til en gang i halvåret. I denne forbindelse samarbeider OT med aktuelle samarbeidspartnere som NAV, Utekontakt, samt Arba inkludering, som driver med tilrettelagt arbeid. For ungdom som har fått tilbud om opplæring, er det i Follo slik at det er en individuell vurdering av hvor mye og hvor lenge de følges opp av OT. Det gis opplysninger til skolen om hvilke ungdommer som har søkt skoleplass ved hjelp av OT. Hvis det er ønskelig følger OT opp med felles fremmøte til skole i oppstarten av skoleåret. Det holdes også kontakt per telefon for å høre hvordan det går. Når ungdommen er søkt inn etter inntak om individuell behandling og til tilrettelagt opplæring blir OT innkalt til overføringsmøte og følger opp videre etter avtale. I Asker og Bærum følger den aktuelle skolen opp disse elevene spesielt i samarbeid med OT og/eller PPT. Det er behovet for kontakt som avgjør hyppigheten i oppfølgingen. Det kan variere fra hver uke til en gang i halvåret. 24 31